MØTEINNKALLING Tillegg SAKSLISTE til bystyrets møte 29. april 2003

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE MØTEINNKALLING Tillegg SAKSLISTE til bystyrets møte 29. april 2003 Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0054/03 00/ DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GRÅSONEVEIER - AVKLARING AV KOMMUNALT ANSVAR 0055/03 03/ REGJERINGENS HANDLINGSPLAN MOT RUSMIDLER TILTAKSUTVIKLING I DRAMMEN SETT I FORHOLD TIL PLANEN

2 Sak 0054/03 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0054/03 Saksbeh. Jan Romark Arkivsaksnr. 00/ Org.enhet Park, idrett og vei Møtedato Utvalg Bystyret Saksnr. Utvalg Møtedato / Bystyrekomite byutvikling /03 Bystyret /03 Bystyrekomite byutvikling /00 Hovedutvalg for teknisk DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GRÅSONEVEIER - AVKLARING AV KOMMUNALT ANSVAR SAK TIL : BYSTYREKOMITÉ BYUTVIKLING/BYSTYRET Saksordfører : Kine Langum Nils Fr. Wisløff rådmann Torstein Busland virksomhetsleder Side 2 av 11

3 Sak 0054/03 Saksutredning: DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GRÅSONEVEIER - AVKLARING AV KOMMUNALT ANSVAR BAKGRUNN Gjennom en årrekke har det utviklet seg en uklar praksis for brøyting og vedlikehold av en del veistrekninger innen kommunen. Hensikten med denne saken er å rydde opp i ansvarsforhold og utarbeide retningslinjer som kan legges til grunn ved vurdering av hvilke veier kommunen som veimyndighet skal brøyte og vedlikeholde. Dette er oppfølging av tidligere sak og gjelder kommunens ansvar for vintervedlikehold. Kommunen påtar seg ikke ansvar for sommerdrift av disse veiene. Saksordfører og administrasjonen har gjennomført en omfattende kartlegging og befaring av samtlige veier. FAKTA Offentlig vei - kommunalt ansvarsområde I veiloven, er «offentlig vei» definert som vei eller gate som er åpen for allmenn ferdsel og blir vedlikeholdt av stat, fylke eller kommune. Offentlige veier kan være riks-, fylkes- og kommunale veier, benevnt etter hvem som har ansvaret for vedlikeholdet. En kommunal vei er en offentlig vei som er underlagt kommunalt vedlikeholdsansvar. Alle andre veier og gater som ikke er offentlige veier, er private, med privat vedlikeholdsansvar. «Gråsoneveier» - omfang og opprinnelse. Innenfor kommunen finnes det ca. 90 veier med samlet lengde ca. 13 km., som administrasjonen betegner som «gråsoneveier». Dette utgjør rundt 6 % av det kommunale veinettet. Kostnadene ved vintervedlikehold av disse utgjør et sted mellom 0,5 1 million kroner. Veiene er ikke regulert til offentlig veier og administrasjonen har heller ikke klassifisert veiene som offentlige veier. Likevel har kommunen utført brøyting og mindre vedlikeholdsarbeider gjennom mange år. Veiene kan beskrives på følgende måte: Med noen unntak er alle blindveier. Få hvis noen av blindveiene har tilfredsstillende snuplass for brøyte- og strømaskiner. Lengden på veiene varierer fra 20 til 700 m. De fleste er korte. Gjennomsnittslengden blir ca. 80 m dersom de 11 lengste veiene ( m) unntas. Mange av veiene er adkomst til alt fra ett til 8 10 hus og enkelte er interne veier i borettslag/sameier En del av veiene er smale og vanskelig å betjene med dagens maskiner og tilfredstiller ikke kravene i den vedtatte gatenorm De fleste av veiene er i dårlig forfatning. Omfanget av gråsoneveier har utviklet seg gjennom mange år Det finnes liten eller ingen skriftlig dokumentasjon som bekrefter/avkrefter at kommunen har overtatt ansvaret helt eller delvis for disse veiene Side 3 av 11

4 Sak 0054/03 Gråsoneveiene ligger spredt rundt i alle bydeler og det er vanskelig å finne noen logisk forklaring på hvorfor disse veiene blir vedlikeholdt av kommunen, mens andre tilsvarende veier i samme område driftes av private. Administrasjonen mottar hvert år flere henvendelser om å overta vedlikeholdsansvaret for mindre veistrekninger. Valg av kriterier. Da administrasjonen begynte å arbeide med gråsone problematikken i kom en frem til følgende kriterier for at en vei skulle bli klassifisert som kommunal vei: - Åpen for allmen ferdsel. - Gjennomfartsvei eller tilgang til tur-/friluftsområder, ol. - Lengde på minimum 80m. - Minimum 8 eiendommer/bolighus. - Blindvei må ha snuplass som gir snumulighet for aktuelt brøyteutstyr. Veier som ikke tilfredsstilte ovennevnte kriterier klassifiseres som private veier. Høsten år 2000 ble saken lagt frem for politisk behandling med følgende forslag til vedtak: Gråsoneveier klassifiseres som offentlige veier dersom følgende kriterier oppfylles: Gjennomfartsvei eller tilgang til tur-/friluftsområder o.l. eller blindvei med lengde på min. 80 m og minimum 8 bolighus Blindveier må ha snuplass som gir snumulighet for brøyteutstyr, renovasjonsbiler o.l. Veien tilfredsstiller kravene til kommunal standard Gråsoneveier som ikke tilfredsstiller kriteriene ovenfor, må brøytes og vedlikeholdes privat fra og med sesongen 2001/2002. Saken ble behandlet av Hovedutvalg for teknisk i møte med følgende vedtak: Saken utsettes. Administrasjonens vurdering Ved tidligere behandlinger av saken har administrasjonen lagt vekt på å finne objektive kriterier for hvilke veier det offentlige skal ta ansvar for og hvilke veier beboerene selv bør overta ansvaret for. Dersom en velger tidligere foreslåtte kriterier vil resultatet bli at så godt som alle gråsoneveiene blir private veier uten kommunalt vedlikehold. Administrasjonen er opptatt av å yde best mulig service overfor byens befolkning, samtidig som en nå mener at innbygerene har "hevd på" at de veier som har vært brøytet og strødd av kommunen gjennom lengre tid fortsatt skal driftes av det offentlige. Administrasjonen er derfor av den oppfatning at alle veier som kommunen har vedlikeholdt gjennom mange år fortsatt bør driftes av kommunen. Administrasjonen er videre opptatt av at det opprettes klare kriterier for hvilke veier kommunen eventuelt skal overta driftsansvaret for i fremtiden: Det anbefales at følgende kriterier skal være oppfylt dersom kommunen skal overta driftsansvaret for veier som i dag driftes av beboerene: Side 4 av 11

5 Sak 0054/03 Veiene skal være av allmen interesse og åpen for allmen ferdsel. Det vil si gjennomfartsveier eller veier som leder til utfartsområder eller steder av allmen interesse. Veiene skal ikke være merket privat vei på noen måte. Veiene bør ligge på utskilt, egen veigrunn. Veiene skal ha kommunal standard mht. kjørebanebredde (min. 3.5m), sideareal (grøfter og snøopplag, min 1.5m på hver side), tilstrekkelig bæreevne, snuplass, etc. Veier som i godkjente reguleringsplaner er regulert til private veier driftes og vedlikeholdes ikke av kommunen. Kommunen overtar ikke ansvar for drift og vedlikehold av interne veier i sameier/borettslag med mindre disse er regulert som offentlig vei. Ved nyanlegg skal det gå klart fram av reguleringsplanene hvorvidt veier er private eller offentlige. Side 5 av 11

6 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0055/03 Saksbeh. John Dutton Arkivsaksnr. 03/ Org.enhet Senter for rusforebygging Møtedato Utvalg Bystyret Saksnr. Utvalg Møtedato 0055/03 Bystyret / Bystyrekomite oppvekst og utdanning REGJERINGENS HANDLINGSPLAN MOT RUSMIDLER TILTAKSUTVIKLING I DRAMMEN SETT I FORHOLD TIL PLANEN SAK TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Saksordfører: Gry Hansen Nils Fr. Wisløff Rådmann John Dutton Virksomhetsleder Side 6 av 11

7 Saksutredning: 1. SAMMENDRAG Rusmiddelmisbruk påfører den enkelte store problemer og samfunnet betydelige kostnader. Rusmiddelmisbruk og rusmiddelavhengighet er meget sammensatte, kompetansekrevende, og ressurskrevende samfunnsproblemer. Drammen kommune ved Senter for rusforbygging (SFR) har over tid utviklet et helhetlig og tverrfaglig tilbud til rusmiddelmisbrukere basert på modellen "En dør". Det legges særlig vekt på helhet, de yngste og de tyngste, samordning og frivillige organisasjoner. Rusreform I legger organisatorisk til rette for forbedring og styrking av det helsefaglige behandlingstilbudet. Rusreform II foreslår både at kommunene overtar eksisterende fylkeskommunale institusjoner, og brukernes rett til individuelle planer. Høringsuttalelsen på Rusreform II fra SFR setter fokus på viktigheten av et samlet behandlingsapparat og sammenheng mellom nye oppgaver og ressursoverføring fra staten. Det er viktig å sette fokus på Senter for rusforebyggings fremtidig lokal og interkommunal utvikling, samt ressursoverføring fra staten rettet mot eventuelle nye og ressurskrevende oppgaver. 2. HENSIKT Hensikten med denne saken er å gi grunnlag for politisk drøfting om tiltaksutvikling i Drammen sett i forhold til føringene i "Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer " og Rusreformene I og II. BAKGRUNN Bakgrunn for saken er "Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer ", virksomhetsleder John Duttons muntlig orientering til Bystyre komite II. 19. november 2002 og Rusreformene I og II 3. REGJERINGENS HANDLINGSPLAN MOT RUSMIDDELPROBLEMER Regjeringen la i oktober 2002 fram en egen handlingsplan mot rusmiddelproblemer. "Regjeringen legger opp til en rusmiddelpolitikk som bedre forebygger at rusmiddelproblemer oppstår, og som sikrer effektiv behandling, god rehabilitering og tilstrekkelig skadereduksjon for personer med rusmiddelproblemer. Regjeringen er opptatt av at ansvaret skal være tydelig og av at behandlingskjeden skal henge sammen. Det er det enkelte menneske som skal være i fokus" (Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer ) I handlingsplanen vektlegges i betydelig grad at rusmiddelpolitikken skal utformes, forankres og utøves i lokalsamfunnene. Særlig gjelder dette den forebyggende innsatsen, men nærmiljøets betydning understrekes også som et viktig prinsipp i Rusreform II. 3.1 Utfordringer føre en samordnet politikk som reduserer rusmiddelproblemene styrke kontrollen med ulovlig produksjon, innførsel og omsetning av rusmidler styrke den forebyggende innsatsen i kommunene og lokalsamfunnene sikre misbrukere og deres pårørende god hjelp og omsorg Side 7 av 11

8 "Rusmiddelmisbruk påfører den enkelte store problemer og samfunnet betydelige kostnader. Alkoholomsetningen øker, og kontinentale drikkevaner kommer i tillegg til de tradisjonelle norske. Det har vært en stor økning av alkoholforbruket blant ungdom de senere årene, og holdningene i befolkningen til alkohol blir mer liberale. Narkotikamisbruket blant ungdom har økt sterkt på slutten av 1990-tallet. Utviklingen er preget av hurtige endringer, høyere aksept for bruk av illegale rusmidler, rekreasjonsmisbruk, utstrakt eksperimentering og kombinasjonsmisbruk. For den enkelte vil rusmiddelbruk som regel oppleves som positivt. Men på samfunnsnivå og for enkelte misbruker, pårørende, og uskyldige ofre for fyllekjøring, vold og vinningskriminalitet o.l., kan bruken innebære stor skade. Forebyggende arbeid er svært viktig, og forskning viser at generelle tiltak rettet mot hele befolkningen kan ha stor effekt. Samtidig er det med stor sannsynlighet mulig å peke ut de mest risikoutsatte i en tidlig fase, og tidligere enn praksis er i dag. Det er derfor avgjørende å bistå de mest utsatte med hjelp så tidlig som mulig" (Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer ). 3.2 Strategi og virkemidler Det legges opp til langsiktig og målrettet arbeid for å redusere problemer med rusmidler. Regjeringens strategi på rusmiddelfeltet i perioden legger særlig vekt på: helhet: forebygging, behandling og skadereduksjon prioritere: de yngste og de tyngste tiltakskjede - satse på hele kjeden, foreldre, nærmiljø, frivillige, offentlige instanser økt tiltakskompetanse samordning sentralt og lokalt mulighet til å både velge og å ta ansvar frivillige organisasjoner kunnskap: årsak, atferd, effekt 2 rådgivende ekspert komiteer opprettes evaluering: for å velge effektive virkemidler oppfølgingssystem tiltak med liten eller ingen dokumentert effekt vurderes avviklet 4. RUSREFORM I og RUSREFORM Rusreform I - Regjeringen la fram O.t.prp. nr. 3 ( ) Om lov om endringer i lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. og i enkelte andre lover (statlig overtakelse av deler av fylkeskommunens ansvar for tiltak for rusmiddelmisbrukere), den såkalte Rusreform I, 11. oktober Rusreform I representerer en opprydding på rusfeltet etter sykehusreformen. Før 1. januar 2002 hadde fylkeskommunene ansvar for alle spesialiserte tiltak, og institusjoner for behandling og omsorg for rusmiddelmisbrukere. Sykehusreformen førte til at institusjoner og tiltak etter spesialisthelsetjenesteloven gikk over til staten, mens tiltak og institusjoner hjemlet i sosialtjenesteloven ble igjen i fylkeskommunen. I Rusreform I er det lagt organisatorisk til rette for en forbedring og styrking av det helsefaglige behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere innenfor en helhetlig statlig ramme. Det er satt fokus på at rusmiddelmisbrukere i dag ikke får de spesialisthelsetjenester de har krav på, og på hva som er spesialisthelsetjenestens ansvar. Side 8 av 11

9 Etter Rusreform I vil fylkeskommunens ansvar blir innskrenket til ansvar for institusjoner, og tiltak for spesialiserte sosiale tjenester og omsorg for rusmiddelmisbrukere. Kommunens ansvar vil i prinsippet være uforandret. Fra overtar staten ved de regionale helseforetakene sektoransvaret for spesialiserte helsetjenester til rusmiddelmisbrukere. 4.2 Rusreform II - Omorganisering av fylkeskommunens ansvar for institusjoner for spesialiserte sosiale tjenester og omsorg for rusmiddelmisbrukere (Rusreform II) og om rett til individuelle planer etter sosialtjenesteloven. I Rusreform II foreslår departementet at ansvaret for etablering og drift av institusjoner som yter spesialiserte sosiale tjenester og omsorg for rusmiddelmisbrukere overføres fra fylkeskommuene til kommunene. Det foreslås at kommunene overtar eksisterende fylkeskommunale institusjoner og trer inn i fylkeskommunenes avtaler med private institusjoner. Forslaget innebærer at kommunene får nye oppgaver og at det vil bli lagt oppgaver til kommunesektoren som i noen sammenhenger antas å kunne løses gjennom ulike former for samarbeid over kommunegrensene. Med hjemmelen i pasientrettighetsloven 2-5 har pasienter rett til å få utarbeidet en individuell plan. Brukerne har ikke den samme rettigheten i forhold til kommunens sosialtjeneste. Sosialdepartementet foreslår at det innføres en bestemmelse i sosialtjenesteloven tilsvarende den som er utformet for helsetjenesten. Bestemmelsen vil gi den enkelte rett til en plan, men gir ikke større rett til tjenester enn det som følger av det øvrige regelverket. 4.3 Reformene og tiltaksutvikling i Drammen Forslagene i Rusreform I og II sett i sammenheng, innebærer at fylkeskomunens ansvar for rusmiddelmisbrukere opphører. Det innebærer at ansvar for tiltak og tjenester til rusmiddelmisbrukere er fordelt på to forvaltningsnivåer staten ved spesialisthelsetjenesten og kommunene. Sosialdepartementet tar sikte på at Rusreform I og II trer i kraft samtidig 1. januar I Rusreform I er det satt fokus på at rusmiddelmisbrukere ikke får de spesialisthelsetjenester de har krav på, og på hva som er spesialisthelsetjenestens ansvar. Fylkeskommunens ansvar blir innskrenket til ansvar for institusjoner og tiltak for spesialiserte sosiale tjenester og omsorg for rusmiddelmisbrukere. Høringsnotatet om Rusreform II foreslår at kommunene overtar eksisterende fylkeskommunale institusjoner og trer inn i fylkeskommunenes avtaler med private institusjoner. Drammens svar på høringsnotatet støtter en stor del av høringsinstansenes syn på at staten bør overta fylkeskommunens institusjoner og avtaler. Stortingsproposisjonen på Rusreform II forventes å være klar før påske Foreløpige signaler fra Sosialdepartementets politiske ledelse til Fagrådet innen rusfeltet tilsier at Regjeringen ikke vil endre hovedlinjene i Høringsnotatet om Rusreform II. Hva konsekvensene av Rusreformene og særlig Rusreform II vil være for Drammen er på det nåværende tidspunkt uklart, men fokus på, og forventningene til storbyene og interkommunalt samarbeid er tydelig. Vi vet at Sosialdepartementet i forbindelse med Rusreform II vil foreta en kartlegging av hvilke kommuner som bruker plassene, og hvem som vil være interessert i å overta institusjoner som eies av fylkeskommunen. Vi vet i tillegg at "Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer" og "Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom" foreslår en rekke tilbud som har som Side 9 av 11

10 hensikt å bedre tilbudet til rusmiddelmisbrukere i kommunene. Dette gjelder bl. a tiltak for langtidssosialhjelpsmottakere, ytterligere midler til legemiddelassistert rehabilitering, midler til å bedre helsetilbudet til misbrukere, styrke og utvikle oppfølgingstjenester tilknyttet boliger, videreføring av prosjekt Bostedsløse og satsing på psykisk helsevern. Økonomi. Kommunal overtakelse av fylkeskommunens ansvar for tiltak for rusmiddelmisbrukere baseres på at finansieringsgrunnlaget for tjenestene overføres fra fylkeskommune til kommune. Ved overføring av midler til kommunene vil staten ta utgangspunkt i fylkeskommunens regnskapstall for 2002 og faktiske kostnader knyttet til tjenestene. Drammen kommune ved SFR har i møte med Sosialdepartementet gitt klart uttrykk for at departementet bør se på rusmiddelmisbrukernes reelle behov, kostnadsutvikling og regnskapstall over et lengre tidsperspektiv enn Overføring av større ansvar og flere oppgaver til kommunen krever tilstrekkelig ressursoverføring fra staten/fylkeskommune. 5. TILTAKSUTVIKLING I DRAMMEN I løpet av de siste årene har Drammen kommune utviklet et spesialisert og helhetlig tilbud til rusmiddelmisbrukere. Senter for rusforebygging har gjennom sin organisasjonsform bedret tilgangen til effektiv rådgivning, hjelp, skadereduksjon og behandling for personer med rusmiddelproblemer og deres pårørende. Organiseringen har i tillegg bidratt til økt fokus på tidlig intervenering og forebygging gjennom uteteamets arbeid i bydelene. Modellen "En dør" har som hensikt å tilby rusmiddelmisbrukere en inngang til et helhetlig og tverrfaglig hjelpetilbud. Modellen baserer seg på utvikling av lokalbaserte tjenester og tiltak. Tiltakene skal i størst mulig grad ta utgangspunkt i hverdagslivskontekster og i et livsløpsperspektiv. Tiltakene skal skje der personen bor og oppholder seg gjennom de nettverk, tjenester, tiltak og engasjement bydelen og byen som samfunnet kan tilby. Regjeringen har valgt å katagorisere tiltak til rusmiddelmisbrukere under følgende grupper: Forebygging og helsefremmende arbeid (Re)habilitering og omsorg Virkemiddelstrukturen og målgrupper er sammenfallende når det gjelder Regjeringens strategi og SFRs organisatorisk oppbygging. SFR har tatt på alvor både politiske og faglige føringer i utvikling av virksomheten. Det er lagt vekt på viktige strategier som helhet, prioritering av de yngste og de tyngste, samordning og frivillige organisasjoner. Utviklingen på fagfeltet utfordrer virksomheten i tillegg til å sette økt fokus på interkommunale løsninger. Dette kan være særlig aktuell i forbindelse med innføring av Rusreform II. 6. KONKLUSJON Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer for perioden beskriver godt samfunnets rusrelaterte problemer, og setter fokus på viktige strategier. Drammen kommune har i løpet av de siste årene utviklet et helhetlig tilbud til rusmiddelmisbrukere og pårørende. Sentralt i Senter for rusforebyggings utvikling har vært målsettingen om å tilby personer med rusproblemer et sted eller "En dør" å henvende seg til. En tverrfaglig dør med et mangfold av muligheter bak seg. Dette har Drammen langt på vei lykkes med og får positive tilbakemeldinger på. Side 10 av 11

11 Rusmiddelmisbruk og rusmiddelavhengighet er meget sammensatte, kompetansekrevende og ressurskrevende samfunnsproblemer. Det er derfor av stor betydning for Drammen at Rusreform I sikre somatiske og psykiatriske spesialist helsetjenester til rusmiddelmisbrukere. Drammens svar på høringsnotatet om Rusreform II støtter en stor del av høringsinstansenes syn på at staten bør overtar samtlige av fylkeskommunens institusjoner og avtaler. Uttalelsen fra Drammen belyser bl.a nødvendigheten av et samlet behandlingsapparat og sammenheng mellom ny oppgaver og ressursoverføring. Signaler fra Sosialdepartement tilsier at Regjeringen ikke vil endre hovedlinjene i høringsnotatet. Dette kan for Drammens vedkommende bety flere oppgaver, og drift av en eller flere rusinstitusjoner i Buskerud. I denne sammenheng er det viktig å sette fokus på Senter for rusforebyggings fremtidig lokal og interkommunal utvikling, samt ressursoverføring fra staten rettet mot eventuelle nye og ressurskrevende oppgaver. Trykt vedlegg: 1. Tjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere i Drammen 2. Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer Høring - Omorganisering av fylkeskommunens ansvar for institusjoner for spesialiserte sosiale tjenester og omsorg for rusmiddelmisbrukere (Rusreform II) og om rett til individuelle planer etter sosialtjenesteloven. Utrykt vedlegg: 1. Ot.prp. nr. 3 ( ) Om lov om endringer i lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester mv og i enkelte andre lover (statlig overtakelse av deler av fylkeskommunens ansvar for tiltak for rusmiddelmisbrukere) 2. St. meld. nr. 6 ( ) Tiltaksplan mot fattigdom 3. Høringsuttalelse fra Drammen kommune Rusreform II Side 11 av 11