Hovedplan Vann

Transkript

1 Byteknikk Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /10030 M10 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/23 Komite for plan, næring og miljø /49 Formannskapet /48 Bystyret Forslag til innstilling 1. Bodø bystyre godkjenner Bodø kommunes med tilhørende tiltaksplan. 2. Driftsbudsjettet vann reguleres 1. tertial 2015 og økes med 3,0 mill. kr for å redusere avsettinger til selvkostfond som er mer en 5 år gml. Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den : Forslag: Rødt tilleggsforslag til innstillingen: Komiteen for Plan, næring og miljø mener at vanntilførsel til Seines og Gillesvåg/Koddvåg må utredes grundig med sikte på at bystyret snarest mulig kan ta stilling til om dette skal innarbeides i kommunens vannplan. Votering: Rødts forslag ble tiltrådt enstemmig som nytt pkt. 3 i innstillingen. Innstillingen ble tiltrådt enstemmig. Komitè for plan, næring og miljøs innstilling: 3. Bodø bystyre godkjenner Bodø kommunes med tilhørende tiltaksplan. 4. Driftsbudsjettet vann reguleres 1. tertial 2015 og økes med 3,0 mill. kr for å redusere avsettinger til selvkostfond som er mer en 5 år gml. 5. Komiteen for Plan, næring og miljø mener at vanntilførsel til Seines og Gillesvåg/Koddvåg må utredes grundig med sikte på at bystyret snarest mulig kan ta stilling til om dette skal innarbeides i kommunens vannplan. Side564

2 Formannskapets behandling i møte den : Forslag Fra Ingrid Lien, SP: Alternativt pkt 3: Bodø bystyre ber om at vanntilførsel til Seines og Gillesvåg/ Koddvåg utredes grundig, og at det legges fram en egen sak til politisk behandling snarest mulig. Votering Forslaget til innstilling pkt 1 og 2 ble enstemmig vedtatt. Forslag fra SP ble enstemmig vedtatt. Innstilling 1. Bodø bystyre godkjenner Bodø kommunes med tilhørende tiltaksplan. 2. Driftsbudsjettet vann reguleres 1. tertial 2015 og økes med 3,0 mill. kr for å redusere avsettinger til selvkostfond som er mer en 5 år gml. 3. Bodø bystyre ber om at vanntilførsel til Seines og Gillesvåg/ Koddvåg utredes grundig, og at det legges frem en egen sak til politisk behandling snarest mulig. Sammendrag Hovedplan Vann skal i henhold til drikkevannsforskriften rulleres og revideres hvert 4 år og tilpasses økonomiplanen. Den forrige hovedplanen ble skrevet i Hovedplanen må oppdateres og tilpasses dagens situasjon. I 2014 rundet Bodø kommune innbyggere. Fremtidsvisjon er innbyggere innen Heggmoen vannverk har tilstrekkelig kapasitet til å takle befolkningsøkningen i sentrumsnære områder med god margin. Kommunen har ansvar for til sammen 11 kommunale vannverk og ca. 410 km. vannledninger. Materialsammensettingen er hovedsakelig PE-rør, PVC-rør, duktilt- og grått støpejern. Den årlige vannproduksjonen er ca. 7 millioner m³/år. I 2005 ble Skjerstad kommune sammenslått med Bodø kommune. Antall kommunale vannverk økte med 4 stk. Siden 1997 har også øysamfunnene Helligvær, Givær og Landegode fått kommunal vannforsyning. Vannkvaliteten er tilfredsstillende og de fleste anlegg leverer vann etter kravene som stilles i Drikkevannsforskriften. Bruddstatistikker viser at det er flest brudd på vannledninger av grått støpejern. Årlig blir det registrert brudd på kommunale vannledninger. De fleste bruddene er registrert på vannledninger av grått støpejern fra perioden Geografisk er det flest ledninger av grått støpejern i de sentrumsnære områdene av byen. Side565

3 Det er registrert 3 større private vannverk i kommunen som er underlagt kravene i Drikkevannsforskriften (Skjerstad vannverk, Låter vannverk og Støvset vannverk). Etter reorganisering av Bodø Bydrift og sammenslåing med tidligere Kommunalteknisk kontor i 2013, er det nå Byteknikk som har ansvar for kommunal drift og vedlikehold av vannforsyningssystemet i Bodø kommune. Driftsavdelingen har døgnkontinuerlig vaktordning. Det kommunale vannbehandlingssystemet er tilknyttet sentralt driftsovervåkingsanlegg i Speiderveien. Internkontrollsystemet med Sikkerhet- og beredskapsplan ble revidert og oppdatert i Årsgebyret for vann ble sist gang justert i Normalgebyret er med gjeldende satser 2775 kr pr. år. Selvkostberegninger viser at selvkostfondet vil reduseres i løpet av årene som kommer og at det kan bli behov for en økning i vanngebyret. Hovedmål i er sanering av vannledningsnettet i sentrumsområdet, hvor tilstanden er dårligst og behovet er størst. I tiltaksplanen er det foreslått å doble midlene avsatt til sanering av kommunale vannledninger. Andre hovedmål videreføres fra tidligere hovedplan og er nok vann, godt vann, god sikkerhet og effektiv vannforsyning. I tiltaksplan er det foreslått 8 stk. utbyggingsprosjekter. I tillegg foreslås en oppgradering av Givær vannverk og oppgradering av dagens driftsovervåkningssystem. Totalt er det foreslått tiltak på til sammen ca. 185 millioner kroner i løpet av planperioden. Saneringsplan vann beskriver aktuelle saneringsprosjekter for vannforsyning i sentrumsområdene de nærmeste årene. Side566

4 Saksopplysninger De fleste foreslåtte tiltak i Hovedplanen fra 1997 er gjennomført. Et av hovedmålene i planen var bygging av nytt hovedvannverk på Heggmoen og sikre stabil vannforsyning til sentrale deler av kommunen. Samtidig ble det bygget høydebasseng i fjell i Hunstadlia og Rønvikfjellet. I alt ble det investert ca. 450 mill. NOK. Den tidligere hovedvannkilden, Vågøyvannet, fungerer i dag som nød- og reservevannkilde. Det ble også gjennomført omfattende arbeid for å få klausulert vannkildene i kommunen. På Helligvær og Landegode ble vannforsyningssituasjonen styrket ved at det ble bygget nye vannbehandlingsanlegg. I sentrum ble det foretatt et omfattende saneringsarbeid på vann- og avløpsledningene. Etablering av kommunal vannforsyning til Nordsida var en del av planforslaget i den gamle hovedplanen. Etter planene skulle det etableres kommunal vannforsyning frem til Mulstrand og Mjelle. Ca personer vil da være tilknyttet det kommunale vannverket på Heggmoen. Vannforsyning frem til Skaug er under utbygging (2015). Utfordringene i vannforsyningssystemet i dag ligger på distribusjonssiden i vannbehandlingssystemet. I sentrumsområdene er det registrert mange gamle vannledninger med behov for sanering. Oppgradering av vann- og avløpsnettet i sentrumsnære områder er derfor et viktig satsningsområde i den kommende planperioden. Høringsuttalelser Hovedplanen ble lagt ut til offentlig høring og annonsert i AN Følgende høringsuttalelser har kommet inn etter at fristen gikk ut 1. april 2015: Nr. Organisasjon/etat: Dato: Innspill: Kommentar: 1 Jernbaneverket Ut i fra de vedlagte Tas til etterretning oversiktskartene synes ikke våre anlegg å bli direkte berørt av de foreslåtte tiltakene. 2 Skjerstad kommunedelsutvalg Skjerstad kommunedelsutvalg noterer seg at det i planen er påpekt flere mangler ved så vel private som offentlige vannverk i kommunen. Utvalget finner det underlig at det i planen ikke er foreslått noen tiltak for å rette på forholdene knyttet til disse vannverkene. Kommunedelsutvalget ber om at kommunen kommer med tiltak som kan bringe vannkvaliteten opp på et tilfredsstillende nivå for alle vannverkene i kommunen. Det er i økonomiplanen for inneværende år avsatt midler for undersøkelser vedr. Breivika vannverk. Det har vært konstruktiv dialog mellom Salten Smolt og kommunen for å finne tiltak som kan redusere utslipp av saltvann fra anlegget til elva. Foreløpige konklusjoner tilsier at det ikke er behov for større tiltak ved anlegget. Ljøsenhammeren vannverk leverer ikke vann av tilfredsstillende kvalitet. Det stilles spørsmålstegn til om driften av anlegget er en kommunal oppgave og om anlegget heller burde avvikles/ overtas av privat virksomhet. Det er kommet inn søknad om kommunalt tilskudd på 3,2 mill. kr fra Skjerstad vannverk til utbedringer ved det private Side567

5 vannverket. Søknaden er til vurdering og behandling av Byteknikk. Byteknikk vil ta initiativ til at Støvset- og Skjerstad vannverk slås sammen for å få tilsagn for kommunalt tilskudd. Ved de øvrige kommunale vannverkene i området er det ikke registrert problemer av vesentlig art. 3 Kjerringøy kommunedelsutvalg Kjerringøy kommunedelsutvalg har behandlet Hovedplan for vann på møtet , og fattet følgende enstemmig vedtak: Tas til etterretning 4 Seines Grendelag Vedr vannforsyning til Seines. 5 Tromsø Museum - Universtetsmuseet Vi har ingen konkrete merknader til planforslaget men vil påpeke viktigheten i at alle saker som gjelder utbygging av vannforsyning i Bodø kommune, både i sjø og vann, blir oversendt Tromsø Museum til uttalelse. 6 Nordland fylkeskommune Planfaglig uttalelse (utdrag): Så langt vi kan se er planen ikke i strid med regional politikk slik det blant annet fremkommer i fylkesplanens arealpolitiske retningslinjer. Tatt til etterretning Se egen kommentar til saken under pkt. verbaler og andre innspill Tatt til etterretning. Tatt til etterretning. Fylkeskommunen ser også positivt på at kommunen har problematisert betydningen av eventuelle fremtidige klimaforhold i planen. Nordland fylkeskommune kan imidlertid ikke se at det meldt oppstart av planarbeidet i henhold til plan- og bygningslovens Det skal også utarbeides planprogram for kommune(del)planer i henhold til lovens Fylkeskommunen mener videre at vannforskriften bør omtales i planen, da det er viktig at forskriften implementeres i kommunal planlegging. Bodø kommune tilhører vannområde Skjerstadfjorden. Nordland fylkeskommune mener dette bør synliggjøres bedre i Side568

6 hovedplanen. Kulturminnefaglig uttalelse Fylkeskommunen forutsetter at nye tiltak blir forelagt fylkeskommunen for kulturminnefaglig vurdering og uttalelse, jf kulturminneloven 9 første ledd og 25 første ledd. Ut over dette har vi ingen merknader til planforslaget. 7 Bodø Næringsforum Utdrag fra uttalelse: Vi registrerer at Bodø kommune har et etterslep, spesielt på distribusjonsnettet, og at årsgebyret for vann sist gang ble justert i Tatt til etterretning. Vi vil på det sterkeste be Bodø kommune gjennomføre sanering og utbedring av distribusjonsnettet på en smidig måte i forhold til bykjernens tilgjengelighet i anleggsperioden. Vi registrerer at årsgebyret for vann ikke har vært justert siden Det kan være en uheldig signaleffekt å øke gebyret ved store hopp. 20 % som det signaliserer gjennom planen kan utgjøre store summer, spesielt for privat industri. 8 Sissel og Ivar Wiik Forslag til alternativ trasè for vanntilførsel til Seines. 5 km sjøledning. 9 Kjell Arnt Nikolaisen Uttalelse manglende vann på Seines 10 John Lars Seines Uttalelse manglende vann på Seines Tatt til etterretning. Tatt til etterretning Tatt til etterretning Kommentarer til høringsinnspill : Brev fra Bård Larsen på vegne av innbyggere i Gillesvåg og Kodvåg (utdrag): «Vi mener det er en kommunal oppgave og et kommunalt ansvar å sikre betryggende vanntilgang til kommunens innbyggere der forholdene ligger til rette for det. Bodø kommune har de senere år bygget ut kommunal vannforsyning fra nedre Åselivann til områdene Marvold, Evjen, Tuv deler av Straumøya, Knaplund og Ripnes. Vi ber innstendig Bodø kommune å ta grep og iverksette tiltak for å sikre stabil og tilfredsstillende vannforsyning for området Gillesvåg og Kodvåg i Saltstraumen.» Side569

7 Kommentar Byteknikk: I er det vurdert flere alternative traseer for tilknytting av kommunal vannforsyning til Kodvåg og Gillesvåg. Foreløpige vurderinger tilsier at kostnadene vil bli uforholdsmessig høye. En tilknytning i fjellgrøft fra RV17 til Gillesvåg langs Fv 812 er kostnadsvurdert til rundt 40 millioner kroner, ca kr pr. innbygger. Sammenlignet med hvor mange som vil ha nytte av tiltaket kan ikke Byteknikk på et faglig og/eller økonomisk grunnlag forsvare gjennomføring av tiltaket. Tiltaket er derfor ikke tatt med i tiltaksplanen : Brev fra Tove Beiermann Hartviksen, Seines Grendelag (utdrag): «Det er i dag ca. 26 fastboende enheter og omtrent like mange fritidsboliger. At en slik fin bygd som Seines i år 2015 fortsatt skal være uten kommunalt vann er uforståelig og håper på en god løsning på problemet både for beboende på Seines og kommunen.» : Brev fra Sissel og Ivar Wiik «Vi tillater oss å framlegge et nytt alternativ til trase for fremføring, der størstedelen av traseen utføres som sjøledning Dette vil etter vår oppfatning gi en langt lavere totalkostnad enn angitt i utkast til hovedplan og dermed gi et helt annen kost- /nytteeffekt.» Kommentar Byteknikk: Tilknytning kommunal vannforsyning til Seines er vurdert i hovedplanen. Sjøledning langs Strøymøya er av driftsavdelingen ved Byteknikk vurdert som uegnet fordi det er grunt, værutsatt, og eksponert for tidevannsstrøm, sjø og bølger mv. Dette må i så fall utredes videre før det kan besluttes om det er gjennomførbart å legge sjøledning. Kostnadene for trase på land er anslått til millioner kroner. Kostnaden i forhold til innbyggertall er etter Byteknikk`s oppfatning uforholdsmessig høye og Byteknikk kan derfor ikke på faglig eller økonomisk grunnlag forsvare gjennomføring av tiltaket. Kostnad pr innbygger er anslått til kr. Tiltaket ble derfor ikke tatt med i tiltaksplanen. Verbaler Verbal i forbindelse med økonomiplan : Vanntilførsel Gillesvåg/Seines: Bystyret ber rådmannen finne en løsning for forbedring av vanntilførsel til Gillesvåg og Seines i Kommentar Byteknikk: Kostnader for utbygging av vanntilførsel til Gillesvåg og Seines ansees uforholdsmessig høye. Se ellers kommentarer til innkomne høringsinnspill. Vurderinger Økonomi: Tiltaksplanen i innarbeides i budsjett for vann i 2016 og i økonomiplanen for Side570

8 Driftsbudsjettet reguleres 1. tertial 2015 og økes med 3,0 mill. kr for å redusere avsettinger til selvkostfond som er mer en 5 år gml. Driftsmidlene er tiltenkt til vedlikehold og oppgraderinger av kommunens sentrale driftsovervåkningssystem for vann og avløp. Det foreslås at post til saneringsmidler vann økes til 22 mill. kr, alternativt reguleres årlig i budsjett. Tiltaksplan: Foreslåtte tiltak : Sanering: Saneringstiltak sentrum Utbyggingsprosjekter: Burøya Valen - Nyholmen Oppgradering/sanering VA Knaplundøya Sammenkobling Heggmoen Saltstraumen Tilknytning Nordsiden Skaug Mulstrand Vannledning Godøynes Vannledning Straum Hunstadlia - Junkerveien - VL i tunnel Hunstad Sør og Mørkvedbukta Oppgradering vannverk: Givær vannverk SUM: Annet: Oppgradering driftsovervåking* SUM: *Driftsbudsjett. Utvikling av kommunalt vanngebyr: Side571

9 Normalgebyr ekskl. mva Hele kr Normalgebyr Vann Med foreslåtte investeringer i tiltaksplanen og gradvis reduksjon av selvkostfond tilsier prognoser at nivået på kommunal vannavgift (normalgebyr for en gjennomsnitts husholdning) forventes å måtte oppjusteres mot slutten av planperioden. Mest sannsynlig i 2018/2019. Konklusjon og anbefaling 1. Bodø bystyre godkjenner Bodø kommunes med tilhørende tiltaksplan. 2. Driftsbudsjettet vann reguleres 1. tertial 2015 og økes med 3,0 mill. kr for å redusere avsettinger til selvkostfond som er mer en 5 år gml. Saksbehandler: Just Offer-Ohlsen Rolf Kåre Jensen Rådmann Knut Hernes Kommunaldirektør Trykte vedlegg: 1. Hovedplan vann med vedlegg stk. høringsuttalelser. Side572

10 3. Innspill Bård Larsen Utrykte vedlegg: <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side573

11 Side574

12 Side575

13 Side576

14 Side577

15 Side578

16 Side579

17 Side580

18 Side581

19 Side582

20 Postboks BODØ Postadresse: Postboks 4350 NO Hamar Sentralbord: Org. Nr.: MVA Henvendelse til: Finn Herje Dato: Tlf.: Saksref.: Faks: Deres ref.: Saks.nr. 11/10030 E-post: Vedlegg: Bankgiro: jernbaneverket.no til høring - Bodø kommune Vi viser til ovennevnte planforslag. Bakgrunn Hovedplan for Vann skal i henhold til drikkevannsforskriften rulleres og revideres hvert 4. år og skal beskrive mål og prioritere prosjekter innen vannforsyningen i planperioden Vår uttalelse Etter det vi kan se av de vedlagte plandokumentene synes hovedplanen å være et grundig og gjennomarbeidet produkt som vil danne et godt grunnlag for den videre forvaltning og utbygging av vannforsyningen i kommunen. Ut i fra de vedlagte oversiktskartene synes ikke våre anlegg å bli direkte berørt av de foreslåtte tiltakene. Dersom det som følge av planarbeidet imidlertid skulle vise seg å være behov for nærføring til jernbanen (nærmere enn 30 meter) i forbindelse med etablering av nye vannledninger, pumpestasjoner e.l. minner vi om at bygge- og anleggstiltak innenfor denne avstanden er avhengig av dispensasjon fra bygge- og graveforbudet i jernbanelovens 10. Forutsetningen for å gi tillatelse til en eventuell dispensasjon er at våre anlegg ikke blir negativt påvirket som følge av tiltaket. På bakgrunn av erfaring med tilsvarende saker de siste årene er vi generelt kritiske til å innvilge dispensasjon til å etablere denne type anlegg nærmere spormidt enn 9 meter. Dersom det skulle vise seg nødvendig med tiltak på Jernbaneverkets eiendom, må det søkes om godkjenning fra Jernbaneverket som grunneier. Det må i så fall inngås en privatrettslig avtale mellom partene og vi vil da sette de vilkår som vi anser som nødvendige for å ivareta våre interesser som grunneier. Det må da søkes om adgang til Kryssing og nærføring. For å forenkle søknadsprosessen for tiltakshaver har vi utarbeidet et eget søknadsskjema som skal benyttes for dette formålet og som kan lastes ned via følgende kobling: Med hilsen Ragnhild Lien seksjonssjef Plan og teknikk, offentlig plan og forvaltning Finn Herje Plan og teknikk, offentlig plan og forvaltning Side Side 1 av 2

21 Dokumentet er godkjent elektronisk Side Side 2 av 2

22 Side585 file://c:\ephorte\pdfservdocproc\ephorte\594367_fix.html Side1 av Fra:360melding@jbv.no[360melding@jbv.no] Dato: :42:10Til: PostmottakBod KommuneTittel: Dokument HovedplanVann til h ring - Bod kommune sendtfra JernbaneverketBod kommune Dokumentet HovedplanVann til h ring - Bod kommunefor sakenbod kommune- HovedplanVann Offentlig h ring er utsendtav Jernbaneverket.Se vedleggetfor innholdeti utsendelsen. Detteer ensystemgenerert e-post,og skalikke besvares.

23 Notat til oppfølging Politisk sekretariat Just Offer-Ohlsen Byteknikk Dato: Saksbehandler:...Gotfred Jensen Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2015 Saksnr./vår ref.: /10030 Arkivkode:...M10 Hovedplan vann - offentlig høring. Uttalelse fra Skjerstad kommunedelsutvalg. Skjerstad kommunedelsutvalg har i møte fattet følgende enstemmige vedtak i sak 15/14: Skjerstad kommunedelsutvalg noterer seg at det i planen er påpekt flere mangler ved så vel private som offentlige vannverk i kommunen. Utvalget finner det underlig at det i planen ikke er foreslått noen tiltak for å rette på forholdene knyttet til disse vannverkene. Kommunedelsutvalget ber om at kommunen kommer med tiltak som kan bringe vannkvaliteten opp på et tilfredsstillende nivå for alle vannverkene i Bodø kommune. Med hilsen Gotfred Jensen Utvalgssekretær Side586

24 Side587 file://c:\ephorte\pdfservdocproc\ephorte\599497_fix.html Side 1 av Fra: Arne Lyngmo[Arne.Lyngmo@bodo.kommune.no] Dato: :02:15 Til: Postmottak Bodø Kommune Tittel: Høring Hovedplan vann Hei! Kjerringøy kommunedelsutvalg har behandlet Hovedplan for vann på møte , og fattet følgende enstemmig vedtak; Tas til etterretning. Mvh Kjerringøy kommunedelsutvalg Arne Lyngmo sekretær

25 i l í izj/qafict «N' Bodø Bodø Byteknikk v/plan og utbygging postboks BODØ SAKSNR: 11/10030 /13.8 Utbygging vannforsyning Seines. På kommunens hjemmeside konkluderes det med at vann til Seines utifra kost/nytteverdi ikke anbefales. Har i 20 år trodd at dette var nært forestående. På Seines har vannkvaliteten alltid vært dårlig. Alle trodde at dette ville bli en ordning på, da kommunen påbegynte arbeidet med å legge vannledning utover Straumøya og vi gledet oss stort. Dette arbeidet ble avsluttet i Seivåg. Vi skjønte lite av det. Og trodde at fortsettelsen kom. Kvaliteten på vannet på Seines er uholdbar. Noen har helt brunt vann. Det er stort kalkinnhold som gjør kopper og kar misfarget.. Det verste er kalken som ødelegger elektriske artikler og rør. Under tørkeperioder må de fleste spare på varmet. Brønner blir tomme og grunnvarmet tørker inn. Mange må kjøre langt for â hente varm på dunker og tanker. Vi synes at denne situasjonen er uholdbar, beklagelig og trist. Varm er det nest viktigste i verden etter lufi. Også vi på Seines bør få ta del i dette. Minner om at fjorårets TV-aksjon som handlet om å gi vann til befolkningen. Det var en aksjon vi støttet og satte pris på. I det rike landet Norge burde varmføring være en selvfølge. Til og med på Seines. Det er pr idag ca 26 fastboende enheter og omtrent like mange fritidsboliger. At en slik fm bygd som Seines i år 2015 fortsatt skal være uten kommunalt varm er uforståelig og håper på en god løsning på problemet både for beboeme på Seines og kommunen. Med vennlig hilsen for Seines Grendelag Tove Beierrnann Hartviksen./ for,/.2}./ 1/ /'77(.uuZ(/%C /Z/77' /L W 3 leder u Side588

26 Tromsø Museum - Universitetsmuseet Deres ref.: 2011/10030 Vår ref.: 2015/1493 Dato: Bodø kommune Postboks BODØ Offentlig høring - mål og prioriterte prosjekter innen kommunal vannforsyning i planperioden : innspill angående kulturminner under vann Vi viser til ovennevnte oversendt Tromsø Museum for innspill angående kulturminner under vann. Etter kulturminnelovens 14 er Tromsø Museum rette myndighet for forvaltning av kulturminner under vann i sjø og ferskvann/vassdrag nord for Rana kommune. Vi har ingen konkrete merknader til planforslaget men vil påpeke viktigheten i at alle saker som gjelder utbygging av vannforsyning i Bodø kommune, både i sjø og vann, blir oversendt Tromsø Museum til uttalelse. Vennlig hilsen Stephen Wickler forsker stephen.wickler@uit.no Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Kopi: Nordland fylkeskommune, Kulturminner i Nordland Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side589

27 Side590 file://c:\ephorte\pdfservdocproc\ephorte\601280_fix.html Side 1 av Fra: Wickler Stephen[stephen.wickler@uit.no] Dato: :00:33 Til: Postmottak Bodø Kommune Kopi: post@nfk.no Tittel: Høring - mål og prioriterte prosjekter innen kommunal vannforsyning i planperioden Oversender innspill til ovennevnte ang. kulturminner under vann. Mvh Stephen Wickler Forsker / Marinarkeolog Seksjon for Kulturvitenskap Tromsø Museum - Universitetsmuseet Universitetet i Tromsø 9037 Tromsø, NORGE tlf

28 Vår dato: Vår referanse: 15/17710 Deres dato: Deres referanse: 2011/10030 Org.nr: Bodø kommune Postboks BODØ Høringsuttalelse - hovedplan vann Bodø kommune Nordland fylkeskommune har mottatt hovedplan vann på høring fra Bodø kommune. Med bakgrunn i lov om kulturminner og plan og bygningsloven, herunder fylkesplanen og rikspolitiske retningslinjer, gir Kultur og miljøavdelingen følgende uttalelse til høringsutkastet. Planfaglig uttalelse Så langt vi kan se er planen ikke i strid med regional politikk slik det blant annet fremkommer i fylkesplanens arealpolitiske retningslinjer. Fylkeskommunen ser også positivt på at kommunen har problematisert betydningen av eventuelle fremtidige klimaforhold i planen. Nordland fylkeskommune kan imidlertid ikke se at det meldt oppstart av planarbeidet i henhold til plan- og bygningslovens Det skal også utarbeides planprogram for kommune(del)planer i henhold til lovens Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning. Dette skal sendes på høring og gi berørte sektorer mulighet til å komme med tidlige innspill om forhold som bør hensyntas i den videre planprosessen. Dette er viktige prosesser for å skape forutsigbare planprosesser og god medvirkning. Fylkeskommunen mener videre at vannforskriften bør omtales i planen, da det er viktig at forskriften implementeres i kommunal planlegging. Nordland fylkeskommune er vannregionmyndighet i vannregion Nordland jf. vannforskriften (forskrift om rammer for vannforvaltning). I år vedtas en regional forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram som omfatter alle vannområder i Nordland. Bodø kommune tilhører vannområde Skjerstadfjorden. Planen skal sette miljømål som skal være nådd innen utgangen av Dette arbeidet omfatter alt vann også drikkevann og det er derfor viktig med en god kobling mellom det igangsatte arbeid med hovedplan vann og det pågående arbeidet etter vannforskriften. Nordland fylkeskommune mener dette bør synliggjøres bedre i hovedplanen. Adresse Postmottak Dir.: Saksbehandler: Lars Ekker Fylkeshuset Tlf.: Avdeling: Kultur og miljø 8048 Bodø Faks: Plan og miljø Besøksadresse Prinsens gate 100 E-post: post@nfk.no Side591

29 Fylkeskommunen vil videre presisere viktigheten av at vannforskriften brukes som et virkemiddel for å sikre drikkevannsforekomstene i kommunen. Hovedplanen berøres av vannforskriften 17 annet ledd der blant annet vannforekomstene skal sikres mot forringelse av vannkvaliteten, slik at omfanget av rensning reduseres. Forebyggende tiltak er en viktig del av arbeidet etter vannforskriften. Sikring av vannforekomster i kommuneplanens arealdel er et eksempel på et slikt forebyggende tiltak. En konkret måte å gjøre dette på er gjennom bruk av hensynssoner jf. plan og bygningsloven Kulturminnefaglig uttalelse Fylkeskommunen forutsetter at nye tiltak blir forelagt fylkeskommunen for kulturminnefaglig vurdering og uttalelse, jf kulturminneloven 9 første ledd og 25 første ledd. Ut over dette har vi ingen merknader til planforslaget. Det vises til egen kulturminnefaglig uttalelse fra Sametinget. Kulturminnefaglig vurdering: arkeolog Martinus Hauglid, tlf Med vennlig hilsen Dag Bastholm assisterende kultur- og miljøleder Lars Ekker rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift. Hovedmottakere: Bodø kommune Postboks BODØ Kopi til: Martinus Hauglid Sametinget Ávjovárgeaidnu KARASJOK 2 Side592

30 Side593 file://c:\ephorte\pdfservdocproc\ephorte\601261_fix.html Side 1 av Fra: Lars Ekker[Lars.Ekker@nfk.no] Dato: :53:29 Til: Postmottak Bodø Kommune Tittel: Høringsuttalelse - hovedplan vann Bodø kommune Se vedlagte saksdokumenter.

31 Byteknikk v/plan og Utbygging Postboks Bodø Saks.nr. 11/10030 Sendes kun digitalt til Kopi: Bodø Gårdeierforening v/styret Bodø, 31. mars 2015 Høringsuttalelse Bodø Næringsforum (BNF) er en medlemsorganisasjon med hovedfokus på næringslivets rammebetingelser, som bidrar til samhandling og utvikling, og er pådrivere for et konkurransedyktig næringsliv i vår region. BNF ønsker å samhandle med Bodø kommune for å skape best mulig rammebetingelser for at vårt lokale og regionale næringsliv. Et bærekraftig næringsliv vil bidra til sysselsetting i privat sektor og dermed beskatning til Bodø kommune. Det vises til offentlig høring av utsendt av Bodø kommune 3. mars Bodø Næringsforum har i samråd med utvalg av vår medlemsmasse kommentarer og innspill til planen. Vi registrerer at Bodø kommune har et etterslep, spesielt på distribusjonsnettet, og at årsgebyret for vann sist gang ble justert i Sanering og utbedring i bykjernen Vi har forståelse for at Bodø kommune må utbedre et gammelt nett bestående av grått støpejern (fra tallet), og som har flest registrerte brudd. Vi vil på det sterkeste be Bodø kommune gjennomføre saneringen og utbedring av distribusjonsnettet på en særdeles smidig måte i forhold til bykjernens tilgjengelighet i anleggsperiodene. Kanskje allerede i anbudsprosessen se på hvordan Bodø Næringsforum, Postboks 1053, 8001 Bodø Mobil: post@bnf.no Org.nr Side594

32 prosjekteringen av disse prosjektene kan gjennomføres. Ved hjelp av god planlegging mener vi det må være mulig å ha åpne gateløp i anleggsperiodene. Dette gjelder eksisterende enveiskjørte veier i nærheten av områdene som skal utbedres, og som midlertidig må åpnes for toveiskjøring. I tillegg må det være mulig å holde gateløpene åpne mens anleggsperioden pågår, uten at dette skal gå på bekostning av HMS-krav og fremgang i prosjektet. Årsgebyr vann Vi registrerer at årsgebyret for vann ikke har vært justert siden Det kan være en uheldig signaleffekt å øke gebyr ved store hopp. 20% som det signaliseres gjennom planen kan utgjøre store summer, spesielt for privat industri. Dette gjelder for så vidt alle typer gebyr som kommunen pålegger privat næringsliv. Samtidig registrerer vi at gebyrets størrelse skal tas opp til vurdering i Vi forventer at det i god tid før 2019 tas opp en dialog med BNF i hvilken størrelsesorden gebyrene blir. Dette må også komme i god tid før bedriftene legger sine langtidsbudsjett og planer for fremtidig produksjon. I tillegg til at økningen i årsgebyret må fremlegges på et så tidlig tidspunkt som mulig, så gjelder dette også dersom forbruksgebyret er tenkt økt i samme takt. Bodøs attraktivitet overfor ny industri Det er viktig at Bodø kommune er en attraktiv kommune å etablere næring i. Spesielt må vi være attraktive overfor nye industriaktører vi per i dag ikke har, og som vurderer å etablere seg i Nord- Norge. For å opprettholde denne attraktiviteten må gebyrer på både vann og andre kommunale gebyrer være markedsbaserte. Bare slik kan Bodø kommune være konkurransedyktig i et landskap hvor privat industri gjør knallharde vurderinger på lokalisering - også på andre steder i Nord-Norge. Med vennlig hilsen Bodø Næringsforum Mariann Meby Direktør Bodø Næringsforum, Postboks 1053, 8001 Bodø Mobil: post@bnf.no Org.nr Side595

33 Side596

34 $OWWUDVH YDQQWL OI UVHO6 HLQHV 1RUNDUW $6 'HWWDVIRUEHKROG RP IHLOLNDUWJUXQQODJHW 9HGXWVNULIW IUD3')ILO NDQPnOHVWRNNHQ EOLXQ \DNWLJ.RPPXQHSODQHQ HUODJHW IRUVPn PnOHVWRNNHU RJ NDQY UH XQ \DNWLJ KYLVPDQ]RRPHUP\H LQQLSODQHQ Side597

35 Side598

36 i..: ll /LC%<i ;2p Bodø Kommune Seines Bodø Hovedplan vann offentlig høring. Jeg har ikke vann på min eiendom på Seines som er av en slik kvalitet at det kan brukes som drikke vann. Brønnen ligger i et landbruks område og ved spredning av gjødsel vil det bli avrenning til brønnen min. Jeg er i dag avhegnig av å tilkoble meg vannledning til forsvaret som kommer fra Seines vatnet for i det hele tatt å ha vann som er av en dårlig kvalitet, men det er ikke en tinglyst rettighet. Forsvaret opplyser de har vann fra Seines vatnet, men hva slags vann? Vannet ligger i et Naturvernområde med de begrensninger som følger med og er ca. 1,2m dypt omgitt av myr og bunnen er til grodd med vekster. Kvaliteten fra Seines vatnet som er et myrvann kan aldri bli noe skikkelig kvalitet på. Og i tørkeperioder er det lite vannstanden lav og kvaliteten dårligere. Forsvaret har solgt alle sine boliger på Seines så de er ikke avhegnig topp kvalitet på vannet så hvorfor Forsvaret er forhåndsspurt hvor de får vann fra vet ikke jeg, men de som er fri for vann skulle vært spurt. Jeg må ha vann på Seines Hilsen Kjell Arnt Nikolaisen Seines Side599

37 Bodø Kommune Bodø Hovedplan vann offentlig høring. Det er med forskrekkelse jeg leser i hovedplanen for vann i Bodø Kommune at Innbyggerne på Seines som tilhører Bodø Kommune, ikke er funnet verdige til vann fra Bodø Kommunes vannverk i Saltstraumen. Skal bygda og landbruket ha en moderne utviklingsmulighet, må vi bort fra alle små brønnene som båndlegger store arealer for spredning av gjødsel. Innstillingen sier kostnadene blir for store det vil ikke gi økonomisk avkastning, men vi er innbyggere på likt med de andre Bodø Kommune og betaler vår skatt og bidrar til fellesskapet, så noe må vel komme oss til gode. Vårt bidrag med å bo og holde bygda levende i en stor by kommune er vel verdt å ta med. Vi trenger vann til Seines. Seines Mvh. John Lars Seines Seines Side600

38 -2019 Dato: Side601

39 Side 1 1 Innhold 2 Forord Sammendrag Innledning og bakgrunn Befolkningsvekst og prognoser Kommuneplaner Statistikker og ledningsnett Vannleveranser Vannproduksjon fra f utvalgte vannverk siste 4 år Alderssammensetningen for vannledningsnettet Materialsammensetting ledningsnett (VL) Materialsammensetting Sentrumsområdene, Rønvika, Alstad, Hunstad og Bertnes Bruddstatistikk Lokale variasjonerr Gater registrert med særlig høy bruddfrekvens: Forsyningsområder i Bodø kommune Bodø og omegn: Saltstraumen og omegn Misvær og omegn Festvåg Øysamfunnene Landegode, Givær og Helligvær Kommunale vannverk Heggmoen vannverk Saltstraumen vannverk Festvåg vannverk Skaug vannverk Helligvær Landegodee vannverk Givær vannverk Breivika vannverk Misvær vannverk Vestvatn og Brekke vannverk Ljøsenhammeren vannverk Side602

40 Side Høydebasseng Vannmålesoner Sårbare abonnenter Kritiske abonnenter Drift av det kommunale vannforsyningssystemet Driftskostnader/økonomi Gebyrer Driftsoppgaver Driftsovervåking Sikkerhet og beredskap Beredskapsplan Generell beredskap Overordnet sikkerhet og beredskapssystem Private godkjenningspliktige vannverk Kommunal støtte Oversikt private vannverk Låter vannverk Tårnvik vannverk Støvset vannnerk Skjerstad vannverk Breivik Furuholt vannverk Mjønes vannverk Utbyggingsprosjekter Sanering sentrum vannn Hunstad Sør og Mørkvedbukta Utbygging vannforsyning Burøya/Valen Nyholmen Utbygging Hunstadlia Junkerveienn VL i tunnel Givær vannverk oppgradering Breivika vannverk oppgraderinger Sammenkobling Heggmoen og Saltstraumen vannverk Utbygging vannforsyning Seines Utbygging vannforsyning Gillesvåg Alternativ 1: Alternativ nr. 2: Side603

41 Side Alternativ 3: Alternativ 4: Utbygging vannforsyning Vågan Skardalen Mjønes Utbygging vannforsyning Utbygging vannforsyning indre del av Vatnvatnet og Vatnlia Utbygging Skaug Mulstrand Kommunal klima og energiplan Klimaendringer og konsekvenser for vannforsyningen i Norge Klimaendringer og konsekvenser Bodø Sjøledninger Strømbrudd Økt fargetall Havnivåstigning og stormflo Fremtidige estimater for havnivåstigning i Bodø Høyeste observerte stormflo i Bodø havn Energiøkonomisering og drift av vannbehandlingsanlegg Energi Oppfølgings System (EOS) Produksjon av fornybar energi Varmepumpe Heggmoen vannverk Målbeskrivelse Hovedmål NOK VANNN GODT VANN GOD SIKKERHET EFFEKTIV VANNFORSYNING Driftstekniske mål Økonomi Selvkostberegninger Selvkostfond Driftsbudsjett Kommunalt vanngebyr Tiltaksplan Vedlegg Saneringsplan Bodø kommune Side604

42 Side Beregningsgrunnlag for kommunale vanngebyrer, Momentum Selvkost Side605

43 2 Forord Side 5 Denne Hovedplan Vann er utarbeidet av ingeniør Just Offer Ohlsen ved v Byteknikk Plan og Utbygging i Bodø kommune. Utgangspunktet for arbeidet harr vært å lagee en hovedplan for vannforsyningen i kommunenn som gir oppdatering av status vannforsyning i dagg og avdekke behov for tiltak i nye eller eksisterende vannforsyningsområder. Arbeidet har inkludert oppdatering og revisjon av Kvalitetshåndboken for vannverk som innbefatter Internkontrollsystemet for vannverkene, Driftsplan for vannforsyningen og Sikkerhet og beredskapsplan. Arbeidet har også innbefattet utarbeidelse av saneringsplan for vannforsyning. For hovedplanarbeidet er det opprettet en styringsgruppe beståendee av: Marvin Johansen, Byteknikk sjef Svein Ove Moen, Leder Plan og Utbygging Gisle Nordvik, ingeniør Hallgeir Karlsen, Leder Forvalting Ståle Enge, Seksjonsleder VA Det er oppnevnt en faglig ressursgruppe bestående av: Tor Helland, Driftsplanlegger Gunnstein Sørnes, Driftsleder VA Misvær Jan Henriksen, Utbyggings Prosjekter Referansegruppen har bestått av Geodatakontoret, Byplankontoret og o Eiendomskontoret. Side606

44 3 Sammendrag Hovedplan Vann ble sist gang revidert i De fleste tiltak som ble foreslått den gjennomført. Tiltak av betydning som ikke ble gjennomført, er videreført i den nye planen. Side 6 gang er I 2014 rundet Bodø kommune innbyggere. Fremtidsvisjon er e innbyggere innen Heggmoen vannverk har tilstrekkelig kapasitet til å takle befolkningsøkningen med god margin. Kommunen har ansvar for til sammen 111 kommunale vannverk og ca km. vannledninger. Materialsammensettingen er hovedsakelig PE rør, PVC rør, duktilt og grått støpejern. Den årlige vannproduksjonen er ca. 7 millioner m³/år. I 2005 ble Skjerstad kommune sammenslåtts t med Bodø kommune. Antall A kommunale vannverk økte med 4 stk. Siden 1997 har også øysamfunnene Helligvær, Givær og Landegode fått kommunal vannforsyning. Vannkvaliteten er tilfredsstillende ved de fleste anlegg og leverer vann etterr kravene som stilles i Drikkevannsforskriften. Bruddstatistikker viser at det er flest brudd på vannledninger avv grått støpejern. Årlig blir det registrert brudd på de kommunale vannledningene. De fleste bruddene er registrert på vannledninger av grått støpejern fra perioden Geografisk er det flest ledningerr av grått støpejern i de sentrumsnære områdene av byen. Det er registrert 3 større private vannverk i kommunen som er underlagt kravene i Drikkevannsforskriften (Skjerstad vannverk, Låter vannverk og Støvset vannverk). Etter reorganisering av Bodø Bydrift og sammenslåing med tidligere Kommunalteknisk kontor i 2013, er det nå Byteknikk som har ansvar for kommunal drift og vedlikehold av vannforsyningssystemet i Bodø kommune. Driftsavdelingen harr døgnkontinuerlig vaktordning. v Det kommunale vannbehandlingssystemet er tilknyttet sentralt driftsovervåkingsanleggg i Speiderveien. Internkontrollsystemet med Sikkerhet og beredskapsplan ble revidert og oppdatert i Årsgebyret for vann ble sist gang justert i Normalgebyret er med m gjeldende satser 2775 kr pr. år. Selvkostberegninger viser at selvkostfondet vil reduseres betydelig i løpet av noen år og at det da vil bli behov for en økning av vanngebyret. Hovedmål i 2019 er sanering av vannledning snettet i sentrumsområdet, hvor tilstanden er dårligst og behovet er størst. I tiltaksplanen er det foreslått å doble midlene avsatt til sanering av kommunale vannledninger. Andre hovedmål videreføres fra tidligere hovedplan og er nok vann, godt vann, god sikkerhet og effektiv vannforsyning. I tiltaksplan er det foreslått 8 stk. utbyggingsprosjekter. I tillegg foreslås en oppgradering av Givær vannverk og oppgradering av dagens drift og overvåkningssystem. Totalt T er dett foreslått tiltak på til sammen ca. 185 millioner kroner i løpet av planperioden. Saneringsplan i vedlegg beskriver aktuelle prosjekter for vannforsyning i sentrumsområdene.. Side607

45 Side 7 4 Innledning og bakgrunn Hovedplan Vann skal i henhold til t drikkevannsforskriftenn rulleres ogg revideres hvert 4 år og tilpasses økonomiplanen. Den forrige hovedplanen ble skrevet i HovedplanenH n må oppdateres og tilpassess dagens situasjon. De flestee foreslåtte tiltak i Hovedplanen fraa 1997 er gjennomført. Et av hovedmålene i planen var bygging av nytt hovedvannverk på Heggmoen og sikre stabil vannforsyning til sentrale deler av kommunen. Samtidig ble det bygget høydebasseng i fjell i Hunstadlia og Rønvikfjellet. I alt ble det investertt ca. 450 mill. NOK. Den tidligere hovedvannkilden, Vågøyvannet, fungerer i dag som nød og reservevannkilde. Det ble også gjennomført omfattende arbeid for å få klausulert vannkildene i kommunen. På Helligvær og Landegode ble vannforsyningssituasjonen styrket ved at det ble bygget nye vannbehandlingsanlegg. I sentrum ble dett foretatt et omfattende saneringsarbeid på vann og avløpsledningene. Etablering av kommunal vannforsyning til Nordsida var en del av planforslaget i den gamle hovedplanen. Etter planene skulle det etableres kommunal vannforsyning frem til Mulstrand og Mjelle. Ca personer vil da være tilknyttet det kommunale vannverket på Heggmoen. Vannforsyning frem til Skaug er under utbygging (2015). 1. januar 2005 ble Skjerstad kommune sammenslått med Bodø kommune. Sammenslåingenn betydde utvidelsee av forsyningsområde til Bodø kommune. Alle vann og avløpsanlegga g i tidligere Skjerstad kommune ble innlemmet den nye kommunestrukturen. Antall kommunale vannverk ble økt med 4 stk. Vannledningsnettet ble utvidet med ca. 15 km. Valnes ble tilknyttett Saltstraumen vannverkk i Tilknytningen skjer via sjøledning som krysser Fjelvika fra vannbehandlingsanlegget på Marvoll. Grunnvannsanlegget på Valnes ble lagtt ned og fungererr i dag som reservevannkilde. I 2012 ble Fjell tilknyttet Saltstraumen vannverk. Også dette fra sjøledning. I dag gjenstår enkeltprosjekter fra den gamle hovedplanen. Blantt annet utbygging av kommunal vannforsyning mot Mjelle og sammenkobling av forsyningsområdene Saltstraumen og Heggmoen vannverk. Dette vil bli videreførti den nye hovedplanen. Utfordringene i vannforsyningssystemet i dag liggerr på distribusjonssiden i vannbehandlingssystemet. I sentrumsområdene er det registrert mange m gamlee vannledninger med behov for sanering. Dette arbeidet bør prioriteres i årene fremover. Samtidig må arbeidet med sanering av avløpsledningene følges opp og koordineres i de samme utbyggingsprosjektene. Oppgradering av vann og avløpsnettet i sentrumsnære områder er et viktig prioriteringsområde både i hovedplan for vann og forr avløp. Side608

46 Side 8 5 Befolkningsvekst og prognoser Folketallet i Bodø kommune rundet personer i Prognosen tilsier at det bor ca mennesker innenfor kommuness grenser i Befolkningsveksten antas høyest i sentrumsnære strøk. I ytre strøk forventes folketallet å falle. Målsettingfor 2030 er mennesker. Eksisterende vannforsyningssystem har tilstrekkelig kapasitet til å dekke fremtidig vannbehov i kommunen. Heggmoen vannverk har kapasitet til å forsyne nærmere 1 million mennesker med drikkevann daglig. Problemet er ikke på forsyningssiden men påå distribusjonssiden. Kapasitet i fordelingsnettet kan bli utfordret ved store utbygginger og fortetting av boligområder. Dette må det tas hensyn til i fremtidig planlegging og prosjektering. Industribygg, høybygg mv. stiller store krav til brannvannsdekning, noe som kan utfordre kapasiteten på eksisterende ledninger i fordelingsnettet enkelte steder. 5.1 Kommuneplaner I Kommuneplan «Strategisk samfunnsdel Bodø 2030», vedtatt av Bodø , er hovedmål nr. 1 att Bodø kommune skal ha innbyggere innen bystyret Befolkningsøkningenn er tenkt ivaretatt blant annet gjennom gradviss by fortetning i sentrumsområdene. På korteree sikt, vesentlig utvikling av boligområder på Hunstad Sør og Alstad/Bodøsjøen. Kommunedelplan for Hjartøya og utvikling av Burøya som næringsarealer kann utløse behov for å styrke vannforsyningen til området. Det foreligger forprosjekt som skisserer opp nødvendige endringer for vannn og avløp. Det er tilstrekkelig å øke kapasiteten og sanere eksisterende hovedledning fra Rønvika. Tilknytning til hovedledningsnett i Rønvikleira har tilstrekkelig kapasitet for fremtidige behov. Kommunedelplan for Saltstraumen utløser ikke behov for økt kapasitet for vannforsyning til området. Vannkildenn og hovedledninger harr tilstrekkelig kapasitet også o til å sikre eventuell fremtidig f utbygging til Seines på Straumøya og Gillesvåg. Derimot har distribusjonsnettet behov for stedvis forbedringer. På Knaplundøya er det derfor foreslått et konkret saneringsprosjekt i tiltaksplanen i Side609

47 Side 9 6 Statistikker og ledningsnett. Totalt er det registret 408 km med vannledninger i Bodø kommune. Tallgrunnlaget er hentet fra Gemini VA. I det statistiske utvalget er private stikkledninger utelatt. 6.1 Vannleveranser Vannverk: 1 Heggmoen hovedvannverk 2 Saltstraumen vannverk 3 Misvær vannverk 4 Breivika vannverk 5 Festvåg vannverk 6 Skaug vannverk 7 Helligvær vannverk 8 Givær vannverk 9 Landegode vannverk 10 Vestvatn og Brekkee vannverk 11 Ljøsenhammeren vannverk Snitt (avrundet): Type: Personer: [stk] Overflatevann Overflatevann 2000 Grunnvann/brønn 183 Grunnvann/brønn 49 Overflatevann 110 Grunnvann/elv 320 Membran/sjøvann 999 Membran/sjøvann 19 Membran/elv 49 Gr.vann/oppkomm 31 Bekk/kum ukjent Snitt vannproduksjon: [ m³/år] ukjent ukjent Vannproduksjon fra utvalgte vannverk siste 4 år. Vannverk: Heggmoen vannverk Saltstraumen vannverk 2011 [m³/år]] [m³/år] [m³/år] [m³/år] Misvær vannverk Breivika vannverk Festvåg vannverk Skaug vannverk Landegode vannverk Helligvær vannverk Totalt m³/år: Side610

48 Side Alderssammensetningen forr vannledningsnettet. 120,0 100,0 Alderssammensetning vannledninger periode (pr. anleggsår). Lengde [km] 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Ukjent årstall Vannledninger langt i perioden (km/år) 25 Lengde [km] Side611

49 Side Materialsammensetting ledningsnett(vl). I statistikker for 2015 er det registrert ca km vannledninger (VL) i Bodø kommune. Av disse er ca. 18 % laget av grått støpejern. Andelen støpejernledninger omtrent ca. 21 %. Plastledningerr laget av PVC, PE eller PEH/PEL utgjør til sammen ca. 42 % av ledningsnettet. Andelen vannledninger av annen/ukjent materialtype utgjør ca. 3,0 % Materialsammensetning vannledninger (VL) Lengde [m] Andre AAS GUP MCU MGA MST PE PE100 PE32 PE50 PE80 PEH PEL PVC SJG SJK Serie Materialtype: Duktilt støpejern (SJK): PVC: Grått støpejern (SJG): PE50 PE100 PEH Andre/AAS/ /MCU/MGA/MST PE80 GUP PEL/PE/PE32 TOTALT: Total lengdee [km]: 87 km 78 km 75 km 54 km 39 km 31 km 13 km 12 km 11 km 8 km 408 km Fordeling [%]: 21 % 19 % 18 % 13 % 10 % 8 % 3 % 3 % 3 % 2 % 100 % Side612

50 Side Materialsammensetting Sentrumsområdene, Rønvika, R Alstad, Hunstad og Bertnes. Materialsammensetting VL i sentrumsområdene: SJK 17 % Anne GUP et 12 % MCU/MS ST PE 1 % 11 % PVC 14 % SJG 54 % Figur 1: Materialsammensetting i "Sentrumsområdet" Som diagrammet over viser består 54 % avv vannledningene i sentrumsområdet av grått støpejern s (SJG). De fleste ledningene er fra 1950 og 1960 tallet. Materialsammensetting VL i Rønvikaområdet: SJK 21 % GUP/Annet 7 % PE/PEL/PEH 19 % SJG 38 % PVC 15 % Figur 2: Materialsammensetting Rønvika Side613

51 Side 13 Materiealsammensetting VL på Alstad, Hunstad og Bertnes Annet 4 % GUP 3 % SJK 41 % PE/PEH/PEL 23 % SJG 15 % PVC 14 % Figur 3: Matarialsammensetting Alstad, Hunstad og Bertnes 6.5 Bruddstatistikk. I Bodø kommune viser statistikk at det er særlig høy bruddfrekvens på vannledninger av grått støpejern fra perioden Årsaken til den hyppige bruddfrekvensen err at vannledningene i utgangspunktet er av dårlig kvalitet. Statistiske data for ledningsnettet viser at grått støpejernrør står for 84 % avv bruddene. bruddene er registret på vannrør av grått støpejern fra perioden % av Side614

52 Side 14 Annet/ /ukjent 1 % Antall brudd fordelt på materiatyp per i ledningsnettet totalt, Bodø kommune: Stål 1 % Kopper 1 % Støpejern,grått (SJG) 84 % Polyet. høyy dens 5 % Polyet. lavv dens. 2 % Støpejern,duktilt 5 % Polyvinylklorid 1 % Totalt er det registrert rundt 900 brudd på kommunale vannledninger siden registreringer i Gemini VA startet i Antall brudd fordelt på totalt antall km vannledninger er ca. 2,22 brudd pr. km. Norsk Vann har i rapport 196/2013 foreslått en nedre grense for tilstandsvurdering av vannledningsnett på < 0,10 lekkasjereparasjoner pr. km*år. for at ledningsnettet ikke skal få karakteren «dårlig tilstand». (I tillegg må fornyelsesrate være > 0,5 % og lekkasjeraten < 40 %). Årlig bruddfrekvens registrert i perioden : År: Antall: Brudd pr. 0,17 0,09 0,12 0,09 0,06 0,11 år ,1 0, , ,9 0, , Snitt: ca. 42,4 brudd pr. år. Gjennomsnittlig lekkasjereparasjon for vannledningsnettet i Bodø kommune er 0,1 pr. km*år. og faller med det akkurat innenfor tilstandskarat akter for «dårlig tilstand»» Lokale variasjoner Vannledninger av grått støpejern ble lagt i stort antall i de sentrumsnære områdene i etterkrigstiden. Det er derfor registrert flest brudd på vannledningene i disse områdene. Bruddstatistikken er Side615