Hovedplan vannforsyning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hovedplan vannforsyning"

Transkript

1 Hovedplan vannforsyning BYTEKNIKK Vedtatt av Bodø bystyre

2 Hovedplan Vann 216 Side 1 1 Innhold 2 Forord Sammendrag Innledning og bakgrunn Befolkningsvekst og prognoser Kommuneplaner Statistikker og ledningsnett Vannleveranser Vannproduksjon fra f utvalgte vannverk siste 4 år Alderssammensetningen for vannledningsnettet Materialsammensetting ledningsnett (VL) Materialsammensetting Sentrumsområdene, Rønvika, Alstad, Hunstad og Bertnes Bruddstatistikk Lokale variasjonerr Gater registrert med særlig høy bruddfrekvens: Forsyningsområder i Bodø kommune Bodø og omegn: Saltstraumen og omegn Misvær og omegn Festvåg Øysamfunnene Landegode, Givær og Helligvær Kommunale vannverk Heggmoen vannverk... 2 Saltstraumen vannverk Festvåg vannverk Skaug vannverk Helligvær Landegodee vannverk Givær vannverk Breivika vannverk Misvær vannverk Vestvatn og Brekke vannverk Ljøsenhammeren vannverk... 29

3 Hovedplan Vann 216 Side Høydebasseng Vannmålesoner Sårbare abonnenter Kritiske abonnenter Drift av det kommunale vannforsyningssystemet Driftskostnader/økonomi Gebyrer Driftsoppgaver Driftsovervåking Sikkerhet og beredskap Beredskapsplan Generell beredskap Overordnet sikkerhet og beredskapssystem Private godkjenningspliktige vannverk Kommunal støtte Oversikt private vannverk Låter vannverk Tårnvik vannverk Støvset vannnerk Skjerstad vannverk BreivikFuruholt vannverk Mjønes vannverk Utbyggingsprosjekter Sanering sentrum vannn... 4 Hunstad Sør og Mørkvedbukta Utbygging vannforsyning Burøya/Valen Nyholmen Utbygging Hunstadlia Junkerveienn VL i tunnel Givær vannverk oppgradering Breivika vannverk oppgraderinger Sammenkobling Heggmoen og Saltstraumen vannverk Utbygging vannforsyning Seines Utbygging vannforsyning Gillesvåg Alternativ 1: Alternativ nr. 2:... 54

4 Hovedplan Vann 216 Side Alternativ 3: Alternativ 4: Utbygging vannforsyning Vågan Skardalen Mjønes Utbygging vannforsyning Utbygging vannforsyning indre del av Vatnvatnet og Vatnlia Utbygging Skaug Mulstrand Kommunal klima og energiplan Klimaendringer og konsekvenser for vannforsyningen i Norge Klimaendringer og konsekvenser Bodø Sjøledninger Strømbrudd Økt fargetall Havnivåstigning og stormflo Fremtidige estimater for havnivåstigning i Bodø Høyeste observerte stormflo i Bodø havn Energiøkonomisering og drift av vannbehandlingsanlegg Energi Oppfølgings System (EOS) Produksjon av fornybar energi Varmepumpe Heggmoen vannverk Målbeskrivelse Hovedplan Vann Hovedmål NOK VANNN GODT VANN GOD SIKKERHET EFFEKTIV VANNFORSYNING Driftstekniske mål Økonomi Selvkostberegninger Selvkostfond... 7 Driftsbudsjett... 7 Kommunalt vanngebyr Tiltaksplan Vedlegg Saneringsplan Bodø kommune

5 Hovedplan Vann 216 Side Beregningsgrunnlag for kommunale vanngebyrer, Momentum Selvkost

6 Hovedplan Vann Forord Side 5 Denne Hovedplan Vann er utarbeidet av ingeniør Just OfferOhlsen ved v Byteknikk Plan og Utbygging i Bodø kommune. Utgangspunktet for arbeidet harr vært å lagee en hovedplan for vannforsyningen i kommunenn som gir oppdatering av status vannforsyning i dagg og avdekke behov for tiltak i nye eller eksisterende vannforsyningsområder. Arbeidet har inkludert oppdatering og revisjon av Kvalitetshåndboken for vannverk som innbefatter Internkontrollsystemet for vannverkene, Driftsplan for vannforsyningen og Sikkerhet og beredskapsplan. Arbeidet har også innbefattet utarbeidelse av saneringsplan for vannforsyning. For hovedplanarbeidet er det opprettet en styringsgruppe beståendee av: Marvin Johansen, Byteknikk sjef Svein Ove Moen, Leder Plan og Utbygging Gisle Nordvik, ingeniør Hallgeir Karlsen, Leder Forvalting Ståle Enge, Seksjonsleder VA Det er oppnevnt en faglig ressursgruppe bestående av: Tor Helland, Driftsplanlegger Gunnstein Sørnes, Driftsleder VA Misvær Jan Henriksen, Utbyggings Prosjekter Referansegruppen har bestått av Geodatakontoret, Byplankontoret og o Eiendomskontoret.

7 Hovedplan Vann Sammendrag Hovedplan Vann ble sist gang revidert i De fleste tiltak som ble foreslått den gjennomført. Tiltak av betydning som ikke ble gjennomført, er videreført i den nye planen. Side 6 gang er I 214 rundet Bodø kommune 5 innbyggere. Fremtidsvisjon er e 7 innbyggere innen 23. Heggmoen vannverk har tilstrekkelig kapasitet til å takle befolkningsøkningen med god margin. Kommunen har ansvar for til sammen 111 kommunale vannverk og ca. 41 km. vannledninger. Materialsammensettingen er hovedsakelig PErør, PVCrør, duktilt og grått støpejern. Den årlige vannproduksjonen er ca. 7 millioner m³/år. I 25 ble Skjerstad kommune sammenslåtts t med Bodø kommune. Antall A kommunale vannverk økte med 4 stk. Siden 1997 har også øysamfunnene Helligvær, Givær og Landegode fått kommunal vannforsyning. Vannkvaliteten er tilfredsstillende ved de fleste anlegg og leverer vann etterr kravene som stilles i Drikkevannsforskriften. Bruddstatistikker viser at det er flest brudd på vannledninger avv grått støpejern. Årlig blir det registrert 45 brudd på de kommunale vannledningene. De fleste bruddene er registrert på vannledninger av grått støpejern fra perioden Geografisk er det flest ledningerr av grått støpejern i de sentrumsnære områdene av byen. Det er registrert 3 større private vannverk i kommunen som er underlagt kravene i Drikkevannsforskriften (Skjerstad vannverk, Låter vannverk og Støvset vannverk). Etter reorganisering av Bodø Bydrift og sammenslåing med tidligere Kommunalteknisk kontor i 213, er det nå Byteknikk som har ansvar for kommunal drift og vedlikehold av vannforsyningssystemet i Bodø kommune. Driftsavdelingen harr døgnkontinuerlig vaktordning. v Det kommunale vannbehandlingssystemet er tilknyttet sentralt driftsovervåkingsanleggg i Speiderveien. Internkontrollsystemet med Sikkerhet og beredskapsplan ble revidert og oppdatert i 213. Årsgebyret for vann ble sist gang justert i 21. Normalgebyret er med m gjeldende satser 2775 kr pr. år. Selvkostberegninger viser at selvkostfondet vil reduseres betydelig i løpet av noen år og at det da vil bli behov for en økning av vanngebyret. Hovedmål i Hovedplan Vann er sanering av vannledning snettet i sentrumsområdet, hvor tilstanden er dårligst og behovet er størst. I tiltaksplanen er det foreslått å doble midlene avsatt til sanering av kommunale vannledninger. Andre hovedmål videreføres fra tidligere hovedplan og er nok vann, godt vann, god sikkerhet og effektiv vannforsyning. I tiltaksplan er det foreslått 8 stk. utbyggingsprosjekter. I tillegg foreslås en oppgradering av Givær vannverk og oppgradering av dagens drift og overvåkningssystem. Totalt T er dett foreslått tiltak på til sammen ca. 185 millioner kroner i løpet av planperioden. Saneringsplan i vedlegg beskriver aktuelle prosjekter for vannforsyning i sentrumsområdene..

8 Hovedplan Vann 216 Side 7 4 Innledning og bakgrunn Hovedplan Vann skal i henhold til t drikkevannsforskriftenn rulleres ogg revideres hvert 4 år og tilpasses økonomiplanen. Den forrige hovedplanen ble skrevet i HovedplanenH n må oppdateres og tilpassess dagens situasjon. De flestee foreslåtte tiltak i Hovedplanen fraa 1997 er gjennomført. Et av hovedmålene i planen var bygging av nytt hovedvannverk på Heggmoen og sikre stabil vannforsyning til sentrale deler av kommunen. Samtidig ble det bygget høydebasseng i fjell i Hunstadlia og Rønvikfjellet. I alt ble det investertt ca. 45 mill. NOK. Den tidligere hovedvannkilden, Vågøyvannet, fungerer i dag som nød og reservevannkilde. Det ble også gjennomført omfattende arbeid for å få klausulert vannkildene i kommunen. På Helligvær og Landegode ble vannforsyningssituasjonen styrket ved at det ble bygget nye vannbehandlingsanlegg. I sentrum ble dett foretatt et omfattende saneringsarbeid på vann og avløpsledningene. Etablering av kommunal vannforsyning til Nordsida var en del av planforslaget i den gamle hovedplanen. Etter planene skulle det etableres kommunal vannforsyning frem til Mulstrand og Mjelle. Ca personer vil da være tilknyttet det kommunale vannverket på Heggmoen. Vannforsyning frem til Skaug er under utbygging (215). 1. januar 25 ble Skjerstad kommune sammenslått med Bodø kommune. Sammenslåingenn betydde utvidelsee av forsyningsområde til Bodø kommune. Alle vann og avløpsanlegga g i tidligere Skjerstad kommune ble innlemmet den nye kommunestrukturen. Antall kommunale vannverk ble økt med 4 stk. Vannledningsnettet ble utvidet med ca. 15 km. Valnes ble tilknyttett Saltstraumen vannverkk i 29. Tilknytningen skjer via sjøledning som krysser Fjelvika fra vannbehandlingsanlegget på Marvoll. Grunnvannsanlegget på Valnes ble lagtt ned og fungererr i dag som reservevannkilde. I 212 ble Fjell tilknyttet Saltstraumen vannverk. Også dette fra sjøledning. I dag gjenstår enkeltprosjekter fra den gamle hovedplanen. Blantt annet utbygging av kommunal vannforsyning mot Mjelle og sammenkobling av forsyningsområdene Saltstraumen og Heggmoen vannverk. Dette vil bli videreført i den nye hovedplanen. Utfordringene i vannforsyningssystemet i dag liggerr på distribusjonssiden i vannbehandlingssystemet. I sentrumsområdene er det registrert mange m gamlee vannledninger med behov for sanering. Dette arbeidet bør prioriteres i årene fremover. Samtidig må arbeidet med sanering av avløpsledningene følges opp og koordineres i de samme utbyggingsprosjektene. Oppgradering av vann og avløpsnettet i sentrumsnære områder er et viktig prioriteringsområde både i hovedplan for vann og forr avløp.

9 Hovedplan Vann 216 Side 8 5 Befolkningsvekst og prognoser Folketallet i Bodø kommune rundet 5. personer i 214. Prognosen tilsier at det bor ca. 52 mennesker innenfor kommuness grenser i 22. Befolkningsveksten antas høyest i sentrumsnære strøk. I ytre strøk forventes folketallet å falle. Målsetting for 23 er 7 mennesker. Eksisterende vannforsyningssystem har tilstrekkelig kapasitet til å dekke fremtidig vannbehov i kommunen. Heggmoen vannverk har kapasitet til å forsyne nærmere 1 million mennesker med drikkevann daglig. Problemet er ikke på forsyningssiden men påå distribusjonssiden. Kapasitet i fordelingsnettet kan bli utfordret ved store utbygginger og fortetting av boligområder. Dette må det tas hensyn til i fremtidig planlegging og prosjektering. Industribygg, høybygg mv. stiller store krav til brannvannsdekning, noe som kan utfordre kapasiteten på eksisterende ledninger i fordelingsnettet enkelte steder. 5.1 Kommuneplaner I Kommuneplan «Strategisk samfunnsdel Bodø 23», vedtatt av Bodø , er hovedmål nr. 1 att Bodø kommune skal ha 7 innbyggere innen 23. bystyret Befolkningsøkningenn er tenkt ivaretatt blant annet gjennom gradviss by fortetning i sentrumsområdene. På korteree sikt, vesentlig utvikling av boligområder på Hunstad Sør og Alstad/Bodøsjøen. Kommunedelplan for Hjartøya og utvikling av Burøya som næringsarealer kann utløse behov for å styrke vannforsyningen til området. Det foreligger forprosjekt som skisserer opp nødvendige endringer for vannn og avløp. Det er tilstrekkelig å øke kapasiteten og sanere eksisterende hovedledning fra Rønvika. Tilknytning til hovedledningsnett i Rønvikleira har tilstrekkelig kapasitet for fremtidige behov. Kommunedelplan for Saltstraumen utløser ikke behov for økt kapasitet for vannforsyning til området. Vannkildenn og hovedledninger harr tilstrekkelig kapasitet også o til å sikre eventuell fremtidig f utbygging til Seines på Straumøya og Gillesvåg. Derimot har distribusjonsnettet behov for stedvis forbedringer. På Knaplundøya er det derfor foreslått et konkret saneringsprosjekt i tiltaksplanen i 218.

10 Hovedplan Vann 216 Side 9 6 Statistikker og ledningsnett. Totalt er det registret 48 km med vannledninger i Bodø kommune. Tallgrunnlaget er hentet fra Gemini VA. I det statistiske utvalget er private stikkledninger utelatt. 6.1 Vannleveranser Vannverk: 1 Heggmoen hovedvannverk 2 Saltstraumen vannverk 3 Misvær vannverk 4 Breivika vannverk 5 Festvåg vannverk 6 Skaug vannverk 7 Helligvær vannverk 8 Givær vannverk 9 Landegode vannverk 1 Vestvatn og Brekkee vannverk 11 Ljøsenhammeren vannverk Snitt (avrundet): Type: Personer: [stk] Overflatevann 42 5 Overflatevann 2 Grunnvann/brønn 183 Grunnvann/brønn 49 Overflatevann 11 Grunnvann/elv 32 Membran/sjøvann 999 Membran/sjøvann 19 Membran/elv 49 Gr.vann/oppkomm 31 Bekk/kum ukjent Snitt vannproduksjon: [ m³/år] ukjent ukjent Vannproduksjon fra utvalgte vannverk siste 4 år. Vannverk: Heggmoen vannverk Saltstraumen vannverk 211 [m³/år]] [m³/år] [m³/år] [m³/år] Misvær vannverk Breivika vannverk Festvåg vannverk Skaug vannverk Landegode vannverk Helligvær vannverk Totalt m³/år:

11 Hovedplan Vann 216 Side Alderssammensetningen forr vannledningsnettet. 12, 1, Alderssammensetning vannledninger periode (pr. anleggsår). Lengde [km] 8, 6, 4, 2,, Ukjent årstall Vannledninger langt i perioden (km/år) 25 Lengde [km]

12 Hovedplan Vann 216 Side Materialsammensetting ledningsnett (VL). I statistikker for 215 er det registrert ca. 488 km vannledninger (VL) i Bodø kommune. Av disse er ca. 18 % laget av grått støpejern. Andelen støpejernledninger omtrent ca. 21 %. Plastledningerr laget av PVC, PE eller PEH/PEL utgjør til sammen ca. 42 % av ledningsnettet. Andelen vannledninger av annen/ukjent materialtype utgjør ca. 3, %. 1 Materialsammensetning vannledninger (VL) Lengde [m] Andre AAS GUP MCU MGA MST PE PE1 PE32 PE5 PE8 PEH PEL PVC SJG SJK Serie Materialtype: Duktilt støpejern (SJK): PVC: Grått støpejern (SJG): PE5 PE1 PEH Andre/AAS/ /MCU/MGA/MST PE8 GUP PEL/PE/PE32 TOTALT: Total lengdee [km]: 87 km 78 km 75 km 54 km 39 km 31 km 13 km 12 km 11 km 8 km 48 km Fordeling [%]: 21 % 19 % 18 % 13 % 1 % 8 % 3 % 3 % 3 % 2 % 1 %

13 Hovedplan Vann 216 Side Materialsammensetting Sentrumsområdene, Rønvika, R Alstad, Hunstad og Bertnes. Materialsammensetting VL i sentrumsområdene: SJK 17 % Anne GUP et 12 % MCU/MS ST PE 1 % 11 % PVC 14 % SJG 54 % Figur 1: Materialsammensetting i "Sentrumsområdet" Som diagrammet over viser består 54 % avv vannledningene i sentrumsområdet av grått støpejern s (SJG). De fleste ledningene er fra 195 og 196 tallet. Materialsammensetting VL i Rønvikaområdet: SJK 21 % GUP/Annet 7 % PE/PEL/PEH 19 % SJG 38 % PVC 15 % Figur 2: Materialsammensetting Rønvika

14 Hovedplan Vann 216 Side 13 Materiealsammensetting VL på Alstad, Hunstad og Bertnes Annet 4 % GUP 3 % SJK 41 % PE/PEH/PEL 23 % SJG 15 % PVC 14 % Figur 3: Matarialsammensetting Alstad, Hunstad og Bertnes 6.5 Bruddstatistikk. I Bodø kommune viser statistikk at det er særlig høy bruddfrekvens på vannledninger av grått støpejern fra perioden Årsaken til den hyppige bruddfrekvensen err at vannledningene i utgangspunktet er av dårlig kvalitet. Statistiske data for ledningsnettet viser at grått støpejernrør står for 84 % avv bruddene. 88 % av bruddene er registret på vannrør av grått støpejern fra perioden

15 Hovedplan Vann 216 Side 14 Annet/ /ukjent 1 % Antall brudd fordelt på materiatyp per i ledningsnettet totalt, Bodø kommune: Stål 1 % Kopper 1 % Støpejern,grått (SJG) 84 % Polyet. høyy dens 5 % Polyet. lavv dens. 2 % Støpejern,duktilt 5 % Polyvinylklorid 1 % Totalt er det registrert rundt 9 brudd på kommunale vannledninger siden registreringer i Gemini VA startet i Antall brudd fordelt på totalt antall km vannledninger er ca. 2,22 brudd pr. km. Norsk Vann har i rapport 196/213 foreslått en nedre grense for tilstandsvurdering av vannledningsnett på <,1 lekkasjereparasjoner pr. km*år. for at ledningsnettet ikke skal få karakteren «dårlig tilstand». (I tillegg må fornyelsesrate være >,5 % og lekkasjeraten < 4 %). Årlig bruddfrekvens registrert i perioden 23214: År: Antall: Brudd pr.,17,9,12,9,6,11 år ,1, , ,9, , Snitt: ca. 42,4 brudd pr. år. Gjennomsnittlig lekkasjereparasjon for vannledningsnettet i Bodø kommune er,1 pr. km*år. og faller med det akkurat innenfor tilstandskarat akter for «dårlig tilstand»» Lokale variasjoner Vannledninger av grått støpejern ble lagt i stort antall i de sentrumsnære områdene i etterkrigstiden. Det er derfor registrert flest brudd på vannledningene i disse områdene. Bruddstatistikken er

16 Hovedplan Vann 216 Side 15 sammenfallende med matarialsammensettingen for området (54 % SJG). I områder av kommunen der andelen SJG er lavere er bruddstatistikken bedre, men det skyldes også at den generellee alderen på ledningsnettet er lavere i disse områdene. Figur 4: Ledningsnett i "Sentrumsområdet" består avv 54 % SJG. Det er registrert ca. 4 ledningsbrudd innenfor området (turkis farge) siden Antall registrerte brudd på kommunale vannledninger i sentrumsområdet (se bildet fig 4), er ca. 392 stk. Antall km. kommunale vannledninger innenfor samme område er ca. 58 km. Selv om årlig bruddstatistikk ikke foreligger, indikerer antall brudd totalt sett, at området ofte er utsatt for ledningsbrudd. Antall registrertee brudd/lekkasjer pr. kilometer kommunal vannledning er 6, 75 brudd pr. km* 3 år (siden registreringer i Gemini VA begynte i 1985). Tallet er høyt. 6.6 Gater registrert med særlig høy bruddfrekvens: Oversiktskart over gater med egistrert høy bruddfrekvens i sentrumsnære områder. Gaterr markert med rød farge er registret med 3 brudd eller flere. Som oversiktskartet viser er det mange brudd i sentrumsnære områder. Kartet viser også at tidligere saneringsarbeid i hovedgatene i sentrum, utført rundt 25, har hatt god effekt. (Det er ikke registrert brudd på vannledningen i siden den gang).

17 Hovedplan Vann 216 Side 16 Figur 5: Oversiktskart registrerte ledningsbrudd i "Sentrumsområdene» og Rønvika Gatenavn: IDnr. Lednings type: Skjerstadveien ledning VL Vann Sandhorngata ledning VL Vann Gjerdåsveien ledning VL Vann Røsholtveien ledning VL Vann Jernbaneveien ledning VL Vann Elias Blix vei VL Vann ledning Dyrliveien 3563 VL Vann ledning Edwardsons VL Vann vei ledning Futveien VL Vann ledning Speiderveien ledning VL Vann Åssiden 329 VL Vann ledning Hunstadveien ledning VL Vann Haakon VII VL Vann gate ledning Langåsveien VL Vann ledning Gjerdåsveien ledning VL Vann Otto VL Vann Sverdrups vei ledning Haakon VII VL Vann gate ledning Blåmannveien ledning VL Vann Richard 2343 VL Vann Withs vei ledning Nettype: Fordelnett Hovednett Hovednett Hovednett Hovednett Fordelnett Fordelnett Fordelnett Fordelnett Hovednett Fordelnett Hovednett Hovednett Hovednett Hovednett Fordelnett Hovednett Fordelnett Fordelnett Eier: Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Driftsansvar (kommunalt) Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Matrialtype: Støpejern, grått Støpejern,grått Støpejern,grått Støpejern,grått Støpejern,grått Støpejern,grått Støpejern,grått Støpejern,grått Støpejern,grått Støpejern,grått Polyet. lav dens. Støpejern,grått Støpejern,grått Støpejern,grått Støpejern,grått Støpejern,grått Støpejern,grått Støpejern,grått Støpejern,grått Driftstat: Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Anl.år Lengde: Dim. Ant. reg. brudd: 173, , , , , , , , , , , , , , , , ,

18 Hovedplan Vann 216 I 213 ble det laget en egen hovedplanen. saneringsplan for Bodø kommune. Saneringsplanen er Side 17 vedlagt i 7 Forsyningsområderr i Bodø kommune. Det kommunale vannforsyningssystemet i Bodø kommune er delt opp i følgendee forsyningsområder: Bodø og omegn med «Nordsida» ogg Tverlandet. Saltstraumen med Knaplundsøya, Marvoll, Åseli, Fjell og Valnes. Området Misvær og omegn. Festvåg Øyene Landegode, Helligvær, og Givær. 7.1 Bodø og omegn: Bodø by og omegn med Tverlandet, Skivika og Løpsmarka forsynes med vannn fra Heggmovatnet. Vannet overføres fra Heggmoen vannbehandlingsanleggg i en 9/8 mm PE1ledning som går til høydebasseng på Hunstadlia og som siden fordeles til sentrale deler d av byen. Ved Hopen er det avgrening til forsyningsområdet Tverlandet. Vannet pumpes oppp i høydebasseng på Rønvikfjellet. Fra Rønvikfjellet forsyness Rønvika, Skivika og Løpsmarka. Skivika og Løpsmarka har egen overføringsledning fra Rønvikbassenget. På sikt skal forsyningsområdet utvides mot Skaug og Mjelle på «nordsida». Høydebassenget i Hunstadlia forsyner området rundt Grønnåsen, Alstad, Jensvoll, Bestemorenga og hele sentrumsområdet. Vannet til Bestemorenga pumpes opp til høydebassenh g ved Bestemorenga idrettsanlegg. Forsyningsområdet kan om ønskelig utvides mot Skardalen. Høydebassengene fungerer som reservevannmagasin, brann og fordrøyningsmagasin. Hunstadlia og Rønvika høydebasseng har reservevannkapasitet for 23 dager. Begge anleggene har to separate basseng som ekstra sikkerhet. Vågøyvannet er reservevannkilde. Anlegget kan kobles inn i en nødsituasjon eller avbrudd i hovedvannforsyningen. 7.2 Saltstraumen og omegn Vannkilden til Saltstraumen vannverk er Åselivatnet. Vannet overføres med selvfall via sjøledning over Marvollvika til vannbehandlingsanlegg på Marvoll. Derfra pumpes vannet i to retninger, mot Storåsen i nord og mot sørvest i sjøledning mot Fjell. Vannet som pumpes mot Storåsen fordeler seg til Evjen og videre mot Saltstraumen. Fra Tuv pumpes vannet oppp til Evjenn høydebasseng som forsyner området Evjen. Ved Ørnes/Skjellbukta fordeler vannet seg i retning Knaplundsøya og i retning Straumøya og mot Seivåg. På Knaplundsøya føres vannet med selvfall til Nordgårdåsen høydebasseng. Videre fra høydebassenget forsynes områdene Godøya og Skålbunes. Fra Godøyaleira G går vannledningen i sjøledning til Skålbunes. Fra Fjell er det lagt sjøledning videre mot Valnes. Tidligere forsynte Valnes grunnvannverk vann til området, men det er nå nedlagt og fungerer som reservevann/nødvannforsyningg for området.

19 Hovedplan Vann 216 Side 18 Det vurderes om forsyningsområdet skal utvides til også å dekke områdene Gillesvåg og Seines. Det er også under vurdering om forsyningsområdet kan tilknyttes forsyningsområdet til Heggmovatnet ved Godøynes for å styrke reservevannforsyningen til området. 7.3 Misvær og omegn Forsyningsområdet Misvær og omegn består av flere forsyningsområder som dekkes av flere mindre private og kommunale vannverk. Misvær vannverk er størst og forsyner Misvær sentrum. I Skjerstad, Støver og Breivika forsynes området av bådee kommunalt og private vannverk. Området Vestvatn og Brekke har egen kommunal vannforsyning. Det samme gjelder Ljøsenhammeren. Vannforsyningen for øvrig består av mindre private anlegg med brønner, oppkomme eller e liknende. Misvær vannverk forsyner ca. 28 fastboende. Resten av området forsynes med drikkevann fra vannverk i Breivika (Breivika vannverk), Vestvatn og Brekke vannverk og Ljøsenhammeren vannverk. Til sammen forsynerr disse vannverkene ca. 21 personer. Omkring 4 personer er tilknyttet privat vannforsyning i en eller annen form. f Totalt utgjør private vannverk ca. 45 % av vannforsyningen i området. Det meste av det kommunale vannledningsnettet i området er i tilfredsstillendee stand. Vannledningsnettet er hovedsakelig PEledninger og det er rapportert om få driftsproblemer med ledningsnettet. Vannkvaliteten ved de kommunale vannverkene er stort sett god, men vannkvaliteten ved Ljøsenhammeren vannverk og Breivika vannverk er ikke tilfredsstillende. Ved Breivika vannverk er det rapportert om for høye saltverdier og ved LjøsenhammL er er det mangelfulle hygieniske barrierer. Det største private vannverk i området er Skjerstad vannverk som forsyner ca. 1 abonnenter. Det nest største er Støvset vannverk som forsyner ca. 5 abonnenter. Begge vannverkene er godkjenningspliktige etter Drikkevannsforskriften. I tilleggg er det registrert 253 mindre private vannforsyningsanlegg, alt fra enkelte brønner og oppkomme til mindre sammenslåtte anleggg som forsyner flere abonnenter. I tillegg er det en del hytter og fritidsboliger som ikke har registrert vannforsyning. 7.4 Festvåg Tettstedet Festvåg har egen vannkilde og er et selvstendig forsyningsområde innfor Bodø kommune. Festvåg er lokalisert ved Mistenfjorden, lengst nord på «nordsia», ved v fergeleiet over til Kjerringøy. Vannkilden er Svartvatnet sør for Festvåg. 7.5 Øysamfunnene Landegode, Givær og Helligvær r. Alle øyene har selvstendig drikkevannsforsyning. Vannet produseress lokalt i membranfilteranlegg. På Givær og Helligvær filtreres sjøvann og omdanner sjøvann til ferskvann gjennom en prosess kalt omvendt osmose. På Landegodee renses vannet fra en elv med varierende råvannskvalitet. Alle anleggene er utstyrt med høyde/rentvannbasseng eller fordrøyningstanker med kapasitet for reservevann, brann og utjevningsmagasin.

20 Hovedplan Vann 216 Side 19

21 Hovedplan Vann 216 Side 2 8 Kommunale vannverk Bodø kommune har i alt drikkevannsforskriften: 11 kommunale vannverk som er godkjenningspliktig etter 1. Heggmoen vannverk 2. Saltstraumen vannverk 3. Misvær vannverk 4. Festvåg vannverk 5. Breivika vannverk 6. Vestvatn og Brekke vannverk 7. Skaug vannverk 8. Helligvær vannverk 9. Givær vannverk 1. Landegode vannverk 11. Ljøsenhammeren vannverk 8.1 Heggmoen vannverk Heggmoen vannverk ble bygget i 27 og er et moderne vannbehandlingsanlegg med god leveringskapasitet og sikkerhet. Vannkilden og nedbørsområdet er klausulert. Vannverket er tilknyttet driftsovervåkningsanlegg på driftsavdelingen for vann i Byteknikk. Råvannet tas fra Heggmovatnet. Råvannskvaliteten er god med unntak u av lav ph. Råvannet phi et UV justeres ved at det tilføres CO2 og filtreres i et marmorfilteranlegg. Vannet desinfiseres anlegg. Det er installert nødkloreringsanlegg som ekstra sikkerhet. Vannet fra vannbehandlingsanlegget transporteres til høyde Bodøø byområdett samt Tverlandet og og fordrøyningsbassengene på Hunstadlia og Rønvikfjellet. Vannverket forsyner det sentrale deler av Nordsida, Skivika og Løpsmarka. Vannverket er det største i Bodø kommune og leverer vann til ca. 9 % av kommunens innbyggere. Anlegget overvåkes og kan fjernstyres via et t driftsovervåkningsanlegg beliggende på driftsavdelingen i Byteteknikk. Totaltt forsyner vannverket ca personer. Årsproduksjonen er på ca. 6,66 mill. m³ drikkevann per år. Bodø hovedvannverk, Heggmoen. Nettvann: Type prøver, prøvetakingsfrekvens: Parametere: Nettkontroll (NK): Farge Ant. prøver: 14 stk. pr. år (hver 14 d.) ph Turbiditet Konduktivitet Intestinale enterokokker Kimtall 22 C Koliforme bakterierr 37 C EColi Enhet: mg/l Pt (FNU) ms/m /1 mll /1 mll /1 mll /1 mll Typisk verdi: Krav*: 23 < 2 8,2 6,59,5 <,2 14 9, Enkel rutinekontroll (ER): (som NK men i tillegg: ) Ant. prøver: 2 stk. pr. år Clostridium perfringens Ammonium /1 mll mg/l N <,1,5

22 Hovedplan Vann 216 Side 21 Utvidet rutinekontroll (UR): (som NK, men i tillegg: ) Ant. prøver: 2 stk. pr. år COD Klorid Jern Kopper Sink Sulfat Lukt og smak Mn (mg/l O) mg/l Cl mg/l Fe mg/l Cu µg/l Zn mg/l SO₄²ˉ (Terskelverdi) 5, 3,9 4,6 2 <,5,2,1,1 < 15 1,1 1,2 1,,3 2/3 ved 12 C/25 C Tilleggsprøver: (rentvannsprøver) Ant. prøver: 4 stk. pr. år Kalsium alkalitet AAS flamme, mg/l Ca mmol/l 15,1 15,8,77, **,61,* *Grenseverdier for vann levert abonnent eller forbruker, Drikkevannsforskriften, (nettvann). ** Anbefalte verdier. Tabell A, Veileder til drikkevannsforskriften, versjon 3.1, oktober 211. Bodø hovedvannverk, Heggmoen. Råvann: Type prøver, prøvetakingsfrekvens: Rutinekontroll: (samme som nettkontroll (NK)) Ant. prøver: 11 stk. pr. år Parameter: Farge ph Turbiditet Konduktivitet Intestinale enterokokker Kimtall 22 C Koliforme bakterier EColi Enhet: mg/l Pt (FNU) ms/m /1 ml /1 ml 37 C /1 ml /1 ml Typisk verdi: < 3 5,9 <,2,8 2, Krav*: < 2 6,59, Utvidet rutinekontroll: (som NK, men i tillegg: ) Ant. prøver: 1 stk. pr. år Ammonium COD Klorid Jernn Fluorid Kopper Kalsium mg/l N Mn (mg/l O) mg/l Cl mg/l Fe mg/l F mg/l Cu AAS flamme, mg/l Ca <,1 < 1, 4,8 <,5 <,2,2,3,5 5, 2,2 1,5,1 Tilleggsprøver: (virus/parasitter) Ant. prøver: 2 stk. pr. år Giardia Cryptosporidium /1 ml /1 ml *Grenseverdienee gjelder for vann levert abonnentt eller forbruker, Drikkevannsforskriften, (etter behandling av råvann). 8.2 Saltstraumen vannverk Saltstraumen vannverk ble bygget i 1985 og henter råvann fra Nedre Åselivatn. Råvannet tas inn via dypvannsinntak på ca 19 m og transporteres i sjøledning over Marvollvika til vannbehandlingsanlegget på Marvoll. Fra Marvoll pumpes vannet over Storåsen, via høydebasseng, og går med selvfall til forsyningsområdenee Tuv, Seivåg, Knaplund/ /Ripnes, Godøy og Skålbunes. Til Fjell og Valness pumpes drikkevannet via sjøledning fra Marvoll. Anlegget består av pumper, grovsil, trykksil og UVanlegg. Fra vannbehandlingsanlegget på Marvoll pumpes vannet til høydebasseng på Marvollhøgda og videre til høydebasseng på Knaplundøya. Det er på sikt påtenkt å tilknytte Saltstraumen vannverk med hovedvannverkett på Heggmoen for å øke leveringssikkerheten, og eventuelt ha Saltstraumen n vannverkk som alternativ reservevannforsyning.

Hovedplan Vann 2016-2019

Hovedplan Vann 2016-2019 Hovedplan Vann 216-219 Høringsutkast Dato: 5.3.215 Hovedplan Vann 216 Side 1 1 Innhold 2 Forord... 5 3 Sammendrag... 6 4 Innledning og bakgrunn... 7 5 Befolkningsvekst og prognoser... 8 5.1 Kommuneplaner...

Detaljer

Hovedplan Vann 2016-2019

Hovedplan Vann 2016-2019 Byteknikk Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 25.03.2015 23188/2015 2011/10030 M10 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/23 Komite for plan, næring og miljø 14.04.2015 15/49 Formannskapet 22.04.2015 15/48

Detaljer

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket Dønna kommune Vedlikeholdsplan vannverket 2014-2018 1 Innhold Orientering... 3 Om planen... 3 Gjeldende forskrift godkjenning... 3 Vedlikeholdsplanens innhold... 3 Dagens vannforsyning og framtidige behov...

Detaljer

Registrer innrapportering

Registrer innrapportering Registrer innrapportering 1. Velg Kontaktperson innrapportering for Vannforsyningssystem: Hans Sæter Du kan legge til en person i listen ved å trykke på lenken "Rediger aktører på virksomheten". Staurset

Detaljer

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk Praktiske erfaringer med UV anlegg Storoddan kommunale vannverk Storoddan kommunale vannverk Klausulering Sone 0: 2 grunnvannsbrønner. Området gjerdes inn og utgjør ca. 200 m 2. Sone 1: Ikke tillatt med

Detaljer

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020 Kommunedelplan vann Planperiode 2013-2020 1 Kommunedelplan vannforsyning gir en samlet oversikt over eksisterende og fremtidig vannforsyning i Alstahaug kommune. Basert på kommunens målsetting for vannforsyningen,

Detaljer

Hyttegrende Vel. VA-plan. Utgave: 3 Dato: 2014-05-02

Hyttegrende Vel. VA-plan. Utgave: 3 Dato: 2014-05-02 VA-plan Utgave: 3 Dato: 2014-05-02 VA-plan 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA-plan Utgave/dato: 3 / 2014-05-02 Arkivreferanse: 531854003 Lagringsnavn rapport Oppdrag: 531854 Detaljregulering

Detaljer

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025 Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Innledning I 2010 ble rapporten «State of the Nation» utgitt av RIF (Rådgivende Ingeniørers Forening).

Detaljer

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Drikkevannsforskriftens krav til prøvetakingsfrekvens og parametere Prosedyre for uttak av prøver 13.01.2003 NMT i Ålesund, Asbjørn Vågsholm

Detaljer

Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften.

Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften. HEVA 15. og 16. okt. 2014 Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften. Svein-Harald Hammer Labora AS kjemiingeniør / teknisk ansvarlig avløp Dagens tema Labora Analyselaboratorium og fiskehelse

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Utgangspukt Krav gitt i Drikkevannsforskriften Driftsstøtte til vannverk Bruksmessige problemer Måleusikkerhet

Detaljer

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen Vannkvalitet på offshoreinnretninger Ved: Eyvind Andersen Folkehelseinstituttets rolle Myndigheter på drikkevannsområdet: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet Sjøfartsdirektoratet Folkehelseinstituttet

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Folkehelseinstituttet MIVA Postboks 4404 Nydalen 0403 OSLO

Folkehelseinstituttet MIVA Postboks 4404 Nydalen 0403 OSLO Vennligst fyll ut skjemaet på internett. Gå til adresse: www.fhi.no/vreg De som ikke har internettmulighet, kan sende skjemaet i posten til Nasjonalt folkehelseinstitutt, MIVA, Pb. 4404 Nydalen, 0403 Oslo

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009

Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009 Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009 I Skien kommune har vi løst reservevannforsyningen internt. Peder Vidnes Skien kommune, Ingeniørvesenet Overingeniør VA-virksomheten 1 Vannforsyning

Detaljer

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet Oversikt over vannverkene Beliggenhet De 9 kommunene som samarbeider i GVD-nettverket (Drammensregionen fra Hurum/Svelvik opp til Modum) har en god og sikker vannforsyning.

Detaljer

Meråker Kommune FORPROSJEKT

Meråker Kommune FORPROSJEKT Meråker Kommune FORPROSJEKT VA-ANLEGG TEVELDALEN 09.10.12 2 INNHOLD 1. SAMMENDRAG... 3 2. BAKGRUNN... 4 3. BELIGGENHET OG GRUNNFORHOLD... 4 4. ANTALL HYTTER/HYTTETOMTER... 4 5. UTBYGGING AV VANNFORSYNINGSANLEGG...

Detaljer

VEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2014-2022. Notat. Vurdering av framtidige drikkevannskilder i Rakkestad kommune

VEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2014-2022. Notat. Vurdering av framtidige drikkevannskilder i Rakkestad kommune norsk vannteknologisk senter as VEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2014-2022 Notat Til : Steinar Skoglund Fra : Mona Weideborg Dato : 15.06.11 Kopi: : Ragnar Storhaug, Aquateam AS Arkivnr. : O-09112

Detaljer

VANNFORSYNING I RENNESØY

VANNFORSYNING I RENNESØY VANNFORSYNING I RENNESØY Status før 1980, (1977) Typisk øysamfunn, lite vann i tørkeperioder, infiser vann vår og høst Privat brønner Ikke vanlig å sjekke kvaliteten på vannet Innbyggerne måtte spare på

Detaljer

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013 VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013 1. IVAR sanlegg Langevatn Tabell 1.1 Sensoriske parametere iht. drikkevannsforskrift Langevannverket 1 Farge mg/l Pt 20 3-17 1) 2 Lukt Terskelverdi 3 ved

Detaljer

OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN

OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN NOTAT TIL FYLKESMANNEN I NORDLAND OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN Viser til forskrift om rammer for vannforvaltning 17, siste avsnitt: For områder avsatt til uttak av drikkevann og vernede naturtyper og arter

Detaljer

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Ved: Eyvind Andersen 16. april 2015 Myndigheter og regelverk offshore Myndigheter: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet

Detaljer

Tone Arnegård / Ole-Andreas Tryti Fossgard. VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut. Utgave: 1 Dato: 2013-09-26

Tone Arnegård / Ole-Andreas Tryti Fossgard. VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut. Utgave: 1 Dato: 2013-09-26 VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut Utgave: 1 Dato: 2013-09-26 VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut Utgave/dato:

Detaljer

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Internkontroll og beredskapsplanlegging DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011 Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Drikkevannsforskriften (DVF) 1. Formål Denne forskriften

Detaljer

Analyse av kapasitet i vannforsyningsnettet i forbindelse med utbygging/fortetting

Analyse av kapasitet i vannforsyningsnettet i forbindelse med utbygging/fortetting Vedlegg V7 Hamar kommune Analyse av kapasitet i vannforsyningsnettet i forbindelse med utbygging/fortetting Bydel Hamar Nord, Sentrum, Ingeberg og Trehørningen. Oppdragsgiver: Hamar komune Formell oppdragstittel:

Detaljer

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007 Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder MATTILSYNETS KAMPANJE I 2006/ 2007 Landsomfattende tilsynskampanje:

Detaljer

Benchmarking i Norge med

Benchmarking i Norge med Benchmarking i Norge med 1 Av Ole Lien, Norsk Vann Hva er? (1) BedreVA er kommunenes og Norsk Vanns system for å dokumentere tilstand og kostnader på VAtjenestene et verktøy for målrettet utvikling BedreVA

Detaljer

Tverlandet, Fauske og videre Side 28. Saltstraumen, Glomfjord, Halsa Side 30. Oddan, Saltstraumen, Misvær, Beiarn Side 34

Tverlandet, Fauske og videre Side 28. Saltstraumen, Glomfjord, Halsa Side 30. Oddan, Saltstraumen, Misvær, Beiarn Side 34 Langstranda Sentrum Bjørndalslia Side 2 Løpsmarka Sentrum Skavdalslia Side 10 Vollen Sentrum Stordalen Side 18 Bodø lufthavn Sentrum Høgåsen, Saltstraumen Side 20 Bodø lufthavn Sentrum Tverlandet, Fauske

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2012 VANNFORSYNINGEN I LILLEHAMMER KOMMUNE

ÅRSRAPPORT 2012 VANNFORSYNINGEN I LILLEHAMMER KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2012 VANNFORSYNINGEN I LILLEHAMMER KOMMUNE Side 1 Innholdsfortegnelse BESKRIVELSE AV VANNFORSYNINGEN I LILLEHAMMER... 2 LILLEHAMMER VANNVERK... 2 SAKSUMDAL VANNVERK... 5 RESERVE- OG KRISEVANNFORSYNING...

Detaljer

Rutehefte Gjelder 01.10.2012 t.o.m. 23.06.2013. Bybuss Bodø Regionbuss Salten

Rutehefte Gjelder 01.10.2012 t.o.m. 23.06.2013. Bybuss Bodø Regionbuss Salten Rutehefte Gjelder 01.10.2012 t.o.m. 23.06.2013 Bybuss Bodø Regionbuss Salten Kvalvika Skivika Bodø sentrum Sentrumsterminalen Langstranda Hurtigruta Mælen Langstranda Sentrum + Bjørndalslia Side 2 Ferge

Detaljer

Hvordan velge riktig utskiftingstakt på ledningsnettet?

Hvordan velge riktig utskiftingstakt på ledningsnettet? Hvordan velge riktig utskiftingstakt på ledningsnettet? Seniorforsker Jon Røstum Jon.rostum@sintef.no Teknologi for et bedre samfunn 1 Hva er riktig fornyelsesbehov? 2 %? 1 %? Kilde: VAV årsrapport 2011

Detaljer

Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016

Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016 2016 Vannrapport 124 Drikkevann Rapport til Mattilsynet 2016 Oversikt over sykdomsutbrudd som kan skyldes drikkevann (2014 og 2010-2014) Oversikt over noen sentrale vannkvalitetsparametere (2014) Carl

Detaljer

Byggeår: 1986 Antall tilkn.: Se oversikt komm. vannverk

Byggeår: 1986 Antall tilkn.: Se oversikt komm. vannverk 1) LISMAJAVRI VANNVERK Byggeår: 1986 Antall tilkn.: Se oversikt komm. vannverk Hovedplan: Vannverket er bygget etter hovedplan for vannforsyning, fase 2-del A, april -82, og tidligere godkjent av SIF Hovedkilde:

Detaljer

Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn

Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn Regiondirektør i Mattilsynet Karina Kaupang 03.11.10 Tilsyn med drikkevann en av mange oppgaver for

Detaljer

HOVEDPLAN VANN 2012 2022

HOVEDPLAN VANN 2012 2022 HOVEDPLAN VANN 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) SAMMENDRAGSRAPPORT SONGDALEN KOMMUNE 30.07.2013 Hensikt med hovedplanen Hovedplan vann skal: MÅL Mål for vannkvalitet Mål for vannkvalitet: Formulere overordnede

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013 VANNFORSYNINGEN I LILLEHAMMER KOMMUNE

ÅRSRAPPORT 2013 VANNFORSYNINGEN I LILLEHAMMER KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2013 VANNFORSYNINGEN I LILLEHAMMER KOMMUNE Side 1 Innholdsfortegnelse BESKRIVELSE AV VANNFORSYNINGEN I LILLEHAMMER... 2 LILLEHAMMER VANNVERK... 2 SAKSUMDAL VANNVERK... 5 RESERVE- OG KRISEVANNFORSYNING...

Detaljer

Lekkasjesøking og lekkasjekontroll 13.06.12

Lekkasjesøking og lekkasjekontroll 13.06.12 Lekkasjesøking og lekkasjekontroll 13.06.12 Vanndamman Vannforsyning i Kristiansund Kvernberget Ørnvika Bolgvatnet krisevannkilde Freifjorden Storvatnet behandlingsanlegg Freiåsen Storvatnet hovedkilde

Detaljer

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA Oppdragsgiver: Risør kommune Oppdrag: 531485 Hovedplan for vann og avløp 2012 Del: Dato: 2013-04-29 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA INNHOLD 1 Innledning... 1 2

Detaljer

Status for bygging av nytt vannverk for Mo i Rana. Berit Kalstad Rana kommune, prosjektavdelingen

Status for bygging av nytt vannverk for Mo i Rana. Berit Kalstad Rana kommune, prosjektavdelingen Status for bygging av nytt vannverk for Mo i Rana Berit Kalstad Rana kommune, prosjektavdelingen Mo vannverk Bakgrunn Andfiskvann som råvannskilde har ikke tilfredsstillende kvalitet (høyt fargetall og

Detaljer

Risikobasert prøvetaking på ledningsnett

Risikobasert prøvetaking på ledningsnett VA-dagene Innlandet 9. og 10. November 2010 Risikobasert prøvetaking på ledningsnett Elisabeth Harrang Seniorinspektør Mattilsynet Distriktskontoret for Valders og Gjøvikregionen, kontorsted Gjøvik 61

Detaljer

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type.

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type. ROS ROS/Fareanalyse drikkevannsforskriften Innbyggerne i bygda Hjøllo i Odda i Hordaland er uten veiforbindelse etter at en bru har rast sammen. Også fem hus er tatt av flommen i Odda. I Flåm i Sogn og

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN HOLE VANNVERK Råvann-vannbehandling-ledningsnett organisering-krisetiltak

BEREDSKAPSPLAN HOLE VANNVERK Råvann-vannbehandling-ledningsnett organisering-krisetiltak BEREDSKAPSPLAN HOLE VANNVERK Råvann-vannbehandling-ledningsnett organisering-krisetiltak Rev. des.06 1-Innledning Interkontrollhåndboken for Hole vannverk omhandler det meste som skal inngå i en beredskapsplan.

Detaljer

Vannforsyning 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring

Vannforsyning 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring Vannforsyning 2014 Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg www.kinei.no Tilstandsvurdering og kostnader vann

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark

Detaljer

RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET

RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET PROBLEMSTILLINGER VANN Trondheim og Melhus mangler fullgod reservevannskilde Sårbarhet vannforsyningssystem Trondheim:

Detaljer

Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026

Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026 Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026 Birkenes kommune 01.03.2015 Forord Birkenes kommune har sammen med Aprova AS utarbeidet hovedplan for vann og avløp for Birkeland. Kjell Leon Andersen

Detaljer

HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2010 2020

HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2010 2020 Vedtatt av kommunestyret 02.11.09, sak 59/09 STOKKE KOMMUNE. HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2010 2020 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG...3 2. INNLEDNING...7 3. RAMMEBETINGELSER...8 3.1. Statlige rammebetingelser...8

Detaljer

VURDERING AV INFRASTRUKTUR OVERVANN, SPILLVANN OG VANN/BRANNVANN INNHOLD. 1 Innledning 2

VURDERING AV INFRASTRUKTUR OVERVANN, SPILLVANN OG VANN/BRANNVANN INNHOLD. 1 Innledning 2 SPENNCON RAIL AS VURDERING AV INFRASTRUKTUR ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no TEMADOKUMENT FOR REGULERINGSPLAN INNHOLD 1 Innledning 2 2 Beskrivelse av eksisterende

Detaljer

STATUS FINANSIERING OG KOSTNADER OVERORDNET INFRASTRUKTUR VANN

STATUS FINANSIERING OG KOSTNADER OVERORDNET INFRASTRUKTUR VANN ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no RINGERIKE KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN KRAKSTADMARKA VANN OG AVLØP STATUS FINANSIERING OG KOSTNADER OVERORDNET INFRASTRUKTUR VANN

Detaljer

Hovedplan vannforsyning

Hovedplan vannforsyning Alstahaug kommune Hovedplan vannforsyning 2014-2023 Vedtatt av Alstahaug kommunestyre 21.05.14 2014-04-24 Oppdragsnr.: 5110762 4 2017-05-21 Kommunestyrets egengodkjenning rge rge 3 2014-05-08 2. gangs

Detaljer

MeTroVann prosjektet. Samarbeid om vannforsyning Melhus Trondheim

MeTroVann prosjektet. Samarbeid om vannforsyning Melhus Trondheim Melhus, Trondheim, Vann og Spillvann MeTroVann prosjektet. Samarbeid om vannforsyning Melhus Trondheim Trondheim kommune, Kommunalteknikk Sjef ing. Halvard Kierulf MeTroVann en utfordring med flere spennende

Detaljer

Risikovurdering av drikkevannskilder i forbindelse med omlegging av reindrift, Vågnes

Risikovurdering av drikkevannskilder i forbindelse med omlegging av reindrift, Vågnes Tromsø kommune Risikovurdering av drikkevannskilder i forbindelse med omlegging av reindrift, Vågnes 2014-12-15 Oppdragsnr.: 5142966 Risikovurdering av drikkevannskilder i forbindelse med omlegging av

Detaljer

NOTAT VEDLEGG 5 DIMENSJONERENDE VANNMENGDER. Dimensjonerende vannmengder Dato: 2009-05-19 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll: INNHOLD

NOTAT VEDLEGG 5 DIMENSJONERENDE VANNMENGDER. Dimensjonerende vannmengder Dato: 2009-05-19 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll: INNHOLD Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 5 Hovedplan vann 2011-2014, Hammerfest kommune Del: Dimensjonerende vannmengder Dato: 2009-05-19 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll: VEDLEGG

Detaljer

Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett. Tore Fossum, Norconsult Lillehammer

Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett. Tore Fossum, Norconsult Lillehammer Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett Tore Fossum, Norconsult Lillehammer Innhold Generelt om nettmodeller Eksempler på bruk av modeller Undertrykk og trykkstøt i vannledningsnett 2

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR ØRLAND HOVEDFLYSTASJON.

REGULERINGSPLAN FOR ØRLAND HOVEDFLYSTASJON. REGULERINGSPLAN FOR ØRLAND HOVEDFLYSTASJON. PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENS-UTREDNING TILLEGGSNOTAT NR 03 VANNFORSYNINGEN 24.02.2014 Forsvarsbygg kampflybase FORORD Forsvarsbygg oversendte forslag til

Detaljer

Reduksjon av lekkasjetap fra 50% til 20% Hvordan og hvorfor? Tema

Reduksjon av lekkasjetap fra 50% til 20% Hvordan og hvorfor? Tema VA-konferansen 2008 Driftsassistansen VA Møre og Romsdal Reduksjon av lekkasjetap fra 50% til 20% Hvordan og hvorfor? Tema Bakgrunn og motivasjon for å gå i gang Systemoppbygging Personell Hvordan har

Detaljer

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls. Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum

Detaljer

Byene vokser. Hvordan få vann til alle? Hovedplan for vannforsyning 2014-2023 Bergen kommune

Byene vokser. Hvordan få vann til alle? Hovedplan for vannforsyning 2014-2023 Bergen kommune Byene vokser. Hvordan få vann til alle? Hovedplan for vannforsyning 2014-2023 Bergen kommune Norsk Vannforening 06. oktober 2014 Anna Walde, Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune Norsk Vannforening 06.10.14,

Detaljer

Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet

Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Av Odd Atle Tveit Odd Atle Tveit er sivilingeniør ansatt i Trondheim kommune

Detaljer

Årsrapport for Vannsektoren 2011

Årsrapport for Vannsektoren 2011 Årsrapport for Vannsektoren 11 Norges beste drikkevann Brudd på gammel hovedvannledning på Vang august 11. Driftsleder VANN Harald Storaker Tlf Vannverket: 38 2 1 07 Mobil 90 07 10 1 ÅRSRAPPORT VANNSEKTOREN

Detaljer

Årsrapport for Vannsektoren 2012

Årsrapport for Vannsektoren 2012 Årsrapport for Vannsektoren 2012 Kummer langs E 39, som forsvant ved ombygging. Driftsleder VANN Harald Storaker INNHOLDSFORTEGNELSE Tlf Vannverket: 38 26 61 07 Mobil 90 07 10 15 ÅRSRAPPORT VANNSEKTOREN

Detaljer

Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet.

Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet. Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet. Hvordan takler Bergen kommune presset fra politikere og publikum som vil

Detaljer

Hvorfor sanere vann og avløpsnett?

Hvorfor sanere vann og avløpsnett? Hvorfor sanere vann og avløpsnett? Ambisjonsnivå for Ullensaker kommune Info om planer for nytt vannverk Hvilke besparelser kan oppnås ved økt sanering? Hvor ligger utfordringene i fremtiden? v/ Eivind

Detaljer

NOTAT VEDLEGG 8 VANNBEHANDLING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD

NOTAT VEDLEGG 8 VANNBEHANDLING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 8 Hovedplan vann 2011-2014, Hammerfest kommune Del: Vannbehandling Hammerfest vannverk Dato: 2009-06-29 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll:

Detaljer

Trondheim kommune, Stabsenhet for byutvikling. Kriterier for utskifting av ledningsnett

Trondheim kommune, Stabsenhet for byutvikling. Kriterier for utskifting av ledningsnett Trondheim kommune, Stabsenhet for byutvikling Kriterier for utskifting av ledningsnett Husk å presentere deg Trondheim kommune Temaer: 1. Parametre som legges til grunn for utskifting/rehabilitering 2.

Detaljer

MAGNE SKARSBAKK. Ing.firma Paul Jørgensen as

MAGNE SKARSBAKK. Ing.firma Paul Jørgensen as MAGNE SKARSBAKK Ing.firma Paul Jørgensen as ING.FIRMA PAUL JØRGENSEN AS (IPJ) Ingeniørfirma Paul Jørgensen as er et av Norges ledende firma innen driftskontroll og overvåking av vann- og avløpsanlegg.

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR VANNFORSYNING 2011-2022

KOMMUNEDELPLAN FOR VANNFORSYNING 2011-2022 ODDA KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR VANNFORSYNING 2011-2022 SAMMENDRAGSRAPPORT Utgave: Godkjent i Odda kommunestyre 22.06.2011 Dato: 2011-08-19 Odda kommune - Kommunedelplan for vannforsyning Sammendragsrapport

Detaljer

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien 1. Råvannet 2. Prøvetaking, krav og parametre 3. Forurensningsrisiko ved prøvetaking Annie E. Bjørklund, Bergen Vann KF Drikkevann, - vårt viktigste

Detaljer

Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger. Erfaring fra Bærum. Frode Berteig Vann og avløp Plan og avløp

Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger. Erfaring fra Bærum. Frode Berteig Vann og avløp Plan og avløp Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger hvordan fastlegge tilstand /kvalitet på eksisterende ledningsnett valg av aktuelle metoder og løsninger oppgraving eller

Detaljer

Drikkevann om bord i skip

Drikkevann om bord i skip Drikkevann om bord i skip Dette er en veiledning knyttet til hvordan drikkevannsforskriftens krav kan ivaretas på skip over 50 tonn og som er under norsk flagg. Regelverk Det primære regelverket som ligger

Detaljer

Tilstandskartlegging og fornyelse av ledningsnettet

Tilstandskartlegging og fornyelse av ledningsnettet Tilstandskartlegging og fornyelse av ledningsnettet Seniorforsker Jon Røstum Jon.Rostum@sintef.no Teknologi for et bedre samfunn 1 KOSTRA: årlig fornyelse pr 2012 Avløp 0,48 % Vann - 0,66 % Nasjonalt mål

Detaljer

VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen

VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen LUNDERÅSEN VEST, B12- B14 VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen Mai 2011, revidert 21.06.2011 Øvre Romerike Prosjektering AS Carsten Hartig Sivilingeniør 1 1.0 Generelt Utbyggingsområdet

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juni 2012 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 20 1,0 Turbiditet (FNU) B 4 20 0,05 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 20 8,1 vannbehandlingsanlegg Mai 2012 E.Coli A 0 25

Detaljer

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.: 2009/6573 Hovedplan Vannmiljø og Avløp 2011-2020 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr.

Detaljer

Analyse for koliforme bakterier på nettprøver. Til nytte eller besvær?

Analyse for koliforme bakterier på nettprøver. Til nytte eller besvær? Analyse for koliforme bakterier på nettprøver. Til nytte eller besvær? v/karl Olav Gjerstad I Drikkevannsforskriften som ble revidert 2001 ble det innført krav om ny metode for bestemmelse av koliforme

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juli 2011 E.Coli A 0 38 38 Intestinale enterokokker A 0 38 37 Koliforme bakterier B 0 38 38 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 38 2,2 Turbiditet (FNU) B 4 38 0,24 Surhetsgrad

Detaljer

JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM

JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET

Detaljer

VANN OG AVLØP DRIKKEVANN - KOMMUNENS FORPLIKTELSER. 1. Levere drikkevann som næringsmiddel

VANN OG AVLØP DRIKKEVANN - KOMMUNENS FORPLIKTELSER. 1. Levere drikkevann som næringsmiddel VANN OG AVLØP DRIKKEVANN - KOMMUNENS FORPLIKTELSER 1. Levere drikkevann som næringsmiddel Vannkvalitet Drikkevann skal, ved uttak fra kommunal ledning, oppfylle krav stilt i Drikkevannsforskriften, dvs.

Detaljer

BÅTSFJORD KOMMUNE HOVEDPLAN VANNFORSYNING REVISJON AV HANDLINGSPROGRAM 2015 2018. Aquapartner AS Grimstad 080914. Rune Danneborg/Kjell Ludvigsen

BÅTSFJORD KOMMUNE HOVEDPLAN VANNFORSYNING REVISJON AV HANDLINGSPROGRAM 2015 2018. Aquapartner AS Grimstad 080914. Rune Danneborg/Kjell Ludvigsen BÅTSFJORD KOMMUNE HOVEDPLAN VANNFORSYNING REVISJON AV HANDLINGSPROGRAM 2015 2018 Aquapartner AS Grimstad 080914 Rune Danneborg/Kjell Ludvigsen INNHOLD: 1. INNLEDNING... 3 1.1 GENERELT... 3 1.2 AVKLARING

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere

Vannkilden som hygienisk barriere Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

Norsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff 22.03.2007 TRYGT DRIKKEVANN. Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF

Norsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff 22.03.2007 TRYGT DRIKKEVANN. Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF Norsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff 22.03.2007 TRYGT DRIKKEVANN Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF Innhald : Vannforsyningen i Bergen Presentasjon/gjennomgang/erfaringer

Detaljer

Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50% til 20% og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet

Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50% til 20% og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Norsk Vannforening 20. mars 2007 Odd Atle Tveit Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50% til 20% og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Jeg vil snakke om Bakgrunn/ motivasjon for å gå i gang Systemoppbygging

Detaljer

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som

Detaljer

Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen?

Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen? Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal 23.mai 2005 Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen? Arne Seim Bergen

Detaljer

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS. Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad Kort tilbakeblikk og veien videre Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS Del II 1 1 12.03.2009 Historikk Hoved- og saneringsplaner for avløp

Detaljer

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten Forventninger.. overordnet helhetlig Antall per 100 ml vann Kilder Råvannskvalitet Maridalsvannet. Råvannskvalitet / barrierer i vannbehandlingen (Oset).

Detaljer

Hygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor?

Hygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor? Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Hygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor? Kjartan Reksten Lover, forskrifter og myndighetsforhold

Detaljer

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Komite KMBY 06.12.11 VA 1 Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb. 7700 5020 Bergen www.bergenvann.no VA-etatens oppgaver er å sørge for: God, tilstrekkelig

Detaljer

Klokkerjordet. Klokkerjordet. Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. Klokkerjordet Utvikling AS. 27. mars 2015

Klokkerjordet. Klokkerjordet. Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. Klokkerjordet Utvikling AS. 27. mars 2015 Klokkerjordet Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. 1 Innhold 1. Eksisterende situasjon... 3 2. Forklaring utbygging... 5 3. Vannforsyning... 5 4. Spillvann... 6 5. Overvannshåndtering... 7 6. Konklusjon...

Detaljer

LEVERINGSVILKÅR Drikkevann FOR TROMSØ KOMMUNE

LEVERINGSVILKÅR Drikkevann FOR TROMSØ KOMMUNE Vann og avløp. LEVERINGSVILKÅR Drikkevann FOR TROMSØ KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 24.september 2003 med ikrafttredelse fra 01.01.04 TROMSØ KOMMUNES MÅLSETTING Alle mottakere av drikkevann i Tromsø kommune

Detaljer