Hovedplan vannforsyning

Transkript

1 Hovedplan vannforsyning BYTEKNIKK Vedtatt av Bodø bystyre

2 Hovedplan Vann 216 Side 1 1 Innhold 2 Forord Sammendrag Innledning og bakgrunn Befolkningsvekst og prognoser Kommuneplaner Statistikker og ledningsnett Vannleveranser Vannproduksjon fra f utvalgte vannverk siste 4 år Alderssammensetningen for vannledningsnettet Materialsammensetting ledningsnett (VL) Materialsammensetting Sentrumsområdene, Rønvika, Alstad, Hunstad og Bertnes Bruddstatistikk Lokale variasjonerr Gater registrert med særlig høy bruddfrekvens: Forsyningsområder i Bodø kommune Bodø og omegn: Saltstraumen og omegn Misvær og omegn Festvåg Øysamfunnene Landegode, Givær og Helligvær Kommunale vannverk Heggmoen vannverk... 2 Saltstraumen vannverk Festvåg vannverk Skaug vannverk Helligvær Landegodee vannverk Givær vannverk Breivika vannverk Misvær vannverk Vestvatn og Brekke vannverk Ljøsenhammeren vannverk... 29

3 Hovedplan Vann 216 Side Høydebasseng Vannmålesoner Sårbare abonnenter Kritiske abonnenter Drift av det kommunale vannforsyningssystemet Driftskostnader/økonomi Gebyrer Driftsoppgaver Driftsovervåking Sikkerhet og beredskap Beredskapsplan Generell beredskap Overordnet sikkerhet og beredskapssystem Private godkjenningspliktige vannverk Kommunal støtte Oversikt private vannverk Låter vannverk Tårnvik vannverk Støvset vannnerk Skjerstad vannverk BreivikFuruholt vannverk Mjønes vannverk Utbyggingsprosjekter Sanering sentrum vannn... 4 Hunstad Sør og Mørkvedbukta Utbygging vannforsyning Burøya/Valen Nyholmen Utbygging Hunstadlia Junkerveienn VL i tunnel Givær vannverk oppgradering Breivika vannverk oppgraderinger Sammenkobling Heggmoen og Saltstraumen vannverk Utbygging vannforsyning Seines Utbygging vannforsyning Gillesvåg Alternativ 1: Alternativ nr. 2:... 54

4 Hovedplan Vann 216 Side Alternativ 3: Alternativ 4: Utbygging vannforsyning Vågan Skardalen Mjønes Utbygging vannforsyning Utbygging vannforsyning indre del av Vatnvatnet og Vatnlia Utbygging Skaug Mulstrand Kommunal klima og energiplan Klimaendringer og konsekvenser for vannforsyningen i Norge Klimaendringer og konsekvenser Bodø Sjøledninger Strømbrudd Økt fargetall Havnivåstigning og stormflo Fremtidige estimater for havnivåstigning i Bodø Høyeste observerte stormflo i Bodø havn Energiøkonomisering og drift av vannbehandlingsanlegg Energi Oppfølgings System (EOS) Produksjon av fornybar energi Varmepumpe Heggmoen vannverk Målbeskrivelse Hovedplan Vann Hovedmål NOK VANNN GODT VANN GOD SIKKERHET EFFEKTIV VANNFORSYNING Driftstekniske mål Økonomi Selvkostberegninger Selvkostfond... 7 Driftsbudsjett... 7 Kommunalt vanngebyr Tiltaksplan Vedlegg Saneringsplan Bodø kommune

5 Hovedplan Vann 216 Side Beregningsgrunnlag for kommunale vanngebyrer, Momentum Selvkost

6 Hovedplan Vann Forord Side 5 Denne Hovedplan Vann er utarbeidet av ingeniør Just OfferOhlsen ved v Byteknikk Plan og Utbygging i Bodø kommune. Utgangspunktet for arbeidet harr vært å lagee en hovedplan for vannforsyningen i kommunenn som gir oppdatering av status vannforsyning i dagg og avdekke behov for tiltak i nye eller eksisterende vannforsyningsområder. Arbeidet har inkludert oppdatering og revisjon av Kvalitetshåndboken for vannverk som innbefatter Internkontrollsystemet for vannverkene, Driftsplan for vannforsyningen og Sikkerhet og beredskapsplan. Arbeidet har også innbefattet utarbeidelse av saneringsplan for vannforsyning. For hovedplanarbeidet er det opprettet en styringsgruppe beståendee av: Marvin Johansen, Byteknikk sjef Svein Ove Moen, Leder Plan og Utbygging Gisle Nordvik, ingeniør Hallgeir Karlsen, Leder Forvalting Ståle Enge, Seksjonsleder VA Det er oppnevnt en faglig ressursgruppe bestående av: Tor Helland, Driftsplanlegger Gunnstein Sørnes, Driftsleder VA Misvær Jan Henriksen, Utbyggings Prosjekter Referansegruppen har bestått av Geodatakontoret, Byplankontoret og o Eiendomskontoret.

7 Hovedplan Vann Sammendrag Hovedplan Vann ble sist gang revidert i De fleste tiltak som ble foreslått den gjennomført. Tiltak av betydning som ikke ble gjennomført, er videreført i den nye planen. Side 6 gang er I 214 rundet Bodø kommune 5 innbyggere. Fremtidsvisjon er e 7 innbyggere innen 23. Heggmoen vannverk har tilstrekkelig kapasitet til å takle befolkningsøkningen med god margin. Kommunen har ansvar for til sammen 111 kommunale vannverk og ca. 41 km. vannledninger. Materialsammensettingen er hovedsakelig PErør, PVCrør, duktilt og grått støpejern. Den årlige vannproduksjonen er ca. 7 millioner m³/år. I 25 ble Skjerstad kommune sammenslåtts t med Bodø kommune. Antall A kommunale vannverk økte med 4 stk. Siden 1997 har også øysamfunnene Helligvær, Givær og Landegode fått kommunal vannforsyning. Vannkvaliteten er tilfredsstillende ved de fleste anlegg og leverer vann etterr kravene som stilles i Drikkevannsforskriften. Bruddstatistikker viser at det er flest brudd på vannledninger avv grått støpejern. Årlig blir det registrert 45 brudd på de kommunale vannledningene. De fleste bruddene er registrert på vannledninger av grått støpejern fra perioden Geografisk er det flest ledningerr av grått støpejern i de sentrumsnære områdene av byen. Det er registrert 3 større private vannverk i kommunen som er underlagt kravene i Drikkevannsforskriften (Skjerstad vannverk, Låter vannverk og Støvset vannverk). Etter reorganisering av Bodø Bydrift og sammenslåing med tidligere Kommunalteknisk kontor i 213, er det nå Byteknikk som har ansvar for kommunal drift og vedlikehold av vannforsyningssystemet i Bodø kommune. Driftsavdelingen harr døgnkontinuerlig vaktordning. v Det kommunale vannbehandlingssystemet er tilknyttet sentralt driftsovervåkingsanleggg i Speiderveien. Internkontrollsystemet med Sikkerhet og beredskapsplan ble revidert og oppdatert i 213. Årsgebyret for vann ble sist gang justert i 21. Normalgebyret er med m gjeldende satser 2775 kr pr. år. Selvkostberegninger viser at selvkostfondet vil reduseres betydelig i løpet av noen år og at det da vil bli behov for en økning av vanngebyret. Hovedmål i Hovedplan Vann er sanering av vannledning snettet i sentrumsområdet, hvor tilstanden er dårligst og behovet er størst. I tiltaksplanen er det foreslått å doble midlene avsatt til sanering av kommunale vannledninger. Andre hovedmål videreføres fra tidligere hovedplan og er nok vann, godt vann, god sikkerhet og effektiv vannforsyning. I tiltaksplan er det foreslått 8 stk. utbyggingsprosjekter. I tillegg foreslås en oppgradering av Givær vannverk og oppgradering av dagens drift og overvåkningssystem. Totalt T er dett foreslått tiltak på til sammen ca. 185 millioner kroner i løpet av planperioden. Saneringsplan i vedlegg beskriver aktuelle prosjekter for vannforsyning i sentrumsområdene..

8 Hovedplan Vann 216 Side 7 4 Innledning og bakgrunn Hovedplan Vann skal i henhold til t drikkevannsforskriftenn rulleres ogg revideres hvert 4 år og tilpasses økonomiplanen. Den forrige hovedplanen ble skrevet i HovedplanenH n må oppdateres og tilpassess dagens situasjon. De flestee foreslåtte tiltak i Hovedplanen fraa 1997 er gjennomført. Et av hovedmålene i planen var bygging av nytt hovedvannverk på Heggmoen og sikre stabil vannforsyning til sentrale deler av kommunen. Samtidig ble det bygget høydebasseng i fjell i Hunstadlia og Rønvikfjellet. I alt ble det investertt ca. 45 mill. NOK. Den tidligere hovedvannkilden, Vågøyvannet, fungerer i dag som nød og reservevannkilde. Det ble også gjennomført omfattende arbeid for å få klausulert vannkildene i kommunen. På Helligvær og Landegode ble vannforsyningssituasjonen styrket ved at det ble bygget nye vannbehandlingsanlegg. I sentrum ble dett foretatt et omfattende saneringsarbeid på vann og avløpsledningene. Etablering av kommunal vannforsyning til Nordsida var en del av planforslaget i den gamle hovedplanen. Etter planene skulle det etableres kommunal vannforsyning frem til Mulstrand og Mjelle. Ca personer vil da være tilknyttet det kommunale vannverket på Heggmoen. Vannforsyning frem til Skaug er under utbygging (215). 1. januar 25 ble Skjerstad kommune sammenslått med Bodø kommune. Sammenslåingenn betydde utvidelsee av forsyningsområde til Bodø kommune. Alle vann og avløpsanlegga g i tidligere Skjerstad kommune ble innlemmet den nye kommunestrukturen. Antall kommunale vannverk ble økt med 4 stk. Vannledningsnettet ble utvidet med ca. 15 km. Valnes ble tilknyttett Saltstraumen vannverkk i 29. Tilknytningen skjer via sjøledning som krysser Fjelvika fra vannbehandlingsanlegget på Marvoll. Grunnvannsanlegget på Valnes ble lagtt ned og fungererr i dag som reservevannkilde. I 212 ble Fjell tilknyttet Saltstraumen vannverk. Også dette fra sjøledning. I dag gjenstår enkeltprosjekter fra den gamle hovedplanen. Blantt annet utbygging av kommunal vannforsyning mot Mjelle og sammenkobling av forsyningsområdene Saltstraumen og Heggmoen vannverk. Dette vil bli videreført i den nye hovedplanen. Utfordringene i vannforsyningssystemet i dag liggerr på distribusjonssiden i vannbehandlingssystemet. I sentrumsområdene er det registrert mange m gamlee vannledninger med behov for sanering. Dette arbeidet bør prioriteres i årene fremover. Samtidig må arbeidet med sanering av avløpsledningene følges opp og koordineres i de samme utbyggingsprosjektene. Oppgradering av vann og avløpsnettet i sentrumsnære områder er et viktig prioriteringsområde både i hovedplan for vann og forr avløp.

9 Hovedplan Vann 216 Side 8 5 Befolkningsvekst og prognoser Folketallet i Bodø kommune rundet 5. personer i 214. Prognosen tilsier at det bor ca. 52 mennesker innenfor kommuness grenser i 22. Befolkningsveksten antas høyest i sentrumsnære strøk. I ytre strøk forventes folketallet å falle. Målsetting for 23 er 7 mennesker. Eksisterende vannforsyningssystem har tilstrekkelig kapasitet til å dekke fremtidig vannbehov i kommunen. Heggmoen vannverk har kapasitet til å forsyne nærmere 1 million mennesker med drikkevann daglig. Problemet er ikke på forsyningssiden men påå distribusjonssiden. Kapasitet i fordelingsnettet kan bli utfordret ved store utbygginger og fortetting av boligområder. Dette må det tas hensyn til i fremtidig planlegging og prosjektering. Industribygg, høybygg mv. stiller store krav til brannvannsdekning, noe som kan utfordre kapasiteten på eksisterende ledninger i fordelingsnettet enkelte steder. 5.1 Kommuneplaner I Kommuneplan «Strategisk samfunnsdel Bodø 23», vedtatt av Bodø , er hovedmål nr. 1 att Bodø kommune skal ha 7 innbyggere innen 23. bystyret Befolkningsøkningenn er tenkt ivaretatt blant annet gjennom gradviss by fortetning i sentrumsområdene. På korteree sikt, vesentlig utvikling av boligområder på Hunstad Sør og Alstad/Bodøsjøen. Kommunedelplan for Hjartøya og utvikling av Burøya som næringsarealer kann utløse behov for å styrke vannforsyningen til området. Det foreligger forprosjekt som skisserer opp nødvendige endringer for vannn og avløp. Det er tilstrekkelig å øke kapasiteten og sanere eksisterende hovedledning fra Rønvika. Tilknytning til hovedledningsnett i Rønvikleira har tilstrekkelig kapasitet for fremtidige behov. Kommunedelplan for Saltstraumen utløser ikke behov for økt kapasitet for vannforsyning til området. Vannkildenn og hovedledninger harr tilstrekkelig kapasitet også o til å sikre eventuell fremtidig f utbygging til Seines på Straumøya og Gillesvåg. Derimot har distribusjonsnettet behov for stedvis forbedringer. På Knaplundøya er det derfor foreslått et konkret saneringsprosjekt i tiltaksplanen i 218.

10 Hovedplan Vann 216 Side 9 6 Statistikker og ledningsnett. Totalt er det registret 48 km med vannledninger i Bodø kommune. Tallgrunnlaget er hentet fra Gemini VA. I det statistiske utvalget er private stikkledninger utelatt. 6.1 Vannleveranser Vannverk: 1 Heggmoen hovedvannverk 2 Saltstraumen vannverk 3 Misvær vannverk 4 Breivika vannverk 5 Festvåg vannverk 6 Skaug vannverk 7 Helligvær vannverk 8 Givær vannverk 9 Landegode vannverk 1 Vestvatn og Brekkee vannverk 11 Ljøsenhammeren vannverk Snitt (avrundet): Type: Personer: [stk] Overflatevann 42 5 Overflatevann 2 Grunnvann/brønn 183 Grunnvann/brønn 49 Overflatevann 11 Grunnvann/elv 32 Membran/sjøvann 999 Membran/sjøvann 19 Membran/elv 49 Gr.vann/oppkomm 31 Bekk/kum ukjent Snitt vannproduksjon: [ m³/år] ukjent ukjent Vannproduksjon fra utvalgte vannverk siste 4 år. Vannverk: Heggmoen vannverk Saltstraumen vannverk 211 [m³/år]] [m³/år] [m³/år] [m³/år] Misvær vannverk Breivika vannverk Festvåg vannverk Skaug vannverk Landegode vannverk Helligvær vannverk Totalt m³/år:

11 Hovedplan Vann 216 Side Alderssammensetningen forr vannledningsnettet. 12, 1, Alderssammensetning vannledninger periode (pr. anleggsår). Lengde [km] 8, 6, 4, 2,, Ukjent årstall Vannledninger langt i perioden (km/år) 25 Lengde [km]

12 Hovedplan Vann 216 Side Materialsammensetting ledningsnett (VL). I statistikker for 215 er det registrert ca. 488 km vannledninger (VL) i Bodø kommune. Av disse er ca. 18 % laget av grått støpejern. Andelen støpejernledninger omtrent ca. 21 %. Plastledningerr laget av PVC, PE eller PEH/PEL utgjør til sammen ca. 42 % av ledningsnettet. Andelen vannledninger av annen/ukjent materialtype utgjør ca. 3, %. 1 Materialsammensetning vannledninger (VL) Lengde [m] Andre AAS GUP MCU MGA MST PE PE1 PE32 PE5 PE8 PEH PEL PVC SJG SJK Serie Materialtype: Duktilt støpejern (SJK): PVC: Grått støpejern (SJG): PE5 PE1 PEH Andre/AAS/ /MCU/MGA/MST PE8 GUP PEL/PE/PE32 TOTALT: Total lengdee [km]: 87 km 78 km 75 km 54 km 39 km 31 km 13 km 12 km 11 km 8 km 48 km Fordeling [%]: 21 % 19 % 18 % 13 % 1 % 8 % 3 % 3 % 3 % 2 % 1 %

13 Hovedplan Vann 216 Side Materialsammensetting Sentrumsområdene, Rønvika, R Alstad, Hunstad og Bertnes. Materialsammensetting VL i sentrumsområdene: SJK 17 % Anne GUP et 12 % MCU/MS ST PE 1 % 11 % PVC 14 % SJG 54 % Figur 1: Materialsammensetting i "Sentrumsområdet" Som diagrammet over viser består 54 % avv vannledningene i sentrumsområdet av grått støpejern s (SJG). De fleste ledningene er fra 195 og 196 tallet. Materialsammensetting VL i Rønvikaområdet: SJK 21 % GUP/Annet 7 % PE/PEL/PEH 19 % SJG 38 % PVC 15 % Figur 2: Materialsammensetting Rønvika

14 Hovedplan Vann 216 Side 13 Materiealsammensetting VL på Alstad, Hunstad og Bertnes Annet 4 % GUP 3 % SJK 41 % PE/PEH/PEL 23 % SJG 15 % PVC 14 % Figur 3: Matarialsammensetting Alstad, Hunstad og Bertnes 6.5 Bruddstatistikk. I Bodø kommune viser statistikk at det er særlig høy bruddfrekvens på vannledninger av grått støpejern fra perioden Årsaken til den hyppige bruddfrekvensen err at vannledningene i utgangspunktet er av dårlig kvalitet. Statistiske data for ledningsnettet viser at grått støpejernrør står for 84 % avv bruddene. 88 % av bruddene er registret på vannrør av grått støpejern fra perioden

15 Hovedplan Vann 216 Side 14 Annet/ /ukjent 1 % Antall brudd fordelt på materiatyp per i ledningsnettet totalt, Bodø kommune: Stål 1 % Kopper 1 % Støpejern,grått (SJG) 84 % Polyet. høyy dens 5 % Polyet. lavv dens. 2 % Støpejern,duktilt 5 % Polyvinylklorid 1 % Totalt er det registrert rundt 9 brudd på kommunale vannledninger siden registreringer i Gemini VA startet i Antall brudd fordelt på totalt antall km vannledninger er ca. 2,22 brudd pr. km. Norsk Vann har i rapport 196/213 foreslått en nedre grense for tilstandsvurdering av vannledningsnett på <,1 lekkasjereparasjoner pr. km*år. for at ledningsnettet ikke skal få karakteren «dårlig tilstand». (I tillegg må fornyelsesrate være >,5 % og lekkasjeraten < 4 %). Årlig bruddfrekvens registrert i perioden 23214: År: Antall: Brudd pr.,17,9,12,9,6,11 år ,1, , ,9, , Snitt: ca. 42,4 brudd pr. år. Gjennomsnittlig lekkasjereparasjon for vannledningsnettet i Bodø kommune er,1 pr. km*år. og faller med det akkurat innenfor tilstandskarat akter for «dårlig tilstand»» Lokale variasjoner Vannledninger av grått støpejern ble lagt i stort antall i de sentrumsnære områdene i etterkrigstiden. Det er derfor registrert flest brudd på vannledningene i disse områdene. Bruddstatistikken er

16 Hovedplan Vann 216 Side 15 sammenfallende med matarialsammensettingen for området (54 % SJG). I områder av kommunen der andelen SJG er lavere er bruddstatistikken bedre, men det skyldes også at den generellee alderen på ledningsnettet er lavere i disse områdene. Figur 4: Ledningsnett i "Sentrumsområdet" består avv 54 % SJG. Det er registrert ca. 4 ledningsbrudd innenfor området (turkis farge) siden Antall registrerte brudd på kommunale vannledninger i sentrumsområdet (se bildet fig 4), er ca. 392 stk. Antall km. kommunale vannledninger innenfor samme område er ca. 58 km. Selv om årlig bruddstatistikk ikke foreligger, indikerer antall brudd totalt sett, at området ofte er utsatt for ledningsbrudd. Antall registrertee brudd/lekkasjer pr. kilometer kommunal vannledning er 6, 75 brudd pr. km* 3 år (siden registreringer i Gemini VA begynte i 1985). Tallet er høyt. 6.6 Gater registrert med særlig høy bruddfrekvens: Oversiktskart over gater med egistrert høy bruddfrekvens i sentrumsnære områder. Gaterr markert med rød farge er registret med 3 brudd eller flere. Som oversiktskartet viser er det mange brudd i sentrumsnære områder. Kartet viser også at tidligere saneringsarbeid i hovedgatene i sentrum, utført rundt 25, har hatt god effekt. (Det er ikke registrert brudd på vannledningen i siden den gang).

17 Hovedplan Vann 216 Side 16 Figur 5: Oversiktskart registrerte ledningsbrudd i "Sentrumsområdene» og Rønvika Gatenavn: IDnr. Lednings type: Skjerstadveien ledning VL Vann Sandhorngata ledning VL Vann Gjerdåsveien ledning VL Vann Røsholtveien ledning VL Vann Jernbaneveien ledning VL Vann Elias Blix vei VL Vann ledning Dyrliveien 3563 VL Vann ledning Edwardsons VL Vann vei ledning Futveien VL Vann ledning Speiderveien ledning VL Vann Åssiden 329 VL Vann ledning Hunstadveien ledning VL Vann Haakon VII VL Vann gate ledning Langåsveien VL Vann ledning Gjerdåsveien ledning VL Vann Otto VL Vann Sverdrups vei ledning Haakon VII VL Vann gate ledning Blåmannveien ledning VL Vann Richard 2343 VL Vann Withs vei ledning Nettype: Fordelnett Hovednett Hovednett Hovednett Hovednett Fordelnett Fordelnett Fordelnett Fordelnett Hovednett Fordelnett Hovednett Hovednett Hovednett Hovednett Fordelnett Hovednett Fordelnett Fordelnett Eier: Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Driftsansvar (kommunalt) Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Matrialtype: Støpejern, grått Støpejern,grått Støpejern,grått Støpejern,grått Støpejern,grått Støpejern,grått Støpejern,grått Støpejern,grått Støpejern,grått Støpejern,grått Polyet. lav dens. Støpejern,grått Støpejern,grått Støpejern,grått Støpejern,grått Støpejern,grått Støpejern,grått Støpejern,grått Støpejern,grått Driftstat: Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Drift Anl.år Lengde: Dim. Ant. reg. brudd: 173, , , , , , , , , , , , , , , , ,

18 Hovedplan Vann 216 I 213 ble det laget en egen hovedplanen. saneringsplan for Bodø kommune. Saneringsplanen er Side 17 vedlagt i 7 Forsyningsområderr i Bodø kommune. Det kommunale vannforsyningssystemet i Bodø kommune er delt opp i følgendee forsyningsområder: Bodø og omegn med «Nordsida» ogg Tverlandet. Saltstraumen med Knaplundsøya, Marvoll, Åseli, Fjell og Valnes. Området Misvær og omegn. Festvåg Øyene Landegode, Helligvær, og Givær. 7.1 Bodø og omegn: Bodø by og omegn med Tverlandet, Skivika og Løpsmarka forsynes med vannn fra Heggmovatnet. Vannet overføres fra Heggmoen vannbehandlingsanleggg i en 9/8 mm PE1ledning som går til høydebasseng på Hunstadlia og som siden fordeles til sentrale deler d av byen. Ved Hopen er det avgrening til forsyningsområdet Tverlandet. Vannet pumpes oppp i høydebasseng på Rønvikfjellet. Fra Rønvikfjellet forsyness Rønvika, Skivika og Løpsmarka. Skivika og Løpsmarka har egen overføringsledning fra Rønvikbassenget. På sikt skal forsyningsområdet utvides mot Skaug og Mjelle på «nordsida». Høydebassenget i Hunstadlia forsyner området rundt Grønnåsen, Alstad, Jensvoll, Bestemorenga og hele sentrumsområdet. Vannet til Bestemorenga pumpes opp til høydebassenh g ved Bestemorenga idrettsanlegg. Forsyningsområdet kan om ønskelig utvides mot Skardalen. Høydebassengene fungerer som reservevannmagasin, brann og fordrøyningsmagasin. Hunstadlia og Rønvika høydebasseng har reservevannkapasitet for 23 dager. Begge anleggene har to separate basseng som ekstra sikkerhet. Vågøyvannet er reservevannkilde. Anlegget kan kobles inn i en nødsituasjon eller avbrudd i hovedvannforsyningen. 7.2 Saltstraumen og omegn Vannkilden til Saltstraumen vannverk er Åselivatnet. Vannet overføres med selvfall via sjøledning over Marvollvika til vannbehandlingsanlegg på Marvoll. Derfra pumpes vannet i to retninger, mot Storåsen i nord og mot sørvest i sjøledning mot Fjell. Vannet som pumpes mot Storåsen fordeler seg til Evjen og videre mot Saltstraumen. Fra Tuv pumpes vannet oppp til Evjenn høydebasseng som forsyner området Evjen. Ved Ørnes/Skjellbukta fordeler vannet seg i retning Knaplundsøya og i retning Straumøya og mot Seivåg. På Knaplundsøya føres vannet med selvfall til Nordgårdåsen høydebasseng. Videre fra høydebassenget forsynes områdene Godøya og Skålbunes. Fra Godøyaleira G går vannledningen i sjøledning til Skålbunes. Fra Fjell er det lagt sjøledning videre mot Valnes. Tidligere forsynte Valnes grunnvannverk vann til området, men det er nå nedlagt og fungerer som reservevann/nødvannforsyningg for området.

19 Hovedplan Vann 216 Side 18 Det vurderes om forsyningsområdet skal utvides til også å dekke områdene Gillesvåg og Seines. Det er også under vurdering om forsyningsområdet kan tilknyttes forsyningsområdet til Heggmovatnet ved Godøynes for å styrke reservevannforsyningen til området. 7.3 Misvær og omegn Forsyningsområdet Misvær og omegn består av flere forsyningsområder som dekkes av flere mindre private og kommunale vannverk. Misvær vannverk er størst og forsyner Misvær sentrum. I Skjerstad, Støver og Breivika forsynes området av bådee kommunalt og private vannverk. Området Vestvatn og Brekke har egen kommunal vannforsyning. Det samme gjelder Ljøsenhammeren. Vannforsyningen for øvrig består av mindre private anlegg med brønner, oppkomme eller e liknende. Misvær vannverk forsyner ca. 28 fastboende. Resten av området forsynes med drikkevann fra vannverk i Breivika (Breivika vannverk), Vestvatn og Brekke vannverk og Ljøsenhammeren vannverk. Til sammen forsynerr disse vannverkene ca. 21 personer. Omkring 4 personer er tilknyttet privat vannforsyning i en eller annen form. f Totalt utgjør private vannverk ca. 45 % av vannforsyningen i området. Det meste av det kommunale vannledningsnettet i området er i tilfredsstillendee stand. Vannledningsnettet er hovedsakelig PEledninger og det er rapportert om få driftsproblemer med ledningsnettet. Vannkvaliteten ved de kommunale vannverkene er stort sett god, men vannkvaliteten ved Ljøsenhammeren vannverk og Breivika vannverk er ikke tilfredsstillende. Ved Breivika vannverk er det rapportert om for høye saltverdier og ved LjøsenhammL er er det mangelfulle hygieniske barrierer. Det største private vannverk i området er Skjerstad vannverk som forsyner ca. 1 abonnenter. Det nest største er Støvset vannverk som forsyner ca. 5 abonnenter. Begge vannverkene er godkjenningspliktige etter Drikkevannsforskriften. I tilleggg er det registrert 253 mindre private vannforsyningsanlegg, alt fra enkelte brønner og oppkomme til mindre sammenslåtte anleggg som forsyner flere abonnenter. I tillegg er det en del hytter og fritidsboliger som ikke har registrert vannforsyning. 7.4 Festvåg Tettstedet Festvåg har egen vannkilde og er et selvstendig forsyningsområde innfor Bodø kommune. Festvåg er lokalisert ved Mistenfjorden, lengst nord på «nordsia», ved v fergeleiet over til Kjerringøy. Vannkilden er Svartvatnet sør for Festvåg. 7.5 Øysamfunnene Landegode, Givær og Helligvær r. Alle øyene har selvstendig drikkevannsforsyning. Vannet produseress lokalt i membranfilteranlegg. På Givær og Helligvær filtreres sjøvann og omdanner sjøvann til ferskvann gjennom en prosess kalt omvendt osmose. På Landegodee renses vannet fra en elv med varierende råvannskvalitet. Alle anleggene er utstyrt med høyde/rentvannbasseng eller fordrøyningstanker med kapasitet for reservevann, brann og utjevningsmagasin.

20 Hovedplan Vann 216 Side 19

21 Hovedplan Vann 216 Side 2 8 Kommunale vannverk Bodø kommune har i alt drikkevannsforskriften: 11 kommunale vannverk som er godkjenningspliktig etter 1. Heggmoen vannverk 2. Saltstraumen vannverk 3. Misvær vannverk 4. Festvåg vannverk 5. Breivika vannverk 6. Vestvatn og Brekke vannverk 7. Skaug vannverk 8. Helligvær vannverk 9. Givær vannverk 1. Landegode vannverk 11. Ljøsenhammeren vannverk 8.1 Heggmoen vannverk Heggmoen vannverk ble bygget i 27 og er et moderne vannbehandlingsanlegg med god leveringskapasitet og sikkerhet. Vannkilden og nedbørsområdet er klausulert. Vannverket er tilknyttet driftsovervåkningsanlegg på driftsavdelingen for vann i Byteknikk. Råvannet tas fra Heggmovatnet. Råvannskvaliteten er god med unntak u av lav ph. Råvannet phi et UV justeres ved at det tilføres CO2 og filtreres i et marmorfilteranlegg. Vannet desinfiseres anlegg. Det er installert nødkloreringsanlegg som ekstra sikkerhet. Vannet fra vannbehandlingsanlegget transporteres til høyde Bodøø byområdett samt Tverlandet og og fordrøyningsbassengene på Hunstadlia og Rønvikfjellet. Vannverket forsyner det sentrale deler av Nordsida, Skivika og Løpsmarka. Vannverket er det største i Bodø kommune og leverer vann til ca. 9 % av kommunens innbyggere. Anlegget overvåkes og kan fjernstyres via et t driftsovervåkningsanlegg beliggende på driftsavdelingen i Byteteknikk. Totaltt forsyner vannverket ca personer. Årsproduksjonen er på ca. 6,66 mill. m³ drikkevann per år. Bodø hovedvannverk, Heggmoen. Nettvann: Type prøver, prøvetakingsfrekvens: Parametere: Nettkontroll (NK): Farge Ant. prøver: 14 stk. pr. år (hver 14 d.) ph Turbiditet Konduktivitet Intestinale enterokokker Kimtall 22 C Koliforme bakterierr 37 C EColi Enhet: mg/l Pt (FNU) ms/m /1 mll /1 mll /1 mll /1 mll Typisk verdi: Krav*: 23 < 2 8,2 6,59,5 <,2 14 9, Enkel rutinekontroll (ER): (som NK men i tillegg: ) Ant. prøver: 2 stk. pr. år Clostridium perfringens Ammonium /1 mll mg/l N <,1,5

22 Hovedplan Vann 216 Side 21 Utvidet rutinekontroll (UR): (som NK, men i tillegg: ) Ant. prøver: 2 stk. pr. år COD Klorid Jern Kopper Sink Sulfat Lukt og smak Mn (mg/l O) mg/l Cl mg/l Fe mg/l Cu µg/l Zn mg/l SO₄²ˉ (Terskelverdi) 5, 3,9 4,6 2 <,5,2,1,1 < 15 1,1 1,2 1,,3 2/3 ved 12 C/25 C Tilleggsprøver: (rentvannsprøver) Ant. prøver: 4 stk. pr. år Kalsium alkalitet AAS flamme, mg/l Ca mmol/l 15,1 15,8,77, **,61,* *Grenseverdier for vann levert abonnent eller forbruker, Drikkevannsforskriften, (nettvann). ** Anbefalte verdier. Tabell A, Veileder til drikkevannsforskriften, versjon 3.1, oktober 211. Bodø hovedvannverk, Heggmoen. Råvann: Type prøver, prøvetakingsfrekvens: Rutinekontroll: (samme som nettkontroll (NK)) Ant. prøver: 11 stk. pr. år Parameter: Farge ph Turbiditet Konduktivitet Intestinale enterokokker Kimtall 22 C Koliforme bakterier EColi Enhet: mg/l Pt (FNU) ms/m /1 ml /1 ml 37 C /1 ml /1 ml Typisk verdi: < 3 5,9 <,2,8 2, Krav*: < 2 6,59, Utvidet rutinekontroll: (som NK, men i tillegg: ) Ant. prøver: 1 stk. pr. år Ammonium COD Klorid Jernn Fluorid Kopper Kalsium mg/l N Mn (mg/l O) mg/l Cl mg/l Fe mg/l F mg/l Cu AAS flamme, mg/l Ca <,1 < 1, 4,8 <,5 <,2,2,3,5 5, 2,2 1,5,1 Tilleggsprøver: (virus/parasitter) Ant. prøver: 2 stk. pr. år Giardia Cryptosporidium /1 ml /1 ml *Grenseverdienee gjelder for vann levert abonnentt eller forbruker, Drikkevannsforskriften, (etter behandling av råvann). 8.2 Saltstraumen vannverk Saltstraumen vannverk ble bygget i 1985 og henter råvann fra Nedre Åselivatn. Råvannet tas inn via dypvannsinntak på ca 19 m og transporteres i sjøledning over Marvollvika til vannbehandlingsanlegget på Marvoll. Fra Marvoll pumpes vannet over Storåsen, via høydebasseng, og går med selvfall til forsyningsområdenee Tuv, Seivåg, Knaplund/ /Ripnes, Godøy og Skålbunes. Til Fjell og Valness pumpes drikkevannet via sjøledning fra Marvoll. Anlegget består av pumper, grovsil, trykksil og UVanlegg. Fra vannbehandlingsanlegget på Marvoll pumpes vannet til høydebasseng på Marvollhøgda og videre til høydebasseng på Knaplundøya. Det er på sikt påtenkt å tilknytte Saltstraumen vannverk med hovedvannverkett på Heggmoen for å øke leveringssikkerheten, og eventuelt ha Saltstraumen n vannverkk som alternativ reservevannforsyning.