ÅRSRAPPORT 2012 VANNFORSYNINGEN I LILLEHAMMER KOMMUNE

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSRAPPORT 2012 VANNFORSYNINGEN I LILLEHAMMER KOMMUNE"

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2012 VANNFORSYNINGEN I LILLEHAMMER KOMMUNE

2 Side 1 Innholdsfortegnelse BESKRIVELSE AV VANNFORSYNINGEN I LILLEHAMMER... 2 LILLEHAMMER VANNVERK... 2 SAKSUMDAL VANNVERK... 5 RESERVE- OG KRISEVANNFORSYNING... 5 ÅRSRAPPORT DRIFTSÅRET 2012 Lillehammer vannverk... 6 VANNFORBRUK... 6 VANNKVALITET... 7 Lillehammer vannverk Korgen... 7 Saksumdal vannverk... 8 Reserve-/krisevann... 8 Vurdering av vannkvalitet Lillehammer vannverk - Korgen... 9 Vurdering av vannkvalitet Saksumdal vannverk Vannkvalitet reserve-/krisevann AVVIK/DRIFTSAVBRUDD Vannkvalitet bakteriologi Vannkvalitet fysikalsk/kjemisk Ledningsnett AKTIVITETER/TILTAK Samarbeidsprosjekt med NGI Hovedplan vann og avløp Utførte tiltak vedr. forholdet til veisalting E VEDLEGG Tabeller over analyseresultater Vannforsyningen i Lillehammer - historikk Drikkevannsforskriften / tiltakstyper Drikkevannsprøver forklaring til analyseresultatene Kjemiske parametre på drikkevann... 33

3 Side 2 BESKRIVELSE AV VANNFORSYNINGEN I LILLEHAMMER Vannforsyningen i Lillehammer kommune består av to vannverk: 1. Lillehammer vannverk Korgen (LVV) Kilde : Grunnvannsbrønner Behandling : Lufting. Kloranlegg og alkalisering i beredskap Forsyningsområde : Lillehammer, ca personer Vannmengde/år : ca m 3 2. Saksumdal vannverk (SVV) Kilde : Grunnvannsbrønner Behandling : Desinfeksjon med UV, klor i beredskap Forsyningsområde : Skole, barnehage, samfunnshus og kirke, samt 4 boliger, Vannmengde/år : ca m 3 LILLEHAMMER VANNVERK Lillehammer forsynes med grunnvann fra Lillehammer vannverk som ligger i Korgen ved utløpet av Lågen, ca. 2 km nordvest for Lillehammer sentrum. Lillehammer vannverk ble satt i ordinær drift i Ca personer, dvs. 83 % av kommunens befolkning på personer, får vann fra det offentlige vannverket. Forsyningsområdet omfatter Lillehammer by, Fåberg/Jørstadmoen, Vingnes og Vingrom, samt Nordseter og deler av Sjusjøen. På grunn av store høydeforskjeller i forsyningsområdet er ledningsnettet inndelt i 13 trykksoner, med i alt 19 høydebassenger. I tillegg til pumpestasjonene ved høydebassengene finnes det 9 frittstående pumpestasjoner. Vannverket med tilhørende utestasjoner (høydebasseng og pumpestasjoner) er tilknyttet kommunens styrings- og overvåkningsanlegg med arbeidsstasjon i Korgen og driftssentral på Lillehammer renseanlegg. Beskyttelsesområdet rundt grunnvannskilden i Lillehammer vannverk - Korgen er inndelt i tre soner (se figur 1 side 3): Sone I Sone II Sone III (54 dekar) er området nærmest borebrønnene, og er belagt med meget strenge restriksjoner. (400 dekar) ligger nær borebrønnene og har restriksjoner på virksomheter som kan føre til bakteriologiske forurensninger. (14,4 km 2 ) Her er det forbud mot aktiviteter som kan medføre forurensninger som ikke nedbrytes i grunnen selv etter lang oppholdstid og lang strømningsvei. I første rekke er det forbud mot lagring av mineraloljeprodukter og bruk av plantevernmidler.

4 Side 3 Figur 1. Beskyttelsesområdet for Lillehammer vannverk.

5 Side 4 LILLEHAMMER VANNVERK forts. Vannverket består av 5 borebrønner og en vannverksbygning med vannbehandlingsanlegg og pumpestasjoner. Samlet kapasitet er ca. 400 l/s. De 5 borebrønnene ligger på flatene mot Lågen, ca. 150 m nordvest for vannverksbygningen. Alle brønnene har et filterrør med diameter 400 mm og pumperør med diameter 150 eller 200 mm. Brønndybde varierer mellom 18,5 til 29 m. Brønnene har en innbyrdes avstand på 20 m. Det er satt ned peilerør/observasjonsbrønner med nivåmålerutstyr for kontinuerlig registrering av grunnvannsnivået i området. Vannverksbygningen består av en vannbehandlingsdel med 2 utjevningsbasseng og to høytrykks pumpestasjoner. Fra borebrønnene pumpes vannet inn til utjevningsbassenget. Utjevningsbassengene er inndelt i 2 kammer. De to første kamrene er bygget som klorkontaktbasseng, men fungerer i praksis som utjevningsbasseng. Tredje kammer er luftebasseng og fjerde kammer er et rent utjevningsbasseng. Alle kamrene kommuniserer slik at vannstanden er tilnærmet lik i alle kamre. Vannbehandlingen består i dag normalt kun av lufting med innblåsing av trykkluft. Vannverket har desinfeksjonsanlegg som står i beredskap, da vannkvaliteten tilsier at desinfeksjon i alminnelighet ikke er nødvendig. I tillegg har vannverket et alkaliseringsanlegg (ph-justering) som står i beredskap. Da grunnvannet inneholder mangan som tidvis overskrider drikkevannsforskriftens krav er det igangsatt planarbeid for behandlingsanlegg for jern og mangan. I den forbindelse vil det også etableres kontinuerlig UV-desinfeksjon. De to høytrykkspumpestasjonene i vannverksbygningen pumper mot hhv. høydebasseng for trykksone 0 (Hage) og for trykksone 1 (Birkebeineren). I hver pumpestasjon er det installert 5 like pumper. Pumpene styres automatisk av vannstanden i høydebassengene. Pumpene kjøres med alternerende drift. Høytrykkspumper og brønnpumper kan kjøres både automatisk og manuelt. Manuell drift kan enten igangsettes lokalt ved pumpene eller fra kontrollrommet i vannverksbygningen. Vannforsyningssystemet i Lillehammer består ellers av 19 høydebasseng med pumpestasjoner, 9 frittstående pumpestasjoner, og ca. 250 km vannledninger. Vannverket med tilhørende utestasjoner er tilknyttet kommunens styrings- og overvåkningsanlegg med driftssentral på Lillehammer renseanlegg. Alarmsignaler overføres samtidig til arbeidsstasjoner og driftssentral, mens viktige alarmsignaler i tillegg går til mobiltelefon som beredskapsvakt disponerer (hjemmevakt). Beredskapsvakt disponerer PC, som ved alarm koples opp mot driftssentralen. Derved kan bl.a. årsak til alarm raskt finnes, og det er også mulig å styre pumper o.l. via denne forbindelsen. Fagområde VA benytter programmet Gemini varsling. Dette gjør at planlagte og uforutsette hendelser raskt kan varsles berørte abonnenter.

6 Side 5 SAKSUMDAL VANNVERK Saksumdal vannverk ble bygget i 1978 og forsyner skole, barnehage, samfunnshus og kirke samt 4 boliger. Dette utgjør ca. 55 elever/arbeidsplasser og 10 personer (fastboende). Belastningen representerer ca pe. Gjennomsnittlig forbruk i 2012 har vært ca. 2,9 m 3 /d. Total vannmengde pumpet i 2012 var 1049 m 3. Vannkilden er grunnvann fra en 120 m dyp borebrønn i fjell. Brønnen ligger ca. 150 m øst for skolen, og vannet pumpes til et høydebasseng som ligger ca. 200 m videre mot nord. Høydebassenget er delt i to kammer, med totalvolum ca. 50 m 3. Bassenget ble renovert med nytt overbygg i 1999/2000. Anlegget i Saksumdal ble oppgradert i 2011 med følgende installasjoner: - Nytt brønnhus med armatur og UV-anlegg som desinfeksjon - Rehabilitert rørarmatur i høydebasseng - Fjernovervåking Ekstra desinfeksjonsanlegg for klorering står i beredskap. Det tas vannprøver av rå- og renvann for bakteriologiske og kjemiske analyser etter oppsatt prøveplan. Renvannprøver/nettprøver tas på Saksheim skole. Godkjenning av vannforsyningen ble gitt av Mattilsynet i desember RESERVE- OG KRISEVANNFORSYNING Lillehammer vannverk Korgen har ingen reservevannkilde, men tidligere vanninntak ved Mesnaelva opprettholdes som krisevannkilde (vann til sanitære behov). I Vingrom som forsynes via sjøledning i Mjøsa er det opprettholdt en reservevannkilde for Vingrom. Krisevannforsyning ved Mesnadammen/Birkebeineren høydebasseng: Kilde : Mesnaelva Behandling : Grov-/finrister og klorering (bløtt vann) Kontroll : Prøvekjøres 1 gang pr. år Reservevann (for Vingrom) ved Vingrom vannverk: Kilde : Grunnvannsbrønn ved Rinna's utløp Behandling : Klorering Forsyningsområde : Reservevannkilde, Vingrom Vingrom vannverk ble satt ut av drift i begynnelsen av januar 1991 ifm. overføring fra Lillehammer, men er opprettholdt som reservevannkilde for lokal forsyning. Anlegget ble rehabilitert i 2000/-01.

7 Vannproduksjon (m 3 /år) Side 6 ÅRSRAPPORT DRIFTSÅRET 2012 Lillehammer vannverk VANNFORBRUK Total vannproduksjon i årene ved Lillehammer vannverk er vist i figur 2. VANNPRODUKSJON LILLEHAMMER VANNVERK Figur 2. Vannproduksjon ved Lillehammer vannverk i perioden Den totale vannproduksjonen ved Lillehammer vannverk var i ,0 millioner m 3. Dette er en økning på ca. 6 % fra Vannproduksjonen har vært omtrent på samme nivå de siste årene, men i 2011 ble det registrert en markant økning. Det antas at hoveddelen av dette skyltes lekkasjer hovedsakelig grunnet kalde vintre. På bakgrunn av vannmengdemålinger fra 1997 og 1998 antas det at hagevanningen utgjør ca. 4-5 % av det totale vannforbruket. Det gjennomføres noe frosttapping i vinterhalvåret på endeledninger etc., men mengder er vanskelig å anslå. Lekkasjetapet ble i forbindelse med gjennomført prosjekt (2004/2005) med vurdering av lekkasjesituasjonen beregnet til ca. 40 % av den totale vannproduksjonen. Økende vannforbruk og foreløpig gjennomgang av måledata tyder på økende andel lekkasjer i 2011 og Kommunen arbeider kontinuerlig for å redusere lekkasjene, foreløpig mål er å redusere lekkasjene til 30 %. Det er kjøpt inn utstyr for lekkasjesøking som benyttes i forbindelse med drift og vedlikehold av ledningsnettet. Dersom vi trekker fra forbruket hos storkonsumenter som industri, sykehus, hoteller, skoler mv. (summerte vannmålerdata fra lekkasjerapport, ca m 3 ) fra den totale vannproduksjonen, finner vi et spesifikt vannforbruk på omkring 490 l/p.d.

8 Side 7 VANNKVALITET Vannkvaliteten kontrolleres ved prøveuttak i henhold til en årlig prøveplan. Prøveplanen utarbeides i forhold til drikkevannsforskriften og godkjennes av Mattilsynet. Da Lillehammer vannverk ikke har kontinuerlig desinfisering er antall prøveuttak høyere enn det som er foreskrevet i drikkevannsforskriften. Dette gjelder bakteriologisk kontroll av både råvann og renvann. Kontrollen innebærer bakteriologiske og fysikalsk/kjemiske analyser. Se vedlegg 3 angående tiltak i forhold til overskridelse av grenseverdier for de enkelte tiltakstypene. Lillehammer vannverk Korgen I 2012 er det tatt ut følgende prøver for kontroll iht. prøveplan: Kontroll av råvann 2 prøver pr. uke som samleprøve av brønnene for bakteriologisk analyse 4 prøveomganger pr. år av de enkelte råvannsbrønnene for bakteriologisk og fysikalsk/kjemisk analyse 9 prøveomganger pr. år som samleprøve av brønnene for analyser av diverse fysikalsk/kjemiske parametre 8 prøver pr. år spesielt med hensyn på veisalting 1 prøve for analyse av radon Kontroll av renvann 2 prøver pr. uke av renvann for bakteriologisk analyse 263 prøver fra høydebassenger og endeledninger, pumpestasjoner eller andre punkter på nett for bakteriologisk analyse 48 prøver for analyse av fysikalsk/kjemiske parametre 12 prøver fra høydebassenger og pumpestasjoner for bakteriologisk og fysikalsk/kjemisk analyse 3 prøver pr. år for utvidet rutinekontroll som omfatter analyse av miljøgifter 1 prøve for analyse av radon I tillegg til prøvene som analyseres, registreres temperatur og ph på råvann og renvann kontinuerlig ved vannverket.

9 Side 8 Saksumdal vannverk I 2012 er det tatt ut følgende prøver for kontroll iht. prøveplan: Kontroll av råvann 4 prøver pr. år for bakteriologisk og fysikalsk/kjemisk analyse Kontroll av renvann 12 prøver pr. år for bakteriologisk og fysikalsk/kjemisk analyse 1 prøve pr. år for utvidet rutinekontroll som omfatter analyse av miljøgifter Reserve-/krisevann 1 prøve fra krisevannforsyning fra Mesnaelva for bakteriologisk kontroll 4 prøver fra reservevannkilden ved Vingrom for bakteriologisk kontroll

10 Side 9 Vurdering av vannkvalitet Lillehammer vannverk - Korgen Råvann For samleprøvene fra brønnene (råvann) var totalantall bakterier ved 22 C generelt meget lave. Det ble ikke påvist funn av hverken koliforme bakterier eller E-coli bakterier i noen av samleprøvene. Se forøvrig vedlegg 1, tabell 1. Renvann Det er tatt i alt 99 prøver av renvann fra Korgen og 263 prøver på ulike steder på nettet. Det er gjennomført de samme bakteriologiske analyser som for råvann. Prøvene på nettet er i hovedsak tatt ved høydebasseng, men det er også tatt prøver ved endeledninger og pumpestasjoner. For renvann fra Korgen er verdiene for totalantall bakterier ved 22 C generelt svært lave. Det er ikke registrert overskridelse av grenseverdiene. Det ble ikke påvist koliforme bakterier i noen av de 99 prøvene. Når det gjelder totalantall bakterier ved 22 o C for prøver tatt på nettet ble det påvist høyere verdier enn grenseverdien i 3 av totalt 263 prøver fra bassenger/stasjoner og endeledninger på nettet. Totalantall bakterier viser generelt lave verdier på nettet. Det ble gjort enkeltfunn av koliforme bakterier i 14 av totalt 263 prøver fra bassenger/stasjoner ute på ledningsnettet. Det ble også påvist E-coli i en av prøvene fra nettet. Alle funnene av koliforme bakterier ble fulgt opp med kontrollprøver. Ved funn av koliforme bakterier ble det tatt kontakt med Mattilsynet og tiltak ble utført i samråd med tilsynet. Analyse av intestinale enterokokker er utført på 12 prøver fra LVV Korgen og 9 prøver fra høydebassenger og pumpestasjoner. Det ble ikke gjort påvisninger. Videre er det for renvann fra Korgen tatt 3 prøver for Clostridium Perfringens uten at det ble gjort påvisning. Lukt og smak er vurdert som normal i alle analyser. Se forøvrig vedlegg 1, tabell 2. Analyseresultatene i 2012 bekrefter at grunnvannskilden ved Korgen er en sikker og god kilde. Dette underbygges ved at det er påvist lite bakterier ved vannverket og på ledningsnettet. Etter at nye analysemetoder for koliforme bakterier og E-coli, (kolilært) ble tatt i bruk fra ca. 2002, har en registrert noen flere funn av koliforme bakterier nå enn tidligere. Årsaken til dette antas å være at analysemetoden, kolilært, er mer sensitiv enn tidligere metoder, og at den kan avdekke bakterier som ikke stammer fra fekal forurensning.

11 Side 10 Generelt vil begroing på ledningsnettet kunne medføre forekomster av koliforme bakterier. Dette kan motvirkes ved regelmessig rengjøring av ledningsnettet. Plan for spyling av ledningsnettet er utarbeidet og det er iverksatt rutinemessig spyling. De fysikalsk/kjemiske analysene viser generelt tilfredsstillende verdier med unntak av mangan. Manganinnholdet for 7 renvannsprøver ved LVV Korgen har vært høyere enn grenseverdi. Nytt behandlingsanlegg med manganfjerning i Korgen er under planlegging. Enkelte meldinger om misfarget vann fra abonnenter og spyleforsøk på ledningsnettet tyder på at mangan er årsak til innvendig svart belegg. Dette belegget vil kunne løsne ved endringer i vannstrømmen. Analyseresultatene viser at vannet fra Lillehammer vannverk har en alkalitet på 0,89 mmol/l som er innenfor anbefalt verdi og en hardhet på 3,4 dh. Vannet karakteriseres som bløtt. Se drikkevannsforskriften (vedlegg 3) angående tiltak i forhold til overskridelse av grenseverdier for de enkelte tiltakstypene. Vurdering av vannkvalitet Saksumdal vannverk Alle analyser viser at kvaliteten på vannet i Saksumdal vannverk er meget god. Det ble i 2012 ikke registrert overskridelser av grenseverdier for verken bakteriologiske eller fysikalsk/kjemiske parametre. Vannet i Saksumdal har en alkalitet på 1,67 mmol/l. Dette er noe over det som anbefales som veiledende verdi. Analysene viser at vannets hardhet er 5,4 dh og vannet karakteriseres som middels hardt. Analyser av råvann i 2012 viste høye manganverdier. Det er iverksatt arbeid som skal undersøke muligheter for å redusere manganverdiene ved utfelling. Mangan i renvann til forbrukere viste lave verdier. Det ble i 2012 påvist intestinale enterokokker i 1 råvannsprøve. Saksumdal vannverk har UV-anlegg for kontinuerlig desinfeksjon og denne påvisningen medførte derfor ingen risiko for abonnenter. Vannkvalitet reserve-/krisevann Det er tatt 4 prøver av reservevannkilden ved Vingrom og 1 prøve fra Mesnadammen krisevannkilde. For Mesnadammen og Vingrom ble det i tillegg analysert på Giardia og Cryptosporidium. Det ble ikke påvist funn i disse prøvene. Ved eventuell bruk av reserve-/krisevannkildene vil vannet bli desinfisert med klor. Krisevannet fra Mesnadammen skal ikke benyttes som drikkevannskilde. Se forøvrig vedlegg 1, tabell 12.

12 Side 11 AVVIK/DRIFTSAVBRUDD Vannkvalitet bakteriologi I 2012 ble det registrert 10 avvik på vannkvalitet, hvorav 7 hadde rene kontrollprøver og var derfor ikke reelle. 3 avvik førte til klorering av drikkevannet fra høydebasseng. Vannkvalitet fysikalsk/kjemisk Manganinnholdet for 7 renvannsprøver ved LVV Korgen har vært høyere enn grenseverdi. Det ble i 2011 søkt om dispensasjon fra drikkevannsforskriftens krav om mangankonsentrasjon over 50 µg/l og dispensasjon ble gitt. Aktiviteter for å bedre situasjonen har vært en prioritert oppgave siden Dette synliggjøres i hovedplan for vannforsyningen som ferdigstilles Ledningsnett Det ble i 2012 registrert 10 vannledningsbrudd. I 2012 kom det inn totalt 79 enkeltmeldinger om misfarget vann. Selv om meldingene kommer fra forskjellige adresser kan henvendelsen skyldes samme hendelse. Dette gjelder også meldinger som kommer med dagers mellomrom. Alle meldinger håndteres ved at det foreskrives tapping hos abonnenten og ved større hendelser også på kommunalt nett.

13 Side 12 AKTIVITETER/TILTAK Samarbeidsprosjekt med NGI Samarbeidsprosjekt med NGI vedrørende sikringssoner og vannverk fortsetter. Det ble utført geoelektriske målinger av brønnområdet i 2011, og utarbeidet rapport og kontrollprogram for Korgenakviferen. Dette programmet ble videreutviklet i 2012 i hovedsak med tanke på å avklare avbøtende tiltak i forbindelse med økt mangankonsentrasjon i grunnvannet. Hovedplan vann og avløp Arbeid med ny hovedplan vann for perioden er igangsatt med følgende utrednings- og investeringstiltak for vannforsyningen : LVV Korgen Flomsikring grunnvannsbrønner LVV Korgen Tiltaksplan mht. kilde, sikringssoner og beskyttelse av grunnvannskilden LVV Korgen Behandlingsanlegg for jern/mangan LVV Korgen Behandlingsanlegg mht. hygeniske barrierer desinfeksjonsanlegg LVV Korgen Bygningsmessig tilstandsundersøkelse VA Vingrom nedre høydebasseng Burmavegen Ny trykkøker Olasvevegen Birkebeiner høydebasseng Nytt vannkammer 2 Planer for vedlikehold av og spyling av vannledningsnettet Nettmodell vann Forprosjekt Tiltak og tilstandsvurdering avskjærende ledninger Ledningsforbindelse til Vingnes Randsone Bæla Vannforsyning sykehuset Lillehammer Trykkøker, sanering ledninger etc. Ledningsnett Roterud Videreføringer Ålsbygda Løpende sanering av eldre VA-ledningsnett Utførte tiltak vedr. forholdet til veisalting E6 Lillehammer kommune har samarbeidet med vegvesenet om prosjektet E6 Lillehammer - virkninger av vegsalting på grunnvannskvaliteten ved Lillehammer vannverk Korgen siden Det er utført manuelle målinger og tatt prøver av vann og snø vinteren 2011/2012.

14 Side 13 VEDLEGG Tabeller over analyseresultater 2012 Vannforsyningen i Lillehammer - historikk Drikkevannsforskriften / tiltakstyper Vanlige bakteriologiske parametre ved undersøkelse av drikkevann Kjemiske parametre på drikkevann

15 Side 14 Vedlegg 1: Tabeller over analyseresultater LILLEHAMMER VANNVERK KORGEN Tabell 1. Bakteriologiske analyseresultater, LVV Korgen Råvann og råvannsbrønner Tabell 2. Bakteriologiske og sensoriske analyseresultater, LVV Korgen Renvann Korgen og nettvann (høydebasseng, endeledninger og pumpestasjoner) Tabell 3. Fysikalsk/kjemiske analyseresultater, LVV Korgen Råvann og råvannsbrønner Tabell 4. Fysikalsk/kjemiske analyseresultater, LVV Korgen Renvann Tabell 5. Fysikalsk/kjemiske analyseresultater, LVV Korgen Nettvann (høydebassenger m.m) Tabell 6. Metaller, halogener, edelgasser, plantevernmidler, PAH m.m., LVV Korgen Renvann SAKSUMDAL VANNVERK Tabell 7. Bakteriologiske og sensoriske analyseresultater, Saksumdal vannverk Råvann Tabell 8. Bakteriologiske og sensoriske analyseresultater, Saksumdal vannverk Renvann Tabell 9. Fysikalsk/kjemiske analyseresultater, Saksumdal vannverk Råvann Tabell 10. Fysikalsk/kjemiske analyseresultater, Saksumdal vannverk Renvann Tabell 11. Metaller, halogener, edelgasser, plantevernmidler, PAH m.m., Saksumdal vannverk Renvann RESERVE- OG KRISEVANN Tabell 12. Bakteriologiske analyseresultater Reserve- og krisevann

16 Side 15 ANALYSERESULTATER LILLEHAMMER VANNVERK - KORGEN Tabell 1. Bakteriologiske analyseresultater, LVV Korgen. Råvann og råvannsbrønner Totalantall bakterier, 22 C Koliforme bakterier, kolilært E-coli, kolilært Prøvested Antall prøver Max. verdi Antall prøver Max. verdi Antall prøver Max. verdi Råvann Råvannsbrønner I drikkevannsforskriften foreligger det ikke spesifikke krav til råvannskvaliteten. Tiltak iverksettes ved funn av koliforme bakterier eller E-coli i råvann.

17 Side 16 Tabell 2. Bakteriologiske og sensoriske analyseresultater, LVV Korgen. Renvann LVV Korgen og nettvann (høydebasseng, endeledninger og pumpestasjoner) Prøvested Totalantall bakterier 22 C Veil. verdi 100 pr. ml. Tiltakstype C Koliforme bakterier, kolilært Grenseverdi 0 pr. 100 ml. Tiltakstype B E-coli, kolilært Grenseverdi 0 pr. 100 ml. Tiltakstype A Antall prøver Overskridelse av veil. verdi (antall) Antall prøver Overskridelse av grenseverdi (antall) Antall prøver Overskridelse av grenseverdi (antall) Korgen renvann Nettvann Tabell 2 forts. Bakteriologiske og sensoriske analyseresultater, LVV Korgen. Renvann LVV Korgen og nettvann (høydebasseng, endeledninger og pumpestasjoner) Prøvested Intestinale enterokokker Grenseverdi 0 pr. 100 ml. Tiltakstype A Clostridium Perfringens, MF Grenseverdi 0 pr. 100 ml. Tiltakstype C Lukt og Smak Høyeste tillatte terskelverdi 2 ved 12 C og 3 ved 25 C. Tiltakstype C Antall prøver Overskridelse av grenseverdi (antall) Antall prøver Overskridelse av grenseverdi (antall) Antall prøver Overskridelse av terskelverdi (antall) Korgen renvann Nettvann

18 Side 17 Tabell 3. Fysikalsk/kjemiske analyseresultater, LVV Korgen. Råvann og råvannsbrønner Parameter Enhet Råvann og råvannsbrønner Antall prøver Min. verdi Max. verdi Middelverdi Surhetsgrad ph 2 7,4 7,6 7,5 Fargetall mg Pt/l 2 - <2 <2 Konduktivitet ms/m 10 12,5 15,8 14,3 Ammonium mg N/l 2 6,7 12 9,4 Jern µg Fe/l 17 0,7 11 2,9 Kobber µg Cu/l KOF mg O/l 2 - <1 <1 Mangan µg Mn/l 17 29, ,1 Krom g Cr/l 1 - <5 <5 Sink g Zn/l Kadmium g Cd/l 1 - <0,01 <0,01 Fluorid mg F/l 1 - <0,05 <0,05 Klorid mg Cl/l 10 2,9 5,4 3,7 Total fosfor µg P/l 2 5,2 12 8,6 Total nitrogen µg N/l Nitritt/nitrat (sum) mg N/l 3 0,184 0,553 0,426 SS, suspendert stoff mg/l 2 - <2 <2 BOF7 mg O/l 2 - <2 <2 Sulfat, mg SO4/l Oksygen mg O/l 2 3,5 3,9 3,7 Natrium mg/l 8 2,2 3,9 2,9 Radon Bq/l I drikkevannsforskriften foreligger det ikke spesifikke krav til råvannskvalitet.

19 Side 18 Tabell 4. Fysikalsk/kjemiske analyseresultater, LVV Korgen. Renvann Normer/krav Behandlet vann fra Korgen Parameter Enhet Grenseverdi Tiltakstype Antall prøver Min. verdi Max. verdi Middelverdi Surhetsgrad ph 6,5-9,5 C 14 7,4 7,8 7,6 Fargetall mg Pt/l 20 B 48 <2 3 <2 Konduktivitet ms/m 250 C 14 13,0 15,1 14,3 Turbiditet FNU 1 B 48 <0,1 0,46 0,14 Alkalitet mmol/l (0,6-1,0) ,81 1,00 0,89 Ammonium µg N/l 500 C 14 8, ,6 Hardhet o dh ,02 3,95 3,40 Kalsium mg Ca/l ,4 21,0 19,7 Magnesium mg Mg/l ,55 5,74 3,10 Jern µg Fe/l 200 C 14 <2 19,2 <2 Mangan µg Mn/l 50 C 14 39, ,3 Det foreligger ikke spesifikke krav i drikkevannsforskriften til parametre i tabell 4 som ikke er oppført med dette.

20 Side 19 Tabell 5. Fysikalsk/kjemiske analyseresultater, LVV Korgen. Nettvann (høydebassenger m.m) Parameter Enhet Normer/krav Jørstadmoen Grenseverdi Tiltakstype HB HB Vårseter Øvre HB Hage HB Heimtun HB HB TØstasjon Buvollen TØstasjon Birkebeineren Skurvadalen Nordseter Nordseter Vaktbu Surhetsgrad ph 6,5-9,5 C 7,7 7,7 7,9 7,6 7,8 7,9 7,9-7,8 Fargetall mg Pt/l 20 B <2 <2 <2 <2 <2 <2 <2 <2 <2 Konduktivitet ms/m 250 C 14,9 15,2 15,4 15,2 15,3 15,9 15,7-15,3 Turbiditet FNU 1 B 0,15 <0,10 <0,10 <0,10 <0,10 <0,10 <0,10 0,10 <0,10 Alkalitet mmol/l (0,6-1,0) - 0,972 0,943 0,995 0,971 0,978 1,02 0,999-0,964 Ammonium µg N/l 500 C 7,8 4,5 4,3 10 3,6 2,6 2,5-2,5 Hardhet o dh - - 3,4 3,5 3,6 3,6 3,7 3,7 3,6-3,5 Kalsium mg Ca/l ,6 19,9 20,7 20,7 21,0 21,6 21,2-20,1 Magnesium mg Mg/l - - 3,0 3,0 3,1 3,2 3,2 2,9 2,9-2,9 Jern µg Fe/l 200 C 9,8 7,4 4,9 <2 2,7 8,9 9,5-16,0 Mangan µg Mn/l 50 C 25,9 13,8 5,5 32,5 1,2 7,9 11,1 <1,0 3,6 Det foreligger ikke spesifikke krav i drikkevannsforskriften til parametre i tabell 5 som ikke er oppført med dette.

21 Side 20 Tabell 6. Metaller, halogener, edelgasser, plantevernmidler, PAH m.m., LVV Korgen. Renvann Parameter Enhet Antall Middelverdi Min. Maks. Grense Antall ikke godkjent 1,2-Dikloretan µg/l <0,1 3 0 Aluminium µg/l 3 5,40 1,9 12, Ammonium µgn/l 23 9,4 1, Antimon µg/l 3 0,14 0,02 0, Arsen µg/l 3 0,103 0,07 0, Benzen µg/l <0,1 1 0 Benzo(a)pyren ng/l < Bly µg/l 3 0,09 0,08 0, Bor µg/l 3 10, Cyanid µg/l <1, Fluor mgf/l <0,05 1,5 0 Jern µg/l 23 4,26 19,2 0, Kadmium µg/l 3 0,023 0,005 0, Klorid mgcl/l 3 3,73 3,6 3, Konduktivitet ms/m Kobber µg/l 3 42, , Krom µg/l 3 5 1, Kvikksølv ng/l <5, Mangan µg/l 23 45,5 0,5 105, Natrium mg/l 3 2,85 2,72 3, Nikkel µg/l 3 0,36 0,23 0, NO3 (Nitrat) µgn/l NO2 (Nitritt) µgn/l <1, ph ph 22 7,69 7,39 7, Radon Bq/l 1 5,0 5,0 5, Verdier rapportert som mindre enn (<) er lavere enn analysemetodens deteksjonsgrense.

22 Side 21 Tabell 6 forts. Metaller, halogener, edelgasser, plantevernmidler, PAH m.m., LVV Korgen. Renvann Parameter Enhet Antall Middelverdi Min. Maks. Grense Antall ikke godkjent Atrazin-Desetyl ng/l < Atrazin ng/l < DDT(OP) ng/l < DDT(PP) ng/l < Fenitrotion ng/l < Fenvalerat ng/l < Klorfenvinfos ng/l < Lindan ng/l < Linuron ng/l < Metribuzin ng/l < Metalaxyl ng/l < Permetrin ng/l < Propaklor ng/l < Propikonazol ng/l < Simazin ng/l < Terbutylazin ng/l < Sum pesticider ng/l < Benzo(B,K)fluoranten ng/l < Indeno(1,2,3-CD)pyren ng/l < Benzo(GHI)perylen ng/l < Sum PAH ng/l < Se µg/l <0, SO4 mg/l 3 16, Tetrachloreten µg/l <0, Trichloreten µg/l <0, Sum kloretener µg/l <0, Total organisk karbon mg/l 3 0,57 0,4 0,7 5 0 Chloroform µg/l <0,1 - - Bromoform µg/l <0,1 - - Dibromchlormetan µg/l <0,1 - - Bromdichlormetan µg/l <0,1 - - Sum trihalometaner µg/l <1, Verdier rapportert som mindre enn (<) er lavere enn analysemetodens deteksjonsgrense.

23 Side 22 ANALYSERESULTATER SAKSUMDAL VANNVERK Tabell 7. Bakteriologiske og sensoriske analyseresultater, Saksumdal vannverk. Råvann Totalantall bakterier, 22 C Koliforme bakterier, kolilært E-coli, kolilært Prøve Antall prøver Max. verdi Antall prøver Max. verdi Antall prøver Max. verdi Råvann I drikkevannsforskriften foreligger det ikke spesifikke krav til råvannskvaliteten. Tiltak iverksettes ved funn av koliforme bakterier eller E-coli i råvann. Tabell 7 forts. Bakteriologiske og sensoriske analyseresultater, Saksumdal vannverk. Råvann Intestinale enterokokker Clostridium Perfringens, MF Lukt og Smak Prøve Antall prøver Max. verdi Antall prøver Max. verdi Antall prøver Unormale prøver Råvann I drikkevannsforskriften foreligger det ikke spesifikke krav til råvannskvaliteten. Tiltak iverksettes ved funn av koliforme bakterier eller E-coli i råvann.

24 Side 23 Tabell 8. Bakteriologiske og sensoriske analyseresultater, Saksumdal vannverk. Renvann Prøve Totalantall bakterier 22 C Veil. verdi 100 pr. ml. Tiltakstype C Koliforme bakterier, kolilært Grenseverdi 0 pr. 100 ml. Tiltakstype B E-coli, kolilært Grenseverdi 0 pr. 100 ml. Tiltakstype A Antall prøver Overskridelse av veil. verdi (antall) Antall prøver Overskridelse av grenseverdi (antall) Antall prøver Overskridelse av grenseverdi (antall) Renvann Tabell 8 forts. Bakteriologiske og sensoriske analyseresultater, Saksumdal vannverk. Renvann Prøve Intestinale enterokokker Grenseverdi 0 pr. 100 ml. Tiltakstype A Clostridium Perfringens, MF Grenseverdi 0 pr. 100 ml. Tiltakstype C Lukt og Smak Høyeste tillatte terskelverdi 2 ved 12 C og 3 ved 25 C. Tiltakstype C Antall prøver Overskridelse av grenseverdi (antall) Antall prøver Overskridelse av grenseverdi (antall) Antall prøver Overskridelse av terskelverdi (antall) Renvann

25 Side 24 Tabell 9. Fysikalsk/kjemiske analyseresultater, Saksumdal vannverk. Råvann Parameter Enhet Råvann Antall prøver Min. verdi Max. verdi Middelverdi Surhetsgrad ph 4 7,8 8,1 8,0 Fargetall mg Pt/l 4 - <2 <2 Konduktivitet ms/m 4 20,5 21,0 20,8 Ammonium mg N/l 4 5, Jern µg Fe/l 4 10,7 30,2 21,7 Turbiditet FNU 4 <0,10 0,37 0,22 Alkalitet mmol/l 4 1,63 1,79 1,69 Mangan µg Mn/l 4 56, Kalsium mg/l 4 28,3 30,6 29,7 Hardhet dh 4 5,02 5,47 5,2 Magnesium mg/l 4 4,44 5,17 4,7 I drikkevannsforskriften foreligger det ikke spesifikke krav til råvannskvalitet.

26 Side 25 Tabell 10. Fysikalsk/kjemiske analyseresultater, Saksumdal vannverk. Renvann Normer/krav Parameter Enhet Antall prøver Min. verdi Max. verdi Middelverdi Grenseverdi Tiltakstype Surhetsgrad ph 6,5-9,5 C 4 8,0 8,1 8,05 Fargetall mg Pt/l 20 B 12 - <2 <2 Konduktivitet ms/m 250 C 4 20,5 21,3 20,9 Turbiditet FNU 1 B 12 0,12 0,50 0,26 Alkalitet mmol/l (0,6-1,0) - 4 1,63 1,71 1,67 Ammonium µg N/l 500 C 4 3,4 7,5 4,92 Hardhet o dh ,2 5,7 5,4 Kalsium mg Ca/l ,9 30,6 26,5 Magnesium mg Mg/l ,9 15,2 7,6 Jern µg Fe/l 200 C 4 11,2 13,0 12,1 Mangan µg Mn/l 50 C 4 2,1 15,2 8,5 Det foreligger ikke spesifikke krav i drikkevannsforskriften til parametre i tabell 10 som ikke er oppført med dette.

27 Side 26 Tabell 11. Metaller, halogener, edelgasser, plantevernmidler, PAH m.m., Saksumdal vannverk. Renvann Parameter Enhet Antall Middelverdi Min. Maks. Grense Antall ikke godkjent 1,2-Dikloretan µg/l <0,1 3 0 Aluminium µg/l , Ammonium µgn/l 4 4,92 3,4 7, Antimon µg/l , Arsen µg/l , Benzen µg/l <0,1 1 0 Benzo(a)pyren ng/l < Bly µg/l , Bor µg/l Cyanid µg/l <1, Fluor mgf/l ,1 1,5 0 Jern µg/l 4 12, Kadmium µg/l <0, Klorid mgcl/l , Konduktivitet ms/m 4 20,9 20,5 21, Kobber µg/l , Krom µg/l , Kvikksølv ng/l <5, Mangan µg/l 4 8,5 2,1 15, Natrium mg/l , Nikkel µg/l , NO3 (Nitrat) µgn/l NO2 (Nitritt) µgn/l <1, ph ph 4 8,05 8,0 8, Radon Bq/l

28 Side 27 Tabell 11 forts. Metaller, halogener, edelgasser, plantevernmidler, PAH m.m., Saksumdal vannverk. Renvann Parameter Enhet Antall Middelverdi Min. Maks. Grense Antall ikke godkjent Atrazin-Desetyl ng/l < Atrazin ng/l < DDT(OP) ng/l < DDT(PP) ng/l < Fenitrotion ng/l < Fenvalerat ng/l < Klorfenvinfos ng/l < Lindan ng/l < Linuron ng/l < Metribuzin ng/l < Metalaxyl ng/l < Permetrin ng/l < Propaklor ng/l < Propikonazol ng/l < Simazin ng/l < Terbutylazin ng/l < Sum pesticider ng/l < Benzo(B,K)fluoranten ng/l < Indeno(1,2,3-CD)pyren ng/l < Benzo(GHI)perylen ng/l < Sum PAH ng/l < Se µg/l <0, SO4 mg/l Tetrachloreten µg/l <0, Trichloreten µg/l <0, Sum kloretener µg/l <0, Total organisk karbon mg/l ,7 5 0 Chloroform µg/l ,1 - - Bromoform µg/l <0,1 - - Dibromchlormetan µg/l <0,1 - - Bromdichlormetan µg/l <0,1 - - Sum trihalometaner µg/l <1, Verdier rapportert som mindre enn (<) er lavere enn analysemetodens deteksjonsgrense.

29 Side 28 ANALYSERESULTATER RESERVE- OG KRISEVANN Tabell 12. Bakteriologiske analyseresultater. Reserve- og krisevann Prøvested Totalantall bakterier, 22 C Koliforme bakterier, kolilært E-coli, kolilært Giardia og Cryptosporidium Ant. pr. 100ml. Antall prøver Max. verdi Antall prøver Max. verdi Antall prøver Max. verdi Antall prøver Giardia Crypto - sporidium Vingrom (reservevann) Ikke påvist Ikke påvist Mesnadammen (krisevann) Ikke påvist Ikke påvist I drikkevannsforskriften foreligger det ikke spesifikke krav til reserve- og krisevannskvalitet.

30 Side 29 Vedlegg 2: Vannforsyningen i Lillehammer - historikk Det aller første vannverket i Lillehammer ble tatt i bruk i Inntaket den gang var felles med inntak til Bryggeriet. Nytt vannverk på Stampesletta ble etablert i 1862, og det ble da gått over fra bruk av treledninger til støpejern. I 1922 ble inntaket flyttet oppover i Mesna, hvor krisevannforsyningen er i dag. Det ble lagt en ny 12 vannledning til bebyggelse på sydsiden av Mesna. Bortsett fra et enkelt silarrangement ble det ikke foretatt noen form for rensing av drikkevannet før i 1953 da det ble installert kloreringsanlegg. Fåberg kommune bygget nytt vanninntak i Åveitbakken i Vannet ble da hentet fra Mesna Kraftselskaps turbinledning, og det ble installert kloreringsanlegg. I 1964 ble så ledningsnettene sammenkoblet, og vannverket i Åveitbakken forsynte hele området øst for Lågen fram til nytt vannverk i Korgen ble tatt i bruk i I 1993 ble det etablert ny pumpebrønn ved vannverket i Korgen, slik at samlet kapasitet nå er ca. 400 l/s. I tillegg ble forsyningsområdet utvidet med ny vannledning med tilhørende pumpestasjoner og høydebasseng fram til Nordseterområdet. Fra denne ledningen forsynes også Sjusjøenområdet i Ringsaker kommune. Det ble også utført kapasitetsøkninger ved enkelte pumpestasjoner. Vingnes/ Fåberg På Vingnes og Fåberg var det egne vannverk av varierende kvalitet fra Vingnes ble sammenkoblet med Lillehammer i Det ble i 1990/-91 lagt overføringsledning fra Korgen til Jørstadmoen, og Fåberg/Jørstadmoen-området ble fra 1991 forsynt med vann fra Lillehammer vannverk. Vingrom Deler av Vingrom hadde hatt kommunal vannforsyning fra Vingrom vannverk siden Før OL-utbyggingen startet for fullt i var Vingrom imidlertid også utbygd med vann- og kloakknett, og det ble lagt sjøledninger i Mjøsa til renseanlegget i Vingrom-området ble derved fra årsskiftet 1990/-91 forsynt med vann fra Lillehammer vannverk. Installasjoner m.v. for Vingrom vannverk er oppgradert, og kan således benyttes som reservevann for lokal forsyning i Vingrom.

31 Side 30 Valg av nåværende vannkilde Tidligere var Mesnavassdraget med nedslagsfelt øst for byen, hovedvannkilde for Lillehammer. Behandling av drikkevannet besto i klorering. En stor del av nedslagsfeltet i Mesnavassdraget består av myrområder. Dette medførte at vannet inneholdt en del organisk stoff, var gulfarget, og i tillegg var slamførende i flomperioder. Bebyggelse og turisttrafikk m.v. i nedslagsfeltet medførte fare for bakteriologisk påvirkning, og klorering var derfor nødvendig. Før valg av ny vannkilde, ble det foretatt teknisk/økonomiske analyser av i alt 4 vannkilder. Grunnvann fra Korgen skilte seg klart best ut både økonomisk og vannkvalitetsmessig. For de 3 øvrige alternativer var det nødvendig med fullrensing for å sikre betryggende kvalitet. De alternative kildene som ble vurdert var: Mjøsa, overflatevann (inntak min. 5 km syd for Vingnes) Mesna, overflatevann (inntak nedstrøms Kroken) Lågen, overflatevann (inntak nord for Fåberg) I 1968 ble det foretatt prøvepumping og analyser av vannkvaliteten fra borebrønn i Korgen. I møte 2.juli 1970 fattet kommunestyret vedtak om etablering av nytt kommunalt vannverk med grunnvannsforekomstene i Korgen som vannkilde. Sommeren 1971 ble det foretatt kompletterende undersøkelser av strømningsforhold mv. Vannverket i Korgen ble satt i drift

32 Side 31 Vedlegg 3: Drikkevannsforskriften / tiltakstyper Generelt om drikkevannsforskriften Krav til drikkevannets kvalitet er gitt i Forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m. (drikkevannsforskriften), fastsatt av Sosial- og helsedepartementet. Drikkevannsforskriften ble revidert i desember 2001, og sist endret Kvalitetskravene til drikkevannet ble da revidert i forhold til forrige utgave av forskriften fra Det er definert grenseverdier (dvs. høyeste tillatte verdi) for vannkvalitetsparametere. Parametrene er inndelt i tiltakstyper, A, B og C. Tiltakstypene angir hvordan man skal forholde seg ved overskridelse av en grenseverdi, og hvilke dispensasjoner aktuell myndighet kan gi i slike tilfelle. Under er vist beskrivelse av tiltakstyper fra vedlegg til forskriften: Beskrivelse av tiltakstyper Tiltakstypene angir hvordan man skal forholde seg ved overskridelse av en grenseverdi, og hvilke dispensasjoner aktuell myndighet kan gi i slike tilfelle. Generelt: Ved overskridelse av grenseverdier skal det umiddelbart iverksettes tiltak for å avdekke årsaker til overskridelsene. Tilsynsmyndighetene skal varsles iht. de enkelte tiltakstyper. Tiltakstype A: Det skal umiddelbart iverksettes tiltak for å bringe parameterverdien under grenseverdien. Det kan ikke gis dispensasjon fra grenseverdier. Tilsynsmyndighetene skal umiddelbart varsles. For flaskevann skal overskridelse medføre omsetningsforbud. Tiltakstype B: Nødvendige tiltak skal gjennomføres så snart som mulig for å bringe parameterverdien under grenseverdien, og tilsynsmyndighetene skal varsles. Godkjenningsmyndigheten kan gi dispensasjon fra grenseverdien for vedkommende parameter forutsatt at slik dispensasjon ikke representerer helserisiko og forutsatt at tilfredsstillende vannforsyning fra alternative kilder ikke er mulig. Dispensasjonen skal gis for kortest mulig periode, og skal ikke overskride 3 år. Melding om slik dispensasjon med begrunnelse for vedtaket skal sendes til Helsedepartementet, eller den departementet bestemmer. Eventuell forlengelse av dispensasjonen utover 3 år kan bare gis av Helsedepartementet. Tiltakstype C: Nødvendige tiltak skal gjennomføres så snart som mulig for å bringe parameterverdien under grenseverdien. Tilsynsmyndighetene skal varsles, og kan gi dispensasjon fra grenseverdien for en periode slik at nødvendige tiltak kan gjennomføres forutsatt at overskridelser av grenseverdien ikke representerer noen helserisiko. For ikke godkjenningspliktige vannforsyningssystem vil slik dispensasjon i det enkelte tilfelle kunne gjøres varig." Det er videre angitt minstekrav til prøvetaking og hvilke parametere det skal analyseres på. Kravene i drikkevannsforskriften fremgår i tabellene i årsrapporten.

33 Side 32 Vedlegg 4: Drikkevannsprøver forklaring til analyseresultatene

34 Side 33 Vedlegg 5: Kjemiske parametre på drikkevann

35 Side 34

36 Side 35

ÅRSRAPPORT 2013 VANNFORSYNINGEN I LILLEHAMMER KOMMUNE

ÅRSRAPPORT 2013 VANNFORSYNINGEN I LILLEHAMMER KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2013 VANNFORSYNINGEN I LILLEHAMMER KOMMUNE Side 1 Innholdsfortegnelse BESKRIVELSE AV VANNFORSYNINGEN I LILLEHAMMER... 2 LILLEHAMMER VANNVERK... 2 SAKSUMDAL VANNVERK... 5 RESERVE- OG KRISEVANNFORSYNING...

Detaljer

Forskrift om vannforsyning og drikkevann,

Forskrift om vannforsyning og drikkevann, BODØ Forskrift om vannforsyning og drikkevann, 01.01.2017 13.09.2017 Agenda Kort presentasjon av Labora Gjennomgang av forskrift og veileder, 6, 19, 20 og 21, samt vedlegg 1 og 2 Forslag til prøvetakingsplan

Detaljer

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland VA- konferanse, HEVA, 25-26. april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland -Krav til vannprøveparametere -Hva skal vannverkene gjøre hvis prøveresultatene ligger utenfor grenseverdiene ihht

Detaljer

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Oppsummering og anbefalinger Flere parametre overskrider drikkevannsforskriftens grenseverdier og vannet anbefales således ikke som drikkevann uten

Detaljer

OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN

OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN NOTAT TIL FYLKESMANNEN I NORDLAND OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN Viser til forskrift om rammer for vannforvaltning 17, siste avsnitt: For områder avsatt til uttak av drikkevann og vernede naturtyper og arter

Detaljer

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013 VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013 1. IVAR sanlegg Langevatn Tabell 1.1 Sensoriske parametere iht. drikkevannsforskrift Langevannverket 1 Farge mg/l Pt 20 3-17 1) 2 Lukt Terskelverdi 3 ved

Detaljer

Rutineanalyse for levert vann Storoddan vannverk - Vannforsyningssystem

Rutineanalyse for levert vann Storoddan vannverk - Vannforsyningssystem Mattilsynet - skjematjenestene Side 2 av 4 Rutineanalyse for levert vann Storoddan vannverk - Vannforsyningssystem Type analyse Krav antall Utført antall Antall avvik Gjennomsnitt Median Maks Min Farge

Detaljer

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Utgangspukt Krav gitt i Drikkevannsforskriften Driftsstøtte til vannverk Bruksmessige problemer Måleusikkerhet

Detaljer

1. IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2015

1. IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2015 Produktdatablad IVAR sanlegg 2015 1. IVAR sanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2015 Tabell 1.1 Sensoriske parametere 1 Farge mg/l Pt 20

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Desember 2012 E.Coli A 0 31 31 Intestinale enterokokker A 0 30 30 Koliforme bakterier B 0 31 31 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Resultat Farge (mg Pt/l) B 20 30 3,8 Turbiditet

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juni 2012 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 20 1,0 Turbiditet (FNU) B 4 20 0,05 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 20 8,1 vannbehandlingsanlegg Mai 2012 E.Coli A 0 25

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg August 2012 E.Coli A 0 41 41 Intestinale enterokokker A 0 41 41 Koliforme bakterier B 0 41 41 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 41 1,3 Turbiditet (FNU) B 4 41

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juli 2011 E.Coli A 0 38 38 Intestinale enterokokker A 0 38 37 Koliforme bakterier B 0 38 38 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 38 2,2 Turbiditet (FNU) B 4 38 0,24 Surhetsgrad

Detaljer

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2014 Snittverdier 2014

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2014 Snittverdier 2014 VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2014 Snittverdier 2014 1. IVAR sanlegg Langevatn Tabell 1.1 Sensoriske parametere 22.10.2015 10:20:10 1/5 1 Farge mg/l Pt 20 3-11 1) 2 Lukt Terskelverdi 3 ved /25ºC 2 4 Turbiditet

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet Gullfjellet vannverk Desember 2009 E.Coli A 0 13 13 Intestinale enterokokker A 0 13 13 Koliforme bakterier B 0 13 13 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 9 11,7 Turbiditet (FNU) B 4 9 0,27 Surhetsgrad

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet Kismul vannverk Mai 2010 E.Coli A 0 21 21 Intestinale enterokokker A 0 17 17 Koliforme bakterier B 0 21 21 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 13 3,9 Turbiditet (FNU) B 4 12 0,13 Surhetsgrad

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet Svartediket vannverk September 2009 E.Coli A 0 48 48 Intestinale enterokokker A 0 48 48 Koliforme bakterier B 0 48 48 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 31 2,4 Turbiditet (FNU) B 4 31 0,14 Surhetsgrad

Detaljer

Drikkevannsforskriften

Drikkevannsforskriften Drikkevannsforskriften 2017 Et sunt og godt vannmiljø er en forutsetning for god livskvalitet, og drikkevann regnes som vårt viktigste næringsmiddel. Eurofins analyserer alle typer vann for både kvalitet

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juli 2011 E.Coli A 0 9 9 Intestinale enterokokker A 0 9 9 Koliforme bakterier B 0 9 9 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 9 3,1 Turbiditet (FNU) B 4 9 0,27 Surhetsgrad (ph)

Detaljer

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL

Detaljer

Her ser du en oppsummering av hva du har fylt inn i skjemaet - det er ikke innsendt ennå.

Her ser du en oppsummering av hva du har fylt inn i skjemaet - det er ikke innsendt ennå. Mattilsynet - skjematjenestene Side 1 av 4, FEB.2014 Mattilsynet Utskrift fra Mattitsvnets skiematienester Utfylt av: METTE MOE (for KOMMUNALE VANNVERK) Adresse: KOMMUNALE VANNVERK, 7200 KYRKSÆTERØRA Årlig

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING AV PRINSIPPLØSNING FOR VANNBEHANDLING

SØKNAD OM GODKJENNING AV PRINSIPPLØSNING FOR VANNBEHANDLING SØKNAD OM GODKJENNING AV PRINSIPPLØSNING FOR VANNBEHANDLING Sør-Fron kommune har i perioden april 2011 til mars 2012 gjennomført en prøvetakingsplan på Gålåvatnet som grunnlag for prosjektering av et nytt

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet Sædalen vannverk September 2009 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 12 6,0 Turbiditet (FNU) B 4 12 0,13 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 12 7,8 på telefon eller e-post vakundeservice@bergen.kommune.no.

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet Risnes vannverk September 2009 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 8 21,7 Turbiditet (FNU) B 4 8 0,20 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 8 6,8 på telefon eller e-post vakundeservice@bergen.kommune.no.

Detaljer

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende

Detaljer

ANALYSERAPPORT AR-12-MM-021178-01. Í%R5vÂÂ6f@jÎ EUNOMO-00065839. Ski kommune Driftssentralen Postboks 3010 1402 Ski Attn: Tor Ulvmoen

ANALYSERAPPORT AR-12-MM-021178-01. Í%R5vÂÂ6f@jÎ EUNOMO-00065839. Ski kommune Driftssentralen Postboks 3010 1402 Ski Attn: Tor Ulvmoen Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg. 965 141 618 MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Ski kommune Driftssentralen Postboks 3010 1402 Ski Attn: Tor Ulvmoen Tlf: +47 69 00 52 00 Fax: +47 69 27

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg September 2012 E.Coli A 0 12 12 Intestinale enterokokker A 0 12 12 Koliforme bakterier B 0 12 12 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 12 4,7 Turbiditet (FNU) B 4 12 0,05

Detaljer

Årlig innrapportering for vannforsyningssystem

Årlig innrapportering for vannforsyningssystem Mattilsynet - skjematjenestene Side 1 av 4 [M1 FF8.2014 Utskrift fra Mattilsvnets skjematjenester Utfylt av: METTE MOE (for KOMMUNALE VANNVERK) Adresse: KOMMUNALE VANNVERK, 7200 KYRKSÆTERØRA Årlig innrapportering

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske kvalitet ved Sørlandet vannverk, Værøy.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske kvalitet ved Sørlandet vannverk, Værøy. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.063 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske

Detaljer

_S1 Mattilsynet Utskrift fra Matfilsynets skjematjenester

_S1 Mattilsynet Utskrift fra Matfilsynets skjematjenester Mattilsynet - skjematjenestene Side 1 av 4 [ TV410 7 11FER.2014{ _S1 Mattilsynet Utskrift fra Matfilsynets skjematjenester Utfylt av: METTE MOE (for KOMMUNALE VANNVERK) Adresse: KOMMUNALE VANNVERK, 7200

Detaljer

Tlf oo Fax

Tlf oo Fax Rissa kommune unalteknikk Eveien 13.7100 RISSA Tlf.73 527oo Fax.73852199 l 'fsllff.t f.: Lr'I \A.IlAI lkll: Prøvetakingsplan Side (5) Date!" Ref. L TTS i 'i " ' 10.12 KCH :?MUNE IAF Arkivreff l t v. MA;.

Detaljer

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 535-3 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.1.217 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen RÅVANNSKVALITET OSAVATN INNHOLD

Detaljer

Tilbodsskjema Vedlegg 2

Tilbodsskjema Vedlegg 2 Tilbodsskjema Vedlegg 2 03.07.2014 Laboratorietjenester i følgje kravspesifikasjonen: Ordinære prøver Ref. punkt 2.5 i kravspesifikasjon. Pris pr. prøve eks. mva.(kr.) Antall prøver pr. år Total eks. mva.

Detaljer

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317 Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1317 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen

Detaljer

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk Praktiske erfaringer med UV anlegg Storoddan kommunale vannverk Storoddan kommunale vannverk Klausulering Sone 0: 2 grunnvannsbrønner. Området gjerdes inn og utgjør ca. 200 m 2. Sone 1: Ikke tillatt med

Detaljer

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen Vannkvalitet på offshoreinnretninger Ved: Eyvind Andersen Folkehelseinstituttets rolle Myndigheter på drikkevannsområdet: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet Sjøfartsdirektoratet Folkehelseinstituttet

Detaljer

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Drikkevannsforskriftens krav til prøvetakingsfrekvens og parametere Prosedyre for uttak av prøver 13.01.2003 NMT i Ålesund, Asbjørn Vågsholm

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016

Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016 2016 Vannrapport 124 Drikkevann Rapport til Mattilsynet 2016 Oversikt over sykdomsutbrudd som kan skyldes drikkevann (2014 og 2010-2014) Oversikt over noen sentrale vannkvalitetsparametere (2014) Carl

Detaljer

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet Oversikt over vannverkene Beliggenhet De 9 kommunene som samarbeider i GVD-nettverket (Drammensregionen fra Hurum/Svelvik opp til Modum) har en god og sikker vannforsyning.

Detaljer

Folkehelseinstituttet MIVA Postboks 4404 Nydalen 0403 OSLO

Folkehelseinstituttet MIVA Postboks 4404 Nydalen 0403 OSLO Vennligst fyll ut skjemaet på internett. Gå til adresse: www.fhi.no/vreg De som ikke har internettmulighet, kan sende skjemaet i posten til Nasjonalt folkehelseinstitutt, MIVA, Pb. 4404 Nydalen, 0403 Oslo

Detaljer

VANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016

VANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016 ØYGARDEN KOMMUNE VANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016 ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 Postboks 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no FAGRAPPORT OPPDRAGSNR.

Detaljer

Tilbodsskjema Vedlegg 2

Tilbodsskjema Vedlegg 2 Tilbodsskjema Vedlegg 2 29.09.2009 Laboratorietjenester i følgje kravspesifikasjonen: Prøver Ref. punkt 2.5 i kravspesifikasjon. Samla pris eks. mva.(kr.) prøve flasker pr. år Total eks. mva. (kr.) Nettkontroll

Detaljer

Veiviser for vannprøver. For små vannverk. (Mindre enn 500 personer)

Veiviser for vannprøver. For små vannverk. (Mindre enn 500 personer) Veiviser for vannprøver. For små vannverk (Mindre enn 500 personer) Innledning Tilsyn gjennomført i 2007 og 2008 viste at det var behov for en enkel veileder rundt det med vannprøvetaking, prøvefrekvens,

Detaljer

Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften)

Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 4.12.2001 med hjemmel i lov 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler mv. 1, 3 og 4, jf.

Detaljer

ANALYSERAPPORT

ANALYSERAPPORT Aust-Telemark vassområde Tinn kommune- 160006 Att: Liv Rigmor Flå Postboks 14 3661 RJUKAN ANALYSERAPPORT Prosjekt: Analyseoppdrag Uttaksdato: 20.10.15 Tatt ut av: Liv Rigmor Flå Mottatt: 20.10.15 Analyseperiode:

Detaljer

Folkemøte Vannvåg. Forurenset drikkevann

Folkemøte Vannvåg. Forurenset drikkevann Folkemøte Vannvåg Forurenset drikkevann Vannverk, nedslagsfelt og kraftlinje Vannverk, nedslagsfelt og kraftlinje Historikk 30.11.10 - Kart som viser traseene for linja til Fakken. 13.1.11 Tilbakemelding

Detaljer

FOR 2001-12-04 nr 1372: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften).

FOR 2001-12-04 nr 1372: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften). FOR 2001-12-04 nr 1372: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften). Bruk av basen forutsetter at du samtykker i betingelsene i brukeravtalen. DATO: DEPARTEMENT: AVD/DIR: FOR-2001-12-04-1372

Detaljer

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Ved: Eyvind Andersen 16. april 2015 Myndigheter og regelverk offshore Myndigheter: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet

Detaljer

VEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2014-2022. Notat. Vurdering av framtidige drikkevannskilder i Rakkestad kommune

VEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2014-2022. Notat. Vurdering av framtidige drikkevannskilder i Rakkestad kommune norsk vannteknologisk senter as VEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2014-2022 Notat Til : Steinar Skoglund Fra : Mona Weideborg Dato : 15.06.11 Kopi: : Ragnar Storhaug, Aquateam AS Arkivnr. : O-09112

Detaljer

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra 2015 Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg may@kinei.no 905 90 720 1 Standarden på vannforsyningen God Mangelfull Dårlig Leveringsstabilitet

Detaljer

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien 1. Råvannet 2. Prøvetaking, krav og parametre 3. Forurensningsrisiko ved prøvetaking Annie E. Bjørklund, Bergen Vann KF Drikkevann, - vårt viktigste

Detaljer

Sweco Grøner, regionkontor Narvik:

Sweco Grøner, regionkontor Narvik: Hvem er vi? Sweco Grøner, regionkontor Narvik: Ansatte: 29 ansatte pr. oktober 2007 2 siv.ark., 9 siv.ing., 1 samfunnsplanlegger, 16 ingeniører, 1 økonom Avdelinger: Byggeteknikk: Bygg og kontruksjoner

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

FOR 2001 12 04 nr 1372: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften)

FOR 2001 12 04 nr 1372: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) FOR 2001 12 04 nr 1372: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) DATO: FOR 2001 12 04 1372 DEPARTEMENT: HOD (Helse og omsorgsdepartementet) AVD/DIR: Folkehelseavd. PUBLISERT: I

Detaljer

Drikkevannsforskriften etter

Drikkevannsforskriften etter Drikkevannsforskriften etter 1.1.2017 Hva innebærer kravene for drift av vannverket Morten Nicholls Hovedkontoret Generelt om endringene Strukturen i forskriften er betydelig endret i forhold til tidligere

Detaljer

Utkast til forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften)

Utkast til forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) Utkast til forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet [dato] med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet

Detaljer

Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Drageid leirskole

Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Drageid leirskole NOTAT Prosjektnavn: Vannforsyning til Drageid leirskole Prosjektnr.: 510252 Sak: Utredning av grunnvannsforekomster til vannforsyning Til: Drageid leirskole v/ Ingolf Dørum Kopi: Fra: Asplan Viak avd.

Detaljer

Krav til prøvetakingsplaner i Drikkevannsforskriften / Direktiv 98/83 EF

Krav til prøvetakingsplaner i Drikkevannsforskriften / Direktiv 98/83 EF DIHVA Fagsamling 07.01.16 Krav til prøvetakingsplaner i Drikkevannsforskriften / Direktiv 98/83 EF Jørn Weidemann Seniorinspektør Mattilsynet, Avd. Agder / Fagrådgiver drikkevann Region Sør og Vest Hva

Detaljer

Registrer innrapportering

Registrer innrapportering Registrer innrapportering 1. Velg Kontaktperson innrapportering for Vannforsyningssystem: Hans Sæter Du kan legge til en person i listen ved å trykke på lenken "Rediger aktører på virksomheten". Staurset

Detaljer

Årsrapport for Vannsektoren 2011

Årsrapport for Vannsektoren 2011 Årsrapport for Vannsektoren 11 Norges beste drikkevann Brudd på gammel hovedvannledning på Vang august 11. Driftsleder VANN Harald Storaker Tlf Vannverket: 38 2 1 07 Mobil 90 07 10 1 ÅRSRAPPORT VANNSEKTOREN

Detaljer

Vann Avløp Vann Avløp Vann Avløp Vann Avløp Vann Avløp 2014-2018 Vann Avløp

Vann Avløp Vann Avløp Vann Avløp Vann Avløp Vann Avløp 2014-2018 Vann Avløp Handl.program inv 2014-18 Side 1 av 5 UTREDNINGSTILTAK UT01 TEKNISKE ANLEGG Kommunale vannverk LVV Korgen -Overvåkings- og tiltaksplan mht. kilde, sikringssoner og beskyttelse. 1,5 1,5 0,5 0,5 0,5 4,5

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA Oppdragsgiver: Risør kommune Oppdrag: 531485 Hovedplan for vann og avløp 2012 Del: Dato: 2013-04-29 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA INNHOLD 1 Innledning... 1 2

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune 1 Nannestad kommune Kommunalteknikk Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune Etter forskrift om olje- og/eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune, skal det årlig

Detaljer

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon 1 Anskaffelsen gjelder Formålet med anskaffelsen er å gjennomføre en forurensningsanalyse av drikkevannskilden Jordalsvatnet med vanntilsigsområde. Forurensningsanalyse

Detaljer

PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT

PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT 1 Vannverkene Seierstad VBA Kjemisfelling over 2 media filter 75000 m3/døgn Eidsfoss VBA Marmor filter + UV 95000 m3/døgn 2 Kildene Eikeren Eikeren har et

Detaljer

Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet.

Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet. Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet. Sør-Fron kommune Vassdragsovervåkning 2005 Innholdsfortegnelse VASSDRAGSOVERVÅKNING I SØR-FRON KOMMUNE 2005... 2 OVERSIKT OVER HVOR PRØVENE ER TATT UT... 3 KARTLEGGING

Detaljer

Om vannkvalitet og Drikkevannsforskriften

Om vannkvalitet og Drikkevannsforskriften Om vannkvalitet og Drikkevannsforskriften Mikrobiologisk vannkvalitet Mange typer bakterier og parasitter kan overføres til oss via drikkevann. Dette skyldes at de aller fleste sykdoms-fremkallende organismer

Detaljer

Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) Lovdata

Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) Lovdata Side 1 av 19 Dato Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) Departement FOR 2001 12 04 1372 Publisert I 2001 hefte 15 Ikrafttredelse 01.01.2002 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

HOVEDPLAN VANN OG AVLØP 2014-2018

HOVEDPLAN VANN OG AVLØP 2014-2018 Lillehammer kommune HOVEDPLAN VANN OG AVLØP 2014-2018 Kommunedelplan HØRINGSUTKAST Oppdragsnr.: 5110850 2 10.6.2014 Høringsutkast BAG POH BAG 1 9.2013-5.2014 Suppleringer og korrigeringer rapport BAG 0

Detaljer

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog)

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog) Drikkevannskvalitet Sylvi Gaut (hydrogeolog) Fagdager privat v/a 23.-24. februar 2012 Innhold Drikkevannskvalitet vannkvalitet brønnkvalitet Brønnrehabilitering Den nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA)

Detaljer

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020 Kommunedelplan vann Planperiode 2013-2020 1 Kommunedelplan vannforsyning gir en samlet oversikt over eksisterende og fremtidig vannforsyning i Alstahaug kommune. Basert på kommunens målsetting for vannforsyningen,

Detaljer

ANALYSERAPPORT AR-15-MG-000428-01. Í%R5vÂÂHi9ZÎ EUNOKR-00012691

ANALYSERAPPORT AR-15-MG-000428-01. Í%R5vÂÂHi9ZÎ EUNOKR-00012691 Eurofins Environment Testing Norway AS (Kr.sa) F. reg. 965 141 618 MVA Ægirsvei 10 NO-4632 Kristiansa Kristiansa kommune Postboks 408, Lu 4604 KRISTIANSAND S Attn: Teknisk etat Gunnar Vestøl ANALYSERAPPORT

Detaljer

Drikkevann om bord i skip

Drikkevann om bord i skip Drikkevann om bord i skip Dette er en veiledning knyttet til hvordan drikkevannsforskriftens krav kan ivaretas på skip over 50 tonn og som er under norsk flagg. Regelverk Det primære regelverket som ligger

Detaljer

INNHOLD 1 Bakgrunn Brønnboring Testpumping Prøvepumping Prøvepumpingsplan for fjellbrønner Gjennomføring...

INNHOLD 1 Bakgrunn Brønnboring Testpumping Prøvepumping Prøvepumpingsplan for fjellbrønner Gjennomføring... NOTAT Oppdragsgiver: Skrevet av: Side: 1 av 5 Lierne Kommune Fernando J. Perez-Fernandez Dato: 27.06.2013 Prosjekt nr. / Prosjekt: 2230080/Jule Vannverk Tittel: Kvalitetskontroll: Avklaringer ang brønnanlegg

Detaljer

Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) Lovdata

Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) Lovdata Side 1 av 14 Dato Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) Departement FOR 2016 12 22 1868 Publisert I 2016 hefte 19 Ikrafttredelse 01.01.2017 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2012

ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2012 EIDE VASSVERK SA ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2012 INNKALLING TIL ÅRSMØTE 2013 ONSDAG, den 24.04.13 KL. 20.00 FRODEHUSET 1 EIDE VASSVERK SA Innkalling til ÅRSMØTE 2013 Tid, onsdag, den 24.04.13 Klokken 20.00.

Detaljer

Selv i relativt jomfruelige områder kan bekkevann være forurenset av smittestoffer fra små og store pattedyr (Foto: Bjørn Løfsgaard)

Selv i relativt jomfruelige områder kan bekkevann være forurenset av smittestoffer fra små og store pattedyr (Foto: Bjørn Løfsgaard) Generelt om vannkilder og vannkvalitet Man bør prøve å finne en kilde med god naturlig vannkvalitet som er lite utsatt for forurensninger. En grunnvannskilde med god vannkvalitet, spesielt i løsmasser,

Detaljer

STYRETS ÅRSRAPPORT 2015

STYRETS ÅRSRAPPORT 2015 Dalen Vannverk SA 1903 GAN STYRETS ÅRSRAPPORT 2015 Virksomhetens art og hvor den drives: Dalen Vannverk SA driver tradisjonell vannforsyning med innsamling av råvann, rensing av dette og forsyning til

Detaljer

ANALYSERAPPORT AR-17-MG Í%R5vÂÂ^*ÇaÎ EUNOKR

ANALYSERAPPORT AR-17-MG Í%R5vÂÂ^*ÇaÎ EUNOKR Eurofins Environment Testing Norway AS (Kr.sa) F. reg. 965 141 618 MVA Ægirsvei 10 NO-4632 Kristiansa Kristiansa kommune Postboks 408, Lu 4604 KRISTIANSAND S Attn: Teknisk etat Gunnar Vestøl Tlf: +47 94

Detaljer

Farrisovervåkingen 2017

Farrisovervåkingen 2017 Farrisovervåkingen 217 Rent vann vår fremtid Forord Årlig overvåking av Farris utføres av Larvik kommune og Vestfold Vann IKS. Prøvetaking utføres av medarbeider fra Larvik kommune og Vestfold Vann, mens

Detaljer

grunnvannsforsyninger?

grunnvannsforsyninger? Definisjon av hygieniske barrierer i grunnvannsforsyninger. Hva er status for vannkvaliteten i grunnvannsforsyninger? Av Carl Fredrik Nordheim Carl Fredrik Nordheim er senioringeniør i Folkehelseinstituttet

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter

Detaljer

Forskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype

Forskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype Ullensaker kommune Vann, avløp, renovasjon og veg Årsrapport for påslipp til kommunalt nett Etter lokal forskrift om påslipp av olje- og/eller fettholdig avløpsvann til kommunalt avløpsnett. I Ullensaker

Detaljer

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 530050-03 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.01.2017 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen SØKNAD MATTILSYNET

Detaljer

Grunnvann i løsmasser på Magerøya i Nordkapp kommune

Grunnvann i løsmasser på Magerøya i Nordkapp kommune Grunnvann i løsmasser på Magerøya i Nordkapp kommune Rolf Forbord og Bernt Olav Hilmo, Asplan Viak Grunnvann i løsmasser på Magerøya i Nordkapp kommune Asplan Viak er er engasjert av Nordkapp kommune for

Detaljer

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Drikkevann, - vårt viktigste næringsmiddel. Hva slags råvarer har vi egentlig? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Råvarene er naturens avløpsvann

Detaljer

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007 Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder MATTILSYNETS KAMPANJE I 2006/ 2007 Landsomfattende tilsynskampanje:

Detaljer

JULE VANNVERK FORPROSJEKT

JULE VANNVERK FORPROSJEKT Lierne kommune JULE VANNVERK 22.09.11 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 SAMMENDRAG... 2 1 INNLEDNING... 3 2 BELIGGENHET OG GRUNNFORHOLD... 3 3 EKSISTERENDE ABONNENTER OG VANNFORBRUK... 3 4 EKSISTERENDE ANLEGG... 4

Detaljer

Drift av ledningsnett. Helge Heimstad Mattilsynet, Distriktskontor for Øst-Hedmark

Drift av ledningsnett. Helge Heimstad Mattilsynet, Distriktskontor for Øst-Hedmark Drift av ledningsnett Helge Heimstad Mattilsynet, Distriktskontor for Øst-Hedmark Utfordringen Krav til drift av ledningsnett Hvorfor er det viktig å sette fokus på ledningsnett Inspeksjon av kritiske

Detaljer

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet Oversikt over vannverkene Beliggenhet De 9 kommunene som samarbeider i GVD-nettverket (Drammensregionen fra Hurum/Svelvik opp til ) har en god og sikker vannforsyning.

Detaljer

Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran

Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og Miljø 1 Hva består vannforsyningssystemet av? Nedbørfelt Kilde Inntaksledninger og -tunneler Behandlingsanlegg

Detaljer

DEANU GIELDA TANA KOMMUNE. Kravspesifikasjon Delanskaffelse 1 Laboratorietjenester for analyse av drikkevann

DEANU GIELDA TANA KOMMUNE. Kravspesifikasjon Delanskaffelse 1 Laboratorietjenester for analyse av drikkevann DEANU GIELDA TANA KOMMUNE Kravspesifikasjon Delanskaffelse 1 Laboratorietjenester for analyse av drikkevann Innhold 1. Drikkevannsanlegg omfattet av anskaffelsen... 3 2. Krav til leveransen... 3 2.1 Antall

Detaljer

Raske endringer i råvannskvalitet. Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling

Raske endringer i råvannskvalitet. Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling Raske endringer i råvannskvalitet R1 Hauglifjell Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling Hovedpunkter i presentasjonen Råvann fra Glomma og dens utfordringer Kjemikalier i vannbehandlingen med felling

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT. Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger

AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT. Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger Krav til vannverkseier Drikkevann skal, når det leveres til

Detaljer

Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle

Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle Elisabeth Harrang, Mattilsynet Valdres- og Gjøvikregionen Hamar 24. februar 2012 Om meg Utdannet Næringsmiddelteknolog («matingeniør»)

Detaljer

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket Dønna kommune Vedlikeholdsplan vannverket 2014-2018 1 Innhold Orientering... 3 Om planen... 3 Gjeldende forskrift godkjenning... 3 Vedlikeholdsplanens innhold... 3 Dagens vannforsyning og framtidige behov...

Detaljer

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type.

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type. ROS ROS/Fareanalyse drikkevannsforskriften Innbyggerne i bygda Hjøllo i Odda i Hordaland er uten veiforbindelse etter at en bru har rast sammen. Også fem hus er tatt av flommen i Odda. I Flåm i Sogn og

Detaljer