MANDAL KOMMUNE HOVEDPLAN FOR SAMMENHENGENDE SYKKELVEINETT

Transkript

1 MANDAL KOMMUNE HOVEDPLAN FOR SAMMENHENGENDE SYKKELVEINETT 2822\BVH\RL Oktober 2007 ViaNova Kristiansand AS Skippergt. 2 Postboks Kristiansand S Telefon: (+47) Faks (+47) Org.nr.: NO MVA

2 INNHOLD Side 1. INNLEDNING Bakgrunn for planen Målsettinger Dagens veinett Økonomi STANDARD OG PRINSIPPLØSNINGER Blandet trafikk Fortau Sykling på veiskulder Sykkelfelt i kjørevei Kombinert gang- og sykkelvei Sykkelvei med fortau Spesielle løsninger FORSLAG TIL HOVEDNETT Nasjonale / regionale ruter Hovednett til og fra sentrum Til og fra Sånumsområdet Til og fra Vestre Skogsfjord gjennom Skjebstad Til og fra Vestre Skogsfjord gjennom Mones Til og fra Østre Skogsfjord og Frøysland Til og fra Årkjær Til og fra Holum (rv 455) Til og fra Jåbekk og Valand Til og fra Gismerøya FORSLAG TIL LOKALNETT I BYDELENE Sånum Skjebstad Vestnes Vestre Skogsfjord Mones/Ulvegjelet Østre Skogsfjord/Frøysland Buøya/Frøyslandsmoen Sandnes Berge/E Valand Tregde Skjernøy Ime/Skinsnesheia Skinsnes/Malmø Kleven/Gismerøya Sentrum Sanden Holum Skoler mm. i kommunen, adkomstmulighter ANDRE FYSISKE TILTAK Separering Punktutbedringer SYKKELPARKERING SKILTING Opplysningsskilt Sykkelruteskilt / visningsskilt Trafikkregulerende skilt ANDRE TILTAK VEDLIKEHOLDSRUTINER BAKGRUNNSDATA Trafikkvolumer Ulykker / helseeffekt Oversikt over ulykker / årsaker Sykkelulykke/dødsulykke rv 458 mot E FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM Investeringsrammer og tidsperspektiv Sykkelveiprosjekter Vedlegg: Kart (A3-format), hovednett, lokalnett Mandal kommune, Hovedplan gang- og sykkelveier Side 2 av 32

3 FORORD ViaNova Kristiansand er engasjert for å bistå prosjekt Sykkelbyen Mandal med utarbeidelse av hovedplan for gang- og sykkelveier i Mandal. Arbeidet følges opp av en styringsgruppe bestående av; Mandal kommune, sykkelbyen Mandal Mandal kommune, ingeniørvesenet Mandal kommune, samfunnsavdelingen v/ Eva Saanum v/ Roar Hjertås v/ Hallfrid Jostedt Eva Saanum har vært oppdragsgivers kontakt i prosjektarbeidet. For ViaNova Kristiansand er arbeidet i hovedsak utført av Bjørn Vidar Hellenes og Ragnar Lømsland. Alle foto ViaNova. Kristiansand, ViaNova Kristiansand AS Bjørn Vidar Hellenes Ragnar Lømsland Mandal kommune, Hovedplan gang- og sykkelveier Side 3 av 32

4 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for planen Arbeidet med å utarbeide en hovedplan for gang- og sykkelveinettet i Mandal er gjort på oppdrag fra Mandal kommune v/prosjekt Sykkelbyen Mandal. Prosjektet Sykkelbyen Mandal er et samarbeidsprosjekt mellom Mandal kommune og Statens vegvesen, Vest-Agder distrikt. Målsettingen med prosjektet er bl.a. å øke andelen sykkeltrafikk i Mandal kommune med 50 % innen utgangen av 2015, redusere antall skadde og drepte syklister i flerpartsuhell samt at innbyggerne skal oppleve at byen er blitt bedre og enklere å sykle i. Kriteriene som Statens vegvesen Region Sør brukte i kommunenes sykkelbysøknader var følgende: - Topografi, klima og bystruktur ligger til rette for sykkelsatsing - Kommunens deltakelse som samarbeidspartner, personellmessig og oppgavemessig - Kommunens økonomiske bidrag til sykkelsatsingen - Sykkel inngår i kommunens transportstrategi samt at helseeffekten av økt sykkelbruk er innsatsgrunnlaget - Muligheten for å heve kvaliteten på gang- og sykkelvegnettet vesentlig på kort tid - Potensial for å utløse økt sykkeltrafikk i perioden - Muligheter for å videreføre satsingen Siden 70-tallet har det pågått en kontinuerlig utbygging av gang-/sykkelveinettet i Mandal, og i løpet av de nærmeste årene vil det bli etablert et sammenhengende nett inn mot sentrum langs hovedinnfartsårene. Utfordringen videre blir å sikre flere kryssingspunkter over sterkt trafikkerte hoved- og samleveier, separere gående og syklende der det er mange fotgjengere og stor andel transportsyklister og øke framkommelighet og trafikksikkerhet for transportsyklister spesielt i og gjennom sentrum. Vekst i transportbehovet vil gi økt press på trafikkarealer i sentrum og øke interessekonfliktene mellom ulike trafikantgrupper. Det er begrensede muligheter til å utvide eller bygge om gatenettet i sentrum for å håndtere økt biltrafikk. For at trafikkveksten ikke skal gi for store ulemper er det viktig å prioritere den transportformen som gir minst miljøbelastninger og best kan utnytte den reservekapasiteten som finnes i gatenettet. Dette er bakgrunnen for at planen har betydelig fokus på sykkelfelt og sykkelveier i og nær sentrum. 1.2 Målsettinger Sykkelbyen Mandal skal være en by som det er trygt og attraktivt å sykle i. Bilbruk på korte avstander skal minimeres. Dette er tenkt gjort ved å legg forholdene bedre til rette for syklende. Det vil si at trafikkarealet ikke skal økes, men det tas større hensyn til syklister. Bedre tilrettelegging for gang- og sykkeltrafikk har sammenheng med flere ønsker og målsettinger i kommunen. Mandal kommune har klare målsettinger om fortsatt vekst i antall innbyggere, boliger og næringsvirksomhet. Dette vil nødvendigvis skape økt transport i kommunen. For å begrense ulemper med klimagasser, lokal forurensing, energibruk, støy og ulykker, er det viktig å legge til rette for miljøvennlig transport. Mandal kommune, Hovedplan gang- og sykkelveier Side 4 av 32

5 Sykling er den transportformen som best ivaretar ressurs- og miljøhensyn. Samtidig har den store positive helseeffekter for befolkningen. I tillegg er den samfunnsøkonomiske nytten noe som gjør denne transportformen svært positiv. For å oppnå de målsettinger som er satt for økt bruk av sykkel i Mandal må det gjøres tiltak for at det skal bli tryggere og mer attraktivt å sykle. En utbygging av et sammenhengende gang- og sykkelveinett vil føre til at de sikkerhets- og trygghetsmessige aspekter samt hensynet til fremkommelighet vil sikres i stor grad. Dette gjelder både for skolebarn, arbeidsreiser og for tursykling. Det at foreldre trygt kan sende skolebarna av sted på sykkel og at arbeidsstedet kan nås uten særskilte hindringer vil gi store positive effekter for sykkelbruk. Parkeringsmuligheter for sykler på attraktive steder må også tilrettelegges. Såkalte bike-and-ride plasser anlegges ved kollektivknutepunkter, ved skoler, ved kino og andre etablissementer, ved kjøpesentra og ved idretts- og rekreasjonsområder. 1.3 Dagens veinett Det er i dag ca 22 km gang- og sykkelveier og fortau i Mandal. Dette er tilbud av svært ulik standard, fra hovedruter i gang- og sykkelveinettet med separasjon av gående og syklende til fortau langs boligveier. I denne planen er de viktigste veistrekninger (transportstrekninger) for gående og syklende inn til og gjennom sentrum definert som hovedruter. Lokalruter har sin hovedfunksjon i nærområdene. Inndelingen er skjønnsmessig, men betegnelsen "hovedrute" forplikter til en viss standard og vedlikehold. Alle strekninger definert som hovedruter har enten eksisterende tilbud med gang- og sykkelvei, eller forslag om utbygging av slikt tilbud i denne plan. Totalt utgjør veinettet definert som hovedruter for gang- og sykkeltrafikk ca. 40 km. Hovedruter er vist på etterfølgende kartutsnitt. HOVEDRUTER I MANDAL Mandal kommune, Hovedplan gang- og sykkelveier Side 5 av 32

6 Universell utforming i forhold til gang- og sykkelveinettet omtales ikke spesielt i denne plan. Alle anlegg skal utformes med tanke på universell tilgjengelighet. 1.4 Økonomi Når det gjelder økonomi, inngår Sykkelbyen Mandal i Statens vegvesens handlingsprogram for Det er foreslått en ramme på 11 mill. kr. fordelt på en 4-årsperiode. Innenfor denne rammen er det i planen foreslått en rekke tiltak for å oppnå et tryggere og mer sammenhengende nett av gang- og sykkelveier. Tiltak utover disse rammene er betegnet "uprioritert". 2. STANDARD OG PRINSIPPLØSNINGER 2.1 Blandet trafikk Blanding av gående og syklende og kjørende er normaltilbudet på det laveste nivå i veihierarkiet. Det er en akseptabel løsning for gående i boligveier med svært liten trafikk og lav hastighet, for syklende med noe høyere trafikkmengde med hastighet 30 og 40 km/t. 2.2 Fortau Fortau er hovedtilbudet til gående i sentrumsområder. Sykling på fortau er tillatt på fotgjengernes premisser. Tilbudet er kun akseptabelt der antall gående og syklende er lavt. Det har skjedd mange ulykker der syklister sykler på fortau mot kjøreretningen for biler. Fortausløsninger inngår ikke i denne plan, verken som eksisterende tilbud eller som forslag til tiltak. 2.3 Sykling på veiskulder Sykling på utvidet veiskulder kan være et alternativ i mer landlige omgivelser med liten kjøretrafikk og få syklister. I følge Sykkelhåndboka til Statens Vegvesen, er tiltaket aktuelt på vei utenfor tettbygd strøk uten fortau, med fartsgrense 60 km/t eller høyere. ÅDT bør ikke overstige Skulderbredden bør være 1,5m inkludert grusavrunding på 0,25m. 2.4 Sykkelfelt i kjørevei Sykkelfelt er en god løsning i bysentra eller der det er lite skolebarntrafikk. Dette er den løsningen som synliggjør syklistene best i trafikkbildet og som gir minst konflikter i forhold til både biltrafikk og fotgjengere. Syklistenes plikter og rettigheter som kjørende i trafikken blir klare og entydige. Undersøkelser fra utlandet viser at sykkelfelt gir vesentlig lavere ulykkestall for syklister enn andre løsninger. Sykkelfelt skal anlegges på begge sider av veien. Løsningen brukes der fartsgrense er maksimum 60 km/t. 2.5 Kombinert gang- og sykkelvei Dette er det "tradisjonelle" norske tilbud, der gående og syklende benytter samme vei atskilt fra biltrafiken. Løsningen fungerer greit der det ikke er store trafikkmengder Mandal kommune, Hovedplan gang- og sykkelveier Side 6 av 32

7 med gående og syklende og på strekninger der syklister ikke holder høy hastighet. Dette anses som god løsning utenfor tettbygd strøk (lite gang- og sykkeltrafikk). Gang- og sykkelvei på Sånum Nygata, dagens situasjon 2.6 Sykkelvei med fortau På strekninger med mange transportsyklister, eller med stigningsforhold som innbyr til høy sykkelhastighet, vil det være ønskelig å separere gående og syklende. Prinsipp på profil for sykkelvei med fortau Prinsipp for løsning med tosidig sykkelfelt Mandal kommune, Hovedplan gang- og sykkelveier Side 7 av 32

8 2.7 Spesielle løsninger Sykling mot enveiskjøring er nå mulig i Norge. Kriterier til trafikkmengder, fartsnivå, veibredder m.m. begrenser mulighetene til slik regulering. Det bør foretas en systematisk registrering av eksisterende enveisreguleringer i sentrumsområdet med tanke på å skilte sykling mot enveiskjøring på egnede steder. 3. FORSLAG TIL HOVEDNETT Hovednettet er å anses som traseer som går inn til og gjennom sentrum fra større bydeler og arbeidsplasser. Hovedfunksjonen til disse rutene er å være transportårer. Standarden med hensyn til drift og vedlikehold skal være minst like god som på tilstøtende veier. 3.1 Nasjonale / regionale ruter Nasjonal sykkelrute nr. 1 passerer gjennom Mandal. Skiltingen av ruten vil bli gjennomgått og komplettert, spesielt i sentrum. Nasjonal sykkelrute nr. 1 går langs kysten av Sør Norge, fra Svinesund, gjennom Mandal og videre vestover. Innen Mandal kommune kommer sykkelruta fra kystveien i Søgne, gjennom Harkmark, Tregde, vestover mot og langs E39 inn til sentrum. Videre går ruta gjennom sentrum fra Bryggegata og gjennom gågatenettet, Gustav Vigelandsvei og følger Buråsveien ut av sentrum. Herfra følges veier gjennom boligområdet Skjebstad mot og gjennom golfbanen på Valle, videre mot Vestre Skogsfjord over Frostestad til Lindesnes kommune. Det foreslås å flytte dagens skilting av sykkelrute nr. 1 ut fra gågatenettet og gjennom Bryggegata. 3.2 Hovednett til og fra sentrum Tilknytning av hovednettet til sentrum er foreslått lagt langs disse strekningene: - Hogganvikveien/Bankeveien (fv 202) i sydvest - Valleveien/Skjebstadveien/Buråsveien (kv) i vest - E39/Liveien/Gustav Vigelands vei (kv/fv 205) i nordvest - Gjervoldstadveien (fv 214) i nord - Daleveien (fv 201) på vestsiden av elva og Holumsveien (rv 455) på østsiden av elva i nordøst - E39/fv 203/Søren Jaabæks vei med bro over elva (fv 205) fra øst - Gismerøyveien med ny broforbindelse over elva fra Malmø 3.3 Til og fra Sånumsområdet Hovednettet mellom sydvestre bydeler og sentrum føres inn til sentrum gjennom Hogganvikveien fra Rennesveien og videre Bankeveien. Ved Fridtjof Nansens vei splittes trafikken i to ruter, til Giert Giertsens gate for så å benytte andre bygater, eller via Fridtjof Nansens vei/nygata videre mot Bryggegata. Skoleelevene følger i dag delvis ruta over Bankebroa for å komme til både barne-, ungdoms- og videregående skoler. Mye av trafikken mot skoleområdene og mot de vestre bydeler går gjennom Furulunden. Her er det gruslagte veier som benyttes. Hovedruta som brukes som snarvei er også belyst. Mandal kommune, Hovedplan gang- og sykkelveier Side 8 av 32

9 Fra Sånum er det nybygd gang- og sykkelvei langs Hogganvikveien fra Ospelunden til Bankebroa. Det er ikke gang- og sykkelvei over den smale broa samt et lite stykke på østsiden av broa. Trafikken går her på bilveien. Videre er det grussti på veiens nordside til kryss mot Sjøsanden. Fra dette krysset er det tosidig grussti langs Bankeveien. En stor del av trafikken går rett fram fra Bankeveien mot Giert Giertsens gate inn til sentrum. Her er det bygater med den trafikken dette medfører. Den andre ruta via Bryggegata har til dels gang- og sykkelsti og fortau. Krysningspunktene over Fridtjof Nansens vei er utført som gangfelt. Ved skolene og svømmehallen er gangfeltet hevet. Det foreslås bygd ny gang- og sykkelvei fra Bankebroa, asfaltert langs Bankeveien og de strekninger langs Fridtjof Nansens vei og Nygata som ikke har det i dag. Asfaltering av gang- og sykkelveien bør utføres på veiens nordside. Dette for å ligge på samme side av veien som skolene og dermed sikre skoletrafikken mest mulig. Trafikken til Sjøsanden anses som mindre viktig enn skoletrafikken og kryssing av Bankeveien i området ses på som bra med gode siktforhold. Det må opprettes et krysningspunkt på østsiden av Bankebroa da gang- og sykkelveien langs Hogganvikveien ligger på motsatt side. Krysningspunktet over Fridtjof Nansens vei bør utføres som hevet gangfelt. For å få hele strekningen trafikksikker, må konfliktpunktet ved Bankebro sikres. Her foreslås å bygge en egen gang- og sykkelveibro. Videre foreslås gang- og sykkelveien forlenget vestover langs Hogganvikveien til kryss med fv 211 til Rennes. Den gruslagte stien på sydsiden av Bankeveien beholdes slik den er i dag, på denne måten vil den kunne betjene noe av trafikken til Sjøsandenområdet. 3.4 Til og fra Vestre Skogsfjord gjennom Skjebstad Gang- og sykkeltrafikken fra vest går i traseen til Nasjonal sykkelrute nr. 1 fra Vestre Skogsfjord. Dette betyr at Skjebstadveien og Buråsveien benyttes frem til Gustav Vigelands vei. Det er i dag gang- og sykkelvei fra kryss med Valleveien langs Rundveien og videre langs Buråsveien og Skjebstadveien. Videre mot sentrum er det brede fortau. Trafikk til den sydlige bydelen følger denne traseen og videre Fridtjof Nansens vei som har gang- og sykkelveistandard. Mot sentrumsområdene vil det være naturlig å fortsette videre Gustav Vigelands vei som på strekningen i dag har ensidig bredt fortau. For å komme til skolene, sykles det i stor grad gjennom boligområdet på Vestnes. Dette blir tatt opp under lokalruter. Fortauet i Buråsveien foreslås delt opp i sykkelvei og fortau slik tidligere vist illustrasjon viser. I Gustav Vigelands vei legges det tosidig sykkelfelt og fortau på gatas vestside (eksisterende fortau er på østsiden). Mandal kommune, Hovedplan gang- og sykkelveier Side 9 av 32

10 Krysningspunktet over Fridtjof Nansens vei har god sikt, men utformes som hevet gangfelt. 3.5 Til og fra Vestre Skogsfjord gjennom Mones Trafikken fra Vestre Skogsfjord har to muligheter for adkomst til sentrum. Traseen langs Nasjonal sykkelrute nr. 1 gjennom Skjebstad er beskrevet tidligere. Den andre atkomsten fra området går langs E39. Langs E39 er det i dag ikke gang- og sykkelvei før Mones. Herfra følges delvis boligveier og delvis gang- og sykkelvei. Ved Ulvegjelet kommer sykkeltrafikken ut på gang- og sykkelveien langs Gustav Vigelands vei. Ved Halseveien vil trafikk til de nordøstlige deler av sentrum følge denne veien og Amaldus Nielsens gate videre mot krysset med Store Elvegate. Veien har gang- og sykkelvei vest for avkjøringen til sykehuset og delvis tosidig fortau videre. Skolebarn må ikke ut på hovedveinettet for å komme til skole, men benytter en del av de nevnte boligveier. Trafikk til ungdomsskole og videregående skole samt svømmeog idrettshall følger Gustav Vigelands vei og videre Fridtjof Nansens vei. Det er gangog sykkelvei på hele strekningen. Det foreslås ny gang- og sykkelvei langs E39 fra Mones til Vestre Skogsfjord. Denne bør legges på nordsiden av veien for å være på samme side som boligene på den aktuelle strekningen. Det vil også bli riktig side å koble til eksisterende nett på Mones. Eksisterende undergang ved feriesenteret sikrer trygg atkomst her. Det foreligger reguleringsplaner for gang- og sykkelvei i fm. utbedring av E39 ved Skjekkefjellet. For å oppnå et bedre tilbud til gående og syklende langs Liveien og Moneslia og for å oppnå et sammenhengende nett for disse trafikantene vestover, foreslås det å bygge gang- og sykkelvei der dette mangler. Dette nettet sammenkobles da med gang- og sykkelvei langs Gustav Vigelands vei i krysset ved Ulvegjelet. Det vil være naturlig at dette kommer sammen med utbygging av gang- og sykkelvei mot Vestre Skogsfjord. 3.6 Til og fra Østre Skogsfjord og Frøysland Veinettet fra nordvest er bra utbygd med gang- og sykkelvei. Denne følger Gjervoldstadveien og strekker seg fra Kongefjellveien ned til Halseveien/Amaldus Nielsens gate. Her vil trafikken dele seg i retning sentrum og til skoleområdene samt vestre bydeler. Traseene vil da bli sammenfallende med trafikken fra nordvest. Gjervoldstadveien har gang- og sykkelvei hele den aktuelle veistrekningen. Det mangler en kort strekning forbi butikken i krysset ved Liveien. Her skifter også gangog sykkelveien side. Det er i dag hevet gangfelt i krysningspunktet. Dette er også krysningspunkt for skolebarntrafikken. Det forslås å bygge gang- og sykkelvei på strekningen forbi butikken der det i dag mangler. Parkeringsplassen foran butikken må strammes opp slik at det ikke oppstår konfliktsituasjoner mellom biler og syklister. Krysningspunktet over Liveien må fortsatt Mandal kommune, Hovedplan gang- og sykkelveier Side 10 av 32

11 sikres med hevet gangfelt. Her ligger skolen og det bør derfor sikrest best mulig for skoletrafikken. For å få tilstrekkelig sikkerhet for gående og syklister foreslås det å bygge om fortauet på sydsiden av Amaldus Nielsens gate til gang- og sykkelvei. Det opprettes et krysningspunkt der dagens gang- og sykkelvei på veiens nordside slutter. 3.7 Til og fra Årkjær Daleveien er ruta med trafikk fra Holum og vestsiden av Mandalselva. Gang- og sykkelvei er bygd fra Buøya og ned mot sentrumsområdene. Marnaveien har fra kryss med rampa fra E39 brede tosidige fortau. Skolebarn fra Buøya må krysse fylkesveien. Ellers er det ikke nødvendig å ferdes ut på hovedveinettet for å komme til skole. Det er regulert gang- og sykkelvei videre langs fv til bekken Kvisla. For å få med trafikk fra Hjorteland og den nærmeste bebyggelsen på vestsiden av elva, bør denne forlenges frem til Årkjær. 3.8 Til og fra Holum (rv 455) Alternativt til å benytte Daleveien kan Holumsveien på andre siden av elva benyttes. Områdene langs Holumsveien øst for Mandalselva har et dårlig tilbud til syklende. Riksveien må benyttes stort sett hele veien frem til Sandnes. Her benyttes den kommunale veien gjennom boligområdet ut til E39. Videre fortsetter ruta på gang- og sykkelveien som kommer fra Valand langs E39. Det foreslås å bygge gang- og sykkelvei på hele strekningen fra Sandnes til broa ved Holum. Det er planlagt flere boligfelt langs veien, derfor er det foreløpig ikke tatt stilling til sidevalg eller andre detaljer. Ny undergang som krysser E39 ved Nedre Ime fra den kommunale veien er regulert. 3.9 Til og fra Jåbekk og Valand Områdene øst for Mandalselva har et sykkelveinett som blir samlet og kommer inn Søren Jaabæks vei og langs E39. Utenfor kommer sykkelruta fra to retninger. Den ene traseen kommer fra Valand langs E39 mens den andre kommer fra Jåbekk og langs fylkesveien mot Ime. Fra Valand følger sykkeltrafikken veibanen på E39. Gang- og sykkelveien begynner ved Ro og fortseetter forbi Berge langs nordsiden av veien. E39 må krysses i et gangfelt på Øvre Ime og fortsetter på sydsiden av E39. Nytt krysningspunkt med gangbro over E39 er regulert. Søren Jaabæks vei (rv 458/fv 205) har for en stor del gang- og sykkelvei. Det mangler et stykke i overgangen mellom riks- og fylkesveien. Her er det i dag delvis en- og tosidig fortau. Samtidig er dette i kryssområdet med riksveien til Gismerøya. Dette Mandal kommune, Hovedplan gang- og sykkelveier Side 11 av 32

12 krysset er meget trafikkert, noe som gjør at forholdene for de myke trafikanter må bedres. Broa over elva har tosidig fortau og med bredt fortau på sydsiden. Det foreslås å bygge gang- og sykkelveier på de manglende deler av Søren Jaabæks vei slik at det blir sammenhengende til sentrum. Krysningspunktet i krysset med Gismerøyveien foreslås utformet som hevet gangfelt. Det er dessuten ønske om forlengelse av gang- og sykkelveien som i dag avsluttes på Ro frem til Valand. Det vil være naturlig å følge samme side hele strekningen. Over broa legges det sykkelfelt med fortau på begge sider. Sykkelfeltene avsluttes før rundkjøringene slik det står i retningslinjene Til og fra Gismerøya For trafikken fra Gismerøya og områdene innenfor vil Gismerøyveien benyttes før den deles opp ved Grønviksveien. Her vil noe av trafikken følge Gismerøyveien mens trafikken mot sentrumsområdene vil fortsette gjennom Malmø. Trolig vil noe av trafikken også følge Kleveveien. Denne er stengt for gjennomkjøring med motorkjøretøy. Den nye reguleringsplan for Nedre Malmø har vei gjennom hele området fra Gismerøyveien som ender i ny bro til sentrum over elva. Broa skal etter vedtaket ende opp på elvepromenaden ved Gjert Karis plass. I dag ligger det gang og sykkelvei stykkevis langs Gismerøyveien til Saltverket, plassert på sydsiden av veien. Gang- og sykkelveien langs Gismerøyveien foreslås forlenget i begge retninger, til Søren Jaabæks vei og ut til Gismerøya. Gang- og sykkelveien legges på nord/østsiden av veien frem til Saltverketområdet. Denne siden gir de sikreste atkomstmuligheter for boligområdene i Kleven. Det etableres et krysningspunkt ved Saltverket slik at trafikk til forretningsområdet også kan benytte dette. Krysningspunktet utformes som hevet gangfelt. 4. FORSLAG TIL LOKALNETT I BYDELENE Lokalnettet er gang- og sykkeltraseer i eller mellom bydelene. Disse rutene er karakterisert med lave hastigheter og trafikken består av bl.a. skoletrafikk, fritidstrafikk samt adkomst til butikker. 4.1 Sånum Hovednettet fra sydvest går gjennom området. Boligområdet er preget av blandet at trafikk av gående, syklende og kjørende. Mandal kommune, Hovedplan gang- og sykkelveier Side 12 av 32

13 Forslag til utbedringer er tatt med under punktet for hovednettet. Ellers ser vi ingen spesielle grunner for videre tiltak i boligområdet. 4.2 Skjebstad Hovednettet fra vest går gjennom området. Dagens sitasjon: Området har gjennomgående hovednett fra områdene frem til Vestre Skogsfjord. Standarden skal derfor være på et høyt nivå. Beboerne har ytret ønske om gang- og sykkelveiforbindelse til Sånum rundt Hisåsen. Denne foreslås lagt fra Hisåsveien videre forbi båthavna og langs sjøen frem til Rennesveien. Det er dessuten ønske fra velforeningen om å forlenge gang- og sykkelveien i Volkedalsveien oppover bakken. På dette stykket må da gående og syklende separeres da syklistene holder stor fart. Det foreslås at gang- og sykkelveien bygges til Storsteinsveien. På denne måten vil det også bli forbindelse med den eksisterende gang- og sykkelveien mellom boligområdene. 4.3 Vestnes Området er et typisk boligområde og har blandet trafikk. Det går gang- og sykkelvei langs hovedveiene (Buråsveien og Fridtjof Nansens vei) i utkanten og forbi området. Det skal bygges nye boliger langs på Buråsveien området til Båtservice. Syklister tar snarveien gjennom boligområdet i retning mot skolene og de sydvestre bydeler fra Skjebstadområdet. Dette vil også gjelde de nye boligene som kommer. Gatene har boligveistandard. Forholdsvis lite trafikk og lave hastigheter gjør at det ikke foreslås tiltak nå. 4.4 Vestre Skogsfjord Beboerne i området har muligheter for å velge å komme til sentrum enten via Skjebstad eller langs E39. Begge disse er betegnet som hovedruter og er behandlet under dette punktet. Det er ønske om ny gang- og sykkelvei vestover E39 oppover Reibakken til kryss mot Hogganvik. Her vil det være naturlig å legge gang- og sykkelveien på sydvestsiden av E39. Sykkelruta fra Skjebstad over golfbanen på Valle vil da være på samme side. Dette gir sikre muligheter for trafikk fra Hogganvikveien. Forøvrig må trafikk mot Sjølingstad og Nasjonal sykkelrute nr. 1 krysse E39 her. Dette gjelder også ny foreslått gang- og sykkelvei langs E39. Krysningspunktet ligger i bakke og med forholdsvis stor biltrafikk foreslås dette lagt i undergang. Mandal kommune, Hovedplan gang- og sykkelveier Side 13 av 32

14 4.5 Mones/Ulvegjelet Gang og sykkelveier og boligveier benyttes i dag for trafikk i og ut fra områdene. Kjøreveiene som må brukes for gang og sykkeltrafikk er i stor grad veier til boliger og benyttes lite til gjennomgangstrafikk. Taxus kjører gjennom området. Skolebarn må ikke ut på hovedveinettet for å komme til skole, men benytter en del av de nevnte boligveier. Forslag til tiltak For å oppnå et bedre tilbud til gående og syklende langs Liveien og Moneslia og for å oppnå et sammenhengende nett vestover, foreslås det å bygge gang- og sykkelvei der dette mangler. Dette nettet sammenkobles da med gang- og sykkelvei langs Gustav Vigelands vei i krysset ved Ulvegjelet. Det vil være naturlig at dette kommer sammen med utbygging av gang- og sykkelvei mot Vestre Skogsfjord. 4.6 Østre Skogsfjord/Frøysland Hovedruta nordover følger Gjervoldstadveien til Kongefjellveien. Innen boligområdene er gang- og sykkeltrafikken ivaretatt i dag. Atkomst til skolen skjer på gang- og sykkelveier samt fortau langs Liveien. Gang- og sykkelveinettet forlenges langs Kongefjellveien slik at det går rundt hele boligområdet. I tillegg forlenges den eksisterende gang- og sykkelveien og langs Gjervoldstadveien videre til Gamle Hålandsbakken. 4.7 Buøya/Frøyslandsmoen Sammenhengende gang- og sykkelveinett/fortau langs fv fra Buøya mot sentrum. Lite gang- og sykkelveier i boligområdene, men disse områdene er små og med lite trafikk synes dette unødvendig. Det påregnes at de nye boligområdene sikrer ordnede forhold for de myke trafikantene. 4.8 Sandnes Den kommunale veien gjennom området er skiltet med gang- og sykkelveiskilting. Etter kryssing av E39 følges gang- og sykkelveisystemet mot sentrum. Området dekkes av hovedruta langs rv 455. Tiltak er beskrevet under dette avsnittet. 4.9 Berge/E39 I dag benyttes eksisterende gang- og sykkelvei gjennom området og delvis videre. Mandal kommune, Hovedplan gang- og sykkelveier Side 14 av 32

15 Hovedruta østover går gjennom området og er utredet under hovedrutepunktet Valand Gang- og sykkelveien langs E39 avsluttes i dag ved Ro. Dette gir da ikke sykkeltrafikanter videre østover mot Valand muligheter for sikker ferdsel. Det foreslås ny gang- og sykkelvei på strekningen. Denne bygges da som forlengelse av dagens vei og på samme side frem til krysset med fylkesveien på Valand. Ruta langs E39 vil da være den raskeste vei til Mandal sentrum. På Valand vil det være kryssende trafikk både fra boliger og butikk og fra trafikanter som kommer fra Harkmark. Kryssingen av E39 må derfor sikres. Mye biltrafikk på E39 gjør at kryssing i plan vil være risikabelt, det foreslås bygget gang- og sykkelveibro Tregde I dag slutter gang- og sykkelveien fra Mandal sentrum ved kryss til Jåbekk industriområde. Hovedruta er også foreslått med endepunkt her. For å få et sammenhengende nett fra Tregde mot sentrum, foreslås det å bygge ny gang- og sykkelvei langs fv 203 på strekningen fra Tregde til Jåbekk. Det vil være naturlig å fortsette på samme side (syd/vest) av veien fram til Tregde. Flest boliger (avkjørsler) på denne siden gjør at det vil bli færrest krysninger for trafikantene. Behovet for spesielle krysningspunkter vil være begrenset. Kryssing av Skjernøyveien synes ikke å utgjøre spesielle faremomenter Skjernøy Veinettet på Skjernøya består av forholdsvis smale veier i tillegg til at broa fra fastlandet er smal. Syklistene føler seg utrygge i dagens trafikkbilde. Det har kommet ønsker fra velforeningen om gang- og sykkelvei både til øya og rundt øya. Det foreslås å bygge gang- og sykkelvei fra Farestad til broa og videre fra broa til kryss med gang- og sykkelveien fra Tregde. Det vil kreves store midler til utbygging av gang- eller sykkelvei på broa. Dette vil derfor neppe være aktuelt Ime/Skinsnesheia Boligområdene har godt utbygd nett med fortau og gang- og sykkelveier. Ut fra Imeområdet til gang- og sykkelvei langs E39 er det stort sett sammenhengende nett videre mot sentrum foruten et stykke i Søren Jaabeks vei der det er fortau. Fra Mandal kommune, Hovedplan gang- og sykkelveier Side 15 av 32

16 Skinsnesheia er det fortau og gang- og sykkelvei til Kleveveien. Kleveveien har gangog sykkelvei mellom Søren Jaabæksvei og krysset ved Persheia. Skoletrafikken til Ime og Vassmyra har bra utbygd nett med gang- og sykkelveier langs hovedveiene og gangbro fra Ime over veien mot Vassmyra skole. Det er regulert bro på toppen over Vassmyrveien fra Skinsnesheia til Ime. Fra boligfeltet Ime er det gang- og sykkelveinett gjennom store deler av området og delvis langs E39 og rv 458. I boligfeltet Skinsnesheia er det gang- og sykkelveier eller fortau på boligveiene. Det går en gang- og sykkelvei ned til Kleveveien. Videre kommer denne trafikken ut på Søren Jaabæks vei. Kleveveien har ikke fortau eller gang- og sykkelvei hele strekningen. Fra Skinsnes er det gang- og sykkelvei langs rv 458/fv 205 Søren Jaabæks vei. Det foreslås bygd gang- og sykkelvei frem til Søren Jaabæks vei på manglende strekning langs Kleveveien. Som det er nevnt under Skinsnesområdet, foreslås det bygd sammenhengende gangog sykkelvei langs Søren Jaabæks vei til sentrum. Fra Berge går gang- og sykkelveien langs nordsiden av E39. E39 må krysses i et gangfelt på Øvre Ime og fortsetter på sydsiden av E39. Nytt krysningspunkt med gangbro over E39 er regulert Skinsnes/Malmø Denne bydelen består av en del boliger samt noe industri. Den nye reguleringsplan for Nedre Malmø har vei gjennom hele området fra Gismerøyveien som ender i ny bro til sentrum over elva. Traseen er betegnet som hovedrute. Gangveien langs elva som går fra østsiden av E39 under broa, fortsetter Wattnegata og ender opp i Søren Jaabæks vei før bybroa bør opprustes. Det forutsettes at det i reguleringsplanen for Nedre Malmø er tatt hensyn til trafikksikringstiltak for gående og syklende. For øvrig kan vi ikke se at det vil være spesielle behov for andre gang- og sykkelveiløsninger Kleven/Gismerøya Trafikken fra Gismerøya og deler av Kleven vil gå på hovedruta som går fra Gismerøya. Fra øvre deler av Klevenområdet benyttes Kleveveien. Her er det ikke fullstendig tilrettelagt for gang- og sykkeltrafikk. Det foreslås å bygge gang- og sykkelvei hele strekningen langs Kleveveien fra Søren Jaabæks vei til Gismerøyveien. Dette vil foruten trafikk til Kleven også være aktuell strekning for trafikk fra Skinsnesheia. For øvrig ser vi ikke spesielle behov for ytterligere utbygging av gang- og sykkelveier i boligområdene. Mandal kommune, Hovedplan gang- og sykkelveier Side 16 av 32

17 4.16 Sentrum Forholdene i Bryggegata er i dag ikke tilfredsstillende. Med biltrafikk, varelevering, gående og syklende oppstår det mange konfliktsituasjoner. I dag er det lagt opp til sykling i kjørebanen, men mange sykler på fortau og på elvepromenaden. Videre er det delvis fortau og delvis gang- og sykkelvei i begge retningene fra Bryggegata. For Nygata er det lagt frem en ny gatebruksplan for tilrettelegging av miljøgate. Endringene i forhold til dagens situasjon begrenser seg stort sett til innsnevringer av kjørebanen i kryssene. Dette gjør at det smale fortauet på nordsiden beholdes og gjør at syklende og gående vanskelig kan passere hverandre. Forslaget innebærer dermed ikke bedrede forhold for syklistene. I Marnaveien er det delvis gang- og sykkelvei samt tosidig fortau. De øvrige veiene i sentrumsområdet er å betrakte som vanlige bygater med blandet trafikk. Nasjonal sykkelrute nr. 1 går i dag gjennom sentrum og gågatenettet. Det foreslås å legge denne utenom selve gågata for å unngå konfliktsituasjoner mellom gående og syklende. Det vil derfor være naturlig at ruta da går Bryggegata og opp Torjusheigata. Videre vil ruta gå Grensegata og ut Gustav Vigelands vei slik den gjør i dag. Amaldus Nielsens gate/halseveien har gang- og sykkelvei fra nordsiden frem til krysset mot sykehuset. Her er det videre delvis en- og tosidig fortau til rundkjøringen ved Bryggegata. Vi har vurdert følgende løsninger for Bryggegata: - Fortau med kombinert gang- og sykkeltrafikk, 2 kjørefelt, elvepromenade med kombinert gang- og sykkeltrafikk: Dette gir en dårlig løsning med kombinert trafikk, mye vrimling, mye fotgjengere, særlig sommerstid på elvepromenaden, ingen sikring mot vannet. Tar lite plass, gode muligheter for parkering. - Fortau med gangtrafikk, sykkeltrafikk i kjørebanene kombinert med biler, elvepromenade med gangtrafikk: Forslaget gir en uheldig kombinasjon med biler og syklende, det bør i så fall gjøres tiltak for å vanskeliggjøre fremkommeligheten for biltrafikken. Gir gode muligheter og plass for parkering. - Fortau med gangtrafikk, ensidig sykkelbane, 2 kjørefelt, gang- og sykkeltrafikk på elvepromenade: Kan lett bli problemer med sammenblanding av syklister og fotgjengere på elvepromenaden. Vil kunne føre til sykling mot kjøreretning på sykkelfeltet. Ingen standardløsning. - Fortau med gangtrafikk, tosidig sykkelfelt, 2 kjørefelt, gangtrafikk på elvepromenade: Dette krever mye plass, parkering er det som må fjernes dersom plassen blir for liten. Gir den beste fremkommelighet og sikring for myke trafikanter. Mandal kommune, Hovedplan gang- og sykkelveier Side 17 av 32

18 Prinsippløsning for Bryggegata Ut fra en samlet vurdering der vi har lagt mest vekt på forholdene til sykkeltrafikken, foreslås tosidig sykkelbaner i Bryggegata. Dette gir den beste løsningen både mhp trafikksikkerhet og fremkommelighet for syklende og gående. Det er viktig at samme løsning videreføres i Marnaveien mot nord og Nygata mot syd. I hht sykkelhåndboka skal det ikke lages egne sykkelfelt i rundkjøringene, men feltene skal avsluttes før. Illustrasjon hentet fra Håndbok 233 Sykkelhåndboka Mandal kommune, Hovedplan gang- og sykkelveier Side 18 av 32

19 Amaldus Nielsens gate/halseveien (Brobakken) Det foreslås utbygd gang- og sykkelvei på strekningen mellom innkjøringen til sykehuset og Brokrysset. Det bør separeres mellom gående og syklende i bakken mot Bryggegata Sanden Fridtjof Nansens vei fra Nygata utover mot Piren har i dag forholdsvis dårlig standard. Butikker langs veien ligger stort sett på veiens nordøstside. På motsatt side er det boligavkjørsler og adkomst til Sjøsanden. Det foreslås lagt tosidig sykkelfelt med fortau langs hele veien. Dette vil gjøre det nødvendig med kryssende trafikk til butikker og boliger, men forholdene for kryssing anses som bra med god sikt. Trafikk til strandområdene på Sjøsanden vil også være meget godt sikret Holum Det er i dag ingen gang- og sykkelveier i sentrum. En kort stubb skilt av fra kjørebanen med betongfender sydover langs rv 455 fra broa over elva er alt som finnes i området. Det foreslås å bygge gang- og sykkelvei langs fylkesveien gjennom sentrum og videre langs fylkesveien inn mot skolen. Disse tiltak krever imidlertid betydelige inngrep i hager og eiendommer da veigrunnen er for smal for utvidelser. Det foreslås også sammenhengende gang- og sykkelvei fra Mandal sentrum. Dette innebærer da at den foreslåtte hovedruta som ender i Årekjær forlenges som lokalrute langs fylkesveien frem til Holum. I tillegg er det foreslått (under hovedruter) gang- og sykkelvei langs rv 455 fra Ime til krysset med fylkesveien Skoler mm. i kommunen, adkomstmulighter Etter Forslag til mål for Nasjonal sykkelstrategi er et av delmålene at 80% av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen. Dette synes realistisk ettersom andelen for aldersgruppen 6-15 år allerede er ca 60%. De helsemessige forhold ved å tilby en aktiv skolevei for at barn og unge for å kompensere utviklingen mht. inaktivitet er en av årsakene til dette. Samtidig viser det seg også at de som sykler i ung alder har større forutsetninger for å velge sykkelen som transportmiddel fremfor bilen i voksen alder og dermed vil det oppnås en langsiktig effekt. For å nå disse målene er det nødvendig med et attraktivt og trafikksikkert sykkelveisystem som gir barna en trygg skolevei Barneskoler Mandal kommune, Hovedplan gang- og sykkelveier Side 19 av 32

20 Furulunden (og Skriverhaven) skole Den største barneskolen i Mandal. Barn fra Sånum, Vestnes, Skjebstad, sentrum og områdene rundt byen. Skriverhaven har elever fra hele Mandal kommune og andre kommuner i regionen. Avdelingen har også elever i ungdomsskolen. Gang- og sykkelvei og fortau kan benyttes langs alle hovedstrekninger. I boligområdene må det stort sett benyttes kjøreveier. Det er foreslått utbygging av flere strekninger med gang- og sykkelvei. Bl.a. vil forlengelsen av gang- og sykkelveien på Sånum føre til tryggere skolevei. Frøysland skole Barn fra Mones, Ulvegjelet, Håland, Rugland, Østre Skogsfjord, Skadberg og Frøyslandsområdet. Det er stort sett gang og sykkelveier på hovedveiene og fortau på deler av områdene. Fra Mones må det benyttes en del boligveier med biltrafikk. Forslag om gang- og sykkelveier der dette ikke er i dag. Bl.a er det foreslått forlengelse av gang- og sykkelveien langs Gjervoldstadveien til Gamle Hålandsbakken. Ime skole Elever fra Ime, skolebuss fra Tregde, Skjernøya og Harkmark. Gode adkomstmuligheter med gang- og sykkelveier på hovedveiene. Elever fra nordsiden av E39 må krysse veien. Det er regulert under- og overganger på Nedre- og Øvre Ime som vil sikre kryssingspunktene på E39. Holum skole Elever fra gamle Holum kommune. Adkomst via riksvei, fylkesvei og kommunalvei uten fortau eller gang- og sykkelvei. Det er foreslått gang og sykkelvei langs store deler av veinettet rundt området Ungdomsskoler Blomdalen Furulunden og Frøysland barneskoler. Ligger et område som stort sett er dekket med sikre forhold med bl.a. gang- og sykkelveisystem. Vassmyra Mandal kommune, Hovedplan gang- og sykkelveier Side 20 av 32

21 Ime og Holum barneskoler. Stedet har er godt dekket med sikre forhold for syklende og gående Videregående skoler Mandal videregående skole ligger i nærheten av Blomdalen ungdomsskole med samme forhold Svømmehall Ligger ved fv 201 Fridtjof Nansens vei. Gang- og sykkelvei langs fylkesveien. Krysningspunkt over veien er i dag utformet som hevet gangfelt Idrettshall Ligger ved siden av svømmehallen. Samme forutsetninger Idrettsparken Ligger på Vestnes. Adkomst via boliggater. Hovedvegnettet rundt har gang og sykkelveier og fortau. 5. ANDRE FYSISKE TILTAK 5.1 Separering I Amaldus Nielsens gate i bakken mot Brokrysset bør separering av gående og syklende vurderes. Her vil syklistene få stor fart og det kan lett oppstå konfliktsituasjoner. Forbi skolene i Fridtjof Nansens vei bør det også vurderes separering. Området har flere skoler samt idretts- og svømmehall, derfor er det til tider uheldige kombinasjoner av mye gående og syklende. Bakken i Volkedalsveien gjør at de som kommer syklende nedover har forholdsvis høy hastighet. På det nederste strekket bør derfor separasjon vurderes. 5.2 Punktutbedringer Generelt ryddes vegetasjon langs gang- og sykkelveinettet, spesielt i kryssområder der sikten er dårlig. I de tilfeller ulykker kan tilbakeføres til dette: I kryss Nygata Skippergata utbedres sikten ved å rydde vegetasjonen. Det samme gjelder Ulvegjelveien Sagaveien der sikten kan ha vært årsak til ulykker. 6. SYKKELPARKERING Som et tiltak for å høyne bruk av kollektive reisemidler samt å stimulere til økt sykkelbruk, ønskes det å bygge opp et godt tilbud for sykkelparkering ved utvalgte bussholdeplasser. Etterfølgende figur viser eksisterende og planlagte tilbud av denne type i Mandal. De er også vist på kart. - Ime, ved bussholdeplass mot Berge - Hollekleiv, ved Falkenstasjonen Mandal kommune, Hovedplan gang- og sykkelveier Side 21 av 32

22 - Rutebilstasjonen - Ulvegjelet - Kinoen, ved bakeriet - Gågatenettet, ikke fastsatt, men det ønskes flere steder - Amfisenteret - Rema 1000/Mix, Øvrebyen 7. SKILTING Aktuelle skilt for sykkelveier er: - Opplysningsskilt (nr. 520, 521 og 522) - Sykkelruteskilt (nr. 751, 753, 755 og 757) - Trafikkregulerende skilt 7.1 Opplysningsskilt Opplysningsskilt nr. 520 Sykkelveg og 522 Gang- og sykkelvei angir vei som er anlagt for syklende og for gående og syklende. Skiltene viser hvor gående og syklende skal, kan eller bør ferdes. Dessuten gjelder trafikkreglenes bestemmelser som hindrer eller begrenser kjøring på slik vei. Skilt nr. 520 Skilt nr. 522 Skilt nr. 521 Opplysningsskilt nr. 521 Sykkelfelt angir at veien har eget kjørefelt for syklende. Skiltet angir dessuten at trafikkreglenes bestemmelser om bruk av sykkelfelt gjelder. 7.2 Sykkelruteskilt / visningsskilt Visningsmålene langs sykkelveinettet er skiltet med de offentlige vegvisningsskilt, nr for sykkelrute. Sykkelveinettet har egne visningsmål unntatt i veikryss der visningsskilt for biltrafikk også er synlig for syklende. I Mandal brukes følgende visningsmål på gang- og sykkelveinettet: Fjernmål: Nærmål: Sentrum (innenfor tettstedsgrensen) Mandal (utenfor tettstedsgrensen) Kristiansand (E39 retning østover), evt. også Valand/Harkmark/Søgne Vigeland (E39 retning vestover) Holum (fv 201 og rv 455 retning nordover) Tregde (fv 203 retning sydøst) Øyslebø (Holum, fv 203 retning nord) Ulike bydeler: Mandal kommune, Hovedplan gang- og sykkelveier Side 22 av 32

23 Sjøsanden Sanden Sånum Skjebstad Vestnes Vestre Skogsfjord Ulvegjelet Mones Østre Skogsfjord Frøysland Frøyslandsmoen Buøya Sandnes Berge Valand Tregde Skjernøy Ime Skinsnesheia Skinsnes Malmø Kleven Gismerøya Fjernmålene skiltes langs hovedrutene. Nærmål skiltes fra hovedrutene og langs lokalrutene. Sykkelruter skiltes med sykkelruteskilt, skilt nr Skilt nr. 751 I Mandal er følgende rute skiltet: Skilt nr. 753 Skilt nr. 755 Skilt nr. 757 Nasjonal sykkelrute nr. 1: Svinesund Kristiansand Mandal Flekkefjord - Bergen. Innenfor Mandal kommune: Fra Søgne, Tregde, sentrum, Skjebstad, Vestre Skogsfjord og videre til Lindesnes kommune. 7.3 Trafikkregulerende skilt Andre aktuelle skilt på sykkelveier kan være skilt 527.3/4 som angir blindvei, men åpen for gående og syklende. Det er også åpnet for at syklister kan sykle mot innkjøringsforbud (skilt nr. 302) dersom det er gjort spesielt vedtak og dette er angitt med underskilt. Skillt nr. 302 Skilt nr ANDRE TILTAK I tillegg til ovennevnte tunge fysiske tiltak må det arbeides kontinuerlig med mindre framkommelighetstiltak, sikringstiltak ved krysningspunkter (opphøyde gangfelt, bedre belysning, skilting m.m.), utbedring av veidekker, fjerning av sikthindringer m.m. Slike Mandal kommune, Hovedplan gang- og sykkelveier Side 23 av 32

24 tiltak forutsettes finansiert over sekkeposter i de ulike veiholderes investeringsbudsjetter og driftbudsjett. Det må også fokuseres på holdningsskapende arbeid og kampanjer for å øke sykkelbruk, hjelmbruk, forskriftsmessig utstyr på sykler, bevisstgjøring i forhold til trafikkregler og hensynsfull atferd m.m. Dette må skje gjennom videreutvikling av etablert samarbeid mellom ulike aktører og instanser som Trygg Trafikk, politiet, fylkeskommunen, Statens vegvesen og kommunen (undervisningssektoren og teknisk sektor). Andre tiltak vil være stimulering og oppmuntring til sykling i jobbsammenheng, skole, trening og andre aktiviteter. 9. VEDLIKEHOLDSRUTINER Det er nå ca 22 km fortau og gang- og sykkelveier i kommunen, hvorav 9 km langs kommunale veier, 8 km langs fylkesveier og 5 km langs riksveier. Vedlikeholdet langs riksveier og fylkesveier utføres av Statens vegvesen og langs kommunale veier av Mandal kommune ved ingeniørvesenet. Manglende vintervedlikehold på sykkelvei (illustrasjonsfoto fra Kristiansand) Etter retningslinjene for vintervedlikeholdet skal gang- og sykkelveier være ryddet eller strødd før kl på hverdager. Bakker skal gis særlig prioritet når det gjelder strøing. Ved større snøfall skal sentrum prioriteres først, deretter de viktige gang- og sykkelveiene fra Ime, Frøysland, Ulvegjelet og Skjebstad. Ved slike snøfall skal gangog sykkelveiene prioriteres etter Taxus-rutene og de viktigste veiene for utrykningskjøretøy. Etter mildvær og opptørking om vinteren skal de viktigste gang- og sykkelveiene feies. Også her skal bakkene gis særlig prioritet. Mandal kommune, Hovedplan gang- og sykkelveier Side 24 av 32

25 Feiing av gang- og sykkelveier er viktig både for trivsel og sikkerhet. Punkteringer er ubehagelig og løs sand og grus kan medvirke til velting eller kollisjoner. Det er et økende problem med knust glass etter flasker på gang- og sykkelveier. Det er behov for gjennomgang av rutiner for inspeksjon av veiene samt iverksetting av nødvendig feiing. Statens vegvesen har utgitt en veileder for systematiske sykkelveiinspeksjoner mht. trafikksikkerhet, fremkommelighet og opplevelse for syklister. Mandal kommune bør gjennomføre slike sykkelveiinnspeksjoner. Publikum bør dessuten gis mulighet til å melde inn feil og mangler via internett eller gjennom servicebutikken i kommunen (teknisk sektor). For å begrense risikoen for punkteringer, bør det brukes grus av finere gradering. Dette krever noe økt frekvens, men tilbakemeldinger fra syklister i andre byer viser at dette fungerer bra. Vinteren ble det i Kristiansand foretatt forsøk med salting av de viktigste gang- og sykkelveiene. Dette fungerte bra og bør vurderes tatt inn i vintervedlikeholdet også i Mandal. Prøveordning i Kristiansand med salting av sykkelveier vinteren (snødekket gs-vei uten salt) Arbeidsvarsling for arbeider langs kommunale veier skal godkjennes av kommunen, langs riks- og fylkesveier skal varslingsplaner godkjennes av Statens vegvesen. Det er viktig at det også stilles krav til forsvarlig merking av arbeider på gang- og sykkelvei, og at det stilles krav til standard som tar vare på trafikksikkerhet og komfort på omkjøringsruter. For viktige sykkelruter bør det kreves asfaltert omkjøring ved arbeid på gang- og sykkelvei. Det har skjedd stygge ulykker grunnet dårlig merking av arbeider på gang- og sykkelvei, eller dårlig standard på dekke ved graving på tvers av gang- og sykkelvei. Det må settes økt fokus på fremkommelighet og sikkerhet for gående og syklende ved godkjenning av varslingsplaner i forbindelse med gravearbeider. Krav til midlertidig belysning, skilting, sperremateriell, drift/vedlikehold under anleggsperioden, kortest mulig anleggsperiode, brukbar omkjøringstrase, midlertidig dekke m.m. er faktorer som må vurderes. Mandal kommune, Hovedplan gang- og sykkelveier Side 25 av 32

26 10. BAKGRUNNSDATA 10.1 Trafikkvolumer Undersøkelser har vist at 22 % av befolkningen i Mandal bruker sykkel. Dette er størst bruk av alle sykkelbyene. Gjennomsnittsdistansen for daglig sykling er 2,0 km. Det foreligger et begrenset antall sykkeltellinger for Mandal. Tellinger er foretatt på gang- og sykkelveien langs E39 ved Holleklev. Ukesvariasjoner Antall Uke Uke Uke Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Ukevariasjon for sykkeltrafikk i uke 23 og 24 i 2006 og 2007 Ukesgjennomsnitt Antall Uke 23 Uke Utvikling av sykkelbruken i ukene 23 og 24 fra 2004 til 2007 Mandal kommune, Hovedplan gang- og sykkelveier Side 26 av 32

27 Årstiden, værforhold og gang/sykkelveitilbud er viktige for bruk av sykkel. Det er betydelige variasjoner på sykkeltrafikk over året. Årsvariasjon er lite dokumentert i Mandal. Kristiansand har helårstellinger på hovedsykkelveien i Hannevika (langs E39 på vestsiden av Kristiansand). Prinsippet er det samme i Mandal. Etterfølgende figur viser sykkelbruk over året fra automatiske tellinger i Kristiansand. Figuren illustrerer at antall syklister minsker kraftig om vinteren, for å nå maksimum på gode sommerdager. Sykkeltelling Hannevika Gjsn Syklister pr dag uke 1 uke 4 uke 7 uke 10 uke 13 uke 16 uke 19 uke 22 uke 25 uke 28 uke 31 uke 34 uke 37 uke 40 uke 43 uke 46 uke 49 uke 52 Årsvariasjon sykkelbruk i Kristiansand 10.2 Ulykker / helseeffekt Sykling gir økt velvære og bedre helse for syklistene, det fører til mindre sykefravær og en samlet økonomisk gevinst for samfunnet. Dette er dokumentert i norske studier utført av TØI og i det danske sykkelby-prosjekt i Odense. En viktig forskjell mellom bruk av bil og sykkel i trafikken, er at syklisten i liten grad er til risiko for sine omgivelser i trafikken, i sterk motsetning til en bilist. Oversikt over sykkelulykker er basert på data fra Statens vegvesens STRAKS-register og politirapporterte ulykker med personskade for perioden Innen Mandal kommune er det i nevnte periode registrert totalt 285 ulykker. Sykkel er innblandet i 56 av disse, dvs. i 20 % av ulykkene. Normalt ligger andelen sykkelulykker på 5-10 %, så andel sykkelulykker i Mandal er unormalt høy. Det kan ha sammenheng med at sykkelbruken er vesentlig høyere i Mandal enn i andre byer. I de 56 politiregistrerte ulykkene ble 2 personer drept og 5 alvorlig skadd. 52 personer ble lettere skadd. Som diagrammet nedenfor viser, skjer ca. halvparten av sykkelulykkene på det kommunale vegnettet og ca. 1/3 på fylkesveger. Mandal kommune, Hovedplan gang- og sykkelveier Side 27 av 32