Internt notat Journalnr: 2012/467 Dato: Som beskrevet er formålet med en melding om HiT s internasjonalisering følgende:

Transkript

1 Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag Espen Johansen Internt notat Journalnr: 2012/467 Dato: AF Høringsvar til internasjonaliseringsmelding Vi viser til internt notat Ved AF har notatet blitt sendt til instituttene ved instituttleder og instituttkonsulentene og internasjonalt kontor. Notatet ble også gjennomgått i et ledermøte. Vi ser at det er kort tidsfrist mellom tilbakemeldingsfrist og overlevering til styret. Vi håper likevel at tilbakemeldingene blir tatt i betrakting til videre arbeid med en strategisk plan for internasjonalisering. Det er enighet i at dokumentet er viktig for å kartlegge og informere om internasjonalisering ved HiT og mye nyttig og viktig informasjon trekkes frem. Den umiddelbare tilbakemeldingen fra de som har lest dokumentet påpeker at strukturen i meldingen gjør den noe vanskelig å lese, spesielt for de som ikke jobber direkte med internasjonalisering til daglig. Vi savnet en mer kortfattet og klarere tekst. Det var også en del informasjon som blir gjentatt gjennom meldingen. Vi var enige om at det står mye bra i det siste kapitelet, men igjen var det et ønske om en konkret strategi med en tydeligere prioritering av de viktigste elementene først. Som beskrevet er formålet med en melding om HiT s internasjonalisering følgende: 1. Gi en samlet oversikt over omfanget og karakteren av denne virksomheten ved HiT. 2. Oversiktsbildet skal danne grunnlag for strategiske vurderinger og utblinking av satsingsområder fremover. 3. Gi grunnlag for vurdering av organisering og ressursbruk ved FA og fakultetene. 4. Vurdering av arbeidsmåter og arbeidsdeling mellom ulike deler av høgskolen når det gjelder internasjonalisering. Gruppen som diskuterte meldingen følte at spørsmålene bare ble delvis besvart Generelle kommentarer som ble tatt opp er følgende: 1. Dokumentet er stort og er for langt. Flere opplevde at det holdt i litt negativt ordlyd, mens andre mente at ordlyden var heller litt vag. 2. Internasjonaliseringsbegrepet var noe uklart for flere selv om det er definert. Vi foreslår å bruke definisjonen gitt i Stortingsmelding 14 om internasjonalisering, siden denne også ligger til grunn for mye av det som omtales i HiT sin internasjonaliseringsmelding. 3. Lite diskusjon om formålet med internasjonalisering hva vil vi med internasjonale kontakter? 4. Hvordan kan eksisterende prosjekter/avtaler brukes til å bygge opp under HiT s strategi og hvordan kan de brukes som plattform til å nå dit og hvordan kan eksisterende prosjekter brukes som plattform til å søke andre prosjekter? Postadresse Besøksadresse Kontakt Saksbehandler Postboks 203 Hallvard Eikas plass, Bø i Telefon Lisa Ingrid Hjelmeland 3901 Porsgrunn Telemark Telefaks Internett lisa.hjelmeland@hit.no

2 2 5. Hva er aktuelle programmer/utlysninger? Vi er kritiske til for sterkt fokus på visse geografiske områder, siden vi da lett kan bli uaktuelle for en del støtteordninger og mulighet til å søke støtte til eksternfinansiering av internasjonale samarbeidsprosjekter. Støtte fra UD, Norad osv. endrer seg ofte over tid (gjerne i 3, 4 og 5 års sykluser), slik at det er viktig å ikke spesifisere for snevert et geografisk hovedfokus, men være fleksible. 6. Det er en gjennomgående utfordring at meldingen fremstår for generell til å beskrive godt, samt ha en bestemt føring for hvordan internasjonalisering skal gjøres på institutt- og fagmedarbeidernivå. Meldingen bør derfor følges opp med en strategisk plan el. l. som legger klare mål på instituttnivå, slik at man også kan måle tendenser over tid (f. eks antall studenter ut/inn per år per fakultet/institutt/fagområde; lærerutveksling ut/inn per fakultet/institutt/fagområde; antall nye prosjekter osv.) 7. Det er også meldt inn flere konkrete tilbakemeldinger (fakta feil eller kommentarer til sider) Konkrete tilbakemeldinger som organiseres etter kapitel eller side: Kapittel 1: Internasjonaliseringsmelding for Høgskolen i Telemark Hva er internasjonalisering? Definisjonen er uklar. (Se punkt 2 over på side 1 i dette dokumentet.) Det er listet opp mange relevante problemstillinger for fremtiden som er nyttig og bevisstgjørende. Det slår fast at slik kan det bli, men ikke noe om hva HiT bør gjøre for å imøtekomme noen av utfordringene. s. 6 Sammendrag: 2.avsnitt, Vi er helt uenig i dette, siden midler mulig gjennom UD, Norad, SIU osv. som per i dag ikke utnyttet. Ved å legge for strenge føringer for hvilke land man skal samarbeide med, legger man opp til en lite fleksibel struktur som i verste fall vil gjøre oss uaktuelle for en del finansieringsordninger/ utlysninger til å eksternfinansiere prosjekter. Samtidig er det viktig å satse videre på gode partnere, og undersøke muligheten for å inkludere flere deler av HiT inn i velfungerende partnersamarbeid (f. eks som samarbeideidet v Pune University i India). s Hvorfor internasjonalisering?: Internasjonalisering som rekruttering av flere studenter til HiT generelt (dette utelatt i meldingen). Vi kan her bli bedre, og mulighet for utveksling bør bli en integrert del av rekrutterings- og informasjonsarbeidet (f. eks på utdannings- stands på messer henvendt mot videregående skoler, nettsidene våre osv.) Kapittel 2. Rammeverk og styringssignaler s. 21 Oppsummering av styringssignalene er bra, men det er viktig at det blir en oppfølging i form av en rapport eller strategiske målsetninger på fakultet og institutts-nivå. Kapittel 3 Organisering og ressurser 3.1. Oppgavefordeling: Hva med prosjektarbeid? Mye av arbeidet går for en del ansatte ut på søknadog oppfølging av prosjekter knyttet til internasjonalisering s. 23-s.24 (3.3 Administrative ressurser) Det er ønskelig med en oversikt som kartlegger de viktigste oppgavene internasjonaliseringskontaktene gjør og hvordan de er fordelt fra fakultet til fakultet. (f. eks registrering i FS, studieprogresjonsrapporter, timeplan, vitnemål, o.l.) Hvem gjør hva på hvilket studiested? Vi mener at kompetansen kunne blitt brukt bedre på tvers av fakultetene. Det er mye «dobbeltarbeid». Kunne hatt en modell med «superbrukere»/ spesielle kompetanseområder el. l.

3 3 s.25 Det står at netto årlig bidrag til internasjonalisering over HiT budsjett sentralt (eksklusive lønnskostnader er ca. 3,4 mill. kr.) Dette tallet er noe misvisende. Alle lønnskostnader som er mulig å ta med bør inn i det tallet. Det samme gjelder de kostnader HiT har med å betale til SiTel for udisponerte hybler. Internasjonaliseringsarbeid er kostbart, og det må synliggjøres. s. 26 I 1. avsnitt kan det tolkes flere av de eksternfinansierte internasjonaliseringsprosjektene ikke er direkte ønskelige. Det er nevnt at tid og oppmerksomhet kunne vært rettet mot mer strategisk orienterte aktiviteter. Det er uklart og utydelig på hva det er tenkt på i så måte. s.28-s.29 Ønske om noe tiltak i forbindelse med punktene nederst på side 28 og 29. s.29; 2. pkt. slår fast at i dag er strategiske prioriteringer og forventninger i for liten grad operasjonalisert og konkretisert. Dette er vi helt enig i, men savner noe om perspektiv for når/hvordan det er tenkt å gjøre noe med det. Kapittel 4 Nettverk og Avtaleportefølje s. 36 Utfordringer i samarbeidet med Nord-Amerika / Øke tallet på utreisende studenter fra HiT De siste to punktene omtaler revidering av Scandinavian Studies in Telemark og et tilbud om sommerskole. Hører disse under «øke tallet på utreisende studenter fra HiT»? Ellers mener vi er det viktig at alle sider av en eventuell sommerskole må undersøkes. Det krever ekstra resurser for å kunne markedsføre tilbudet, ta opp studenter på sommeren, avvikle eksamen og jobbe med logistikken (forelesere, hybler, o.l.) En sommerskole kan også konkurrere med de ordinære semestertilbudene. Det finnes flere tilbud i Norge om sommeren, f. eks ved Universitet i Oslo (The International Summer School) som i tillegg har eget kontor ved St. Olaf College i USA. Er det nok etterspørsel for å tilby sommerskole. Flere av våre Nord Amerikanske partnere bruker sommerskolen i Oslo. s Omtalen av Kirgisistan og Georgia bør utdypes mer. Nåværende prosjekt har 4 universiteter det samarbeides med i Kirgisistan. BAFE er koordinator på kirgisisk side. Prosjektet heter Education in the field of innovation and sustainable tourism in Kyrgyzstan, Georgia and Norway. Det gjelder studentutveksling og innveksling, utvikling av curriculum på BA og MA nivå, utvikling av undervisningsformer, kvalitetssikring ved institusjonene (eget seminar mai 2014). Det finnes også et bibliotekssamarbeid med Kirgisistan og et tilleggsprosjekt med Georgia innen turisme. AF har også et nytt SIU prosjekt med Russland, The Russian State University of Tourism, som heter Education in the field of sustainable tourism development in Russia. Det siste SIU støttet prosjektet er et forskningsamarbeid med Hviterussland «Belorusian-Norwegian research cooperation» Prosjektet begynte i 2012 og er nå forlenget til En antologi «Norway, Phenomenology of the Everyday,» (Novus Press, ISBN ), blir publisert i juni og fra august deltar master og Phd studenter fra Hviterussland og Norge på et seminar i Bø. s. 42 utfordringer- ok. oppsummert, men kun listing av fakta, ikke noe blir sagt om tidsperspektiv for evt. endringer annet enn at noen utvalgte partnere bør prioriteres sterkere. Det er trolig urealistisk å oppnå og sende og motta studenter fra samme institusjoner (gjelder Erasmusmobilitet); vil trolig også i fremtiden sende til helt andre institusjoner som vi mottar fra, men samtidig samarbeider vi på lærernivå/ i prosjekter med flere av institusjonene vi kun mottar studenter fra (f. eks i Polen, Tsjekkia, Romania, Baltiske land, Slovakia) Strategiske partnere: det er ikke ønskelig å låse oss til noen få; bildet kan endre seg raskt, og vi lager hindringer for oss selv

4 4 Det er også ønskelig med en oversikt som viser all internasjonalisering ved HiT på institutt nivå (f. eks prosjekter, utvekslinger, o.l.) Kapittel 5 Mobilitet. s.45, Ved AF opplever vi at det er enklest for studenter å reise ut hvis de har ett semester med valgemner der de står fritt til å velge fra et bredt utvalg av emner uten begrensinger til land eller partner. Studenter på samme studium vil ofte reise til veldig ulike steder under utveksling. Det er heller ikke positivt å sende store grupper med studenter til samme partner. - Løsning på å få flere studenter til å reise ut: o alle BA- programmer bør ha ett semester med kun valgfag o gjennom Erasmus: kartlegge partnere med engelskspråklig tilbud/ evt. få flere partnere med fagtilbud på engelsk o økt informasjon: bedre nettsider (f. eks med videoer av studenter ute) informasjonsmøter målretta mot studieprogrammet tidlig i MA og BA- løpet faglærere må informere om utvekslingsmuligheter + være orienterte om mulighetene Med andre ord er vi kritiske til det som står sist i andre avsnitt s. 46. Det er ikke mulig å ha «faste» emnepakker ved samarbeidsinstitusjoner ute, siden disse er i stadig endring. Det er vi som må tilby fleksibilitet til studentene fra vår side, ved å tilby alle studenter på BA-nivå ett semester med kun valgfag. s. 47. Tekstboksen Nordisk friluftsliv er eksempel på et studium som ikke eksisterer lenger og foreslås at det enten tas bort eller at man forklarer at det avsluttet nylig. s. 53 og 54 utfordringer for HiT. Oppsummeringen er ok., men ingen tiltak eller fremdrift er skissert. Kapittel 6 Internasjonalisering hjemme s. 59 Utfordringer ok., men ingen tiltak eller fremdrift er skissert. Kapittel 7 Internasjonalt samarbeid om FOU Her var det ingen spesielle merknader. Kapittel 8 Status, mål og tiltak for HiT s. 66, 4.2: Som nevnt tidligere er vi kritiske til for sterkt fokus på visse geografiske områder, siden vi da lett kan bli uaktuelle for en del støtteordninger og mulighet til å søke støtte til eksternfinansiering av internasjonale samarbeidsprosjekter (Se side 2, punkt 5 i dette dokumentet) Ellers står det mye bra i dette kapittelet som nyanserer en del av de mangler som er kommentert tidligere, men fortsatt var det ønske om en mer konkret strategi med tydeligere prioritering. Vi håper denne meldingen kan bidra til økt kvalitet på internasjonaliseringsarbeidet ved Høgskolen i Telemark.

5 5 Med hilsen Tone Jøran Ordalen Dekan Lisa Ingrid Hjelmeland seniorkonsulent Interne kopimottakere Live Semb Vestgarden Annette Bischoff Aase Haukaas Gjerde Anette Staaland Erik Aarnes Tore Sætersdal

6 Høgskolen i Telemark Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Espen Johansen Internt notat Journalnr: 2012/467 Dato: EFL Høringssak - Melding om internasjonalisering til styret Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning har gjennomgått den fyldige og gjennomarbeidede internasjonaliseringsmeldinga for HiT, og mener at det er gjort et godt grunnarbeid med tanke på de begrensninger som har blitt tatt i forhold til detaljeringsnivå. Siden vi har noen konkrete og detaljerte kommentarer til innholdet velger vi å lage et eget vedlegg: Konkretiseringer fra EFL til melding om internasjonalisering Helt overordnet har vi en kommentar til helheten og harmoniseringen av meldingens innhold og dens sammendrag og konklusjoner. I sammendraget (s 5) og i pkt 3.6 Oppsummering og vurdering (s 28) påpekes det at det er vanskelig å utnytte ressursene som er satt av til internasjonalisering målrettet og effektivt, og «på en planmessig og strategisk måte», samt at dagens organisering er problematisk for å «sikre en optimal arbeidsdeling på internasjonaliseringsfeltet», samt at det skal være noe dobbeltarbeid på tvers av fakultetene. Disse forhold eller observasjoner er ikke underbygget, og det er vanskelig å vite hva det konkret siktes til. Det etterlater i hvert fall et inntrykk av et ønske om mer sentralisering av personalressursene. Dersom det er det som er siktemålet, synes vi det harmonerer dårlig med beskrivelser av oppgaver andre steder i teksten. I pkt påpekes det at «internasjonalisering skal være en integrert del av den ordinære virksomheten ved høgskolen. Dette gir fakultetene og instituttene et viktig utøvende ansvar». Litt lenger ned i samme punkt står det at «fakultetene skal også gi tilsatte og studenter administrativ støtte, f.eks. i forbindelse med mobilitet. I tillegg har fakultetene ansvar for at utenlandske studenter på campus får den samme informasjon og de samme tjenester som norske, og spesiell oppfølging der det trengs.» I pkt (s 26) påpekes det at «motivasjon, kompetanse og handlingsmuligheter blant personalet er spesielt viktig for et vellykket internasjonaliseringsarbeid». Vår erfaring er at slik motivasjon og tilrettelegging forutsetter nærhet og konkret innsikt i arbeidet til dem det gjelder. Nåværende ordning med fakultetstilsatte og tilstedeværende ansvarlige for internasjonalisering sikrer dette. Ordningen bør derfor opprettholdes, også i en prosess hvor fakultære og institusjonelle ressurser samvirker tettere enn det som nå er tilfelle. Med hilsen Arild Hovland dekan Postadresse Besøksadresse Kontakt Saksbehandler Postboks 203 Lærerskoleveien 40, 3679 Telefon Dag Tov Aasland 3901 Porsgrunn Notodden Telefaks Internett Dag.Aasland@hit.no

7 2 Dag Tov Aasland rådgiver Interne kopimottakere

8 Vedlegg: Konkretiseringer fra EFL til melding om internasjonalisering EFL har følgende merknader: Kapitel 4: NETTVERK OG AVTALEPORTEFØLJE Tabell 4.2 Geografisk fordeling av avtalepartnere, fordelt på institutter IFP er indirekte med på avtaler i både Norden og Europa og dermed er det riktigst hvis det også står kryss i de tomme feltene under Norden og Europa. I lærerutdanning inngår pedagogikk i alle studieprogram, men selve studieprogrammene er lagt under ILU eller IFF Norden Vi mener at det i løpet av det siste studieåret har skjedd en endring i antall Nordplusnettverk innen lærerutdanning som EFL koordinerer og at det dermed bør endres fra 2 til 1. Antall nettverk vi deltar i er konstant, og kan dermed stå med 7 for lærerutdanning og 1 for folkemusikk. Det er riktig at det nevnes at det er «en tendens til at mer av samarbeidet mellom nordiske land har foregått innenfor rammen av Erasmus enn tidligere.» Nord-Amerika EFL mener at det bør nevnes i et tillegg til siste kulepunkt under: «Øke tallet på utreisende studenter fra HiT» Flere år på rad har Notodden tilbudt et intensivt 4 ukers kurs i Environmental Art. Det første året var det flere deltakere fra to av våre amerikanske partnere, men de siste årene har det ikke kommet noen studenter fra USA; hverken de som først sendte til kurset eller andre partnere. Spørsmålet vi reiser oss er hvor stort behov det er for sommerkurs og om vi har et stort nok volum til å kunne tilby slike kurs med det administrative ekstraarbeidet dette innebærer Asia I andre avsnitt som omhandler lærerutdanning skrives det «gjennomføre 8 ukers praksis», men det har aldri vært gjennomført så lange praksisperioder for førskolestudenter. De har vært i lengde fra 4-6 uker. 4.3 Oppsummering og vurdering I 3. avsnitt om profesjonsutdanningene bør det i siste setning føyes til kroppsøving og idrettsfag ikke bare idrettsfag. Kapitel 5. MOBILITET Omfang (under 5.3 Utreisende studenter) I 5. avsnitt som omhandler kortvarige studieopphold nevnes bare praksis i Kina for førskolelærerstudenter, men her bør det i alle fall nevnes India i tillegg. Den siste tiden har flere reist i Norden og Europa og det kan se ut til å være en økende interesse for mer praksisnære destinasjoner. I note 44 burde det kanskje vært presisert at det i den nye barnehagelærerutdanningen vil være mulig med utvekslinger først våren Tilrettelegging På side 47 har vi en tilføyelse/presisering til avsnittet som begynner med: «Det er likevel et faktum at HiT ligger lavt mht. utreisende studenter.». I høringen sies det at det er ingen grunn til å tro at HiT har mindre mobile studenter, men vi mener det er et faktum at EFL med mange nettbaserte utdanninger har en høyere alderssammensetning for sine studenter enn andre fakultet. Studenter som er mer etablert vil være mindre mobile og vil i beste fall foretrekke kortere praksisopphold framfor utveksling.

9 Kapitel 6: INTERNASJONALISERING HJEMME I Tabell 6.1 Engelskspråklige studieprogram studieåret 2013/14. Antall innreisende utvekslingsstudenter Her mener EFL at det ser misvisende ut at det mangler tall for Environmental Art som har 2 utvekslingsstudenter vår I tillegg mener vi at det skal stå 4 (ikke 2) studenter på Social Sciences. Til sist vil vi bemerke at det ikke er tatt med noen eksempler (case) i bokser fra EFL (hverken Rauland eller Notodden). Det mangler ikke gode eksempler fra fakultetet, og vi tillater oss for ordens skyld å minne om dette.

10 Høgskolen i Telemark Fakultet for helse- og sosialfag FoU-seksjonen Internt notat Journalnr: 2012/467 Dato: HS - høringsuttalelse på internasjonaliseringsmeldingen Vi viser til mottatt høringsnotat om Melding om internasjonalisering til styret. Meldingen er behandlet i ledergruppen, og diskutert med faglig og administrativt ansatte som jobber med internasjonalisering. På bakgrunn av dette har HS følgende uttalelse: Innledningsvis vil vi gi anerkjennelse for det grundige og omfattende arbeid som er nedlagt, og som framstilles gjennom meldingen. Den framstår som et nyttig dokument i internkommunikasjon om internasjonaliseringens plass og betydning for høgskolen framover. Det er ett forhold vi ved HS savner under beskrivelsen i nå-situasjonen (kap.3) og som tilhørende mangler omtale i kap. 6, nemlig de begrensninger som oppleves i praksisfeltet for å tilrettelegge for praksisstudier for innkommende mobilitetsstudenter. Dette viser seg særlig for internasjonale sykepleierstudenter, og for dem spesielt innen Sykehuset Telemark HF, men er også allment for hele praksisfeltet for helse- og sosialfagene. Disse utdanningene er styrt av nasjonale rammeplaner som medfører at det særlig er aktuelt med utveksling innen praksisemner som forutsetter praksisplasser. Slik utveksling faller der praksisemnene er plassert i studentenes fagplaner og er som regel ikke synkront med våre semesterperioder. Dette skaper særlige utfordringer i forhold til bolig i SiTel. For øvrig støtter vi omtalen av internasjonalisering som et «hele» som dekker feltet fra utdanning til FoU med underliggende enkeltelementer. Utfordringen framover for HiT blir å implementere dette perspektivet både på leder- og ansattnivå slik perspektivet blir et naturlig del av kjerneaktivitetene i utdanning og forskning og på den måten «normalisert» istedenfor en «særinteresse» for spesielt interesserte. I forbindelse med kap. 8 om mål og tiltak framover, har vi noen merknader: Flere momenter som trekkes opp som nyere «trender» som bakgrunnsfakta (kap.1.4), burde vært fulgt opp med relevante tiltak i kap. 8. F.eks. hvordan e-læring og internasjonalisering må vekselvirke. Formuleringer om mål og tiltak, bør i hovedsak heller ha et utviklingsperspektiv enn et forvaltningsperspektiv. Fakultetene bør forventes å utarbeide egne handlingsplaner på dette området, slik HS har gjort. Postadresse Besøksadresse Kontakt Saksbehandler Postboks 203 Kjølnes Ring 56 Telefon Rolf Halvard Heimdal 3901 Telefaks Internett Rolf.Heimdal@hit.no

11 2 Vi vil understreke betydningen av å ha et sentralt serviceapparat for fakultetenes arbeid med realisering av internasjonaliseringsvirksomheten. Det er i fakultetene de overordnede planene virkeliggjøres. Siden HiT definerer seg som Fairtrade-høgskole, vil det være naturlig å gjenkjenne dette i tiltak f.eks. under 8.4 Nettverk og avtaleportefølje. Sektorielt samarbeid nasjonalt og internasjonalt, og tverrfakultært samarbeid i høgskolen har betydning. Nettverksdeltakelse som i Florence for sykepleierutdanningens del, har vist seg å få store betydning på flere felt. Tiltak som bl.a. språkopplæring (kap.8.6.1) støttes. Med hilsen Marianne Hedlund dekan Rolf Halvard Heimdal seniorrådgiver Interne kopimottakere Espen Johansen

12 Høgskolen i Telemark Fakultet for teknologiske fag Espen Johansen Internt notat Journalnr: 2012/467 Dato: TF - høringssvar til internasjonaliseringsmeldingen Det vises til mottatt høringsnotat som gjelder melding om internasjonalisering til styret. Meldingen er stor og omfattende og det ville vært å foretrekke at den var mer kortfattet og direkte. TF støtter i all hovedsak innholdet i meldingen, men har følgende kommentarer: Til kapittel 1 Internasjonaliseringsmelding for HiT TF har søkt om opprettelse av fleksibel, nettbasert master i teknologi, med oppstart høsten For å imøtekomme studentenes behov i et samfunn som er i kontinuerlig endring er nettundervisning et viktig satsingsområde innenfor våre masterprogrammer. Studiet retter seg spesielt mot de studenter som ikke har anledning til å være tilstede i undervisningen. Det vises til en spørreundersøkelse blant tidligere studenter som signaliserer at det er interesse for et nettbasert masterstudium i teknologi. Til kapittel 3 Organisering og ressurser Punkt 3.2 Styring og ledelse Internasjonal utvalg ved TF ble nedlagt 27. mars Det ble bestemt at internasjonal koordinator skal ha jevnlige møter med ledergruppen og at fagpersonale trekkes inn i saker etter behov. Til kapittel 4 Nettverk og Avtaleportefølje Punkt Asia Når det gjelder TFs samarbeid med Kathmandu University i Nepal er det som nevnt en samarbeidsavtale og vi har stilt kvoteplasser til disposisjon for dette universitetet. I tillegg er professor Rune Bakke biveileder for en av deres stipendiater, som er en tidligere masterstudent ved TF. Han studerer «vår biogass prosess» for anvendelse i Kathmandu. Til kapittel 5 Mobilitet Punkt Omfang Det presiseres i meldingen at utveksling på masternivå er lavere enn på bachelornivå og at det er ønskelig med økning i antall utvekslinger på masternivå. Våre masterprogram er mer faglig spisset enn bachelorprogrammene, og det kan derfor være vanskelig å finne erstatningsfag som kan godkjennes og inngå i graden. Materstudentene på TF som har vært på utvekslingsopphold, har hovedsakelig tatt hovedoppgaven hos utenlandske samarbeidspartnere. De fleste har, i tillegg til veileder ved gjesteuniversitet, hatt veileder ved TF, og dermed har vi sørget for at studiepoengsproduksjonen tilfaller oss. Vi vil også nevne at det er mange utenlandske studenter i våre masterprogrammer, og det er ikke i samme grad naturlig for dem med utveksling til et nytt land. Postadresse Besøksadresse Kontakt Saksbehandler Postboks 203 Kjølnes Ring 56 Telefon Unni Stamland Kaasin 3901 Telefaks Internett Unni.S.Kaasin@hit.no

13 2 Punkt Tilrettelegging I meldingen står:»det må være et mål at vi kan tilby våre studenter oversikter over emner/fag vi har vurdert, som er forhåndsgodkjente og som vi kan stå inne for at vil bidra til å gi studenten god studiekvalitet». Det er vi helt enige i. Det ville være mindre arbeidskrevende for studentene, administrasjonen og for fagpersonalet. Men det er ikke like enkelt å få dette til i praksis. Det skjer endringer like ofte hos våre samarbeidspartnere som hos oss. Timeplaner skal tilrettelegges og da kan det lett bli kollisjon for emner som året før ikke kolliderte. Dersom vi skal tilby forhåndsgodkjente «pakker» til studentene som vil på utvekslingsopphold, vil det kreve mer ressurser enn vi har i dag. Det vil være nødvendig med kontinuerlig oppfølging for å holde oss ajour med endringer hos partnerinstitusjonene. Det vil også i større grad enn nå begrense studentenes muligheter til å kunne velge hvor de vil reise, for det vil ikke være mulig å utarbeide slike «pakker» for alle våre partnerinstitusjoner. Det er tidkrevende med individuell godkjenning for hver student, men hittil har det fungert greit. I noen tilfeller har flere studenter fra samme studieprogram utvekslet til samme partnerinstitusjon, og det har vært ressurssparende. Så langt det er mulig benytter vi oss av erfaringene fra fjorårets utvekslingsperiode når vi skal sende nye studenter ut. Vi anbefaler studentene å reise på utvekslingsopphold i 5. semester, fordi de da har noen eller bare valgemner. Til kapittel 6 Internasjonalisering hjemme Punkt 6.1 Undervisningstilbud på engelsk Planen var at TF skulle tilby 5. semester på engelsk i alle bachelorutdanningene fra høsten Vi har dessverre ikke dette tilbudet helt på plass fra høsten 2014, men satser på at alle emner kan undervises på engelsk fra høsten Vi starter opp høsten 2014 med de emnene som er klare. Punkt 6.2 Tilrettelegging for innkommende studenter Utenlandske studenter ved TF er hovedsakelig knyttet til masterprogrammene. Alle studentsosiale tiltak arrangeres for alle studentene. Det har de siste årene vært en forutsetning for å kunne få bevilgning fra fakultetet at alle studenter, både norske og utenlandske, inviteres til arrangementene. På denne måten bidrar vi til integreringsprosessen. Vi vil nevne turen som arrangeres for kinesiske studenter i begynnelsen av høstsemesteret hvert år gjennom samarbeidet med Studylink. Etter vår mening bidrar ikke det til integrering, heller tvert i mot. Det er viktig at de kinesiske studentene blir en del av den totale studentmassen. Fakultetet har oversatt all nødvendig informasjon og regelverk til engelsk. Når vi legger ut informasjon til studenter så påser vi at det formidles både på norsk og engelsk. Til kapittel 7 Internasjonalt samarbeid om FoU Vi arbeider med en plan om å få en bedre organisering for å støtte forskerne når det gjelder søknader om internasjonale prosjekter. Det vil innebære at noen bidrar med å finne aktuelle prosjekter og legge til rette for søknadsprosessen. Med hilsen Morten C. Melaaen dekan Unni Stamland Kaasin rådgiver

14 Espen Johansen Fra: JanErik Woll Sendt: 21. mai :43 Til: Pål Augestad; EspenJohansen Kopi: Anita Dale; Stian Flaaterud Emne: Høringsuttalelse vedr. Internasjonaliserringsmeldinga Hei! Visertil Høringsbrev/-notatom Internasjonaliseringsmeldingadatert Somobservatøri Internasjonaltutvalg,har jeg/sitel løpendefått spilt inn aktuelt stoff og momenter. Ogda særlig når det gjelder"internasjonaliseringhjemme"somjo er mestaktuelt for SiTel.Vi er jo en organisasjon somleverer ulike tjenesterinnenstudentvelferd(barnehage,bolig, Kafe,Læringsmiljø/Rådgivning). Vårekommentarerer derfor få: - Dette er blitt veldigbra og gir en godoversiktover området,ulike utfordringer,mål og tiltak! - Omtalenav SiTelog øvrigefelles-/støttetjenester for studenteneer balansertog fin. - Braat det uttrykkesønskeom å styrkesamarbeidet med SiTel! Med vennlighilsen JanErikWoll boligsjef Studentsamskipnadeni Telemark Mob E-post:jan.e.woll@sitel.no 1