Kompetanseutvikling i Midtre Namdal

Transkript

1 Kompetanseutvikling i Midtre Namdal Sluttrapport UP-6 januar 2012 Underprosjekt tilknyttet samhandlingsprosjektet Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal Eva Fiskum

2 Innhold 1. SAMMENDRAG INNLEDNING OMFANG OG AVGRENSNING AV PROSJEKTET PROSJEKTMÅL Overordnet mål Resultatmål Delmål PROSJEKTORGANISERING Prosjekteier Styringsgruppe Arbeidsgruppens sammensetning OPPGAVER OG RESULTATER Tolkning av oppdrag/mål Regional kompetansestrategi Lokale kompetanseplaner REGIONAL KOMPETANSEUTVIKLING I LYS AV INNGÅTTE SAMARBEIDSAVTALER...8

3 8. FORSLAG TIL VIDERE OPPFØLGING Ansvar og forankring Utforming av lokale kompetanseplaner Oppfølging på regionalt nivå... 9 VEDLEGG...9 Vedlegg i Regional kompetansestrategi for Midtre Namdal ii Mal for utforming av lokale kompetanseplaner for kommunene i Midtre Namdal

4 1. SAMMENDRAG Midtre Namdal har gjennom sitt 3-årige samhandlingsprosjekt Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal etablert et eget underprosjekt, UP-6 Kompetanseutvikling. Dette underprosjektet har fått i mandat å avklare en felles strategi for kompetanseutvikling for regionen. Arbeidsgruppen i UP-6 anbefaler kommunene i Midtre Namdal å svare på de utfordringer kommunehelsetjenesten får gjennom Samhandlingsreformen med å vedta en felles Regional kompetansestrategi. Strategien skal legge prinsipielle føringer for hvordan kommunene bør samarbeide om kompetanseutvikling og hvilke faglige fokus regionen det bør prioriteres å samhandle om. Intensjonene i Regional kompetansestrategi skal konkretiseres gjennom lokale kompetanseplaner utviklet i den enkelte kommune. For å sikre en god oversikt over regionens kompetanseutfordringer bør lokale kompetanseplaner bygges opp etter en felles vedtatt mal. Ansvar for konkrete tiltak som fremmer kompetanseutvikling skal fortsatt ligge hos den enkelte kommune. Men gjennom felles strategier og planverk kan kommunene i Midtre Namdal legge til rette for et hensiktsmessig samarbeid om utfordringer knyttet til tilstrekkelig og kvalitativ god nok kompetanse innen kommunale helse- og omsorgstjenester. For å sikre videre god fremdrift av et regionalt perspektiv på kompetansesamarbeidet i Midtre Namdal anbefaler arbeidsgruppen i UP-6 at kommunene fastlegger et tydelig ansvar for oppfølging av planverket. 1

5 2. INNLEDNING Samhandlingsreformen legger opp til endring og utvikling av helsetjenestene fremover, det forventes både en oppgave- og ansvarsforskyving i fra helseforetakene til kommunal helse- og omsorgstjeneste. Dette gir aktørene i helsevesenet utfordringer i forhold til å tenke strategisk kompetanseutvikling. Utfordringsbildet er komplekst og fortsatt uavklart. Det vil i løpet av våren 2012 inngås detaljerte og juridisk bindende samarbeidsavtaler mellom den enkelte kommune og lokalt helseforetak. Disse avtalene vil tydeliggjøre det kommunale ansvaret og kommunenes behov for kompetanse fremover. Samarbeidsavtalene vil legge føringer for hva Regional kompetansestrategi og lokale kompetanseplaner bør vektlegge de nærmeste årene. I St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen påpekes det at helsetjenesten er en personellintensiv kunnskapsvirksomhet. Helsepersonell utgjør om lag to tredeler av den samlede ressursinnsatsen, og er dermed den største og viktigste innsatsfaktoren i helsetjenesten. Å rekruttere og beholde personell er en viktig forutsetning for god kvalitet på tjenester i kommuners pleie- og omsorgstjeneste, og vil bli en stor utfordring for gjennomføring av reformen. Samhandlingsreformen kan også forstås som en kompetansereform. Vi har en stor utfordring i å utdanne og rekruttere tilstrekkelig kvalifisert helsepersonell i ulike deler av helse- og omsorgstjenesten. Problemforståelsen som ligger til grunn for samhandlingsreformen påpeker at det er behov for: Å benytte tilgjengelige ressurser i helse- og omsorgstjenesten annerledes enn i dag. Å arbeide med helse- og sosialpersonellets kompetanse Å rekruttere og beholde personell innen pleie og omsorg Betydelig økt personellkapasitet Kommunene fikk gjennom ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og ny folkehelselov (begge med ikrafttredelse fra ), et større og tydeligere sørge-foransvar. Kommunene skal kunne tilby gode alternativer til sykehusinnleggelser for pasienter, både i forkant av sykehusinnleggelse, i stedet for og ved å ta i mot utskrivningsklare pasienter tidligere enn i dag. Kommunene har i tillegg fått et tydeligere ansvar for å legge til rette for god folkehelse, helsefremming og helseforebyggende tiltak. Samhandlingsreformen skal forstås som en retningsreform. På bakgrunn av utfordringer skissert i samhandlingsreformen vil det kreves strategier for hvordan tjenestene skal forholde seg til fremtidige kompetanseutfordringer. Midtre-Namdal samkommune i samarbeid med kommunene Flatanger og Osen har gjennom et eget underprosjekt (UP-6) valgt å legge strategier for hvordan regionen ønsker å møte samhandlingsreformens utfordringer knyttet til kompetanseutvikling. Dette underprosjektet er en del av regionens helhetlige satsning på å møte utfordringer skissert i Samhandlingsreformen. Regionen har etablert et 3-årig prosjekt Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal fra august 2011 ut juli Dette prosjektet har fått delegert ansvar for å 2

6 planlegge og implementere samhandlingsreformen for kommunene i regionen. Tjenesteansvaret for kommunale helse- og omsorgstjenester ligger fortsatt til den enkelte kommune. Gjennom dette overordnede prosjektet er det etablert 10 ulike underprosjekter: Nr UP-1 UP-2 UP-3 UP-4 UP-5 UP-6 UP-7 UP-8 UP-9 Fokus i underprosjektet Felles legetjenester i Midtre-Namdal samkommune Ambulerende team demens Pasientkoordinator / pasientforløp Ambulerende team riktigere legemiddelbruk Modellutprøving kommunepsykolog for barn og unge Kompetanseutvikling Internkontroll og kvalitetsrelaterte ledelsessystemer Akuttplasser i sykeheim ehelse (IT, velferdsteknologi, Telemedisin) UP-10 Frisklivstilbud (helsefremmende og forebyggende arbeid) Tabell 1; Etablerte underprosjekter knyttet til samhandlingsprosjektet Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal Alle ti underprosjekter inngår i en helhet og krever en bevisst holdning til hvordan man skal utvikle relevant og nødvendig kompetanse fremover. Alle underprosjekter er etablert med egne prosjektplaner. Satsning på et helhetlig perspektiv legger føringer for fokus og innhold i regionens satsning på kompetanseutvikling. 3. OMFANG OG AVGRENSNING AV PROSJEKTET Prosjektarbeidet har vært avgrenset til tidsperioden desember 2010 til januar Prosjektet skulle klarlegge kompetanseutfordringer og fremme forslag til hvordan kommunene i Midtre Namdal burde møte disse. I løpet av prosjektet skulle man avklare en felles strategi for kompetanseutvikling i regionen. Ansvar for konkretisering og tilrettelegging av selve kompetanseutviklingen ligger utenfor prosjektgruppens mandat og må følges opp av den enkelte kommune, gjerne gjennom et samarbeid på tvers av kommunegrensene. Prosjektgruppen har hatt representanter fra alle seks samarbeidende kommuner og representanter fra helseforetaket og etterutdanningsnettverket i Namdalen. Representantene har vært godt forankret i virksomhetenes øvre ledelse. Prosjektgruppen har avviklet alle sine møter i Namdalshagen. På grunn av høy arbeidsbelastning blant gruppedeltakerne i deres daglige drift har oppmøtet vært noe varierende. Gruppen har i tillegg til fysiske møter benyttet 3

7 mail og intranett i arbeidsprosessene. Det har vært løpende dialog mellom prosjektgruppen og styringsgruppen i prosjektperioden. 4. PROSJEKTMÅL Følgende mål er nedfelt i prosjektplan for underprosjekt 6 (UP-6): 4.1. Overordnet mål Det er utformet en felles overordnet Strategi for kompetansebehov som avklarer regionale kompetanseutfordringer knyttet til samhandlingsreformen og gjeldende lovverk Det er utformet en Regional kompetanseplan som beskriver hvordan kommunene i Midtre-Namdal bør møte ulike kompetanseutfordringer knyttet til implementering av samhandlingsreformen 4.2. Resultatmål Midtre-Namdals Regionale kompetanseplan bidrar til å sikre tilstrekkelig kompetanse til å kunne yte faglig forsvarlige helsetjenester i kommunen Det er samsvar mellom de forventninger til kompetanse som ligger i gjeldende lovverk, innhold i samarbeidsavtaler mellom kommuner og HNT-HF og Midtre- Namdals Regionale kompetanseplan Strategi for kompetansebehov og Regional kompetanseplan benyttes som basis for lokale kompetansehevingsplaner i kommunene Midtre-Namdals Regionale kompetanseplan er utformet i dialog med INR, YNR og HNT-HF. Planen skal avklare: o Hvordan styrke eksisterende kompetanse o Hvordan beholde eksisterende kompetanse o Hvordan rekruttere ved behov for ny kompetanse o Hvordan legge til rette for gjensidig kompetanseoverføring mellom tjenestenivå og tjenestested Delmål Midtre-Namdals Strategi for kompetansebehov og Regionale kompetanseplan samsvarer med o Samhandlingsreformens utfordringer o Gjeldende lovverk o Oppgave- og ansvarsavklaringer nedfelt i lokale samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak. 4

8 Det er utformet en strategi for hvordan man gjennom samhandling kan utnytte tilgjengelig kompetanse faglig, strukturelt og økonomisk optimalt mellom kommunene i Midtre-Namdal Kommunene i Midtre-Namdal samhandler om utvikling av nødvendig kompetanse der dette er hensiktsmessig Det er opprettet lokale arbeidsgrupper i den enkelte kommune som operasjonaliserer Regional kompetanseplan med lokalt tilpassede tiltak i den enkelte kommune Det er avklart hvordan kompetanseheving og kompetanseutveksling bør skje mellom HNT og Midtre-Namdal Planer for kompetanseheving bygger på optimal bruk av hensiktsmessig teknologi Arbeidsgruppen oppretter en hensiktsmessig samhandling med Helse-Midt Norge sin regionkontakt for Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) Kommunene i Midtre-Namdal benytter EiNa, HiNT og Olav Duun videregående skole som sentrale samarbeidspartnere i sine planer for kompetanseheving, både lokalt og regionalt Det er utarbeidet en plan for optimal utnyttelse av teknologi som støtte for kompetanseheving Prosjektgruppen har valgt å se målene ovenfor som en helhetlig målpakke. Gruppen benyttet innledningsvis mye tid på å diskutere frem en felles forståelse av sentrale begreper og modeller for utvikling av strategier og planer, dette beskrives nærmere i kapittel 6 oppgaver og resultater. 5. PROSJEKTORGANISERING 5.1. Prosjekteier Eier av prosjektet er Midtre Namdal samkommune Styringsgruppe Prosjektansvarlig og oppdragsgiver for dette underprosjektet har vært prosjektgruppen i hovedprosjektet Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal. Hovedprosjektets prosjektgruppe har vært underprosjektets styringsgruppe og har bestått av følgende representanter: Morten Sommer, Helsefaglig leder Namsos kommune (leder for prosjektgruppen) Per Tvete, Kommuneoverlege (MNS) Bente Eidesmo, Helsefaglig leder Overhallakommune Tore Brønstad, Helsefaglig leder Namdalseid kommune Kari Ø Bakke, Helsefaglig leder Fosnes kommune Liv Brønstad, Helsefaglig leder Flatanger kommune 5

9 Tove Haugen, Helsefaglig leder Osen kommune Tor Brenne, Ass. administrasjonssjef (MNS) Kari B Totsås, Representant HNT-HF Astrid Marie Bakken, Brukerrepresentant (utnevnt av FFO) Torild Aagesen, Fagforeningsrepresentant Fagforbundet (Overhalla kommune) Ingunn Duun, Fagforeningsrepresentant Norsk Sykepleierforbund (Fosnes kommune) Lill Iren Kristiansen, Fagforeningsrepresentant Norsk Sykepleierforbund (Namsos kommune) Tove H Fossland, Fagforeningsrepresentant Delta (Namdalseid kommune) Eva Fiskum, Prosjektleder hovedprosjekt (MNS) 5.3. Arbeidsgruppens sammensetning Eva Fiskum, MNS (leder for arbeidsgruppen) Siv Tove Aune, Namsos (til og med juni 2011) Anita Iversen, Namsos (fra og med august 2011) Beate G Aune, Overhalla Marit Hatland, Namdalseid (til og med juni 2011) Gunvor Klefstad, Namdalseid (fra og med august 2011) Kari Ørjasæter Bakke, Fosnes (til og med mai2011) Ane Tingstad, Fosnes (fra og med juni 2011) Liv Brønstad, Flatanger Tove Haugen, Osen Astrid Stamnes, Helse Nord-Trøndelag HF Anne M Sandberg, Etterutdanningsnettverket i Namdal 6. OPPGAVER OG RESULTATER 6.1. Tolkning av oppdrag/mål Arbeidsgruppen valgte innledningsvis å bruke noe tid på å tolke oppdraget i prosjektplanen og arbeide frem en felles forståelse av hvordan strategier og planer kan bli hensiktsmessige verktøy både regionalt og lokalt i utvikling av relevant og nødvendig kompetanse. Gruppen valgte å konsentrere arbeidet om et to-delt nivå på dokumentene: 1. Regional kompetansestrategi 2. Kommunal kompetanseplan Regional kompetansestrategi for Midtre Namdal er en overordnet retningsgivende prioritering av kompetanseutviklende fokus som kommunene i Midtre Namdal ønsker å samhandle om. Føringer lagt i den regionale strategien skal konkretiseres gjennom Lokale kompetanseplaner utviklet i den enkelte kommune. Regional kompetansestrategi og Lokale kompetanseplaner skal sammen bidra til å utvikle kompetansen innen kommunale helse- og omsorgstjenester i regionen. Strategisk kompetanseutvikling skal skje i tråd med utfordringer beskrevet i Samhandlingsreformen og de lokale utfordringer og muligheter man har i regionen. 6

10 6.2. Regional kompetansestrategi Regional kompetansestrategi fanger opp de formål som vektlegges i regionens samhandlingsprosjekt Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal. Strategien avklarer hvilke generelle mål regionen har for samhandling av kompetanseutvikling og tydeliggjør prioriterte faglige satsningsområder. Prioriterte målområder og fokus fanger opp de ambisjoner ulike underprosjekter i hovedprosjektet vektlegger (se vedlegg i). Regional kompetansestrategi beskriver den felles virkelighetsforståelse kommunene i Midtre Namdal har i forhold til sentrale begreper knyttet til kompetanse og de utfordringer samhandlingsreformen gir med tanke på kompetanseutvikling. Strategien konkretiserer viktige regionale utfordringer og peker på styrker og svakheter i regionen som innvirker på en strategi for utvikling av tilstrekkelig kompetanse. Regional kompetansestrategi peker på metoder for kompetanseutvikling, der samhandling på tvers av kommunegrenser blir en viktig forutsetning. Økonomiske rammebetingelser innvirker i betydelig grad på mulighetene for å drive kompetanseutvikling, regionale og lokale økonomiske betingelser belyses. Til slutt avklarer Regional kompetansestrategi hvordan kompetanseutvikling avhenger av en bevisst og strategisk prosess, der evaluering og ajourføring er viktige momenter. Regional kompetansestrategi for Midtre Namdal er et overordnet dokument innenfor kommunale helse- og omsorgstjenester i regionen. Strategien skal avklare felles utfordringer, prioriteringer og mål for hvordan kommunene i regionen gjennom samarbeid skal møte kompetanseutfordringer skissert i Samhandlingsreformen. Regional kompetansestrategi skal konkretiseres gjennom forpliktende lokale kompetanseplaner for den enkelte kommune. Under utforming av Regional kompetansestrategi har arbeidsgruppen har valgt å ta utgangspunkt i Mal for strategisk kompetanseplan tilgjengelig på KS sine nettsider ( Lokale kompetanseplaner Tjenesteansvar for kommunale helse- og omsorgstjenester er fortsatt et kommunalt ansvar innenfor samarbeidet i Midtre Namdal, så også ansvar for kompetanseutvikling. Kommunene vil ha ulikebehov for kompetanse og ulike rammeforhold for hvordan kompetansen skal utvikles. En målrettet kompetanseutvikling krever lokalt tilpassede kompetanseplaner og avklarte økonomiske rammebetingelser for gjennomføring av planene. I den sammenheng vil Regional kompetansestrategi kun være et overordnet grunnlagsdokument for utforming av disse lokale planene. En lokal kompetanseplan må imidlertid i tillegg til de lokale behovene i kommunen også ta høyde for og operasjonalisere de felles ambisjoner regionen har gjennom prosjektet Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal og Regional kompetansestrategi for Midtre Namdal. 7

11 Kommunale kompetanseplaner må avklare kommunens kompetansemål, inneholde en kartlegging av kommunens kompetansstatus og vise til strategier, tiltak og økonomi for å nå egne mål. Som hjelpeverktøy for utforming av lokale kompetanseplaner i den enkelte kommune har arbeidsgruppen utformet en felles mal for dette arbeidet (se vedlegg ii). 7. REGIONAL KOMPETANSEUTVIKLING I LYS AV INNGÅTTE SAMARBEIDSAVTALER Gjennom juridiske virkemidler har sentrale myndigheter med virkning fra pålagt kommuner og helseforetak å inngå juridisk forpliktende samarbeidsavtaler. Formålet med avtalene er å fremme samhandlingen mellom kommuner og helseforetak ved å konkretisere oppgave- og ansvarsfordelingen mellom kommune og helseforetak, og å etablere gode samarbeidsrutiner på sentrale samhandlingsområder. Første del av disse avtalene ble ferdigbehandlet , resten vil være avklart innen Innholdet i disse avtalene vil innvirke på regionens og kommunenes behov for kompetanse. Innholdet i disse avtalene var ennå ikke avklart når arbeidsgruppen utformet Regional kompetansestrategi for Midtre Namdal. Under utforming av lokale kompetanseplaner må kommunene så forholde seg til innholdet i disse avtalene. Ved evaluering av Regional kompetansestrategi og lokale kompetanseplaner må rullering av planene fange opp kommunenes forpliktelser i avklart i Samarbeidsavtalene. 8. FORSLAG TIL VIDERE OPPFØLGING 8.1. Ansvar og forankring Ansvar for utvikling, implementering og rullering av planer bør plasseres sentralt i den enkelte kommune o Rådmann o Helsefaglig ledelse Både regional kompetansestrategi og lokale kompetanseplaner bør forankres politisk og innvirke på kommunenes budsjettbehandlinger Det bør jobbes målrettet for å sikre implementering av gjeldende planer i hele organisasjonen Det bør legges vekt på en langsiktig planlegging av kompetanseutvikling i regionen Kommunene i Midtre Namdal bør utnytte styrken ved en regional satsing på kompetanseutvikling o Felles søknad om midler til kompetanseheving hos fylkesmann 8

12 o Inngå samarbeid om relevant kompetanseutvikling med resten av Namdalskommunene (følge opp vedtak i Region Namdal ) o Samhandle om kompetanseutvikling med Helse Nord-Trøndelag og resten av kommunene i Nord-Trøndelag Samarbeidsavtaler Personalnettverk i Nord-Trøndelag o Stå sterkt samlet som større bestiller til ulike kompetansetilbydere Etterutdanningsnettverket i Namdal (EiNa) Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) NTNU Olav Duun videregående skole 8.2. Utforming av lokale kompetanseplaner Utvikling av kommunale kompetanseplaner gjøres av lokale arbeidsgrupper i den enkelte kommune. Arbeidsgruppene skal være forankret i helsefaglig ledelse 1. Lokale kompetanseplaner bygges opp etter mal for utforming av lokale kompetanseplaner for kommunene i Midtre Namdal Lokale kompetanseplaner bør være klar til politisk behandling før sommeren 2012 for å kunne innvirke på høstens budsjettprosesser Oppfølging på regionalt nivå Arbeidsgruppen i underprosjekt 6 foreslår en videreføring av arbeidsgruppen som en regional ressursgruppe også etter avsluttet prosjektperiode for UP-6. Gruppen bør beholde representantene fra HNT og EiNa. Regional ressursgruppe bidrar til å bevare et regionalt fokus på kompetanseutviklingen og fremmer samarbeid på tvers av kommunegrensene Regional ressursgruppe skal veilede og støtte de lokale arbeidsgruppene under utarbeidelse og rullering av kommunale kompetanseplaner Regional ressursgruppe rapporterer til gruppen av helsefaglige ledere i Midtre Namdal VEDLEGG I. Regional kompetansestrategi for Midtre Namdal II. Mal for utforming av lokale kompetanseplaner for kommunene i Midtre Namdal 9