Regional kompetansestrategi for Midtre Namdal ( )

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regional kompetansestrategi for Midtre Namdal (01.09.11)"

Transkript

1 Vedlegg i Regional kompetansestrategi for Midtre Namdal Midtre Namdal Samkommune (ved kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid og Fosnes), samt Flatanger kommune og Osen kommune ( )

2 Utarbeidet av Arbeidsgruppen underprosjekt UP-6; Kompetanseutvikling Dato Godkjent av Dato

3 Innhold Sammendrag..4 1 KOMPETANSESTRATEGIENS FORANKRING OG AMBISJONER Innledning Strategiens formål og målgruppe Oppbygning og struktur Forankring Ambisjoner Interessenter Begrepsavklaringer SENTRALE OG REGIONALE FØRINGER MED INNVIRKNING PÅ KOMPETANSEUTVIKLING Kompetansebehov knyttet til sentrale føringer og lovkrav Regionale utfordringer Underliggende føringer for samhandling i Midtre Namdal som region REGIONENS KOMPETANSEBEHOV Regionale muligheter og utfordringer Kompetansebehov i lys av felles samhandlingsprosjekt i Midtre Namdal Kompetansebeholdning Kompetansebehov REGIONALE PRIORITERINGER OG SATSNINGSOMRÅDER Retninger og prioriteringer som vektlegges i Midtre Namdal Metoder for kompetanseutvikling Økonomiske rammebetingelser PLAN FOR EVALUERING Revidering av Regional kompetansestrategi Ajourføring av Lokale kompetanseplaner Vedlegg ii; Mal for utforming av lokale kompetanseplaner for kommunene i Midtre Namdal ligger bakerst i dokumentet.

4 Sammendrag Regional kompetansestrategi for Midtre Namdal er en overordnet retningsgivende prioritering av kompetanseutviklende fokus som kommunene i Midtre Namdal ønsker å samhandle om. Føringer lagt i den regionale strategien skal konkretiseres gjennom Lokale kompetanseplaner utviklet i den enkelte kommune. Regional kompetansestrategi og Lokale kompetanseplaner skal bidra til å utvikle kompetansen innen kommunale helse- og omsorgstjenester i regionen. Strategisk kompetanseutvikling skal skje i tråd med utfordringer beskrevet i Samhandlingsreformen og de lokale utfordringer og muligheter regionen har. Regional kompetansestrategi og Lokal kompetanseplan er godt forankret både politisk, administrativ og faglig i gjeldende kommuner. Regional kompetansestrategi fanger opp de formål som vektlegges i regionens samhandlingsprosjekt Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal. Strategien avklarer hvilke generelle mål regionen har for samhandling av kompetanseutvikling og tydeliggjør prioriterte faglige satsningsområder. Prioriterte målområder og fokus fanger opp de ambisjoner ulike underprosjekter i hovedprosjektet vektlegger. Regional kompetansestrategi beskriver den felles virkelighetsforståelse kommunene i Midtre Namdal har i forhold til sentrale begreper knyttet til kompetanse og de utfordringer samhandlingsreformen gir med tanke på kompetanseutvikling. Strategien konkretiserer viktige regionale utfordringer og peker på styrker og svakheter i regionen som innvirker på en strategi for utvikling av tilstrekkelig kompetanse. Regional kompetansestrategi peker på metoder for kompetanseutvikling, der samhandling på tvers av kommunegrenser blir en viktig forutsetning. Økonomiske rammebetingelser innvirker i betydelig grad på mulighetene for å drive kompetanseutvikling, regionale og lokale økonomiske betingelser belyses. Til slutt avklarer Regional kompetansestrategi hvordan kompetanseutvikling avhenger av en bevisst og strategisk prosess, der evaluering og ajourføring er viktige momenter. Side 4

5 1 Kompetansestrategiens forankring og ambisjoner 1.1 Innledning Regional kompetansestrategi for Midtre Namdal er et overordnet dokument innenfor kommunale helse- og omsorgstjenester i regionen. Strategien skal avklare felles utfordringer, prioriteringer og mål for hvordan kommunene i regionen gjennom samarbeid skal møte kompetanseutfordringer skissert i Samhandlingsreformen. Regional kompetansestrategi skal konkretiseres gjennom forpliktende lokale kompetanseplaner for den enkelte kommune. 1.2 Strategiens formål og målgruppe Kommunene har unike roller og oppgaver i det norske samfunnet. En bevisst, systematisk og strategisk satsning på kompetanse er viktig for at kommunene skal kunne lykkes både som samfunnsutvikler og som velferdsprodusent. Økt kompetanse fører til utvikling og nytenkning i kommunene. Det bedrer kvaliteten på tjenesten, samt bruken av ressurser. Når man jobber strategisk med kompetanse blir det lettere å rekruttere, beholde og utvikle medarbeidere. Strategisk kompetanseutvikling må være basert på definerte mål og planer og utgjøre en kontinuerlig og integrert prosess. Hovedformålet med en Regional kompetansestrategi er å sikre virksomhetene og den enkelte medarbeider den kompetanse om er nødvendig i forhold til dagens og fremtidens mål og oppgaver. Strategiens målgruppe blir derfor: Virksomhetseier gjennom politiske og administrative beslutningsorganer Helsefaglig ledelse Den enkelte medarbeider som yter helse- og omsorgstjenester til innbyggerne i regionen 1.3 Oppbygning og struktur Felles kunnskapsgrunnlag, rammeavklaringer og prioriteringer gitt i Regional kompetansestrategi legger føringer for utarbeidelse av konkrete mål og tiltak i Lokal kompetanseplan utarbeidet for den enkelte kommune. Kommunene i regionen har ulike utfordringer knyttet til utvikling av nødvendig kompetanse, for eksempel utfordringer knyttet til rekruttering, behov for spisskompetanse og samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Kommunenes lokale kompetanseplaner skal ivareta både den enkelte kommunes særlige behov for kompetanseutvikling ut fra lokale utfordringer og ressurser, og samtidig bidra til at målene nedfelt i Regional kompetansestrategi kan nås. For å optimalisere samarbeidet om regionale kompetanseutfordringer legger Regional kompetansestrategi føringer for innhold og oppbygning av lokale kompetanseplaner. Mal/struktur for lokale kompetanseplaner legges som vedlegg i Regional kompetansestrategi. Side 5

6 Regional kompetansestrategi revideres hvert fjerde år. Lokale kompetanseplaner rulleres årlig. Ansvar for revidering og ajourføring av strategi og kompetanseplaner ligger hos virksomhetseier og den helsefaglige ledelse i kommunene. 1.4 Forankring Kommunestyrene i Midtre Namdal har delegert ansvar for planlegging og implementering av Samhandlingsreformen til Samkommunestyret. Regional kompetansestrategi er etter forutgående behandling i rådmannsgruppen i Samkommunen politisk godkjent av Samkommunestyret. Lokal kompetanseplan for den enkelte kommune er forankret politisk i kommunestyret, av rådmann og helsefaglig leder i kommunen. Regional kompetansestrategi med underliggende Lokal kompetanseplan skal bekjentgjøres og forankres ut i organisasjonen og være arbeidsverktøy for virksomhetseiere, faglige ledere på alle nivå og aktuelle arbeidstakere. 1.5 Ambisjoner Strategien har ambisjon om å angi retning for samhandling innen fagfeltet helse og omsorg i Midtre Namdal Strategien har som ambisjon å bidra til hensiktsmessig kapasitet på tjenestene, styrke rekruttering og sikre kvalitet på tjenestene. Strategien har som ambisjon å være et verktøy for bevisst og strategisk samhandling med ulike kompetansetilbydere for å rigge kompetansehevende tiltak som er i tråd med regionens utfordringer og behov Regional kompetansestrategi er først og fremst utarbeidet med utgangspunkt i utfordringer skissert gjennom Samhandlingsreformen. Men i den grad det er hensiktsmessig bør den samkjøres med andre kommunale kompetansestrategier for å fremme innbyggernes tjenestetilbud. 1.6 Interessenter Skal kommunene i Midtre Namdal lykkes med samhandling om kompetanseutvikling og slik sikre tilstrekkelig kvalifisert kompetanse i regionen, må det skje gjennom en aktiv samhandling mellom ulike interessenter av den Regionale kompetansestrategien. Mulige interessenter kan være: Kommunene i Midtre Namdal Etterutdanningsnettverket i Namdalen (EiNa) Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) Senter for omsorgsforskning Midt-Norge Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Helse Nord-Trøndelag HF Videregående skoler i regionen IKS Namdal Rehabilitering - Høylandet Side 6

7 Brukerorganisasjoner FFO Nabokommuner i Namdalen gjennom regionene INR og YNR Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Nord-Trøndelag (KS) 1.7 Begrepsavklaringer Kompetanse Kompetanse kan beskrives som evne til å møte komplekse krav, situasjoner og utfordringer. Når kunnskapsressurser tas i bruk for å løse oppgaver i konkrete situasjoner, er det viktig at dette samtidig stimulerer til videre læring og kompetanseutvikling. Læring og kompetanse er knyttet til handling og samhandling i ulike fellesskap, samtidig som de både er individuelle og kollektive. Læring Grad av læring avhenger ikke bare av hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger den enkelte arbeidstaker har, men også av hvor læringsstøttende omgivelsene er, i form av menneskelige, økonomiske og fysiske ressurser. Læring avhenger av åpen kommunikasjon og den kultur og motivasjon som fellesskapet selv og omgivelsene skaper. Faglig forsvarlighet I ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester er kommunenes virksomhetsansvar for å tilby forsvarlige tjenester tydeliggjort. Forsvarlighetskravet er forankret i anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. Det følger av kravet at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang. I regional sammenheng forstås faglig forsvarlig kompetanse som den kompetanse man samlet sett trenger i en organisasjon for å kunne yte faglig forsvarlige tjenester i henhold til lovkrav. Kvalitet Lovgiver oppfatter kvalitet som en dimensjon av forsvarlighetskravet, tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet. Krav til kvalitetsforbedring er et prosesskrav og ikke et krav til et bestemt nivå av kvalitet. Kommunene i Midtre Namdal legger Helsedirektoratets beskrivelse av kvalitet til grunn når kompetanseutvikling skal bidra til ivaretakelse av faglig forsvarlige tjenester. Tjenester av god kvalitet innebærer at tjenestene: er virkningsfulle er trygge og sikre involverer brukere og gir den innflytelse er samordnet og preget av kontinuitet utnytter ressursene på en god måte er tilgjengelige og rettferdig fordelt Samhandlingskompetanse I følge Helse- og omsorgsdepartementet er samhandlingskompetanse, tverrfaglighet, brukermedvirkning og pasientforløpstenkning sentrale begreper i samhandlingsreformen. Begreper som må få praktisk innhold i helsetjenesten som ytes og i utdanning av nye helse- og omsorgsarbeidere. Kommunene i Midtre Namdal vektlegger å legge til rette for en kompetanseutvikling som ivaretar disse forventninger. Side 7

8 Endringsledelse/endringskompetanse For at organisatoriske endringer skal iverksettes, kreves ledelse. Uansett om ledelsesprosessen er sterkt eller svakt formalisert, er knyttet til formell eller uformell ledelse, eller foregår på et bevisst eller ubevisst plan, så forutsetter endring at sosial energi blir rettet mot å endre det bestående. Organisasjonens ledelse må ha evne til å utnytte den fleksibilitet og endringsevne som ligger i organisasjonen. Den bør omfatte både kortsiktige justeringer og mer radikale endringer av organisasjonens funksjonalitet. Lederatferd kan utøves av alle interesserte i en organisasjon, derfor blir samspill av sentral betydning. Side 8

9 2 Sentrale og regionale føringer med innvirkning på kompetanseutvikling 2.1 Kompetansebehov knyttet til sentrale føringer og lovkrav Samhandlingsreformen viser retningen på en nødvendig og langsiktig omstilling i helse- og omsorgstjenestene. Omstillingen er nødvendig for å kunne sikre bærekraftige tjenester av god kvalitet. Fremtidens utfordringer på kort og lang sikt stiller store og til dels nye krav til kommunens helse- og omsorgstjenester. Med samhandlingsreformen vil kommunenes rolle bli styrket slik at kommunene kan ivareta et større ansvar for de samlede helse- og omsorgstjenestene. Viktige oppgaver for den fremtidige kommunale helse- og omsorgstjenesten kan kort oppsummeres til å omhandle samarbeid, kompetanse, forebygging, egenmestring, akuttberedskap, behandling, omsorg, rehabilitering og oppfølging av pårørende. Det krever at kommunene har tilstrekkelig kunnskap til å planlegge sine helse- og omsorgstjenester, og organiserer disse slik at befolkningen får et best mulig og forsvarlig tjenestetilbud både i omfang og innhold. Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester lovfester nye oppgaver for kommunen, blant annet innføring av en plikt for kommunen til å sørge for tilbud om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelige helse- og omsorgstjenester. Videre tydeliggjør lovteksten kommunens ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid. Det er nå også et lovbestemt krav om at alle virksomheter i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten skal drive systematisk kvalitetsforbedrings- og pasient- og brukersikkerhetsarbeid. Lovendringene tydeliggjør kommunens virksomhetsansvar for å tilby forsvarlige tjenester. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene. Personellressursen er en avgjørende faktor for å kunne yte forsvarlige tjenester. Virksomheten må sørge for tilstrekkelig bemanning og at personellet har nødvendige kvalifikasjoner for å utføre oppgaver de blir tildelt. Både kompetanse og kapasitet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten må styrkes. Regjeringens mål for fremtidens kommunale helse- og omsorgstjeneste innebærer at det må arbeides og samarbeides på nye måter. Det er en forutsetning at kommunen har tilstrekkelig personell med den kompetansen som kreves og som samarbeider godt både innad i kommunal sektor og med spesialisthelsetjenesten. Rekruttering av personell med riktig kompetanse til den kommunale helse- og omsorgstjenesten er nødvendig for at målene i samhandlingsreformen skal nås. Kompetansehevingen må skje både i utdanningen og i tjenesten. For å heve kompetansen på personellet bør praksis under utdanningen i større grad ivareta tverrfaglighet og samarbeid på alle nivåer. For at en større andel av personell fra høgskole og universiteter skal velge sin arbeidsplass i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, må de i sin utdanning få god opplæring og kunnskap om helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Tiden de tilbringer i praksisutdanning eller læretid må oppleves faglig tilfredsstillende og meningsfull. Kommunen pålegges i ny lov å medvirke til og tilrettelegge for forskning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det forutsettes videre at tjenestene tar i bruk ny kunnskap og ny teknologi. Omstillingen i kommunene er helt avhengig av god ledelse, tilstrekkelig rekruttering og Side 9

10 kompetansehevning. Kommunene bør bygge videre på og utvikle sitt samarbeid med utdanningsinstitusjoner og andre forskningsmiljøer. Kommunenes utdanningsoppgaver må sees på som et betydelig virkemiddel for å sikre faglighet og kvalitet i tjenestene. Samhandlingsreformen vil føre til nye og endrede kompetansebehov i kommunene. Selv om ny kommunal helse- og omsorgstjenestelov er profesjonsnøytral og ikke inneholder spesifikke kompetansekrav, er det viktig at kommunene arbeider systematisk med kompetansesammensetningen i helse- og omsorgstjenestene og at de rekrutterer nødvendig kompetanse. Regjeringen er opptatt av at kommunene har god tilgang på helse- og omsorgspersonell med en kompetanse som møter de lokale behovene. For å sikre at det utdannes personell med kompetanse av riktig type og på riktig nivå er det nødvendig at kommunene kjenner sine kompetansebehov og at de kommuniserer dem godt. Samhandlingsreformen gir kompetanseutfordringer Samhandlingsreformen gir kompetanseutfordringer for kommunene. Kompetanseløftet 2015 tar ikke høyde for de bemannings- og kompetansemessige utfordringer som ligger i Samhandlingsreformen. Tilgang på relevant kompetanse vil være den største utfordringen ved innføringen av reformen. Flere oppgaver og større ansvar vil føre til et stort behov for styrket kompetanse. Det blir viktig å se kompetanseutvikling og kompetanseutveksling i sammenheng med de lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak. Avtalene vil knyttes opp mot konkrete mål, oppgaver og ansvarsområder og legge grunnlag for strategisk kompetansestyring i kommunene og utforming av planer for kompetanseutvikling i henholdsvis kommune og foretak. Det er viktig at kommunene har oppmerksomhet på å styrke egen kompetanse og beholde de som allerede er ansatt i sektoren. Samtidig må kommuner og foretak gjøre en felles innsats for å sikre at kommunene får tilstrekkelig tilgang på kvalifisert personell. 2.2 Regionale utfordringer Kommunene i Midtre Namdal omfatter ca innbyggere og dekker et landareal på totalt km 2. Samarbeid på tvers av kommunegrensene i regionen gir utfordringer knyttet til geografi, befolkningstetthet og reiseavstander. Demografisk utvikling og data fra HUNT-undersøkelser viser at kommunene i regionen har utfordringer knyttet til endringer i befolkningens alderssammensetning, helsestatus og sykdomsutvikling. Dette er endringer som vil utfordre kompetansebehovet i regionen. Kommunene i regionen har tradisjonelt sett hatt rimelig god tilgang på kvalifisert helsepersonell, spesielt innen kompetanse på videregående skolenivå og bachelornivå. Innenfor enkelte spesialiteter har man hatt utfordringer med rekruttering av kvalifisert personell og rekruttering kan oppleves utfordrende. Sykehuset Namsos ligger midt i regionen og har tiltrukket seg god kompetanse. Kommunale helse- og omsorgstjenester kan til tider oppleve en omdømmeutfordring i forhold til rekrutteringskonkurranse med helseforetaket. På landsbasis vet man at naturlig avgang av helse- og omsorgsarbeidere i årene fremover vil være større enn tilgang på nyutdannede arbeidstakere. Det er ingenting som tilsier at dette ikke også gjelder Midtre Namdal. I tillegg har kommunene i Midtre Namdal samme utfordringer som de fleste andre kommuner i Norge knyttet til utstrakt bruk av deltidsstillinger og de utfordringer dette bringer med seg i forhold til faglig oppdatering og kompetanseutvikling. Side 10

11 2.3 Underliggende føringer for samhandling i Midtre Namdal som region Kommunene i Midtre Namdal samkommune (Namsos, Overhalla, Namdalseid og Fosnes) er gjennom sin samarbeidsavtale (vedtatt 2009) forpliktet til å samarbeide om faglige kompetanseressurser. Samarbeidet skal bidra til å utvikle kvaliteten på servicen til innbyggerne, fremme bedre ressursbruk og uttak av økonomiske stordriftsfordeler. Kommunene i Midtre Namdal samkommune har delegert ansvar for planlegging og implementering av Samhandlingsreformen til samkommunen. Gjennom prosjektet Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal samkommune, finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet, har kommunene skissert hvilke områder de ønsker å samhandle om og konkretisert formål for prosjektet. Kommunene Flatanger og Osen har vedtatt at de ønsker å ta del i dette prosjektet og støtter de føringer for samhandling som er skissert i prosjektbeskrivelsen. Flere av hovedformålene for prosjektet legger føringer for utarbeidelsen av en Regional kompetansestrategi, og da spesielt prosjektets hovedformål nr 5: Målrettet og samordnet kompetanseheving i regionen. I en partnerskapsavtale mellom HiNT og kommunene i Namdal (signert 2010) er Samhandlingsreformen prioritert som et viktig satsningsområde for samarbeid. Partnerskapsavtalen har som formål å ta tak i og løse kompetansebehov som etterspørres av kommunene i Namdalen. Avtalen har også fokus på å avdekke og initiere samarbeid om FoU-arbeid. Kommunene i Midtre Namdal er partnere i Etterutdanningsnettverket i Namdalen (EiNa). Etterutdanningsnettverkets hovedoppgave er koordinering, utvikling og gjennomføring av etterutdanningsvirksomhet for helse- og sosialarbeidere, og oppvekstområdet i Namdalen. Midtre Namdal må aktivt utnytte de muligheter som ligger i nettverket i sin strategi for kompetanseutvikling. I tillegg har Region Namdal, et rådgivende organ for alle ordførerne i Namdalen, utfordret de tre kommuneregionene i Namdal (INR, YNR og MNR) til å utrede hvilke tiltak og tjenester kommunene i Namdalen kan samarbeide om for å løse samhandlingsreformens utfordringer. Felles utfordringer knyttet til kompetanseutvikling peker seg ut som et naturlig fokus å samhandle om på tvers av regionene. Side 11

12 INTERNE (Midtre Namdal) Regional kompetansestrategi for Midtre Namdal 3 Regionens kompetansebehov Samhandlingsreformens forskyvning av oppgaver og ansvar i helse- og omsorgstjenestene stiller økt krav til fleksibilitet og endringsberedskap i tjenestene, noe som igjen stiller nye krav til utvikling av kompetanse for å løse oppgavene. Det er ikke tilstrekkelig kun å tenke kompetanse knyttet spesifikt til oppgaver. Kompetanseutvikling må også inneholde identifisering og utvikling av kompetanse som innvirker på om tjenester blir effektive, verdiskapende og innehar god kvalitet. Dette kan for eksempel være kompetanse knyttet til forståelse og utvikling av systemnivå, kultur og holdninger. Dette perspektivet har tradisjonelt hatt for lite fokus innenfor helse- og omsorgstjenester. I kartlegginger av kompetansebehov fokuseres det i for stor grad på tall og andre målbare størrelser, som for eksempel antall sykepleiere, vernepleiere eller omsorgsarbeidere man trenger, heller enn på hvilken kompetanse organisasjonen som helhet mangler for å gi god nok kvalitet på de tjenester den skal yte. Tjenestene må i større grad stille seg spørsmålet om hvilke ikke-oppgavespesifikke kompetanser man har behov for slik at man kan utvikle og yte gode tjenester, og hvordan man kan legge til rette for og stimulere til slik utvikling. En slik tenkning og tilnærming krever en innovativ tenkning der man frigjør seg fra rammer om profesjoner og over til å stille mer åpne spørsmål om hva en person som skal løse denne oppgaven trenger av kunnskap, ferdigheter, holdninger og nivå av formalkompetanse forstått som realkompetanse. Denne tenkningen bringer inn behovet for tverrfaglig og tverretatlig holdning og handling ikke bare i tjenesteytingen til den enkelte bruker, men også i forhold til de mer overordnede og strategiske oppgaver. Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester er en profesjonsnøytral lov og legger i så måte godt til rette for at man kan ivareta et sterkere fokus på organisasjon og oppgave i en sammenheng enn et mer tradisjonelt fokus på hvilke profesjoner som skal løse hvilke oppgaver. 3.1 Regionale muligheter og utfordringer En analyse av muligheter og utfordringer på regionalt nivå kan sammenfattes som anvist i tabellen under. STYRKER Aktuelle kommuner har positiv erfaring fra tidligere samhandling gjennom flere år Samkommunemodell som juridisk avklart struktur for samhandling Tilgjengelig pilotrapport (felles utredning og arbeid med felles virkelighetsforståelse) Formål, prioriteringer og retningsvalg løper ut fra et felles anerkjent prosjekt; Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal Eksisterende nettverksgrupper (faglig ledergruppe, Profilgruppe (IT), helsesøstre, psykisk helse) SVAKHETER Ulike demografiske utfordringer og rammefaktorer lokalt mellom kommunene Kan være ulike rekrutteringsutfordringer kommunene i mellom Det er ikke avsatt midler på regionalt nivå til kompetanseutvikling. Gjennomføring av tiltak vil avhenge av tilgjengelige lokale midler Fortsatt noe ulik forståelse av virkelighetsbildet (hva er egentlig lokale konsekvenser av lovendringer, forskriftsendringer osv ) Et fagfelt bemannet med stor andel deltidssansatte Ikke nødvendigvis felles forståelse av begreper: faglig forsvarlighet, kvalitet, tilstrekkelig kompetanse osv Ulik tilgang på nødvendig IT-verktøy og medisinskfaglig utstyr (evt hvis tilgjengelig; ujevn kompetanse/ferdigheter i bruken av dem) Side 12

13 EKSTERNE Regional kompetansestrategi for Midtre Namdal MULIGHETER Helse Nord-Trøndelag med Sykehuset Namsos midt i vår region God erfaring fra samhandling med kompetanseleverandører; EiNa, HiNT, Olav Duunvgs Etablert samhandling mellom alle kommuner i Namdal gjennom Region Namdal (og mellom regioner; INR og YNR) Felles ressurs i Namdalen innen rehabilitering; Namdal Rehabilitering IKS TRUSLER Tilgang på tilstrekkelige prosjektmidler til å gjennomføre nødvendige kartlegginger og utprøvinger Uavklart oppgave og/eller ansvarsfordeling mellom tjenestenivå i helsetjenesten Begrenset/manglende vilje eller evne til endring Tabell 1; SWOT-analyse av Midtre Namdals muligheter og utfordringer knyttet til kompetanseutvikling 3.2 Kompetansebehov i lys av felles samhandlingsprosjekt i Midtre Namdal Gjennom opprettelsen av fellesprosjektet Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal, har prosjekteier, kommunene i Midtre Namdal, allerede tydeliggjort hvilke områder de prioriterer å samhandle om. Grunnlaget for utarbeidelse av prosjektplanen var en større pilot i kommunene i Midtre Namdal, som kartla ulike sider av kommunal helse- og omsorgstjeneste. Ulike utfordringer knyttet til kompetanseutvikling ble avdekket. Formålene i prosjektplanen har forsøkt fange opp disse utfordringer. Formålene er videre konkretisert gjennom opprettelse av ti underprosjekter knyttet til hovedprosjektet. Mål og fremdrift i underprosjektene avdekker ulike kompetansebehov i regionen, og vil slik legge sterke føringer for innholdet og retningsvalg i en Regional kompetansestrategi. Midtre Namdal har etablert følgende underprosjekter knyttet til samhandlingsprosjektet Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal : Nr Prosjekttittel Kompetansebehov UP-1 Legetjenester i Midtre-Namdal samkommune Gjennom samarbeid med Helse Nord-Trøndelag, Sykehuset Namsos legge til rette for meritterende løp for sykehjemsmedisin UP-2 Ambulerende team demens Teamet utvikler spesialkompetanse innen demenskartlegging, demensomsorg og øker sin kompetanse innen veiledning for å bidra til kompetanseheving lokalt i kommunene UP-3 Pasientkoordinator / pasientforløp Utvikle kompetanse i forståelse av og planlegging av optimale pasientforløp UP-4 Ambulerende team riktigere legemiddelbruk Styrke helsearbeideres kompetanse innen legemiddelhåndtering UP-5 Modellutprøving kommunepsykolog for barn og unge Ansatt får vedlikeholdt sin spesialkompetanse innen psykisk helse for barn/unge og deres familier. Styrke lokal forebyggende og helsefremmende kompetanse overfor målgruppen UP-6 Kompetanseutvikling Utvikle kompetanse til å planlegge og iverksette strategisk kompetanseutvikling. Endringsprosesser i organisasjoner vil kreve kompetanse innen endringsledelse UP-7 Internkontroll og kvalitetsrelaterte ledelsessystemer Utvikle kompetanse til å sikre, utvikle og evaluere kvalitet på tjenester. Fremme kultur for kunnskapsbasert praksis UP-8 Akuttplasser i sykeheim Forsterke kompetanse innen observasjon, vurdering og behandling av pasienter slik at tjenestetilbudet lokalt bedre kan ivareta pasienter før, i stedet for eller etter innleggelse i sykehus UP-9 ehelse (IT, velferdsteknologi) Forsterke lokal kompetanse i bruk av IT-verktøy og utnyttelse av velferdsteknologi og telemedisin UP-10 Frisklivstilbud i Namdal (helsefremmende og forebyggende arbeid) utvikle helsepedagogisk kompetanse, utvikle kompetanse innen motiverende intervju Side 13

14 Tabell 2; Pågående prosjekter knyttet til samhandlingsreformen i Midtre Namdal. 3.3 Kompetansebeholdning Kompetansebeholdning er den kompetanse virksomheten og den enkelte medarbeider besitter og som blir anvendt i forhold til definerte mål og behov. Dette må konkretiseres gjennom kartlegginger i den enkelte kommune og vil tydeliggjøres i Lokal kompetanseplan. 3.4 Kompetansebehov Kompetansebehov er den kompetanse som mangler eller må mobiliseres. Midler til kompetansebygging ligger i kommunenes budsjetter. Plan for hvordan man skal utvikle kompetanse lokalt for å nå både regionale og lokale målsettinger må konkretiseres i Lokal kompetanseplan. Side 14

15 4 Regionale prioriteringer og satsningsområder Regionale prioriteringer og satsningsområder vil i denne første utgaven av en Regional kompetansestrategi for Midtre Namdal, kun bygge på de analyser som er gjort på regionalt nivå. Først når kommunene har gjort sine lokale kartlegginger vil det virkelige kompetansebehovet avdekkes. På bakgrunn av aktuelle kartlegginger i den enkelte kommune skissert i Lokal kompetanseplan, må Regional kompetansestrategi ved neste revidering tydeliggjøre prioriterte områder for kompetansesatsing i regionen, herunder: Hvilken kompetanse kan mobiliseres gjennom bedre tilrettelegging for anvendelse av tilgjengelig kompetanse Hvilken kompetanse som kan utvikles i og av regionen gjennom opplærings- og utviklingstiltak rettet mot eksisterende medarbeidere Hvilken kompetanse må anskaffes eksternt gjennom rekruttering, samarbeid eller bistand. I tillegg til å gjengi hovedresultater fra kartleggingsprosessen, prioriterte satsningsområder og tiltaksformer, bør Regional kompetansestrategi angi tidsperspektiv, ansvarlige for ulike tiltaksområder, retningslinjer for organisering, kostnadsrammer samt krav til evaluering og oppfølging. 4.1 Retninger og prioriteringer som vektlegges i Midtre Namdal Avklaringene under angir felles retningsvalg for alle seks kommuner, hvilke strategier og prioriteringer kommunene i fellesskap allerede er blitt enige om. Målene i Regional kompetansestrategi kan først nås gjennom ytterligere konkretiseringer i form av mål og tiltak i kommunenes Lokale kompetanseplaner. Generelle mål for regional kompetanseutvikling Regional kompetansestrategi har som overordnet mål å: Beholde eksisterende kompetanse Utnytte eksisterende kompetanse Utvikle eksisterende kompetanse Ved behov, rekruttere ny kompetanse Sikre en positiv omdømmebygging av kommunale tjenester Dette kan vi gjøre gjennom å: Legge til rette for gjensidig kompetanseoverføring mellom tjenestenivå og tjenestested. Avklare felles strategi for hvordan rekruttere nødvendig kompetanse til regionen eventuelt gjennom samhandling bygge nødvendig kompetanse selv Side 15

16 Samarbeide med kompetanseutviklere i regionen for å sikre utdanning av nødvendig og relevant kompetanse til kommunale tjenester Gjennom avklaringer i lokale samarbeidsavtaler samhandle med Helse Nord-Trøndelag om kompetanseutvikling o Gjensidig opplæring o Gjensidig hospitering o Kombinasjonsstillinger Gjennom samarbeid sikre kommunene i Midtre Namdal en positiv omdømmebygging av kommunale tjenester o Utvikle gode introduksjonsprogrammer for nyansatte o Gi god tilgang på faglig oppdatering og utvikling gjennom kurs i regi av EiNa eller andre internundervisning (evt åpen for alle interesserte på tvers av fag/enheter/kommuner) hospitering veiledning refleksjonsgrupper anvendelse av telemedisin o Tilrettelegge for deltakelse i faglige nettverk o Fremstå som kvalitativt gode og utviklende praksisplasser for helsepersonell i utdanningsløp på alle nivå o Ta initiativ til og delta aktivt i forskning og fagutviklingsprosjekter Etterstrebe størst mulige stillingsstørrelser evt gjennom samarbeid på tvers av kommunegrenser Unngå å bli hverandres konkurrenter i ansettelsesprosesser Kommunene i Midtre Namdal leverer felles søknad til Fylkesmann vedrørende kompetansehevingsmidler relatert til Kompetanseløftet 2015 Kommunene i Midtre Namdal samhandler om innhold og avklaringer knyttet til kompetanseutvikling under utforming av Samarbeidsavtaler mellom Helseforetak og kommune Prioriterte faglige satsningsområder i Midtre Namdal Under presenteres en tabell som viser prioriterte faglige satsningsområder for kommunene i Midtre Namdal. Fortsatt er oppgave- og ansvarsforskyvningen fra spesialisthelsetjeneste til kommunene noe uavklart. Avklaring i Samarbeidsavtalene vil legge føringer for kommunale kompetansebehov. Tabellen under vil måtte revideres i samsvar med avklaringer fremkommet i Samarbeidsavtalene. Målområdene i den første kolonnen i tabellen under ivaretar formålene skissert i regionens samhandlingsprosjekt; Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal. Fokus i andre kolonne ivaretar sentrale utfordringer skissert gjennom Samhandlingsreformen generelt og formulerte mål i hovedprosjektets underprosjekter UP1-10. Aktuelle tiltak er forpliktende overordnede tiltak for alle kommunene i regionen. Både mål og tiltak må ivaretas gjennom konkretiseringer i kommunenes Lokale kompetanseplaner. Side 16

17 Målområde Fokus Aktuelle tiltak På bakgrunn av god samhandling yter kommunene i Midtre Namdal helhetlige tjenester av god kvalitet Innehar nødvendig kompetanse til tverrfaglig og tverretatlig samarbeid som ivaretar retten til brukerinnflytelse Gjennom samhandling sikre god pasientflyt og optimale pasientforløp Kommunene i Midtre Namdal har kompetanse til å ivareta et helsefremmende og forebyggende tjenestetilbud Kommunal helse- og omsorgstjeneste i Midtre Namdal møter utfordringene i Samhandlingsreformen gjennom å sikre tilstrekkelig faglig kompetanse innen følgende prioriterte fagområder 3. Kompetanse til å lede organisasjoner i endring 4. Benytte tilgjengelige systemer for internkontroll og kvalitetsrelatert ledelse til å sikre faglig forsvarlig kvalitet på tjenestene 5. Sikre tidlig intervensjon rettet mot psykisk helse til barn/unge og deres familier gjennom bruk av kommunepsykolog 6. Sikre tidlig intervensjon overfor demente eldre gjennom tverrfaglig ambulerende team demens 7. Vektlegge et helsefremmende og forebyggende perspektiv gjennom opprettelse av lokale frisklivstilbud 8. Sikre riktigere legemiddelbruk gjennom legemiddelgjennomgang for eldre legemiddelbrukere 9. Regionen har tilstrekkelig medisinskfaglig kompetanse til å ta ansvar for utvidet kommunalt oppgaveansvar 10. Helse- og omsorgsarbeidere har kompetanse til å benytte IT/velferdsteknologi som viktige og nyttige verktøy i utøvelse av tjenester 11. Helse- og omsorgsarbeidere har kompetanse til å observere, vurdere og behandle flere pasienter lokalt gjennom lokale tjenestetilbud (før, i stedet for og/eller etter sykehusinnleggelse) Sikre brukerinnflytelse under utvikling av tjenestetilbud Utforme kvalitativt gode pasientforløp for utsatte pasientgrupper I samarbeid med EiNa arrangere kurs innen endringsledelse Regional nettverksbygging for ledere Opplæring i bruk av tilgjengelige systemer Utvikle kultur for kvalitets-forbedring Avklare felles forståelse av krav til kvalitet på tjenester Kompetanseoverføring og veiledning til kommunene Utvikle teamets kompetanse innen samhandling og demensomsorg Utvikle kompetanse innen kartlegging som sikrer tidlig intervensjon Kompetanseoverføring og veiledning til kommunene Utvikle helsepedagogisk kompetanse Utvikle kompetanse innen motiverende intervju Høyne kompetanse hos de som forordner og administrerer legemidler hos eldre Fremme opprettelse av kombinasjonsstillinger med Helse Nord-Trøndelag som sykehjemsmedisiner Opplæring i bruk av norsk helsenett Gjøre erfaringer knyttet til bruk av velferdsteknologi/telemedisin Utnytte IT-verktøys fortrinn ved kompetanseutvikling Kompetanseutveksling med Helse Nord- Trøndelag Hospiteringer Internundervisning Kurs gjennom EiNa Utvikle kompetanse lokalt gjennom bruk av telemedisin Tabell 3; Prioriterte satsningsområder for faglig kompetanseutvikling i Midtre Namdal 4.2 Metoder for kompetanseutvikling Kompetanseutvikling krever godt samarbeid på tvers av etablerte virksomhetsområder og tjenestenivå. Skal man lykkes med utvikling av organisasjoner og medarbeideres kompetanse er det viktig å fremme god motivasjon for endring og legge til rette for positive prosesser i organisasjonene. Virksomhetseiere og faglige ledere må bevisst og konkret ivareta en utvikling av alle sider ved arbeidstakerens og organisasjonens ressurser og muligheter. Det blir derfor viktig at alle tilgjengelige læringsmetoder og læringsarenaer tas aktivt i bruk for å utvikle kompetanse i regionen. Kommunene i Midtre Namdal ønsker å samhandle om kompetanseutvikling gjennom å utnytte potensialet innen ulike innfallsvinkler: Utdanningstilbydere Kursarrangører Veiledning Hospitering Lærlingeordninger Side 17

18 Fagutvikling Forskning Arbeidskultur IT-verktøy Nettverksbygging 4.3 Økonomiske rammebetingelser Regionalt Det er ingen avsatte midler i hovedprosjektet til konkrete kompetanseutviklende tiltak på regionalt nivå Ulike aktiviteter i underprosjektene (UP 1-10) er kompetanseutviklende. Det er avsatt midler til noe aktivitet i de enkelte budsjetter her Det er større sannsynlighet for å hente ut kompetansemidler eller prosjektmidler ved å levere felles søknader på regionalt nivå Som eierkommuner av EiNa kan vi utnytte de muligheter som ligger i det å ha tilgang på lokal kompetansetilbyder (billigere og mer målrettet etterutdanningstilbud) Lokalt Kompetanseutvikling avhenger av strategisk planlegging og tilstrekkelige økonomiske rammer. Lokale kompetanseplaner må forankres politisk, administrativt og faglig slik at kommunen forplikter seg økonomisk til mulig kompetanseutvikling Alt ansvar for tjenesteyting ligger lokalt til den enkelte kommune. Dette ansvaret forplikter også i forhold til kompetanseutvikling av organisasjon og medarbeidere. Det må avsettes tilstrekkelige midler til kompetanseutvikling i den enkelte kommune Side 18

19 5 Plan for evaluering 5.1 Revidering av Regional kompetansestrategi Regional kompetansestrategi bør revideres hvert fjerde år. Ansvar for revidering ligger hos virksomhetseier og kommunenes helsefaglige ledere i regionen. Regional kompetansestrategi behandles politisk en gang pr valgperiode. Første politiske behandling av Regional kompetansestrategi skjer i 2014 Følgende faktorer vil innvirke på behovet for revideringer av strategien; Ny kommunal helse- og omsorgslov åpner for gradvis utrulling av Samhandlingsreformen fram mot Inngåelse av Samarbeidsavtaler mellom kommuner og Helseforetak innvirker på utforming av kommunale helse- og omsorgstjenester og kommunenes kompetansebehov. Avtalene skal konkretisere forpliktende samarbeid om utdanning, forskning, praksis og læretid. Samhandlingsreformen i sin helhet vil føre til omlegginger og endringer i helsevesenet i minst år fremover. Regional kompetansestrategi bør fange opp regionens behov for kompetanseutvikling i lys av kommunenes utrulling av lovkravene i Samhandlingsreformen. Regionens hovedprosjekt Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal avsluttes Regional kompetansestrategi er en overordnet strategi for kompetanseutvikling i Midtre Namdal. Strategien angir prioriterte fokus og retningsvalg på tvers av kommunegrensene i regionen. En revidering av strategien bør bygge på en grundig evaluering. Evalueringen bør belyse hvordan mål og tiltak skissert i kapittel 4.1 ivaretar regionens behov for kompetanse. I tillegg bør også følgende forhold evalueres: a) Opplever kommunene i Midtre Namdal at samhandling om kompetanseutvikling, gjennom felles retningsvalg/prioriteringer og felles bruk av læringsformer/-arenaer bidrar til både regional og lokal kompetanseutvikling? b) I hvor stor grad bidrar avklaringer i Regional kompetansestrategi til at Samarbeidsavtaler mellom kommune og Helseforetak fremmer en regional kompetanseutvikling i Midtre Namdal? c) Hvordan bidrar avklaringer i Regional kompetansestrategi til et optimalt samarbeid med EiNa og HiNT som kompetanseleverandør for regionen? d) Samsvarer prioriterte fokus og mål i Regional strategi med gjeldende nasjonale føringer og mål? Aktuelle grunnlag for evaluering kan være: Dokumentanalyse o Følgeforskning (hovedprosjekt, UP-3/UP-8) o Rapporter fra hovedprosjekt og underprosjekter UP 1-10 o Statistikk (Samarbeidsorganet i Nord-Trøndelag, pasientkoordinator i Midtre Namdal) Analyse av erfaringer som innvirker på kompetansebehov og kompetanseutvikling Side 19

20 o o o o Måling av pasient/bruker og pårørendetilfredshet Kvalitetsmåling Registrering av effekt av kompetanseutviklende aktiviteter Økonomiske konsekvenser Aktuelle evalueringsformer kan være: Spørreskjema Intervju Registrering av kompetanseutviklende aktiviteter. 5.2 Ajourføring av Lokale kompetanseplaner Lokale kompetanseplaner skal ajourføres årlig. For å kunne synkronisere sentrale fokus i ajourføringene opp på et regionalt nivå skal ajourføring foreligge innen utgangen av juni. Ansvarlige for ajourføringen er virksomhetseier og helsefaglig leder i kommunen. Aktuelle grunnlag for evaluering- som under kapittel 5.1 Aktuelle evalueringsformer som under kapittel 5.1 Lokale kompetanseplaner skal ivareta både lokale behov for kompetanseutvikling i kommunen og bidra til innfrielse av regionale prioriteringer og satsningsområder. Skal slike forventninger kunne innfris må Lokal kompetanseplan bygge på en grundig kartlegging av kommunens kompetansestatus og konkretisere mål og tiltak som kan evalueres i etterkant. Som hjelp til utformingen av lokale planer vil det utarbeides mal/struktur for utforming av Lokal kompetanseplan. Denne vil etter hvert legges som vedlegg til Regional kompetansestrategi. En ajourføring av Lokal kompetanseplan bør bygge på en grundig evaluering. Evalueringen bør belyse både hvordan mål og tiltak skissert i kapittel 4.1 i Regional kompetansestrategi blir ivaretatt og hvordan konkrete mål og tiltak nedfelt i Lokal kompetanseplan er nådd. Sentrale fokus for evalueringen vil i tillegg kunne være: I hvor stor grad oppleves regionale prioriteringsfokus som relevante også for lokal kompetanseutvikling? Hvorvidt målgruppen for Regional kompetansestrategi og Lokal kompetanseplan (virksomhetseiere, faglige ledere og medarbeidere) opplever tilhørighet til og ansvar for iverksettelse av tiltakene i planverket? Hvorvidt ledere og ansatte i kommunene opplever at samarbeid om kompetanseutvikling i regionen bidrar til hensiktsmessig kompetanseutvikling? Side 20

21 Vedlegg ii: Mal for utforming av lokale kompetanseplaner for kommunene i Midtre Namdal Lokale kompetanseplaner skal integrere mål og visjoner avklart i felles Regional kompetansestrategi 1. Kompetanseplanens forankring og ambisjoner. 2. Overordnede mål fra kommuneplanen og andre sentrale styrings-dokumenter 3. Kompetansebegrepet (hvis behov for lokal avklaring i tillegg til avklaring gitt i Regional kompetansestrategi) 4. Kompetansemål (må integrere mål i Regional kompetansestrategi) 5. Kompetansekartlegging a) Fødselsår b) Kjønn c) Stillingsstørrelse (som andel årsverk, eks 0,5 årsverk) d) Evt ønske om større stillingsandel, (eks totalt 0,8 årsverk) e) Antall årsverk hjemlet stillinger knyttet til utdanningsnivå f) Antall årsverk tilsatt i hjemlet stilling knyttet til utdanningsnivå Angitte årsverk oppgis alltid som benevnt i tall med desimaler. For eksempel vil hel stilling/100 % stilling oppgis som beskrivelsen 1,0 eller halv stilling/ 50 % stilling som 0,5. For sammenstilling av registrerte data er det absolutt nødvendig med en felles forståelse for bruken av benevnelser! g) For utdanningsnivå benyttes følgende inndeling i. Ufaglært ii. Videregående skole iii. Bachelornivå iv. Masternivå v. Embetsstudium (lege, psykolog) vi. Videreutdanning fagskoleutdannet vii. a) Klinisk sykepleie b) Psykisk helsearbeid c) Miljøarbeid/ vernepleie d) Eldreomsorg e) Kreftomsorg og lindrende pleie f) Habilitering/ rehabilitering Videreutdanning høgskole-/universitet studiepoengbelagt a) Geriatri b) Rehabilitering c) Kreftomsorg d) Lindrende/ Smertebehandling e) Diabetes f) Rus og psykisk helse g) Lungesykepleie h) Helserett i) Motiverende intervju j) Veiledning og konsultasjonsmetodikk k) Administrasjon og ledelse 6. Strategier og tiltak inkludert plan for finansiering av tiltakene 7. Plan for evaluering av kompetansetiltakene Side 21

«Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal»

«Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal» «Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal» http://www.midtre namdal.no 1 Hovedprosjektet: «Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal» De fire kommunestyrene i Samkommunen (Namsos, Overhalla, Namdalseid

Detaljer

Kompetanseutvikling i Midtre Namdal

Kompetanseutvikling i Midtre Namdal Kompetanseutvikling i Midtre Namdal Sluttrapport UP-6 januar 2012 Underprosjekt tilknyttet samhandlingsprosjektet Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal Eva Fiskum Innhold 1. SAMMENDRAG...1 2. INNLEDNING...2

Detaljer

«HELHETLIGE HELSETJENESTER I MIDTRE NAMDAL»

«HELHETLIGE HELSETJENESTER I MIDTRE NAMDAL» «HELHETLIGE HELSETJENESTER I MIDTRE NAMDAL» Flatanger kommune Osen kommune H T T P : / / WW W. M I D T R E - N A M D A L. N O 1 Eva Fiskum prosjektleder samhandlingsreformen Midtre Namdal samkommune MIDTRE

Detaljer

«Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal»

«Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal» «Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal» http://www.midtre namdal.no 09.12.10 1 Fakta om Midtre Namdal samkommune Samkommunen ble formelt opprettet 09.09.09 Styres av et samkommunestyre valgt av og

Detaljer

Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal

Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal Halvårsrapport Prosjektleder Eva Fiskum Vår 2011 1. Styringsstruktur Ut fra vedtak fattet i samkommunestyret 05.02.10 er samkommunen tildelt ansvar for planlegging

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Hva tenker kommunene om rehabilitering? Hva gjør vi pårehabiliteringsfeltet?

Hva tenker kommunene om rehabilitering? Hva gjør vi pårehabiliteringsfeltet? Hva tenker kommunene om rehabilitering? Hva gjør vi pårehabiliteringsfeltet? Hva vektlegges for åmøte et økt ansvar og fokus på rehabilitering? Eva Fiskum Prosjektleder samhandlingsreformen Midtre Namdal

Detaljer

Tilskuddsordning. Skjemainformasjon. Rapporteringsskjema tilskudd bokmål Referanse 1014918 Innsendt 30.03.2012 13:53:48

Tilskuddsordning. Skjemainformasjon. Rapporteringsskjema tilskudd bokmål Referanse 1014918 Innsendt 30.03.2012 13:53:48 Skjemainformasjon Skjema Rapporteringsskjema tilskudd bokmål Referanse 1014918 Innsendt 30.03.2012 13:53:48 Tilskuddsordning Tilskuddsordning Kapittel/post 761.67 År dere rapporterer for 2011 Tittel prosjektet/tiltaket/aktiviteten

Detaljer

Hvordan kan kommunene planmessig arbeide med folkehelse - forebyggende helsearbeid

Hvordan kan kommunene planmessig arbeide med folkehelse - forebyggende helsearbeid Hvordan kan kommunene planmessig arbeide med folkehelse - forebyggende helsearbeid Folkehelsekoordinator Sissel Pettersen Midtre Namdal samkommune Presentasjon Steinkjer 13. oktober 2011 Midtre Namdal

Detaljer

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015 Strategisk kompetanseutvikling Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015 Berit Skjerve, utviklingssenter for hjemmetjenester i Akershus, Bærum kommune 26.11.2012 Innhold Strategisk

Detaljer

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning.

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning. KOMPETANSESTRATEGI HSO Drammen kommune 2016 2019 Forord: Kompetansestrategien for helse, sosial og omsorg (HSO) er en strategisk plan som retter seg mot innbyggere, medarbeidere, ledere og eksterne samarbeidspartnere.

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov. Tromsø, Samhandlingskonferanse

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov. Tromsø, Samhandlingskonferanse for oppfølging av personer med store og sammensatte behov Tromsø, 29.11.17 Samhandlingskonferanse UTFORDRINGSBILDET Kommunale helse- og omsorgstjenester gode hver for seg Tjenestene er for oppstykket og

Detaljer

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom Tjenesteavtale nr. 6 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Arkivnr. Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen

Arkivnr. Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2010/2919-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen Interkommunalt samarbeid og samhandlingsreformen Dokumenter i saken: 1 S Interkommunalt samarbeid

Detaljer

Tilskuddsordning. Mottaker. Skjemainformasjon. Rapporteringsskjema tilskudd - bokmål Referanse Innsendt

Tilskuddsordning. Mottaker. Skjemainformasjon. Rapporteringsskjema tilskudd - bokmål Referanse Innsendt Skjemainformasjon Skjema Rapporteringsskjema tilskudd - bokmål Referanse 1006577 Innsendt 01.04.2011 09:54:14 Tilskuddsordning Tilskuddsordning Kapittel / post 761 67 Rapportering gjelder for år 2010 Tittel

Detaljer

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle Oslo, 4.des 2017 Fagdag Omsorg 2020, FMOA - Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver UTFORDRINGSBILDET Kommunale helse-

Detaljer

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2016/1888-1 Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Kompetanseplan 2016 - Helse og omsorg Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og

Detaljer

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF Prosjekt samhandling - trygge helsetenester der folk tur OTT/`-\T 27FEB 2013 Helse Stavanger HF Særavtale til delavtale nr. 4 Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom

Detaljer

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Endelig versjon 5. juni 2012. Tjenesteavtale nr 7 mellom Alta kommune og Helse Finnmark HF om samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom Alta kommune

Detaljer

Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2013/228-8 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Etablering av interkommunal enhet Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Detaljer

Potensialet for Knps samarbeid kommunens konsekvenser av nasjonal reformer. Pensjonsreformen Kombinere arbeid og pensjon

Potensialet for Knps samarbeid kommunens konsekvenser av nasjonal reformer. Pensjonsreformen Kombinere arbeid og pensjon Potensialet for Knps samarbeid kommunens konsekvenser av nasjonal reformer Pensjonsreformen Kombinere arbeid og pensjon NAV-reformen De som kan jobbe, skal kunne jobbe Samhandlingsreformen Ny oppgavefordeling

Detaljer

Helsedirektoratets rolle

Helsedirektoratets rolle Nasjonale føringer og suksesskriterier for gode koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering Konferanser høsten 2010 avdelingsdirektør Bente Moe og seniorrådgiver Sigrunn Gjønnes Avd minoritetshelse

Detaljer

Om kartlegging og analyse av kompetansebehov Målrettede kompetanseplaner og evaluering av dis. Praktiske verktøy og eksempler

Om kartlegging og analyse av kompetansebehov Målrettede kompetanseplaner og evaluering av dis. Praktiske verktøy og eksempler Om kartlegging og analyse av kompetansebehov Målrettede kompetanseplaner og evaluering av dis Praktiske verktøy og eksempler Strategisk kompetansestyring KOMPETANSEPLANLEGGING IMPLEMENTERING AV TILTAK

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020. Hamar 19.1.2016

Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020. Hamar 19.1.2016 Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020 Hamar 19.1.2016 Kompetanseløftet 2015 Målgruppe: Ansatte i helse- og omsorgstjenestene Satsingsområder: Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten uten formell

Detaljer

Strategisk kompetanseutvikling

Strategisk kompetanseutvikling Felles kompetanse- og rekrutteringsplan føretak og kommunar Strategisk kompetanseutvikling Fredag 27. januar 2012 Color Line Stadion Åsbjørn Vetti Seniorrådgiver og Daglig leder Agenda Hvordan bør vi jobbe

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020. Handlingsplan med tiltak for å nå målene i strategien

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020. Handlingsplan med tiltak for å nå målene i strategien Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 Handlingsplan med tiltak for å nå målene i strategien Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens

Detaljer

Helseledelse anno 2013; hva kreves?

Helseledelse anno 2013; hva kreves? Helseledelse anno 2013; hva kreves? NSF; Fagseminar for ledere Fagernes 23. januar 2013 Tor Åm Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Prosjektdirektør, HOD Samhandlingsreformen - Krav til ledelse Mål;

Detaljer

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for.

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for. Notat Utarbeidet av: Finn Arthur Forstrøm, AGENDA Dato: 1. mars 2010 Emne: HELSE OG SAMHANDLINGSREFORM. NOEN FORHOLD OG PROBLEMSTILLINGER DET BØR TAS STANDPUNKT TIL. Innledning Helse, pleie og omsorg er

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Samhandlingsreformen, hvor står vi hvor går vi?

Samhandlingsreformen, hvor står vi hvor går vi? Samhandlingsreformen, hvor står vi hvor går vi? Helsekonferansen 20. januar 2016, Oslo Plaza Petter Øgar Helse- og omsorgsdepartementet Samhandlingsreformens målbilde En retningsreform som formelt startet

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal

Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal Halvårsrapport 24.2.2012 Prosjektleder Eva Fiskum 1. Styringsstruktur Ut fra vedtak fattet i samkommunestyret 05.02.10 er Midtre Namdal samkommune tildelt ansvar

Detaljer

Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren

Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren Sak 38f-2014 Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren Helsedirektoratet har invitert de regionale helseforetakene til å gi tilbakemelding på forslag til nytt

Detaljer

KOMPETANSEPLAN 2010-2012 - HANDLINGSPLAN 2010

KOMPETANSEPLAN 2010-2012 - HANDLINGSPLAN 2010 KOMPETANSEPLAN 2010-2012 - HANDLINGSPLAN 2010 Behandles i Vadsø bystyre 17.12.2009. 1 INNLEDNING Vadsø kommune anser kompetanseutvikling som et viktig område innenfor personalplanlegging. Målrettet kompetanseutvikling

Detaljer

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Regionalt helseprosjekt Valdres 16.01.12 Målfrid Schiager Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland Målfrid Sciager 16.1.12 og bedre skal

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Meldal kommune Arbeidsgiverpolitikk 2016-2019 Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Vedtatt i kommunestyret 17.03.2016 - sak 015/16 Om arbeidsgiverpolitikken En del av plansystemet Meldal kommunes

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF 2015-2020 Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal

Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal Halvårsrapport Eva Fiskum 11 1. Status for aktiviteter og fremdrift 1.1 Aktiviteter vår 2011 I søknad om samhandlingsmidler til HOD for 2011 ble prosjektsøknad

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN K O M I T E H E L S E, B A R N O G V E L F E R D

SAMHANDLINGSREFORMEN K O M I T E H E L S E, B A R N O G V E L F E R D SAMHANDLINGSREFORMEN K O M I T E H E L S E, B A R N O G V E L F E R D 0 9. 0 1. 1 2 1 Eva Fiskum prosjektleder samhandlingsreformen Midtre Namdal samkommune SAMHANDLINGSREFORMEN HOVEDUTFORDRINGER At pasientenes

Detaljer

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering 1 Tilsynet ble gjennomført av et felles team fra FM i Midt- Norge Fylkesmannen

Detaljer

Samhandlingsreformen sett fra kommunesektoren. Eldrerådskonferanse 28. og 29.april 2010 KS Nordland v/elin Bye

Samhandlingsreformen sett fra kommunesektoren. Eldrerådskonferanse 28. og 29.april 2010 KS Nordland v/elin Bye Samhandlingsreformen sett fra kommunesektoren Eldrerådskonferanse 28. og 29.april 2010 KS Nordland v/elin Bye Den nye samhandlingsreformen er en solid tillitserklæring til kommunesektoren. (Halvdan Skard

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Status fra arbeidet med samarbeidsavtalen mellom kommuner og helseforetak

Status fra arbeidet med samarbeidsavtalen mellom kommuner og helseforetak Samhandlingsreformen Status fra arbeidet med samarbeidsavtalen mellom kommuner og helseforetak Møte mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag 4.11.2011 Tore Andersen, klinikkleder 10.702 innb. 23.105 innb.

Detaljer

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Utdanning - I lys av samhandlingsreformen Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Utfordringer for velferdsstaten Brudd og svikt i tilbudet i dag

Detaljer

Midtre Namdal Region

Midtre Namdal Region Midtre Namdal Region Midtre Namdal Regionråd Saksmappe: 2009/2473-2 Saksbehandler: Per Tvete Saksframlegg Midtre Namdal som pilot i samhandlingsreformen - forslag til prinsipper og mandat for utredning

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Plan for utvikling av kompetanse og tjenester Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid administrasjonsutvalg

Plan for utvikling av kompetanse og tjenester Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid administrasjonsutvalg Namdalseid kommune Saksmappe: 2016/1887-1 Saksbehandler: Torgeir Skevik Saksframlegg Plan for utvikling av kompetanse og tjenester 2016-2019 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid administrasjonsutvalg

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Kompetanseplan 2011-2014

Kompetanseplan 2011-2014 Kompetanseplan 2011-2014 Strategi for kompetanseheving med tiltak 2011 Barnehageseksjonen 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0. Innledning. 1.1. Plangrunnlag 1.2. Læringsarenaer i Sørum kommune og barnehageseksjonen

Detaljer

Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg. En mulighetsmelding for omsorgsfeltet

Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg. En mulighetsmelding for omsorgsfeltet Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg En mulighetsmelding for omsorgsfeltet Innledning Brukerne skal gis mulighet til å klare seg selv (hverdagsrehabilitering) Nyskaping og fornyelse i omsorgssektoren

Detaljer

Kompetanseplan 2010-2013

Kompetanseplan 2010-2013 Kompetanseplan 2010-2013 Strategi for kompetanseheving med tiltak 2010 Barnehageseksjonen 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0. Innledning. 1.1. Plangrunnlag 1.2. Læringsarenaer i Sørum kommune og barnehageseksjonen

Detaljer

Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp

Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Sykepleiernes kjernekompetanse Sykepleierprofesjonens særegne kompetanse er rettet mot pasientens sykdom, hjelp til å gjennomføre behandling,

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

Kompetanseplan for Forvaltningsetaten i Bergen kommune 2014

Kompetanseplan for Forvaltningsetaten i Bergen kommune 2014 1 Kompetanseplan for Forvaltningsetaten i Bergen kommune 2014 2 1. Sammendrag... 3 2. Hvem er vi og hva skal vi drive med?... 3 3. Kompetansebehov... 3 3.1. Hva trenger vi av kompetanse i 2014?... 4 3.2.

Detaljer

Prosjektmandat for Rehabilitering i Nord

Prosjektmandat for Rehabilitering i Nord Prosjektmandat for Rehabilitering i Nord For bruk av malen se veiledning siste side. Tabellen under fylles alltid ut ved behandling. Prosjektnummer Agresso: Saksnummer ephorte: Versjon: Behandlet dato:

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

Tjenesteavtale 6. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Tjenesteavtale 6. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV, NORCGA UNIVERSITEHTABUOHCCD.U, ESS BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 6 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF retningslinjer for gjensidig

Detaljer

Nord-Norge og Helse Nord RHF

Nord-Norge og Helse Nord RHF Møtedato: 14. desember 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Oddvar Larsen, 75 51 29 00 Dato: 2.12.2011 Styresak 151-2011 Samarbeidsavtale mellom kommunene i Nord-Norge og Helse Nord RHF Bakgrunn og sammendrag Helse

Detaljer

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret Godkjenne tjenesteavtaler mellom Balsfjord kommune og UNN

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret Godkjenne tjenesteavtaler mellom Balsfjord kommune og UNN Balsfjord kommune Vår saksbehandler Karin Friborg Berger, tlf 77722050 Saksframlegg Dato Referanse 09.08.2012 2012/1009-8412/2012 Arkivkode: H00 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato Kommunestyret

Detaljer

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Planprogram... 1 1.3 Forholdet mellom kommunedelplan og andre kommunale planer... 1 1.4 Nasjonale og

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

KOMPETANSEPLAN 2010-2012 - HANDLINGSPLAN 2012

KOMPETANSEPLAN 2010-2012 - HANDLINGSPLAN 2012 KOMPETANSEPLAN 2010-2012 - HANDLINGSPLAN 2012 Vedtatt av Vadsø bystyre. 1 INNLEDNING Vadsø kommune anser kompetanseutvikling som et viktig område innenfor personalplanlegging. Målrettet kompetanseutvikling

Detaljer

Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen. Veivalgsprosess 2011 Delrapport fra fase 4 i prosjektet

Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen. Veivalgsprosess 2011 Delrapport fra fase 4 i prosjektet Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen Veivalgsprosess 2011 Delrapport fra fase 4 i prosjektet Ansvar: Arne Jakobsen, AJ AS, Svein Jarle Midtøy, SiO Dato: 23.5.2011 Agdenes Frøya Halsa Hemne Hitra Meldal

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS)

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Arkivsaksnr.: 10/2138-3 Arkivnr.: 100 Saksbehandler: Rådgiver Pleie,omsorg og helse, Tove Smeby Vassjø SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2009/2473-20 Saksbehandler: Tor Brenne/Eva Fiskum Saksframlegg Samhandlingsreformen i Midtre Namdal - halvårsrapport Utvalg Utvalgssak Møtedato

Detaljer

Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet

Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet Kårhild Husom Løken, Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune/leder for styringsgruppa i K8 Gardermoen 12.09.12 Effektiviseringsnettverkene

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet Hva sier pasienter og brukere? Kvaliteten er ikke god nok Tjenestene oppleves ikke helhetlige Det er for lite koordinering mellom dem Det er for lite brukerinvolvering. Fastlegene er for dårlig integrert

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

Rapportering på tilskudd EVA FISKUM. postmottak@namsos.kommune.no Postmottak/offisiell e-postadresse til søker.

Rapportering på tilskudd EVA FISKUM. postmottak@namsos.kommune.no Postmottak/offisiell e-postadresse til søker. Rapportering på tilskudd Skjema er utfylt av Fornavn EVA Etternavn FISKUM Fødselsdato 110761 Informasjon om mottaker - Et tilskudd må alltid ha én mottaker som har ansvaret, selv om flere samarbeider om

Detaljer

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Kompetanse 2015-18 Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Du kan ikke lære et menneske noe, du kan bare hjelpe det l å oppdage det i seg selv. Galileo Galilei (1564 1642) 1. Innledning... 2 2. Kompetanse...

Detaljer

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen Bakgrunn for reformen 1) Vi har for liten innsats for å fremme helse og forebygge sykdom i Norge 2) Pasientenes behov for helhetlige og koordinerte tjenester besvares ikke godt nok

Detaljer

Erfaringer med KAD /ØHD

Erfaringer med KAD /ØHD rfaringer med KAD /ØHD rfaringskonferansen 24.11.2015 Olav Bremnes,Samhandlingssjef HNT Intensjon Intensjonen med KAD-tilbud var å bidra til døgnåpne kommuner ndret seg fra 1.12.12 ved oppstart av reformen

Detaljer

Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019

Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019 Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019 1.0 Innledning Bergen kommune opplever i likhet med andre norske kommuner en vekst i behovet for helseog

Detaljer

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Redigert 10.12. Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse

Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse Bjørg Månum Andersson Kommunaldirektør, Byrådsavdeling for eldre og sosiale

Detaljer

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? SAMHANDLINGSREFORMEN Hva skal man oppnå? Økt satsning på

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2030, Levanger kommune Mestring for alle vedtatt 19.11.14, sak 54/14 Kortversjon Vektelegge mer tverrfaglig samhandling Organiseringen etter OU 2012 Fra geografisk organisering

Detaljer

Svar påp. henvendelse fra Lister brukerutvalg Inger Marethe Egeland Prosjektkoordinator Helsenettverk Lister. Helsenettverk Lister

Svar påp. henvendelse fra Lister brukerutvalg Inger Marethe Egeland Prosjektkoordinator Helsenettverk Lister. Helsenettverk Lister Svar påp henvendelse fra Lister brukerutvalg 4.4.2011 Inger Marethe Egeland Prosjektkoordinator Farsund Flekkefjord Hægebostad Kvinesdal Lyngdal Sirdal I hvilken grad har kommunen vurdert etablering av

Detaljer

Handlingsplan HR-strategi 2013

Handlingsplan HR-strategi 2013 Handlingsplan HR-strategi 2013 Mål Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Enhetlig arbeidsgiverpolitikk Helhetlig lederskap Aktivt medarbeiderskap Målrettet ressursstyring Kvalitet, Trygghet, Respekt

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Kompetanseplan i ambulansetjenesten som ivaretar utviklingstrekkene i den akuttmedisinske kjede i vårt sykehusområde.

Utviklingsprosjekt: Kompetanseplan i ambulansetjenesten som ivaretar utviklingstrekkene i den akuttmedisinske kjede i vårt sykehusområde. Utviklingsprosjekt: Kompetanseplan i ambulansetjenesten som ivaretar utviklingstrekkene i den akuttmedisinske kjede i vårt sykehusområde. Nasjonalt topplederprogram Torbjørn Lia Tønsberg, April 2014 1

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer