Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal

Transkript

1 Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal Halvårsrapport Prosjektleder Eva Fiskum

2 1. Styringsstruktur Ut fra vedtak fattet i samkommunestyret er Midtre Namdal samkommune tildelt ansvar for planlegging og implementering av samhandlingsreformen. Samkommunen har prosjektorganisert arbeidet med samhandlingsreformen i et 3-årig prosjekt, finansiert av Helse og omsorgsdepartementet. Prosjektet ledes av prosjektleder i 100 % stilling i tidsperioden august juli Fra september 2010 vedtok kommunene Flatanger og Osen å knytte seg til samhandlingsprosjektet i Midtre Namdal. Styringsstrukturen i prosjektet kan skisseres som i figuren under: Fig. 1 Styringsstruktur for samhandlingsprosjektet Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal Prosjektets styringsgruppe er samkommunens politisk oppnevnte komité for helse, barn og velferd. Prosjektgruppen er sammensatt av helsefaglige ledere fra alle seks kommuner, kommuneoverlegen, samkommunens sentraladministrasjon, brukerrepresentant, foretaksrepresentant og tillitsvalgte. Prosjektleder rapporterer inn til samkommunestyret to ganger årlig. 1

3 2. Målstruktur og organisering Følgende formål er formulert for prosjektet: Formål 1 Formål 2 Formål 3 Utvikle en helhetlig modell for en bedre helsetjenestene for innbyggerne i Midtre Namdal med fokus på framtidige utfordringer, samarbeid, kvalitetsheving og god samfunnsøkonomisk struktur Etablere nye samkommunale tjenester som skal øke det forebyggende arbeidet, bedre pasientforløp og sikre tidlig intervensjon. Planlegge og implementere samhandlingsreformen i Midtre Namdal i nært samarbeid med helseforetaket og nabokommunene i Namdalen. Formål 4 Utvikle og drifte felles kvalitetssikrings- og internkontrollsystem. Formål 5 Målrettet og samordnet kompetanseheving i regionen Formål 6 Dokumentere og formidle erfaringer og resultater fra arbeidet med samhandlingsreformen i Midtre Namdal samkommune I regi av hovedprosjektet er det opprettet 10 underprosjekter: Nr UP-1 Fokus i underprosjektet Felles legetjenester i Midtre-Namdal samkommune UP-2 Ambulerende team demens UP-3 Pasientkoordinator / pasientforløp UP-4 Ambulerende team riktigere legemiddelbruk UP-5 Modellutprøving kommunepsykolog for barn og unge UP-6 Kompetanseutvikling UP-7 Internkontroll og kvalitetsrelaterte ledelsessystemer UP-8 Akuttplasser i sykeheim UP-9 ehelse (IT, velferdsteknologi, Telemedisin) UP-10 Frisklivstilbud (helsefremmende og forebyggende arbeid) Tabell 1; Etablerte underprosjekter tilknyttet samhandlingsprosjektet Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal Underprosjektene i tabellen over er rigget i en sammenheng der de i sum er ment å skulle føre til oppnåelse av formålene med hovedprosjektet. Hvert av underprosjektene har utarbeidet egne prosjektplaner med separate mål og egen organisering. Alle seks kommuner er involvert i underprosjektene. Hovedprosjektet deles inn i 4 fokusområder, der underprosjektene i tabellen over samen med eventuelt andre tiltak inngår i disse fokusområdene: Fokusområde 1 - Utvikling av nye samkommunale tjenester a. Tverrfaglig ambulerende team demens b. Tverrfaglig ambulerende team riktigere legemiddelbruk 2

4 c. Tverrfaglig ambulerende team KOLS d. Kommunepsykolog barn og unge e. Frisklivssentraler Fokusområde 2 - Pre- og posthospitale tjenester a. Offentlige legetjenester b. Pasientkoordinator c. Akuttsenger sykeheim d. Lokalmedisinske tjenester Fokusområde 3 - Utviklingsområder a. Kompetanseheving b. Kvalitetssikring og internkontroll c. ehelse Fokusområde 4 - Forskning, dokumentasjon og formidling 3. Status knyttet til fokusområder Fokusområde 1- Utvikling av nye samkommunale tjenester: a. Tverrfaglig ambulerende team demens (UP-2) Teamet startet opp sin virksomhet i august Det har tatt noe tid for teamet å etablere seg, noe som også kan skyldes vikarbehov i teamet siden oppstart. Utover høsten har teamet brukt tid på å gjøre seg kjent med kommunene og de oppgaver det forventes at de skal bistå kommunene med. Teamet har de første måneder lagt vekt på å tilrettelegge tjenestetilbudet og oppdatere egen kompetanse. Teamet er nå i god gang med kartlegginger, men demensteamet som tjenestetilbud må gjøres bedre kjent blant fastleger og ansatte i helse- og omsorgstjenestene rundt om i kommunene. b. Tverrfaglig ambulerende team riktigere legemiddelbruk (UP-4) Teamet har gjort legemiddelkartlegginger blant et utvalg eldre hjemmeboende og institusjonsbeboere i Midtre Namdal. Resultat av kartleggingen er gjennomgått med pasientenes behandlere i etterkant og mulige fokus for kvalitetsheving er avdekket. Prosjektet avsluttes ved årsskiftet. Sluttrapport overleveres prosjektgruppen c. Tverrfaglig ambulerende team KOLS Det er ikke satt i gang aktiviteter i tilknytning til dette pr d.d. KOLS som pasientgruppe vil ha fokus i Samarbeidsutvalget i Nord-Trøndelag i Det er viktig å få med seg rapport fra dette arbeidet før tiltak velges. d. Kommunepsykolog barn og unge (UP-5) Andre gangs utlysning ble gjennomført tidlig høsten 2011 uten at vi lykkes å tiltrekke oss søkere til stillingen. Det er klarert med Helsedirektoratet at tilskuddsmidler til stillingen kan forskyves ett år frem i tid. Det er inngått samarbeid med Sykehuset Namsos om felles offensiv for å rekruttere psykologressurser til regionen. e. Frisklivssentraler (UP-10) Arbeidsgruppen har utarbeidet modell for hvordan man kan koordinere alle frisklivstilbudene i de seks kommunene. Prosessen omkring frisklivssentraler har tatt lengre tid en først antatt. Det lykkes 3

5 ikke arbeidsgruppen å få innarbeidet frisklivstilbud i de kommunale budsjetter for I løpet av høsten 2011 har flere kommuneansatte i regionen deltatt i kompetansehevende tiltak tilknyttet frisklivsarbeid, en ressurs regionen bør utnytte i kommunenes ansvar for helsefremming og folkehelse. Arbeidsgruppen jobber nå for å få på plass kommunale arbeidsgrupper som utarbeider forslag til hvordan frisklivstilbud kan organiseres lokalt. Arbeidsgruppen vil utarbeide felles saksfremlegg som oversendes kommunestyrene til behandling. Dette med tanke på å få avsatt midler til frisklivssentraler i den enkelte kommune i budsjettene for Fokusområde 2 Pre- og posthospitale tjenester: a. Offentlige legetjenester (UP-1) Arbeidsgruppen presenterte i august 2011 sin utredning for prosjektgruppen. Arbeidsgruppen tilrår felles administrasjon av fastlegeordningen. Gruppen er videre samstemt i ønsket om å samle sykehjemslegefunksjonen i større stillinger. Merittering av legetjenesten ved sykeheimene er en kritisk suksessfaktor for muligheten til å rekruttere til større stillingsandeler i Namdalen. Arbeidsgruppen anbefaler at det gjennom rådgivning med Helsedirektoratet arbeides videre for å utrede alternative løsninger for merittering av stillingene. Utredningen skal behandles i styringsgruppen i mars b. Pasientkoordinator (UP-3) Funksjonen som pasientkoordinator har vært tilgjengelig for kommunene i Midtre Namdal siden Utover høsten har koordinatoren fulgt opp inneliggende pasienter som etter opphold i helseforetaket trenger kommunale helse- og omsorgstjenester fra kommunene i Midtre Namdal. Funksjonen som pasientkoordinator har siden oppstart vært hektisk. Koordinatoren skal være bindeledd mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag HF, slik at pasientflyten mellom de to nivåene blir god. Koordinatoren har ikke greid å prioritere arbeidet med utvikling av kartleggingsverktøy eller prosedyrer som sikrer gode overganger mellom tjenestenivåene. Koordinatoren har fortløpende registrert relevante data knyttet til pasientkoordinering, men har ikke funnet tid til å sammenstille data som bidrag til statistikkgrunnlag eller som grunnlag for utvikling av helhetlige og sammenhengende helsetjenester. I forbindelse med iverksettelse av nye helselover fra og oppstart av samhandlingsreformen er det nå inngått juridisk bindende samarbeidsavtaler mellom kommunene og helseforetaket tilknyttet inn- og utskriving av pasienter. Avtalene detaljstyrer mye av pasientkoordinatorens arbeidshverdag. Her må det arbeides frem hensiktsmessige arbeidsprosedyrer og gode flytdiagram som sikrer optimal pasientflyt. Det blir viktig at pasientkoordinatoren finner tid til å sammenstille relevant pasientstatistikk både for den enkelte kommune i regionen og Midtre Namdal samlet sett. c. Akuttsenger sykeheim (UP-8) Fire senger ved sykeheimen i Overhalla har siden mai 2011 vært prøvd ut som akuttsenger, med nye ansvars- og oppgavefordelinger mellom foretak og kommune. Akuttsengene har i perioden hatt et belegg på 86 %. N av utfordringene ved utprøvingen er å sikre tilstrekkelig tilgang på medisinskfaglig kompetanse til avdelingen. Samkommunen er innvilget Namdalsmidler til følgeforskning på pasientflyt og utprøving av akuttsenger (UP-3/UP-8). Prosjektet ledes av Ingela Enmarker, HiNT og startet opp i desember Mål med følgeforskningen er å analysere erfaringer i bruk av akuttsenger ved Overhalla sykehjem og skape nye aksjoner som kan lede til heving av kvaliteten på tjenestene. 4

6 d. Lokalmedisinske tjenester Prosjektgruppens har avsatt midler til å få på plass en faglig ressurs som kan sammenstille tilgjengelig data og informasjon knyttet til utfordringsbildet beskrevet gjennom samhandlingsreformen. Sammenstillingen vil være et viktig kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere et eventuelt behov for organisering av interkommunale tjenester (lokalmedisinsk senter LMS eller lokalmedisinske tjenester LMT). Region Namdal vedtok i møte at kommunene i Namdal skal samarbeide om en slik utredning og videre at en eventuell etablering ivaretar hensynet til lokalsykehusets rolle og samtidig ikke tapper distriktene for nødvendigkompetanse. Det har i høst vært vanskelig for kommunene i regionen å avse faglige ressurser til denne utredningen. Ann Helen Westermann er nå engasjert som prosjektmedarbeider for å bistå prosjektgruppen med utredningen, oppstart Det vil bli opprettet referansegrupper ved behov for å understøtte utredningen. Fokusområde 3 - Utviklingsområder: a. Kompetanseheving (UP-6) Arbeidsgruppen har utformet en Regional kompetansestrategi for Midtre Namdal. Planen har vært til bred høring, til beandling i prosjektgruppen og overleveres styringsgruppen Konkretisering av strategien skal skje gjennom utforming av lokale kompetanseplaner for den enkelte kommune. Lokale arbeidsgrupper har startet dette arbeidet. Som vedlegg til Regional kompetansestrategi er det utformet en felles mal for kommunale kompetanseplaner. Prosjektgruppen ønsker å søke kompetansehevingsmidler hos Fylkesmann gjennom en regional søknad fra Midtre Namdal for Arbeidsgruppen i UP-6 overleverer sluttrapport for UP-6 til prosjektgruppen b. Kvalitetssikring og internkontroll (UP-7) Arbeidsgruppen har ved årsskiftet avsluttet sitt mandat fra prosjektgruppen. På grunn av stort behov for å sette seg inn i fagområdet og begrenset arbeidsperiode for underprosjektet, mener arbeidsgruppen at den kun har fått påbegynt et langsiktig arbeid. Arbeidsgruppen påpeker at det gjenstår mye arbeid før målsetningene i mandatet for UP-7 kan nås. På grunn av svært ulike organisasjonsformer på enhetsnivå i kommunenes helse- og omsorgstjenester har arbeidsgruppen begrenset seg til å arbeide med struktur for overordnede styringsdokumenter. Lokale kvalitetsgrupper har i liten grad blitt aktivisert fordi UP-7 ikke har kommet langt nok i sitt arbeid, unntaket her er lokalgruppen i Namsos kommune. I sluttrapport overlevert prosjektgruppen anbefaler arbeidsgruppen at det arbeidet UP-7 har påbegynt videreføres. Videre anbefaler arbeidsgruppen at arbeid med kvalitet-/internkontrollsystemer må forankres på rådmannsnivå/ eventuelt politisk nivå i den enkelte kommune, samt samkommunen. c. ehelse (UP-9) Norsk helsenett er nå implementert i kommunene og de som skal benytte elektroniske meldinger mellom fastleger og pleie og omsorg gjennomgår ved årsskiftet opplæring i bruken av denne funksjonen. Arbeidsgruppen har i 2011 ikke gjennomført seminar med omsorgsteknologi som tema. Arbeidsgruppen har søkt og fått innvilget kr i skjønnsmidler fra Fylkesmann til utprøving av telemedisin. Dette delprosjektet organiseres med egen prosjektplan og prosjektleder. Delprosjektet inngår i et Midtnorsk samarbeid om velferdsteknologi. Arbeidsgruppen i UP-9 bistår IKT MNS i utarbeidelse av IKT-strategi for Midtre Namdal. 5

7 Fokusområde 4 Forskning, dokumentasjon og formidling: I august 2011 ble det etablert følgeforskning på hovedprosjektet. Det overordnede målet med følgeforskningsprosjektet er å belyse hvordan implementeringen av samhandlingsreformen skjer i Midtre Namdal og hvilke konsekvenser denne får for organisering av felles tjenester. Første tilbakemelding presenteres i møte for prosjektgruppen Tett dialog mellom følgeforsker og prosjektgruppen blir viktig for å kunne oppdage områder for forbedring som grunnlag for å gjøre nødvendige justeringer. Hovedprosjektets hjemmeside holdes nå oppdatert og det ble i september 2011 gitt ut et nyhetsbrev i tilknytning til prosjektet. Hovedprosjekt med tilhørende underprosjekter/aktiviteter er også i høst presentert bredt både lokalt og regionalt. 4. Økonomi I tildelingsbrev fra HOD for 2011 ble Midtre Namdal tildelt kr i tillegg til at kr ble godkjent overført fra Økonomisk ramme for 2011 ble slik totalt kr Samlet søknad til HOD var på kr , noe som krevde en nedjustering av ambisjonene i prosjektet. Styringsgruppen har vedtatt følgende prioriteringer på budsjettet for 2011: 1. Det settes som planlagt av til utredning av kunnskapsgrunnlaget og alternative løsninger for ø-hjelp og LMS som beslutningsgrunnlag for politikerne i de 6 Midtre Namdalskommunene (ev 14 Namdalskommunene). 2. Prosjektet opprettholder satsing på e-helse. MNS er med i et utviklingsprosjekt i Midt Norge og har behov for å opprettholde fokus på området. Dette har foreløpig ingen langsiktige driftsmessige konsekvenser. 3. Det settes som planlagt av til utredning av pasientflyt og forslag til tiltak for kolspasienter i 2012 for eventuelt iverksetting av tiltak i Pasientgruppen vil ha fokus fra helseforetaket i 2012 som det er viktig å få med seg før tiltak velges. Vi vil da også få med oss driftserfaring fra pågående forsøk med ambulerende team dersom dette fortsatt skulle være et aktuelt tiltak. 4. Kompetanseheving må finne sin løsning innom kommunenes budsjetter og FoU finansieres med ekstern finansiering i tillegg til verdi av eget arbeid. Det settes ikke av midler til frisklivssentral og forsøk med akuttsenger i Overhalla i denne omgang. 5. Resterende midler avsettes i hovedprosjektet for nye tiltak i perioden. 5. Samhandlingsreformen en retningsreform Samhandlingsreformen presenteres av sentrale myndigheter som en retningsreform. Skal man lykkes med å møte fremtidens utfordringer må innsats rettes mer mot helsefremming, folkehelse og forebyggende tiltak. Videre må samhandling mellom ulike tjenesteaktører legge til rette for tydeligere pasientinvolvering og sikre en bedre pasientflyt. Kommunene får et tydeligere sørge-foransvar knyttet til utskrivningsklare pasienter, medfinansiering av medisinsk behandling i spesialisthelsetjenesten og krav om å etablere et døgnåpent øyeblikkelig-hjelp-tilbud innen En oppgave- og ansvarsforksyving fra spesialisthelsetjeneste over mot kommunene må ta høyde for en sterkere kvalitets- og kompetanseutvikling i kommunene. 6

8 Sentrale myndigheter benytter følgende virkemidler for å understøtte samhandlingsreformen som en retningsreform: 1. Juridiske virkemidler 2. Økonomiske virkemidler 3. Faglige virkemidler 4. Organisatoriske virkemidler 6. Kritiske suksessfaktorer Forståelse av utfordringsbildet Hvorvidt innbyggerne i Midtre Namdal skal kunne oppleve mer helhetlige helsetjenester fremover vil i stor grad avhenge av hvordan fagfolk, politikere og administrasjon opplever utfordringsbildet og hvilke vurderinger, prioriteringer og retningsvalg som gjøres. Hvorvidt viktige prioriteringer og retningsvalg gjenspeiles i budsjetter og handlingsplaner både lokalt og regionalt vil innvirke på mulig tjenesteutvikling. Organisatoriske utfordringer Kommunene i Midtre Namdal har delegert til Samkommunestyret å utrede og implementere samhandlingsreformen. Delegasjonen er organisert som et treårig utprøvingsprosjekt. Et kritisk punkt vil være hvorvidt man greier å analysere prosessene godt nok under veis og gjennomføre hensiktsmessige justeringer i utprøvingperioden. Prosjektet utfordres på hvordan fortløpende evalueringer kan gi tilstrekkelig grunnlag til å vite at vi utvikler tjenestetilbud som kommunene opplever som både riktige og viktige i utfyllelsen av lovpålagt tjenesteansvar. Det kan være utfordrende å sikre tilstrekkelig informasjonsutveksling mellom fagsiden i prosjektorganiseringen og politikere/administrasjon i utvikling av nye samkommunale tjenestetilbud. Ut fra samhandlingsreformens omfang blir en tett dialog med politikere/administrasjon et viktig grunnlag for å etablere god innsikt i og forståelse for utfordringsbildet. Politikerne vil måtte ta stilling til viktige helsepolitiske avklaringer i tiden fremover. Hovedprosjekt med tilhørende underprosjekter er bredt rigget ut i kommunene og et stort antall medarbeidere er involvert. Et kritisk moment i den sammenheng kan være at det enkelte underprosjekt står i fare for å bli mål i seg selv og at man taper av syne noe av sammenhengen det er rigget i. Dette kan gå ut over helhetstenkningen i tjenesteutviklingen. Det er ikke avsatt egne rammer for deltakelse i ulike arbeidsgrupper tilknyttet utredning og implementering av samhandlingsreformen. Dette gir en sårbarhet i å kunne bidra på en tilstrekkelig måte. De fleste som deltar i ulike arbeidsgrupper gjør denne innsatsen i tillegg til daglig drift. Prosjektleder vil berømme innsatsen som nedlegges pr i dag. Fremdriften i aktivitetene er sårbar med tanke på den enkeltes muligheter for å kunne involvere seg og bidra som forventet. 7

9 Faglige utfordringer Samarbeidsavtaler: Første del av lovpålagte Samarbeidsavtaler mellom den enkelte kommunene og Helse Nord-Trøndelag ble undertegnet før Denne delen omfatter Samarbeidsavtalen og 4 av de i alt 11 tilhørende tjenesteavtaler. Utforming av de resterende 7 tjenesteavtaler skal være ferdigforhandlet og undertegnet innen o Innholdet i avtalene konkretiserer oppgave- og ansvarsfordelingen mellom kommune og foretak o Avtalene legger føringer for hva kommunene bør utvikle av tjenestetilbud i tiden fremover o Region Namdal fattet i vedtak at kommunene i Namdal bør samarbeide om utforming og ivaretakelse av Samarbeidsavtalen. o Eieforholdet til innholdet i avtalene og implementering av konsekvensene vil preges av muligheter for innflytelse på utarbeidelse av avtaleteksten. Faglig forsvarlighet: Fagmiljøenes forståelse av krav til faglig forsvarlighet og evne til å jobbe kunnskapsbasert vil legge føringer for kvaliteten på de tjenester som utvikles. Tilgang på tilstrekkelig faglig kompetanse: Utvikling av nye kommunale tjenestetilbud som skal ivareta de oppgaver og det ansvar samhandlingsreformen legger opp til vil i stor grad avhenge av tilgang på tilstrekkelig og riktig kompetanse. Spesielt utfordrende kan det bli å sikre tilgang på tilstrekkelig medisinskfaglig kompetanse til å understøtte tjenesteutviklingen. Resultater av prosjektinnsats: Det kan være utfordrende for fagansatte å holde motivasjon for deltakelse i utviklingsarbeid oppe over tid. Prosjektet bør tydelig presentere resultater fra det som etter hvert avsluttes og konkretisere nye tiltak og endringer som besluttes. Dette slik at organisasjonen lokalt opplever en positiv forskjell og nytte av det prosjektet utvikler. Økonomiske utfordringer HOD avsetter 81,6 millioner kroner i midler til samhandling for Dette er et betydelig lavere beløp enn de foregående år. Dette tilsier at vi kan stå i fare for å tildeles mindre tilskudd enn beregnet i videre oppfølging av vårt samhandlingsprosjekt. HDir anmoder om at kommuner som søker tilskudd til ulike samhandlingsformål samordner disse i en felles søknad, evt foretar en prioritering mellom søknader. I den anledning vil prosjektleder minne om at kommunene i Namdal også søker samhandlingsmidler tilknyttet eget prosjekt ved Namdal Rehabilitering. Prosjektet ved Namdal Rehabilitering ble innvilget kr for Eventuelt redusert tilskudd vil nødvendigvis kreve ytterligere prioritering av tiltak i regi av prosjektet. Hvordan retningsvalg og tiltak prioriteres vil innvirke på videre utvikling av nye tjenestetilbud i utprøvingsperioden for hovedprosjektet. 7. Forslag/tiltak Utredning av felles kunnskapsgrunnlag: Skal vi kunne utvikle optimale tjenestetilbud lokalt og eventuelt regionalt der dette er hensiktsmessig, må kartlegging og analyse av utfordringsbildet presenteres som et felles kunnskapsgrunnlag. Dette grunnlaget blir plattformen å drøfte mulige løsningsalternativer ut i fra. 8

10 o o o o o Det er fra engasjert en prosjektmedarbeider i full stilling til å utrede kunnskapsgrunnlaget. Prosjektmedarbeideren bør parallelt med utredning av kunnskapsgrunnlag se på faktorer som innvirker på mulige løsningsalternativer. Dette som et innledende arbeid til videre faglig og politisk behandling. Det blir viktig at utredning av kunnskapsgrunnlag får tilgang på relevante og nødvendige data som statistisk grunnlag for videre planlegging. Politikere og administrasjon bør involveres i utredning av kunnskapsgrunnlag og etter hvert drøfting av mulige løsningsforslag. Dette kan løses gjennom å opprette egne referansegrupper tilgjengelig under utredningen. For å tydeliggjøre kommunenes nye sørge-for-ansvar knyttet til døgnåpent øyeblikkelig- hjelp-tilbud arrangerer prosjektgruppen seminardag Representant fra Helsedirektoratet, Tor Åm, skal bistå oss i konkretisering av myndighetenes forventninger til lovkravet. Følgeforskning tilknyttet Helhetlige helsetjenester : Skal man oppnå optimal utnyttelse av utprøvingsperioden på tre år, bør følgeforskningen tilknyttet hovedprosjektet hele tiden være koblet tett på prosjektprosessene. Resultater fra følgeforskningen vil kunne avdekke mulige forbedringspunkter slik at hensiktsmessige justeringer kan iverksettes så tidlig som mulig. I den forbindelse opprettes muligheter for gjestekontor i Namdalshagen. Konkretisering av prosjektresultater: o Prosjektgruppen behandler i møte sluttrapporter fra UP-4/UP-6/UP-7. Det bør avklares hvilke konsekvenser arbeidet i underprosjektene bør få for videre fremdrift. o Vedrørende arbeidsgruppene i UP-2 og UP-3; I overgang fra opprettelse av nye tjenestetilbud til utprøving gjennom daglig drift vil prosjektgruppen i møte avgjøre videre sammensetning og mandat for disse arbeidsgruppene. 8. Forventet måloppnåelse Slik prosjektleder ser det vil måloppnåelse i stor grad avhenge av følgende momenter: At prosjektorganiseringen lykkes i å legge til rette for gode beslutningsprosesser bredt ut i regionen. Hvordan fagpersonell, politikere og administrasjon forstår utfordringsbildet og følger opp dette gjennom retningsvalg og prioriteringer. At det sikres en logisk og tydelig sammenheng mellom retningsvalg/prioriteringer og budsjetter/handlingsplaner. Namsos Eva Fiskum Prosjektleder Samhandlingsreformen Midtre Namdal samkommune 9