Årsrapport 2003 Den distriktsmedisinske satsningen ved Universitetet i Tromsø Institutt for Samfunnsmedisin

Transkript

1 Årsrapport 2003 Den distriktsmedisinske satsningen ved Universitetet i Tromsø Institutt for Samfunnsmedisin Sammendrag Denne årsrapporten er en beskrivelse av gjennomførte aktiviteter innenfor den distriktsmedisinske satsningen ved Universitetet i Tromsø, Institutt for Samfunnsmedisin. Hovedaktivitetene er beskrevet under hovedkapitlene Nettverket for Distriktsmedisinsk Fagutvikling (Nettverket), Ressurskommuneprosjektet og Program for fagutvikling og forskning i allmennmedisin i Nord-Norge (Programmet). All aktivitet finansiert og muliggjort gjennom bevilgninger fra Helse Departementet ved Sosial og Helse Direktoratet. Institutt for Samfunnsmedisin ble i 2003 evaluert av Norges Forskningsråd og fikk som et av svært få forskningsmiljøer toppkarakteren Excellent. De nære forbindelser til lokale leger i distrikt ble fremhevet som et fortrinn for epidemiologisk forskning. Alle aktiviteter er gjennomført med stram kostnadskontroll og innenfor nøkterne rammer. Regnskapsmessig resultat (pr 1 februar 2004) viser et underforbruk totalt på kr av tildelte midler for Det er bare mindre avvik innen de enkelte hoved aktivitetene (Nettverket underforbruk kr , Ressurskommuneprosjektet et overforbruk kr og Programmet et overforbruk kr ). Ressurskommuneprosjektet har gjennomført 4 styringsgruppemøter med en samlet tildeling av kr til 13 ulike prosjekt gjennom Programmet.

2 Innholdsfortegnelse Nettverket for distriktsmedisinsk fagutvikling... 3 Aktiviteter... 3 Ansatte og regnskap... 4 Ressurskommuneprosjektet... 4 Aktiviteter... 4 Ansatte og regnskap... 5 Programmet... 5 Aktiviteter... 5 Ansatte og regnskap... 6 Vedlegg... 7 Møtereferat - Nettverket... 7 Møte Referat, vedlegg Møte Referat, vedlegg Program Sommarøy ,Vedlegg Referat Sommarøy samlingen, vedlegg Invitasjon interessent møte distriktsmedisin , vedlegg Klinisk emnekurs, vedlegg Workshop distriktsmedisin, vedlegg Kronikk Aftenposten, vedlegg Regnskap Nettverket vedlegg Møtereferat Ressurskommuneprosjektet Møtereferat vedlegg Møtereferat vedlegg Møtereferat vedlegg Møtereferat vedlegg Gøy på landet vedlegg Regnskap Ressurskommuneprosjektet vedlegg Prosjektoversikt Programmet Tildelings/avslag på første søkerunde 2003, vedlegg Tildelings/avslag på andre søkerunde 2003, vedlegg Regnskap Programmet vedlegg

3 Nettverket for distriktsmedisinsk fagutvikling Nettverket for Distriktsmedisinsk Fagutvikling er tenkt å være grunnlaget som det senere Nasjonale Senteret for Distriktsmedisin skal bygges på, sammen med sentrale aktiviteter fra Ressurskommuneprosjektet og Programmet. Aktiviteter Konferanse for idédugnad og nettverksbygging, Sommarøy mars 2003, 2 dager (referert i Utposten nr 4/2003) Forprosjekt Distriktsmedisinsk fagnett i samarbeid med Senter for telemedisin, Tromsø Lansering av bokprosjekt (essaysamling om distriktsmedisin), bok planlagt utgitt 2004 Møte om distriktsmedisin Gol for leger i Hallingdal og Valdres (program vedlagt) Innlegg om norsk distriktsmedisin WONCA European Conference on Family Medicine, Ljubljana, juni th WONCA World Congress on Rural Health Santiago de Compostela/Braga o Del av vitenskapelig komité og sentral i gjennomføringen av kongressen o Workshop (Merok/Vestbø/Gilje Lid) Defining and describing Rural Health o Fotoutstilling fra norsk distriktspraksis (Gilje Lid) o Formidlet og fasiliterte key note foredrag om norsk telemedisin samt flere bidrag fra Universitetet i Tromsø o Workshop: Rural Medicine in Former Soviet Union (Toralf Hasvold) Kronikk Aftenposten , Distriktslegen er død. Leve distriktslegen! Nidaroskongressen 2003 for allmennleger og medarbeidere o Klinisk emnekurs om distriktsmedisin, 2 dager (Evaluering score 4,6 på skala 1-5 med 5 som best) o Fagpolitisk workshop om distriktsmedisin, 1 dag Foredrag om distriktsmedisin o Norsk Sykehus- og Helsetjenesteforening 6.nov 2003 o Praksislærerkurset ISM Undervisning av medisinerstudenter ved Universitetet i Tromsø Etablering av klubb for studenter med interesse for distriktsmedisin ved Universitetet i Tromsø Representert i styringsgruppe for prosjekt Nye helsetjenester for den samiske befolkningen i Tysfjord Etablering av e-postliste distriktsmedisin Informasjonsvirksomhet overfor myndigheter, allmennmedisinske organisasjoner (NSAM, APLF) og de allmennmedisinske instituttene Initiativ til samarbeid med Fylkeslegen i Sogn og Fjordane, planlegging av konferanse om rekruttering/stabilisering mars

4 Internasjonal kontakt gjennom European Rural&Isolated Practitioners Association og WONCA Blefjellprosjektet. I et samarbeid med Interessegruppa for Rjukan Sykehus er det utarbeidet et prosjekt til belysning av samhandlingen mellom lokalsykehus og primærlegene i distrikt. Det er avholdt 2 møter. Referat fra møtene er vedlagt (vedlegg 1-2). Program og referat fra Sommarøy samlingen, vedlegg 3 og 4. Interessentmøte distriktsmedisin , vedlegg 5, Klinisk emnekurs, vedlegg 6 og workshop i distriktsmedisin, begge Nidaroskongressen, vedlegg 7. Ansatte og regnskap Det er ansatt en prosjektleder i 40 % stilling samt en administrativ stilling, 100% stilling. Det er videre belastet regulære driftskostnader, overhead til ISM samt prosjektkostnader. Det finansieres to selvstendige prosjekt av Nettverket, et filmprosjekt (Eivind Merok, Else hjemme i verden ) og et bokprosjekt (Olaug Lian og Eivind Merok, 12 virkelighetsbilder ). Ultimo desember ble Nettverket tilført et forskudd på tildelingen for 2004 på kr Beløpet er inntektsført i Samlet viser regnskapet for Nettverket et underforbruk på kr Dersom man tar hensyn til ekstraoverføringen på kr er underforbruket på kr (regnskap, se vedlegg 8) Ressurskommuneprosjektet Ressurskommuneprosjektet er drevet etter de samme prinsipper og retningslinjer som tidligere år. Det er heller ikke foretatt endringer i sammensetning av styringsgruppa for prosjektet. Styringsgruppa er satt sammen av 5 representanter, de tre fylkeslegene for Nordland, Troms og Finnmark, en representant for dekanatet ved Medisinsk Fakultet og en representant fra seksjonsledelsen ved seksjon for allmennmedisin ved Institutt for Samfunnsmedisin. Det er videre ikke foretatt noen endringer i ressurskommunelektorgruppa, verken i aktivitet eller i sammensetning. Det er nedsatt en Arbeidsgruppe av 3 ressurskommunelektorer. Aktiviteter Det er avholdt 4 styringsgruppe møter (møtereferat vedlegg 5-8) i tillegg til et møte med Sosial og Helse Direktoratet, 7. mars Det ble i hovedsak fattet to vedtak på møtet med Direktoratet. Det ene var størrelsen på budsjettet (reduseres til ca ) og at det skulle gjennomføres en evaluering av Ressurskommuneprosjektet og av Programmet. Begge vedtakene er gjennomført. Evalueringen ble gjort av Nordlands Forskning (Bodø) og resulterte i rapporten Gøy på landet, vedlegg 9. Mye av arbeidet i gruppa i 2003 ble brukt til å diskutere hvordan det beste fra ressurskommunegruppa kunne fases inn i Nasjonalt senter for Distriktsmedisin. I løpet av 2003 Det ble det besluttet å fase ut Ressurskommuneprosjektet i løpet av 2004 samt å endre på 4

5 grunnlaget for Programmet. Begge vedtakene har sin begrunnelse i etableringen av et Nasjonalt Senter for Distriktsmedisin i løper av Man vil søke og trekke med det beste fra Ressurskommuneprosjektet og Programmet over i dette nye senteret. Ressurskommunelektorene har i 2003 vært viktige medspillere for å bringe kunnskapen fra distriktene inn i det medisinske studium. Prosjektleder for Ressurskommuneprosjektet har deltatt i følgene aktiviteter: Deltatt i prosjektgruppa for nye helse og sosialtjenester for den samiske befolkningen på Drag, rapport avlevert Deltatt i ressursgruppa til forprosjektet til DMS i Lenvik, rapport avlevert Deltatt på konferansen om distriktsmedisin i Norge og Skottland Making it work med innlegg om stabilisering og rekruttering Innlevert dr. grad : Intervensjonsstudien i Finnmark, Evaluering av nærmiljøbasert hjerte og kar forebygging i Båtsfjord og Nordkapp som ledd i arbeidet med å bringe distriktsmedisinsk kunnskap inn i akademiet. ( Disputasen vil foregå i Båtsfjord med sterk distriktsmedisinsk profil ) Ansatte og regnskap Det har vært tilsatt 9 ressurskommunelektorer som i 20 % stillinger, samt en prosjektleder i 50 % stilling og en 50 % administrativ stilling. I løpet av desember ble det utbetalt kr fra Kommune og Regional Departementet (KRD). Dette er en resterende 25 % fra en tildeling som ble gjort i 2000/2001. Utbetalingen fra KRD samt kostnaden vedrørende evalueringen er begge bokført i Regnskapet viser et underforbruk på kr Dersom det korrigeres for evalueringen/ overførselen fra KRD, viser regnskapet et overforbruk på kr Regnskapsutskrift er vedlagt, vedlegg 10) Programmet Det er ikke foretatt endringer i organisasjon eller gjennomføring av aktiviteter i 2003 sammenliknet med tidligere år Aktiviteter Det har sendt ut to innbydelser til deltagelse i Programmet. Til sammen ble det sent ut i overkant av 400 brev ved hver utsendelse. Utsendelsene ble gjort hhv 11/2-03 og 29/7-03. Etter møter i styringsgruppa 23/6 og 9/10) ble det delt et totalt kr til totalt 13 prosjekt. Etter gjennomgang av tidligere prosjekt ble det tilbakeført uforbrukte midler kr Oversikt over aller nye prosjekt med tildelinger, se vedlegg 11 5

6 Ansatte og regnskap Det har vært ansatt en prosjektleder i 50 % stilling samt en administrativ støtte i 50 % stilling. Samlet fremkom et overforbruk på kr som i det vesentligste stammer fra underbudsjettering av konferansekostnader, regnskapsrapport vedlagt, vedlegg 12 6

7 Vedlegg Møtereferat - Nettverket Møte Referat, vedlegg 1 MØTEREFERAT Møtedato: 6. juni 2003 Møtested: Rådsrommet Møteleder/referenter: Ivar Aaraas, Per Baadnes og Inger Lise Selnes Tilstede: Toralf Hasvold, Ivar Aaraas, Astri Melbø, Olaug Lian, Eivind Merok, Eli Berg, Georg Sager, Anne Fismen, Jan Abel Olsen, Kirsti Andersen, Tor Anvik, Beate Lupton, Per Baadnes, Inger Lise Selnes Forfall: Eystein Straume Møte om Senter for distriktsmedisin ved ISM (Allmennmedisin) UiTø Bakgrunn: Seksjon for allmennmedisin ønsker et møte for å drøfte plan og strategi for utvikling av et senter for distriktsmedisin ved ISM, UiTø. Det vises til vedlagt programforslag De fire innlederne er ønsket ut fra sin faktiske tilknytning til UiTø, ISM (seksjonen) og sine engasjement og interesser i distriktsmedisin. Et slikt senter antas i særlig grad å berøre ansatte ved allmennmedisinsk seksjon foruten ISM og Det Medisinsk Fakultet (DMF) UiTø. Foruten personer som er oppført i programmet, vil seksjonens internt ansatte og representanter for ISMs ledelse være naturlige deltakere/tilhørere i et slikt møte. Møtet antas å gi føringer for å utforme et skriftlig forslag/notat, som utgangspunkt for drøftinger med ulike ytre fora, SHD, SHdir, styringsgruppe, Dnlf-organer mv for å sikre prosessen støtte og legitimitet. Tema: Hva ønsker vi at et Senter for distriktsmedisin være? Hvordan når vi dit? Ivar Aaraas innledet og ønsket velkommen. Kort presentasjon av alle deltagerne. Innledninger ved Elisabeth Swensen, Georg Sager og Toralf Hasvold Elisabeth Swensen Ideen om distriktsmedisinsk senter ble unnfanget Begrepet distriktsmedisin ble lansert og brukt for første gang på Konferansen om distriktsmedisin på Sommarøy i Det ble bestemt at det skulle bygges nettverksmodell innledningsvis - Senteret skulle være nasjonalt - Elisabeth Swensen har hatt den nasjonale kontakten etter konferansen 7

8 - Det er velvillighet i direktoratet - Nettverket er etterspurt av allmennleger - Det er enighet i de allmennmedisinske seksjoner i Norge om etableringen av et nasjonalt distriktsmedisinske senter ved Universitet i Tromsø. Roller Nasjonalt senter for distriktsmedisin 1. Kunnskap om faget ( distriktsmedisinsk klinikk ) Kunnskap om seg selv ( distriktsmedisinsk legerolle ) Kunnskap om kulturen (lokalsamfunnslære) Kunnskap om kunnskapen (vitenskapskritikk) 2. Tema Metode (utvikling) Impact 3. Det allmennmedisinske fagutviklingsmiljøet Forskningsmiljøene NSAM Utposten Eyr 4. Departementet og direktoratet Helseforetakene Legeforeningen Sentrale oppgaver for Nasjonalt Senter for Distriktsmedisin vil være: Produsere ny kunnskap Utfordre eksisterende kunnskap Nasjonal kunnskapsbase Formidling av kunnskap Senter for distriktsmedisin må gjøres kjent og lanseres skikkelig! Foreslår en lanseringskonferanse i november Georg Sager Følgende spørsmål bør kunne stilles: - Kan distriktsmedisin akademiseres? - Vet vi hva vi gjør? - Vi må definere hva vi gjør og hvordan? - Organisasjonen må finne en hensiktsmessig form - Fokusering på smale områder - Hvordan skal distriktsmedisin profileres? Det Medisinske Fakultet som utdanningsinstitusjon og en samfunnsbygger. Distriktsmedisin er et felt hvor fakultetet har et fortrinn. Det er ikke kommet negative signaler fra de andre dekaner om etablering av et distriktsmedisinsk senter ved UiTø. Det må etableres distriktsmedisinske ferdighetslaboratorier som er åpne for flere enn legestudentene. Finne frem til skjæringspunktene. Konkretisere og finne de fellesnevnerne som finnes. Det distriktsmedisinske senteret må utdanne helsepersonell med distriktsmedisinske ferdigheter. 8

9 Mål og visjoner: 1. Bygge opp kompetansen 2. Spre kompetansen videre Toralf Hasvold Distriktsmedisin hva nå? Prosessen rundt distriktsmedisin har skapt en del forventninger som vi må forholde oss til: - HD/SHDir ønsker å satse på oss. Det er store forventninger - DMF/ISM - Fagmiljøet ute (har ulike (0g kanskje forvirrede)) forventninger - Helseforetakene er muligens noe avventende Vi har nok støtte til å satse på senter for distriktsmedisin! Hva ønsker vi å oppnå? Målsetningen - Gi relevant utdanning av leger både i grunnutdanningen og i videre- og etterutdanningen - Skape faglig trygghet - Være en fagressurs for helseforvaltere Funksjoner - Forskning og undervisning i distriktsmedisin - Profilere senteret og nettverket ute og inne - Være disponibel for faglig rådgivning til sentrale og lokale myndigheter - Faglig støttefunksjoner til enkeltgrupper. En database for kunnskap - Ankerfestet Organisatorisk innplassering, det gir seg to alternativer: Alt 1. = fagseksjonen for alm med ved ISM Alt 2, = en egen faggruppe utenfor alm med fagseksjon.. direkte knyttet til DMF 9

10 Styringsorgan - universitetsorganene - eget styre hvis senter utenfor UiTø. o Eget styre ala Ress.komm. hvis innenfor - Referansegruppe - nasjonale oppgaver (springer ut fra senteret. Dette er ikke noe nytt jmf NST, Nasjonalt senter for alternativ medisin bl.a.) - regionale oppgaver som eks. o Res.komm. prosjektet o Programmet Bemanning Faglig leder Professor/førsteamanuensis Ideologi og strategi Administrativ leder Forskningsleder Initiere forskning, veiledning og undervisning 2-3 universitetslektorer 20 % stilling 1-2 stipendiater Aktuelle personer bør kunne finnes både internt ved UiTø og eksternt Diskusjon (referatet er skrevet kronologisk og blir derfor noe springende tematisk) Jan Abel Olsen. Det er sentral villighet. Universitetet skal drive forskning og undervisning. Distriktsmedisin må inn i undervisningen. Det må være stipendiater i distriktsmedisin. Det kan blir fruktbar forskning i fagfeltet. Det må identifisere et fagmiljø som vil påta seg ansvaret. Vil Seksjon for Allmenn Medisin (AM) være landingsstedet? Lederfunksjonen må være permanent Senter for distriktsmedisin har støtte både på ISM og på fakultetet. Georg Sager: Ønsker en rask etablering av senteret. Det må utlyses stillinger. Lages betenkninger. Organiseringen må avklares. Det bør kunne lages en sentergruppe i fakultetet for ikke å belaste instituttet. Rask tilpasning til de randbetingelsene som gir seg. Under oppstart trenger man frihet, kan med fordel trekke på den allerede eksisterende UiTø struktur. Men har ingen klare preferanser. Ønsker at Seksjon for allmennmedisin tar på seg oppgaven for senteret. Eivind Merok: Det er enighet, men det finnes et immanent spenn. Vi må være villig til å fortsette diskusjonen og ikke falle tilbake i den forlatte sentrum periferi diskusjonen. Hvor befinner kunnskapen seg? Kunnskapen befinner seg i praksis. Er det ikke mulig å tenke seg en flere-fakultær-innplassering? Vi må åpne opp grensene mellom fakultetene. 10

11 Toralf Hasvold Jeg er enig med Jan Abel Olsen. Min forestilling er at distriktsmedisinen er norske allmenn medisinen slik som vi kjenner den Til Eivind Merok vil jeg si; Kunnskapene finnes der ute. Kjernegruppen skal være en katalysator til å synliggjøre og som et grunnlag til å skaffe ny kunnskap. Dette skal være tverfakultær kunnskap. Dette er viktig! Vi må søke etter en åpen og inviterende holdning. Men det er her det nasjonale senteret skal ligge. Beate Lupton: Det er nyttig å knytte det opp mot det eksisterende for sikre en kontinuitet. Det må gis en allmenn medisinsk profil, og det blir lett å integrere i undervisning og forskning. Jeg er enig med Eirik Merok om at det skal ha sitt hovedsete i Seksjon for allmenn medisin. Det bør videre rettes arbeid mot Kvalitative metoder. Det må være et strukturert samarbeid med andre fakulteter. Elisabeth Swensen: Det er viktig at det allmenn medisinen som eier Distriktsmedisinen. Det er det beste av allmenn medisinen. Vi må satse på denne tilhørigheten. Forankre Distriktsmedisinen i det allmenn medisinske miljøet Ivar Aaraas: Seksjon for allmenn medisin er den som har tatt initiativet. Vi er ved et vendepunkt. Vi kan ikke fortsette som tidligere. Det må trekkes inn flere folk slik at vi ikke blir for isolerte. Dette viktige poeng som vi må ta hensyn til. Strukturen må være at det må bygge på allmenn medisin. Toralf Hasvold og jeg startet, men nå er det på tide å få inn nye krefter / folk Elisabeth Swensen Hvem man skal knytte til seg? Hvordan skal det ellers institusjonaliseres hvis ikke på den måten at det skal legges under allmenn medisin? Allmenn medisin er en kjent størrelse noe som er et godt argument. Georg Sager Vi må skille mellom det faglige og organisasjonen. Det er ansvarlighet men dette vil lede til at det går tid. Det finnes et strategisk verktøy som vil kunne lede til en raskere implementering. Jan Abel Olsen Jeg er enig. Det viktige er fagmiljøet, organisatorisk plassering under ISM eller i en strategisk gruppe kan man jo komme tilbake til. Toralf Hasvold Det spiller liten rolle hvor det organisatorisk plasseres. Fakultetsstyret kan gå forbi institutt styret Eivind Merok Forankringen må være i seksjonen for allmenn medisin, men hvordan kan vi ivareta de prosessene som har gått i løpet at dette året? Vi må sikre at det blir høyt under takt for å kunne tematisere alle de ulike perspektivene. 11

12 Toralf Hasvold For å være konkret, for å formalisere kontakten med de som har kunnskaper bør vi kunne invitere eksterne fagområder inn i referansegrupper. Den mest fruktbare kontakten går gjennom ildsjeler. Beate Lupton Ad organisering så bør denne være pragmatisk. Vi må ikke velge en struktur som motarbeider at det skal opp og stå. Det bør skje fort. Georg Sager Jeg er fornøyd. Organisering synes å gå i retning av en innplassering i seksjon for allmenn medisin. Det er tilsynelatende interessekonflikter. Ansvarligheten tilsier at man forsøker å gjøre det beste for flest mulig mennesker. Det bør gis en klar forankring inn under ISM. Olaug Lian: Hva skal vi styre etter? Vi trenger en debatt om hvem som skal være premissleverandør og dermed gi føringer for den videre faglige utviklingen av NSD. Eli Berg: Den humanistiske siden ved medisinen er mangelfull. Det må samarbeides med andre miljøer filosofer/sosiologer. Det må utvikles metoder. Beate Lupton: Hvor er det flere midler å hente? Kan vi se lenger frem enn Det nasjonale må vektlegges. DMF har ikke midler til alt. Per Baadnes Signaler om fra SHDir for 2003 og muligens det samme for neste år, men det synes å forutsette en nasjonal vinkling. Ivar Aaraas: Vi må se på midlene samlet. Det må gis mandat til å foreta en opprydding. Elisabeth Swensen: Ønsker seg en tempoplan. En plan for lanseringen av senteret. Georg Sager: Etablering ønskes utpå høsten. Seksjonen må finne de korrekte datoene. Ønsker at senteret skal bestå for alltid! Anne Fismen: Senteret etableres for 3 til 5 år som et prosjekt. Prosjektperioden vil vise om prosjektet har livets rett. Fast etablering av senteret først etter at det har foreligger fakta som viser eksistensretten. 12

13 Oppsummering Forslag til videre arbeid tidsplan, ansvar og oppgavefordeling: 1. Seksjon for allmennmedisin ved ISM skal være faglig ansvarlig for Nasjonalt Senter for Distriktsmedisin ved Det medisinske fakultetet (DMF). 2. Seksjon for allmennmedisin lager en fremdriftsplan for Nasjonalt Senter for Distriktsmedisin. Fremdriftsplanen styrebehandles av ISM styret i løpet av høsten Stillinger utlyses før nyttår Seksjon for allmennmedisin lager betenkninger for stillingene. 4. Nasjonalt Senter for Distriktsmedisin etableres ved ISM, fra høsten (foreslått lanseringsdato 14. november, evt. oppstart 1. januar 2004 ) 5. Nasjonalt Senter for Distriktsmedisin arrangerer en årlig konferanse i distriktsmedisin. 6. Nasjonalt Senter for Distriktsmedisin etableres i første omgang som et prosjekt for 3-5 år. Prosjektperioden vil vise om det skal bli et permanent distriktsmedisinsk senter ved DMF. 13

14 Møte Referat, vedlegg 2 Møtereferat Møte i : Nasjonalt Senter for Distriktsmedisinsk Fagutvikling Nettverk for Distriktsmedisinsk Fagutvikling Møtedato: 18. September, klokken ISM rommet i 11 etg. ISM Innkalt: Elisabeth Swensen, Eivind Merok, Beate Lupton, Ivar Aaraas, Olaug Lian, Toralf Hasvold (til kl 1300), Inger Lise Selnes, Per Baadnes Møteleder: Ref. Elisabeth Swensen Saksliste Per Baadnes 1.0 Godkjenning av innkalling Sakspapirer: Innkalling Kommentar: ingen Vedtak: Innkallingen godtas 1.1 Godkjenning av referat fra møtet vedrørende etablering av Nasjonalt Senter for Distriktsmedisinsk fagutvikling. Sakspapirer: Møtereferat , vedlagt Kommentar: ingen Vedtak: Referatet godtas 1.2 Overgang og utvikling fra Ressurskommune prosjektet/programmet/nettverket til Nasjonal Senter for Distriktsmedisinsk Fagutvikling Sakspapirer: Utkast til organisasjon av NDF, vedlagt Kommentar: Vedtak Arbeidet med forslaget fortsetter og må ferdigstilles av ES og PB Endelig forslag til organisasjonsplan sendes SHDir for info Det meldes også som referatsak til Styringsgruppa for Programmet og Ressurskommuneprosjektet. Elisabet Swensen skriver en formålstekst/ målsetting som settes inn i organisasjonsbeskrivelsen 2.0 Økonomi Sakspapirer: Kommentar: Vedtak: Regnskap p.t Pga feilføringer ble det ikke utlevert noe regnskap. Et anslått resultat er kr etter korreksjoner og andre kjente, men ikke bokførte kostnader. Oppretting av prosjektregnskapet foretas. Tatt til etterretning 2.1 Tildeling av midler for 2003 Sakspapirer: Tildelingsbrev fra SH Dir, vedlagt Beregning av tildelt beløp pr aktivitet Kommentar: Beregning av andel tildeling er gjort i forhold til budsjettert/omsøkt beløp Det er overført kr fra Programmet til NDF. Dette er lønnskostnader som ikke vil bli belastet Programmet Vedtak: Godtas 14

15 2.2 Prioriteringer pga tildelt beløp mindre enn budsjettert beløp Sakspapirer : Budsjett og fordeling av tildelt korrigert beløp, vedlagt Kommentar : Total var det budsjettert med kr , og tildelt ramme etter overføring fra Programmet er kr for lav. -Saken ble ikke behandlet- 3.0 Prosjekter 3.1 Gjennomgang av prosjektliste fra 2002 Sakspapirer: Tabell nr 2.5 kopi fra revidert budsjett 2003 Kommentar Prosjekt : Film prosjekteier : Eivind Merok Prosjekt: By og land prosjekteier: Andersen Anvik Prosjekt: Bokprosjekt I prosjekteier: Toralf Hasvold Prosjekt: Bokprosjekt II prosjekteier :Merok, Lian Vedtak: Oversikt tatt til etterretning Prosjektet : By og land utgår Prosjektet : Bokprosjekt I (T. Hasvold) utgår 3.2 Bokprosjekt II Sakspapirer : ingen Kommentar : Innledning av Olaug Lian Arbeidet er godt i gang. Og planlegges ferdig i løpet av 2004 Vedtak : Tatt til etterretning 3.3 Sogn og Fjordane Sakspapirer : Prosjektskisse Rekruttering og stabilisering, vedlagt Kommentar : Petter Øgard kontaktes. Vedtak: ES refererte fra kontakter med Petter Øgard som melder tilbake At problemet ikkke er økonomi, men heller et bemanningsproblem. Det er behov for folk til å drive prosjektet. Rapporten ble tatt til etterretning 3.4 Medisinalberetninger Sakspapirer: Tilgjengeliggjøring av historisk materiale Kommentar Innledning av Per Baadnes Vedtak : Forarbeidet bør fortsette 4.0 Budsjett og strategi for 2004 Sakspapirer : Budsjettplan og strategiutkast, vedlagt Kommentar : Budsjettplan kan ikke lages før strategien er klarlagt Vedtak : Budsjettarbeidet starter omgående når strategi og bemanningsplan er avklart 15

16 5.0 Eventuelt 5.1 WEB-Internettutvikling Sakspapirer: Notat datert Kommentar: Innledning av Per Baadnes Internettsidene er flyttet fra Presens as i Narvik til UiT sine maskiner Alle sidene legges inn i den samme malen som benyttes ved UiT som også drifter maskiner og forestår sikkerhetskopiering og ev, senere oppgraderinger. Vedtak: Elisabeth Swensen innsettes som ansvarlig redaktør Per Baadnes innsettes som web-master 5.2 Prosjekt : Samhandling mellom lokalsykehus og primærlege Sakspapirer : Kommentar : Vedtak : ingen Elisabeth Swensen refererte prosjektet som er overlatt Olaug Lian for gjennomføring i Det stilles til rådighet kr av eksterne midler. Tatt till etterretning 5.3 Prosjekt : Utposten 30 år Sakspapirer : Kommentar : Vedtak : ingen Elisabeth Swensen refererte prosjektet som gjennomføres utlukkende med eksterne midler. Tatt till etterretning 16

17 Program Sommarøy ,Vedlegg 3 Vi starter kl og holder på til ca Lunsjpause med anbefalt mosjon kl Kaffepauser ca. kl og Middag kl Velkommen Formål og forventninger v/allmennpraktiker John Nessa, Hjelmeland og fylkeslege Petter Øgar, Sogn og Fjordane Den distriktsmedisinske fagrollen Elisabeth Swensen, kommunelege i Seljord i Telemark, innleder Finnes det en særegen distriktsmedisinsk fagrolle? Hvordan kan den i så fall beskrives, avgrenses, formidles og utvikles? Innlegg fra dr.polit i sosiologi og forsker ved ISM i Tromsø Olaug Lian Den distriktsmedisinske klinikk: Eivind Vestbø, kommunelege på Finnøy i Rogaland, innleder Finnes det en særegen distriktsmedisinsk klinikk? Hvordan kan den i så fall beskrives, avgrenses, formidles og utvikles? Distriktsmedisinsk kasustikk v/allmennpraktiker Helen Brandstorp, Tana Spørsmål, samtale og jobbing 17.15: Distriktsmedisinsk fagnett v/prosjektleder Kjell Joakimsen Nasjonalt senter for telemedisin Spørsmål, innspill og diskusjon Torsdag 3.april Vi starter kl og holder på til kl

18 Kaffepause og utsjekking av rom ca. kl Lunsj Avreise ca Distriktsløypa Student Hilde Karen Ofte, Seljord/Tromsø Professor Hasse Melbye, ISM, Universitetet i Tromsø ca Refleksjoner, konklusjoner og utfordringer Forberedelse av etterarbeid 18

19 Referat Sommarøy samlingen, vedlegg 4 Møtedato: April 2003 Tilstede: Ivar Aaraas, ISM, førsteamanuensis UiTø Eivind Merok, ISM. Prosjektleder/stipendiat/kommunelege Hasvik/UiTø Åge Wifstad, ISM, første amanuensis UiTø Elisabeth Swensen, kommunelege/prosjektleder Seljord/UiTø Olaug Lian, ISM/Stipendiat UiTø Eivind Vestbø, kommunelege, Finnøy Hasse Melbye, ISM. Professor UiTø Helge Garåsen, allmennpraktiker, Trondheim Helge Lund, kommunelege Os i Østerdalen Helen Brandstorp, kommunelege, Tana Anette Fosse,allmennpraktiker, Mo i Rana, NSAM Petter Øgar, fylkeslege, Sogn og Fjordane Hilde Karen Ofte, student, UiTø/Seljord John Nessa, kommunelege/førsteamanuensis, Hjelmeland/Bergen Kjell Nysveen, kommunelege/universitetslektor. Kvenangen/UiTø Anders Svensson, kommunelege, Bø i Vesterålen Kjell Joakimsen, (2. april) prosjektleder/allemnnpraktiker NST/UiTø Fred Andersen ( april) prosjektleder/kommunelege UiTø/ Steigen Per Baadnes, ISM, UiTø Invitasjonstekst Distriktsmedisinsk fagdugnad Sommarøy 2. 3.april 2003 Det er ganske nøyaktig ett år siden Universitetet i Tromsø sammen med Sosial-og helsedepartementet arrangerte Første nasjonale konferanse om distriktsmedisin på Sommarøy utenfor Tromsø. Konferansen hadde som mål å sette distriktsmedisin på dagsordenen og fungerte først og fremst som en flaggheising. Målgruppen var strategisk viktige aktører i en distriktsmedisinsk satsing - politikere, administratorer og fagfolk. I etterkant tror vi at konferansen bidro til å spikre begrepet distriktsmedisin ganske høyt oppe på lista over nasjonale helsepolitiske anliggender. Det er mye snakk om distriktsmedisin nå. Mange bruker begrepet, og det ser ut til å vekke gode assosiasjoner både hos det faglige fotfolket og blant politikere og bevilgende myndigheter. Det skal man selvsagt være glad for. Men det stiller også krav til substans, stringens og strategi. Nettverk for distriktsmedisinsk fagutvikling tar mål av seg til å bedrive nettopp den slags. Følgende spørsmål må stilles, grubles over, debatteres og etter hvert forsøksvis besvares: Finnes det en særegen distriktsmedisinsk klinikk? Hvordan kan den i så fall beskrives, avgrenses, formidles og utvikles? Finnes det en særegen distriktsmedisinsk fagrolle? Hvordan kan den i så fall beskrives, avgrenses, formidles og utvikles? Dere som nå inviteres til Sommarøy er en ganske liten gruppe. Fellesnevneren er at dere antas å ha særlig interesse for, kunnskap om og/eller erfaring fra det fagfeltet vi skal diskutere. Begrepet fagdugnad er brukt for å understreke at dette er en felles prosess der utbyttet er avhengig av det deltagerne har med seg og det vi i fellesskap klarer å skape. Programmet er ganske åpent og vil ha karakter av innledninger til spørsmålene stilt ovenfor med rikelig tid til refleksjon og debatt. Noen av dere vil i forkant bli spurt om å forberede spørsmål eller innlegg. I tillegg vil Nasjonalt senter for telemedisin presentere et forprosjekt for distriktsmedisinsk fagnett som man ønsker synspunkter på fra målgruppen (oss). 19

20 Praktisk: Vi setter opp felles transport med avreise fra flyplassen til Sommarøy 1.april kl , retur etter lunsj 3.april med beregnet ankomst flyplassen senest kl Kontaktperson for alle praktiske spørsmål: Per Baadnes, ISM, Universitetet i Tromsø /mobil per.baadnes@ism.uit.no Vel møtt på Sommarøy! Elisabeth Swensen Prosjektleder Onsdag 2.april Vi starter kl og holder på til ca Lunsjpause med anbefalt mosjon kl Kaffepauser ca. kl og Middag kl Velkommen Program Formål og forventninger v/allmennpraktiker John Nessa, Hjelmeland og fylkeslege Petter Øgar, Sogn&Fjordane Den distriktsmedisinske fagrollen Elisabeth Swensen, kommunelege i Seljord i Telemark, innleder Finnes det en særegen distriktsmedisinsk fagrolle? Hvordan kan den i så fall beskrives, avgrenses, formidles og utvikles? Innlegg fra dr.polit i sosiologi og forsker ved ISM i Tromsø Olaug Lian Den distriktsmedisinske klinikk Eivind Vestbø, kommunelege på Finnøy i Rogaland, innleder Finnes det en særegen distriktsmedisinsk klinikk? Hvordan kan den i så fall beskrives, avgrenses, formidles og utvikles? Distriktsmedisinsk kasustikk v/allmennpraktiker Helen Brandstorp, Tana Innlegg v/kommunelege Helge Lund, Os i Østerdalen Spørsmål, samtale og jobbing i grupper: Utarbeide programskisse for klinisk emnekurs i distriktsmedisin for allmennleger, Nidaroskongressen 2003 Prosjektidéer for et Nasjonalt senter 20

21 Distriktsmedisinsk fagnett v/prosjektleder Kjell Joakimsen, Nasjonalt senter for telemedisin Spørsmål, innspill og diskusjon Vi starter kl og holder på til kl Kaffepause og utsjekking av rom ca. kl Lunsj Avreise ca Distriktsløypa Student Hilde Karen Ofte, Seljord/Tromsø Professor Hasse Melbye, ISM, Universitetet i Tromsø Torsdag 3.april Refleksjoner Filosof Åge Wifstad, ISM Tromsø, deler sine refleksjoner med deltagerne Konklusjoner og utfordringer. Forberedelse av etterarbeid Sammendrag av innledninger og ordskifte Petter Øgar : Formål og forvenninger I distriktsmedisinen er rammevilkårene annerledes. Det gis en distriktsmedisinsk varedeklarasjon som forutsetter særlige faglige kunnskaper, spesielle ferdigheter og egne holdninger for den som skal være distriktsmedisiner. Gitt disse forutsetningene gir distriktsmedisin rammer for å teste ut LEON (Laveste Effektive OmsorgsNivå) prinsippenes yttergrenser. Vi må ha et realistisk ambisjonsnivå. Det er en illusjon å tro på det geografiske likeverd i betydningen identisk tjenestetilbud. Man må vedkjenne seg implikasjonene å bo grisgrendt og langt fra sentrum. Dersom man skal få leger som kan og vil arbeide i distriktet, må det foreligge tilbud om en tilpasset grunn-, etter- og videreutdanning samtidig med at det må etableres et kollegialt nettverk som også må fungere faglig sammen med andre støtteordninger. John Nessa : Formål og forventninger Slik begrepet distriktsmedisin nyttast i dag, har det tydelege distriktspoliske undertoner. Er det ei eiga medisinsk kjerne i distriksmedisinen? Det må finnes ein samhandling med folkestyret, det må finnas eit sjølbevisst fagnivå som er forankra vitenskapleg. Utan å vilja si som G.H. Brundtland Alt henger saman med alt! kan det synast som om distriktsmedisinen vil kunne leia til ei medikalisering av landsbygda (alt er synleg, den omnipotente distriktslegen ser, veit og kan). Mi forventning til seminaret er at det skal kunne leia til ei avklaring av det medisinske innholdet i distriktsmedisinen. Elisabeth Swensen: Den distriktsmedisinske fagrollen 21

22 Lege - bygdkontakten (Vestbø) er spesiell for et gitt distrikt. Legen lever sitt liv i en populasjon som han/hun er lege for, lege og pasient ser hverandre i mange (alle?) situasjoner. Annerledes enn i byen. Fører til gjensidig trygghet, men også kanskje en felles resignasjon? Man må være den man er for man kan ikke stikke seg vekk. Pasientene ser legen hele tiden og gjør seg sine refleksjoner om legen og derved om faget. Krisene i det profesjonelle livet er viktige nøkler til å forstå. Når kommer de? Når varedeklarasjonen ikke holder. Diskrepansen mellom det man holder frem som fag og det livet man lever. Veggene i handlingsrommet heter: I det daglige og over tid. Hvilke strukturer konstituerer verden i hhv byen og på landet? Hva referer forlk til? Hva navigerer de etter? Forsøksvis beskrivelse av noen observerte ulikheter (uferdig tenkt) By Infrastruktur Vennskap Forbruk Dokumentasjon Fragmentert Presentasjon Feminin Land Været Slekta Eiendom Fortelling Holistisk Produksjon Maskulin Betydningen av kjønn: Kvinnefellesskapet på bygda basert på intimitet, sharing of secrets. Gutta skyter og fisker og mekker. Kvinnelige leger i bygdesamfunnet sårbare og utypiske, mer enn de mannlige legene. Man kan tenke seg de positive elementene, solsiden, i legerollen beheftet med en slags skyggeside Profesjonell nærhet privat ensomhet Definisjonsmakt Innskrenket handlingsmakt Rollemodell Projeksjonsobjekt Hva slags kunnskap trengs? o o o o Kunnskap om faget. Man må kunne faget Man må ha kunnskap om kunnskapen Kunnskap om kulturen og Kunnskap om seg selv Legerollen generelt hviler på forutsetninger om autoritet, status og tillit. Transparensen i lokalsamfunnet gjør at disse begrepene er knyttet til følgende begreper som forutsetning for å fylle rollen i det daglige og over tid. o Autoritet - Legitimitet o Status Troverdighet o Ansvar Tillit I løpet av den nære historien har årsakene til legers valg av arbeid i distrikt endret seg (kilde: Aina Sciøtz) Tidspunkt Årsak Før 1920 Sosial anseelse og sosial trygghet Selvstendighet og allsidighet Samfunnsengasjement Endringer innen normer for faget i samme tidsrom Faget: Fra allment aksepterte normer til evidens/entydighet 22

23 Legens rolle: Fra profesjon til proletar Pasientene Fra det individuelle (skreddersøm) til det generelle (konfeksjon) Hva vil motivere fremtidens leger for arbeid i distrikt? Fokus på mestring og autensitet. Westin: Passion for the periphery. Trivsel har ikke bare noe å gjøre med friluftsliv etc å gjøre. Eivind Vestbø ; Den distriktsmedisinske klinikk Finnes det en distriktsmedisinsk klinikk? o Hvilket innhold har i så fall denne. o Hvordan kan den utvikles o Hvordan kan den gjøres kjent Hovedelementene i klinikken er den medisinske diagnosen, de medisinske handlingene og paraklinikken. Diagnosen: Symptom analysen, klinisk epidemiologi (fortell meg hvem du er, så skal jeg si hva som feiler deg), den individuelle klinikken ( når Per smiler skjevt, så er han suicidal ; en prediktiv verdi på 95%). Den kliniske handlingen: Biomedisinsk kunnskap, psykososial kunnskap, hermeneutisk kunnskap (forståelseskunnskap, om Ola mener ja når han sier ja ). Beslutningsgrunnlaget er alt dette. Den kliniske handlingen kan ofte gå mot den universelt evidensbaserte. Hermeneutisk kunnskap Psykososial kunnskap Biomedisinsk kunnskap Den medisinske paraklinikken: Pasientgruppeundervisning, grupperettet helseopplysning, premissleverandør til andre aktører. Hva skaper den distriktsmedisinske klinikken? 1. Avstand til andrelinjetjenesten: Krever kunnskap, medisinsk utstyr, organisering, medisinske prosedyrer. Avgrensing mellom tjenestenivå, genuin kunnskap, utstyr og prosedyrer. (også ny kunnskap) Viktig del som må utvikles. Spire til definisjonskonflikt? Innsnevring av distriktsmedisin. Distriktsmedisin kjennetegnes både ved en avstandsdimensjon (geografisk) og en særegent sosiokulturell dimensjon (lokalsamfunnet, kodeneen) 2. De sosiokulturelle faktorene: Rykte og forventninger: Opinionen er borderline, grensepsykotisk. Alt legen gjør av rett og galt sprer seg til alle, i motsetning til i byen der det berører noen få (familie, venner ). Hensyn til ryktet. Må sikre seg mot bygda i tillegg til media og jurister. Måten er å bygge opp et reservoar av tillit som en kan flyte på når ting går galt Datatilfanget: Kulturelle risikofaktorer som ikke er beskrevet annet enn i de distriktsmedisinske fortellingene. Viten fra slekt, skolehelsetjeneste, naboer, venner, sykebesøk, legevakt, sykehjem, det offentlige rom, andre fagpersoner. 23

24 Kulturkunnskap: Språk, framherskende meninger, syn på minoritetsgrupper etc. Den distriktsmedisinske klinikk og symptomanalysen: Lokale uttrykk for mengde, kvalitet, lokal opplevelse av symptomsignal. Klinisk epidemilogi: Stort datatilfang, lokale epidemiologiske grupper. Vår oppgave er å ta symptomene ut av medisinen og tilbake til livet. Den individuelle klinikk: Når xx har slike symptomer, så betyr det slik og slik. Den prediktive verdien av lokalkunnskap høyere enn noen medisinsk teknologi kan by på. Det biomedisinske handlingsgrunnlaget: Geografi og avstand til sykehus gjør at man må ha gode løsninger mht akuttfunksjoner og samhandling med 2.linjetjenesten Det psykososiale handlingsgrunnlaget: Stort datatilfang. Leder oftere til paramedisinske løsninger (eks. mistilpasset ungdom får jobb som fotballtrener via kobling mellom individer man kjenner). Unngår medikalisering og henvisning til BUP osv) Det hermeneutiske handlingsgrunnlaget: Datatilfanget: Eks mange eldre får sine liv ødelagt pga døtrenes ønsker om tiltak (eks gjennomgå operasjon eller ikke). Biomedisinsk og psykososial og hermeneutisk kunnskap er grunnlaget for klinisk handling og også paramedisinske handlinger, som er avmedikaliserende. Containing funksjon: Ta imot pasientens historie, være lytter. Hermeneutisk kunnskap Psykososial kunnskap Biomedisinsk kunnskap Containing Paramedisinske handlinger Kliniske handlinger Helen Brandstorp: En distriktsmedisinsk kasuistikk Julemåneden: Mann savnet i 2 døgn, godt likt. Scooteren funnet i isråk. Tanker: Egen relasjon til savnede, førstehjelp, akutt krise i familien og bygda, hvilket hjelpepersonell er i sving, Hva tenkte jeg på etter hvert: Presten dro i krisebesøk, kriseteamet? Slekt og venner leter, samhandling? Undervannskamera, motorsag, lys hull i isen. Debrief, defusing eller å snakke om det som har skjedd. Stor gruppe: Teknisk debrief, emosjonell debrief: Gikk runden, alle måtte si noe. Mislykket seanse, ledet av politi (for stor gruppe). Aksjon offisielt avsluttet. 24

25 Savnede funnet 2 dager etter, så samling av den harde kjerne med legen til stede samt å syne den avdøde. (liten gruppe). Vellykket. Kommentar: Anders S: Hva er hensikten med å definere distriktsmedisin? Akademisk? Rekruttering/stabilisering? Skjæringspunktet mellom legerollen, privatperson, politiker, etc. Ivar AA: Distriktsmedisin mer som et spesielt perspektiv på allmennmedisin? EBM får ikke tak i distriktsperspektivet (jfr Eivind V. som snudde pyramiden på hodet, med EBM nederst). Jeg mener at vi har funnet flere felt som vi må arbeids videre med rent forskningsmessig. John N: Historien fra Tana midt i blinken for å illustrere distriktsmedisin. Legen i dag går inn i det sosiale liv, i gamle dager var ikke det aktuelt. Medisinen forandrer seg. Det sosiale livet blir også distriktsmedisinerens oppgave. Hva er en anstendig adferd? Distriktsmedisinene kan belyse mange andre sider ved denne nye medisinen. Anette F: Bypraksis. Unge leger tør kanskje ikke å dra til utkanten. Det er klart distriktsmedisinene kan gi mye, kan det systematiseres slik at det kan hjelpe den urbant praktiserende lege? Elisabeth S: Vanskelig som rollemodell, yngre kvinner har andre krav og forventninger nå. Kravene fra og hva man kan by de nye, er en ny fasett. KOPF: Kontinuerlig, omfattende, personlig, forpliktende. Forlatt i dag?, men bør være varedeklarasjonen på distriktsmedisin? Vil slåss for å være skredder i dette faget, ikke bare trykke på en knapp. Refererer til WONCA s definisjon/krav til allmennlegerollen. Petter Ø: Viktig å få leger til der folk bor, og ha god kvalitet på leger som er der (fagutvikling etc). LEON beskytter mot en medikalisering. Det geografisk likeverdige tilbudet opprettholdes ikke, men som er et prinsipp som vi må holde høyt i hevd. Elisabeth S.: Distriktsmedisinen må være en døråpner og alt det som dette medfører, må være noe godt. Distriktsmedisinen rolle for hele faget rolle og dets utvikling. Distriktsmedisinen må heves opp til et nivå som andre kan bruke. Olaug Lian: Finnes det en distriktsmedisinsk fagrolle? Sosialt: Normer og verdier er sentralt, styrer handlingene. Samfunnets forventninger. Selve legerollen er ulik i by og land. Legerollen beskrives av Merton (1969:71). Kulturelt: Med kultur forstår vi et samfunns normer, dets kunnskaper og trosforestillinger, dets oppfatninger av godt og vondt, stygt og pent, språket og andre tegnsystemer og lignende. Videre omfatter kultur alle produktene av menneskers virksomhet. Rolleteorien forutsetter at normer styrer de menneskelige handlinger. Normer er hva som er forventet som lovlig eller som foreskrevet.. Vi har oppfatninger om hva som er rett eller galt. Dette igjen leder i en viss forstand til våre oppfatninger eller handlinger som kommer som en konsekvens av andre samhandlinger. Det gir seg sett av ytre forventninger og disse forventningene kan internaliseres Definere hva som er sykdom, noe kulturelt bestemt. Kulturbegrepet henger sammen med legerollen som igjen funderes i normene (Østerberg & Engelstad, 1984:18). Kulturbegrepet omfatter all menneskelig praksis, vi må i denne sammenheng fokusere på de sosiale og kulturelle aspektene. Legerollen får en masterstatus uansett sosial kontekst: Snakker du om sønnen på skolen, ligger legerollen over deg likevel. Man møtes på mange ulike arenaer, men legerollen er der uansett. Det er normer som både legen og pasienten må ta stilling til og det avhenger av begges forståelse av hverandre og av den sosiokulturelle settingen. 25

26 Man bør kunne beskrive distriktsmedisinen ved hjelp av norm rollebegrepene - de sosiale og kulturelle forskjellene som skiller legerollene i de ymse settinger - hva er det som er særegent? Anvendt/Referert litteratur Merton, Robert K (1969): Some preliminaries to a sociology of medical education. I Robert K. Merton, George G. Reader og Patricia L. Kendall, red.: The student-physician. Introductory studies in the sociology of medical education. Cambridge, MA: Harvard University Press. Østerberg, Dag og Fredrik Engelstad (1984): Samfunnsformasjonen. En innføring i sosiologi. Oslo: Pax forlag A/S. Kommentar: Eivind V: Pidestallen kan være positiv også, påvirkningskraften kan være stor. Og denne påvirkningskraften er en funksjon av pidestallen John N: Vi snakker om medisin og ikke om legen som sådan, bare legerollen blir for snevert. Dette må ikke forfalle ti å bli en diskusjon av begrepene. Vi er lært opp til å handle individuelt. Men man skal arbeide sammen som et team, slik at man må lære samhandling. Lagspillet må gi en frigjøring. Tenk medisin isteden for legerollen. Vi må ha et utvidet fokus, det må utvides til å inkludere også det sosiale livet. Anette F: Man er lege uansett om man vil eller ikke og det gir makt.det gjelder om å forvalte makten på en god måte (pidestallen). Eivind M: Legevettet. Ivar AA: Legerollen har en samhandlingsdimmensjon, medisin som samhandlingsprosjekt. Samhandlingen lege pasient, lege bygd. Viktig med ydmykhet i forvaltningen av legerollen, selv om en står på pidestallen. Eivind V: Bruker de kulturelle og sosiale kreftene til å gjøre en god legegjerning i faget medisin. Bruker pidestallen som middel til å påvirke. Det er ikke bare snakk om roller og medisin. Men om å gjøre det beste man kan. Man må passe seg for å blande sammen det deskriptive og det normative. Helge G: Sykehusmiljøets arroganse ovenfor den kunnskapen som stammer fra landsbygda. Kanskje er distriktsmedisinen å beskrive faget på nytt. Mye distriktsmedisin i store kommuner også. Hasse M: Ny legerolle og teamarbeid: Ønske om å være et sted pga godt samarbeid med øvrig helse- og sosialtjeneste. Trygghet og trivsel viktig. Å arbeide i en bye er mye mer ensomt enn å arbeide i en bygd. Anette F.: Det teamet som dannes i en bye er annerledes enn det som dannes i et distrikt. Helge Lund: Skisse over den distriktsmedisinske klinikk (Power point presentasjon som eget vedlegg) Skisse over den distriktsmedisinske klinikk: Hele allmennmedisin med KOPF etc: Fastlegeordningen samt -Nærhet: Omsorg, helhet, kontinuitet. -Avstand: Akuttmedisin, fornuftig utredning, en desentralisert spesialist, må kunne håndverket. -Nærmiljø: Akseptere hverandre, setter grenser, gir innsikt, nyttig bakteppe. -Tilgjengelighet: Gir trygghet, respekt, omsorg også for leger Kjerneområdet er identifisert: Veien blir til mens vi går. Benytt skjelettet om varedeklarasjon og samhandling. Det er en salgsjobb: Faget og identiteten via dnlf/univ/turnus nasjonalt og internasjonalt, ha gode nok rammer 26

27 Gruppearbeid: Prosjekter: -Essayprosjekt distriktsmedisin: Ulike dimensjoner med erfaring, fortelling, refleksjon. -Kvalitativ intervjuundersøkelse: For eksempel gammel/ung, kvinne/mann, lege/pas. Hva har pasienten å si meg, hva har jeg å si pasienten Tema: Referat, tekst systematisering. -Diagnosekategorier/sykdomsforløp: sykestuediagnoser, vond rygg, døende pas. 15 timers klinisk emnekurs i distriktsmedisin på Nidaroskongressen okt 2003 uke 43. o Dag 1 Innledning: Hva er distriktsmedisin/hvorfor er vi her? Bruk av sosiokulturell kunnskap i klinisk arbeid Lege og medlem i lokal samfunnet (bo/leve/lege) Akutt medisin: Akutt cardiologi, traumatologi, eks. Gruppearbeid evt. o Dag 2: Chirugia minor: Små tumores, paronychi etc. Telemedisin: Billeddiagnostikk. Sykestue: Hvem skal dit for hva og hvorfor? Nettverk: Nasjonale (smågrupper, kommunelege 1, utposten) og internasjonalt (rural medicin). Eksistensielle ferdigheter (vakter etc). Vitnesbyrd om farlighet og ferdighet/hvordan leve med risiko i ensomhet. Kjell Joakimsen: Elektronisk fagnett for Distriksmedisin Et forprosjekt i samarbeid med Nettverk for Distriktsmedisin, ISM og Nasjonalt senter for Telemedisin, UNN. Bakgrunn: Den distriktsmedisinske hverdag. Ressurskommuneprosjektet Nasjonalt komptetansesenter for distriktsmedisin Høsten 2002: Planlegge forprosjekt Mars 2003: Kartlegge eksisterende løsninger og potensielle løsninger Aktiviteter: Publisering av informasjon Tilgang til informasjon Kommunikasjon og samhandling Hvilke behov skal dekkes? Hvilke felles samarbeidsarenaer har vi allerede? Online communities of practice : Faglig samarbeid over nett. Hvilke daglige aktiviteter er det naturlig å søke hjelp for over nettet? Et faglig fellesskap på nett skal reflektere gruppens særegne kultur. Følelse av medbestemmelsesrett. 27

28 Egen gruppe (webansvarlig) med dedikert ansvar for organisering og oppfølging i driftsfasen. Starte med et lite knippe kjerneaktiviteter: Start small and let it grow. Læring gjennom den kollegiale dialogen Nettbasert undervisning Åpne/lukkede systemer: Grad av synliggjøring (anonym/ikke anonym) Tenkt innhold så langt: Publiseringtjeneste: Medisinske nyheter, kortversjon av artikler/studier, konferanser/møter, linker til websteder, prosedyrer, informasjon om distriktsmedisin. Meldingsutveksling: Diskusjonsfora (eks eyr, som er åpen), evt lukkede (second opinion). E-post eller chat og instant messaging. Konferanse (telefon, telefon med Internett, videokonferanse). Tjenester: Undervisning/veiledning, kurs på internett, tilgang på databaser (cochrane), e-vakt (sikker e-post til vakthavende på kreftavd), praksisprofil. Videreutdanning: Smågruppemøter (videokonferanse, e-post), kursing, studentveiledning Kriterier for suksess: Enkelt å bruke, lett tilgjengelig, nyttige tjenester, ikke-kommersielt, fagorientert, ikke politisk. Finansiering: Offentlig støtte, medlemsavgift? Referansegruppe: Skal jobbe med faglig nivå, sikre forankring i brukergruppen, brukes til idemyldring og diskusjoner. Kommentar: Anders S: Viktig med behovstyrt utvikling og ikke bare teknisk styrt utvikling. Mange leger har ikke interesse for internett og e-post. Eivind V: Den distriktsmedisinske identitet mangler p.t. i det store flertall av allmennmedisinere. Ivar AA: Spørreundersøkelse om interesse for en slik webside. Petter Ø: Skeptisk til opplegget, må brukerforankres først. (brukerundersøkelse). Forslag: Kjør en brukerundersøkelse/behovsanalyse svarprosenten bør kunne si noe om interessen Hilde Karen Ofte: Student 4. år. Oppvokst i Seljord (3000 innbyggere) i Telemark. Universitetet utdanner sykehusleger, rollemodeller. Forventningene til yrket etter endt utdanning: o Å ha et bra faglig arbeidsmiljø o At men ikke skal være alene / i alle fall ikke i begynnelsen o Samarbeids og dugnadsånd o Forventninger om en vaktordning o Lønn ikke det viktigste ( ) Distriktsmedisin er å være med infarktpasient i båt i full storm, skummelt og spennende. Ikke lenger kult å dra ut i distrikt, trend er individualisme, byliv og underholdning. Samarbeid med for eksempel andre etater er distriktenes viktigste merkelapp, Det finnes ikke fortellinger om det å være lege lengre det finnes i alle fall ikke i undervisningen. Nå må det heller ikke bli et eventyr fra en svunnen tid Allmennmedisinens kraft o Menneskeforståelsen blir en annerledes ved samtale enne bare ved å studere EGK o Behovet for rollemodeller o Kirurgen er mannens mentalitet o Distriktsmedisinen appellerer mer til kvinner enn menn 28