BERGEN LUFTHAVN FLESLAND

Transkript

1 FLESLAND FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN (DETALJPLAN) M/ KONSEKVENSUTREDNING FOR BERGEN LUFTHAVN FLESLAND GNR 109, BNR 14 M.FL FORSLAG ETTER HØRING 05. AUG 2010

2 Norconsult AS, Hovedkontor Postboks 626, 1303 SANDVIKA Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon: Telefax: E-post: Foretaksreg.: NO MVA RAPPORT TITTEL Forslag til planprogram for reguleringsplan m/ konsekvensutredning for Bergen lufthavn Flesland Gnr 109, bnr 14 m.fl Forslag etter høring 14. april 2010 OPPDRAGSGIVER Avinor AS OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON Alf Sognefest OPPDRAGSNUMMER DOKUMENTNUMMER UTARBEIDET Mona Hermansen DATO REVISJON FAGKONTROLLERT 2010_08_05 02 Ragne Rommetveit ANTALL SIDER OG BILAG GODKJENT 31 Ragne Rommetveit 2

3 INNHOLD INNHOLD INNLEDNING BELIGGENHET OG FORMÅL MED PLANARBEIDET OVERORDNEDE PLANER OG FØRINGER PLANSTATUS - REGULERINGSPLANER KORT BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET BESKRIVELSE AV TILTAKET UTREDNINGSTEMA OG METODE Generelt Landskap Nærmiljø, friluftsliv, barn og unges oppvekstvilkår Naturmiljø og biomangfold Landbruk Kulturminner og kulturmiljø Grunnforurensning, avrenning Energiforbruk og energiløsninger Trafikk (bil, bane, gang/ sykkel) Flystøy Vegtrafikkstøy Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) ALTERNATIVVURDERINGER MERKNADER MEDVIRKNING OG VIDERE PLANPROSESS

4 1 INNLEDNING Det legges med dette frem forslag til planprogram for utarbeiding av reguleringsplan med konsekvensutredning for Bergen lufthavn Flesland. Bergen lufthavn Flesland er en offentlig lufthavn og det legges derfor til grunn at reguleringsplanen kan fremmes som en offentlig detaljreguleringsplan, hvor reglene om tidfrist (5år) for igangsetting av anlegg og tiltak etter plan- og bygningslovens 12-3, femte avsnitt ikke blir gjort gjeldende. Hovedbegrunnelsen for at det nå er behov for en ny reguleringsplan og videre utvikling av flyplassen, er trafikkveksten. Trafikken hadde en relativt jevn stigning over lang tid, i snitt om lag 5 % årlig fra 1980 til Etter et par år med nedgang/stagnasjon har trafikken igjen steget fra 2003 til 2009 med nesten 30 %, fra 3,6 mill. til 4,6 mill. passasjerer. Det ventes at trafikken vil stige videre i tiden som kommer. For å dekke fremtidige behov, må lufthavnens forskjellige elementer utvides, som atkomst, parkeringsplasser, terminaler, flyoppstillingsplasser og banesystem samt bebyggelse for administrasjon, drift, hangarer, frakt m.m. I tillegg til arbeidet med reguleringsplanen har Bergen lufthavn Flesland (BR) iverksatt et eget prosjekt; BR Utbygging flyside, som skal gjennomføre utbygging av flyside og ny overvannstunnel og kjørevei teknisk område til Apron N. Forventet ferdigstillelse er medio Bergen lufthavn, Flesland består av terminaler for fly- og helikoptertrafikk, hangarer og verksteder, både for helikoptre, store fly og småfly tilhørende flyklubber og private. Flere flyfraktselskaper, speditører og cateringselskap har etablert seg på lufthavnen. Nord for det sivile området ligger den tidligere militære Flesland flystasjon. Flystasjonen er nedlagt, men Forsvaret eier fremdeles områdene til den tidligere flystasjonen, og har også en del virksomhet her, hovedsakelig lagervirksomhet. Lufthavnen er den eneste stamlufthavnen i Hordaland og Sogn og Fjordane fylker. Med sin omfattende innen- og utenlandstrafikk er den et svært viktig samferdselselement i regionen. I år 2009 reiste 4,86 mill. passasjerer over lufthavnen, hvorav med helikopter. Lufthavnen er derved den nest største i landet. I 2009 ble det avviklet i alt flybevegelser, hvorav med helikoptre. Rullebanen er 2550/2795 m lang, nok til å betjene de fleste flytyper. De aller største kan riktignok ikke ta av med sin maksimale avgangsvekt. Terminalbygget ble tatt i bruk i 1988 og er etter noen påbygg nå på i alt m m nord for flyterminalen ligger helikopterområdet med egen terminal for betjening av trafikk til og fra Nordsjøen. Reguleringsplanforslag for Bergen lufthavn Flesland omfattes av forskrift om konsekvensutredninger. Etter forskriften skal planer som omfattes av forskriften starte opp med utarbeidelse av et planprogram. Planprogrammet skal redegjøre for hvilke forhold som vil bli utredet og belyst i planforslaget. Kravene til innholdet i planprogrammet er regulert av forskriftens 6, og 4. ledd: Planprogrammet eller meldingen med utredningsprogram skal gjøre rede for formålet med planarbeidet eller tiltaket og hvilke problemstillinger som anses viktig i forhold til miljø og samfunn. Relevante og realistiske alternativer skal beskrives og det skal framgå hvordan disse er tenkt behandlet i plan- og utredningsarbeidet. For planer for tiltak skal programmet alltid inneholde kart over plan- eller tiltaksområdet og lokalisering av tiltaket innenfor området. Det skal gjøres rede for plan- eller søknadsprosess med frister, deltakere og opplegg for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt. Forslaget til plan- eller utredningsprogram skal, med utgangspunkt i relevante rammer og krav gitt i 9 og vedlegg III, redegjøre for hvilke forhold som vil bli utredet og belyst i planforslag eller søknad med konsekvensutredning. Det bør framgå hvilke metoder som skal benyttes. Programmet skal utformes slik at det kan tas stilling til om plan- og utredningsarbeidet er gjennomført i samsvar med programmet. For oversikt over planprosessen videre viser en til kap. 10 under. 4

5 Varsel om oppstart og forslag til planprogram ble sendt ut 8. februar 2010 og oppstarten ble annonsert i Bergens Tidende og Fanaposten, med frist før påske for merknader. Vi har per i dag fått inn merknader fra i alt 13 offentlige/organisasjoner og 5 private. Merknadene er oppsummerte og kommenterte i kap. 9. Ut fra innspillene i høringsrunden har en gjort endringer i kap. 7.6 om kulturminner og kap flystøy. Det er også foretatt noen mindre presiseringer i andre kapitler. Ut over dette har høringsrunden ikke ført til omfattende endringer i det opprinnelige forslaget til planprogram. Vi anbefaler at kommunen fastsetter planprogrammet i samsvar med forslaget slik det nå foreligger. Bergen, 05.august 2010 Norconsult Bergen 5

6 2 BELIGGENHET OG FORMÅL MED PLANARBEIDET Bergen lufthavn - Flesland ligger i Bergen kommune ca. 17 km sørvest for Bergen sentrum. Det samlede planområdet er på ca daa og omfatter i hovedsak terminalområdet og del av flyplassområdet. Reguleringsplanforslaget tar utgangspunkt i Avinor sin Masterplan for Bergen lufthavn for perioden , men med noen endringer. Særlig bruken av Lilandshaugen utgjør en vesentlig endring i forhold til Masterplanen. Hovedformålet med reguleringsplanen er å sikre Vestlandet en sikker, funksjonell, verdiskapende og effektiv hovedflyplass i nåtid og fremtid. 6

7 3 OVERORDNEDE PLANER OG FØRINGER 3.1 Rikspolitiske retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging (Rundskriv T-5/93, MD og SD 1993): Målsetning for retningslinjene er at større arbeidsplasser skal lokaliseres til områder med god kollektivbetjening, og man ønsker særlig at arbeidsplassene konsentreres til kollektivknutepunkt. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen: Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen ble gitt ved kongelig resolusjon 1. september De rikspolitiske retningslinjene for å styrke barn og unges interesser i planleggingen skal: Synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter planog bygningsloven. Gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling. Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn/interesser. I retningslinjene stilles det en rekke krav til den kommunale planprosessen og til fysisk utforming. Det er stilt krav om at kommunen skal organisere planprosessen slik at synspunkter som gjelder barn og unge som berørt part kommer fram, og at ulike grupper barn og unge selv gis anledning til å delta. 3.2 Fylkesdelplaner Fylkesdelplan for Hordaland I fylkesdelplanen heter det bl.a.: Bergen lufthavn har mykje å seia for næringsliv og turisme i Fjord- Noreg og Hordaland. Det må satsast på vidare utvikling av infrastruktur, auka terminalkapasitet og areal for ein framtidig ny rullebane (side 5). Under transportstrategiar står det følgende: Styrkja den regionale medverknaden i utviklinga av Bergen lufthavn. Sikra utbygging med auka terminalkapasitet, betre tryggleiksutstyr og framtidig ny rullebane. Arbeida for fleire internasjonale flyruter frå Bergen, m.a. gjennom reduserte avgifter. I arealpolitisk retningslinje punkt 1.5 står det: Tilstrekkelig areal til framtidig utviding av lufthamner skal sikrast. Fylkesdelplan for ny godshamn i Bergensområdet - pågående planarbeid Det pågår arbeid med fylkesdelplan for ny godshamn i Bergensområdet. I følge vedtak om planprogram (siste vedtak i fylkesutvalget ) skal følgende lokaliseringsalternativ utredes videre: - Kombinasjonsalternativ med utgangspunkt i dagens hamn, med auka bruk av Mongstad og CCB - Flesland Begge alternativa skal vurderes opp mot 0-alternativet, dagens hamn på Dokken. Godshavna på Flesland er i planprogrammet vist på nordvestsiden av flyplassen. Da det er begrenset plass for lagrings- og oppstillingsplass for containerar og roro-traller på dette arealet er det skissert en løsning med vegtunnel under flyplassen og lagring av containere på det området som omtales som Kokstad vest (område IKL11 i kommuneplanens arealdel). 7

8 Illustrasjon fra høringsutkast planprogram, Ny godshavn i bergensområdet 3.3 Kommuneplanens arealdel Hoveddelen av planforslaget er i kommuneplanen vist som offentlig formål. Miljøverndepartementet har ved brev av til Bergen kommune tatt innsigelse fra Forsvarsbygg til følge ved at departementet har besluttet at områdene rundt Haakonsvern og Flesland båndlegges for videre regulering av sikringssone i henhold til plan- og bygningsloven av nr. 4. Planforslaget omfatter imidlertid i tillegg: Bekkefaret fra Lønningtjern til sjøen. Dette er i kommuneplanen vist som landbruks-, natur- og friluftsområde. deler av industriområdet sør for flyplassområdet, vist som byggeområde i kommuneplanen. deler av et område øst for flyplassområdet, ble ved vedtak av kommuneplanens arealdel vist som fremtidig industri/ kontor/ lagerområde (I/K/L10), men unntatt rettsvirkning. Dette fordi det forelå innsigelse fra fylkeslandbruksstyret. Miljøverndepartementet har nylig etterkommet innsigelsen. Det er dermed formelt forrige kommuneplan som gjelder. Denne viste området som landbruks- natur og friluftsområde. Utsnitt fra kommuneplanens arealdel, hentet Bergen kommune sine internettsider. 8

9 I kommuneplanen er vist støysoner rundt dagens rullebane og rundt en fremtidig rullebane 2. Til kommuneplanen finnes en rekke temaplaner. Disse berører planområdet på følgende måte: Temakartet grønnstruktur viser ingen berøringspunkter Temakartet Strategisk kart viser både at både hovedvegsystem og vedtatt kollektivsystem (bybane) leder frem til området. Sør i, og sør for, planområdet er vist et område for mulig næringsutvikling. Temakart Strandlinje 9800 år før nåtid viser at de søndre deler (rundt Lønnestjørna) var strandlinje 9800 før nåtid Temakart arkeologisk oversikt viser planområdet som et område med behov for arkeologisk avklaring Temakart Sosial infrastruktur viser at de nærmeste skoler og barnehager ligger på Liland og i Blomsterdalen. Kommuneplanens arealdel er for tiden under revisjon. Planprogram ble behandlet i byrådet Kommunedelplaner Gjeldende kommunedelplan for bybanen berører området. Det er nå under arbeid reguleringsplan for bybanen på strekningen Rådal- Flesland. Dette vil gi nærmere avklaringer. Pågående arbeid med kommunedelplan for Birkeland, Liland, Espeland berører de østre deler av planområdet. De gjeldende og pågående kommunedelplaner er vist på illustrasjon nedenfor. Utsnitt fra Plankart, www. Bergenskart.no 9

10 3.5 Masterplan for Bergen lufthavn, Flesland Avinor AS Masterplanene er Avinor sitt eget planverk. Masterplanene blir til etter en omfattende medvirkningsprosess, der bl.a. kommunen, Forsvaret, Fylkesmannen og fylkeskommunen deltar. Masterplanen for Bergen lufthavn, Flesland, redegjør for den etappevise utbygging av lufthavnen frem til år 2050, dog mest detaljert for de 10 første årene. Behovet for en så lang tidshorisont er til stede fordi flyplassnære arealer er attraktive for næringsvirksomhet, samtidig som lufthavnen må sikres arealer for ekspansjon slik at trafikken også i fremtiden skal kunne avvikles tilfredsstillende. Behovet for en svært lang planhorisont har blitt forsterket ettersom Forsvaret har ønsket å avhende store arealer i området, områder som vil bli båndlagt ved en eventuell ny rullebane 2, og som raskt blir etterspurt som næringsområder. Masterplan for Bergen lufthavn, Flesland: Illustrasjon som viser planlagt fremtidig utforming av lufthavnen Masterplanen skal til en hver tid både være et verktøy for Avinor i budsjettprosessen og et tilfredsstillende hjelpemiddel for den detaljerte planleggingen av de ulike tiltak. Dokumentet redegjør også for forhold utenfor lufthavnens område (støy, bygnings- og høyderestriksjoner, osv) som kommunen og fylket vil bruke i deres arealplanlegging. Det legges derfor nå opp til en årlig rullering av masterplanen. Avinor forutsetter at masterplanene blir lagt til grunn for lufthavnenes utvikling. De skal også gi innspill til Avinors langsiktige investeringsplan, og er således også et bidrag til Nasjonal transportplan (NTP). Det er lagt vekt på å forankre planen hos lokalt og regionalt næringsliv, hos kunder, ansatte, i lokalmiljøet, og hos andre samarbeidspartnere, deriblant Forsvaret. Videre forutsettes det at den skal være et innspill til kommunal og regional planlegging og beslutningstaking. Det forutsettes en årlig rullering av masterplanen, hvor det vektlegges at planen skal være et verktøy for: - lufthavnens interessenter og Bergen kommune for å sikre områder for nødvendig fremtidig ekspansjon (hindre innebygging) - kartlegging av Avinors investeringer i nødvendig infrastruktur for å kunne avvikle ventet trafikk tilfredsstillende, også på lang sikt. I 2005 ble det gjennomført en bred samfunnsmessig vurdering av behovet for utvikling av lufthavnen. Konsekvenser av å øke kapasiteten i takt med behovet er vurdert opp mot en situasjon med begrenset kapasitet. Hensikten har vært å belyse hvilken negativ effekt det har på regionens økonomiske utvikling generelt og for arbeidsmarkedet spesielt, dersom lufthavnen ikke tillates å utvikle seg. Motsatt er det vist hvilke positive effekter en slik utvikling vil ha for lokalsamfunnet og regionen. Dette er innarbeidet i gjeldende Masterplan. Lufthavnen er seg bevisst at videre utvikling må være bærekraftig, og miljømessige konsekvenser av videre utbygging er derfor omtalt i planen. 10

11 4 PLANSTATUS - REGULERINGSPLANER Gjeldende reguleringsplan for deler av flyplassens område er reguleringsplan for Ytrebygda, gnr. 109, bnr. 14, Bergen Lufthavn, Flesland, P , vedtatt av Bergen bystyre Gjeldende reguleringsplan for området 11

12 Planarbeidet tar sikte på å regulere det samme området med noen utvidelser mot sør og øst. Utvidelsene i forhold til gjeldende reguleringsplan er vist på kartskissen nedenfor: 12

13 Utvidelsen av reguleringsplanen for Flesland flyplass berører en gjeldende industriplan i sørøst: Reguleringsplan for Lønningen Sør, plannr Det aktuelle området er i denne planen vist som Lufthavn - byggeområde (område M). Utsnitt av reguleringsplan , hentet fra BRA-plan ( I nordøst berører planområdet reguleringsplan for Flyplassveien, Rv 560 gang- og sykkelvei parsell Kokstadkrysset- Lilandsvegen, plannr Utsnitt av reguleringsplan , hentet fra BRA-plan ( 13

14 Av pågående reguleringsplanarbeid i området kan nevnes: Ytrebygda, bybanen Rådal- Flesland, plannr Oppstart av planbeid er varslet, planprogram er fastsatt. Hensikten med planarbeidet er å regulere bybane fra Rådal (Lagunen) til Bergen lufthavn Flesland. Det skal etableres endestopp for bybanen ved flyplassen. Ytrebygda, verksted og depot for Bybanen, plannr Oppstart på planarbeid er varslet, planprogram er vedtatt. Dette planarbeidet er lokalisert rett sørvest for planområdet for Bergen lufthavn Flesland, med delvis overlappende planavgrensning. Hensikten er å tilrettelegge for verksted og depot for Bybanen. Planområdet er større enn det arealet som er nødvendig for verksted- depot da det skal vurderes ulike lokaliseringsmuligheter innenfor planområdet. Ytrebygda, del av gnr 33, 34 og 111, Kokstad Vest og Storrinden. Plannr ; Planområdet omfatter område IKL11 i kommuneplanen. Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for et nytt næringsområde, samt sikre friluftsinteressene på Storrinden. Ytrebygda, gnr 110, bnr 53, Lønningen - hotell, plannr Planforslaget har vært ute til offentlig ettersyn. Planområdet er lokalisert like sørøst for planområdet for Bergen lufthavn Flesland. Hensikten med planarbeidet er å utvikle et næringsområde med bla et hotell. Ytrebygda, gnr 110, bnr 5, Lønningen Vest (Kvernhusbakken), plannr Planforslaget har vært ute til offentlig ettersyn. Planområdet er lokalisert like sørvest for planområdet for Bergen lufthavn Flesland og overlappes i sin helhet av planområdet for verksted- depot for bybanen. Hensikten med planarbeidet er å utvikle et nytt næringsområde. 14

15 5 KORT BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 5.1 Bebyggelse og anlegg Ved adkomstsonen til den sivile lufthavnen ligger parkeringsplasser og parkeringshus, selve terminalen og et terminalhotell (Clarion Hotel Bergen Airport). Ellers på området finnes hangarer og verksteder, både for helikoptre, store fly og småfly tilhørende flyklubber og private, samt at flere flyfrakt-selskaper, speditører og cateringselskap har etablert seg på lufthavnen Det er iverksatt en rekke byggetiltak i samsvar med vedtatt reguleringsplan. 5.2 Landskap, natur og friluftsliv Planområdet består av store deler bebygd og utplanert areal, jf. dagens flyplassområde. Med hjemmel i gjeldende reguleringsplan er Skjenavatnet nordøst i planområdet nå under utfylling. For øvrig er følgende områder ubebygd per i dag: - Lønningstjernet i sør. Terrenget faller sørover fra flyplassen og ned mot vannet. På sørsiden av vannet går en tursti. - Kvernhusbekken som leder fra Lønningstjern og sørover til sjøen ved Slettepollen. Turstien på sørsiden av Lønningstjern fortsetter på vestsiden av Kvernhusbekken til sjøen - Området mellom Lønningstjern og Lønningsvegen: Dette området er utplanert. - En markant kolle øst for terminalen; Lilandshaugen. Denne er preget av skjæring i vest inn mot flyplassområdet, men fremstår ellers som skogbevokst. Det går en sti opp fra østsiden av kollen. Bilde fra området, udatert. 15

16 Lilandshaugen Lønningstjern Kvernhusbekken (tursti går langs bekken) Utsnitt fra turkart, www. bergenskart.no (Markering av utfylt/ planert område påført) Tidligere har det gått tursti på østsiden av Lønningstjern. Pga utfylling ihht tillatelse er imidlertid denne nå borte. Situasjonen rundt tjernet er endret. I reguleringsplan med konsekvensutredning for Lønningen Vest (Kvernhusbakken) næringsområde like sør for området er det fremkommet at turveien på sørsiden av Lønningstjern og sørover langs Kvernhusbekken er mye brukt. Turveien går fra Liland i øst til kysten/ Slettepollen i vest. 16

17 Registrerte, tilrettelagte anlegg for barn og unge innen aktuelt influensområde, samt den mye brukte turveitrase fra Blomsterdalen sentrum til sjøen (vist med grønn linje). Kilde: Kultur og kirkedepartementet, Idrettsanlegg.no Utsnitt fra Konsekvensutredning utarbeidet av Norsk naturinformasjon (NNI), reguleringsplan med konsekvensutredning for Kvernhusbakken næringsområde.. Fra konsekvensutredningen for Kvernhusbakken næringsområde fremkommer også at Lønningstjern og Kvernhusbekken tidligere har vært benyttet til fritidsfiske. Det fremgår imidlertid også at forurensing har slått ut de lokale fiskepopulasjonene. I "Grønt atlas for Bergen" er Lønningstjernet registrert med økologisk verdi under våtmarksområder (lokal verdi B) og som et hekkeområde for fugler. Ved Lønningstjernet, kote 32, vokser det treslag som bøk og eik. På Lilandshaugen 96 m.o.h., har furuskogen innslag av bjørk, eik og andre typer løvtrær. 17

18 5.3 Landbruk Utsnitt av kart fra Bergenskart.no. Svart linje- ca planavgrensning Gule områder: Kulturmark i nord, dyrka mark i sør Grønne: skog Helt nordvest i planområdet er det noen dyrka arealer, se figur ovenfor. De nordre deler er registrert som kulturmark, og er i dag regulert til parkbelte for flyplassen. Områdene lenger sør, på nordsiden av Lilandshaugen er registret som dyrka mark og er uregulert. Arealet inngår i område IKL10 som ble foreslått satt av til industri, kontor, lager i kommuneplanens arealdel, men hvor Miljøverndepartementet tok innsigelse fra fylkeslandbruksstyret til følge. Status er derfor per i dag landbruks- natur og friluftsområde. 18

19 5.4 Kulturminner og kulturmiljø I forbindelse med Bybanen Rådal- Flesland trasevurderinger reguleringsplan, teknisk forprosjekt er det utarbeidet en fagrapport som beskriver kulturminner og kulturmiljø øst for flyplassen på Lønningen og Liland. Denne beskriver to kulturminnemiljøer som grenser opp mot planområdet for Bergen lufthavn Flesland: 1) Lønningen (sør for Lilandshaugen) Fra rapporten leser vi at Lønningen (sør for Lilandshaugen) blant annet inneholder tunet på Lønningen gnr 110, bnr 1. Våningshuset som opprinnelig er bygd som lyststed/ sommervilla, er fra andre halvdel av 1700-tallet (SEFRAK Id ). Også uthuset, tidligere stovehus, er fra 1700-tallet (SEFRAK Id ). Begge bygningene er meldepliktig ihht KML 25 Det er i tillegg flere spor etter det gamle jordbrukslandskapet på stedet; åkre, gamle veier, oppmuringer, steingarder og ruiner. Sporene finnes i tunområdet opp mot Lilandshaugen i nord og i draget som strekker seg østover mot det gamle tunområdet på Liland. 2) Liland (øst for Lilandshaugen) På Liland øst for Lilandshaugen berører planområdet tunområdet på Liland med tilhørende landbruksareal. Dette området er et gammelt kulturlandskap. 19

20 I følge rapporten skal det også ha vært en mellomalderkirke i området, men lokaliseringen av denne er usikker. Den kan ha stått på Lilandshaugen eller på Kongshaugen (som ligger sør for Lilandshaugen): I sitt innspill til foreliggende planprogram, brev av , opplyser Hordaland fylkeskommune følgende: 20

21 5.5 Veg og trafikk Rv 580, Flyplassveien, leder frem til planområdet fra øst. Dette er en to-felts vei med en ÅDT på på strekningen fra Kokstadkrysset i øst til Flyplassen i vest. Fv 176, Lilandsveien, leder inn til området fra sør. Dette er en tofeltsvei med ÅDT på Bybanen er planlagt til området, jf. gjeldende kommunedelplan. Utdrag fra rapporten: veg og trafikkvurderinger Kokstad- Flesland, foreløpig (Rambøll 2009) Trafikkbelastningen langs Flyplassveien er i dag stor i rushperiodene morgen og ettermiddag. I kommuneplanen ble det foreslått to næringsområder like øst for flyplassen: Kokstad vest IKL 11 og Liland IKL10. Dersom disse blir gjennomført vil det genereres mye ny trafikk langs veisystemet. Det er også flere pågående større planarbeid langs strekningen fra Rådal til lufthavnen som vil generere ny trafikk. Bergen kommune har på bakgrunn av dette fått Rambøll til å utarbeide rapporten veg og trafikkvurderinger Kokstad- Flesland, foreløpig (Rambøll 2009). Denne ser på flere mulige løsninger for trafikkavvikling. Den anbefalte løsningen i rapporten innebærer at: eksisterende rv 580 (Flyplassveien) utvides fra 2 til 4 felt med midtdeler med standardklasse S7. Det etableres planskilte kryss på rv 580 ved Storatveita (like vest for dagens næringsområde på Kokstad) og Kokstadkrysset- Birkelandsskiftet. Gang/ sykkelvei legges på nordsiden (i samsvar med allerede vedtatt reguleringsplan). Endelig trafikal løsning på strekningen er imidlertid enda ikke fastlagt. 5.6 Flystøy Kommuneplanens arealdel viser 4 flystøysoner. Det er imidlertid utarbeidet nye støysonekart med 2 flystøysoner; gul og rød sone. Disse nye flystøysonene skal inn i kommuneplanens arealdel ved rulleringen som pågår nå. Hvordan disse vil fremstå og hvilke bestemmelser som skal knyttes til dem er enda ikke avklart. 21

22 6 BESKRIVELSE AV TILTAKET Gjennom planarbeidet ønsker en å legge til rette for: en utvidelse av dagens terminalområde og bygging av nytt terminalbygg en omgjøring av Lønningstjern til flyplassområde håndtering av overvann fra Lønningtjern til sjøen tilrettelegge for flyplassrelatert virksomhet øst for dagens terminalområde øvrige utvidelser av området regulert til flyplassformål; hhv sør for Lønningtjern, på sørvestsiden av rullebanen og i nordenden av gjeldende reguleringsplan I samråd med Statens vegvesen vil utbyggingen tilrettelegge for mottak av stein fra samferdselsprosjekter i Bergensregionen. Utvidelsen av terminalområdet og bygging av nytt terminalbygg Dagens flyterminal er over 20 år gammel og er bygd for knappe 3 millioner reisende. I 2008 steg passasjertallene til over 5 millioner reisende. Selv med en utflating i passasjertallene, vil dagens terminal ha for liten kapasitet. Større utvidelser og forbedringer er vanskelig innenfor dagens terminalvegger og flyplassen nærmer seg såkalt minstestandard. I lange perioder er trafikken så stor at det blir svært trangt og kummerlig for passasjerene. Derfor foreligger det nå konkrete planer for en utvidelse av dagens terminal. Utvidelsen er planlagt utført i faser. Den første vil øke kapasiteten til 7 millioner reisende. I andre byggetrinn økes kapasiteten til 10 millioner passasjerer. N Utsnitt fra vinnerutkastet i avholdt plan- og designkonkurranse Avinor Bergen lufthavn har gjennomført en plan- og designkonkurranse for utvidelse av terminalbygget på Flesland, slik at lufthavnen kan håndtere trafikken og trafikkveksten i de kommende årene. Konkurransen er gjennomført med deltakelse av både nasjonale og internasjonale arkitektfirma med kompetanse innenfor flyplassterminaler. Konkurransen vil danne utgangspunkt for videre detaljplanlegging av terminalområdet. Det kan ikke utelukkes at detaljplanleggingen kan resultere i behov for utvidelse av planområdet. Dette behovet kan særlig oppstå i vest i forbindelse med adkomst til, og forbi, området. Det kan også bli behov for utvidelse eller innskrekning i sør. Flyplassens behov må avklares nærmere som en del av planarbeidet. Behovet for arealer for verksted- depot for bybanen kan også påvirke bildet. Ved evt. utvidelser av planområdet vil behov for tilleggsutredninger utover foreliggende planprogram bli vurdert, og berørte grunneiere vil bli varslet. 22

23 Omgjøring av Lønningstjern til flyplassområde Ut fra simulerte flybevegelser på oppstillingsplass og banesystem har Avinor funnet at kapasitetsbegrensning først vil finne sted på flyoppstillingsplassene, deretter på rullebanen og så i taksebanesystemet. Flyoppstillingsplasser er altså det mest kritiske elementet på lufthavnen. Dagens plasser dekker så vidt dagens trafikk, men det er ingen reserver, slik at det ved vanskelig værforhold, mindre forsinkelser etc. oppstår problemer og ventetider. Behovet for ytterligere flyoppstillingsplasser er begrunnelsen for at en nå ønsker å omregulere dette arealet. Bekkefaret fra Lønningtjern til sjøen Avinor ønsker en forsvarlig håndtering av bekken fra Lønningtjern til sjøen, for å sikre at naturinteressene knyttet til bekken blir ivaretatt og for å ivareta overvann fra Lønningtjern. Derfor er dette strekket inkludert i planavgrensningen. Det pågår planarbeid på deler av naboarealene i sør og deler av bekkefaret ligger i landbruks-, natur- og friluftsområdet i arealdelen til kommuneplanen. Det må derfor vurderes i hvilken grad det er nødvendig og hensiktsmessig å inkludere dette arealet i reguleringsplanen for lufthavnen. Tilrettelegging for flyplassrelatert virksomhet øst for dagens terminalområde og øvrige utvidelser av området regulert til flyplassformål Den planlagte omleggingen av terminalområdet og kapasitetsøkningen utløser behov for nye areal for flyplassrelatert virksomhet og frakt. Mye av flyplassrelatert bebyggelse/virksomhet og frakt er i dag lokalisert syd for terminalen, et område som vil inngå i fremtidig terminalområde. Reguleringsplanen må således anvise nye areal for disse funksjonene. Eksempelvis er speditørbygg og SAS driftsbygg lokalisert syd for terminalen. Vi viser her til gjennomgangen av flyplassrelatert bebyggelse/virksomhet i Masterplanens pkt og Dette vil bli løst gjennom bruk av området regulert til flyplassformål i dag samt ved regulering til flyplassrelatert virksomhet øst for dagens terminalområde. På sør-vestsiden av rullebanen er det behov for regulering på grunn av at det planlegges utfylling av masse av et slikt omfang at det bør inngå i reguleringsplanen. Dette gjøres både for å ivareta massebalansekrav for lufthavnen sine egne masseuttak (kort transport av masse som blir tatt ut på flyplassområdet) og for å planere arealet for å få en bedre tilpasning til sikkerhetskravene i tilknytning til rullebanen og utrykningsveien. Omfanget av terrengbehandlingen må fastsettes ut fra vurdering av terrengforhold, behov mv. Dette vil bli vist i det endelige planforslaget. Den viste mindre utvidelsen rett nord for gjeldende reguleringsplan skal inngå i det nye taksebanesystemet. 23

24 7 UTREDNINGSTEMA OG METODE 7.1 Generelt Tema som anses viktige for miljø og samfunn utredes. Utredningene vil ta utgangspunkt i beslutningsrelevant informasjon basert på foreliggende og ny kunnskap. Innhenting av ny kunnskap begrenses til spørsmål og temaer som er relevante for behandling av reguleringsplanen. Når det gjelder forholdet til gjeldende reguleringsplan så vil konsekvensutredningen kun ta for seg endringene i reguleringsplanen og ikke utrede forhold som gjeldende reguleringsplan åpner for, men som ikke er gjennomført. Statens vegvesen sin håndbok 140, Konsekvensanalyser, vil i utgangspunktet benyttes for å vurdere konsekvensene av foreslåtte tiltak. Metoden vil imidlertid forenkles noe. Der andre metoder benyttes er dette oppgitt nedenfor. Metoden består i å fastsette planområdets verdi for de ulike tema, tiltakets omfang samt vurdering av konsekvenser av tiltaket. Konsekvensene fremstår som forholdet mellom områdets verdier og omfanget av de planlagte tiltak. I følge KU-forskriftens vedlegg III punkt b skal det i konsekvensutredningen gis en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen kan få for miljø og samfunn, herunder: 1. forurensing (klimagassutslipp, annet utslipp til luft, forurensning av jordbunn og vann) 2. transportbehov, energiforbruk og energiløsninger 3. kulturminner og kulturmiljø 4. naturens mangfold (dyre og planteliv) 5. landskap 6. sikring av jordressurser 7. samisk natur og kulturgrunnlag 8. befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen 9. tilgjengelighet til uteområder og gang/ sykkelveinett 10. kriminalitetsforebygging 11. beredskap og ulykkesrisiko 12. barn og unges oppvekstvilkår 13. der relevant skal det gis en beskrivelse av arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet 14. for planer som kan føre til vesentlig påvirkning av konkurranseforholdene skal konsekvensutredningen omfatte vurderinger av dette. Klimagassutslipp fra fly, jf. punkt 1, er et globalt tema. Det synes derfor ikke riktig å utrede dette som en del av reguleringsplanen for Bergen lufthavn Flesland. Når det gjelder lokal luftforurensing så har Luftfartsverket i en miljøutredning vurdert luftforurensningen ved flyplassene i Norge mer generelt. Ved de fleste av våre flyplasser er utluftingsforholdene så gode at det nærmest kan utelukkes at konsentrasjonen av forurensning kommer opp mot anbefalte grenseverdier for luftkvalitet. På tidligere Oslo lufthavn Fornebu, hvor trafikken var stor og spredningsforholdene relativt dårlige, har det vært gjennomført en større undersøkelse for å kartlegge utslippene og konsentrasjonen av luftforurensning i området. Undersøkelsen konkluderte med at utslipp fra fly ikke var av noen betydning for luftforurensningen. (Kilde: Luftfartens miljøpåvirkning, Luftfartsverket 1998). Ut fra topografien på Flesland lufthavn må en kunne trekke den konklusjon at lokal luftforurensning fra flytrafikken ikke vil bli et problem og at det derfor ikke skal være nødvendig å utrede dette temaet. Når det gjelder energiforbruk og energiløsninger, jf. punkt 1, vil tiltak i forhold til fly og flyteknologi være et globalt tema og det synes derfor ikke riktig å utrede dette som en del av reguleringsplanen for Bergen lufthavn Flesland. Avinor har imidlertid stort fokus på energi og har utarbeidet en egen rapport som tar for seg mulighetene for redusert energibruk innenfor lufthavnen, både ut fra dagens situasjon og den utviklingen masterplanen skisserer. Denne rapporten, eller deler av denne, vil kunne inngå som en del av konsekvensutredningen og temaet energi. Når det gjelder transportbruk og mobil energibruk til lands (bil, buss, bane, sykkel) så vil dette mest naturlig drøftes i forbindelse med temaet trafikk. 24

25 I tillegg anses punktene 7 (samisk natur og kulturgrunnlag), 10 (kriminalitetsforebygging) og 14 (konkurranseforhold) ikke relevante for behandling av konsekvensutredning av reguleringsplanen for Bergen lufthavn Flesland. De øvrige tema anses som relevante for reguleringsplan for Bergen lufthavn Flesland. Av hensyn til metodikk vil disse inndeles på en noe annen måte en forskriften legger opp til: Landskap (dekker punkt 5 og 13) Nærmiljø, friluftsliv, barn og unges oppvekstvilkår (dekker punkt 9 og 12) Naturmiljø og biomangfold (dekker punkt 4) Landbruk (dekker punkt 6) Kulturminner og kulturmiljø (dekker punkt 3) Grunnforurensing/ avrenning (dekker deler av punkt 1) Energiforbruk og energiløsninger (dekker deler av punkt 2) Trafikk (bil, bane, gang/ sykkel) (dekker deler av punkt 2) Støy (dekker punkt 8. Kun temaet støy er ansett som relevant i forhold til helse) ROS-analyse (dekker punkt 11) 7.2 Landskap Hovedproblemstilling Temaet landskap omhandler estetiske verdier i landskapet og omgivelsene. Den visuelle opplevelsen av omgivelsene og hvordan den visuelle omgivelsen blir endret som en følge av tiltaket står sentralt. Gjennom reguleringsplanforslaget ønsker forslagsstiller å få hjemmel til å ta ned terrengformasjonen Lilandshaugen. Nedplanering av Lilandshaugen vil medføre en endring av landskapsbildet i området. I dag ligger flyplassen relativt skjermet bak haugen. En fjerning av haugen vil åpne opp og gjøre flyplassen mer synlig. Gjenfylling av Lønningstjern vil medføre endringer av landskapsbildet, om enn mer lokalt. På sørsiden av Lønningstjern går det i dag en tursti og vannet har derfor en verdi for landskapsopplevelsen langs turstien. Avinor har utarbeidet en rapport som tar for seg konsekvensene ved gjennfylling av tjernet. Denne vil kunne benyttes som en del av konsekvensutredningen. Nytt terminalområde vil gi nye bebygde elementer i landskapet som vil påvirke landskapssituasjonen. En vurdering av landskapet bør studere landskapsrom og terrengformasjoner. Utredningen bør vise fjernog nærvirkning før og etter gjennomføring. Metode Vurdering av verdi og konsekvens gjøres ut fra befaringer, registreringer, analyse, synlighetsberegning og fotomontasjer. Det vurderes også mulige avbøtende tiltak. Eksisterende grunnlagsinformasjon - Grønt atlas, Bergen kommune Arealanalyse sør for Flyplassveien, Asplan Viak, januar Rapport Avinor: Gjenfylling av Lønningstjern 25

26 7.3 Nærmiljø, friluftsliv, barn og unges oppvekstvilkår Hovedproblemstilling Gjenfylling av Lønningstjern vil påvirke turopplevelsen på turveien på sørsiden av Lønningstjern. Det er mulig turveien må legges om. Flystøy påvirker opplevelsen langs turveien. Bruken av Lilandshaugen til friluftsliv antas å være begrenset, men på kommunens kartverk er det registrert en sti som leder opp på haugen fra østsiden. Dersom toppen er et turmål vil man, ved å planere ned haugen, fjerne dette. Metode Vurdering av verdi og konsekvens gjøres ut fra befaringer, registreringer, analyse. Det vurderes også mulige avbøtende tiltak. Eksisterende grunnlagsinformasjon - Gjenfylling av Lønningstjern, rapport utarbeidet av Multiconsult - Grønt atlas, Bergen kommune Konsekvensutredning for reguleringsplan for Kvernhusbakken (Norsk naturinformasjon, NNI), juni Naturmiljø og biomangfold Hovedproblemstilling Hovedproblemstillingen her vil dreie seg om å avklare hvilke biologiske verdier som finnes i Lønningstjern og Kvernhusbekken og hvordan tiltaket påvirker situasjonen. Om det er noe biologiske verdier på Lilandshaugen vites ikke. Dette må avklares. Metode Vurdering av verdi og konsekvens gjøres ut fra befaringer, registreringer, analyse. Det vurderes også mulige avbøtende tiltak. Eksisterende grunnlagsinformasjon - Gjenfylling av Lønningstjern, rapport utarbeidet av Multiconsult - Grønt atlas for Bergen - Konsekvensutredning for reguleringsplan for Kvernhusbakken (Norsk naturinformasjon, NNI) 7.5 Landbruk Hovedproblemstilling Planområdet berører landbruksområder i øst. Hvilken verdi dette arealet har i seg selv og i en sammenheng med øvrige landbruksområder i nærheten må avklares. Metode Vurdering gjøres ut fra eksisterende grunnlagsinformasjon, befaring, analyse. Eksisterende grunnlagsinformasjon - Grønt atlas for Bergen - Arealanalyse sør for Flyplassveien 26

27 7.6 Kulturminner og kulturmiljø Hovedproblemstilling Nyere tid/ kulturlandskap: Planområdet berører kjente kulturminnemiljøer på Lønningen og Liland. Også andre strukturer innenfor området kan ha verdi for kulturminner/ kulturmiljø, for eksempel gamle stier, veifar etc. Eldre tid: Det ligger trolig en gammel kirkeruin innenfor planområdet. Alderen på gårdene på Liland og Lønningen tilser også at området kan ha potensiale for flere funn av hittil ukjente eldre kulturminner. Hordaland fylkeskommune vil undersøke området i hht kulturminneloven. Metode Nyere tid/ kulturlandskap: Vurdering av verdi og konsekvens gjøres ut fra befaringer, registreringer, analyse. Det vurderes også mulige avbøtende tiltak. Eldre tid: Undersøkelser iht 9 i kulturminneloven. Eksisterende grunnlagsinformasjon - Temakart til kommuneplanen: Strandlinje 9800 år før nåtid - Temakart til kommuneplanen arkeologisk oversikt - Bybanen, Rådal - Flesland Trasevurderinger, reguleringsplan, teknisk forprosjekt. N AV- Kulturminner og kulturmiljø, Asplan Viak 7.7 Grunnforurensning, avrenning Hovedproblemstilling Avinor har stort fokus på grunnforurensing og avrenning. Det foreligger mye grunnlagsinformasjon både fra pågående arbeid og fra planlegging av nye tiltak. Nye store tette flater kan medføre hurtigere avrenning til resipient og større avrenning til resipient. Dette kan medføre økt fare for flom i vassdragene. I vintersesongen blir det benyttet avisingskjemikalier på fly og banearealene. Avisningskjemikaliene blir tilført overvannet og medfører at overvannet ikke kan føres til sårbare resipienter på grunn av høyt innhold av organisk stoff. Pågående tiltak har avdekket områder med varierende grad av grunnforurensing. I tillegg er det innen aktuelt reguleringsområde etablert deponier med forurensede masser som må håndteres ved videre utbygging. Metode Gjennomgang av eksisterende grunnlagsmateriell. Dersom det avdekkes behov for ytterligere utredninger vil dette foretas. Konsekvensutredningen skal dekke følgende behov: Beskrivelse av planer og systemer for håndtering av rent og forurenset overvann i forbindelse med den fremtidige utviklingen av flyplassen. Kapasitetsberegninger og modellering av nedbør med innvirkning på vassdragene innenfor planområdet i forbindelse med den fremtidige utviklingen av flyplassen. Vurderinger av avbøtende tiltak Oversikt over mulige områder med grunnforurensing og redegjørelse for mulig håndtering av eventuelle forurensete masser. 27

28 Eksisterende grunnlagsinformasjon BR-N057_Avisingskjemikalier til Flesland RA BR-N058_Dimensjonerende nedbør for overvannsnettet BR-N059_Dimensjonering av knutepunkt BR-N061_Infiltrasjonssoner BR-N065_Gjenbruk av masser fra deponi 10C BR-N071_ System for håndtering av overvann ved Bergen Lufthavn Flesland BR-R003_Miljøteknisk rapport og tiltaksplan - Utslippstillatelse - Resipientvurdering, rapport utarbeidet av Aquateam - Gjenfylling av Lønningstjern, rapport utarbeidet av Multiconsult 7.8 Energiforbruk og energiløsninger Hovedproblemstilling Fokus på redusert energibruk innenfor Avinors områder på Flesland er viktig for Avinor og de har derfor utarbeidet en egen rapport om dette. Energibruken kan bli redusert ved bl.a utforming av bygninger, valg av material, byggemetoder og bruk av fornybare energikilder. Når det gjelder mobil energibruk til lands utenfor planområdet (bil, kollektiv, sykkel) så vil dette mest naturlig drøftes i forbindelse med trafikkutredningen. Energibruk knyttet til fly anses, som nevnt i kap 7.1, ikke som naturlig å utrede i forbindelse med reguleringsplan for Bergen lufthavn Flesland. Metode Avinors energiplan for Bergen lufthavn Flesland vil gjennomgås. Dersom det avdekkes behov for ytterligere utredninger vil dette foretas. Som en del av konsekvensutredningen vil konsekvenser for den stasjonære energibruk i forhold til den foreslåtte planløsningen, krav til utforming, materialvalg og krav om utnyttelse av alternative energikilder, bli drøftet. Planforslagets konsekvenser for den mobile energibruken vil fremgå av utredning omkring trafikk. Eksisterende grunnlagsinformasjon - Utkast til Klima og energihandlingsplan for Bergen kommune Energiplan Bergen lufthavn Flesland, Avinor 7.9 Trafikk (bil, bane, gang/ sykkel) Hovedproblemstilling En økt kapasitet på terminalen fra 5 millioner reisende til 10 millioner reisende vil kreve økt kapasitet for trafikken frem til området. Det foreligger en rapport veg og trafikkvurderinger Kokstad - Flesland, foreløpig (Rambøll 2009) som har vurdert den trafikale situasjonen mellom Bergen lufthavn Flesland og Birkelandsskiftet med prognoser frem til Rapporten har som utgangspunkt utbygging av næringsområdene Kokstad Vest og Liland (område IKL11 og IKL10 i kommuneplanen), men tar også høyde for andre utbyggingsområder og fortettingspotensiale på strekningen. Rapporten tar ikke høyde for en dobling av passasjergrunnlaget på Bergen lufthavn Flesland. Det er derfor behov for en tilleggsrapport på trafikk for å vurdere om det er behov for avbøtende tiltak utover det som er beskrevet i rapporten. Avbøtende tiltak kan være både i forhold til trafikkavvikling, trafikksikkerhet og miljø (energiforbruk). 28

29 Det pågår utredninger om veisystemet i området i forbindelse med pågående arbeid med kommunedelplan Birkeland, Liland, Espeland. Det kan bla være aktuelt å la hovedadkomst til næringsområdet på Liland gå via flyplassen. Det vil bli tatt høyde for dette i konsekvensutredningen. Parkering, buss/ bane og gang/ sykkel vil være tema som inngår i trafikkberegninger og vurderinger av avbøtende tiltak. Metode Kapasitetsberegninger og simulering i transportmodell Vurdere avbøtende tiltak. Eksisterende grunnlagsinformasjon - Trafikkgrunnlag, trafikkprognoser - Rapport Veg og trafikkvurderinger Kokstad - Flesland, foreløpig (Rambøll 2009) 7.10 Flystøy Hovedproblemstilling I 2005 kom nytt støyrundskriv fra miljøverndepartementet T Gjeldene kommuneplan operer med støygrenser i hht det gamle støyrundskrivet (T-1277), men kommuneplanen er nå under rullering og i ny kommuneplan skal støysonene justeres slik at de er i samsvar med nye retningslinjer. Avinor har, i forbindelse med masterplanen, utarbeidet støyberegninger i hht T-1442 for de ulike fasene masterplanen skisserer. Støykartet tar dermed høyde for økt flytrafikk (som følge av økt kapasitet på terminalen), men siden nedplanering av Lilandshaugen ikke er inne i Masterplanen er det ikke undersøkt virkningen av en slik nedplanering. Metode Konsekvensutredningen vil redegjøre for det arbeid som er utført. Dersom det er sannsynlig at nedplanering av Lilandshaugen vil gi endret støykart vil konsekvens av nedplanering utredes nærmere. Avbøtende tiltak vil bli vurdert. Eksisterende grunnlagsinformasjon - Støyutredning, flystøy Flesland lufthavn Bergen, i hht T Vegtrafikkstøy Hovedproblemstilling Økt trafikk til flyplassen kan gi økt støy for boligene langs trafikksystemet. Det må undersøkes om trafikken til flyplassen gir merkbar (> 3dBA) støyøkning for boligene langs Flyplassveien fra Kokstadkrysset og frem til Flyplassen og/eller om boliger som ikke er støyutsatt i dag blir støyutsatt som en følge av trafikkøkningen. For veisystemet lenger øst legges til grunn at den økte trafikken til flyplassen utgjør en mindre andel av det totale støybildet. Det gjøres derfor ikke undersøkelser i dette området. Metode Utredning i tråd med håndbok T-1442, Miljøverndepartementet Nødvendigheten av støytiltak vil bli vurdert på bakgrunn av undersøkelsen Eksisterende grunnlagsinformasjon - Trafikkgrunnlag, trafikkprognoser - Rapport veg og trafikkvurderinger Kokstad- Flesland, foreløpig (Rambøll 2009) 29

30 7.12 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Hovedproblemstilling Svært mange ROS-tema vil i utgangspunktet være aktuelle for en flyplass. Det finnes imidlertid tema som ikke er aktuelle for reguleringsplanen for Bergen lufthavn Flesland på grunn av beliggenheten. Flere tema er heller ikke aktuelle i forbindelse med reguleringsplanen da de ikke er beslutningsrelevante (planforslaget omhandler ikke den aktuelle faren og/eller temaet er vurdert tidligere i gjeldende reguleringsplan). Det vil derfor først være behov for å sile ut aktuelle tema. Deretter vil man måtte vurdere nærmere sårbarhet og risiko for disse og til slutt vurdere avbøtende/ risikoreduserende tiltak. Metode Analysen har som formål å gi en bred, overordnet, representativ og beslutningsrelevant fremstilling av risiko for tap av verdier med hensyn på personers liv og helse, ytre miljø og materielle verdier. Analysen skal inngå som en del av grunnlaget for å utarbeide og godkjenne reguleringsplanen. Arbeidsprosessen består av: 1. Fareidentifikasjon 2. Overordnet sårbarhetsvurdering 3. Analyse av risiko for uønskede hendelser 4. Identifikasjon av risikoreduserende tiltak Hva som vurderes som akseptabel risiko, vil fremkomme av kriterier for sannsynlighet og konsekvens fremstilt i en risikomatrise. Analysen vil danne grunnlag for å vurdere om området fremstår med akseptabel risiko med hensyn på ønsket arealbruk. Dersom risikoen for uønskede hendelser som følge av planlagt arealbruk ikke fremstår som akseptabel, vil risikoreduserende tiltak bli foreslått. Analysen vil baseres på kjent kunnskap fra Avinor og kommunens tidligere kartlegginger av risiko og sårbarhet og andre regionale og statlige kilder. Arbeidet vil bli utført i samsvar med krav til risiko og sårbarhetsvurdering i NS 5814 og bestemmelsene til kommuneplanen. 8 ALTERNATIVVURDERINGER Da området for flyplassen er satt av i kommuneplanen, og det ikke synes realistisk å se for seg flytting av denne, vil alternativ lokalisering av flyplassen ikke være et tema for planarbeidet/ konsekvensutredningen. Alternative måter å løse flyplassens ulike behov innenfor det oppmeldte området, vil imidlertid vurderes som en del av planarbeidet. 30

31 9 MERKNADER Varsel om oppstart og forslag til planprogram ble annonsert i Bergens Tidende og Fanaposten og sendt ut 8. februar 2010, med frist før påske for merknader. Vi har per i dag fått inn merknader fra i alt 13 offentlige/organisasjoner og 5 private. Offentlige instanser og organisasjoner: Bergen Brannvesen, datert Oppsummert: Generelle merknader om atkomst mv. - Kommentar: Til orientering, innarbeides i forslaget. Miljøvernavdelinga, Fylkesmannen, brev datert Oppsummert: Spørsmål om hvorfor ikke resterende del av rullebanen er med, hvilken planform som skal velges, ellers ingen særlige merknader til planoppstart og program. - Kommentar: Til orientering, i samråd med kommunen er det valgt at planavgrensningen følger systemet med avgrensning til landsiden, slik det ble gjort ved forrige reguleringsplan. Vi legger til grunn at planen kan fremmes som en offentlig detaljplan. Forsvarsbygg, brev datert Oppsummert: Forsvarsbygg mener forsvarets interesser er underkommunisert i forslag til planprogram. De viser til at store deler av områdene på Flesland er unntatt rettsvirkninger i KPA pga innsigelse fra Forsvarsbygg da de anfører at tenkt utvidelse av flyplassvirksomheten ikke lar seg kombinere med dagens aktivitet på Forsvarets områder. - Kommentar: Til orientering. Miljøverndepartementet har ved brev av til Bergen kommune tatt innsigelsen fra Forsvarsbygg til følge ved at departementet har besluttet at Områdene rundt Haakonsvern og Flesland båndlegges for videre regulering av sikringssone i henhold til plan- og bygningsloven av nr. 4. Vi legger til grunn at dette i all hovedsak ikke vil ha innvirkning på herværende planarbeid, ut over at regulering av sikringssone må gjøres i nødvendig utstrekning. Forsvarsbygg vil ellers bli fulgt opp videre i planarbeidet. BKK Nett AS, brev datert Oppsummert: Oversikt over ledningsanlegg i området og tekniske krav mht nye anlegg. - Kommentar: Til orientering, innarbeides i forslaget i nødvendig utstrekning og ivaretas i byggesaksbehandlingen. VA-etaten, Bergen kommune, brev datert Oppsummert: Opplysninger om off. vannforsyning og avløpssituasjon i området. VA-etaten ser det som svært uheldig at Lønningtjern skal fylles igjen. Ved gjenfylling vil den naturlige infiltrasjon og fordrøyning reduseres kraftig og det vil bl.a. medføre betydelig økt overflateavrenning. Dersom planarbeidet likevel skal gjennomføres som planlagt skal det utarbeides en rammeplan for håndtering av overvann. Det skal videre utarbeides en helhetlig VArammeplan for planområdet parallelt med planarbeidet. - Kommentar: Til orientering, dette innarbeides i forslaget. VA-rammeplan vil bli utarbeidet. Bergen og omland havnevesen, brev datert Oppsummert: Ingen merknader utover å peke på at Flesland er et av alternativene for lokalisering av godshavn og at dette hensynet bør inngå i planarbeidet. - Kommentar: Til orientering. I utgangspunktet kommer ikke reguleringsplanen i berøring med planene for ny godshavn, utover en evt tunnel under flyplassen. Dersom det underveis likevel viser seg at planarbeidet kommer i berøring med planene for ny godshavn vil eventuelle tema knyttet til dette bli vurdert. 31