Hva trenger vi egentlig litteraturen til? Politikk, didaktikk og hverdagsteorier i nordiske klasserom

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva trenger vi egentlig litteraturen til? Politikk, didaktikk og hverdagsteorier i nordiske klasserom"

Transkript

1 Sylvi Penne: Hva trenger vi egentlig litteraturen til? Politikk, didaktikk og hverdagsteorier i nordiske klasserom Innledning Hvor viktig og selvsagt er litteraturen egentlig i dansk-, svensk- og norskfaget, i en ny teknologisk verden og i en skole der stadig flere lærere kan fortelle om elever som ikke har lest en eneste bok? Svaret på dette spørsmålet virker selvsagt for de fleste av lærerne som er intervjuet i det nordiske prosjektet vi her skal presentere (www.nordfag.net). 27 nordiske dansk-, svensk- og norsklærere (tre fra ungdomstrinnet, resten fra videregående skole) er intervjuet. Litteratur er viktig, sier de nordiske lærerne, og flere forteller at de selv valgte sitt fag fordi de var blitt så glad i litteratur. I denne presentasjonen vil jeg vise to tydelige diskursive strukturer om litteraturundervisning som jeg fant i dette intervjumaterialet. Det som nemlig viser seg, er at selv om lærerne har tro på litteraturen, har begrunnelsene de gir, en tendens til å bli litt vage. Dette er spesielt tydelig når lærerne har mange svake elever i klassene. Svarene kommer gjerne til å dreie seg om hva læreren synes eller tror eller om den kompliserte konteksten det skal undervises i som krever tilpasninger. Eventuelle didaktiske mål, faglige mål, har en tendens til å forsvinne. Hva kan dette skyldes? Mange av disse velutdannete litteraturlærerne vi har intervjuet, begrunner ikke sin undervisning hverken ut fra læreplanmålene eller ut fra didaktiske kriterier. Et spørsmålet jeg derfor stiller til slutt, er rett og slett om vi trenger noen nye didaktiske begrunnelser for litteratur iallfall når elevene ikke lenger er spesielt ivrige litteraturlesere - slik lærerne sannsynligvis var da de selv gikk på videregående skole. Læreplanenes tro på litteraturen Samtidig har de ulike læreplanene rett og slett et skråsikkert forhold til litteratur. I fagplaner kobles til og med litteratur til identitet. Litteratur har ifølge planene nokså direkte innvirkning på elevenes identitetsfølelse på mange nivå. De litterære tekstene kan innskrive elevene i en nasjonal felleskultur, alternativt en europeisk kultur og til og med åpne for en verdenskultur. Nøkkelen er ifølge læreplanen knyttet til hvilket land de er skrevet i. Er de litterære tekstene skrevet i elevenes hjemland, blir de nasjonale. Er de skrevet i verden utenfor, blir de globale. Det første er problematisk ifølge læreplanene i Norge og Sverige, men ikke så problematisk i den danske planen. Det siste synes nok alle er bra. Antologiene som skal realisere disse læreplanene i klasserommene, forutsetter tydeligvis at selv små utdrag fra litterære tekster får denne omfattende virkningen på lesernes identitet. Ingen vitenskapelig forklaring kan framkalles Læreplaner forteller hva et lands politiske myndigheter ønsker å signalisere at barn og unge skal lære, hvilke verdier og interesser den utøvende makt ønsker å prioritere i skolen, hvilke kunnskaper som der og da skal defineres som samfunnsmessig gyldige. Det er med andre ord politiske og ikke didaktiske dokumenter vi her har med å gjøre. Ifølge diskursen fra våre nordiske læreplaner blir det å lese en bok, (selv et utdrag), samtidig å lese seg inn i sitt land, eller å lese seg inn i verden. Det underlige er at dette ikke forventes å skje når elevene leser litteratur utenfor klasserommet. Eller når de ser på tv. Vi skal snart se at de nordiske lærerne vi har intervjuet, slett ikke er så sikre på dette som de burde være, ifølge læreplanene. Vi skal også se at her er det lærerne og ikke læreplanene som har forskningen på 1

2 sin side. Det er rett og slett ikke mulig å finne en vitenskapelig forklaring på hvordan dette kan skje. Vi kan ikke gå til resepsjonsteori, vi kan ikke gå til psykologisk teori, vi kan ikke gå til sosialantropologisk teori, vi kan ikke gå til kognitiv teori. Vi kan i hvert fall ikke gå sosiokulturell teori eller semiotikk. Det som ifølge læreplanene skal skje når vi leser litteratur, det skjer bare ikke. Går vi til leseforskning, ser vi at det ikke er slik lesing virker. Dette er politikk og semiotikk og ikke didaktikk. Identitet og litteraturlesing Jeg rekker her bare å gi et eneste eksempel på teoretikere som sier at denne logikken ikke stemmer. Jeg velger Norman Holland, for eksempel artikkelen Reading and Identity (Holland 1998) fordi Holland representerer samtidig tre av de teoretiske retningene jeg her har gjort rede for. Han er psykolog, han har vært ledende i utvikling av resepsjonsteori, men har stadig mer markert seg i retning av kognitiv teori - uten å endre det som var utgangspunktet. Hollands forskergruppe begynte allerede på 1970-tallet å utforske nettopp den problemstillingen som ligger til grunn for så mange læreplaners vekt på en spesiell effekt av felleskultur, og som ligger til grunn for argumentasjonen i de nordiske læreplanene. We theorists of literature used to think that a given story or poem evoked some "correct" or at least widely shared response. When, however, I began ( ) to test this idea, I rather ruefully found a much subtler and a more complex process at work. Each person who reads a story, poem, or even a single word construes it differently. These differences evidently stem from personality (ibid.:1). Holland viser hvordan vi møter verden og litteraturen med vår egen forforståelse, farget av vår egen kultur og diskursive identitet og de tema som der og da er viktige for vår individuelle trygghet og bekreftelse. Vi søker med andre ord mest mulig gjenkjennelse og bekreftelse - uansett hva det er vi leser. Vi underkaster oss ikke de litterære tekster vi leser. Vi møter dem aktivt med oss selv. Vi projiserer egne tema og tolkninger inn i både fiksjon og i virkelighet. Det er ikke tekstene som endrer oss, det er vi som endrer tekstene. Kultur, identitet og metafortellingene Hva er kultur og identitet i læreplanene? Ifølge planene er dette noe som skjer på flere plan og som formidles med en viss ambivalens til hjemlandets litteratur. For det første er kultur og identitet noe som forutsettes å skje med elevene når litteraturen leses på skolen, men som virker enda mer effektivt kombinert med spesielle metatekster som litteraturhistorie og virkningshistorie. I tillegg legges det opp til et ytterligere metanivå noe som ifølge planene er nødvendig for umiddelbart å skape en kritisk holdning til tidligere tiders virkningshistorier som ifølge planene er altfor nasjonale for nåtidas flerkulturelle nasjonsoppfatning. Som motvekt skal elevene derfor kontinuerlig sammenligne eget lands litteratur med litteratur og litterære tradisjoner fra andre land. Dette sier for eksempel den norske K06 skal være lest og lært etter norsk videregående skole Gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig europeisk kulturhistorie. Forklare hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster fra 1800 til 1870 Forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene (K06:48). Dette skal svenske gymnaselever ha lest og lært (Svenska B) Kunna jämföra och se samband mellan litterära texter från olika tider och kulturer samt mellan texter med anknytning till vald studieinriktning Ha tillägnat sig och ha kunskap om centrala svenska, nordiska och internationella verk och ha stiftat bekantskap med författarskap från olika tider och epoker (Kursplan SV Svenska B). 2

3 Det svenske og norske utdraget er nokså like. Den danske læreplanen er mye mer detaljert, og gir signaler om mer kontroll, det følger med en nasjonal kanonliste, og det er krav om metode som ikke fins i norske og svenske læreplaner, men vi gjenkjenner et felles diskursivt trekk også der: litteratur-, kultur- og bevidsthedshistoriske fremstillinger i relation til de læste tekster og med udblik til internationale strømninger. Dette handler om kunnskap på høyt nivå: gjøre rede for, forklare, kunna jämföra och se samband mellan, ha kunskap om. Ser vi på disse anvisningene om litteraturundervisning tydeligst i det norske og svenske utdraget så ser vi en tydelig dobbeltkommunikasjon. Den nasjonale litterære arven er både noe som er viktig og samtidig noe som er problematisk i en flerkulturell verden. En kritisk holdning til den nasjonale litteraturen er signal om åpenhet i globaliseringens tid. Dette er læreplanenes politiske tegnverdi. Læreplanenes nye mål krever derfor innsikt, kunnskap og metarefleksjon på høyt nivå, og i den grad det har med identitet å gjøre, vil det for få elever være knyttet til identitet som diskursiv tilhørighet, men heller som en form for intellektuell fordypning, en kraftanstrengelse basert på metaspråklig avstand og vurdering. Samtidig ser vi at det er svært vanlig at elevene knapt har lest en bok, og at lærerne faktiske utfordring er å få dem til å lese. Metadiskursen blir derfor irrelevant og nevnes sjelden i intervjuene av lærerne med svake elever. Disse politiske signalene er fremmet av gode og humanistiske grunner. Vi ønsker alle en inkluderende skole der alle elever uansett morsmål- skal føle seg hjemme. Men den diskursive logikken vi ser her, er ikke basert på vitenskapelig funderte teorier om hvordan litteratur kommuniserer. En av våre yngste informanter, norsklærer Ida, gir konkret uttrykk for sitt dilemma når hun som fersk lektor på 27 år, med mastergrad i nordisk litteratur fra et universitet, skal realisere fagplanens krav i en skole med både motiverte og umotiverte elever. I: ( )når det for eksempel gjeld å tolka og analysere så er det jo heldigvis noko eg har masse trening i. så det å prøve seg og tenkje litt på dei stiane Så kjem du vel likevel lengre enn elevane, oftast så du kan hjelpe elevane på sin veg.. Så det kjennest ikke som å stå på bar bakke. Men det viser seg både det som eg har.ein ting er det som eg ikkje har drevet med før, og som eg må gjere for første gang Men så er det også det eg har drevet en masse med. Og det å ha vore ein person som har brukt to, tre år på å rive ned litteraturhistoriske båsar og som har brukt tid på å gjennomanalysere forfattarar...å seie at det blir sagt at han er sånn, men det er misforstått, men nei slik og slik er det ikkje. til å bli så skal du vere med på å bygge opp igjen. No underviser vi i litteraturhistorie og me skal vere dei som seier at slik ser nyrealismen ut! Og så skal me.. Så der har eg også problem..med skolefaget i forhold til det eg har holdt på med på universitetet.. tilpassing.. Det denne unge læreren her så klokt setter ord på, er rett og slett den dramatiske konfrontasjon av diskurser som hun er blitt kastet inn i. Hennes utdanning har i tråd med tidas trender i litteraturvitenskapen dekonstruert tradisjonen, og som vi har sett, er dette nå helt i tråd med ambivalensen i læreplandiskursen. Hun skulle, med andre ord, være usedvanlig godt rustet til å realisere læreplanens mål som er å formidle nasjonal litteratur, deretter nedbryte nasjonale forestillinger og forsterke globale sammenhenger. Men som hun så riktig er kommet fram til, er det hun har lært, et nokså umulig utgangspunkt for en lærer som skal undervise elever som ikke har lest noe som helst av litteraturen fra norsk fortid. Hun innser at man ikke kan være kritisk til noe man ikke kjenner. Hennes elever kjenner ingen tradisjon, de har ikke noe å dekonstruere. Hun må derfor forholde seg til et komplisert prosjekt. Hun må først bygge noe opp før hun kan rive det ned. Ida innser at dersom dette er mulig, så er det bare mulig for de mest avanserte elevene. Som vi ser, det fins en ambivalens i det litteraturpedagogiske feltet, 3

4 og det fins en ambivalens i læreplanene. Idas utfordring som lærer er å skape meningsfulle timer for alle elevene. Lærere om litteratur og identitet Hva mener de nordiske lærerne om litteraturens betydning i klasserommet? Det andre og siste punktet jeg her skal ta opp, handler om dette. Mange av lærerne uttaler seg om slike koblinger mellom litteratur/kultur og identitet, men ved nærmere undersøkelse ser vi rett og slett tvil og ambivalens fra lærernes side noen sier rett ut at de ikke tror på det: Anette (Danmark) A: ( ) Men kulturarven, det synes jeg da også er vigtigt, og kommunikationsfærdigheder, det synes jeg da også er vigtigt. Altså, identitetsudvikling får jeg nok ikke lagt så meget vægt på. P: Nå, altså det der med at eleverne kan bruge danskfaget som et spejl for sig selv eller deres identitet. A: Nåh, det. Det tror jeg ikke at de gør. Ud fra de tekster vi læser, det tror jeg ikke de gør. Altså så er det mere sådan noget med de lærer at forholde sig til en virkelighed omkring sig. Men jeg tror ikke det er sådan noget med at vi læser Jeppe på Bjerget, og så siger det dem noget, og så sker der noget med deres identitet. P: Det oplever du stort set aldrig. A: Nej, det gør jeg faktisk ikke. Det er mere det der med hvis jeg kobler det direkte til deres virkelighed og laver sådan et eller andet med, altså jeg gør meget med sådan med, så lærer de om at skrive, og så giver jeg dem et eller andet eksempel: når nu du skal lave din ansøgning, så er det jo vigtigt at du. Jeg synes de elever vi har her, de har brug for det der, meget direkte. Ikke bare hints, underforstået. Det skjer ikke noe spesielt med Annettes elever når de leser Jeppe på Bjerget, mener hun. Hun knytter heller litteraturlesningen til det de faktisk trenger å lære av praktisk kunnskap, for eksempel når de skal skrive. Det innebærer at Annette ikke jobber spesielt bevisst med litteratur som fiksjon. Det handler tydeligvis mest om språk fordi elevene trenger dette i forhold til deres virkelighed. Bjørg (Norge) D: Dette er litt videre på spørsmålet om norskfagets viktighet. Det er en del begreper som ofte nevnes i sammenheng med norskfaget. Det er personlig utvikling, identitetsutvikling, danning, kunnskap om litteratur, kunnskap om språk, kommunikasjonsferdigheter, kognitiv utvikling, kulturarv. Er det noen av disse som du vekter spesielt? B: Kan jeg få se på listen? Personlig utvikling De går jo sånn inn i hverandre. Jeg mener alt det der er viktig, jeg. D: Så du vil ikke trekke fram noe som du mener blir vektet i din undervisning? B: Jeg klarer ikke. Hehe. (ler) Den norske lærer, Bjørg, er her nokså samstemt med sin danske kollega. Hun begynner å le når hun blir konfrontert med de ambisiøse honnørordene som hennes hverdag som norsklærer skal føre til. Det går over i hverandre, sier hun: Jeg mener alt det der er viktig, jeg. Vi skal til Sverige. Inga (Sverige) U Men handlar det då om litteratur för att förstå sig själv och sin omvärld då eller? I Det här med relationer/ ja förstå sig själv/ ja över huvud taget något som kan gripa tag i dom så att dom över huvud taget läser en bok/ det är så banalt och basalt faktiskt/ ska man läsa mer avancerade texter få man läsa korta så får man stanna och förklara/ ta det långsamt, liksom.. Ingas elever har tydeligvis problemer med å lese mer avancerade texter. Om de skal lese noe, kan det bare være enkle, korte utdrag. Når det gjelder tema, må det handle om noe som er nært knyttet til elevenes hverdag, de må synes det er nært og relevant i eget liv. Hva slags identitet handler det da om? 4

5 Det som er gjennomgående når det gjelder lærerne som er sitert over, er, for det første, at de ikke har noen som helst tro på at det er en sammenheng mellom litteraturlesningen og eventuell inkludering i en videre kultur. Lærerne knytter først og fremst litteraturlesning til det som elever liker best å lese. Dette er didaktiske grep i konteksten. De er alle gjennomgående elevorienterte. Deres eventuelle tolkning av begrepet identitet i tilknytning til litteraturlesning, er rett og slett det motsatte av læreplanenes forestillinger om felleskulturer. Lærerne vil finne lesestoff til elevene som appellerer emosjonelt til deres situasjon her og nå - det vil si identitet på individplan. Forestillinger om inkludering i felleskultur, refleksiv analyse av metatekster på opptil tre metanivå, er ikke med i disse lærernes timer. Oppsummering Både læreplaner, læreinstitusjoner og den offisielle samtidsdiskursen i hvert land er preget av ambivalens og uenighet ikke minst basert på en hverdagsteori om at man blir nasjonal av å lese for mye litteratur i skolesammenheng og på sitt hjemlands språk. Læreplanene, spesielt i Sverige og Norge, stiller derfor høye krav på metanivå. Gjennom denne korte gjennomgangen av teori om kultur, identitet, litteratur og formidling, har jeg prøvd å vise at læreplanenes mål tjener som policy-markører på politisk nivå, men at de ikke nødvendigvis formidler forskningsbasert kunnskap som lærerne kan bruke. Svensk-, dansk- og norsklærerne i nordiske klasserom har derfor en vanskelig oppgave i det senmoderne samfunnet. Lærerne forteller om stadig flere elever som rett og slett ikke er vant med å lese bøker, om elever som møter litteratur med affinitet og følelser. Noe liker de, resten forkaster de. Vi møter selvsagt flere lærerne gjennom disse intervjuene, som utfolder seg med glede og entusiasme inenfor læreplandiskursen. Men det de da har felles, er at elevene er motiverte. De har den forforståelsen som passer. De fleste lærerne underviser derimot elever som ikke er spesielt motiverte. Mye tyder på at disse lærerne trenger en oppdatert litteraturdidaktikk mer basert på empiri enn læreplansignalenes ambivalens. For hva trenger vi egentlig litteraturen til? 5

Forslag til årsplan for Vg2

Forslag til årsplan for Vg2 Forslag til årsplan for Vg2 Læreplanmål for Vg2 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Sylvi Penne: Hva er galt med kanon? Kampen om litteraturen i offentligheten og dens fredelige liv i klasserommene

Sylvi Penne: Hva er galt med kanon? Kampen om litteraturen i offentligheten og dens fredelige liv i klasserommene 1 SylviPenne: Hvaergaltmedkanon?Kampenomlitteraturenioffentlighetenogdensfredelige liviklasserommene Kanonerblittetbelastettema,ogforidetheletattåvågeåtaoppdettetemaet,såmå jegtoneflaggmeddetsamme.jegerimotkanonogkanoniseringfordidethandlerom

Detaljer

DYBDESTRATEGIER i møte med skjønnlitterære samtidstekster * vgo

DYBDESTRATEGIER i møte med skjønnlitterære samtidstekster * vgo DYBDESTRATEGIER i møte med skjønnlitterære samtidstekster * vgo Litteraturundervisningen bør heller handle om å forstå estetiske tekster som del av en utforsking av selve språket.. (Laila Aase if Fjørtoft)

Detaljer

27.10.15. Leselyst - ei bok for alle. Sammenhenger mellom lyst og ferdigheter. Motivasjon. Hva er arbeid med leselyst?

27.10.15. Leselyst - ei bok for alle. Sammenhenger mellom lyst og ferdigheter. Motivasjon. Hva er arbeid med leselyst? Leselyst - ei bok for alle Trude Hoel, Lesesenteret 27. 10. 15 lesesenteret.no Sammenhenger mellom lyst og ferdigheter PISA (2009): Den store forskjellen i leseprestasjoner går mellom de som oppgir at

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

30 år med norskdidaktikk. Trondheim 10. mars 2009 Laila Aase

30 år med norskdidaktikk. Trondheim 10. mars 2009 Laila Aase 30 år med norskdidaktikk Trondheim 10. mars 2009 Laila Aase Da fagmetodikk ble fagdidaktikk Mitt personlige utgangspunkt: 1970 - begynte som lærer ved Bergen katedralskole ( reformgymnas fra 1969) 1976-

Detaljer

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKFAGET FOR STUDENTAR OG ELEVAR Norskfaget i grunnskolelærarutdanninga handlar om identitet, kultur, danning og tilhøvet vårt til samtid og fortid. Faget skal

Detaljer

Ny GIV - påbygging norsk. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Ny GIV - påbygging norsk. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Ny GIV - påbygging norsk Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Avgjørende for læring og kompetanseutvikling i fag 1. At eleven arbeider hardt og mye 2. og fokuserer på det som er viktig i faget

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 5

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 5 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 5 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole 1-10.trinn, Randaberg kommune Veier Utfordringer Stabbesteiner Relasjoner Mestring «Me har aldri lest ei bok altså...» «Eg hate å skriva..» «Du, kor lenge è det te påske egentlig...» «Me kan vel se film

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Skriva och växa. Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Jon Smidt

Skriva och växa. Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Jon Smidt Skriva och växa Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Jon Smidt 1. VEIENE GJENNOM SKRIFTEN Hva kan skriving brukes til? 2. SKOLEN OG SKRIVEUNDERVISNINGEN Hva vil vi med

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

Hva er suksessfaktorene for å heve matematikkkompetansen. til norske elever? Hvilken kompetanse skal eleven få? Oversikt. Hva påvirker elevens læring?

Hva er suksessfaktorene for å heve matematikkkompetansen. til norske elever? Hvilken kompetanse skal eleven få? Oversikt. Hva påvirker elevens læring? Hva er suksessfaktorene for å heve matematikkkompetansen til norske elever? Oversikt Hvordan skal vi arbeide med faget slik at elevene får en kompetanse som bærer, fremfor kortsiktig avkastning ved å pugge

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Kapittel 2 Norskfaget som humanistisk kunnskapsfelt... 43

Kapittel 2 Norskfaget som humanistisk kunnskapsfelt... 43 INNHOLD Kapittel 1 Hva er norskdidaktikk?... 15 Norskfaget, eleven og norsklæreren... 15 Mellom humaniora og literacy... 16 Hva er fagdidaktikk?... 20 Elevsentrert og læringssentrert undervisning... 24

Detaljer

FYR-SAMLING 22.03.2012 HVA VIL VI MED FYR-PROSJEKTET? Dannelse og grunnleggende ferdigheter

FYR-SAMLING 22.03.2012 HVA VIL VI MED FYR-PROSJEKTET? Dannelse og grunnleggende ferdigheter 1 FYR-SAMLING 22.03.2012 HVA VIL VI MED FYR-PROSJEKTET? Dannelse og grunnleggende ferdigheter Skole er forberedelse for framtida. Undervisninga må ha framtidsverdi for elevene. For å lykkes med det oppdraget,

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Nabospråk og nabospråkundervisning

Nabospråk og nabospråkundervisning Nabospråk og nabospråkundervisning 105041 GRMAT Nabospraak og nabospraakundervisning 150101.indd 1 16.12.14 09.12 105041 GRMAT Nabospraak og nabospraakundervisning 150101.indd 2 16.12.14 09.12 Stian Hårstad

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse 1 Faget mat og helse Faget mat og helse skal legge til grunn praktisk skapende arbeid hvor det vektlegges teoretiske og praktiske ferdigheter og utprøving, kreativitet (Kunnskapsdepartementet, 2006). Et

Detaljer

Mellom liten og stor Tonar og ord. Synnøve Kvile Høgskulelektor ved musikkseksjonen, Høgskulen Stord/Haugesund

Mellom liten og stor Tonar og ord. Synnøve Kvile Høgskulelektor ved musikkseksjonen, Høgskulen Stord/Haugesund Mellom liten og stor Tonar og ord Synnøve Kvile Høgskulelektor ved musikkseksjonen, Høgskulen Stord/Haugesund Utdrag frå ein observert skulekonsert Illustrasjonsfoto: Lars Opstad/Rikskonsertene Kva for

Detaljer

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar.

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Trude Bukve Institutt for lingvistikk, litteratur og estetiske fag Kort om masteroppgåva.. Ei undersøking av finansterminologi

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Årsstudium i norsk Studieplan 2009/2010 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Ett år på heltid. Studiet kan også tas på deltid over to år. Innledning Norsk

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som

Detaljer

Grip teksten Lærerressurs

Grip teksten Lærerressurs Årsplan for Grip teksten Vg1 Læreplanmål for Vg1 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet

Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet Fylkesmannens samling 20.11.14 Janneke Tangen Tenk på et tall Legg til 3 Gang svaret med 2 Trekk fra tallet du tenkte på Legg til 4 Trekk fra tallet

Detaljer

Apr-13-08. Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008

Apr-13-08. Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008 Apr-13-08 Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008 Apr-13-08 2 Dokumentasjon De voksne sin dokumentajon Barna sin dokumentasjon 1. Observasjon 2. Barneintervju 3. Film 4. Foto 5. Loggbok 6. Bok/perm

Detaljer

Spørreskjema for Matematikk

Spørreskjema for Matematikk Spørreskjema for Matematikk Skole Navn på skole:.0 Grunnlagsinformasjon. Alder og kjønn.. Hvor gammel er du? År 0-9 X 0-9 0-9 0-0 Mer enn 0.. Hvilket kjønn er du? Svar Mann X Kvinne.0 Lærerens kompetanse.

Detaljer

Målretta lesing Selektiv lesing

Målretta lesing Selektiv lesing Målretta lesing Selektiv lesing Margunn Mossige og Ingeborg Margrete Berge Margunn Mossige og Å lese for å skrive Et eksempel fra norskfaget Målretting: Å gi skriveoppgave i det en begynner med et tema

Detaljer

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Skolekonferansen 2009 Sigrun Sand Høgskolen i Hedmark Opplæringsloven: All opplæring skal tilpasses evnene

Detaljer

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Questback-undersøkelse sendt til 177 tidligere naturfagstudenter ved Høgskolen i Oslo, 132 svar (svarprosent ca. 75) Formål: Tilbakemelding

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16 ÅRSPLAN I NORSK 8. klasse 2015/ 16 LÆREVERK: Kontekst (Gyldendal norsk Forlag) - Basisbok - Grammatikk og rettskriving - Nynorskboka Nettsiden: www.gyldendal.no/kontekst Kontekst tekster1 + div. kopier

Detaljer

Danske erfaringene med kartlegging i barnehagen

Danske erfaringene med kartlegging i barnehagen Kartlegging i barnehagen Trondheim, 26. september 2011 Danske erfaringene med kartlegging i barnehagen Lars Holm, lektor, ph.d. Danmarks Pædagogiske Universitetsskole, Aarhus Universitet Tuborgvej 164,

Detaljer

Grunnleggende spørsmål! om ortografi

Grunnleggende spørsmål! om ortografi Grunnleggende spørsmål! om ortografi Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Seniorforsker CASTL, Universitet i Tromsø Árjepluovve 14.-15. mai 2011 Innledning Det er ingen tvil om at: Skriftspråk er avgjørende i språk(re)vitalisering

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu 15.10.

Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu 15.10. Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga Ola Svein Stugu 15.10.2009 Min tese: Historie er viktig Historia ikkje er nøytral

Detaljer

Kapittel 6 i boka. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

Kapittel 6 i boka. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Kapittel 6 i boka Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Denne presentasjonen bygger på kapittel 6 om lekser i boka: L.S. Grønmo & T. Onstad (red.): Opptur

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Skisse for timene: 1. Presentasjon av mål for timen. 2. Skandinavisk språkfellesskap. Refleksjon og diskusjon, oppg.1 og 2. 3. Dansk musikkvideo. Lese, lytte og

Detaljer

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Oversikt over kompetansemålene finnes fra side 5 til 7 i dokumentet. NB! Planen er tentativ, endringer kan forekomme Faglærere: Torunn Torblå Stendal og Tommy

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Barokken og opplysningstiden: Uke 35-38 Lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere

Detaljer

Innhold. Del I Etablering av en felles skole på 1800-tallet og utvikling av enhetsskolen på 1900-tallet

Innhold. Del I Etablering av en felles skole på 1800-tallet og utvikling av enhetsskolen på 1900-tallet Innhold Bokens tema, struktur og motiv............................. 15 Utdanningshistorie og selvrefleksjon.......................... 15 Bokens struktur.......................................... 16 Del

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Fagskriving er en tverrfaglig disiplin. God fagskriving er viktig for å lykkes i de aller fleste fag. En felles utfordring for lærerne er hvordan

Detaljer

Årsplan i norsk for 8. klasse 2015-2016 EMNE:

Årsplan i norsk for 8. klasse 2015-2016 EMNE: -beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp tekster(..)og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk -mestre formverk, ortografi og tekstbinding -lese og

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016

NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: Emne: Læremiddel: Frå Saga til CD Arbeidsmåte: Vurdering 35-36 - beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN I NORSK FOR 9.KLASSE 2011/2012 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering 35 Film vs. tekst Delta i utforskende samtale om litteratur og

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Nynorskopplæring i/for framtida. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no

Nynorskopplæring i/for framtida. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Nynorskopplæring i/for framtida Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Tema Nynorskopplæring: kva er det? Stoda: kva er skriveopplæring i dag? Skriving

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i Nordisk språk og litteratur skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse for å kunne undervise

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Faglig-pedagogisk dag 3. feb. 2006 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans?

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Nord-Trøndelag fylkeskommune, 11.3.2014 Anne Sigrid Haugset og Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling Todelt prosjektet «Yrkesretting og relevans

Detaljer

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Religion, kompetansemål Etter Vg3 Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Per Morten

Detaljer

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN

VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN Professor, dr. philos Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet TRE FORHOLD MÅ AVKLARES FØR VI REDEGJØR FOR VERDIER SOM LEDERVERKTØY: 1. Hva er lederskap? 2.

Detaljer

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding:

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding: SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229 Arkiv: 631 A2 IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster Rådmannen si tilråding: 1. Luster kommunestyre vedtek, med tilvising

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Arbeid med skjønnlitteratur. Anne Håland, NY GIV, Finnmark

Arbeid med skjønnlitteratur. Anne Håland, NY GIV, Finnmark Arbeid med skjønnlitteratur Anne Håland, NY GIV, Finnmark Kvifor litteraturundervisning? Norskfaget Faget sine eigne tekstar Elevene skal lære å orientere seg i mangfoldet av tekster, og faget skal gi

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Aksjonslæring. May Britt Postholm PLU, NTNU

Aksjonslæring. May Britt Postholm PLU, NTNU Aksjonslæring May Britt Postholm PLU, NTNU 1 Det har gått 20 år siden ideene om aksjonslæring første gang ble utgitt i bokform i Norge. En oversettelse av Revans bok som ble kalt Aksjonslæringens ABC.

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

Muntlige bruk av språket. Sigrun Svenkerud HVORDAN STÅR DET TIL MED MUNTLIGE FERDIGHETER I SKOLEN?

Muntlige bruk av språket. Sigrun Svenkerud HVORDAN STÅR DET TIL MED MUNTLIGE FERDIGHETER I SKOLEN? Muntlige bruk av språket 1 HVORDAN STÅR DET TIL MED MUNTLIGE FERDIGHETER I SKOLEN? Den formen for kommunikasjon som foregår i skolen er sterkt orientert mot skriftspråklige måter å forholde seg til omverden

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

Motivasjon Mestring - Muligheter

Motivasjon Mestring - Muligheter Motivasjon Mestring - Muligheter Melding til Stortinget nr. 22 (2010-2011) November 2011 Kunnskapsdepartementet Bedre resultater 520 515 510 505 500 495 490 Lesing Naturfag Matematikk 485 480 475 470 2000

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer