Landbrukets betydning for utviklingen av norske bygder

Transkript

1 Landbrukets betydning for utviklingen av norske bygder Landbruks- og matressurser i perspektiv Samfunnsforskernes innspill til arbeidet med melding til Stortinget om landbrukspolitikk Forskningsrådet 7. april 2010 Katrina Rønningen Norsk senter for bygdeforskning

2 Noen forutsetninger/premisser Viktig(ste) utfordringer/faktorer for de neste 20 åra: Økende usikkerhet internasjonalt: Klima, matvaresikkerhet tørke, flom, politisk uro krig, matvarer/-produksjon som spekulasjons-/investeringsobjekt Usikkerhet må møtes med beredskap. Krever rehabilitering av beredskap som landbrukspolitisk målsetting Hva er viktigste forutsetning for å møte usikkerhet? Varierte/fleksible/robuste produksjonsformer krever geografisk spredning av produksjon Beredskap krever folk, kompetanse og en rehabilitering av legitimiteten til landbruket og av bondens rolle Så hva skal bondens rolle være?

3 Forutsetninger - utviklingstrekk - trender Landbruk, areal og landskap stedbundne ressurser. Bygdenes betydning som rekreasjonsområde, reiseliv og for fritidsboligsektoren. Tjenesteyting knyttet til dette vil fortsatt ha et vekstpotensiale Bygdenes attraktivitet for rekreasjon/reiseliv har sin basis i landskapet som et kollektivt gode, som til tross for mange metodiske forsøk (for eksempel eksempel betalingsvillighet) forblir vanskelig å prissette. Kåringen av norske fjordlandskap som verdens beste reisemål (National Geographic): Spesielt evnen til å ta vare på den spektakulære og unike naturen, samt sikre et levende fjordlandskap med bosetning og ekte kultur må være pekepinn god nok om at dette er verdifullt også økonomisk, og at landbruket spiller en sentral rolle i dette

4 Bygdene = Deltidsbosetting? Deltidsjobb? Mangesysleri De tunge demografiske endringene går mot sentralisering Mottrender: Tilbakeflyttere, livsstilsflyttere, pensjonist- og trygdeflyttere, deltidsbosetting i fritidsboliger - hyttesektorens vekst. Store deler av landbruket har vært og er deltids Moderne mangesysleri i form av lokal mat/turisme/sørving av hyttesektoren ( hytter 2008) Mangesyssleriet er sammensatt ulikt regionalt graden av kryssubsidiering med landbruket og hvordan det fungerer varierer Tradisjonelt mangesysleri : Mye av industrien/ verkstedsnæring etc i deler av landet er bygd på fleksibel og kompetent arbeidskraft fra landbruket. Skal symbiosen landbruk industri bygder overleve kreves at industrien er villig til å gi fleksibilitet

5 Turisme og småskala mat bygdenes redning? (1) Siden 1990-tallet sterk politisk retorikk for moderne mangesyssleri, kommersialisering av gards- og utmarksressursene lokal mat, turisme, kulturlandskap/ kulturarv viktig basis, reiselivsutvikling i / i tilknytning til verna områder, fiske- og jaktturisme Erstatte lav inntekt i landbruket med lav inntekt i turisme? Utistu, Oppdal

6 Bygdeforskning: Kartlegging, surveyer og studier av norsk gardsturisme, gardsmat, grønn omsorg/ Inn på tunet Stræte og Forbord 2008 Magnus og Kvam 2008 Kroken, Storstad og Haugen 2009 Trender i norsk landbruk survey annet hvert år Vik og Farstad, 2009: Studie av grønn omsorg Daugstad / Kvam et al Kultur Turisme - Mat (SIP) Trender i norsk landbruk: Representativ survey 10% hadde minst en av følgende aktiviteter: losji, matservering, ulike opplevelses/rekreasjonstilbud

7 HANEN undersøkelsen Både svært små og svært store aktører Hovedsakelig familiebedrifter drevet av par i åra Ofte høyere utdanning Innflyttere eller tilbakeflyttere. Muligheten for denne type næringsutvikling viktig for beslutningen om å komme hjem eller flytte til bygda Flere kvinner enn menn bidrar til mer varierte jobbmuligheter for kvinner De fleste startet opp siste 20 åra, drevet i tilegg til vanlig gardsdrift, spesielt dyrehold Sterke bånd til vanlig landbruk

8 Lokalmatprodusenter høyere inntekt enn de med bare gards/bygdeturisme Arbeider mer Flere ansatte Arbeider mindre utafor bruket

9 Økonomi? 7 av 10 overskudd i 2008, hvorav 45% mindre enn % mindre enn i overskudd.. Små marginer Mye jobb for penga Majoriteten ønsker å bli i næringa Bidratt til optimisme, ringvirkninger i sysselsetting Basert på ildsjeler som brenner ut?

10 National Geographic: Levende bygder. Turistlandskap = Landbrukspolitikk = Samferdselspolitikk = Kommunalpolitikk, Skolepolitikk osv Foto: Gorm Kallestad/Scanpix

11 Turisme og småskala mat bygdenes redning? (2) Landbruksnæringa og grunneiere har tatt på myndighetenes signaler om næringsutvikling basert på landbrukseiendommenes ressurser på alvor Betydelig aktivitet knyttet til lokal mat, turisme, kommersialisering av utmarka. Økt konfliktnivå med en annen landbruksnæring reindrifta kan tyde på at aktivitetsnivået i utmarka ikke bør øke ( vesentlig )? Politikkutformingen og virkemidlene for jord, skog og reindrift må samkjøres i større grad.

12 Hva er landbrukets betydning for utviklingen av norske bygder? (1) HVOR?

13

14 Geografi! 2,3% av total sysselsetting Men de mest landbruksavhengige områdene - opptil 26% - har få alternativ om landbruket faller bort. De mørkeste områdene på kartet (i hovedsak) mest utsatt for mørklegging om landbruket legges ned, fordi de blir avfolket I mer sentrale områder vil folk ofte bli boende på eiendommen, men leie ut/selge Behov for en politikk - klare signaler - rettet mot disse mørke områdene

15 Hva er landbrukets betydning for utviklingen av norske bygder? (2) Hyttefenomenet bygdene som rekreasjonsarena Erholungsraum blir ikke mindre framover Like det eller ikke: De multifunksjonelle oppgavene knyttet til landskap og sørving av deltidsbefolkningen Grunnleggende ønsker de fleste bønder å bli betalt for det de produserer i form av mat/fiber selv om mange på god gli mot postproduktivistisk selvforståelse og rolle Bondens rolle selvforståelse og politiske signal: Fra matprodusent kulturlandskapspleier, kollektivgodeprodusent, postproduktivistisk mangesysler nytt fokus på produksjon - arealforvalter Hvor skal legitimiteten og rolleforståelsen være: - Beredskap: matproduksjon stor og småskala, fiber/energi - Landskap

16 Hva er en norsk beredskapspolitikk? Folk gardbrukere - kritisk masse Kompetanse Teknologiutvikling for norske forhold, småskala OG klimaendringer Sosiale/kulturelle faktorer status/anseelse Økonomi/betaling for hva/hvordan?

17 Eiendomsstrukturen i landbruket jord og skog 100 kyr for lite i Danmark, 1000 for lite i New Zealand. Antropolog og skogsektorforsker Gro Follo: Skjer en nedbygging av ressurspersoner som aktører Endre skattesystemet for å få mer aktive skogbrukere Virkemiddelapparatet tilpasset Hedmark, ikke Møre og Romsdal Eiendomsovergripende samarbeid Professor i jordskifte/eiendomsutforming Hans Sevatdal: Utvidet bruk av kontrakter Behov for fleksibilitet OG forutsigbarhet (sic!) Samarbeid, koordinering, organisering

18 Så blir Sverige det nya matlandet Ingen har väl undgått att höra talas om regeringens vision om att Sverige ska bli Europas nya matland. Visionen ska bland annat leda till en livskraftig landsbygd med växande företag och nya jobb.

19 Back to the future? Policy responses to increasing food prices and climate change in the new millennium Forskningsrådsfinansiert Prosj.leder Reidar Almås New Zealand: Liberalistenes våte drøm tørker den inn?

20 Ensidig = sårbar Dust Bowl Oklahoma : Slo hardest ut i områder som ensidig hadde lagt om til bomullsproduksjon gjaldt hele samfunn, dermed blir de sosioøkonomiske konsekvensene så store. Lignende tørker tidligere fikk aldri så omfattende konsekvenser I Nederland er det de multifunksjonelle bøndene som greier seg best under finanskrisa - flere bein å stå på NZ test-case for neo-liberal ideologi: Arealbruken dramatisk endret pga reine markedsmekanismer kraftig ekspansjon i melkeproduksjon i områder lite egnet. Redusert adaptiv kapasitet - dvs underminert bufferkapasiteten under klimaendringer som tidligere produksjonssystemer hadde. Dvs økte tørkeproblemer Konsekvenser/lærdom for Norge: Ta vare på varierte arealbrukssystemer/strategier fleksibilitet adaptiv evne

21 Legitimitetsspørsmålet Legitimiteten til landbrukspolitikken dersom en svært stor andel av norske bruk drives som (store) samdrifter/enheter? Legitimiteten fortsatt knyttet til bildet av småskala, miljøvennlige familiebruk som produserer vakkert kulturlandskap(?) Fortsatt økning i utenlandsk arbeidskraft i jordbruket hva gjør det med legitimiteten? Styrking av beredskapsmålet - styrker legitimiteten?

22 Hva skal norske bygder være hvor? Kulturlandskap/semi-naturlig biologisk mangfold mot vill biologisk mangfold Kan vi leve med bjørn? - Selv om en ikke heter Lars Monsen? Går det an å leve av bjørn? Hvor skal en IKKE leve av sau? Et svik om ikke Meldinga til Stortinget bidrar til å avklare

23 Konklusjoner En stor andel bønder / rekrutter skal ta beslutning om videreføring/investeringer/ned-/omlegging nå Meldinga svikter og mislykkes om den ikke kan gi tydelige signaler som grunnlag for lokal beslutningstaking framover