Fjellregionen - mellom produksjon, reproduksjon og re-kreasjon

Transkript

1 Fjellregionen - mellom produksjon, reproduksjon og re-kreasjon Noen utviklingstrekk og trender Fjellregionkonferansen 2013 Skei Katrina Rønningen

2 Stikkord Produksjon tilbake til framtida? Re-produksjon og rekonstruksjon av bygda for konsum og vern for den velutdannede middelklassens behov eller? Re-kreasjon det trengs, men hvordan? Noen store, globale, økonomiske trender Kulturelle og sosioøkonomiske trender Farvel til post-produktivismen?

3 Tilbake til framtida I Landbrukspolitikk og klima KLIMAENDRINGER ØKT ETTERSPØRSEL OG BEHOV FOR MAT Økt befolkning Endrede matpreferanser for en økende middelklasse i Asia Økt fokus på MATSIKKERHET LANDRAN (landgrab) Styrker en nyproduktivistisk tilnærming til landbruket

4 Regjeringen: Norge skal øke matproduksjonen med 20% «Grønn vekst» «Bærekraftig intensivering» -? Foto: Beate Kiil Karlsen

5 Norsk landbruksproduksjon skal øke med 20% på 20 år HVOR? HVEM? HVORDAN? SKALA

6 Hovedspor i den norske debatten/argumentasjonen i forhold til klima / økt matproduksjon:. 1. Effektivisering på få og mest mulig rasjonelle bruk 2. Ta i bruk utmarka over store deler av landet 1. Liberalisering: Vi kan importere det vi trenger

7 Landbruket har noen «utfordringer» Store strukturendringer aktive bruk i 1959, i 1989, i 2013 Deltidslandbruket: 6% av bondehusholdene lever utelukkende av landbruket Rekrutteringssituasjonen: Idealisme ikke nok. Mange bruk har nedslitt bygningsmasse og må ta beslutning om investering eller nedlegging Situasjonen i melkeproduksjonen kritisk i enkelte områder, jfr regional analyse av Tromslandbruket Samtidig jordhunger og ønske om å komme inn i landbruket flere steder Nisje/kvalitet/merkevaresatsinger / javel, men.

8 Canis lupus Gulo gulo - wolverine Lynx lynx Ursus arctor

9 Skala - driftsform Dansk landbruk sliter med generasjonsovertakelse for stor risiko sterkt dalende interesse Risiko ved store bedrifter Våtere da er ikke svaret større maskiner klimatilpassa, mindre maskiner for bratt terreng Teknologiutvikling Økologisk landbruk ikke for Debiomerkets skyld men viktig å forske fram miljøvennlige, robuste produksjonsmåter Ja, det er faktisk bruk for ny kompetanse knytta til brattlendt og klimatilpassa landbruk

10 Levende landbruk over hele landet eller noenogtjue Utvalgte Kulturlandskap? Mange kulturlandskap står på randen av kollaps pga mangel på arvtakere

11 Ex geiteseterlandskap på Nordmøre

12 HVA SLAGS LEGITIMITET SKAL NORSK LANDBRUKSPOLITIKK BYGGES PÅ FRAMOVER? Fra produktivisme til kulturlandskap/ multifunksjonelt landbruk til nyproduktivisme Fra «levende landbruk og kulturlandskap i hevd over hele landet» til 22 Utvalgte Kulturlandskap - Som også sliter TA VARE PÅ PRODUKSJONSAREALENE OG POTENSIALET. NORSK LANDBRUK ER FØRST OG FREMST AREALFORVALTER Utvalgte kulturlandskap Skárfvággi Skardalen i Kåfjord kommune i Nord-Troms. Foto: Randi Sjølie

13 Demografiske trender er det noen mottrender? Sentralisering/urbanisering forsterkes framover forutsetter samtidig bygdene/utmarka som rekreasjonsareal De mest attraktive bygdene har potensial for tilflytting Ingen counterurbanisation i Norge pga for gode byer og hyttefenomenet? Hyttefolket: Deltidsbosetting i både bygd og by

14 Den norske hyttedrømmen - Omlag hytter i dag

15 Planlegge for avvikling/færre/andre grupper Demografiske endringer Planlegge for færre? Kommunestruktur / mikrokommuner To hyttegrep? Selv om hytteutviklingen framover må sees i sammenheng med økonomiske konjunkturer, tilsier den befolkningsmessige alderssammensetningen at hyttefolket ikke blir mindre viktig EN FORMASTELIG TANKE: KAN BLANDA HYTTE/BOLIGFELT VÆRE EN VEI Å GÅ? SKATTESYSTEMET

16 Innflytterplagen Sosial kapital tapes Dei som kjem på prent i glansa livsstilmagasin og flytter att etter fire år (70%!?) Kastes de gjenværende barna ut med badevannet - overses egne innbyggere? Bygdelandskap og kultur som vare, kulisse, staffasje for urban middelklasses konsum? Prosjektmidler på å få inn folk som drar igjen? Prosjektmakeriets svøpe? BREI SMAL DISTRIKTSPOLITIKK FORUTSIGBARHET! eller vinnes kulturell kapital?? Roar Svenning og Bygda 2.0: Det er det urbane som kan redde bygda Skal ildsjelene redde bygda? Og er det riktig? Arbeidsinnvandring Flyktninger som næring

17 Hva skjer i utmarka? Re-kreasjon, kraft og noe i berget. Kommodifisering / kommoditisering: Transformering av goder, ideer og annet som vanligvis ikke er sett på som varer, til en vare. Her utmarka som i større eller mindre grad har vært eller vært oppfattet som allmenning Kommersialisering: Oppfattes ofte som et negativt lada begrep, men innebærer i denne sammenhengen at en tar utmarka i bruk for inntektsgivende aktiviteter på en annen måte enn før.

18 Norske distrikter og utmark er i økonomisk og kulturell sterk endring. Utmarka går i mange områder fra å være beiteressurs og råvare til å bli en arena for selvutfoldelse for store deler av befolkningen i form av å være et konsum- og rekreasjonslandskap. «Den nye økonomien» omdefinerer ressursene revaluering og devaluering. Den fører med seg nye brukere som søker legitimitet for sine interesser, og den utfordrer arealplanlegging og forvaltningsmodeller og normer for og praksis i bruken (jfr tilgang til jakt ) Når utmarka, hensikt og formål endres og delvis omdefineres, utfordrer dette forvaltningas utøvere og de tradisjonelle utmarksnæringene. Ny bruk av seterområder, rovdyrsikre gjerder, vekst i naturbasert reiseliv og fritidsbaserte aktiviteter, skiløyper og hundretrening er en del av dette bildet. Nye aktører i utmarka er ofte ressurssterke, men kan mangle kunnskap om lover og forvaltning, og også kjennskap til (lokale) normer for arealbruk.

19 Næringsutvikling i utmark er svært viktig for mange bygdesamfunn, og nasjonale som lokale myndigheter oppmuntrer til det ( Ta hele landbrukseiendommen i bruk ) I et velferdsmessig perspektiv er utmarka svært viktig for rekreasjon og utfoldelse. Skog- og utmarkseiendommenes verdi blir i økende grad knyttet til inntekter fra utleie av jakt og fiske og turismeprodukter, hyttebygging, fallrettigheter, småkraftverk og vindkraftverk. Avtalen med Sverige om Grønne sertifikater har ført til en rekke planer om vindkraftanlegg og dermed økt press på utmarksarealene. Datamaterialet fra Rural Rein viser også at utbyggere søker å inngå individuelle avtaler med grunneiere og rettighetshavere for tilgang på areal til bla vindkraft.

20 Landbruk = jordbruk, skogbruk og reindrift Den sørsamiske reindrifta under sterkt press. Reindrifta har behov for relativt store areal og fleksibel bruk ut fra bla varierende værforhold. Bit-for-bit-nedbygging gir en sumvirkning med sterk fragmentering av reinbeitearealene. Klimaendringer vil forsterke denne situasjonen Beitenæringene, og spesielt den sørsamiske reindriftsnæringa, har store sammenfallende interesser med en langsiktig arealforvaltning som kan ivareta store, inngrepsfrie naturområder. Samtidig er dette ikke endimensjonalt tilgang på veier og/eller motorisert ferdsel er en forutsetning for (mye av) dagens reinog sauebeitebruk Beitenæringene og store deler av norsk utmarksbruk er i stor grad rettighetsbasert. Til tross for at reindriftas bruksrettigheter juridisk sett er styrket gjennom flere høyesterettsdommer og lovendringer, så virker den faktiske utviklinga i utmarka i retning av at den private eiendomsretten styrkes på bekostning av bruksretter, og dette gjelder både på statlig som på privat grunn En del av de samme forholdene får tilsvarende virkning for villreinens leveområder. Villreinen er ikke truet men arealene er! Allmenninger, kollektive goder og bruksretter utfordres?

21 Reiselivet bygdenes redning? Den multifunksjonelle bonden skal ut av landbrukssystemet? og landbruksbudsjettene og bli selvstendige entreprenører og eiendomsutviklere?

22 Reiselivet bygdenes redning? Hotellturismen sliter Hytter Utenlands/urban konkurranse Høyt kostnadsnivå Lokal næringsutvikling for hvem? Hva slags sysselsatte? Utenlandsk sesongarbeidskraft? Markedstilpasse særpreget og kvalitetene krever kompetanse

23 Tilbake til framtida II NGU: Drivverdige mineraler/malmer i norsk berggrunn 2500 milliarder +++ Regjeringens mineralstrategi Ny minerallov Bør Fjellregionen forberede seg på å gå tilbake til framtida?

24 Noen konklusjoner og anbefalinger Kompetanse på utvikling av naturressurser landbruk, reiseliv, aktiviteter, verneområder og gruvedrift og koneskvenser Lokale / regionale utdanningsinstitusjoner Skatt Blanda bolig/hyttefelt i visse områder Bygdebarometeret: Infrastruktur er distriktenes største utfordring Må også sees i sammenheng med infrastrukturutvikling i sentrale områder Hvordan kommunisere gjensidig avhengighet sentrale strøk distrikt Privat forslag: Senk lønningene i oljesektoren

25 Verdigrunnlag og preferanser i endring dermed endres også det politiske og forvaltningsmessige grunnlaget