Utviklingstrekk i Vestfold sett fra Fylkesmannens ståsted. 21. april 2015 Fred-Ivar Syrstad

Transkript

1 Utviklingstrekk i Vestfold sett fra Fylkesmannens ståsted 21. april 2015 Fred-Ivar Syrstad

2 Kampen om arealene «Distriktene omkring Oslofjorden er den del av vårt land som fra naturens side er den mest begunstigede. Ganske særlig gjelder dette landet på vestsiden av fjorden. Alt ligger her til rette for utvikling av en høy sivilisasjon.» Fylkesmann Gerckens Bassøe, Turistforeningens årbok 1947 Vestfold: Landets beste jordbruksarealer Svært attraktive rekreasjonsområder Svært mangfoldig plante- og dyreliv Tett befolket Folketallet øker

3 Kampen om arealene: Matproduksjon Norge: 3 pst dyrket mark Vestfold: 20 pst dyrket mark + 5 pst dyrkbart Norge: 1 pst egnet til matkornproduksjon Vestfold: Mer enn 15 pst egnet til matkornproduksjon Vestfold: 1/150 av landets areal 1/4 av landets grønnsaksarealer 1/5 av landets matkornarealer 1/8 av landets potetarelaer 1/10 av landets bærarealer Vestfolds dyrkede mark er av stor nasjonal betydning Norges grønnsakhage

4 dekar Kampen om arealene: Matproduksjon 1800 Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i Vestfold 1600 Annet Samferdselsanlegg Bolig og bygg Kilde: Innsamlet data fra kommunene til og med 2004 og SSB (Kostra) fra Foreløpige tall for 2014.

5 Kampen om arealene: Naturmangfold Vestfold utgjør 1/150 del av landets areal Etter Akershus er det ingen fylker som har større naturmangfold enn Vestfold Naturmangfoldet er størst i kystsonen Her bor også nærmere 9 av 10 vestfoldinger Hit er tilflyttingen størst Resultat: Reduksjon og oppsplitting av leveområder for planter og dyr

6 Kampen om arealene: Friluftsliv Bare ¼ av Vestfolds kystlinje er åpen og lett tilgjengelig for friluftsliv Nær halvparten av Vestfolds kystlinje er bygningspåvirket Vel hytter i Vestfold Rundt 250 dispensasjonssaker i strandsonen årlig - bit for bit forbedring/forverring? Ulovlige tiltak i strandsonen hvor mange og hvor?

7 Kampen om arealene: Barn og unge Jordvern + strandsonevern + naturvern + befolkningsvekst = fortetting Barn og unges lekearealer blir ofte sett på som arealreserver Hundremetersskogene og bynære skogsområder angripes Avsette stilstrekkelige lekearealer i nye prosjekter?

8 Klimaendringene Utviklingen: Høyere temperatur Mer nedbør om vinteren Tørrere somre Flere episoder med ekstremt mye nedbør Hyppigere springflo Utfordringer: Erosjon, rasfare, kvikkleire Tettbygde strøk - bygningsskader Nye arter innvandrer, flere arter ekspanderer Andre arter forsvinner

9 Eldre befolkning: Stort behov for helsepersonell Innbyggere år i forhold til innbyggere over 80 år År TJØME 14,3 11,8 4,6 NØTTERØY 11,5 11,3 6,1 LARVIK 11,7 11,2 5,8 Innbyggere år i forhold til innbyggere over 67 år År TJØME 3,7 3,0 1,8 NØTTERØY 3,3 3,3 2,2 LARVIK 3,8 3,2 2,2

10 Kommunereformen Politisk forankring: Grønt lys fra Stortinget 18. juni 2014 Bred enighet om: o Reformbehov o Mål for reformen o Oppstart lokale prosesser høsten 2014 I hovedsak enighet om økonomiske virkemidler 10

11 Hvorfor kommunereform? Gode og likeverdig tjenester, uansett bosted: Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektive tjenester og administrasjon Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling «rydde opp» i delte byer og lokalsamfunn Bærekraftige kommuner, faglig og økonomisk Styrket lokaldemokrati og rammestyring, mindre overstyring (stat og fylkeskommune) Mindre avhengighet av interkommunalt samarbeid

12 Nye oppgaver til kommunene Regjeringen foreslår overføring av oppgaver til kommunene på en rekke områder i forbindelse med kommunereformen Større og mer robuste kommuner legges til grunn som en forutsetning for overføring av oppgavene Oppgavene er: Tannhelsetjenesten, rehabiliteringstjenester, arbeids- og utdanningsreiser, basishjelpemidler, idrettsfunksjonell godkjenning av svømmeanlegg, tilskudd til frivilligsentraler, tilskudd til etablering i egen bolig og den personrettede delen av tilskudd til tilpasning av bolig, Notarius Publicus vigsler, kompetanse til å utføre notarialforretninger, forvaltningsansvar for deler av regelverket for jakt og fiske og enkelte oppgaver etter forurensningsloven, tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, utvalgte kulturlandskap i jordbruket, verdensarvområdene og tiltak i beiteområder.

13 Milepæler i kommunereformen: 2014: Kommuneprp: Behovet for større kommuner 2015: Oppgavemeldingen: Nye oppgaver til større kommuner + regionnivået. (Behandles i Stortinget juni 2015) 2015 (høst): Frist for kommuner til å søke sammenslåing i løp (vår): Frist for kommuner til å gjøre vedtak 2016 (høst): Frist for fylkeskom. til å søke om sammenslåing 2017/2018: Gjennomføring av sammenslåinger vedtatt i løp : Stortingsprp. om kommunene som ikke søkte i løp : Stortingsprp. om fylkeskommuner/regioner 2017: Stortingsprp. om oppgaver 2020: Evt. nye kommuner, regioner, fylkesmenn