Landbruk og Levende bygder NFR 23. februar 2012 Utmarksrett og samfunnsendring

Transkript

1 Landbruk og Levende bygder NFR 23. februar 2012 Utmarksrett og samfunnsendring Kirsti Strøm Bull Forskergruppe i naturressursrett Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

2

3 Rettigheter i utmark eiendomsrett og bruksrettigheter - har i norsk rett tradisjonelt vært behandlet som et privatrettslig forhold Grunneier Andre rettighetshavere Den offentligrettslige lovgivning som plan- og bygningsrett, konsesjonslovgivning har vært behandlet innen fagområdet offentlig rett. Offentligrettslige regler

4 Forskergruppe i Naturressursrett ble opprettet våren 2005 som én av fem forskergrupper ved Det juridiske fakultet. Gruppens virksomhet er tverrfaglig og omfatter forskning på forvaltning av naturressurser, energi, miljø og fast eiendom. Den har medlemmer fra Institutt for privatrett (tingsrett, rettsøkonomi), Institutt for offentlig rett (miljørett), Nordisk institutt for sjørett (energirett). Formålet med gruppen er å: Stimulere, kvalitetsheve og utvikle igangværende forskning. Få i gang ny forskning, særlig forskning som omfatter flere av fagområdene. Utvikle det internasjonale nettverket.

5 Prosjekt: Utmarksrettigheter og samfunnsendring Omstrukturering og til dels nedbygging av det tradisjonelle landbruket med store endringer i måten landbruksarealene og særlig utmarksområdene utnyttes. utnyttelse av utmarksområdene på nye måter: hyttebygging og turistanlegg småkraftverk vindkraft veibygging Markedsverdien av utmarksressursene øker

6 Alt det grønne markerer statens grunn. Det hvite og gule er privateid grunn Det blå er grunn overført fra staten til Finnmarkseiendommen I 2006

7 Eiendomsrett og bruksrettigheter Eieren av en eiendom må respektere bruksrettighetene. Den som vil utytte en ressurs eller bygge ut et områder som f.eks. vannkraften, trekke kraftlinjer eller anlegge vindmøller, hytteområde m.v., må respektere ikke bare eiendomsretten men også bruksrettighetene Bruksrettigheter har det samme ekspropriasjons- rettslige vern som eiendomsretten.

8 Tiltak i utmark og offentlig tillatelse Grunneier Andre rettighets -havere For mange tiltak er det Nødvendig med konsesjon, som ved utbygging av vassdrag, gruvevirksomhet o.l. Slik konsesjon løser ikke forholdet til dem som har rettigheter i området. Konsesjon fra offentlig myndighet Konsesjon fra NVE o.l. gir ikke tillatelse til å krenke andres rettigheter, det være seg eiendomsrett eller bruksrettigheter. Motsetter noen av dem seg utbygging, må det eksproprieres.

9 Tiltak i utmark og plan- og bygningsloven Grunneier Andre rettighets -havere Utmarksområder er i arealplaner gjerne angitt som LNFRområder, dvs. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, se pbl nr. 5. Plan- og bygningsloven Skal det etableres gruvevirksomhet, hytteutbygging eller annen endret bruk, må arealplanen endres. Men en endring til arealformålet Bebyggelse og Anlegg pbl nr. 1 endrer ikke forholdet til grunneier eller innehaver av bruksrett.

10 Den offentlige forvaltningen av norske utmarksområder PhD-prosjekt (Nikolai K. Winge) Avsluttes i disse dager Naturområder uten tekniske inngrep har blitt et knapphetsgode i Norge. Et hovedproblem er at arealinngrepene skjer i form av en bit for bit-utbygging, uten forankring i en helhetlig plan. En en rekke lover har betydning for hvordan utmarksareal skal disponeres. Lovene forvaltes av forskjellige myndigheter og inneholder ulike virkemidler for å sikre sine sektorinteresser. Rettssituasjonen er fragmentert og sektorbasert. Det er derfor behov for rettslige virkemidler som sikrer samordning mellom ulike sektorer og nivåer i utmarksforvaltningen. Er dagens regelverk egnet til å sikre en helhetlig forvaltning av norske utmarksområder? Den rettslige reguleringen av vindkraftverk og kraftlinjer brukes som casestudie.

11 Næringstiltak i utmark PhD-prosjekt (Katrine Broch Hauge) I utmark er det gjerne mange rettighetshavere, både eiere og bruksrettshavere. Skal eierne av utmarka sette i gang nye næringstiltak som turistanlegg, småkraftverk o.l. - må de mange rettighetshaverne samordnes. Temaet for avhandlingen er organisering av utmarkstiltak eller hvordan rettsfellesskap om næringstiltak i utmark blir stiftet. Det må velges organisasjonsformer som er egnet til å ivareta og avveie de mange rettighetshavernes interesser. Også samfunnet må forvente at ressursen blir utnyttet på en forsvarlig, men likevel effektiv måte. Beiteprosjekt i Nord-Østerdal Gjerder i beiteområder - masteroppgave (Heidi Anita Skjærvik)

12 Allemannsretten -Friluftslivets rettsgrunnlag - Marianne Reusch disputerte i januar i år En bred fremstilling av allemannsretten sett gjennom ferdselsretten, oppholdsretten og høstingsretten. Undersøker innholdet av allemannsretten i møte med samfunnsendringene. I avhandlingen redegjøres det nærmere for allemannsrettens innhold, regulering av allemannsretten, allemannsrettens karakter, avtaler om allemannsrett. Reusch viser også at allemannsretten ikke er et særnorsk fenomen. Hun redegjør for allemannsretten i en rekke andre europeiske land og i USA.