KRISTIANSUND KOMMUNE SAKSPROTOKOLL

Transkript

1 KRISTIANSUND KOMMUNE SAKSPROTOKOLL PS 10/123 Sikring av friluftsområder i Kristiansund kommune 2010/1564 Behandling i Formannskapet Rådmannen har redegjort for saken i skriv av I samsvar med rådmannens innstilling gjorde formannskapet følgende enstemmige vedtak Kristiansund kommune ber om at følgende områder blir sikret gjennom statlig erverv i henhold til prioritert rekkefølge: Pri Område Beliggenhet Planstatus 1 Friområdet Heinsa Barnehage Innlandet Friområde Må reguleres på nytt til formålet 2 Draget Nordlandet / Dale Friområde Regulert til formålet 3 Skorpa Skorpa Friområde Regulering pågår 4 Vei til Viken Gard (Innervika, over Dag Bjerkestrands eiendom) Bjerkestrand Viktige ledd i kommunikasjonssystemet kommunal vei. Ikke regulert til formålet Kristiansund formannskap, Maritta B. Ohrstrand varaordfører Saken oversendes Ingard Warvik Eldbjørg Hogstad bysekretær

2 Arkiv: 032/013 Arkivsaksnr: 2010/ Saksbehandler: Ingard Warvik Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 10/ Sikring av friluftsområder i Kristiansund kommune Vedlegg 1 Kart over områdene som er prioritert Saken legges frem for formannskapet med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Kristiansund kommune ber om at følgende områder blir sikret gjennom statlig erverv i henhold til prioritert rekkefølge: Pri Område Beliggenhet Planstatus 1 Friområdet Heinsa Barnehage Innlandet Friområde Må reguleres på nytt til formålet 2 Draget Nordlandet / Dale Friområde Regulert til formålet 3 Skorpa Skorpa Friområde Regulering pågår 4 Vei til Viken Gard (Innervika, over Dag Bjerkestrands eiendom) Bjerkestrand Viktige ledd i kommunikasjonssystemet kommunal vei. Ikke regulert til formålet Begrunnelse: Kristiansund kommune er medlem av Nordmøre og Romsdal friluftsråd. Friluftsrådet arbeider på vegne av medlemskommunene med tilrettelegging av et stort spekter friluftslivsaktiviteter for allmennheten. En del av dette arbeidet er sikring av friluftsområder. Med bakgrunn i dette har friluftsrådet i møter med kommunen bedt om at det vedtas prioriterte friluftsområder som skal søkes innløst til formålet. Side 96

3 De følgende områdene er gjennom drøftinger med berørte kommunale innstanser foreslått som de mest aktuelle for en slik innløsning: Prioritet nr. 1 - Friområde ved Heinsa Barnehage: Dette området er under press for boligbygging. Det er viktig å erverve området for å beholde det som friområde for lokalmiljøet. Etter at området er regulert for formålet, har man innen en tidsfrist på 10 år muligheter til å erverve området. For friområdet ved Heinsa Barnehage er denne fristen gått ut, og derfor må man regulere dette området for formålet på nytt. Reguleringsarbeid må derfor iverksettes. Prioritet nr. 2 Draget på Nordlandet/Dale: Draget er regulert for ca 3 år siden. Sikringssak kan derfor iversettes. Prioritet nr. 3 Skorpa: Reguleringsarbeidet hvor området blir avsatt til formålet pågår i disse dager. Prioritet 4 Vei til Viken Gård: Den delen av veien til Viken Gård dette gjelder (Innervika, over Dag Bjerkestrands eiendom - se rød strek på kart), er ikke regulert til formålet. For å sikre en fornuftig tilgang til Viken Gård og de nærliggende friområder, er det viktig at man sikrer allmennheten til dette ved erverv av denne veien. Reguleringsarbeid må iverksettes. Øvrige områder som bør sikres på sikt er: Bautaen Innlandet Friområde Finbrødet Innlandet LNF område Varden / Vanndamman Kirkelandet Friområde Mastabergan Vest for Brunsvika LNF område Flatvad / Sporsheim Karihol LNF OMRÅDE Israelneset Gomalandet Friområde Sandtjønna Rensvik nord for LNF område Litlvatnet Lille Rensvikvatnet ned til Rensvik øst LNF område Våttabukta Området fra Drabo ned til Frei nord øst LNF område Gravbukta Flatøya sør vestre del Møstavågen LNF område Kruttholmen Bolga Friområde Bolgleira Bolga Friområde Vågatjønnaområdet Rensvik LNF område Vestsiden av Rensvikvatnet Rensvik Friområde Hva menes med sikring: Et område karakteriseres i denne sammenheng som sikret når det offentlige har skaffet seg rådighet over arealet for allmennhetens bruk som friluftsområde ved erverv/kjøp eller ved langvarig avtale om bruksrett. Med langvarig menes i denne sammenheng mer enn 20 år. Det er viktig å presisere at arealer for allmennhetens friluftsliv ikke kan ivaretas kun ved sikring. Areal for friluftsliv må først og fremst tas vare på gjennom bruk av plan- og bygningsloven. Dette har naturligvis sammenheng med at allemannsretten og Side 97

4 friluftsloven sikrer allmennhetens rett til fri ferdsel i utmark. I utgangspunktet er det derfor ikke nødvendig at det offentlige har eierrådighet over disse arealene. Det kan være behov for sikring når særlig verdifulle områder står i fare for å bli nedbygd eller på annet vis tatt i bruk til andre formål. De fleste viktige friluftslivsområder er tilgjengelig for allmennheten gjennom allemannsretten og friluftsloven. Men i enkelte strategiske områder gir allemannsretten begrenset beskyttelse mot grunneiers rett til å omdisponere arealer fra utmark til innmark ved for eksempel oppdyrking, ny bebyggelse eller andre privatiserende tiltak. Tilrettelegging for friluftsliv, som for eksempel opparbeiding av turveger, kan heller ikke utføres med hjemmel i allemannsretten. Det er også et behov for å sikre allmennheten adgang til innmarksområder som ikke omfattes av den frie ferdsels- og oppholdsretten i friluftsloven. Slike områder kan da sikres gjennom offentlig kjøp av eiendomsrett, eller bruksavtaler mellom det offentlige og grunneier. Ved eventuell sikring av friluftsområder, er det viktig at arealet på forhånd er avsatt til dette formål gjennom kommunale arealplaner. Som man ser av prioritert oversikt, så forutsettes det at man iverksetter ny reguleringsprosess for å avsette områdene for dette formålet for prioritet 1 og 4. Om ordningen: Stortingsmelding nr 40 ( ) slår fast at friluftslivet skal styrkes som en helse- og trivselskapende, naturvennlig fritidsaktivitet. Det skal legges vekt på en kjerne av ikkekonkurransepregede, ikke-motoriserte fritidsaktiviteter som foregår på allment tilgjengelige, naturpregede områder. Områdene blir sikra ved at staten ved Direktoratet for naturforvaltning skaffer seg råderett over egne areal ved erverv av eiendomsrett eller ved avtale om varig bruksrett (servitutt). Eiendomsretten blir helst søkt erverva gjennom avtale om kjøp med grunneier. Dersom enighet ikke blir oppnådd, er ekspropriasjon et aktuelt virkemiddel. Servituttavtale kan i enkelte tilfelle være hensiktsmessig. For eksempel kan det være enklere å oppnå enighet der grunneier får beholde eiendomsretten. Omkostninger: De vanligste omkostninger i sikringssaker er dokumentavgift, tinglysningsgebyr, oppmålingsgebyr, gebyr for avholdelse av midlertidig kartforretning og lignende. Ved rettslig skjønn påløper skjønnsomkostninger, som i enkelte saker kan bli svært høye. Andre omkostninger som kan oppstå i sikringssaker er utgifter til advokatbistand, takstmenn m.m. Generelt dekker staten de vanligste omkostninger (tinglysningsgebyr og lignende) forbundet med fullt statlig erverv av friluftsområder eller statlig inngåtte servituttavtaler. Når staten yter tilskudd (inntil 50%) til sikring, kan inntil 50% av omkostningene dekkes av staten. I alle tilfelle skal slike kostnader føres opp i søknaden om statlige midler, slik at de kan omfattes av tilsagnsbeløpet. Just Ingebrigtsen rådmann Karl Kjetil Skuseth kommunalsjef Side 98

5 Side 99