Økt fokus på primær- og sekundærnæringene - tilbake til framtida? Og hva skjer med rettighetstilstanden?

Transkript

1 Økt fokus på primær- og sekundærnæringene - tilbake til framtida? Og hva skjer med rettighetstilstanden? Kompetansekafé Dragvoll Katrina Rønningen

2 Hovedargument 1. Ny produktivisme og primærnæringsbasert produksjon vil bli stadig viktigere framover, parallelt med en rekreasjons- og opplevelsesbasert økonomi i distriktene. Her blir utmarka sentral. 2. Også økt satsing på sekundærnæringer: Gruvedrift, mineralleiting 3. Det skjer endringer i bruken, synet på og kravet på utmarka som er uhyre omfattende - praktisk, mentalt og politisk 4. Viktig å beskrive og analysere for å forstå hva som faktisk skjer med folket, arealene, dyra og de underliggende økonomiske og ideologiske drivkreftene 5. Drivkreftene er mye globale, men også nasjonale og lokale. 6. Hvilke prinsipper og modeller vi baserer areal-, jord- og utmarksforvaltninga og generelt hele vår naturressursforvaltning på, utfordres

3 Perspektiver Jordbrukseiendom eller næringseiendom Allmenning? Konsum/rekreasjons-utmarka Verne-utmarka Energi-utmarka Mineral-utmarka Beitenærings-utmarka a) Jordbruk b) Reindrift Eiendomsoppkjøp Omorganisering av forvaltning av store eiendommer og rettigheter

4 Konsum/rekreasjonsutmarka St. Meld. Nr. 19 ( ): Om norsk landbruk og matproduksjon: Ta hele landbrukseiendommen i bruk! Utmarka som grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping Bonden som eiendomsutvikler Fjellteksten viktig signal Sterk privatøkonomi 428 kommuners behov for økonomisk aktivitet og næringsutvikling ofte dårlig koordinert

5 Energi-utmarka Klimaredning eller lettkjøpt legitimering av tiltak som hovedsakelig fremmer vindmølleprodusentenes interesser? Omstridt: Nettkapasitet effektivitet hva er miljøbidraget? 40% av tapet av inngrepsfrie områder i forrige undersøkelsesperiode kommer fra vassdrags- og energisektoren (DN 2010) Stort antall av omsøkte og planlagte vindmøller i reinbeiteland SUMVIRKNINGER En rekke eksempler på at utbyggere søker å inngå individuelle avtaler med grunneiere og rettighetshavere for tilgang på areal til bla vindkraft. Posisjonering - areal

6 Nordområdene strategisk geopolitisk og økonomisk Mineral-utmarka tilbake til framtida? Farvel post-produktivisme? NGU: Drivverdige mineraler/malmer i norsk berggrunn 2500 milliarder +++ Mineralstrategien: «En mer effektiv mineralsektor» Ny minerallov Gjenåpning og nye gruver Mange distriktskommuner kan forberede seg på å gå tilbake til framtida?

7 Landbruks-utmarka Tilbake til framtida? Fra Produktivisme i etterkrigstida til Post-produktivisme (men bare delvis, selvsagt!): kulturlandskap, multifunksjonelt landbruk og moderne mangesyssleri (reiseliv, lokalmat, grønn omsorg mm) på tallet, til Nyproduktivisme fra 2008

8 Tilbake til framtida Landbrukspolitikk og klima og nyproduktivismen KLIMAENDRINGER ØKT ETTERSPØRSEL OG BEHOV FOR MAT Økt fokus på MATSIKKERHET LANDINVESTERINGER (landgrab)

9 Meld. no 9 ( ): Norge skal øke matproduksjonen (med 20%) HVOR? HVEM? HVORDAN?» -? Foto: Beate Kiil Karlsen

10 Tre scenarier for norsk landbruk:. 1. Effektivisering på få og mest mulig rasjonelle bruk i de beste og mest sentrale jordbruksområdene 2. Ta i bruk utmarka over store deler av landet for kjøtt (og melk) 3. Liberalisering: Vi kan importere det vi trenger

11 Selvforsyning på importert kraftfôr? - Norsk arealbruk i utlandet og hjemme - En risikoaversjonsstrategi innebærer en viss form for landbruksproduksjon over hele (?) landet og basert på «heimeavla» innsatsfaktorer - Se Bygdeforskningsboka: Fram mot ein berekraftig og klimatilpassa norsk landbruksmodell

12 Hva skjer i utmarka? Landbruk = jordbruk, skogbruk og reindrift Beitenæringene og store deler av norsk utmarksbruk er i stor grad rettighetsbasert Utmarka er i hovedsak faktisk eller praktisk sett allmenning Til tross for at (den sørsamiske) reindriftas bruksrettigheter juridisk sett er styrket gjennom flere høyesterettsdommer og lovendringer, så virker den faktiske utviklinga i utmarka, bla gjennom nye typer næringsutvikling, i retning av at den private eiendomsretten styrkes på bekostning av bruksretter, og dette gjelder både på statlig som på privat grunn Sauenæringa opplever nå i enkelte områder også denne utviklinga Allmenninger, kollektive goder og bruksretter utfordres

13 Canis lupus Norsk natur villmark eller utmark og kulturlandskap? Gulo gulo Lynx lynx Ursus arctor

14 Noen konklusjoner basert på flere utmarksprosjekt «Den nye økonomien» knyttet til rekreasjon og konsum av natur, utmark, landsbygd og opplevelser som i utgangspunktet er produsert eller basert på fellesgoder allmenning (commons), og der reproduksjon av dette ikke ligger innbakt Mange positive prosesser i distriktene! Bygdedyret magres. Mangfold. Tidligere opplevde eller faktiske allmenninger privatiseres gjennom endringer i normer, bruk, praksis, oppkjøp og deregulering Absentee ownership utenbygds eierskap styrkes. Norge innhenter utvikling som har funnet sted i andre land til dels langt tidligere Polarisering i arealbruk Enclosure privatisering av utmarka som allmenning Forvaltningsreformer og prosesser

15 Folk flests erfaringer, verdigrunnlag og preferanser i endring dermed endres også det politiske og forvaltningsmessige grunnlaget Forvaltningen av utmarksressursene sentralt i utviklingen og forståelsen av hva Norge er og skal være framover