Norsk landbruk i et regional- og klimapolitisk perspektiv

Transkript

1 Norsk landbruk i et regional- og klimapolitisk perspektiv Seniorforsker Katrina Rønningen Bygdeforskning Steinkjer 16. januar 2012

2 Norsk landbruk i et regionalt- og klimapolitisk perspektiv Klimaendringer: Ikke villere i form av sterkere vinder, men våtere og hyppigere «ekstremvær»: «Vi er ikke tilpasset et klima i endring, vi er ikke engang tilpasset det klimaet vi har i dag» (prof. Helge Drange, Bjertnessenteret) Sårbarhet, risikoaversjonsstrategier hva innebærer det for Norge nasjonalt regionalt lokalt?

3 Klima - avlingsskader sårbarhet TROMS som eksempel Uår med store avlingsskader i 2010 skapte krisesituasjon i jordbruket i deler av Troms. Konsekvensene av avlingsskadene ble forverret av at landbruket i utgangspunktet er svekket gjennom de siste tiåras økonomiske og strukturelle utvikling. Jordbruket i Troms var dermed mindre robust til å møte en slik ekstraordinær utfordring. Med klimaendringer kan det forventes at ulike typer avlingsskader vil opptre hyppigere og med større omfang framover, ikke bare i Troms, men i hele landet. Gudbrandsdalen 2011 et eksempel «Tromslandbruket regional analyse» Bygdeforskning Rapport 6/2011

4 Regional analyse av Tromslandbruket De ambisiøse målsettingene i landbrukspolitikken i økende grad uforenlige innen eksisterende virkemiddelapparatet. Tromsanalysen kan ses som en ekstrapolert analyse av utviklingen i deler av distriktsjordbruket i Norge. Det ble tydelig at jordbruksavtalen og øvrige landbrukspolitiske virkemidler ikke er tilstrekkelig for å avbøte skadevirkningene av et uår, og flere bønder i Troms ga opp etter den merbelastningen som uåret 2010 representerte.

5 Tromslandbruket - melkeproduksjon og rekruttering i krise Situasjonen for melkeproduksjonen er kritisk. Nedgangen i antall produsenter er betydelig og gjenværende produsenter opprettholder ikke produksjonsvolumet og tilgjengelig kvote Landbruksareal går ut av drift, og melkekvoter har ikke avsetning. Nedlegging i landbruksdrift og befolkningsnedgang henger sammen, spesielt i de mest landbruksavhengige kommunene. Samtidig har en større del av bøndene i Troms mer av husholdsinntekten fra landbruket enn ellers i landet. - En større andel av bøndene i Troms er heltidsbønder, og ønsker være det. Kan de det?

6 Hovedutfordringer Rekruttering Kompetanse Økonomi og finansieringsordninger Rovviltsituasjonen Samtidig kan et nordlig/arktisk landbruk ha en del fortrinn knyttet til bla lysforhold og kvalitet smak og næringsstoffer.

7 ANBEFALINGER Oppnå aksept for en mer differensiert landbrukspolitikk fleksibilitet for ulike regionale behov Arktisk landbruk som politisk og faglig strategi Realitetsorientering i forhold til investeringer, teknologi, økonomi. Revisjon av soneopplegget Etablering av et klimafond som kan fungere som en bedre buffer i forhold til kriseår, og som tar bedre høyde for distriktsvise utfordringer Fjellregionene har lenge argumentert for en egen fjellpolitikk Positivt at den nye meldinga legger opp til en sterkere regionalisering/differensiering Men alltid et men: Konsekvenser for kanaliseringspolitikken, landbrukets indre solidaritet og for den norske modellen på sikt?

8 ANBEFALINGER: Moderne mangesysleri / multifunksjonelt landbruk (/økosystemtjenester) Hovedtrenden blant bøndene i Troms er en heltidsstrategi, det vil si en høy avhengighet av gårdsbrukets inntekter for drift av husholdningen og for drift og vedlikehold av gårdene Heltidsbruket ikke bærekraftig strategi over hele landet (om ikke nytt opptrappingsvedtak a la 1975 og det fikk vi vel ikke.) Bonden (/familien) må settes i stand til å utvikle nye inntektskilder både på og utenfor bruket for å redusere sårbarheten i landbruket, og styrke husholdsinntekter og bosetting men arbeid utenfor bruket bør ikke subsidiere et underskuddsforetak Gardsarbeidet må gi en forsvarlig (time)lønn Tydeliggjøring av hva som er betaling for mat-/fiberproduksjon og hva som er betaling for skjøtsel av landskap og andre miljøtjenester Ikke alle kan, vil eller skal bli turistverter, landskapsskjøttere eller Grønn omsorgstilbydere, men her er det fortsatt et potensiale

9 ANBEFALINGER: Rovdyrsituasjonen Rovviltsituasjonen er prekær i en del områder, og ikke bare i Troms! Spesielt forvaltningen av gaupe og jerv må bringes i harmoni med de fastsatte bestandsmålene. I dag er antall dyr/ynglinger langt over de vedtatte bestandsmålene. Streifende hannbjørn må faktisk tas ut Positivt at meldinga fastslår at det ikke dreier seg om minimumsmål Behov for å klargjøre tydeligere i hvilke områder rovdyr skal ha forrang og hvor det skal satses på beitedyr. Dernest må myndighetene følge opp med kompensasjon/ investeringsstøtte for nye produksjoner. Rettighetsforhold ved bortfall av beitebruk må avklares.

10 Forts.ANBEFALINGER Rovdyrpolitikk KONFLIKTDEMPENDE OG FOREBYGGENDE TILTAK - MINNER OM: Tidligere erfaringer med gjerding og gjeting blanda, generelt er gjerding for kostbart som del av normal drift Varsko: Økt gjerding i utmark kan være problematisk og konfliktskapende! - Allemannsrett/ferdsel - Reindrift

11 «Legge til rette for å utløse verdiskapingspotensialet knyttet til bredden av landbrukets ressurser» (Meld. St. 9) Utvikling av bygdenæringer viktig og riktig Viktig balanse i forhold til utmarka arealpress, beitenæringene under press Styrkes privat eiendomsrett på bekostning av bruksretter? Den sørsamiske reindrifta får rollen som Prügelknabe når de som ofte eneste aktør går mot nye hytteområder «bremsekloss for bygdeutvikling»

12 Realitetsorientering om globale matpriser selgers marked på mat de neste åra!? Denne kurven vil sette dagsorden de neste 20 åra Men vil neppe endre strukturelle og økonomiske utviklingstrender i norsk landbruk!?

13 Back to the future? Landbrukspolitikk og klimaendringer Internasjonalt forskningsprosjekt Bygdeforskning Landbrukssektoren: Hurra for ny-produktivismen? Økt fokus på matproduksjon fare for at det som faktisk er oppnådd rundt kulturlandskap, biologisk mangfold, kollektive goder svekkes? Begrepet multifunksjonelt landbruk avløses (?) av økosystemtjenester inkl. karbonlagring Økt behov for risikoaversjonsstrategier - areal- og klimatilpasset produksjon

14 Hovedspor i den norske debatten/argumentasjonen i forhold til klima / økt matproduksjon:. 1. Ta i bruk utmarka over store deler av landet 2. Effektivisering på få og mest mulig rasjonelle bruk

15 Foto: Beate Kiil Karlsen

16 HVA SLAGS LEGITIMITET SKAL NORSK LANDBRUKSPOLITIKK BYGGES PÅ FRAMOVER? Fra produktivisme til kulturlandskap/ multifunksjonelt landbruk til nyproduktivisme? Synliggjøring av fellesgodene landbruket produserer Landbruksøkonomiprofessor Vatn i 2000: Landbruket leverer den rimeligste totalpakka 2011: For få småskala- og mellomstore bønder igjen til å levere «totalpakke», dvs mat, kulturlandskap, bosetting, sysselsetting. Fra «levende landbruk og kulturlandskap i hevd over hele landet» til 22 Utvalgte Kulturlandskap Min vurdering: Endringene i krav til AK (dvs avvikle produksjonskravet) svært positivt! TA VARE PÅ PRODUKSJONSAREALENE OG POTENSIALET. NORSK LANDBRUK ER FØRST OG FREMST AREALFORVALTER Utvalgte kulturlandskap Skárfvággi Skardalen i Kåfjord kommune i Nord-Troms. Foto: Randi Sjølie

17 Klima beredskap - risikoaversjonsstrategi JORDVERN Dersom selvforsyning/norsk matproduksjon skal ha noen betydning, må vi begynne å se på matjorda som verdifulle næringsarealer. Kornarealet gått ned med 1% i året går i stikk motsatt retning av målet om å øke produksjonen Demografisk utvikling: Fortsatt sterk sentralisering/urbanisering fortetting i by brukes som løsning. Kan raskere/bedre tog og dermed større pendlingsomland / gjøre flere områder «sentrale»? HVILKE(T) landbruk over hele landet? Forholdet kraftfôr kornpris rødt - lyst kjøtt Hva er reell selvforsyning i Norge?

18 Klima areal landskap Teknologiprogram og pilotprosjekt tilpasset nordlig/småskala/brattlendt landbruk Slik kunnskap/teknologi kan bli eksportvare Teknologi for blautere jordareal! Større maskiner sannsynligvis ikke svaret. Nydyrking av myr dårlig klimastrategi! Gras/beite binder karbon. Det er områder/bygder som fortsatt «oppdager» kulturlandskapet mange positive tiltak/prosjekt både for lokal trivsel, næringspotensiale og landskaps- /kulturminnevern/forvaltning - ta vare på entusiasmen! Men gjengroinga oppfattes som stygg/uheldig: Bedre arealplaner for målretta skogplanting

19 Trenger vi landbruk over hele landet? Med klimaendringene og den internasjonale situasjonen har Norge ansvar for en analyse av hva robuste landbrukssystemer innebærer En risikoaversjonsstrategi og tilstrekkelig bufferkapasitet innebærer en viss form for landbruksproduksjon over hele landet. Hvor Hvordan? RELEVANSEN AV SKALA I EN RISIKOAVERSJONS-STRATEGI? Nasjonal regional lokal skala

20 Takk for oppmerksomheten!