Ny Regjering - hva betyr dette for Nord- Trøndelag?

Transkript

1 Ny Regjering - hva betyr dette for Nord- Trøndelag? 28. november 2013 Snåsakonferansen Harald A. Lein Norsk senter for bygdeforskning 1

2 Norsk senter for bygdeforskning Privat stiftelse, Trondheim - nært samarbeid med NTNU 33 ansatte Forskningstema: Lokalsamfunn, bygdeliv, kultur Ressursforvaltning, miljø, landskap Næringsutvikling, landbruk, verdikjeden for mat Samfunnsforskning: sosiologi, geografi, sosialantropologi, statsvitenskap, agronomi, helsefag og bedriftsøkonomi 2 Foto: Jørn Adde

3 Innhold Internasjonale utfordringer Ny Regjering ny landbrukspolitisk plattform Noen tanker om konsekvenser for norsk landbruk Hva har Sylvi Listhaug gjort hittil? Konsekvenser for landbruk og bygder i Trøndelag Den bærekraftige framtidsløsningen 3

4 4

5 5 Landgrabbing

6 Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet Lite eller ingen endring i målene for landbrukspolitikken Kostnadseffektiv matproduksjon Høyest mulig sjølforsyning av trygg mat Økt produksjonsvolum Større eiendomsrett til bonden Nye inntektsmuligheter 6

7 Mye om endringer i VIRKEMIDLER Forenkle støttestrukturen. Gjøre budsjettstøtten mer produksjons- og mindre arealavhengig innenfor rammene av internasjonale regelverk. Det vil også komme heltidsbønder til gode. Gjennomgå konsesjoner, kvoteordninger og differensiering av tilskuddssatser i jordbruket. Gjøre jordbruket mindre avhengig av statlige overføringer, redusere jordbrukets kostnadsnivå og gi bonden nye og bedre inntektsmuligheter. Bruke målrettede skatteendringer for å styrke bondens økonomiske stilling. Arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn 7

8 Mye om endringer i VIRKEMIDLER Arbeide for å sikre forutsigbarhet for norsk matproduksjon dersom nye internasjonale handelsavtaler gjør det nødvendig med større omlegginger av jordbrukspolitikken. Gi den enkelte bonde større råderett over egen eiendom ved å oppheve konsesjonsloven, boplikten, delingsforbud og priskontroll. Utrede praktiseringen og effekten av driveplikten, og vurdere en oppheving. Åpne for bruk av aksjeselskap som selskapsform i landbruket. Redusere skattesatsen på gevinst ved salg av virksomheter i jordbruket til ordinær kapitalbeskatning 8

9 Mye om endringer i VIRKEMIDLER Åpne for en fondsordning i jordbruket etter modell av skogbruket. Ta vare på god matjord, men balansere jordvernet mot storsamfunnets behov. Regjeringen vil foreta en gjennomgang av leiejordsproblematikken og agronomien i norsk landbruk med tanke på bedre avkastning på eksisterende arealer. Gjennomføre forenklinger og reduksjon av landbruksbyråkratiet. Legge til rette for kompetanseutviklende tiltak i landbruket. Åpne for produktprøver og begrenset alkoholsalg direkte fra nisjeprodusenter og om nødvendig jobbe for å endre EU-lovgivningen på feltet. 9

10 Mye om endringer i VIRKEMIDLER Skogbruket: Utarbeide en helhetlig strategi for verdikjeden knyttet til skogbruket. Legge til rette for å øke avvirkningen av skog. Redusere skattesatsen på gevinst ved salg av virksomheter i skogbruket til ordinær kapitalbeskatning. Styrke det private skogbruket ved å selge arealer fra Statskog tilsvarende det Statskog har kjøpt de siste årene. Legge større vekt på klimapolitiske målsettinger i forvaltningen av norske skoger. Tilpasse transportbestemmelsene for tømmer, så langt det er mulig, i møte med konkurransen fra våre handelspartnere. Søke å etablere nye kapitalkilder for utvikling og lønnsom produksjon av nye trebaserte produkter, eksempelvis ved å åpne for at skogfondet kan brukes til investeringer i industriformål. 10

11 Hva vil du gjøre og hva får du gjennomslag for Listhaug? 11

12 Sylvi Listhaug : 12

13 Mine egne notater etter å hørt Listhaug ved tre anledninger " Jeg er veldig stolt av å lede landets største næring med over sysselsatte". " Jeg vil lage en god og fremtidsrettet politikk". " Mulig å gjøre ting annerledes. På tide noen kommer inn og stiller spørsmål". " Viktig at landbruket er så attraktivt at ungdom vil satse" " Produksjonen må være lønnsom. Subsidiering av næringer ikke bærekraftig på sikt". " Det er klart at jordbruket skal ha subsidier " " Jordbruksavtalen må moderniseres og forenkles" " Opptatt av å ha næringsmiddelindustri i Norge. Vi må prøve å finne en RÅK-ordning som er et bedre alternativ til dagens" " Må kunne eksportere mer av våre spesielle landbruksprodukter" 13

14 Markedsliberalisme Nyproduktivisme Grensevern bygges ned Bortfall av produksjonskvoter Fri prisfastsettelse på eiendommer Ingen strukturbegrensninger Ingen markedsregulering Målpriser Prisnedskriving korn Frakttilskudd Stor usikkerhet hos mange bønder! Enkeltbønder optimister på egne vegne? Landbruket som helhet ser kompleksiteten og spekulerer på hva er konsekvensene av dette? 14

15 Hva vil skje nå framover? Ønsket om QuicWins (kort sikt) uttalelser fra Listhaug Reversjere ostetollen Fjerne konsesjonsloven, boplikten, delingsforbud og prisregulering Fjerne støtteordninger og forenkle jordbruksavtalen Heving eller fjerning av kvotetak Endre skattesystemet mer lønnsomt å investere i gårdsdrift Forenkle regler og tilsyn som sikrer dyrevelferd og matsikkerhet Senke matprisene til forbruker, men gir ingen garanti. Ønsket om kunnskapstilnærmet varige endringer (bærekraftige og forutsigbare endringer) 15

16 Hva burde nå avklares først av alt? Konkretisere landbruksmålene Målrette virkemiddelbruken i forhold til målene Veilede landbruksaktørene gjennom en svært usikker periode med utsikter til uklare framtidige rammebetingelser 16

17 Hvem har styringen? Mindretallsregjering Venstre og Krf i vippeposisjon på borgerlig side Mange av landbruksendringene må vedtas i Stortinget hva som kan gi flertall kan være uoversiktlig. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har flertall hvis alle stemmer lojalt Venstre vil ha en nøkkelrolle i hvor langt liberaliseringen går. 17

18 Budsjettstøtten opprettholdes Flertall i stortinget for å opprettholde budsjettstøttenivået på dagens nivå. Venstre synes å være tydelig på det i sitt program. Men budsjettstøtten vil ta nye veier. Mindre andel til produksjonsstøtte og arealstøtte? Lite preg av direkte distriktsstøtte? 18

19 Distriktspolitikk Er distriktspolitikken lagt på hylla? Korn- og kraftforpolitikken Distriktspolitiske virkemidler i jordbruksavtalen Kanaliseringspolitikken Hvilke konsekvenser får det for hvem? Får vi tradisjonelt landbruk i hele landet? Større forskjeller mellom bønder? 19

20 Kanaliseringspolitikk Lønnsomhet i kornproduksjon på flatbygdene nøkkelen til lønnsom husdyrproduksjon i distriktene Stor del av kornproduksjon på deltidsbruk Hvordan blir økonomien i kornproduksjon? Hva skjer hvis norsk kornproduksjon legges ned? Hva gjør østlandsbonden? Begynne med kjøtt og melk? Leie ut jorda til husdyrprodusenter? 20

21 Klimaforliket, står det fast? Det kan tyde på at klimaforliket står fast. Hvor sterkt vil miljø og klima påvirke de nye virkemidlene i landbrukspolitikken? Hva mener Venstre? 21

22 Hvordan går det med rovdyrene? Rovdyrene går usikker framtid i møte? Økt kjøttproduksjon ved økt beiting i utmarka Ta i bruk alle ressurser til økt produksjon Ser vi konturene av en ny allianse mellom bønder og Frp i rovdyrpolitikken? 22

23 Irreversible virkemidler Ny eiendomsstruktur - oppkjøp og større bruk Ny eierstruktur - ASer kan kjøpe landbrukseiendom Liberal lokal planprosess? Nokså enkelt og billig å endre Nesten umulig å reversere!! 23

24 Matvarekjedenes makt kan øke Vertikal integrasjon i økt omfang på alle landbruksprodukter Bonden den nye leilendingen? Rema o.a. den nye landbruksadelen? Får vi etablering av nye alternative markedskanaler? Bondens marked? Landbrukstorget? 24

25 Vertikal integrasjon Matkjedene kjøper seg opp nedover i verdikjeden For å dekke etterspørselen har vi alliert oss med flere lokale bønder som er underlagt strenge krav når det gjelder hygiene, miljø og sikkerhet. 25

26 26 Billig mat til forbrukerne

27 Beredskap Hvem har ansvar for at befolkningen får trygg god og nok mat til alle tider i fred og ufred? Betyr ivaretakelsen av 3% av landets areal for matproduksjon noe i den framtidige beredskapspolitikken? 27

28 Forskning og innovasjon Kunnskapsbaserte nye løsninger Vil Regjeringen vente på gode og grundige konsekvensanalyser før nye virkemidler erstattes med de gamle i landbrukspolitikken? Eller har Sylvi Listhaug allerede svarene klare? 28

29 29 «Storbrukerlag» under oppseiling?

30 Bortfall av produksjonskvoter Ingen strukturbegrensninger Stigende enhetskostnader De fleste bønder har få eller ingen skalafordeler av økt produksjon 30

31 31

32 32

33 33

34 34 Nye allianser?

35 35

36 36 Hva har Sylvi Listhaug gjort hittil?

37 37

38 38

39 39

40 40

41 41

42 42 Journalist Yngve Ekern

43 43

44 44 Nedbygging av næringsgrunnlag

45 45

46 46

47 november 2013: Listhaug forsvarte norsk pelsdyrnæring i NRK Dagsnytt 18

48 48

49 49

50 50

51 51 Hvordan kan det bli i Trøndelag?

52 Meråker Verdiskaping i landbruket på kommunenivå i Trøndelag 52 Verdiskaping mill. kr

53 Hva kan skje i Nord-Trøndelag? Verdiskaping i landbruket Grad av liberalisering av landbruket Stor Middels Liten/ ingen Bynært Flatbygd Andre bygder 53

54 Hva kan skje i Nord-Trøndelag? Verdiskaping i landbruket Grad av liberalisering av landbruket Stor Produksjonsvolum flyttes til Sør-Norge og utlandet Middels Flytting produksjonsvolum Liten/ ingen Bynært Flatbygd Andre bygder 54

55 Sysselsetting i landbruket på kommunenivå i Trøndelag Meråker Sysselsetting 55 landbruk i andel av total sysselsetting

56 Hva kan skje i Nord-Trøndelag? Sysselsetting, befolkningsutvikling og økonomisk utvikling Grad av liberalisering av landbruket Stor Middels Liten Bynært Flatbygd Andre bygder 56

57 Hva kan skje i Nord-Trøndelag? Sysselsetting, befolkningsutvikling og økonomisk utvikling Grad av liberalisering av landbruket Storby Utland Stor Middels Økning Liten Bynært Flatbygd Andre bygder 57

58 Bondens motivasjon er avgjørende for produksjon og bosetting 58

59 Bøndenes motivasjon er sensitiv for trender i omverden Forutsigbarhet Livskvalitet Anseelse Avkastning Troen på at det kanskje skal bli bedre er viktig drivkraft for mange 59

60 Bøndenes opplevelse av situasjonen: Økonomisk endring siste og neste fem år ( ) Positiv endring 40 Ingen endring 30 Negativ endring Positiv endring Ingen endring Negativ endring (Trender i norsk landbruk, Bygdeforskning) 60

61 Bonden og landbruket har klart seg gjennom store endringsprosesser tidligere. 60-tallet Hitra-aksjonen Krisen på 80-tallet WTO-tilpasning Finanskriser i inn- og utland 61

62 Bonden har flere valg Egen og de nærmeste sin holdning til framtida; Tro Overtro Vantro Satse videre; Tradisjonell volumproduksjon Mangesysleri basert på egne eller lokale råvarer/innsatsfaktorer/muligheter 62

63 Utfordring Økt volum og/eller mer mangfold? Produkter Tjenester Mer mangfold. Flere unike bedrifter. Opprettholde antall enheter Større volum pr. enhet Utfordring Volumproduksjon av trøndersk mat/fiber Volum?! 63 Tenkeloft Trøndersk Landbruk

64 Norsk Monitor prosent av befolkninga ønsker å opprettholde landbruket på det nivået vi har i dag Det nye nå er at fleire enn noen gang før meiner overføringane til landbruket er for låge. Folk ser at det trengst meir pengar inn i landbruket om ein skal ha von om å oppretthalde det. Det multifunksjonelle landbruket har fungert i opinionen 64

65 Bygdesosisologen Fred Buttel (USA) Forsket på landbrukets klassestrukturer the disappearing middle I datidas USA såg dei middels store bruka ut til å vere dei som bukka under, medan dei minste og dei største greidde seg. I perioden vaks talet på bruk i USA med over 4%. Og nesten alle de nye bruka er langt mindre enn gjennomsnittet. Mangesysleri, nysamvirke og markedsnettverk 65 Professor i bygdesosiologi Fred Buttel (1980); The political economy of agriculture in advanced industrial societies.

66 «Fram mot ein berekraftig og klimatilpassa norsk landbruksmodell» «Multimalisering» - et bærekraftig landbruk som kan motstå kriser og sjokk Kan hjelpe til å bygge fremtidige fleksible og robuste løsninger for globalt landbruk Maten kommer fra et sted, kombinert med et rikt kulturlandskap og sterke bygder appellerer til betalingsvillige forbrukere Maksimalisering av økonomisk utbytte gir ikke et bærekraftig landbruk Et allsidig landbruk med vekt på mange funksjonar ha større økologisk, økonomisk og sosial bærekraft 66

67 67

68 Hvis Regjeringsplattformen for jordbruket gjennomføres etter intensjonen, er det for meg vanskelig å se annet enn at det vil medføre store negative konsekvenser på landbruksproduksjon, sysselsetting og bosetting i Nord-Trøndelag. Spesielt i kommuner utenfor byene. Når konsekvensene blir tydeligere for forbrukere flest, vil det komme et sterkt mat, miljø, klima og distriktsengasjement. Lik trenden i resten av verden. Jeg tror ikke Regjeringens politiske plattform får tilstrekkelig flertall for gjennomføring på mange områder. 68

69 Den norske multifunksjonelle landbruket har ei framtid! Det er framtid for landbruket og bosetting i Nord-Trøndelag! 69

70 70 Takk for oppmerksomheten!