Hvor går landbruket i Trøndelag?

Transkript

1 Hvor går landbruket i Trøndelag? Trøndelagsrådet, 21. mars 2014 Harald A. Lein Norsk senter for bygdeforskning 1

2 Norsk senter for bygdeforskning Privat stiftelse, Trondheim - nært samarbeid med NTNU 33 ansatte Forskningstema: Lokalsamfunn, bygdeliv, kultur Ressursforvaltning, miljø, landskap Landbruk, verdikjeden for mat, næringsutvikling Kommunal- og regionalutvikling, samhandling byer og bygder, sentrum og periferi Samfunnsforskning: sosiologi, geografi, sosialantropologi, statsvitenskap, agronomi, helsefag og bedriftsøkonomi 2 Foto: Jørn Adde

3 Gode mål for trøndersk landbruk Attraktiv næring for kompetente mennesker Attraktive bygdesamfunn Økt verdiskaping av landbrukets samlede ressurser Miljø- og klimavennlig næring Trøndelag en viktig del av kystskogbruket 3 Gjøre Trøndelag til en landbrukspolitisk foregangs-region med ambisjon om å utvikle og utprøve landbrukspolitiske virkemidler

4 Listhaug vil gjennomføre «Regjeringens politiske plattform» 4

5 Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet Kostnadseffektiv matproduksjon Høyest mulig sjølforsyning av trygg mat Økt produksjonsvolum Større eiendomsrett til bonden Nye inntektsmuligheter Tydeligere skille mellom landbrukspolitikk og distriktspolitikk Forenkling av lover, regler og støtteordninger Kvotebegrensninger og konsesjonsgrenser oppheves mest mulig Oppheve konsesjonsloven, boplikten, delingsforbud og priskontroll Vurdere en oppheving av driveplikten Åpne for bruk av aksjeselskap som selskapsform i landbruket Gjennomføre forenklinger og reduksjon av landbruksbyråkratiet Legge til rette for kompetanseutviklende tiltak i landbruket 5

6 6

7 7 Starter landbruksrevolusjonen nå?

8 Fagfolk er uenige om juridiske virkemidlers virkning på målene 8

9 Noen andre tydelige endringer? Utmarksressursene (rein, beitedyr jordbruk, rovdyr, turist, miljø, bergverk, energi (luft, vann, sol) Vertikal integrering fra fri bonde til «leilending» Landbrukssamvirkets rolle og posisjon På vei mot duopol i sluttmarkedet for mat «Billig mat» kontra «trygg, god og lokal mat til riktig pris» Irreversible virkemidler (for eksempel AS kan kjøpe jord) i forhold til virkemidler som kan endres Enklere for investeringsselskaper å kjøpe opp jord for framtidig utbyggingsformål 9

10 Gryende intern uenighet om kanaliseringspolitikken? 10

11 Det nye store hamskiftet i norsk landbruk? Fra familielandbruk til industrilandbruk? Fra landbruk over hele landet til produksjon på flatbygdene Fra norsk mat til importert mat?? 11

12 12 Er industrilandbruket løsningen?

13 Stigende enhetskostnader på enkeltbruk når produksjonen øker Synkende enhetskostnader inntil en eller annen produksjonsbegrensning inntrer; areal, transportlengde, arbeidsinnsats, driftsbygningens størrelse, o.l. 13

14 Stordriftsfordel i melkeproduksjon Forskningsprogrammet STRUCTURES, prosjekt Bygdeforskning, forskning NILF. 14

15 Den største utfordringen: «Når krybba er tom bites hestene» Fra det kollektive til det individuelle? 15

16 De viktigste endringene kommer Jordbruksavtalen 2014/2015 Statsbudsjett 2015 Tollvern 16

17 Hva har vi gjort og hva må vi fortsatt gjøre? 17

18 Utfordring Økt volum og/eller mer mangfold? Produkter Tjenester Mer mangfold. Flere unike bedrifter. Opprettholde antall enheter Større volum pr. enhet Utfordring Volumproduksjon av trøndersk mat/fiber Volum?! Tenkeloft Trøndersk Landbruk

19 Utfordring Utfordring Mer videreforedling av trønderske råvarer Produkter Tjenester Pris per enhet Utfordring Hvordan skaper vi flere arbeidsplasser? Økt volum pr. enhet Større marked Samarbeid/samvirke b Utfordringen: Markedsstrategi Effektivitet Forbli spesiell Ny samvirkemodell Mer mangfold. Flere unike bedrifter. Økt videreforedling Mer mangfold Bedre pris pr. enhet Utfordringen: Markedsstrategi Kreativitet Kostnadseffektivitet Opprettholde antall enheter Større volum pr. enhet Utfordring Volumproduksjon av trøndersk mat/fiber Volum?! Tenkeloft Trøndersk Landbruk

20 Trøndersk nettverk og allianser Råvareprodusent Videreforedler Forbruker Hva kan vi lære av hverandre? Fiskeren Kvalitet Kvantitet Lønnsomhet Havbrukeren Kvalitet Kvantitet Lønnsomhet Gårdbrukeren Kvalitet Kvantitet Lønnsomhet Kunnskap Forskning Opplæring Næringsmiddel Effektivitet Nye metoder Nye produkter Reiseliv Mangfold b Nye tjenester Nye konsepter Handel Flere produkter Unike produkter God avanse Tjenesteproduksjon Spesialitet Kost/nytte Mangfold Merkevare Markedsføring Reklame Distribusjon Forbrukeren Kvalitet/pris Mangfold Kvardagsmåltid Gourmet, selskap Opplevelser Unikhet Konsepter Hvem : Folk flest Ungdommen Turisten Utlendingen

21 Noen sentrale naturgitte råvarer som kan foredles: Mat og drikke Tømmer og fiber Utmark Småbedrifter Industri Reiseliv Handel Service Off. sektor Vekst og økt sysselsetting?! Tenkeloft Trøndersk Landbruk

22 Forskning, utvikling og kunnskapsbygging for kontinuerlig forretningsutvikling 22

23 Bioøkonomien Fastlandets redning etter «oljealderen» 23

24 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Produksjon av protein frå naturgass Naturgass Methylococcus capsulatus Oksygen Ammoniakk Mineral Kun 1% av norsk naturgass-eksport kan dekka heile proteinbehovet til norsk oppdrettsnæring i dag Bakteriemel

25 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Husdyrfôr frå låg-verdi biomasse Grantre Fôr Bioraffineri BioKjemikaliar Halm BioDrivstoff Bagasse frå sukkerroer

26 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Skogen - en viktig fremtidig fôrressurs Skog utgjør 39% av totalt areal Verdikjede fra tre til mat

27 Bærekraftig framtid Økt kunnskap om økosystemer Alternative kilder til matproduksjon Bærekraftig industri redusert utslipp av drivhusgasser og redusert energiforbruk Naturvitenskapelig grunnforskning, muliggjørende teknologier og teknologiutvikling sammen med samfunnsvitenskapelig forskning vil være avgjørende for å lykkes! Bærekraftig samfunnsutvikling - nytt tematisk satsingsområde ved NTNU! Fakultet for naturvitenskap og teknologi

28 28 Smart og effektiv logistikk

29 «Fram mot ein berekraftig og klimatilpassa norsk landbruksmodell» «Multimalisering» - et bærekraftig allsidig landbruk som kan motstå kriser og sjokk Bygger fremtidige fleksible og robuste løsninger for globalt landbruk Maten kommer fra et sted, kombinert med et rikt kulturlandskap og sterke bygder appellerer til betalingsvillige forbrukere Maksimalisering av økonomisk utbytte gir ikke et bærekraftig landbruk Et allsidig landbruk med vekt på mange funksjoner ha større økologisk, økonomisk og sosial bærekraft 29

30 30 Målet med innovasjonsprogrammet er å bidra til mer bærekraftige verdikjeder, både miljømessig, sosialt og økonomisk, basert på det trønderske landbruket.

31 31 Hva tenker, sier og gjør bonden?

32 32

33 Bøndenes motivasjon er avgjørende for landbrukets framtid Bøndenes opplevelse av situasjonen: Økonomisk endring siste og neste fem år ( ) Positiv endring Ingen endring Negativ endring «Trender i norsk landbruk», Bygdeforskning Resultater fra undersøkelsen jan/feb 2014 kommer i april. 33

34 TRENDER I NORSK LANDBRUK 2012 Trøndelag Optimisme, investeringsvilje og opprustning Tror du det økonomiske resultatet fra gårdsdriften vil endre seg i positiv eller negativ retning de neste fem årene? Svaralternativ Endre seg i positiv retning Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Nasjonalt 21 % 29 % 25 % Ingen endring 37 % 37 % 33 % Endre seg i negativ retning 28 % 24 % 30 % Vet ikke 14 % 10 % 13 % 34

35 Motivasjon for fremtidige investeringer Inntekter fra bruket Sammenheng mellom motivasjon for å investere og andel inntekt fra bruket Størrelse Sammenheng mellom motivasjon og størrelse Alder Unge satser mer Rekruttering Sammenheng mellom motivasjon og troen på framtidig rekruttering STRUCTURES, Norsk senter for Bygdeforskning m.fl. Bjørkhaug, Hilde (2012) Exploring the sociology of agriculture: Family farmers in Norway - future or past food producers? Pp in Ersaga, D. (red) Sociological landscape: Theories, realities and trends. InTeck. 35

36 Bonden og landbruket har klart seg gjennom store endringsprosesser tidligere. 60-tallet Hitra-aksjonen Krisen på 80-tallet Gunnhild Øyangen WTO-tilpasning Finanskriser i inn- og utland 36

37 Oppsummering Landbruket er ei politisk næring må ha budsjettstøtte og tollvern! Det blir endringer i rammebetingelsene i år og neste år Landbruksproduksjon vil gradvis flytte fra «andre bygder» til flatbygder, og eventuelt ut av landet. Det er stordriftsfordeler i landbruket det blir færre i VOLUMproduksjon Det må satses spesielt på SPESIALITETER i Trøndelag Landbrukets ressurser har stor verdi i BIOØKONOMIEN Motivasjon til ny kunnskap og forretningsutvikling avgjørende Vi har et meget sterkt kompetansemiljø i Trøndelag Forskning, innovasjon, kunnskap, veiledning, forretning 37

38 Forretningsorienterte og motiverte ungdommer er framtida! 38

39 Omstilling og mulighetsorientering «Finn deg en/ei møring»? 39

40 40..eller som «bonde» på Lade Gård?