Norsk landbruk i framtida kva ser vi i glaskula?

Transkript

1 Norsk landbruk i framtida kva ser vi i glaskula? 22. oktober 2013 Loen Harald A. Lein Norsk senter for bygdeforskning 1

2 Norsk senter for bygdeforskning Privat stiftelse, Trondheim - nært samarbeid med NTNU 33 ansatte Forskningstema: Lokalsamfunn, bygdeliv, kultur Ressursforvaltning, miljø, landskap Næringsutvikling, landbruk, verdikjeden for mat Samfunnsforskning: sosiologi, geografi, sosialantropologi, statsvitenskap, agronomi, helsefag og bedriftsøkonomi 2 Foto: Jørn Adde

3 Bondens rammebetingelser Internasjonale forhold Internasjonale matpriser Økonomisk stabilitet Matvaresituasjonen Klimautvikling Nasjonale forhold Regjeringserklæringen Norsk landbrukspolitikk; mål og virkemidler Jordbruksavtale Tollvern Forbrukere og norsk matmarked 3

4 Markedsutvikling - landbruk Storfekjøtt: Underskudd på ca 10,000 tonn* Lammekjøtt: Underskudd 1000 tonn Fjørfekjøtt: Underskudd på ca tonn Svinekjøtt: Overskudd på ca tonn Melk: Balanse? Korn: Underskudd Skog: Tilveksten større enn avvirkningen. 4

5 Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet Lite eller ingen endring i målene for landbrukspolitikken Kostnadseffektiv matproduksjon Høyest mulig sjølforsyning av trygg mat Økt produksjonsvolum Eiedomsretten Nye inntektsmuligheter Hele landet? Ligger svaret i distriktspolitikken? Bærekraftig produksjon? Ligger svaret i miljøpolitikken? 5

6 Mye om endringer i VIRKEMIDLER Forenkle støttestrukturen. Gjøre budsjettstøtten mer produksjons- og mindre arealavhengig innenfor rammene av internasjonale regelverk. Det vil også komme heltidsbønder til gode. Gjennomgå konsesjoner, kvoteordninger og differensiering av tilskuddssatser i jordbruket. Gjøre jordbruket mindre avhengig av statlige overføringer, redusere jordbrukets kostnadsnivå og gi bonden nye og bedre inntektsmuligheter. Bruke målrettede skatteendringer for å styrke bondens økonomiske stilling. Arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn 6

7 Mye om endringer i VIRKEMIDLER Arbeide for å sikre forutsigbarhet for norsk matproduksjon dersom nye internasjonale handelsavtaler gjør det nødvendig med større omlegginger av jordbrukspolitikken. Gi den enkelte bonde større råderett over egen eiendom ved å oppheve konsesjonsloven, boplikten, delingsforbud og priskontroll. Utrede praktiseringen og effekten av driveplikten, og vurdere en oppheving. Åpne for bruk av aksjeselskap som selskapsform i landbruket. Redusere skattesatsen på gevinst ved salg av virksomheter i jordbruket til ordinær kapitalbeskatning 7

8 Mye om endringer i VIRKEMIDLER Åpne for en fondsordning i jordbruket etter modell av skogbruket. Ta vare på god matjord, men balansere jordvernet mot storsamfunnets behov. Regjeringen vil foreta en gjennomgang av leiejordsproblematikken og agronomien i norsk landbruk med tanke på bedre avkastning på eksisterende arealer. Gjennomføre forenklinger og reduksjon av landbruksbyråkratiet. Legge til rette for kompetanseutviklende tiltak i landbruket. Åpne for produktprøver og begrenset alkoholsalg direkte fra nisjeprodusenter og om nødvendig jobbe for å endre EU-lovgivningen på feltet. 8

9 Mye om endringer i VIRKEMIDLER Skogbruket: Utarbeide en helhetlig strategi for verdikjeden knyttet til skogbruket. Legge til rette for å øke avvirkningen av skog. Redusere skattesatsen på gevinst ved salg av virksomheter i skogbruket til ordinær kapitalbeskatning. Styrke det private skogbruket ved å selge arealer fra Statskog tilsvarende det Statskog har kjøpt de siste årene. Legge større vekt på klimapolitiske målsettinger i forvaltningen av norske skoger. Tilpasse transportbestemmelsene for tømmer, så langt det er mulig, i møte med konkurransen fra våre handelspartnere. Søke å etablere nye kapitalkilder for utvikling og lønnsom produksjon av nye trebaserte produkter, eksempelvis ved å åpne for at skogfondet kan brukes til investeringer i industriformål. 9

10 Hva vil skje nå framover? Ønsket om QuicWins (kort sikt) uttalelser fra Listhaug Fjerne konsesjonsloven, boplikten, delingsforbud og prisregulering Fjerne støtteordninger og forenkle jordbruksavtalen Heving eller fjerning av kvotetak Endre skattesystemet mer lønnsomt å investere i gårdsdrift Forenkle regler og tilsyn som sikrer dyrevelferd og matsikkerhet Senke matprisene til forbruker, men gir ingen garanti. Ønsket om kunnskapstilnærmet varige endringer (bærekraftige og forutsigbare endringer) 10

11 Vi får noen raske beslutninger som har flertall i stortinget, resten av tilpasningen vil skje gradvis? Mer forretningsmessig tilnærming Mer vekt på eiendomsforvaltningen Mer vekt på forbrukers behov og markedet Mindre byråkrati, lover og regler 11

12 Hvem har styringen? Mindretallsregjering Venstre og Krf i vippeposisjon på borgerlig side Mange av landbruksendringene må vedtas i Stortinget hva som kan gi flertall kan være uoversiktlig. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har flertall hvis alle stemmer lojalt Venstre vil ha en nøkkelrolle i hvor langt liberaliseringen går. 12

13 Budsjettstøtten opprettholdes Flertall i stortinget for å opprettholde budsjettstøttenivået på dagens nivå. Venstre synes å være tydelig på det. Men budsjettstøtten vil ta nye veier. Mindre andel til produksjonsstøtte og arealstøtte? Mer preg av direkte distriktsstøtte? Hvem får det? 13

14 Populisme og markedsliberalisme Grensevern faller (Næringsmiddelindustrien går ut mot dette i dag!) Bortfall av produksjonskvoter Fri prisfastsettelse på eiendommer Ingen strukturbegrensninger Ingen markedsregulering Enkeltbønder optimister på egne vegne? Landbruket som helhet ser kompleksiteten og spekulerer på hva er konsekvensene av dette? 14

15 Hva burde nå avklares? Konkretiseringen av landbruksmålene Målrette virkemiddelbruken i forhold til målene Veilede landbruksaktørene gjennom en svært usikker periode med utsikter til uklare framtidige rammebetingelser 15

16 Fra multifunksjonal til nyproduktivistisk tilnærming til framtida Økt behov for mat i verden Klimaendringer Økt befolkning Endrede matpreferanser for en økende middelklasse i Asia Økt fokus på matsikkerhet i Eurpa, Asia og USA Landran (Landgrab) Rammebetingelsene i verden har ikke endret seg 16

17 Produksjon og distriktspolitikk Er kanaliseringspolitikken lagt på hylla? Korn- og kraftforpolitikken Distriktspolitiske virkemidler i jordbruksavtalen Hvilke konsekvenser får det for hvem? Får vi tradisjonelt landbruk i hele landet? Større forskjeller mellom bønder? 17

18 Klimaforliket og rovdyrforliket står det fast? Det kan tyde på at det gjør det. Hvor sterkt vil miljø og klima påvirke de nye virkemidlene i landbrukspolitikken? 18

19 Irreversible virkemidler Ny eiendomsstruktur Ny eierstruktur Liberal lokal planprosess Nokså enkelt å endre Nesten umulig å reversere 19

20 Matvarekjedenes makt kan øke Vertikal integrasjon i økt omfang på alle landbruksprodukter Bonden den nye leilendingen? Får vi etablering av nye markedskanaler? Bondens marked? Landbrukstorget? 20

21 Beredskap Hvem har ansvar for at befolkningen får trygg god og nok mat til alle tider i fred og ufred? Betyr ivaretakelsen av 3% av landets dyrka mark noe i den framtidige beredskapspolitikken? 21

22 Forskning og innovasjon Kunnskapsbaserte nye løsninger Vil Regjeringen vente på gode og grundige konsekvensanalyser før nye virkemidler erstattes med de gamle? 22

23 Ny plattform ny oppgavefordeling Bøndenes motivasjon Forutsigbarhet Livskvalitet Anseelse Avkastning Bøndenes motivasjon er sensitiv for trender i omverden Troen på at det kanskje skal bli bedre er viktig drivkraft for mange 23

24 Ny plattform ny oppgavefordeling Landbruksinstitusjonenes nye rolle Jordbruksavtalen Faglagenes (NB,NBS) oppslutning og strategi (forening eller splittelse?) Landbrukets økonomiske organisasjoner sin omstillingsevne Markedsreguleringen fra bonden til staten eller ingen? Landbruksrådgivningens rolle Kommunenes rolle 24

25 Ny plattform ny oppgavefordeling Synet på mat Forbrukertrender Norsk eller utenlandsk mat? Pris eller kvalitetsfokus? Overflod eller nøkternhet? Etikk stordrift eller småskala? Økologi? Er mat et kommersielt gode? Kunden (forbrukeren) har fasiten til enhver tid Kundesegmenter av ulikt ønske og behov det postmoderne forbrukersamfunnet 25

26 Bøndenes motivasjon er sensitiv for trender i omverden Troen på at det kanskje skal bli bedre har vært og er viktig drivkraft for mange 26

27 Bonden har flere valg Egen og de nærmeste sin holdning til framtida; Tro Overtro Vantro Satse videre; Tradisjonell volumproduksjon Mangesysleri basert på egne eller lokale råvarer/innsatsfaktorer/muligheter 27

28 Forventninger til økonomisk resultat fra gårdsdrifta neste fem år (prosent) 70 Positiv retning Negativ retning (Trender i norsk landbruk, Bygdeforskning) 28

29 Sannsynlige utviklingstrekk neste fem år (prosent) Økt arbeidsinnsats på bruket 5 Arbeider (mer) utenfor bruket Legger ned gårdsdrifta (Trender i norsk landbruk, Bygdeforskning) 29

30 Fjellregionen - mellom produksjon, reproduksjon og re-kreasjon Noen utviklingstrekk og trender 30 Fjellregionkonferansen 2013 Skei Katrina Rønningen

31 Bygdesosisologen Fred Buttel (USA) Forsket på landbrukets klassestrukturer the disappearing middle I datidas USA såg dei middels store bruka ut til å vere dei som bukka under, medan dei minste og dei største greidde seg. I perioden vaks talet på bruk i USA med over 4%. Og nesten alle de nye bruka er langt mindre enn gjennomsnittet. Mangesysleri, nysamvirke og markedsnettverk 31 Professor i bygdesosiologi Fred Buttel (1980); The political economy of agriculture in advanced industrial societies.

32 Norsk Monitor prosent av befolkninga ønsker å opprettholde landbruket på det nivået vi har i dag Det nye nå er at fleire enn noen gang før meiner overføringane til landbruket er for låge. Folk ser at det trengst meir pengar inn i landbruket om ein skal ha von om å oppretthalde det. Det multifunksjonelle landbruket har fungert i opinionen 32

33 Bonden og landbruket har klart seg gjennom store endringsprosesser tidligere. 60-tallet Hitra-aksjonen Krisen på 80-tallet WTO-tilpasning Finanskriser i inn- og utland 33

34 Lokal veiledning viktigere enn før Kommunenes rolle vektlegges Bonden trenger veiledere, alliansepartnere og ikke minst supportere og motivatører Lokalsamfunnsundersøkelsen og undersøkelsen «Trender i norsk landbruk» fra Norsk senter for bygdeforskning kan si noe om utfordringene i din bygd, kommune, og fylke. 34

35 Det vokser og gror i glaskula, men jord- og skogbrukere trenger vår støtte! 35 Lykke til! Takk for oppmerksomheten!