LIVSKRAFTIGE BYGDER I FRAMTIDA. BERRE EIN DRAUM?

Transkript

1 LIVSKRAFTIGE BYGDER I FRAMTIDA. BERRE EIN DRAUM? K VA G I R S A M F U N N S - O G N Æ R I N G S U T V I K L I N G I D I S T R I K T S KO M M U N A N E? Hilde Bjørkhaug NNTNU / Ruralis Heiplansamlinga og 6. juni Nesflaten, Suldal kommune

2 LITT OM MEG

3 HVA HAR JEG SAGT? Å sikre levende lokalsamfunn over hele landet, også bygdene, er et langsiktig mål i norsk politikk, på tvers av partigrensene. Gjennom jordbrukets samfunnsoppdrag - produksjon av norske mat- og fôrråvarer så sikres bosetting og ivaretagelse av kulturlandskapet (Regjeringen). Men er jordbrukspolitikken tilstrekkelig for å bidra til å opprettholde bosettingen i bygdene, eller er distriktspolitikken egnet til å nå mål om levende lokalsamfunn, også i bygdene? Trenger vi en egen bygdepolitikk?

4 NOEN UTFORDRINGER Spatiality store geografiske & naturgitte forskjeller Mangfoldig næringsgrunnlag og ulike muligheter for opprettholdelse av variert struktur store & små bedrifter Store endringer i verdikjedene tettere integrasjon og globalisering Politisk og institusjonelt: Er det blitt et behov for nye/andre virkemidler og rammebetingelser?

5 LIVSKRAFTIG HVA BETYR DET? Hvis snakk om plantearter: «Liten eller ingen risiko for å dø ut hvis de rådende forhold vedvarer» Hvis snakk om bygder (og i framtida)?

6 LIVSKRAFTIGE BYGDER Levende Bosatte

7 LIVSKRAFTIGE BYGDER IKKJE BERRE EIN DRAUM En aktiv nasjonal politikk Et felles internasjonalt mål

8 LEVENDE OG TRYGGE LOKALSAMFUNN ET INTERNASJONALT BÆREKRAFTSMÅL Bærekraftig verdiskaping og utvikling i bygdene er så viktig at det er et eget satsingsområde i FN s bærekraftsmål mot 2030 (Rural development) Det handler om matsikkerhet nok og rett mat Det handler også om å sikre trygge, inkluderende, motstandsdyktige og bærekraftige samfunn, og hindre økende sosiale forskjeller mellom by og bygd.

9 SIKRE LEVENDE LOKALSAMFUNN OVER HELE LANDET ER NASJONAL POLITIKK (1) Er et mål på tvers av partigrenser Dagens regjering: Distriktspolitikken komme nedenfra gjennom økt kommunalt og regionalt selvstyre. I tillegg skal distriktene kunne blomstre innenfor en rekke politikkområder, fra offentlig tjenestetilbud i kunnskap, kommunikasjon, samferdsel, helse, velferd, i tillegg næringspolitikk for fiske, jordbruk og skogbruk. Men kan vi få en helthetlig bygdepolitikk ut av dette fragmenterte politikkbildet?

10 SIKRE LEVENDE LOKALSAMFUNN OVER HELE LANDET ER NASJONAL POLITIKK (2) Dagens regjering ønsker også et aktivt og lønnsomt jordbruk over hele landet: Jordbrukets viktigste samfunnsoppdrag er å produsere de mat- og fôrvarene som det er naturlig å produsere i Norge, og dekke mest mulig av innenlands etterspørsel og lønnsom eksport. Å produsere norsk mat, sikrer bosetting og ivaretagelse av kulturlandskapet. Kan jordbruket ta ansvar for bosettingspolitikken? Referanse: Granavolden-plattformen «Om jordbruk»

11 BOSETTINGSMÅLET ER GAMMELT I LANDBRUKSPOLITIKKEN Etterkrigstiden: Ta hele landet i bruk økonomisk rasjonale i en tid med ressursknapphet Fra 1970-tallet: Holde befolkningstallet opp i bygdene, betydelig utjevningsstøtte til små bruk og bruk i områder med dårligere forutsetning for jordbruk 1990-tallet: Økt fokus på tilleggsnæringer og arbeidsplasser for kvinner 1991 (Alstadheimutvalget): Matsikkerhet inn som overordnet landbrukspolitisk mål basert på fem pilarer 1) matvareberedskap 2) miljø- og ressursvern 3) spredt bosetting 4) likestilling 5) trygg inntekt 2000-tallet: Det multifunksjonelle landbruket og økt fokus på landbrukseiendommer uten produksjon som attraktive eiendommer på bo på

12 MEN - BÅDE JORDBRUK OG BYGDER HAR NOEN UTFORDRINGER Strukturutviklingen i jordbruket har innvirkning på sysselsetting og bosetting i mange kommuner Til tross for offentlig vilje og mye aktivitet - er utviklingen i mange bygder at både jordbruk og bosetting går nedover. Spesielt gjelder dette i områder hvor jordbruket er spesielt viktig for bosettingen, mens jordbrukets rolle for bosetting og sysselsetting ikke er like avgjørende i de beste jordbruksområdene.

13 JORDBRUKET KLARER IKKE OPPRETTHOLDE SEG SELV: STORE STRUKTURENDRINGER = STØRRE & FÆRRE 2019: aktive gårdsbruk landbrukseiendommer med bolig Rekrutteringsutfordringer Stadig mer av maten vi spiser produseres i Rogaland, etterfulgt av Trøndelag, dette gjelder både for kraftfôr og arealkrevede produksjoner.

14 BYGDE-NORGE HAR BOSETTINGSUTFORDRINGER Nordmenn flytter mye, og mer enn før, både i og over kommune- og fylkesgrenser. Det foregår også en sentralisering mot tettstedene. SSB s befolknings-framskrivinger (2016) antyder sterk sentralisering mot byene og kommunene rundt disse i tiårene fremover. Unge, i fruktbar alder, flytter mest dette forsterker byenes fordel

15 DET ER KONKURRANSE OM FOLKENE! Må alle steder være attraktive? Attraktiv by - Statens pris for bærekraftig by- og stedsutvikling*: Skal belønne planlegging og gjennomføring av bærekraftig by- og stedsutvikling med høy kvalitet. Alle tre dimensjoner ved bærekraftbegrepet skal tillegges vekt; økonomisk, sosialt, miljømessig. Bergen & Voss blant finalistene Bergen vant grunnet i planlegging for å stoppe byspredningen, ta tilbake areal til jordbruk og naturområder, og for å styre byutviklingen i en bærekraftig retning. Fokus på kvalitet heller enn kvantitet. «Finalisten Voss viser at det er mye å hente på å fokusere på bærekraftig stedsutvikling også på mindre steder. Finalistplasseringen skyldes en sterk satsing i sentrum.» Attraktiv bygd hva er det da? * Statens pris for attraktiv stad, så sammenslått med Statens bymiløpris

16 HVA ER EGENTLIG VIKTIG FOR BOSTED? Mennesker Gode bolig- & oppvekstmuligheter God eldreomsorg Gode arbeidsplasser Lokal tilrettelegging & saksbehandling (bli sett)

17 «JEG ER SÅ TRØTT AV Å MÅTTE KJEMPE FOR ALT» Gjentagende varsler om nedlegging, avvikling, nedbygging eller vedlikeholdsstopp: Skole- og helsetilbud Butikk Vei, post, internett Utdanningstilbud Osv

18 MEN ALT I ALT SÅ ER DET IKKE SÅ VERST / DET KUNNE VÆRT VERRE..? Mange landbrukseiendommer er ubebodd Foto: Firdaposten

19 HVA KAN SNU TRENDEN? (1) Store samfunnsutfordringer: Klimaendringer Værhendelser Økt etterspørsel etter fornybare ressurser og energikilder Bioøkonomien Økonomisk krise Matkrise Fornyet fokus på tilpasningsevne, livskraft, beredskap

20 HVA KAN SNU TRENDEN? (2) Lokal motivasjon Hva vil de som bor her? Hva vil de som disponerer ressursene (natur, økonomi og mennesker)? Hva vil kommunene og fylkene? Hva mangler & kan det skaffes? Fokus på mobilisering av menneskelige ressurser

21 BYGDEUTVIKLING - handler om både å skape verdier av de ressursene som man har i lokalsamfunnet. - innebærer å ta tilbake noe av den merverdien som blir skapt andre steder. Med god hjelp av landbrukets bygdeutviklingsmidler, har det siden den tid vært en voldsom verdiskaping med utgangspunkt i jordbrukets ressurser (Almås, 1995).

22 TRADISJONELT MANGESYSLERI I BYDGENE Kombinasjon av aktiviteter gjennom året Jordbruk Skogbruk Fiske Jakt

23 MODERNE MANGESYSLERI

24 MAT ER VIKTIG IDENTITETSSKAPER Del av lokal identitet Del av reiselivsprodukt Hvilken mat kan jeg smake i Heiene?

25 ØKE VERDIEN FRA EGEN JORDBRUKSPRODUKSJON Mat med spesielle kvaliteter (oppskrifter, tradisjoner, metoder)

26 SKAPE EGNE MARKEDSKANALER «Vanlig mat» lokalt Til lokale butikker, kafeer, overnattingsteder Direktesalg fra gård eller seter Torgsalg Reko-ring Relasjonsbygging og kommunikasjon sentralt Utfordre de «gamle samvirkene» litt etablere nye samvirker & samarbeidsformer

27 ETABLERE MULTI-FUNKSJONELLE SAMARBEID Tettere samspill og samarbeid mellom ressursbaserte næringer og andre sektorer Er reiselivet avhengig av lokal matproduksjon, jordbruk & fiske? Er reiselivet avhengig av kulturlandskap og/eller natur? Er det kommunale tjenestetilbudet avhengig av gode omsorgsfunksjoner på landbrukseiendommene? Utforske mulighetene i den nye bioøkonomien Økt produksjon av biomasse (til) og energi Produksjon til internasjonale markeder Økt produksjon for lokale markeder Tilrettelegging for sirkulære lokalsamfunn

28 IVARETA OG TILRETTELEGGE FOR Lokal kunnskapsutvikling og etablering av kompetansearbeidsplasser Mulighet for lokal / desentralisert utdanning Innovasjon og bruk av ny teknologi (også) for små enheter og små samfunn Foredle alle lokale ressurser de menneskelige i sær

29 DELTAGENDE TILNÆRMING TIL ENDRING OG UTVIKLING ULIKE PERSPEKTIV Invitere lokalsamfunn, kompetansemiljø, industri og forvaltning til felles utviklingsprosesser med mål om bærekraftige lokalsamfunn For utvikling av felles gode løsninger For involvering i nødvendige endringsprosesser Holistisk tilnærming hele (lokal)samfunnet - tverrsektorielt

30 IKKE BARE LANDBRUK PÅ BYGDENE (OG IKKE BARE INNOVASJON OG VERDISKAPING I BYENE) Bygdesamfunn er også i endring Har «bygdepolitikken» stivnet i landbruksstrukturen? Er det vilje til å løse opp i sektorpolitikkene? På tvers av hele spekteret av politikk som angår bygdene? Og vilje og evne til å ta lokale hensyn?

31 HVA KAN SNU TRENDEN (3) FOR LIVSKRAFTIGE BYGDER I FRAMTIDA? 1) Store samfunnsutfordringer / kriser 2) Motivasjon 3) En tydelig bygdepolitkk

32 EN BYGDEPOLITIKK FOR LIVSKRAFTIGE BYDGER OVER HELE LANDET Bør ha som mål å skape trygge, inkluderende, motstandsdyktige og bærekraftige samfunn Forutsetter tverrgående perspektiv, inkludering av hele samfunnet og lokal tilpasning Og økt fokus på mulighetene som ligger i utvikling og foredling av de kvalitetene i små og mellomstore bruk, bedrifter og bygder.

33 Takk for oppmerksomheten!