Bedre på næringsutvikling Kommunenes rolle i næringsutviklingsarbeidet. Nettverkssamling Hedmark april 2019

Transkript

1 Bedre på næringsutvikling Kommunenes rolle i næringsutviklingsarbeidet Nettverkssamling Hedmark april 2019 torbjorn.wekre@kdu.no

2

3

4 Næringsutvikling før og no 1999 Det å være alene om ideen har verdi Avfall er en kostnad og gjenbruk skaper ikke verdier Eksport av produkter ensbetydende med fysisk frakt All varehandel foregår i butikken og er oppmøtebasert Betaling skjedde med fysiske penger eller sjekk 2019 Mange å dele med skaper verdi Fokus på foredling av avfall og forretningsutvikling på gjenbruk Tjenester leveres world wide via nettet Nettbutikken er i ferd med å ta over mye av varehandelen Nettbank, vipps og andre digitale løsninger tar over

5 Eksempel delingsøkonomien

6 Eksempel netthandelen 160 Netthandel i Norge i milliarder kroner

7

8 Bioøkonomistrategi for Innlandet

9 Hva kjennetegner den gode næringsutvikler-kommunen i 2030? - hva har endret seg? - hvordan påvirker/utfordrer det arbeidet med næringsutvikling?

10 Målestokken for god næringsutvikling? Arbeidsplasser i nye bedrifter - etablererfrekvens i eksisterende næringsliv sikring av eksisterende arbeidsplasser Etablererfrekvens Nyskaping/innovasjon/FoU Næringsattraktivitet Næringsvennlig Gjennomføring tiltak/planer Verdiskaping

11 Hva er verdiskaping?

12 Verdiskaping i ditt lokalsamfunn korleis lukkast i lag?

13 Bred verdiskaping en strategi for bærekraftig næringsutvikling Arbeid med bred verdiskaping handler om å se sammenhenger mellom økonomisk -, kulturell -, miljømessig - og sosial verdiskaping, og å bruke dette samspillet til å skape større lokal merverdi. En viktig premiss for den brede verdiskapingen er at en form for verdiskaping ikke skal ødelegge for en annen, eller svekke den totale verdiskapinga.

14

15 Verditriangelet 2 (Vidareutvikla frå modell av Ingebrigtsen og Jakobsen 2013)

16 I seterdalene innenfor Dalsbygda finner vi et unikt kulturlandskap. Her er det fortsatt aktiv seterdrift på mange setervoller og dyr på utmarksbeite i hele området. Landbruksdirektoratet utvalgte kulturlandskap

17 «å øke Finnskogens attraktivitet for besøk, bosetting og bedrifter gjennom et grenseløst og langsiktig samarbeid omkring ivaretaking og videreutvikling av levende grender, skogfinsk kulturarv og et bærekraftig næringsliv

18

19 Hva vet vi om god kommunal næringsutvikling? Ingen fasit, men mange kjennetegn og fellesnevnere ved kommuner som lykkes!

20 Næringsutvikling = samfunnsutvikling 1970 Samfunnsutvikling 2019 Næringsutvikling

21

22

23 Næringsutvikling i 3 kommunale roller

24

25 Hvilken rolle bruker dere mest tid på? Er dette riktig fordeling av tid? - hvorfor? - hvorfor ikke?

26 Samspillet landbruks- og næringsetat Behov for større integrering og samarbeid mellom kommunens landbruksetat og øvrig næringsapparat. En bedre samordning vil sikre at landbrukssektoren i større grad kan trekke på næringsutviklingskompetanse fra andre bransjer som kan utnyttes i utviklingen av tilleggsnæringer. Fra sluttrapport «kommunen som førstelinje småskala næringsutvikling» ECON/Nordlandsforsking 2007

27 Hvor godt er samspillet i kommunene i Hedmark?

28 Kvaliteten på tjenestene? 15 % av næringslivslederne mener kommuneorganisasjonen har en god/meget god forståelse for næringslivets behov 82 % av rådmenn/næringsansvarlige mener at denne forståelsen er godt/meget godt på plass i kommunene. 18 % av næringslivslederne mener kommunen har rask saksbehandling på saker som angår næringslivet 78 % av kommunens egne ledere mener de leverer rask saksbehandling til næringslivet. FAFO 2011:30

29 Bli en mer næringsvennlig kommune

30 Noen som har sjekket hva næringslivet mener?

31 Utviklingskultur viktigere enn - struktur Noen av kommuner har eget utviklingsselskap, noen har organisert seg i interkommunale næringsutviklingsselskap. Noen kommuner har egen næringssjef, noen har plassert ansvaret for næringspolitikken sammen med andre oppgaver; for eksempel plan og næring. Den måten man har organisert næringspolitikken på, er neppe en suksessformel i seg selv. Hvordan man har organisert sin næringspolitikk spiller med andre ord langt mindre rolle enn hvordan man utfører sin næringspolitikk. Telemarksforsking 2012 Suksessrike distriktskommuner

32 Suksessrike distriktskommuner to årganger 2012: For et klart flertall av kommunene, er det tydelige spor å finne av en offensiv og optimistisk utviklingskultur. Aktørene legger mer vekt på tilpasning og fleksibilitet, enn på regler og kontroll. 2018: «Etter denne nye studien tror vi fortsatt at den stedlige kulturen er det viktigste fellestrekket for attraktive kommuner» (s: 9). Det som først og fremst avgjør suksess er adferdsmønsteret som preger folkene som bor og virke på stedet. Folk skaper steder, ikke bare gjennom sitt antall også ved sine holdninger og handlinger.

33 Tillit betyr noe De tillitsmålingene som er gjennomført så langt indikerer at det er en sammenheng mellom tillitsnivået i en kommune og kommunens attraktivitet for næringsliv og bosetting. Telemarksforsking

34 God samspill mellom kommunen og de andre viktige samfunnsaktørene krever høy tillit. Kommunen har ansvar for å skape denne tilliten gjennom åpenhet, god dialog og vedvarende prosesser.

35 Dialog og tillitssjekken

36 Hvorfor lykkes noen regionale næringssamarbeid? Gjelder alltid Tillit Regionalt lederskap Forankring Gjelder stort sett alltid Enighet om felles utfordringer Lik målforståelse Alle viktige aktører er med Planer i seg selv skaper ikke utvikling Evne til raskt å gripe mulighetene Næringslivet må oppleve nytte Begeistring og entusiasme

37 Samarbeidstesten

38 Er regionalt samarbeid svaret på lokal næringsutvikling? Mange sier antakelig ja til mer samarbeid enn de har kapasitet til å håndtere og dermed kan resultatene bli deretter. Kommunens ansvar for å tilrettelegge for næringsutvikling i Hedmark kan ikke settes bort!

39 Erfaringer fra Hedmark på regionalt næringssamarbeid? - når lykkes vi? - når lykkes vi ikke?