Næringsutvikling knyttet til jakt og fiske

Transkript

1 Næringsutvikling knyttet til jakt og fiske Sosiale og kulturelle faktorer - forvaltning, normer og rettigheter HØSTBART VILT OG INNLANDSFISK Seminar Bodø november 2014 Arr: Nordland fylkeskommune 1 Katrina Rønningen, forskningsleder Bjørn Egil Flø, forsker Norsk senter for Bygdeforskning

2 Norsk senter for bygdeforskning Etablert i Privat stiftelse fra 2001 samfunnsvitenskapelig forskning - Lokalsamfunn, bygdeliv, kultur - Kommunal og regional utvikling - Ressursforvaltning, miljø, landskap. - Næringsutvikling, landbruk, verdikjeden for mat: et nasjonalt senter for å utvikle og ta vare på en teoretisk og metodisk grunnleggende forskningskompetanse i flerfaglige bygdestudier knutepunkt for internasjonal ruralsosiologi ca 30 ansatte. Sosiologi, geografi, sosialantropologi, statsvitenskap, agronomi, helsefag og bedriftsøkonomi. Selvstendig, uavhengig - KRITISK BYGDEVENN 2 Foto: Jørn Adde

3 Regional satsing på Høstbart vilt og innlandsfisk Reduksjon av påkjørsler på vei og bane Kompetanseutvikling og rekruttering Bærekraftig utvikling Verdiskaping og næringsutvikling Folkehelse Planbasert og bestandsrettet forvaltning «..ber om at brukerinteressene involveres» 3

4 Erfaringer fra noen forskningsprosjekt ved Bygdeforskning Strukturendringer og omstilling i landbruket / Landbrukets multifunksjonelle rolle Skogs- og fjellbygdene mellom marginalisering, kommersialisering og vern Næringsutvikling i utmarka hvordan rettigheter og praksiser blir utfordret Villrein, vern, ferdsel, næringsutvikling og inngrep i Dovre-Rondane Hytter og annethjemsfenomenet Reiseliv og lokalmat Sosiale og kulturelle forhold ved bruk av utmarksressurser for lokal næringsutvikling 4

5 5 Kort omverdsanalyse

6 Kort omverdsanalyse: Demografiske trender: Sentralisering/urbanisering forsterkes framover forutsetter samtidig bygdene/utmarka som rekreasjonsareal Fortsatt sterk privatøkonomi, fortsatt relativt mye fritid Hyttefolket: hytter i en del områder betydelig deltidsbosetting Betydelig næringsutvikling knytta til hyttemarkedet, rekreasjon, friluftsliv, turisme Norge fortsatt et høykostland Inntektsutvikling og framtidsperspektiver i landbruket Viltforvaltning høye bestander av hjortevilt 6

7 Skogmeldinga St.meld nr 17 ( ) St. Meld. Nr. 19 ( ): Om norsk landbruk og matproduksjon: Ta hele landbrukseiendommen i bruk! (for å erstatte fallende inntekter i landbruket) Landbruk Pluss Multifunksjonelt landbruk moderne mangesyssleri Utmarka som grunnlag for næringsutvikling Bonden / grunneier som eiendomsutvikler og entreprenør Fjellteksten viktig politisk signal om økt næringsmessig bruk av verneområder 7

8 Reiselivet bygdenes redning? Den multifunksjonelle bonden skal ut av landbruks-systemet og landbruksbudsjettene, bli selvstendige entreprenører, eiendomsutviklere og opplevelsesprodusenter? 8

9 Norsk natur fra høstings- og kulturlandskap til villmark og/ eller arena for nye konsumformer Canis lupus Gulo gulo Lynx lynx Ursus arctor 9

10 10 Kommodifisering: prosesser der ressurser blir omgjort til en vare, altså en commodity.

11 11

12 Modernisering av den rurale økonomien Norske distrikter og utmark er i økonomisk og kulturell sterk endring. Utmarka går i mange områder fra å være beiteressurs og råvare til å bli en arena for selvutfoldelse for store deler av befolkningen i form av å være et konsum- og rekreasjonslandskap og nye muligheter for grunneiere / lokale og andre som ser muligheter «Den nye økonomien» omdefinerer ressursene de-valuering og revaluering. Den fører med seg nye brukere som søker legitimitet for sine interesser, og den utfordrer arealplanlegging og forvaltningsmodeller og normer for og praksis i bruken Når utmarka, hensikt og formål endres og delvis omdefineres, utfordrer dette de tradisjonelle utmarksnæringene og den får konsekvenser for arealbruken Nye aktører og aktiviteter utfordrer praksis og normer for praksis, på sikt også rettsforståelse og lovverk? 12

13 13

14 Folkejakta. Jaktåret 2013/2014: personer oppført i jegerregisteret, hvorav kvinner. Økning på ca personer på 10 år, hvor økningen var 18 % for menn og hele 73 % for kvinner (SSB 2014). Aktive jegere: personer i jaktåret 2012/2013 Nedgang på 6,3 % fra året før hovedsakelig fordi færre jaktet småvilt. For storvilt er tallene stabile: drøyt på elgjakt og nær på hjortejakt Generelt tar mange kvinner jaktkort, men utøver ikke jakt (NINA) 14

15 «Ny» næringsutvikling Mange enkeltaktører og lokale grunneierlag har satt i gang aktivitet i ulik skala og omfang Alt fra kortsalg til større pakketilbud Grunneierorganisasjoner og faglag har jobba med dette Fra 2000-tallet etablering av mange nye utmarkslag Valdstruktur, storvald, organisering 15

16 Definere målgrupper, markedet Lokalt, regionalt, nasjonalt, internasjonalt Implikasjoner av de ulike markedene Organisering Tilrettelegging Infrastruktur 16

17 Erfaringer fra noen studier: Rønningen m fl 2001, Hovland 2003, Flø 2014, Jacobsen 2014 De økonomiske utfordringene: få til lønnsom virksomhet. Lave priser på jaktkort hos konkurrenten Staten og mangel på bedriftskunder, som gjerne er mer betalingsvillige enn private Lokal misnøye med økte priser og ny organisering av jakta «Jaktentreprenørene hadde opplevd misnøye fra lokale jegere og nabogrunneiere, med at de tjente penger på, og i det hele tatt drev med, jaktturisme» (Jacobsen 2014). Rovdyr tap av jakt hunder, endrer jaktformen, jegere oppsøker andre områder Gardsmat, overnatting mange ubetalte timer, men også positiv utvikling «Kvinnearbeidsplasser» tåler lav timelønn?! 17 Profesjonalisering

18 Graden av næringsutvikling påvirkes av grunneiers handlingsrom mht salgav jakt er påvirka både av offentlig regulering av viltforvalting, politiske føringer, lokale sosio-kulturelle faktorer og samspill mellom aktører på tilbud- og etterspørselssida uformelle arbeidsdelingssystem samhandlingsmønster og maktfordeling mellom aktørane (Hovland, 2003) Jante /Bygdedyret eksisterer fortsatt, men avmagra Respekt for «folkejakta», lokale fisketradisjoner, lokale aktører Lokale retter, rettightesforhold, praksis og normer for bruk Utprøving, tilpassing, gjestejegere Komplementære roller utnytte folk i nærområdet sine relative komparative fordeler. Hver og en gjør det de er best på Go -fot-teori Må ha aktører som stoler på hverandre, alle kan ikke gjøre det samme og utkonkurrere hverandre, må utfylle hverandre Kvalitet/kompetanse: gatekjøkkenmat eller lokalmat, guiding, utdanning 18

19 19

20 Normer Sex, sprit og storokse: Marknaden i møte med den østerdalske jakt-etos (Bjørn Egil Flø 2011) Lokal/nasjonal jaktkultur Hvem er markedet? Hva er varen? 20

21 Hvem er aktørene? «Organisering og medvirkning: Det legges opp til en bred medvirkning i prosessen fra rettighetshavere og brukerinteresser, samt lokale, regionale og sentrale myndigheter. Innspill til planen vil hentes inn i prosessen gjennom offentlig ettersyn av planprogram og endelig plan, samt ved opprettelse av nødvendig organisering under planarbeidet. Det anses som hensiktsmessig med opprettelse av en prosjektgruppe bestående av en eller flere representanter fra: Kommunene Fylkesmannen Statskog Nordland Bondelag Nordland Bonde- og Småbrukarlag Allskog Forum for Natur og Friluftsliv i Nordland Norges Jeger- og Fiskerforbund Nordland Nordland fylkeskommune» (Oppstart regional plan, 2012) 21

22 22 Photo: Bente Hårstad

23 Noen erfaringer fra RURAL REIN: Næringsutvikling i utmarka hvordan rettigheter og praksiser blir utfordret Den sørsamiske reindrifta veldrevet, ikke problemer med reintall og overbeiting som i nord Reindrifta har behov for relativt store areal og fleksibel bruk ut fra bla varierende værforhold. Bit-for-bit-nedbygging, nye/gamle aktiviteter til nye tider gir en SUMVIRKNING med sterk fragmentering av reinbeitearealene. Klimaendringer vil forsterke denne situasjonen Kommunene lite koordinerte manglende helhetlig forvaltning av utmarka Involvering, samarbeide! Se regionenes muligheter på naturressurs- og kultursida samla! 23

24 VINN-VINN? Det snakkes ofte om en vinn-vinn-situasjon for bruk/næringsutvikling og vern Ofte innebærer det at hver får litt hver sin gang, og miljøet og antakelig alle taper på sikt 24

25 VINN-VINN? Beslutninger som hører til langt ute på en av aksene, vil føre til en forventning om at man enten også kan få medhold i samme type argumentasjon ved neste anledning eller forventninger om at for å veie opp dette må man ved neste anledning legge motsatt argumentasjon til grunn for å veie opp. En slik situasjon vil skape forventninger om et potensielt stort, men uforutsigbart handlingsrom. M: Målsetninger I: Institusjoner B: Beslutninger Dersom man legger til grunn en situasjon der mål, beslutninger og institusjoner trekker mot sentrum i figuren, vil aktørenes handlingsrom være mindre, men det vil være mer forutsigbart og alle aktørene vil i stor grad oppnå positive effekter av forvaltningen, forutsatt at man stiller seg bak en felles målsetning. 25

26 Pareto-optimalitet økonomisk tilstand der det ikkje er mogeleg å omfordele godane slik at minst ein person får auka velferd utan at andre får redusert sin velferd Pareto-forbetring? kan minst ein person får auka velferd utan at nokon andre samstundes får redusert eigen velferd? Vilfredo Pareto ( ) 26

27 Forvaltning av fellesressurser Dei beste forvaltingsregima, hevdar Elinor Ostrom, i tydinga dei mest berekraftige, finn vi der folk som har levd saman lenge, og der ein aktar å halde fram med å leve saman, i fellesskap får kontrollere bruk og vern. Det er her vi finn regima som er best tilpassa ressursen dei er tenkt å forvalte, det er her vi finn dei mest sofistikerte vedtaks- og handhevingsmekanismar, det er her tilliten og legitimiteten er størst. Ostrom finn at lokale styringsformer basert på frivillig samarbeid, sjølv mellom konkurrentar, knytt til sameinte spelereglar og praksisar under visse vilkår er meir effektive enn både privat og statleg styring. Bjørn E. Flø,

28 28 Camilla Jacobsen 2014:Kommersialisering av jakt på elg og hjort. En studie av grunneiere og jaktentreprenørers opplevelser av muligheter og utfordringer, med vekt på konflikter med andre aktører, NMBU

29 «I dag vil regjeringa selja Statskog for å kjøpa kvartal i London.» Per Wegge og Torstein Storaas 29

30 I dag vil regjeringa selja Statskog for å kjøpa kvartal i London. Per Wegge og Torstein Storaas 30

31 31 HVA SKJER I UTMARKA?

32 Noen trekk ved «den nye økonomien» er knyttet til rekreasjon og konsum av natur, utmark, landsbygd og opplevelser som i utgangspunktet er produsert eller basert på fellesgoder allmenning (commons), og der reproduksjon av dette ikke ligger innbakt Mange positive prosesser i distriktene! Bygdedyret magres. Mangfold, nyskaping, ringvirkninger. Utmarksbruken i stor grad bruksrettsbasert - Bruksretter utfordres Tidligere opplevde eller faktiske allmenninger privatiseres gjennom endringer i normer, bruk, praksis, oppkjøp og deregulering privatisering av utmarka og allmenningen? Bit-for-bit-nedbygging SUMVIRKNINGER! 32 Samtidig innebærer de mange verneprosessene sterkere statlig styring og innflytelse i disse områdene

33 Verdiskaping i lokalsamfunn i «den nye økonomien» sameksistens samarbeid 33