Utmarksbaserte næringer i landbruket

Transkript

1 Ole Hofstad

2 hva innebærer dette? Tradisjonelt: Tømmerhogst, jakt, fiske, utmarksbeite Moderne: Turisme, småkraftverk, bioenergi (GROT) Jeg skal ikke si noe særlig verken om de tradisjonelle utmarksnæringene, eller om energiproduksjon Da blir mitt innlegg en drøfting av turismen som næring i distrikter og bygder der landbruk hittil har stått for en betydelig del av næringsgrunnlaget

3 Turisme Leiper, N Tourist Attraction Systems. Annals of Tourism Research, 17:

4 Turistene Etterspørsel etter aktivitetsbasert naturturisme Livsroller (identitet og konsum) Rekreasjonister og turister Involvering og kunnskapsnivå Foto: Stein Væge Foto: Jørgen Braastad

5 Fra gårdsbruk til turistbedrift Kilde: Berg et al. (2003)

6 Motivasjonsfaktorer for utvikling fra landbruk til turisme Kilde: Åshild Ekrene (2008)

7 Samarbeid og nettverk Læresteder Kompetansemiljø Kilde: Åshild Ekrene (2008)

8 Konkurranse Fjelltur i Jotunheimen konkurrerer med badeferie i Tyrkia. Bygdeturisme i Norge konkurrerer med lignende tilbud i resten av Skandinavia, og gjerne tilsvarende i helt andre deler av Europa. Hytteferie i Rollag konkurrerer med lignende tilbud i Sigdal. Snøscootersafari på Saltfjellet konkurrerer med hundesledetur i samme fjellområde. Mange små reiselivsbedrifter i bygde-norge er for lite oppmerksomme på konkurransen med andre reiselivsbedrifter som de deltar i. Innovasjon Norge må i større grad akseptere at bedriftsetableringer de støtter leder til økt konkurranse i sektoren.

9 Lønner det seg? Skogeiere som gründere i opplevelsesbaserte næringer Godt nettverk og positiv innstilling til læring bidrar til større nyskaping, men det forklarer bare 30 % av variasjonen skogeierne i mellom. Større nyskaping fører til bedre lønnsomhet, men sammenhengen er veldig svak.

10 Turistnæringa og forvaltning av nasjonalparker og andre sårbare naturmiljø Kilde: Line Camilla Wold (2009)

11 Regulering av turistnæring i naturmiljø Økoturisme sertifisering 12 godkjente bedrifter i Norge Kanalisering og sonering Tidsbegrensning Informasjon der turistene er De informasjonskanalene som er i bruk i dag har så langt ikke evnet å dekke det behovet for informasjon som de besøkende har. Forvaltningsplanen har identifisert en del av problemene og har mer gjennomarbeidede strategier som ser ut til å kunne møte behovet til de besøkende men det burde bli lagt mer vekt på å utarbeide brosjyrer til distribusjon hos overnattingsbedriftene og andre næringsaktører. Rune Fjellseth (2009) om Høvringen og Rondane

12 Samordning av bevaring og bruk Direktoratet for naturforvaltning som vertskap Forvaltningsapparatet må styrkes Hvem er de aksepterte brukerne? Er kommersielle aktører uønsket? ROS = Recreation Opportunity Spectrum I: Orörd zon II: Lågaktivitetszon III: Högaktivitetszon IV: Angöringszon

13 Bærekraftig reiseliv 2015 Innovasjon Norge Hvordan løse bærekraftsutfordringer i en destinasjon? Samhandling privat offentlig Pilotdestinasjoner Geilo Fjellandsby Røros Lærdal Trysil Vega

14 Masseturisme og konsentrasjon Masseturismen er fokusert på noen få attraktive tjenester: cruisefart, skiheiser og lignende Kapitalkonsentrasjon er en vanlig utvikling i de fleste næringer, så også i reiselivet

15 Trender (?) Mer spissfindige opplevelser gir grunnlag for bedre betalte nisjeprodukter med begrenset etterspørsel Flere tjenester av nisjekarakter blir etterspurt i framtida, eks.: jakt og fiske geologi, botanikk, ornitologi osv. brevandring, sykling, fjellklatring, hanggliding padling, rafting, elvebrett, juving løssnøkjøring, skiseil

16 Ringvirkninger De spesialiserte tjenestene gir grunnlag for større omsetning i transport, overnatting og bespisning Hyttegrendene vil antagelig også gi større omsetning i slike næringer med tida Men, utviklinga i denne retningen går ikke veldig fort Øystein Aas