Vaksinasjon noen oppdateringer. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 15. September 2015

Transkript

1 Vaksinasjon noen oppdateringer Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 15. September 2015

2 Utvalgte temaer Influensa Meningokokker Rotavirus Meslinger Hepatitt B

3 Influensavaksine en barnevaksine? Sykeligheten av influensa er som regel størst hos barn For mange barn er influensa den mest alvorlige infeksjonssykdommen de gjennomgår (Kortvarig) sykehusinnleggelse for influensa er ikke sjelden Alvorlige komplikasjoner / dødsfall er uhyre sjelden

4 Hvem er risikogrupper? Med risikogrupper mener vi personer med økt risiko for komplikasjoner For dem anbefales influensavaksine uansett alder: Personer med kroniske lunge- eller hjertesykdommer Personer med nedsatt infeksjonsforsvar Personer med diabetes eller kroniske lever- og nyresykdommer Personer med noen kroniske nevrologiske lidelser Sterkt overvektige Gravide

5 To vaksiner å velge mellom Inaktivert vaksine (den tradisjonelle) består av immunologisk viktige deler av drepte virus. Godkjent for barn over 6 måneder Ny vaksine for barn 2 18 år godkjent i 2013: Nesespray med levende, svekket virus Virus deler seg i nesen (der det er kaldt), men dør hvis det kommer lenger ned i luftveiene Mye dyrere enn den inaktiverte

6 Hva er likt med de to vaksinene? Begge består av 3 (eller 4) influensastammer Begge blir endret hvert år, fordi influensavirus forandrer seg 2 nye stammer i vaksinene denne høsten Begge må tas hvert år for å ha effekt

7 Hva er forskjellig? Den inaktiverte vaksinen: Like god antistoffrespons hos barn som hos voksne (men dessverre ikke veldig god) Liten effekt på det cellulære immunsystemet. Viktig at første kontakt med influensavirus gir cellulær immunrespons? Kan brukes fra 6 måneders alder Den nasale levende vaksinen: Mye bedre beskyttelse hos friske barn 2 8 år Like god hos barn mellom 9 og 18 Både antistoffrespons og cellulær respons Dårlig effekt hos voksne, sannsynligvis fordi tilstedeværende antistoffer dreper vaksinen Lite data på effekt i risikogruppene

8 Hvilken influensavaksine skal vi velge til barn? I Norge anbefales influensavaksine bare til barn i risikogruppene For barn 6 måneder til 2 år er det bare én mulighet, den inaktiverte For barn over to år er den levende nasale vaksinen mye bedre men dyrere Forsiktighet til barn med sterkt nedsatt immunforsvar (levende vaksine) og til barn med alvorlig astma

9 Vaksinere barn for å beskytte andre? Barn er viktige «influensaspredere» UK har valgt å bygge opp et tilbud med nasal vaksine til alle barn, for å beskytte voksne / eldre i risikogruppene Foreløpig bare forsøkt til noen aldersgrupper og i noen områder, men resultater i første sesong tyder på mindre influensa der barn ble vaksinert Er det riktig å anbefale et legemiddel (en vaksine) til noen som ikke trenger det selv?

10 Hvorfor influensavaksine til gravide? Gravide har økt risiko for alvorlig influensasykdom, særlig sent i svangerskapet Endret infeksjonsforsvar Endrede plassforhold Økt risiko for senabort / dødfødsel hos personer som gjennomgår influensa Særlig vist under pandemien Ingen holdepunkter for at influensavaksine skader barnet eller påvirker svangerskapet Vaksinering av mor beskytter barnet de første levemånedene

11 Meningokokkvaksiner Meningokokk ACWY konjugatvaksiner (Menveo, Nimenrix) Laget av bakterienes sukkerkapsler bundet til protein Én dose vanligvis nok (to til spesielle høyrisikogrupper) God respons (mye bedre enn med tidligere vaksiner) Usikkert hvor lenge beskyttelsen varer Proteinvaksine mot gruppe B meningokokker (Bexsero) Laget av forskjellige proteiner fra gruppe B bakterier Gir sannsynligvis beskyttelse mot % av gruppe B- meningokokkene Krever tre doser hos spedbarn, to doser hos større barn

12 Meningokokksituasjonen i Norge

13 Hvem har økt risiko for meningokokkinfeksjon? Personer som mangler milt Personer med komplementdefekter Laboratoriepersonell som jobber med meningokokker Ungdom år Litt høyere enn andre, men ikke høy risiko Nærkontakter til meningokokkpasienter / personer eksponert ved utbrudd Reisende til risikoområder

14 Hvilken vaksine skal man velge? Hvis det er behov for vaksine mot gruppe A, C, Y eller W: ACYW konjugatvaksine (Nimenrix eller Menveo, underkant av kr. 400 pr. dose) Hvis det trengs vaksine mot gruppe B: Bexsero (kr. 855 per dose, behov for 2 doser)

15 Vaksinasjonsanbefalinger per risikogruppe Risikogruppe Miltmangel eller komplementdefekt Annen immundefekt Laboratoriepersonell Ungdom år Nærkontakter / eksponerte Reisende til risikoområder / pilegrimer til Saudi-Arabia Studenter og emigranter Skoleansatte, militære Vaksineanbefaling ACWY og B, 2 doser av hver Anbefales ikke rutinemessig Basert på smitterisiko, hvilke bakterier man jobber med Individuell vurdering. ACWY anses mer aktuell enn B, siden den dekker ca. 2/3 av tilfeller i Norge Avhengig av gruppe. Vurderes av smittevernlege sammen med FHI ACWY Følge vertslandets anbefalinger Anbefales ikke

16 Rotavirusvaksine i det norske vaksinasjonsprogrammet Rotarix er tilbudt alle barn født fra og med 1. september 2014 Består av en modifisert stamme humant levende svekket rotavirus To doser: Først dose ved 6 ( - 12) ukers alder Minst 4 ukers intervall mellom dosene Siste dose senest ved 24 uker

17 Vaksinasjonsregime for Rotarix Første dose på helsestasjonsbesøk ved 6 uker Aller senest ved 12 uker Neste dose ved helsestasjonsbesøk ved 3 måneder Minst fire ukers intervall Helst før 16 ukers alder (må gis før 24 uker) Øvre aldersgrense er satt fordi risikoen for invaginasjon øker når vaksinen gis i høyere alder

18 number of laboratory reports Effekt av vaksinen i England Seasonal comparison of laboratory reports of rotavirus (England and Wales) 2009/ / / / / week

19 Spesiell oppmerksomhet mot tarminvaginasjon Økt forekomst i USA etter den første rotavirusvaksinen (1999) Innebærer en blokkering i nedre del av tarmen Årlig ca. 50 tilfeller i Norge, de fleste i aldersgruppen 4 9 måneder. Kan skyldes virusinfeksjoner eller arvelig disposisjon, men har som oftest ukjent årsak Symptomer: Akutte, takvise magesmerter (80 95 %) Oppkast (60 %) Blodig slim per rectum (sent tegn) Norsk Elektronisk Legehåndbok:

20 Tarminvaginasjon etter dagens rotavirusvaksiner Distribuert omtrent 300 mill. doser i verden Risiko 1-5 tilfeller per vaksinerte (Mexico, Brasil, USA, Australia) størst i første uke etter første dose lik for begge vaksinene Kan bety 1 3 ekstra tilfeller i Norge i året Lavest risiko dersom vaksiner gis til rett tid

21 Foreløpige erfaringer i Norge Rotavirusvaksinen er stort sett godt mottatt Ingen stor motstand eller diskusjoner Ingen problemer med å gi vaksinen Noen kommuner som brukte svært lang tid på å komme i gang Vaksinasjonsdekning (SYSVAK) Ca. 77 % har fått 1. dose til rett tid, ca. 66 % begge dosene Bivirkningsregistrering Meldt 5 alvorlig bivirkninger, men alle har gått over i løpet av kort tid. Ingen tilfeller av invaginasjon Forekomst av sykdom følges ved å registrere Alle tilfeller av akutt gastroenteritt som fører til sykehusinnleggelse, legebesøk eller dødsfall Laboratoriebekreftet rotavirusinfeksjon som fører til sykehusinnleggelse, legebesøk eller dødsfall hos barn under 5 år Hvilke rotavirusgenotyper sirkulerer?

22 Hvorfor vil vi utrydde meslinger? Meslinger var den mest alvorlige av barnesykdommene, før vi begynte å vaksinere Ukompliserte meslinger gir høy feber og sykdom i 7 10 dager, og slapphet i noen uker etterpå Meslinger påvirker immunforsvaret, slik at infeksjoner i tiden etter blir mer alvorlige I lavinntektsland dør 1 5 % under utbrudd Komplikasjoner i vår del av verden: Etterinfeksjoner (otitt / pneumoni) % Hjernebetennelse ca. 1 av 1000, noen med varig skade Dødsfall 1 av SSPE sjelden, men dødelig

23 Hvorfor er det vanskelig å utrydde meslinger? Meslinger er en av de mest smittsomme sykdommene vi kjenner 95 % må være immune for å stoppe smitten Det betyr at over 95 % må være vaksinert Meslingvaksinen har hatt flere kritikere enn de andre tradisjonelle barnevaksinene «Alle» hadde meslinger få kjente noen som hadde fått varige skader Myte i noen kretser at det er viktig å gjennomgå meslinger Mesling- eller MMR-vaksinen har vært utsatt for angrep fra vaksinekritikere (MMR og autisme m.m.)

24 Meslinger i Europa I årene til tilfeller i Europa årlig 2001: Store utbrudd i Frankrike (over tilfeller), Italia (over 5000), Spania (ca. 2000), Romania (over 4000). Meldt 8 dødsfall og 27 tilfeller av hjernebetennelse. 2013: over tilfeller både i Nederland («bibelbeltet») og England / Wales 2014: «bare» tilfeller i Europa, ingen kjempestore utbrudd. Tilfeldig eller går det bedre? 2015: «mellomstore» utbrudd i Tyskland og Østerrike. Fortsatt mange flere tilfeller i Europa enn i USA

25 Situasjonen i Norge 2007: 19 tilfeller på campingplasser blant Irish travellers. Genetiske u.s. viste sammenheng med utbrudd i UK og andre steder 2011: 39 tilfeller, herav 21 i et utbrudd i innvandrermiljø i Oslo. Resten enkelttilfeller eller grupper på 2 3. Senere: 3 8 tilfeller i Hittil i år 10 tilfeller, men ingen større utbrudd Hva betyr det? Vi må være forberedt på introduksjon av meslingvirus Målet er å holde høy nok immunitet til å hindre spredning

26 Vaksinasjonsdekning for 2-åringer i Norge: %

27 Hva mer kan vi gjøre? Sørge for rettidig vaksinasjon til så mange som mulig Vurdere vaksinasjon før utenlandsreise til barn 9 15 måneder Følge opp vaksinasjonsstatus hos innvandrere sammen med tuberkulosescreeningen Ha et lavterskeltilbud om vaksine til uvaksinerte, uansett alder Helsestasjon? Fastlege? Gratis vaksine! Bedre oversikt over hvor mange laboratorieundersøkelser som blir gjort, så vi vet at vi leter godt nok

28 Hepatitt B-vaksine til alle?

29 Akutt hepatitt b i Norge (MSIS-tall)

30 Hepatitt B i Norge akutte tilfeller pr. år de siste 10 årene (fallende) Ca bærere, friske personer med kronisk infeksjon (ca. 0,2 0,4 % av befolkningen), de fleste født i andre land Bærere er den praktisk viktige smittekilden Få bærere utenfor høyrisikogruppene (innvandrere fra høyendemiske områder, stoffmisbrukere, menn som har sex med menn og noen andre)

31 Risikoen ved å være bærer Kronisk leverinfeksjon % utvikler leversvikt eller leverkreft Viktigste årsak til leverkreft på verdensbasis Kan smitte andre viktigste smittekilde

32 Risiko for å bli bærer Jo tidligere smitte, dess større risiko for å bli kronisk bærer Nyfødte > 90 % Skolealder < 10 % Voksne < 5 % Personer med Down s syndrom har like stor risiko for å bli bærer som nyfødte har

33 Hensikten med dagens retningslinjer for vaksinasjon Beskytte dem som har størst risiko for å bli smittet Unngå at det oppstår nye bærere Hindre at den generelle risikoen for smitte i Norge øker

34 Hvorfor ønsker vi å få hepatitt B- vaksine i spedbarnsprogrammet? Reisevirksomhet, økt innvandring fra land der hepatitt B er vanlig og bedre integrering øker smitterisikoen Kjente bærere i barnehager og skoler fører lett til frykt og stigmatisering Hepatitt B er i hovedsak en seksuelt overført sykdom effekt av et spedbarnsprogram slår for alvor inn først etter år Lett å gi som DTP-polio-Hib-HepB

35 Hvordan ville hepatitt B-vaksine i programmet påvirke dagens praksis? Hvis mor er smittebærer Vaksine og spesifikt immunglobulin rett etter fødselen Spesielt program med 4 doser og blodprøve etter siste dose Vil kreve eget regime selv om vaksinen inngår i programmet Andre indikasjoner for å vaksinere barn ville bli dekket av programmet: Annen smittebærer i husstanden Foreldre fra land utenfor lavendemisk område Smittebærer under 3 år i samme barnehageavdeling Down s syndrom

36 Hva vil skje? Hepatitt B-vaksine blir ikke en del av vaksinasjonsprogrammet i 2016 Prisforskjellen mellom det vi nå betaler for DTP-polio-Hib og DTP-polio-Hib-HepB var for stor Ny kostnad-nytteundersøkelse Hva vil hepatitt B-vaksinering hindre av fremtidige helsekostnader Nytt anbud der vi ber om pris på både DTP-polio-Hib og DTP-polio-Hib-Hep B Hvor stor er prisforskjellen i et nytt anbud?