Rotavirusvaksine - kasuistikker. Margrethe Greve-Isdahl, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rotavirusvaksine - kasuistikker. Margrethe Greve-Isdahl, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt"

Transkript

1 Rotavirusvaksine - kasuistikker Margrethe Greve-Isdahl, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

2 Mari Mari er 13 uker Kommer til helsestasjonen på 3 månederskontroll og skal få Infanrix-polio-Hib og Prevenar. Mor ønsker at Mari skal få rotavirusvaksine 2

3 Mari (2) Mari kan ikke få rotavirusvaksine fordi øvre aldersgrense for første dose er 12 uker Mari kan få rotavirusvaksine fordi det er bare 3 en uke over øvre aldersgrense Første dose rotavirusvaksine kan ikke settes samtidig med Prevenar og Infanrix-polio-Hib 3

4 Rotavirusvaksine Rotarix er tatt inn i Barnevaksinasjonsprogrammet (BVP) for barn født f.o.m. 1. september I BVP er anbefalingene: 1.dose gis ved 6-ukerskontrollen, senest ved 12 ukersalder 2.dose gis ved 3-månederskontrollen, senest ved 16 ukersalder.

5 Mari (2) Mari kan ikke få rotavirusvaksine fordi øvre aldersgrense for første dose er 12 uker Mari kan få rotavirusvaksine fordi det er bare 5 en uke over øvre aldersgrense Første dose rotavirusvaksine kan ikke settes samtidig med Prevenar og Infanrix-polio-Hib 5

6 Mari (3) Mor forteller at hun ønsker rotavirusvaksine til Mari fordi mor selv er nyretransplantert og går på immunsupprimerende medikamenter. Hun ønsker derfor både at Mari skal få beskyttelse, men samtidig beskytte seg selv mot smitte fordi hun risikerer alvorlig forløp av sykdommen.

7 Mari (4) Mari kan ikke få rotavirusvaksine fordi øvre aldersgrense for første dose er 12 uker Mari kan få rotavirusvaksine fordi hun er bare en uke over øvre aldersgrense Helsesøster ber mor kontakte Maris lege for å vurdere om Mari kan få rotavirusvaksine selv om hun er over øvre aldersgrense Rotavirusvaksine beskytter kun den som blir vaksinert, og vil ikke beskytte mor mot sykdom

8 Rotavirusvaksine (2) Produsentene angir at to doser skal gis med minst 4 ukers intervall, helst innen 16 uker men ikke senere enn 24 uker???? Helsesøstre skal kun gi Rotarix etter våre aldersanbefalinger! PROGRAM Rotarix gitt utenom aldersgrensene i BVP skal vurderes av lege. Lege og helsesøster skal journalføre at rotavirusvkasine er gitt utenom nasjonale anbefalinger, og begrunne. INDIVID

9 Rotavirusvaksine flokkbeskyttelse? Utprøvinger av begge rotavirusvaksiner i industrialiserte land viser 75-85% beskyttelse mot rotavirusdiaré % beskyttelse mot alvorlig rotavirusdiaré Hvis barnet ikke får rotavirusdiaré, kan ikke mor smittes

10 Effekt to år etter innføring,usa Aldersgruppe Vaksinasjonsdekning 2008 ( 1 dose) Reduksjon i rotavirussykehusinnleggelser (2008 vs. 2006) Under 1 år 56% 66% 1-2 år 44% 95% 2-3 år <1% 85% Payne DC et al. Clin Infect Dis Aug 1;53(3): Flokkbeskyttelse? 10

11 Mari (4) Mari kan ikke få rotavirusvaksine fordi øvre aldersgrense for første dose er 12 uker Mari kan få rotavirusvaksine fordi hun er bare en uke over øvre aldersgrense Helsesøster ber mor kontakte Maris lege for å vurdere om Mari kan få rotavirusvaksine selv om hun er over øvre aldersgrense Rotavirusvaksine beskytter kun den som blir vaksinert, og vil ikke beskytte mor mot sykdom

12 Råd til mor hvis Mari får rotavirusvaksine? Mor er immunsupprimert Rotavirusvaksine inneholder levende vaksinevirus. Denne oppformerer seg i tarmen og kan skilles ut i avføring God håndhygiene ved bleieskift! Evt la andre skifte bleier i 1 uke etter vaksinering Smitte mellom vaksinerte barn og uvaksinerte har kun ført til 1 publisert tilfelle av SYKDOM

13 13 Herman Herman kommer til 6-ukerskontroll Herman blir ammet på venterommet fordi han var urolig og overtrøtt, men sovner raskt ved brystet og tok ikke et fullt måltid Inne hos helsesøster blir han vekket, undersøkt i henhold til vanlige rutiner, og deretter gitt rotavirusvaksine. Den blir gitt over 2-3 minutter, og Herman smatter i seg hele dosen uten problemer Etter 20 minutter på venterommet uten reaksjon skal mor til å legge ham i vognen, da han får en kjempestor gulp bestående av halvfordøyd melk og klar væske.

14 14 Herman (2) Helsesøster gir gutten en ny dose da hun anslår at han har gulpet opp igjen alt mageinnholdet inkludert vaksinen Helsesøster gir ikke gutten ny dose, fordi hun tenker at det har gått over anbefalingen om å eventuelt gi ny dose dersom dosen gulpes opp umiddelbart Helsesøster gir ikke ny dose, og dosen kan ikke registreres i SYSVAK som gitt fordi han har gulpet den opp igjen Gutten har ikke beskyttelse mot rotavirussykdom når dosen blir gulpet opp så fort

15 Rotavirusvaksine og gulping Rotavirusvaksinen er en levende, svekket virusvaksine som oppformeres i tarmen etter inntak Selv om (store) deler av dosen gulpes opp, antar man at barnet får i seg nok vaksinevirus til å få effekt av dosen Om dosen gulpes opp umiddelbart etter at den er gitt, kan helsesøster vurdere å gi ny dose

16 16 Herman (2) Helsesøster gir gutten en ny dose da hun anslår at han har gulpet opp igjen alt mageinnholdet inkludert vaksinen Helsesøster gir ikke gutten ny dose, fordi hun tenker at det har gått over anbefalingen om å eventuelt gi ny dose dersom dosen gulpes opp umiddelbart Helsesøster gir ikke ny dose, og dosen kan ikke registreres i SYSVAK som gitt fordi han har gulpet den opp igjen Gutten har ikke beskyttelse mot rotavirussykdom når dosen blir gulpet opp så fort

17 17 Lars Mor til Lars på 7 uker ringer helsesøster: Lars fikk første dose rotavirusvaksine for 3 dager siden. Han har kolikk, men helsesøster forsikret mor om at det var trygt å gi rotavirusvaksinen til kolikkbarn. Nå har imidlertid Lars vært utilpass siste 12 timer, gulpet mer enn normalt, og hatt intense skriketokter med halvtimes intervaller. Mellom skriketoktene er Lars trøtt. Mor føler på seg at dette ikke er vanlig kolikk.

18 Lars (2) Helsesøster beroliger mor om at dette er helt normale bivirkninger etter vaksinen, og husker fra forelesningen til Folkehelseinstituttet at invaginasjon er uvanlig hos så små barn Helsesøster er usikker på om dette kan være normale bivirkninger etter vaksinen, eller om det kan være snakk om invaginasjon, og råder mor til å få barnet undersøkt av lege raskt Helsesøster råder mor til å amme Lars ofte, da spebarn ofte kan bli dehydrerte av hyppig oppkast, og ta kontakt med lege dersom det er ingen bedring 18

19 Rotavirusvaksine og invaginasjon Ingen økt risiko for invaginasjon ble sett i utprøvingene på og barn (begge rotavirusvaksiner) Etter godkjenning av vaksinene har man beregnet risiko til 1-5 ekstra tilfeller invaginasjon pr barn Risikoen avtar vesentlig dersom anbefalt aldersgrense overholdes

20 Tarminvaginasjon Vanligst i første leveår Økning i forekomst etter 3-måneders alder Antall pasienter med innrapportert hoveddiagnosekode K56.1-Invaginasjon, Norsk pasientregister Alder i måneder Totalt

21 Tarminvaginasjon Innebærer en blokkering i barnets tarm Årsak oftest ukjent Kan skyldes virusinfeksjoner, arvelig disposisjon eller innføring av fast føde Symptomer: Akutte, takvise magesmerter (80 95 %) = INTERMITTERENDE SKRIKETOKTER Oppkast (60 %) Blodig slim per rectum (sent tegn) Foto: Norsk Helseinformatikk AS 21

22 Lars (2) Helsesøster beroliger mor om at dette er helt normale bivirkninger etter vaksinen, og husker fra forelesningen til Folkehelseinstituttet at invaginasjon er uvanlig hos så små barn Helsesøster er usikker på om dette kan være normale bivirkninger etter vaksinen, eller om det kan være snakk om invaginasjon, og råder mor til å få barnet undersøkt av lege raskt Helsesøster råder mor til å amme Lars ofte, da spebarn ofte kan bli dehydrerte av hyppig oppkast, og ta kontakt med lege dersom det er ingen bedring 22

23 23 VIKTIG: SYKE BARN Selv om rotavirusvaksine er gitt på riktig tid, kan man aldri utelukke at det kan oppstå invaginasjon Selv om vaksine er gitt, trenger ikke barnets sykdom å skyldes vaksine Barn som oppleves som syke av foreldre eller helsesøster, SKAL UNDERSØKES AV LEGE Ved usikkerhet: få barnet undersøkt!

24 24

25 Hepatitt B - kasuistikker Margrethe Greve-Isdahl, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

26 Kristin Kristin har vært på ferie i Spania, og var uheldig og tråkket på en sprøytespiss på stranden Ved hjemkomst kontakter hun fastlegen, og han rekvirerer blodprøver for å undersøke for smitte 4 uker senere er hun tilbake hos legen og får vite at blodprøvene var negative. Så kommer legen på at Kristin kanskje burde ha blitt vaksinert mot Hepatitt B 2

27 27 Kristin (2) Kristin behøver ikke vaksine, fordi blodprøvene var negative og det likevel har gått 4 uker siden uhellet slik at vaksinen ikke vil ha noe videre effekt 27 nå. Kristin bør få immunoglobulin og Hepatitt B- vaksine ved måneder. Kristin bør få Hepatitt B-vaksine måneder, men ikke immunoglobulin.

28 Hepatitt B Smittevei: Blod og seksuell kontakt Inkubasjonstid: dager, vanligvis dager Tabell 2. Akutt hepatitt B meldt MSIS etter diagnoseår og antatt smittemåte Smittemåte Sprøytebruk Heteroseksuell Homoseksuell Seksuell, uspesifisert Nosokomial infeksjon Stikkskade/blodeksponering Mor-til-barn Ukjent smittemåte Totalt

29 Forekomst av Hepatitt B etter stikkskader I perioden er det til MSIS meldt 14 tilfeller av hepatitt B-smitte etter stikkskader i helsevesenet Typisk for disse tilfellene er at helsearbeideren ikke er vaksinert etter gjeldene anbefalinger og at stikkskaden ikke ble erkjent umiddelbart og fulgt opp med posteksponeringsprofylakse I tillegg er det meldt følgende tilfeller etter andre typer stikkskader: 3 yrkesrelaterte tilfeller utenom helsevesenet (en fengselsbetjent, en hjemmehjelper og en hjelpearbeider som ble smittet i utlandet) 2 tilfeller etter stikkskade med henslengt kanyle (en mann i en park og ett barn på en badeplass) 8 tilfeller etter stikkskade på sprøytebrukerutstyr i hjemmet (hvorav fire var foreldre av misbrukere)

30 Hepatitt B Vaksinasjonstatus hos den eksponerte Ikke vaksinert - Fått 1 dose - Fått 2 doser - Fått 3 eller flere doser Ukjent Fått 3 eller flere doser < 10 IU/l Anti-HBs målt 1 mnd etter avsluttet vaksinasjon Tiltak om kilden er sikker HBsAg-positiv Straks HBIG og full hurtigvaksinasjon (0,1,2 og 12 mnd) Straks HBIG og full hurtigvaksinasjon (0,1,2 og 12 mnd) Tiltak om kildens HBsAg-status er ukjent Straks full hurtigvaksinasjon (0,1,2 og 12 mnd) Straks full hurtigvaksinasjon (0,1,2 og 12 mnd) Straks HBIG og en dose Straks en dose vaksine vaksine Straks HBIG og en dose Straks en dose vaksine vaksine Straks HBIG og en dose Straks en dose vaksine vaksine Fått 3 eller flere doser >10 IU/l og <100 IU/l Straks en dose vaksine Straks en dose vaksine Fått 3 eller flere doser > 100 IU/l Ingen tiltak Ingen tiltak

31 Bruk av Hepatitt B Immunoglobulin (HBIG) Vaksine + spesifikt immunglobulin HBIG når: Kilde er kjent smittebærer for hepatitt B-viruset OG eksponering siste 48 timer Etter 48 timer er ikke HBIG effektivt, da gis bare vaksine HBIG i tillegg til vaksinasjon bør vurderes når: kildens hepatitt B-status er ukjent og personen som er blitt eksponert er en kjent ikke-responder etter tidlige vaksinasjon.

32 32 Kristin (2) Kristin behøver ikke vaksine, fordi blodprøvene var negative og det likevel har gått 4 uker siden uhellet slik at vaksinen ikke vil ha noe videre effekt 32 nå. Kristin bør få immunoglobulin og Hepatitt B- vaksine ved måneder. Kristin bør få Hepatitt B-vaksine måneder, men ikke immunoglobulin.

33 33 Mohammed Mohammed er født på Sykehuset i Småby av foreldre fra Somalia Foreldrene snakker ikke norsk Mohammed får første dose Hepatitt B-vaksine ved 1 måneds alder på Småby helsestasjon Etter noen uker flytter familien til Storby Først når det har gått 10 måneder, oppdager helsesøster i Storby at Hepatitt B- vaksineringen ikke er fullført.

34 34 Mohammed (2) Mohammed må starte Hepatitt B-vaksinering på nytt Mohammed må først ta serologi for å se om han er smittet, deretter fortsette vaksinering hvis han er negativ for Hepatitt B smitte. Mohammed kan fortsette vaksinering med vanlig intervall mellom dose 2 og 3 (dvs 5 måneder) Mohammed kan fortsette vaksinering, men pga forsinkelse er det best å gi 2.dose nå, deretter 3.dose ved 12 månedersalder

35 Hepatitt B vaksine og doseintervaller Minimumsintervall ved 3-doseregime: 1 måned mellom 1. og 2.dose 5 måneder mellom 2. og 3.doser Ingen maksimumsintervall mellom doser «ALLE DOSER TELLER»

36 36 Hepatitt B serologi ved vaksinering Før vaksinasjon: Kun aktuelt hvis født/oppvokst utenfor lavendemisk område Har sykehistorie med ikke-spesifisert gulsott eller hepatitt Har andre kjente risikofaktorer for hepatitt B

37 Hepatitt B serologi ved vaksinering Etter vaksinasjon Må tas 1-3 måneder etter 3.dose i 3-doseprogram Anbefales for: Nærkontakter til kroniske smittebærere, inkl. barn av HepB+ mødre Risiko for smitteeksponering i yrket Spesiell risiko for hepatitt B-smitte (stoffmisbrukere, menn som har sex med menn, personer som selger seksuelle tjenester) Har sykdommer som gjør dem mer utsatt for hepatitt B-smitte eller konsekvenser av hepatitt B Ved antatt lav respons på vaksinen (immunsvikttilstand, nyresvikt) i de sjeldne tilfellene når det har gått flere år mellom 1. og 2. vaksinedose

38 38 Mohammed (2) Mohammed må starte Hepatitt B-vaksinering på nytt Mohammed må først ta serologi for å se om han er smittet, deretter fortsette vaksinering hvis han er negativ for Hepatitt B smitte. Mohammed kan fortsette vaksinering med vanlig intervall mellom dose 2 og 3 (dvs 5 måneder) Mohammed kan fortsette vaksinering, men pga forsinkelse er det best å gi 2.dose nå, deretter 3.dose ved 12 månedersalder

39

40 Kliniske problemstillinger Vaksinedagene 2014 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt

41 Hepatitt B: smitteførende mor og partner

42 Hepatitt B: smitteførende mor og partner 30 år gammel kvinne, opprinnelig adoptert fra Korea, giftet seg i fjor med norsk mann. Hun er gravid og de venter nå sitt første barn. I forbindelse med ordinær oppfølging i svangerskapet oppdages det at kvinnen er smitteførende med hepatitt B. Det planlegges posteksponeringsprofylakse for barnet etter fødsel (vaksine + spesifikt immunglobulin mot hepatitt B (HBIG)

43 Hepatitt B: smitteførende partner Paret henvender seg nå til deg og spør om det er noe som bør gjøres for å beskytte mannen. Han er frisk og har ikke tidligere fått hepatitt B- vaksine. De hadde siste samleie for en uke siden. Hva gjør du?

44 Hepatitt B: smitteførende partner Gjentatt eksponering over et par år, sist for 1 uke siden hva gjør du? Blodprøve av mannen nå for HB-status og ber de avstå fra sex til prøvesvar foreligger. Tar det derfra. Blodprøve av mannen nå for HB-status og første dose Hepatitt B-vaksine. Fortsetter vaksinasjon etter 3- doseregime ved md dersom prøvene er negative Blodprøver av mannen nå for HB-status, og første vaksinedose. Fortsetter vaksinasjon etter 4-doseregime ( md) dersom prøvene er negative Blodprøver av mannen for HB-status, HBIG og første vaksinedose nå. Deretter fortsette vaksinasjon etter 4- doseregime ( md) dersom prøvene er negative

45 Hepatitt B: smitteførende partner Posteksponeringsregime Dersom eksponering og kilden er kjent smittebærer for hepatitt B-virus: HBIG gis dersom det er gått mindre enn 48 timer etter eksponering i tillegg til vaksine (4-doseregime) Etter 48 timer er ikke HBIG effektivt, da gis bare vaksine (4-doseregime)

46 Hepatitt B: smitteførende partner Gir du noe råd mht seksuell aktivitet? Avholdenhet eller kondom t.o.m 4.vaksinedose gitt. Dobbeltsjekker beskyttelse med titermåling da Avtaler titermåling etter 2. vaksinedose og dersom >10 trenger ikke lenger være avholdende eller bruke kondom Kvinnen er gravid, de har sikkert ikke sex uansett, så trenger ikke gå inn på dette Etter at første vaksinedose er gitt, er mannen sikret beskyttelse, avholdenhet el kondom er ikke nødvendig etter dette

47 Smittemåter Hepatitt B-virus finnes i blod og andre kroppsvæsker hos syke og kan smitte andre via slimhinner eller skadet hud - blodkontakt - seksuell kontakt Inkubasjonstid: dager, vanligvis dager.

48 Oppfølging av eksponerte Så tidlig som mulig undersøkes den eksponerte med henblikk på HBSAg (nullprøve). Seks måneder etter eksponering tas en ny prøve til analyse for HBsAg for å se om vedkommende likevel er smittet. 1-3 md etter fullført vaksinasjon anbefales måling av anti-hbs for å vurdere eventuelt behov for ytterligere vaksinedoser.

49 Hepatitt B- infeksjon Hepatitt B-infeksjon Asymptomatisk infeksjon Nyfødte: % Voksne: 60-70% Symptomatisk infeksjon Nyfødte: 5-10% Voksne: 30-40% Kronisk bærertilstand (HBsAg+) Nyfødte: 90 % Voksne: < 5 %

50 Hvordan tolke serologiske markører for hepatitt B? Smittevernboka som e-veileder eller app: HBsAg Anti-HBs Anti-HBc IgM Mottagelig for smitte Neg Neg Neg Neg Akutt infeksjon Pos Neg Pos Pos Kronisk infeksjon (bærerskap) Pos Neg Neg Pos Kronisk aktiv infeksjon Pos Neg Pos/neg Pos Immunitet etter infeksjon Neg Pos Neg Pos Immunitet etter vaksinasjon Neg Pos Neg Neg Usikker status * Neg Neg Neg Pos

51 Hepatitt B i Norge 2013 For 2013 ble det meldt totalt 708 tilfeller av kronisk hepatitt B. Av disse var 37 av de smittede født i Norge. For ni av disse var mor-barn smitte oppgitt som smittevei. Det yngste av disse tilfellene var 6 år, det eldste 34 år. For flere av tilfellene var mor adoptert, og hepatitt B screening i svangerskapet ikke gjennomført.

52 BCG og nålen som glapp

53 BCG Du er i ferd med å gi BCG til en baby i dag, men nålen sklir ut under injeksjonen. Du tror at ca. ½-parten av innholdet ble injisert. Hva gjør du? Bør barnet vaksineres på nytt? Evt. når?

54 BCG: ½ dose ble gitt ved 6-ukersvaksinasjonen - hva gjør du? Du gir ikke noe mer nå, men avtaler ny kontroll og evt. ny vaksine (hel dose) om 6 uker hvis ikke anslag/arr da. Du gir straks ½ dose BCG på samme stikksted Du gir straks ½ dose BCG på litt annet stikksted Du gir ikke noe mer nå, men avtaler ny kontroll om 6 uker og gir evt. halv vaksinedose da hvis du ikke finner anslag/arr

55 Om å bruke BCG-reaksjon som indikator for vaksineeffekt BCG er en levende, svekket vaksine som består av en levende, genetisk endret stamme av M. bovis. De svekkede bakteriene oppformeres i ukene etter injeksjon. Dersom det ved stikkstedet blir en reaksjon med sårdannelse og arr anser vi at barnet også har vaksineeffekt Men motsatt er ikke mangel på arr bevis på manglende effekt!

56 BCG: oppfølgingen Familien dukker ikke opp til kontroll etter seks uker men de kommer til forsinket «3- månederskontroll» 10 uker senere. Du finner ikke noe anslag/arr etter BCG Familien er fra Pakistan, de har ikke vært ute og reist med babyen men har en del kontakt med det norskpakistanske miljøet. Bør det settes Mantoux før BCG?

57 Ca. 4 md gammelt barn, foreldre med pakistansk bakgrunn - bør det settes Mantoux før BCG? Nei, Mantoux kan ikke brukes før barnet er > 6 md gammel Ja, Mantoux bør settes fordi barnet er eldre enn 6 uker Nei, burde egentlig ha gitt det men FHI kan ikke skaffe Nei, smitterisiko anses som liten.

58 Om Mantoux og IGRA-test før vaksinasjon Ikke Mantoux- eller IGRA-test før BCG-vaksinasjon av spedbarn. Aldri tuberkulinprøving av barn < 6 uker Kun unntaksvis hos barn < 6 måneder (smitteoppsporing). Dersom ingen konkret mistanke om smitte, utføres også BCG-vaksinasjon av større barn, ungdom og unge voksne uten forutgående tuberkulinprøve. Det er ikke farlig å BCG-vaksinere noen som allerede er smittet eller vaksinert.

Nye råd om posteksponeringsprofylakse. hepatitt B. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Nye råd om posteksponeringsprofylakse. hepatitt B. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Nye råd om posteksponeringsprofylakse mot hepatitt B Synne Sandbu, overlege Avd. for Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Anbefalinger fra arbeidsgruppe som besto av representanter for

Detaljer

Hepatitt B-vaksine til alle barn - og andre nyheter

Hepatitt B-vaksine til alle barn - og andre nyheter Hepatitt B-vaksine til alle barn - og andre nyheter Margrethe Greve-Isdahl Overlege Avdeling for Vaksineforebyggbare sykdommer Område Smittevern, Miljø og Helse Forekomst av hepatitt B i verden < 1 % =

Detaljer

Oppfølging av barn med hepatitt B-positive mødre

Oppfølging av barn med hepatitt B-positive mødre Oppfølging av barn med hepatitt B-positive mødre Margrethe Greve-Isdahl Overlege, Avdeling for Vaksine Divisjon for Smittevern Nasjonalt Folkehelseinstitutt 2 184 av 194 land har hepatitt B-vaksine i sine

Detaljer

Nytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Nytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Nytt om hepatitt B og vaksine Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksine mot hepatitt B i barnevaksinasjonsprogrammet Hepatitt B-undersøkelse i svangerskapet Antistoffmåling etter vaksinering anbefalinger

Detaljer

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i

Detaljer

Hepatitt B og graviditet. Hans Blystad Overlege

Hepatitt B og graviditet. Hans Blystad Overlege Hepatitt B og graviditet Hans Blystad Overlege Smittevernkonferanse Møre og Romsdal mars 2019 Kronisk bæreskap hepatitt B Ca. 3-5% av de som blir smittet med hepatitt B i voksen alder vil bli kroniske

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

Hepatitt B - alltid like vanskelig?

Hepatitt B - alltid like vanskelig? Hepatitt B - alltid like vanskelig? Ibtisaam 4 år fra Somalia Ibtisaam har nylig ankommet Norge sammen med familien. Foreldrene sier hun har fått alle vaksiner hun skulle. Du sjekker WHO-oversikten, og

Detaljer

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 10. februar 2009) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse...2 Tiltak...3 Anbefalinger for bruk

Detaljer

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 14. mai 2013) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse... 2 Tiltak... 3 Anbefalinger for bruk av

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Hepatitt B-vaksinasjon

Hepatitt B-vaksinasjon Hepatitt B-vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2007 Hepatitis B-virus infeksjon HBV infeksjon Asymptomatisk infeksjon

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer

Retningslinjer for immunisering mot hepatitt A og B som refunderes av folketrygden.

Retningslinjer for immunisering mot hepatitt A og B som refunderes av folketrygden. Retningslinjer for immunisering mot hepatitt A og B som refunderes av folketrygden. Gitt av Helse- og omsorgsdepartementet 1. juli 2011 Innledning I forbindelse med en endring i barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

Rotavirus. Rotavirusgastroenteritt. Smitte. Beslutningsprosses for innføring aven nyvaksine

Rotavirus. Rotavirusgastroenteritt. Smitte. Beslutningsprosses for innføring aven nyvaksine Beslutningsprosses for innføring aven nyvaksine Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet Endelig avgjørelse hos HOD Tilpasning til programmet Kost-nytte analyse Folkehelseinstituttet

Detaljer

Undervisning om Hepatitt

Undervisning om Hepatitt Undervisning om Hepatitt Tanja Fredensborg Innhold: Bakgrunn for undervisning Hva er hepatitt? Hvordan smitter det? Forhåndsregler Vaksinasjon Stikkskader/smitte eksponering Bakgrunn for undervisning Ingen

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker. Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker. Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014 BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014 Rogaland, september 2014 Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300

Detaljer

Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år

Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år Margrethe Greve-Isdahl Overlege, Avdeling for Vaksine Divisjon for Smittevern Nasjonalt Folkehelseinstitutt Bakgrunn Flere industrialiserte land

Detaljer

Rotavirus. Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet. Beslutningsprosses for innføring aven nyvaksine 28.08.

Rotavirus. Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet. Beslutningsprosses for innføring aven nyvaksine 28.08. Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet Folkehelseinstituttet Fylkesvise forelesninger 2014 Beslutningsprosses for innføring aven nyvaksine Endelig avgjørelse hos HOD Tilpasning

Detaljer

Hepatitt B-vaksine til alle norske barn Hvorfor, hvordan, når? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Hepatitt B-vaksine til alle norske barn Hvorfor, hvordan, når? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Hepatitt B-vaksine til alle norske barn Hvorfor, hvordan, når? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Hepatitt B: smitteveier Hepatitt B virus finnes i blod og kroppsvæsker hos personer med akutt eller kronisk

Detaljer

Lokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt

Lokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt Lokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt Aktuelle smitteproblem i Sogn og Fjordane Reidar Hjetland Mikrobiologisk avdeling Helse Førde Fylkesmannens smittevernkonferanse i Førde

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker # BCG-vaksinasjon i første leveår Mer enn 13 000 BCGvaksinasjoner i Norge hvert år Nesten 90 % vaksineres i 60 1. leveår 50

Detaljer

Hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Forekomst av kroniske hepatitt B i verden < 1 % = Verylow Source: Depts.washington.edu (2006) Hvorfor ønsker vi å tilby

Detaljer

Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet?

Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet? Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet? Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2012 1 Arbeidsgruppe med mandat: Vurdere om

Detaljer

Tuberkulose og BCG-vaksinasjon

Tuberkulose og BCG-vaksinasjon BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine

Detaljer

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2014 2 Følger av at

Detaljer

Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet?

Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet? Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet? Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 4. Juni 2010 1 Arbeidsgruppe med mandat: Vurdere

Detaljer

Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet. Elmira Flem Avdeling for vaksine Folkehelseinstituttet

Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet. Elmira Flem Avdeling for vaksine Folkehelseinstituttet Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet Elmira Flem Avdeling for vaksine Folkehelseinstituttet Smitteverndagene 20-21. mars 2014 Rotavirus Viruset ble identifisert i 1973 RNA-virus,

Detaljer

Spørsmål og svar fra telefontiden Generelle spørsmål om vaksinasjon

Spørsmål og svar fra telefontiden Generelle spørsmål om vaksinasjon Spørsmål og svar fra telefontiden Generelle spørsmål om vaksinasjon Kine Willbergh og Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Case: Innhenting av vaksinasjon Case 1: Innhenting

Detaljer

Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo

Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo v/inger-lise Wilhelmsen, teamleder for smittevern i bydel Gamle Oslo 06.11.13 Hepatitt A Virusinfeksjon Fører ikke til bærertilstand

Detaljer

Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor?

Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor? Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor? Overlege Ragnhild Raastad Avd. for smittevern, OUS Vaksiner en forbannet velsignelse Fram til 1940 var det ikke våpen, men infeksjoner som tok

Detaljer

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014 F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut

Detaljer

BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2014 Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet. Folkehelseinstituttet Fylkesvise forelesninger 2014

Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet. Folkehelseinstituttet Fylkesvise forelesninger 2014 Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet Folkehelseinstituttet Fylkesvise forelesninger 2014 Beslutningsprossesfor innføring aven nyvaksine Endelig avgjørelse hos HOD Tilpasning

Detaljer

Vaksinasjon noen oppdateringer. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 15. September 2015

Vaksinasjon noen oppdateringer. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 15. September 2015 Vaksinasjon noen oppdateringer Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 15. September 2015 Utvalgte temaer Influensa Meningokokker Rotavirus Meslinger Hepatitt B Influensavaksine en barnevaksine? Sykeligheten

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Rotavirus. Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet. Beslutningsprosses for innføring aven nyvaksine 04.03.

Rotavirus. Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet. Beslutningsprosses for innføring aven nyvaksine 04.03. Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet Folkehelseinstituttet Fylkesvise forelesninger 2014 Beslutningsprosses for innføring aven nyvaksine Endelig avgjørelse hos HOD Tilpasning

Detaljer

Innføring av vaksine mot rotavirus i Barnevaksinasjonsprogrammet

Innføring av vaksine mot rotavirus i Barnevaksinasjonsprogrammet Innføring av vaksine mot rotavirus i Barnevaksinasjonsprogrammet Margrethe Greve-Isdahl, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Beslutningsprosses for innføring

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Vaksineforebyggbare sykdommer Are S. Berg Overlege avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, Folkehelseinstituttet

Vaksineforebyggbare sykdommer Are S. Berg Overlege avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, Folkehelseinstituttet Vaksineforebyggbare sykdommer Are S. Berg Overlege avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, Folkehelseinstituttet Fagdag smittevern og hygiene, Honne konferansesenter 13. september 2018 Disposisjon

Detaljer

Hepatitt B-vaksine tilbud til alle norske barn Hvorfor, hvordan, når?

Hepatitt B-vaksine tilbud til alle norske barn Hvorfor, hvordan, når? Hepatitt B-vaksine tilbud til alle norske barn Hvorfor, hvordan, når? Hanne Nøkleby, Fagdirektør Margrethe Greve-Isdahl, Overlege Vaksinedagene 2016 Hepatitt B: Sykdom og forekomst Hepatitt B: smitteveier

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Forekomst hepatitt B og C i Norge. Hans Blystad Avdeling for tuberkulose, blod og seksuell smitte Januar 2018

Forekomst hepatitt B og C i Norge. Hans Blystad Avdeling for tuberkulose, blod og seksuell smitte Januar 2018 Forekomst hepatitt B og C i Norge Hans Blystad Avdeling for tuberkulose, blod og seksuell smitte Januar 2018 Kunnskap om forekomst Insidens Overvåking gjennom MSIS ved Folkehelseinstituttet Prevalens Seroprevalens

Detaljer

Vaksiner ved immunsuppresjon

Vaksiner ved immunsuppresjon Vaksiner ved immunsuppresjon Margrethe Greve-Isdahl Barnelege Avdeling for vaksineforebyggbare infeksjoner Område for Smittevern og miljømedisin Folkehelseinstituttet Vaksinasjon har to mål Flokkimmunitet:

Detaljer

Oppfølging av meslingetilfeller

Oppfølging av meslingetilfeller Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller

Detaljer

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C nynorsk fakta om hepatitt A, B og C Kva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i levra. Mange virus kan gi leverbetennelse, og dei viktigaste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011 Rabiesvaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2011 Menneske smittes oftest av hund Rabies er en encefalitt Inkubasjonstid

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014 HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I NASJONALT VAKSINASJONSPROGRAM - INNFØRING AV VAKSINE MOT ROTAVIRUS

Detaljer

Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa.

Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa. Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa. Rundskriv IK-15/93 fra Statens helsetilsyn Til: Landets kommuneleger Landets helsestasjoner Landets fødeavdelinger Landets fødestuer

Detaljer

Immunitet mot rubella. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015

Immunitet mot rubella. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015 Immunitet mot rubella Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015 Utgangspunktet: Forespørsel fra en mikrobiologisk avdeling: Hvordan skal vi tolke prøvesvar der vi finner antistoff mot rubella,

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Marianne A. Riise Bergsaker, overlege Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 Pressemelding Nr.: 5

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Vaksiner redder liv Lørdagsseminar UiO 26. april 2014 Hva er

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger

Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger Kine Willbergh Ellen Furuseth Vaksinedagene 2012 Torsdag 27.09.12 Avdeling for vaksine Problemstilling 1 Blålilla ben etter vaksinasjon Blålilla ben etter

Detaljer

Innhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander?

Innhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Øystein Riise, barnelege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Innhold Hvorfor har vi et barnevaksinasjonsprogram? Utviklingen av programmet

Detaljer

Innvandrerbarn og vaksinasjon Erfaringer fra vaksinasjonsarbeid i innvandrermiljøene

Innvandrerbarn og vaksinasjon Erfaringer fra vaksinasjonsarbeid i innvandrermiljøene Oslo kommune Bydel Grünerløkka Grünerløkka Smittevern Innvandrerbarn og vaksinasjon Erfaringer fra vaksinasjonsarbeid i innvandrermiljøene Mone Tsahai Kildal avdelingshelsesøster Vaksinedagene 2009, Folkehelseinstituttet

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1

Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1 Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1 Blodsmitte Formål Hindre overføring av blodbårne smittestoffer til beboere og personale. Omfang Hepatitt B. er en virusinfeksjon. Voksne som smittes utvikler

Detaljer

Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1)

Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1) Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1) Kommunen har pr 15.11.09 bare fått tildelt 1000 vaksinedoser. Her følger en

Detaljer

Kunsten å vaksinere. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Vaksinedagene 2006

Kunsten å vaksinere. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Vaksinedagene 2006 Kunsten å vaksinere Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 Helsesøstrene her i landet har ansvaret for gjennomføringen av barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

Hepatitt A. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Diagnostikk. Smittsomme sykdommer fra a-å

Hepatitt A. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Diagnostikk. Smittsomme sykdommer fra a-å Hepatitt A Virusinfeksjon som gir leverbetennelse og som forårsakes av hepatitt A virus (HAV), et virus i picornavirus-familien. Infeksjon fører ikke til bærertilstand, og gjennomgått infeksjon gir varig

Detaljer

MMR på reise. Øystein Riise. Vaksinedagene Avd. for vaksineforebyggbare sykdommer

MMR på reise. Øystein Riise. Vaksinedagene Avd. for vaksineforebyggbare sykdommer MMR på reise Øystein Riise Avd. for vaksineforebyggbare sykdommer Vaksinedagene 2017 MMR-vaksine Levende-svekket vaksine mot: Meslinger, kusma og røde hunder For kontraindikasjoner: Felleskatalogen, SPC,

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Retningslinje for barselomsorgen

Retningslinje for barselomsorgen Retningslinje for barselomsorgen Nytt liv og trygg barseltid for familien I S - 2 0 5 7 Kunnskapsgrunnlag Pasient-/brukerkunnskap Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Den enkelte anbefaling

Detaljer

Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge

Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge Møte i Faglig referansegruppe for nasjonale vaksinasjonsprogram 21.05.2019 Ellen Furuseth, overlege ved avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, FHI

Detaljer

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge Vaksinedagene 2014 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Tidligere anbefaling Mangeårig anbefaling

Detaljer

Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 19. mars 2018 Problemstilling: Hva har skjedd etter at BCG ble tatt ut av barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge Smitteverndagene 2015 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Tidligere anbefaling Mangeårig anbefaling

Detaljer

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den

Detaljer

AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES?

AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES? AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES? Regionmøte i smittevern Solstrand 30. mai 2018 Trude Duelien Skorge Bedriftslege Bedriftshelsetjenesten i Helse Bergen Agenda 1. Bakgrunn

Detaljer

Vaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt

Vaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinering av immunsupprimerte Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Tre spørsmål før vaksinering av immunsupprimerte pasienter: Kan det være farlig å vaksinere? Har vaksinen effekt? Er det behov

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

HPV-vaksine: Endringer i barnevaksinasjonsprogrammet. Margrethe Greve-Isdahl Overlege Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer

HPV-vaksine: Endringer i barnevaksinasjonsprogrammet. Margrethe Greve-Isdahl Overlege Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer HPV-vaksine: Endringer i barnevaksinasjonsprogrammet Margrethe Greve-Isdahl Overlege Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer Endringer i barnevaksinasjonsprogrammet 1. Vaksinetype endres fra Gardasil

Detaljer

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2017 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter på 7. klassetrinn Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus

Detaljer

Barn påp. reise. 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege

Barn påp. reise. 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege Barn påp reise 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege Risiko for alvorlig infeksjoner hos de minste barnna NORMENN PÅ REISE ÅR 2006 Ca. 1,2 mill. nordmenn dro ut av Norge juli med fly!! 1 av 3 blir syke på

Detaljer

Seksuelt overførbare infeksjoner. Hiv, hepatitt og syfilis HFU-skolen i Oslo, uke Medisinskfaglig ansvarlig lege, Marius Johansen

Seksuelt overførbare infeksjoner. Hiv, hepatitt og syfilis HFU-skolen i Oslo, uke Medisinskfaglig ansvarlig lege, Marius Johansen Seksuelt overførbare infeksjoner Hiv, hepatitt og syfilis HFU-skolen i Oslo, uke 48 2018 Medisinskfaglig ansvarlig lege, Marius Johansen SOI på Sex og samfunn i 2017 Blodprøver og SOI HIV Syfilis Hepatitt

Detaljer

Kliniske problemstillinger Vaksinedagene Ellen Furuseth Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Kliniske problemstillinger Vaksinedagene Ellen Furuseth Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer Nasjonalt Folkehelseinstitutt Kliniske problemstillinger Vaksinedagene 2016 Ellen Furuseth Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer Nasjonalt Folkehelseinstitutt Smitteførende barn - hepatitt B Du er kommunelege og kontaktes av en

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk Fakta om hiv og aids Hindi/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Utslett etter vaksinasjon. Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Utslett etter vaksinasjon. Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Utslett etter vaksinasjon Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Eksempler på utslettsbeskrivelser: 1) Kommer for tredje dose Infanrix-polio+Hib.

Detaljer

Hepatitt B og C-situasjonen i Norge 2015

Hepatitt B og C-situasjonen i Norge 2015 Hepatitt B og C-situasjonen i Norge 2015 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Gravide og influensavaksinasjon

Gravide og influensavaksinasjon Gravide og influensavaksinasjon Vaksinedagene 2014 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Divisjon smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 2014 Innhold Spørsmål til salen Folkehelseinstituttets anbefaling

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Nynorsk Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Nynorsk Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE VART INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HAUSTEN 2014 KVA ER ROTAVIRUSSJUKDOM? Rotavirus er

Detaljer

Uønskede hendelser etter vaksinasjon

Uønskede hendelser etter vaksinasjon Uønskede hendelser etter vaksinasjon Synne Sandbu Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 2 Hva er en uønsket hendelse etter vaksinasjon? Klassifisering:

Detaljer

Bakgrunn. HPV- humant papillomavirus. Status for HPV-vaksinasjon 24.03.2014. Fylkesvise forelesninger 2014

Bakgrunn. HPV- humant papillomavirus. Status for HPV-vaksinasjon 24.03.2014. Fylkesvise forelesninger 2014 Status for HPV-vaksinasjon Fylkesvise forelesninger 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter i

Detaljer

Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet. Folkehelseinstituttet Fylkesvise forelesninger 2014

Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet. Folkehelseinstituttet Fylkesvise forelesninger 2014 Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet Folkehelseinstituttet Fylkesvise forelesninger 2014 Beslutningsprosses for innføring av en ny vaksine Endelig avgjørelse hos HOD Tilpasning

Detaljer

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Utbrudd av gastroenteritt har større spredningspotensiale enn ellers i samfunnet på steder der

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

HPV. Informasjon om HPV-infeksjon vaksine. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne født i 1991 og senere. Det er nå det skjer!

HPV. Informasjon om HPV-infeksjon vaksine. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne født i 1991 og senere. Det er nå det skjer! HPV og Informasjon om HPV-infeksjon vaksine Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne født i 1991 og senere. Det er nå det skjer! Det er nå det skjer! Nå får du som er ung kvinne tilbud om gratis HPV-vaksine

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 hilde.toresen@stavanger.kommune.no MÅL Tuberkulosekontrollen

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013 Hva er forskjellen

Detaljer