Årsrapport for studiekvalitet

Transkript

1 Årsrapport for studiekvalitet Til høgskolestyrets møte 28. mai 2013 Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 0.1 Kjell Magne Enget Oppstart 0.2 Arve Thorsberg, Kjell Magne Enget 1.0 Iben Kardel, Arve Thorsberg og Kjell Magne Enget utkast 26./ Behandling i SN/LMU 2.0 Kjell Magne Enget Vedtak i høgskolestyret Innledning Kildegrunnlag Sentrale premisser for et velfungerende kvalitetssystem Sammendrag 4 2 Nøkkeltallsrapporter Studienes klassifisering 8 3 Andre evalueringer Studieprogramundersøkelsen Programsensor Ekstern evaluering Læringsmiljøundersøkelsen Oppfølging av læringsmiljøundersøkelsen 2010/ Avdelingenes handlingsplaner Studienemndas kommentarer til handlingsplanene Læringsmiljøutvalgets kommentarer til handlingsplanene 30 5 Kvalitetsrapportering 2012/ Avdelingenes og enhetenes rapporter og rapporteringsprosessen Studienemnda og læringsmiljøutvalgets behandling av rapportene Studienemndas kommentarer til rapportene Læringsmiljøutvalgets kommentarer til rapportene Tiltak for Avviksmeldinger og forbedringsforslag Saker til styrets klagenemnd 41 6 Vurdering av læringsmiljø og studiekvalitet Studiedirektørens vurdering 42 7 Studiekvalitetsdagene Kvalitetsarbeidets rolle i institusjonens styringssystem 44 9 Overordnede konklusjoner for kvalitetsarbeid og studiekvalitet 45 Vedlegg Nøkkeltallsrapporter 46 Nøkkeltall for ØKORG 46 Nøkkeltall for TVF 49 Nøkkeltall for AHS / APS 50 Nøkkeltall for ASV / HIS / ASV 55 Forklaring til nøkkeltallene 60 V. 2.0 Side 1 av 60 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

2 1 Innledning Dette er høgskolestyrets Årsrapport for studiekvalitet Rapporten i denne form legges frem for femte gang. Den omhandler studiekvalitet og læringsmiljø spesielt, og institusjonens kvalitetsarbeid generelt. Høgskolen i Lillehammer (HiL) fikk sitt kvalitetssystem godkjent i NOKUTs styre i juni NOKUT skal se til at universiteter og høgskoler minst hvert sjette år får evaluert sine system for kvalitetssikring av utdanningene. NOKUT har varslet at HiL s kvalitetsarbeid vil bli vurdert på nytt i Foreliggende kvalitetsrapport blir følgelig en sentral del av den dokumentasjonen som legges til grunn for sakkyndig komités vurderinger av HiLs kvalitetsarbeid. Konklusjoner og anbefalinger som fremkommer i denne rapporten, blir det på denne bakgrunn viktig å følge opp gjennom gode og målrettede handlingsplaner, og praktisk kvalitetsarbeid i studieåret 2013/ Kildegrunnlag Rapporten gjør rede for status for studiekvalitet og kvalitetsarbeidet ved høgskolen og baserer seg på: Avdelingenes handlingsplaner for 2013 Kvalitetsrapportene fra fagavdelingene og enhetene per april 2013 Nøkkeltallsrapporter Studieprogramundersøkelsene Programsensorrapporter Læringsmiljøundersøkelsen 2010/ Sentrale premisser for et velfungerende kvalitetssystem NOKUT har som nevnt varslet ny evaluering av HiLs kvalitetssystem i Andre runde med evaluering av utdanningsinstitusjonenes kvalitetssikringssystem er i større grad rettet inn mot å vurdere institusjonenes aktive bruk og nytteverdi av systemene. Det er en forutsetning at systemet er godt forankret og i aktiv bruk i hele utdanningsvirksomheten. Systemet skal inneholde alle elementer som kreves for at det skal fungere etter hensikten; herunder målsetninger, prosesser og rutiner samt definerte aktører og fora med roller i kvalitetsarbeidet. Data, analyserer og aggregert informasjon om kvaliteten i studieprogrammene skal legge grunnlaget for institusjonens prioriteringer av både faglig og budsjettmessig art. Kvalitetssystem må være en velintegrert del av høgskolens totale ledelses- og informasjonssystem, og slik bidra til en planmessig utvikling av utdanningene, med hensyn til studiekvalitet så vel som læringsmiljø. Studentmedvirkning er en helt sentral premiss for at kvalitetssystemet skal fungere etter hensikten. Systemet skal ha klart definerte oppgaver for aktører og fora som V. 2.0 Side 2 av 60 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

3 har roller i kvalitetsarbeidet, og studentrepresentantene skal være en delaktig og aktiv interessent. Tilbakeføring av informasjon om kvalitetsprosesser og beslutninger med betydning for studiekvalitet og læringsmiljø, skal innfri studentenes behov for informasjon. Studentene skal oppleve at deres syn, og tilbakemeldinger gjennom evalueringer, blir vurdert. Studieutvalgenes rolle er her svært sentral. Drøftinger av evalueringsopplegg og resultater av evalueringer skal skje i studieutvalgene. Tilbakemeldinger om endringer og utvikling av emner, studieprogram og læringsmiljøfaktorer som er gjennomført, skal også skje i studieutvalgene samt på andre måter gjøres tilgjengelig studenter. Kvalitetsarbeidet skal altså være organisert slik at det legges godt til rette for bred deltakelse fra både fagansatte og studenter. Studentene har plass og er involvert i alle relevante fora på institusjons-, avdelings- og studienivå. Denne formelle posisjonen må imidlertid også føre til reell medvirkning og innflytelse. Dette betinger at studentene skjøtter sine roller og status på en god måte og at høgskolen tar studentenes tilbakemeldinger og synspunkter på alvor. Høgskolen gjennomfører en systematisert opplæring av studentrepresentanter til ulike råd og fora, spesielt med henblikk på deres aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet. Studentorganisasjonen (LiSt) har lagt vekt på å besette vervene med motiverte og engasjerte studenter. Evalueringer, analyser og rapportert skal aggregeres oppover i organisasjonen. Avdelingsrapportene skal inneholde forslag til tiltak og prioriteringer (jf. avdelingenes og enhetens handlingsplaner), og resultater av tiltak skal redegjøres for i påfølgende kvalitetsrapporter. Informasjon om evalueringsresultater og iverksatte tiltak skal være lett tilgjengelig for studentene. Denne årsrapporten vil spesielt drøfte hvordan dette fungerer i kvalitetsprosessene ved høgskolen. Følgende faktorer ligger til grunn for vurderingen av kvalitetsarbeidet: a. Kvalitetssystemet skal fungere som stimulans for kvalitetsarbeid og kvalitetskultur. Kriterium: Kvalitetsprosessene går av seg selv og avdelingenes kvalitetsrapporter og handlingsplaner dokumenterer analyser, vurderinger, sammenhenger og kontinuitet i kvalitetsarbeidet. b. Kvalitetssystemet skal være forankret i ledelsesstrukturene. Kriterium: Lederne bidrar til kvalitetskultur ved å sette fokus på de viktigste forholdene og ved egen atferd vise hva som skal prioriteres i kvalitetsarbeidet. Lederne etterspør kvalitetsprosesser og engasjerer seg i praktisk kvalitetsarbeid. c. Adekvat empiri/dokumentasjon for å vurdere kvalitet i studieprogrammene. Kriterium: Evalueringsprogram og studielederrapporter gir relevant empiri og et godt grunnlag for kvalitetsforbedringer. Aggregeringen av informasjon og tilbakeføring av informasjon fungerer slik at kvalitetssirkelen er godt synlig og dokumentert. V. 2.0 Side 3 av 60 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

4 d. Gode analyser, vurderinger og rapporter. Kriterium: Avdelingenes kvalitetsrapporter og handlingsplaner tar opp sentrale problemområder og viser slik at det er kontinuitet i kvalitetsarbeidet. e. Dokumentere at vi bruker kunnskap om kvalitet til kvalitetsutvikling og kvalitetsforbedring. Kriterium: Studentene oppfatter at deres tilbakemeldinger blir brukt og legges til grunn for de utviklingsprosesser de respektive studieprogram gjennomgår. 1.3 Sammendrag Avdelingenes årsrapporter viser at kvalitetssystemet i store trekk fungerer som en integrert del av høgskolens ledelsessystem. Avdelingenes rapporter tar for seg sentrale forhold av betydning for studiekvalitet og i noen grad læringsmiljø, slik de er fremkommet i evalueringer og tilbakemeldinger fra studentene. Dekanene er i store trekk fornøyd med hvordan evalueringene er planlagt og gjennomført, hvordan vurderinger av resultatene skjer i studieutvalgene, hvordan tiltak settes i verk og hvordan tilbakemeldinger gis til studentene. Det redegjøres i rapportene for hvordan noen av disse forholdene skal følges opp. Dialogen med studentene ser ut til å fungere godt og dekanene mener at studieutvalgene (SU) nå fyller sin rolle. Det er imidlertid av flere påpekt at det fortsatt kan være utfordrende å få SU ene til å fungere slik de skal, særlig på master-/deltids- /samlingsbaserte studier. Som påpekt i tidligere kvalitetsrapporter, er det viktig at det redegjøres for nye studenter og nye kull hvilke tiltak og forbedringer som er foretatt innenfor studieprogrammet tidligere og hvorfor. Gode rutiner for å dokumentere og informere om vurderinger og tiltak, er en forutsetning for at både studiemiljøene og studentene skal ha en omforent oppfatning av hva god kvalitet er, hvilke tiltak det er behov for og hvordan kontinuerlig kvalitetsutvikling skjer. Enkelte dekaner rapporterer at det fortsatt er utfordringer med å få tilbakeføring av informasjon inn i en hensiktsmessig form. Høgskolen må holde fokus på studentmedvirkning i kvalitetsarbeidet, og det er utfordring å finne gode grep for hvordan en skal lykkes bedre med studentinvolvering. Studentforeningen vil sette i verk nye tiltak og, sammen med administrasjonen, fortsatt ha fokus på dette. Studienes relevans vil være et tema ved neste NOKUT-evaluering. Høgskolen må etablere et system for å sikre og dokumentere at utviklingen av studieporteføljen er i tråd med samfunnets behov. V. 2.0 Side 4 av 60 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

5 2 Nøkkeltallsrapporter Nøkkeltall for institusjonsnivå for Inkluderer alle egenfinansierte studier Søkertall totalt/søkertall SO 14020/ / / / / /15403 Søkertall førsteprioritetssøkere (totalt alle studier)/søkertall førsteprioritetssøkere SO 4011/ / / / */ /2407 Registrerte studenter (møtt-tall høst totalt både egen- og eksternfinansierte) Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %, egenfinansierte studier) Alle statlige høgskoler/hil 84,2/84,3 84,6/85,4 87,5/86,3 86,8/86,5 88,1/86,9 87,8/88,2 Fullførte studieprogram (totaltall)/ba- og masterkandidater 1135/ /528** 1174/ /690** 1348/ /813** Strykprosent (i prosent for egenfinansierte studier) Alle statlige høgskoler/hil 8,7/8,2 8,5/7,8 8,1/6,9 8,1/7,1 8,4/8,2 8,7/7,8 Karakterfordeling (i prosent for egenfinansierte studier) Alle statlige høgskoler/hil*** A 6,0 7,8 7,5 8,2/6,9 8,2/6,7 8,2/6,9 B 18,4 18,7 20,6 20,3/20,0 20,1/20,6 20,1/20,4 C 26,3 24,4 26,3 24,6/27,1 24,3/ 27,6 24,7/27,8 D 16,5 17,2 16,7 13,2/16,5 13,2/16,9 13,5/16,5 E 6,9 7,8 7,5 6,3/8,1 6,3/7,2 6,5/7,0 F 7,1 6,8 5,9 6,7/6,6 7,0/7,3 7,3/6,9 Bestått 17,8 17,7 14,4 19,4/14,3 19,5/12,9 18,4/13,5 Ikke bestått 1,2 1,0 1,1 1,4/0,6 1,4/0,8 1,4/0,9 *) Herav 369 til Filmskolen **) Filmskolens kandidater kommer annethvert år. 42 ble telt inn for Neste gang blir for ***) Registrert f.o.m. 2010/2011. De overordnede nøkkeltallene for institusjonen gir et bilde av en attraktiv høgskole med positiv søkertalls- og kandidatproduksjonsutvikling, selv om det er store studievise forskjeller. utdanningsplan er litt over snittet for de statlige høgskolene (som igjen i snitt ligger høyere enn universitetene). Strykprosenten ved HiL holder seg gjennomgående noe under snittet for de statlige høgskolene sett under ett. Forskjellene er imidlertid ikke så store at det gir indikasjoner om at HiL i for liten grad styrker studenter. Tallmaterialet viser også at HiL bruker karakteren A noe mindre enn snittet for de statlige høgskolene de siste tre årene. Karakteren B og F er benyttet omtrent som de andre statlige høgskolene. Karakteren C, D og E er noe mer brukt enn snittet for de statlige høgskolene. HiL har videre noe mindre bruk av karakteren bestått/ikke bestått enn sektoren ellers. Valg av karakterregel kan til en viss grad påvirke ressursbruken på studiene, men det er ingen indikasjoner på at fagmiljøene ikke har stor grad av bevissthet rundt karakterregelbruken og at denne først og fremst er tilpasset studienes egenart. HiL har som veiledning forskriftsfestet at karakterregelen bestått/ikke bestått ikke bør brukes i et omfang som samlet overstiger halvparten av studiepoengene i en fag-/studieplan. V. 2.0 Side 5 av 60 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

6 I forbindelse med kvalitetsrapporteringen er avdelingene forelagt følgende nøkkeltall for sine års-, bachelor og masterstudier (se vedlegg for avdelings- og studievise oversikter): - Søkertall totalt - Søkertall førsteprioritetssøkere - Poenggrenser ved opptak for års- og bachelorstudiene (primær- og sekundærkvote) - utdanningsplan (i prosent) - tall) - Strykprosent (og ikke øvrig karakterfordeling) - Opptatte studenter. Tallmaterialet er hentet fra database for høyere utdanning (DBH) og er offentlig tilgjengelig. Dekanene har i sin kvalitetsrapportering i stor grad kommentert i forhold til disse nøkkeltallene og inntrykket er at avdelingene følger med på utviklingen og iverksetter nødvendige tiltak. En forventer også at dekanene tar med seg dette inn i arbeidet med handlingsplanene. En har på samme måte som tidligere kvalitetsrapportering valgt å sette sammen en matrise som gir et nøkkeltallsbilde av situasjonen på det enkelte studium. For pedagogiske formål har en også valgt å videreføre den fargekodingen som har vært brukt i de siste rapporteringene. Grønt betyr at studiet for tiden ikke behøver særskilt oppfølging, Gult indikerer at det er forhold ved studiet som krever oppmerksomhet og Rødt betyr at en del av nøkkeltallene avslører betydelige problemer ved studiet. Det vil til en viss grad være subjektive vurderinger knyttet til hva som kvalifiserer til de ulike kodene. Men noen kriterier er benyttet: Søkertall: Nedgang over tid i søkertall gir gul koding, Antall førsteprioritetssøkere under dimensjonering (for års- og ba studiene) på studiet gir gul koding. Poenggrenser: Studier uten poenggrense gir grunnlag for gul koding totalt. utdanningsplan: Under 80 % gjennomføringsgrad gir grunnlag for gul koding totalt. Fullførte studieprogram: Stor nedgang i eller forholdsmessig få fullførte studieprogram gir gul koding. Strykprosent: Store svingninger i strykprosenten over tid, mer enn 10 prosent eller mindre enn 4 prosent gir grunnlag for gul koding totalt. Kombinasjon av flere negative nøkkeltall og da særlig ved sammenfall av dårlig søkning og dårlig gjennomstrømning gir grunnlag for rød koding totalt. V. 2.0 Side 6 av 60 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

7 Følgende studier har over de siste årene (inkl årets rapportering) fått rød koding: Studier Master Master i innovasjon og næringsutvikling X X Master i moderne forvaltning/mpa (både bredde og dybde) X X X Master i velferdsforvaltning/master i sosial og velferdsfag X X X Master i sosialfaglig arbeid med barn og unge X Master i pedagogikk X X X Master i film- og fjernsynsvitenskap X X Bachelor Bachelor i internasjonale studier med historie X X X Bachelor i film- og fjernsynsvitenskap X X X Bachelor i reiselivsledelse X X Bachelor i markedsføring og ledelse av turismeopplevelser X Bachelor i kulturprosjektledelse X Årsstudium Årsstudium i reiseliv og turisme X Årsstudium i film- og fjernsynsvitenskap X X Årsstudium i kulturprosjektledelse X Årsstudium i internasjonale studier med historie X Årsstudium i kunsthistorie X X Nedlagt Års- og bachelor i sosiologi X X Nedlagt Matrisen viser at det er noen flere studier som får rød koding ved årets rapportering sammenlignet med de to foregående år. For reiselivsstudienes vedkommende skyldes dette i hovedsak synkende søkertall over tid (også inkl søkertallene for 15. april 2013). Studiene innen kulturprosjektledelse får også rød koding i årets rapportering pga negativ søkertallsutvikling og lav kandidatproduksjon over flere år. Årsstudium i internasjonale studier er også tatt inn med rød koding og dette skyldes først og fremst for lav kandidatproduksjon, i tillegg til at studiet sammen med bachelorstudiet ikke har tilstrekkelig søkning. Års- og bachelorstudiet i film- og fjernsynsvitenskap får fortsatt rød koding pga dårlig søkertallsutvikling og for lav gjennomstrømning/kandidatproduksjon. Matrisen viser videre at det fremdeles er viktig med fokus på de fleste mastertilbudene ved HiL. Det er først og fremst for lave søkertall og lav kandidatproduksjon som er utfordringen, tross planer og iverksatte tiltak for å bedre gjennomstrømmingen. V. 2.0 Side 7 av 60 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

8 2.1 Studienes klassifisering Klassifisering av studier på bakgrunn av nøkkeltall Studium Grønn Gul Rød Kommentar ØKORG Ba markedsføring og ledelse av turismeopplevelser X Nedgang i søkertall i 2012 sammenlignet med 2011 og totalt sett ingen høy søkning, Ingen poenggrense, noe lav kandidatproduksjon, høy strykprosent Ba reiselivsledelse X Negativ søkertallsutvikling selv om noe bedring i 2011, ingen poenggrense, økende men fremdeles noe lav kandidatproduksjon, høy strykprosent År reiseliv og turisme X Nedgang i søkertall særlig på 1. prisøkere, ingen poenggrense, noe lav gjennomføring ihht avtalt utdanningsplan, noe lav kandidatproduksjon, høy strykprosent Ba økonomi og administrasjon X (x) Positiv søkertallsutvikling, tross noe nedgang i 2013, gode poenggrenser, noe høy strykprosent, noe lav kandidatproduksjon (x) X Positiv søkertallsutvikling, gode poenggrenser, noe lav kandidatproduksjon Års økonomi og administrasjon Ba organisasjon og ledelse X Noe nedgang i søkertallsutvikling siste år, har poenggrenser, bra gjennomføring etter utdanningsplan og kandidatproduksjon, grei strykprosent Ma innovasjon og næringsutvikling Ma moderne forvaltning (bredde, 90 sp) Ma moderne forvaltning (dybde, 120 sp) TVF Ba dokumentarfilmproduksjon X X X X Positiv søkertallsutvikling, men fremdeles for lav totalt sett. For lav gjennomføringsgrad iht til avtalt utdanningsplan, fremdeles for få ferdige kandidater og noe lav strykprosent. Totalt sett lav 1. pri søkning over tid. For lav gjennomføringsgrad iht. avtalt utdanningsplan, for få ferdige kandidater noe lav kandidatproduksjon, (for) lav strykprosent Totalt sett lav 1. pri søkning over tid., lav gjennomføringsgrad iht avtalt utdanningsplan, få ferdige kandidater noe lav kandidatproduksjon tross økning i 2012, (for) lav strykprosent. God søkning, men nedadgående søkertrend tross økning i 2013, god gjennomstrømning og kandidatproduksjon Ba flerkameraproduksjon X God søkning, men nedadgående søkertrend tross en liten økning i 1. prisøkere i 2013, god gjennomstrømning og kandidatproduksjon Ba prosjektledelse for fjernsyn X Stabil og relativt god søkning til få studieplasser, god gjennomføring iht avtalt utdanningsplan. Ma fjernsynssproduksjon X Ikke opptak hvert år. Opptak i 2010, 2012 og Siste to år kun til dokumentar fordypning. Relativt gode søkertall tidligere, men få siste år. Relativt god kandidatproduksjon. APS Ba barnevern X God søkning og totalt sett positiv søkerutvikling, gode poenggrenser, god gjennomstrømning. Ba sosialt arbeid X God søkning og totalt sett positiv søkerutvikling, gode poenggrenser, god gjennomstrømning. Ba vernepleie X God søkning og totalt sett positiv søkerutvikling, gode poenggrenser, god gjennomstrømning, noe høy strykprosent (Henger i stor grad sammen med medikamentprøven). Ba vernepleie, deltid X Normalt sett opptak hvert 3. år. Opptak i 2009 og Relativt gode søkertall, poenggrense på ordinær kvote, bra kandidatproduksjon. Noe høy strykprosent i 2011 (Henger sammen med medikamentprøven) Ma helse- og sosialfaglig arbeid X Relativt gode søkertall, for lav gjennomstrømning iht. avtalt utdanningsplan, relativt få fullførte studieprogram. Ma velferdsforvaltning X Stabilt lave søkertall. Dårlig gjennomstrømning, noe høy V. 2.0 Side 8 av 60 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

9 strykprosent. Ba pedagogikk (x) X Økende, men fremdeles noe lave søkertall. Ingen poenggrenser, ok gjennomføring iht avtalt utdanningsplan, foreløpig få fullførte studieprogram. År pedagogikk, heltid X God søkning og totalt sett positiv søkerutvikling, grei gjennomføring ihht avtalt utdanningsplan, bra antall ferdige studente, noe lav strykprosent. År pedagogikk, deltid X Relativt god søkning, ingen poenggrenser, noe lav gjennomføring iht avtalt utdanningsplan og få fullførte studieprogram, noe lav strykprosent Ma pedagogikk X Noe lave søkertall, lav gjennomføring ihht avtalt utdanningsplan, få fullførte studieprogram, noe lav strykprosent. Ma spesialpedagogikk X Gode søkertall, god gjennomføring ihht avtalt utdanningsplan, for få (men økende) fullførte studieprogram, noe lav strykprosent. ASV Ba juss X Veldig god søkning, gode poenggrenser, god gjennomstrømning. Ba psykologi X Veldig god søkning, gode poenggrenser, god gjennomstrømning, noe høy strykprosent. År psykologi X Veldig god søkning, gode poenggrenser, god gjennomstrømning. Ba film og fjernsynsvitenskap X Nedgang i søkertallene i perioden, ingen poenggrenser, for få fullførte studieprogram. År film og fjernsynsvitenskap Ma film og fjernsynsvitenskap X X Nedgang i søkertall siste år, ingen poenggrense, noe lav gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan, for få med fullført studieprogram, litt høy strykprosent. Lave søkertall over tid, for lav gjennomføring iht. avtalt utdanningsplan, for få fullførte studieprogram, noe lav strykprosent. Ba kulturprosjektledelse X Nedadgående søkertallsutvikling, ok gjennomføring iht avtalt utdanningsplan, for få med fullført studieprogram, År kulturprosjektledelse X Nedadgående søkertallsutvikling, noe lav gjennomføring iht avtalt utdanningsplan, litt for få med fullført studieprogram, noe høy strykprosent Ba idrett X Gode søkertall, gode poenggrenser, god gjennomstrømning. År idrett X Gode søkertall, god gjennomstrømning ihht. avtalt utdanningsplan. Ba internasjonale studier med historie X Nedgang i søkertall totalt, noe økning i 1. pri., men fremdeles lave søkertall, ingen poenggrenser, noe lav gjennomstrømning iht utdanningsplan, for få fullførte studieprogram (men ikke helt enkelt å sammenligne år for år pga endring av studium). År internasjonale studier X Relativt lave søkertall, men noe økning fra 2012, ingen poenggrenser, noe lav gjennomstrømning iht utdanningsplan, for få fullførte studieprogram. (x) = gir indikasjon på at det er i gråsonen mellom rød og gul koding. Hovedfarge/indikasjon der det er stort kryss. Kommentarene har også tatt høyde for søkertallene i Samordna opptak per 15. april Alle nøkkeltall for avdelinger og studieprogram ligger som vedlegg til rapporten. V. 2.0 Side 9 av 60 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

10 3 Andre evalueringer HiL har for tiden fem evalueringsordninger: emneevaluering studieprogramundersøkelse programsensorordning læringsmiljøundersøkelse ekstern evaluering (ingen gjennomført i rapporteringsperioden) Læringsmiljøundersøkelsen skal i henhold til kvalitetssystemet gjennomføres hvert tredje år. En egen læringsmiljøundersøkelse er gjennomført i studieåret 2010/11. Det er en gjennomgående faktor i undersøkelsen at studentenes arbeidsforhold er under press (plassmangel, tilgjengelighet, IKT). Studieprogramundersøkelser skal gjennomføres hvert 3. år. En tredjedel av studieporteføljen har vært gjenstand for studieprogramundersøkelser dette studieår. Det er ingen grunn til å endre på rammer og frekvens for studieprogramundersøkelsene. 3.1 Studieprogramundersøkelsen 2013 Årets studieprogramundersøkelse er den første i en ny 3-årssyklus. Dermed har hele studieporteføljen ved HiL vært underlagt en slik undersøkelse og følgende studier er inne i andre syklus. Disse studiene var med i årets studieprogramundersøkelse: Utsendt Antall svar Svarprosent Ba pedagogikk ,9 Årstudium i pedagogikk ,0 Årstudium i pedagogikk, deltid ,5 Bachelor i psykologi ,9 Årstudium i psykologi ,7 Master i innovasjon og næringsutvikling ,2 Master i moderne forvaltning (MPA), bredde ,1 Master i moderne forvaltning (MPA), dybde ,1 Master i pedagogikk ,3 Master i spesialpedagogikk ,8 Annet 1 0, ,2 Følgende er en oppsummering og noen hovedtrekk. Spørreskjemaet som er benyttet er i stor grad fast fra år til år, men studiemiljøene har fått mulighet til å legge til egne spørsmål ved behov. V. 2.0 Side 10 av 60 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

11 Studieadministrasjonen har stått for den praktiske gjennomføringen av evalueringen. Undersøkelsen ble gjennomført fra 20. januar til 8. februar Det er forventet at resultatene fra evalueringen følges opp i studieutvalgene og i avdelingsstyrene og at resultatene inngår som bakgrunn for studienes kvalitetsrapportering. 1 Svarprosenten i årets undersøkelse er totalt sett 52 %, og anses å være bra for denne typen evalueringer. Alle studier har en svarprosent som gjør at en kan bruke dataene som grunnlag for videre arbeid. Hel/deltid Det er både hel- og deltidsstudier med i undersøkelsen. Masterstudiene er en kombinasjon av hel- og deltidsstudenter og 58 % av masterstudentene oppgir å være deltidsstudenter. Det er flest heltidsstudenter på Master i innovasjon og næringsutvikling, 79 %. MPA, bredde har færrest, 14 %. MPA, dybde, 45 %; Master i pedagogikk, 29 % og Master i spesial pedagogikk, 38 %. Hvor i studieløpet Respondentene er godt fordelt i studieløpet: 35 % i første studieår (her er ikke årsstudenter med i utvalget) 38 % i andre studieår (også 2. år master) 2 27 % tredje studieår Kjønn I undersøkelsen er 75% kvinner. Ved HiL er kjønnsfordelingen totalt sett ca. 67 % kvinner for de egenfinansierte studiene. Det kan virke som om kvinnene er noe overrepresentert blant de som har besvart undersøkelsen i forhold til de som faktisk er registrert på studiene. I undersøkelsen er andelen menn størst på MPA, bredde (41 %), Master i pedagogikk (36 %) og Master i innovasjon (36 %). Høyest kvinneandel er det på Master i spesialpedagogikk (92 %) og Årsstudium i psykologi (89 %). Er studentenes forventninger til studiet innfridd? Nær halvparten oppgir at de mener at studiet har innfridd i stor eller svært stor grad om en ser på alle studiene (svaralternativ 5 og 6). Dette tallet er på linje med tidligere undersøkelser. Her er det imidlertid relativt store studievise forskjeller. Mest tilfreds er studentene ved Årsstudiet i pedagogikk, deltid og MPA, bredde (høyest snittverdi). Minst tilfreds (lavets snittverdi) er studentene på Master i innovasjon og næringsutvikling. 1 Alle aktuelle studieledere har rapportert om at resultatene (også de studievise) fra undersøkelsene er eller vil bli forelagt studentene/studieutvalgene. 2 Her ble studentene i utgangspunktet bedt om å svare i 2. studieår, når en er i gang med siste 60 studiepoeng av masteren og uavhengig om de er hel- eller deltidsstudenter. En del masterstudenter har imidlertid også benyttet svaralternativet for 3. studieår. V. 2.0 Side 11 av 60 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

12 Har dine forventninger til studiet blitt innfridd så langt? Årsstudium i pedagogikk - heltid Årsstudium i pedagogikk - deltid Master i Public Administration - Bredde Master i Public Administration - Dybde Bachelor i pedagogikk Årsstudium i psykologi Bachelor i psykologi Master i innovasjon og næringsutvikling (90 sp) (120 sp) Master i pedagogikk Master i spesialpedagogikk Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt 4,3 4,1 4,8 4,4 4,3 4,4 3,3 4,6 4,4 4,3 4,3 N Dersom en ser nærmere på hvor i studieløpet (1., 2., eller 3. studieår) studentene er mest tilfreds, så er det lite forskjell i den totale undersøkelsen. Større forskjeller finner en, når en ser på det enkelte studium. De studentene som ikke var fornøyd i forhold til de forventningene de hadde, fikk et oppfølgingsspørsmål (dvs. svarte fra 1-4 i svaralternativene over). Hovedgrunnene til at forventningene ikke er innfridd oppgis å være at innholdet i emnene ikke innfridde, og at en hadde forventet andre undervisningsformer. Det er imidlertid mange kommentarer som bør følges opp av det enkelte studium. Tilfredshet med læringsutbytte Litt mer enn halvparten er svært godt tilfreds, eller godt tilfreds med sitt eget læringsutbytte og det skiller ikke mye på hvor en er i studieløpet. Men det er relativt store studievise forskjeller. MPA, bredde og Årsstudium pedagogikk, deltid utmerker seg i positiv retning. Master i innovasjon og næringsutvikling mest i negativ retning. Forhold på studiet Studentene er generelt sett mest fornøyd med det faglige innholdet i studiet og relevansen av arbeidskrav ift innholdet i emnene og i noe mindre grad fornøyd med kvaliteten på organisert gruppearbeid, praktiske arbeidskrav og yrkesrelevansen av studiet så langt. Dette er et mønster en har sett i tidligere undersøkelser også. Årsstudium i pedagogikk, deltid og MPA merker seg ut i V. 2.0 Side 12 av 60 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

13 positiv retning. Master i innovasjon i særstilling negativt. Studentene har også gitt kommentarer som bør diskuteres i de respektive studiemiljøene. Balansen mellom ulike læringsformer på studiet Her har studentene fått svaralternativene nedenfor og blitt bedt om å vurdere på en skala fra 1 (for lite) til 6 (for mye) hvordan balansen på studiet er. - Forelesninger - Arbeidskrav - Veiledning - Pensumlesing - Gruppearbeid Studiene er lagt opp veldig forskjellig, men generelt sett så oppgir studentene at det er for lite veiledning. Det er også en liten overvekt av de som oppfatter at det er for mye arbeidskrav og pensumlesning. Fronter som læringsplattform Studiene bruker Fronter forskjellig. Jevnt over virker det som studentene synes det er enkelt å navigere i Fronter (det er en liten tendens i positiv retning sett i forhold til i fjorårets undersøkelse). De finner pensum, emnebeskrivelser etc. Studentene synes også det er enkelt å levere arbeidskrav. Det som imidlertid virker å ha et særlig forbedringspotensial er hvordan fagansatte bruker Fronter som diskusjonsforum, til visning av videoer etc. Videre ser det ut til at tilbakemeldinger på arbeidskrav i liten grad blir gitt i Fronter. Studentene har også gitt mange relevante kommentarer som både Fronteransvarlig ved HiL og studieledere kan bruke i videre planlegging og utvikling. V. 2.0 Side 13 av 60 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

14 Positive og negative ting ved studiet Studentene ble spurt om å trekke frem ett forhold som er henholdsvis spesielt positivt og spesielt negativt ved studiet. Her nevnes forhold rundt forelesningssituasjonen ofte, men det er også andre relevante kommentarer som bør sees nærmere på i det enkelte studiemiljø. Eksamen I hvilken grad får studentene vist hva de kan gjennom eksamensformene som brukes på studiet? Nær 3/4 av studentene svarte at de får vist hva en kan med eksamensformene på studiet. Av de som svarte at eksamensformene i liten grad passer dem, svarte nesten alle at de gir et for dårlig inntrykk av hva en har lært og kan. Igjen er det mange kommentarer som det enkelte studiemiljø kan bruke. Studentene ble også spurt om eksamensformene er tilstrekkelig variert. Her svarte noe over 30 % at variasjonen ikke er tilstrekkelig variert. Bachelor i psykologi utmerker seg spesielt i negativ retning. Studentene er tydelig mer tilfreds med eksamensformene på Årsstudium i pedagogikk, deltid, Bachelor i pedagogikk, MPA, dybde og Master i pedagogikk. Bygger emnene i studiet logisk på hverandre? Det er en stor overvekt av studenter som mener at emnene bygger logisk på hverandre, men også her er det mange studievise kommentarer. Mulighet for utenlandsopphold 45 % av studentene kjenner til de muligheter for utenlandsopphold som finnes. 21 % oppgir at de har blitt oppfordret til å studere utenlands. Det er imidlertid langt flere (37 %) studenter som kunne ønske seg et utenlandsopphold enn de som faktisk har vært ute/tenker å reise ut (11 %). Det er mulig at dette misforholdet skyldes at bare 26 % synes at det tilbudet som finnes i dag er attraktivt. V. 2.0 Side 14 av 60 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

15 Ambisjoner for egne faglige prestasjoner dette studieåret Studentene er i stor grad ambisiøse på egne vegne. Hele 3/4 deler av studentene oppgir at de vil være over gjennomsnittet eller blant de beste studentene. Dette stemmer også godt overens med resultater fra tidligere undersøkelser. Ambisjonsnivået virker å være høyest blant psykologistudentene, men også masterstudentene har høye ambisjoner for egne prestasjoner. Lavest ambisjoner finner vi hos års- og bachelorstudentene i pedagogikk og MPA, bredde. Vurdering av egen faglige innsats Studentene ble også bedt om å vurdere sin egen faglige innsats. Her svarte majoriteten at egen faglig innsats har vært god eller meget god. Noe over 3 % svarte sågar fremragende. Bare 7 % sier at innsatsen ikke var god nok. Igjen scorer studentene på psykologi høyt. Men også studentene på Master i innovasjon og næringsutvikling og master i pedagogikk er over gjennomsnittet. V. 2.0 Side 15 av 60 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

16 Realistisk å fullføre studiet på normert tid? Nær 8 av 10 svarer positivt på dette spørsmålet. Det er, ikke uventet, i hovedsak masterstudentene som er mer tilbøyelig til å svare negativt på dette. Hva vil studentene gjøre etter avsluttet studium? Denne informasjonen er først og fremst nyttig på studienivå. Det er imidlertid verdt å merke seg at mange ønsker å fortsette på videre studier. Det er særlig pedagogikkstudentene på års- og bachelorstudiene og årsstudentene ved psykologi som ønsker å fortsette på videre studier, og en stor andel av disse vil studere ved HiL. Lønnet arbeid ved siden av studiene Årsstudium i pedagogikk - heltid Årsstudium i pedagogikk - deltid Bachelor i pedagogikk Årsstudium i psykologi Bachelor i psykologi Master i innovasjon og næringsutvikling Master i Public Administration - Bredde (90 sp) Master i Public Administration - Dybde (120 sp) Master i pedagogikk Master i spesialpedagogikk % % % % % % % % % % % Ja 64,6 55,4 91,7 60,7 33, ,7 90, ,3 84,4 Nei 35,4 44,6 8,3 39,3 66, ,3 9,1 20 9,7 15,6 N % av studentene svarer at de har lønnet arbeid ved siden av studiene. Andelen er, størst på masterstudiene og Årsstudium i pedagogikk, deltid, men det jobbes også mye deltid på heltidsstudiene. Timeoversikten under viser at mange bruker til dels veldig mye tid på arbeid ved siden av studiene. Antall timer i uka Årsstudium i pedagogikk - heltid Årsstudium i pedagogikk - deltid Bachelor i pedagogikk Årsstudium i psykologi Bachelor i psykologi Master i innovasjon og næringsutvikling Master i Public Administration - Bredde (90 sp) Master i Public Administration - Dybde (120 sp) Master i pedagogikk Master i spesialpedagogikk % % % % % % % % % % % 1-10 timer 24,8 51, ,7 48, ,5 3,6 1, timer 25, ,6 38, ,5 37,5 0 6,3 7, timer 13 9,7 16,3 14,8 8,3 6,3 12,5 0 12,5 10,7 25,9 31 timer eller mer 37,2 9,7 58,1 9,3 0 7, ,8 78,6 59,3 N V. 2.0 Side 16 av 60 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

17 Ulike påstander om studiet Studentene får hvert år en liste med ulike påstander om studiet. Studentene verdsetter det enkelte spørsmål fra 1 (helt uenig) til 6 (helt enig). Oversikten under er sortert i synkende rekkefølge og sier noe om hvilke påstander studentene er mest enige i. Studentene sier seg mest enig i at gjestelærerne virker engasjerte og godt forberedt til undervisningen. Studentene mener også at de har blitt fortrolig med faglige begreper og teorier i løpet av studieåret. Det som er noe urovekkende er at studentene ikke sier seg veldig enig i at fagmiljøet lytter til studentenes synspunkter, og at studentene har reell innflytelse på utviklingen av studiet. Dette er for øvrig en merknad som har gått igjen over flere år. Den påstanden som skårer lavest er at arbeidsbelastningen på studiet generelt sett er for stor. Det enkelte studiemiljø bør se nærmere på de studievise resultatene og diskutere tiltak i studieutvalgene. Det er særlig viktig at studentens opplever større grad av medinnflytelse. Påstand Gjennomsnitt Gjestelærerne virker engasjerte og godt forberedte til undervisningen 4,49 Jeg har blitt fortrolig med faglige begreper og teorier i løpet av studieåret 4,44 Lærerne på studiet virker engasjerte og godt forberedte til undervisningen 4,26 Jeg har blitt mer fortrolig med begrepet akademisk skriving og vet hva som forventes for å skrive oppgaver 4,2 Arbeidskravene er relevante og har et riktig omfang 4,2 Høgskolen har gitt god informasjon og veiledning om kildehenvisninger/-kritikk, referanseteknikk 4,08 Jeg har blitt flinkere til å jobbe selvstendig siden studiet startet 3,96 Vi har fått god innføring i krav og forventninger som stilles til studiet og til meg som student 3,94 Undervisnings- og arbeidsformene på studiet er tilpasset studiets målsetninger 3,89 Forelesningene gir motivasjon til å arbeide med fagstoffet 3,82 Målsettingen med studiet har blitt formidlet på en god måte 3,8 Undervisningsopplegget på studiet virker godt planlagt og organisert 3,7 Jeg opplever at fagmiljøet lytter til studentenes synspunkter og at studentene har reell innflytelse på utviklingen av studiet 3,47 Arbeidsbelastningen på studiet er generelt for stor 3 Kan studentene anbefale studiet og HiL til andre? Studentene anbefaler generelt sett studiet videre til andre studenter. Det er imidlertid en lavere andel enn tidligere som svarer ja til dette. De to foregående studieprogram-undersøkelsene hadde henholdsvis 92 % i 2012 og 93 % i 2011 (ja-svar totalt sett). Når en bryter ned materialet på studienivå ser en imidlertid store variasjoner. Mest fornøyd ser studentene på pedagogikk deltid og MPA, bredde ut til å være. V. 2.0 Side 17 av 60 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

18 Årsstudium i pedagogikk - heltid Årsstudium i pedagogikk - deltid Master i innovasjon og næringsutvikling Master i Public Administration - Bredde (90 sp) Master i Public Administration - Dybde (120 sp) Master i spesialpedagogikk Bachelor i pedagogikk Årsstudium i psykologi Bachelor i psykologi Master i pedagogikk % % % % % % % % % % % Ja 86,3 85,7 97,9 91,1 88,9 91,4 33,3 95, ,1 84,4 Nei 13,7 14,3 2,1 8,9 11,1 8,6 66,7 4, ,9 15,6 N Det er særlig Master i innovasjon og næringsutvikling som bidrar til å dra andelen positive svar ned. Kun 33 % vil anbefale studiet videre av disse studentene (det er særlig 1. års-studentene som er misfornøyde). Men en ser også at Årsstudiet i pedagogikk, heltid, Årsstudium i psykologi, MPA, dybde og begge masterstudiene i pedagogikk ligger lavere enn ja-svarene for de to foregående undersøkelsene (studieprogramundersøkelsene for 2011 og 2012). Tallene for å anbefale HiL til andre er totalt sett langt mer positive og på samme nivå som tidligere års resultater. Igjen er det Master i innovasjon og næringsutvikling som bidrar til å dra andelen ned (84,8 %). Videre ligger også MPA, dybde og Årsstudiet i psykologi noe under snittet. Totaloversikt siste 3 år for spørsmålene Kan du anbefale studiet videre til andre og Kan du anbefale HiL som lærested til andre, tall i % Kan anbefale studiet 2010/2011 Års og bachelor Samtidshistorie og int. studier Års- og bachelor økonomi og administrasjon Års- og bachelor kulturprosjektledelse Bachelor flerkamera Bachelor dokumentar Prosjektledelse for fjernsyn Kan anbefale HiL Master i velferdsforvaltning og Master i helse- og sosialfagligarbeid med barn og unge Gj.snitt 2010/ /2012 Årsstudium i reiseliv og turisme Bachelor i reiselivsledelse 82,5 95,2 Bachelor i markedsføring og ledelse av 94,7 97,4 turismeopplevelser Bachelor i organisasjon og ledelse 93,8 90,7 Bachelor i juss 93,1 93,1 Årsstudium i idrett Bachelor i idrett 96,3 98,1 Master i film- og fjernsynsvitenskap 91,7 91,7 Master i fjernsynsproduksjon Gj. snitt 2011/ , /2013 Årsstudium i ped, heltid 85,7 94,6 Årsstudium i ped, deltid 97,9 100 Bachelor i ped 91,1 94,4 Årsstudium i psykologi 88,9 91,7 Bachelor i psykologi 91,4 93,5 Master i innovasjon og næringsutvikling 33,3 84,8 MPA, bredde 95,5 100 MPA, dybde Master i ped. 87,1 93,5 Master i spes. ped. 84,4 93,8 Gj. snitt 2012/ ,3 93,7 V. 2.0 Side 18 av 60 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

19 3.2 Programsensor Programsensorordningen skal: Sikre at grader oppnådd ved HiL holder god standard sammenliknet med grader oppnådd ved andre institusjoner. Sikre at de vurderingsformene som brukes er tilstrekkelige i forhold til intensjonen for studiene og at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd og vurdert på en upartisk og betryggende måte. Gjennom ordningen ønsker en å se nærmere på vurderingsformene på et studieprogram, gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser og standarden på resultatene. Programsensor rapporterer og gir råd om videre utvikling av vurderingsopplegg basert på erfaringer med gjennomførte vurderinger. Programsensor skal ikke medvirke i vurdering av enkeltprestasjoner, til forskjell fra ekstern sensor som nettopp har dette som hovedoppgave. Prosjektperioden var opprinnelig satt til 3 år med oppstart vår Ordningen er under avslutning for bachelorprogrammet i film- og fjernsynsvitenskap og det forventes å foreligge en sluttrapport i løpet av Forrige årsrapport fra vår 2011 ga et fyldig bilde av programsensors arbeid og gode tilbakemeldinger og anbefalinger til studiemiljøet. Det er også igangsatt programsensorordning på bachelor i pedagogikk, men det foreligger foreløpig ingen rapporter derfra. Studienemnda har også ønsket å prøve ut ordningen på noen av fagmiljøene innen psykologi, juss og økonomi og administrasjon. Dette vil bli fulgt opp i løpet av Ekstern evaluering Eksterne evalueringer er en metode for å bidra til kvalitetsutvikling på studier: der dekans kvalitetsrapport eller årsrapport for kvalitetsarbeid avdekker et behov for kvalitetsforbedring på et bestemt studium, eller ved at avdelingsstyret eller høgskolestyret vurderer det som et hensiktsmessig kvalitetsutviklende tiltak, for eksempel når det gjelder å styrke studieplanens bransje- eller yrkesmessige relevans. Dekanene skal i sine årlige kvalitetsrapporter vurdere om noen av studiene skal gjøres til gjenstand for ekstern evaluering. Studienemnda kan også etter egen vurdering, uavhengig av vurderingene i dekans kvalitetsrapport, vedta ekstern evaluering av studieprogrammer. HiL har ikke gjennomført ekstern evalueringer av studier i rapporteringsperioden, men har vedtatt å prøve ut en ny type ekstern evaluering på studiene i internasjonale studier med historie, reiselivsstudiene og master i film- og fjernsynsvitenskap i løpet av Opplegget er noe enklere i formen enn tidligere eksterne evalueringen og følger i stor grad NOKUTs metode for akkreditering av studier. Hovedfokus skal være på arbeidslivsrelevans og læringsutbytte. V. 2.0 Side 19 av 60 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

20 Erfaringene fra årets evalueringer vil danne grunnlag for å vurdere om en skal gjøre dette til en form for syklisk ekstern evaluering der alle studieprogram evalueres på samme måte hvert 5 eller 6 år. 3.4 Læringsmiljøundersøkelsen Læringsmiljøundersøkelsen er også en del av HiLs kvalitetssystem og har som formål å kartlegge studentenes syn på forhold som berører studiesituasjonen generelt og læringsmiljøet spesielt. Undersøkelsen skal i henhold til kvalitetssystemet gjennomføres hvert annet år, men LMU har besluttet at det er mer hensiktsmessig å gjennomføre den hvert tredje år. Fra 2013 har imidlertid Kunnskapsdepartementet gitt NOKUT i oppdrag å gjennomføre en større årlig, nasjonal studentundersøkelse hvor det skal samles inn data om studentenes synspunkter på ulike sider av studiekvalitet. Funn for hvert enkelt bachelor- og studieprogram skal presenteres i en egen nettportal, og i portalen skal data fra undersøkelsene blant annet sammenstilles med andre relevante data fra DBH og andre relevante kilder. Formålet med undersøkelsen og nettportalen er å gi studiesøkere og andre relevante aktører informasjon om studentenes syn på ulike sider av studiekvalitet. Utvalget for NOKUTs studentundersøkelse er andreårsstudenter på bachelor- og mastergradsstudier i Norge, og oppdraget går over fem år. Universell, som tidligere foresto en felles nasjonale læringsmiljøundersøkelsen, har i samråd med Kunnskapsdepartementet kommet frem til at de avslutter arbeidet med en felles læringsmiljøundersøkelse. Universell vil i stedet støtte opp under arbeidet som nå er satt i gang av NOKUT, og bidra med erfaringer fra arbeidet som har blitt gjort i forbindelse med sin læringsmiljøundersøkelse. På denne bakgrunn vil heller ikke HiL forestå en egen Læringsmiljøundersøkelse i 2013/2014 slik det ligger inne i årshjulet for kvalitetssystemet. Dersom den nasjonale undersøkelsen skulle vise seg å ha mangler som gjør at HiL mister viktig informasjon om studentenes syn, er det mulig å legge til noen spørsmål om læringsmiljøet spesielt i de årlige studieprogramundersøkelsene Oppfølging av Læringsmiljøundersøkelsen 2010/11 LMU ga noen anbefalinger for oppfølging av læringsmiljøundersøkelsen som ble gjennomført for tre år siden. Disse har vært jevnlig fulgt opp slik at fagavdelingene og enhetene skulle vie dem oppmerksomhet: Studentevalueringer Kvalitetsutviklingsprosesser Av kommentarene fremgår det at studentene i varierende grad opplever at evalueringene blir brukt til å utvikle studiene og noen er usikre på hvordan de blir brukt fordi det ikke blir gitt (eller ikke oppfattes at det blir gitt) tilbakemeldinger til studentene. 1/5-del av respondentene oppfatter ikke at evalueringene blir brukt aktivt for å utvikle studiene, og 40 % vet ikke om dette skjer. V. 2.0 Side 20 av 60 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

21 Bare 1/3-del av respondentene svarte bekreftende på at resultatene av evalueringene blir presentert og/eller drøftet med studenter og/eller tillitsvalgte. Dette kan i det minste være en indikasjon på at tilbakeføring av informasjon til studentene ikke fungerer som forutsatt i kvalitetssystemet. Tiltak: 1) Økt fokus på gode prosesser, involvering og dialog i studieutvalgene. Ansvar: Studieledere og studenttillitsvalgte 2) Et større fokus på konkret informasjon om tiltak og resultater i studieutvalgsmøter og kvalitetsrapporter. Ansvar: Studieledere og dekaner 3) Bedre formidling og synliggjøring av informasjon (kvalitetsrapporter) på web og i Fronter. Ansvar: Studieledere, studieadministrasjonen Status pr. april 2013: Foreliggende rapporter fra dekanene viser at det fra studentenes side kan være noe varierende oppslutning om arbeidet i studieutvalgene. Imidlertid har avdelingene tatt grep for å bedre på dette, og det er nå overveiende tilfredsstillende hyppighet i studieutvalgsmøter, stort sett 2-3 møter pr. semester. Dette styrker kvalitetsprosessene og viser at utviklingen av studieprogrammene er godt forankret i studiemiljøene. Flere studiemiljøer rapporterer også om innskjerping av referater fra studieutvalgsmøter og publisering av disse. Dermed skal også tilbakeføring av informasjon fungere bedre, som forutsatt i kvalitetssystemet. Praktisk studieinformasjon, faglige hjelpemidler og tilrettelegging Informasjonskanaler og LMS Fronter er den uovertruffent viktigste informasjonskanalen for praktisk informasjon rundt studiesituasjonen. Manglende informasjon og ikke oppdatert informasjon er pekt på som et problem, og særlig for deltidsstudenter er det en utfordring å holde seg oppdatert. Man er minst fornøyd med informasjon om endringer i undervisningsopplegget, og man er heller ikke veldig fornøyd med informasjon om hvordan tilbakemeldinger og vurderinger av arbeidskrav blir gitt. Fronter er høgskolens læringsplattform (LMS) og 2/3-deler av respondentene mener at Fronter i liten grad blir brukt som læringsplattform, dvs. til faglige diskusjoner og faglig veiledning. Av kommentarene fremgår det at det er ulike oppfatninger om Fronter. Kommentarene går på grensesnitt, hvordan den enkelte lærer bruker Fronter, egnethet, oversiktlighet og brukervennlighet. Bare 30 % av respondentene mener at Fronter blir mye brukt eller i noen grad brukt som læringsplattform; det vil si til faglige diskusjoner og faglig veiledning. Tilsvarende skår i 2008 var 33 %. Trenden er negativ, og dette er en uheldig utvikling. V. 2.0 Side 21 av 60 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

22 Tiltak: Definere en institusjonell norm for en mer enhetlig og effektiv bruk av LMS. Ansvar: Studiedirektør, dekanene Status pr. april 2013: Studieadministrativt er det definert en fronter-kontrakt som det anbefales at studieleder inngår med alle emneansvarlige på hvert studium for å sikre et kvalitativt minstekrav som skal møte studentene gjennom et studieprogram. Det er gjort grep for å forbedre grensesnittet mot brukerne av Fronter (ny design) og det er lagt frem en rapport fra en arbeidsgruppe for universell utforming med noen anbefalinger. To avdelinger (TVF og DNF) anser Fronter som lite egnet for sin virksomhet. Det er hensiktsmessig om disse to avdelingene i fellesskap vurderer hvilken plattform (LMS) som eventuelt kan være bedre egnet. Andre avdelinger følger opp fagansattes bruk av Fronter, og studieadministrasjonen tilbyr jevnlig brukeropplæring i Fronter. Fronterkontrakten er ment som et virkemiddel for å oppnå en mer enhetlig bruk av Fronter på avdelingene og i studiemiljøene. Det er en faglig ledelsesutfordring å følge opp kvalitativ bruk av fronter slik det er hensiktsmessig på det enkelte studieprogram. Universell utforming og særskilt tilrettelegging For ¾-deler av respondentene er det viktig eller svært viktig at forelesningsnotater legges ut i Fronter i forkant av forelesningene, mens ½-parten opplever at dette er mye brukt på deres studier. ½-partene av respondentene mener at bruk av mikrofon i auditoriene er viktig eller svært viktig, og dermed er det overveiende sannsynlig at det til enhver tid sitter studenter i auditoriet som har behov for dette hjelpemidlet. 14 % av respondentene har et behov for tilrettelegging i en eller annen form. I rene tall har antall studenter med behov for en eller annen form for tilrettelegging økt fra ca. 400 i 2008 til ca. 600 i inneværende studieår. I perioden siden 2008 har HiL utpekt én dedikert kontaktperson for dem med behov for særskilt tilrettelegging. Behovet er økende og det er viktig at prinsippet om universell utforming møter en større del dette behovet. Tiltak: Jf tiltak i punktet over. Ansvar: Dekaner og studieledere Status pr. april 2013: Dekanenes rapporter sier lite om dette punktet med unntak av det som er nevnt i foregående punkt. Feil på teleslynger i auditoriene er også meldt inn våren V. 2.0 Side 22 av 60 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport