Årsrapport for studiekvalitet

Transkript

1 Årsrapport for studiekvalitet Til høgskolestyrets møte 12. juni 2012 Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 0.1 Kjell Magne Enget Oppstart 0.2 Arve Thorsberg, Kjell Magne Enget 1.0 Iben Kardel, Arve Thorsberg og Kjell Magne Enget utkast 24./ Behandling i SN/LMU 2.0 Kjell Magne Enget Vedtak i høgskolestyret 1 Innledning Kildegrunnlag Sammendrag 2 2 Rapportering Avdelingenes rapporter og rapporteringsprosessen Studienemnda og læringsmiljøutvalgets behandling av rapportene Studienemndas kommentarer til rapportene Læringsmiljøutvalgets kommentarer til rapportene Tiltak for Avviksmeldinger og forbedringsforslag Saker til styrets klagenemnd 9 3 Nøkkeltallsrapporter 10 4 Andre evalueringer Studieprogramundersøkelsene Programsensor Ekstern evaluering Læringsmiljøundersøkelsen 2010/ Oppfølging av læringsmiljøundersøkelsen 20 5 Vurdering av læringsmiljø og studiekvalitet Studiedirektørens vurdering 26 6 Studiekvalitetsdagene Kvalitetsarbeidets rolle i institusjonens styringssystem 28 8 Overordnede konklusjoner for kvalitetsarbeid og studiekvalitet 29 Vedlegg Nøkkeltallsrapporter 30 Nøkkeltall for ØKORG 30 Nøkkeltall for TVF 33 Nøkkeltall for AHS/APS 34 Nøkkeltall for ASV/HIS/ASV 38 Forklaring til nøkkeltallene 44 V. 1.0 Side 1 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

2 1 Innledning Dette er høgskolestyrets Årsrapport for studiekvalitet ved Høgskolen i Lillehammer (HiL). Rapporten i denne form legges frem for fjerde gang etter at NOKUTs styre i juni 2009 godkjente høgskolens kvalitetssystem. NOKUT skal se til at universiteter og høgskoler minst hvert sjette år får evaluert sine system for kvalitetssikring av utdanningene. HiL s kvalitetssystem vil følgelig bli evaluert på nytt senest innen årsskiftet 2014/15. Dette betyr at høgskolen fra høsten 2012 ventelig har to hele studieår / årshjul for kvalitetsarbeid, før kvalitetssystemet og kvalitetsarbeidet skal opp til ny vurdering fra en sakkyndig komite. 1.1 Kildegrunnlag Rapporten gjør rede for status for studiekvalitet og kvalitetsarbeidet ved institusjonen og baserer seg på: kvalitetsrapporter fra fagavdelingene per april 2012 nøkkeltallsrapporter studieprogramundersøkelser programsensorrapporter Læringsmiljøundersøkelsen 2010/ Sammendrag Følgende faktorer ligger til grunn for vurderingen av hvor godt et kvalitetssystem fungerer: a. Kvalitetssystemet skal fungere som stimulans for kvalitetsarbeid og kvalitetskultur. Kvalitetsprosessene går av seg selv og avdelingenes kvalitetsrapporter og handlingsplaner dokumenterer analyser, vurderinger, sammenhenger og kontinuitet i kvalitetsarbeidet. b. Kvalitetssystemet skal være forankret i ledelsesstrukturene. Lederne bidrar til kvalitetskultur ved å sette fokus på de viktigste forholdene og ved egen atferd vise hva som skal prioriteres i kvalitetsarbeidet. Lederne etterspør kvalitetsprosesser og engasjerer seg i praktisk kvalitetsarbeid. V. 1.0 Side 2 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

3 c. Adekvat empiri/dokumentasjon for å vurdere kvalitet i studieprogrammene. Evalueringsprogram og studielederrapporter gir relevant empiri og et godt grunnlag for kvalitetsforbedringer. Aggregeringen av informasjon og tilbakeføring av informasjon fungerer slik at kvalitetssirkelen er godt synlig og dokumentert. d. Gode analyser, vurderinger og rapporter. Avdelingenes kvalitetsrapporter og handlingsplaner tar opp sentrale problemområder og viser slik at det er kontinuitet i kvalitetsarbeidet. e. Dokumentere at vi bruker kunnskap om kvalitet til kvalitetsutvikling og - forbedring. Studentene oppfatter at deres tilbakemeldinger blir brukt og legges til grunn for de utviklingsprosesser de respektive studieprogram gjennomgår. Avdelingenes årsrapporter viser i år, som i 2011, at kvalitetssystemet i store trekk fungerer som en integrert del av høgskolens ledelsessystem. Avdelingenes rapporter tar for seg sentrale forhold av betydning for studiekvalitet og læringsmiljø slik de er fremkommet i evalueringer og tilbakemeldinger fra studentene. De forhold som er påpekt i de siste to årene er i stor grad fortsatt gjeldende. Dekanene er fornøyd med hvordan evalueringene er gjennomført og foretar vurderinger av tilbakemeldingene. Det redegjøres i rapportene for hvordan noen av disse forholdene skal følges opp. Dialogen med studentene ser i store trekk ut til å fungere godt og dekanene mener at studieutvalgene (SU) fyller sin rolle. Det er imidlertid av flere påpekt at det kan være utfordrende å få SU ene til å fungere slik de skal, særlig på master-/deltids-/samlingsbaserte studier. Dette er imidlertid en utfordring for hele sektoren. Det er viktig at det redegjøres for nye studenter og nye kull hvilke grep som er foretatt innenfor studieprogrammet tidligere og hvorfor. Gode rutiner for å dokumentere og informere om vurderinger og tiltak, er en forutsetning for at både studiemiljøene og studentene skal ha en omforent oppfatning av hva god kvalitet er, hvilke tiltak det er behov for og hvordan kontinuerlig kvalitetsutvikling skjer. Høgskolen må holde fokus på studentmedvirkning i kvalitetsarbeidet, og det er utfordring å finne gode grep for hvordan en skal lykkes bedre med studentinvolvering. Studienes relevans vil ventelig være et tema ved neste NOKUT-evaluering. Høgskolen må vurdere å etablere et system for å sikre og dokumentere at utviklingen av studieporteføljen er i tråd med samfunnets behov. Høgskolens ledelse må fortsette arbeidet med å dokumentere at kvalitetssystemet er godt implementert. Dette er en sentral forutsetning for vurdering av kvalitetsarbeidet ved en 2.-syklusevaluering av kvalitetssystem og kvalitetsarbeid. V. 1.0 Side 3 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

4 2 Rapportering 2.1 Avdelingenes rapporter og rapporteringsprosessen Dekans rapport skal være en aggregert rapport som sammenfatter de viktigste forhold avdelingene og studieprogrammene arbeider med hva angår styring og utvikling av studiekvalitet og læringsmiljø. Rapportmalene er satt opp slik at det for institusjonens ledelse og styret skal være mulig å danne seg et overordnet bilde av hovedtrekkene i den enkelte avdelings situasjon ved å lese dekanenes og SeLL-leders rapporter. Disse skal si noe om sentrale forhold i avdelingene, gi vurderinger og anbefalinger og angi retning for avdelingenes videre utvikling av studieprogrammene. Hovedinntrykket fra kvalitetsrapportene er at arbeidet med emneevalueringene fungerte godt. Dekanene oppgir i sine rapporter at de i overveiende grad var tilfredse med evalueringsrutinene. Det foreligger rapporter fra alle fagavdelingene, men ikke alle rapporter forelå innen fristen. Dette har medført at dekanenes rapporter ikke har fått en selvstendig behandling i læringsmiljøutvalget (LMU). SeLL har, slik som i fjor, valgt ikke å levere en egen kvalitetsrapport fordi fagavdelingene har det faglige ansvaret for etter- og videreutdanning ved HiL. 2.2 Studienemnda og læringsmiljøutvalgets behandling av rapportene Studienemnd og læringsmiljøutvalget (LMU) har ikke hatt en selvstendig behandling av avdelingenes kvalitetsrapporter. Studienemnda har behandlet årsrapporten i sitt møte 24. mai. Årsrapporten er behandlet i LMUs møte 29. mai Studienemndas kommentarer til rapportene Forslag til vedtak: Det er heller ikke i år noe i avdelingenes kvalitetsrapporter som tilsier at studiekvaliteten er direkte dårlig eller at kvalitetsarbeidet på avdelingen ikke tas på alvor. Men, det kan fremdeles (og som det har blitt påpekt av studienemnda i de to siste kvalitetsrapportene) tyde på at tilbakeføringssløyfen av studieevalueringer ikke er god nok på alle studier. Det er derfor nødvendig å understreke viktigheten av at en må synliggjøre og videreformidle hva som gjøres etter evalueringsinnspill eller tilbakemeldinger. Studentene må delta aktivt i å bearbeide resultater fra evalueringene. Fremdeles mangler det vurderinger på enkelte, eller flere punkter i malene for noen avdelinger. Det er viktig at en på et tidlig tidspunkt før neste rapportering gjennomgår forventningene en har til dekanenes rapporter. V. 1.0 Side 4 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

5 Studienemndas kommentar til kvalitetsrapportene 1. Kommentarer til og vurderinger av viktige utviklingstrekk og trender i avdelingens og studienes nøkkeltallsrapporter. Det er i varierende grad gjort vurderinger av utviklingen i studienes nøkkeltallsrapporter. Noen av rapporten gir gode indikasjoner på at dekanene følger med på dette og følger opp med tiltak, mens andre ikke har nevnt dette eksplisitt. 2. Vurdering av evalueringspraksis på studiene. Det i varierende grad redegjort for evalueringspraksisen som følges på avdelingen. Det er imidlertid mye som tyder på at den evalueringspraksisen som følges er dekkende. En får indikasjoner på at eventuelle problemer med evalueringene blir tatt på alvor. Det kan synes som om det er utfordringer knyttet til hvordan evalueringene formidles videre og brukes til å drive kvalitetsutvikling. Dette er i så måte et moment som må sees opp mot neste punkt (om kvalitetsarbeidet i studieutvalgene). Blant annet ser en i liten grad spor i rapportene etter de sykliske studieprogramundersøkelsene. 3. Vurdering av kvalitetsarbeidet i studieutvalgene. Det ser ut til at studieutvalgene i stor grad har funnet sin plass på de fleste studier. Det kommer imidlertid enkelte indikasjoner på at noen studier sliter med å få tillitsvalgte til å møte til studieutvalgene og spesielt utfordrende ser det ut til å være på masterstudiene siden disse i stor grad har studenter på deltid. Det ser imidlertid ut til at avdelingene tar disse tingene på alvor og forsøker å gjøre sitt til at dette skal fungere. Det er imidlertid grunn til å stille spørsmål ved om de tillitsvalgte er seg sin rolle bevisst, eller om de har fått tilstrekkelig forståelse for og opplæring til å kunne møte høgskolens forventninger til dem. 4. Vurdering av kvalitetsarbeid på avdelingsnivå. Her nevnes først og fremst arbeid med revisjoner av studier som sentrale oppgaver og som periodevis har tatt mye tid. Det har i perioden vært få avvikssaker og det virker som om disse blir behandlet på en god måte i fagavdelingene. 5. Redegjørelse for og vurdering av gjennomførte og planlagte tiltak for å utvikle kvaliteten på studieprogrammene. Det varierer hvordan dekanene har svart på dette, men det ser ut til at dette tas alvorlig, i hvert fall om en leser litt nærmere på studieledernes rapporter/kommentarer. Det er imidlertid lite som løftes opp på avdelingsnivå. Det meste blir sett nærmere på eller forsøkt løst nede på studienivået. V. 1.0 Side 5 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

6 Oppsummering innspill til diskusjon: - Studienemndas sekretær mener at dagens studieprogramundersøkelse bør fortsette som i dag. dvs. med 1/3 av porteføljen hvert år. Studiemiljøene har oppgitt at de oppfatter undersøkelsene som nyttige, men en må i større grad sikre at resultatene brukes av studiemiljøene og overfor de tillitsvalgte studentene. - Relevans, læringsutbytte, innovasjon- og entreprenørskaps kompetanse/forståelse blir stadig viktigere for departementet og NOKUT, jr Rapport og planer 2011/12. I dag opprettes eksterne evalueringer etter en vurdering i studienemnda, eventuelt etter innspill fra dekanene. - Burde en evaluere hvordan de studenttillitsvalgte fungerer i sine SU og HiLs andre råd og utvalg? Erfaringer fra bl.a. studienemnda gir indikasjoner på at dette ikke fungerer tilfredsstillende. Dermed kan studentene stå i fare for å svekke sin formelle rolle som part i kvalitetsutviklingsarbeidet ved høgskolen Læringsmiljøutvalgets kommentarer til rapportene LMU har ikke foretatt en selvstendig vurdering av avdelingenes kvalitetsrapporter. Følgende kommentarer er en del av foreliggende årsrapport. Rapportering LMU har et spesielt ansvar for å se til at forhold som vedrører læringsmiljøet blir fulgt opp. Utvalget mener at avdelingsrapportene tar for seg sentrale områder for utvikling av studiekvalitet. Rapportene sier i varierende grad noe om hvordan det arbeides med læringsmiljøet. TVF har utarbeidet en egen og grundig rapport om læringsmiljø i tillegg til dekanens årsrapport for studiekvalitet. Det er viktig at dekanene gjør rede for utfordringer og tiltak innenfor læringsmiljøet i lys av en relativt fersk læringsmiljøundersøkelse (2010/2011). De utfordringene som ligger innenfor det fysiske arbeidsmiljøet, særlig på IKTområdet, auditorienes tekniske kvalitet og bibliotek/lesesalskapasitet, ligger ikke innenfor avdelingenes ansvarsområde. Det er til nå ikke bedt om egne rapporter fra sentrale støttefunksjoner med betydning for studiekvalitet og læringsmiljø (IKT, bibliotek, drift, studieadministrasjon). Slike rapporter fra disse enhetene bør legges inn som en forutsetning i neste rapporteringssyklus. Studentenes engasjement Det er tidligere år uttrykt bekymring for manglende engasjement og økende evalueringstrøtthet blant studentene. Læringsmiljøundersøkelsen 2010/2011 viste at denne bekymringen var grunnløs hva angår evalueringstrøtthet. Derimot viste den at studentene er i tvil om sin reelle innflytelse på utviklingen av studiene. Dette bekreftes av uttalelsen studentpolitisk styre ga i forrige studieår. Denne påpekte også manglende engasjement blant studenter og tillitsvalgte studenter. Dette bekreftes i betydelig grad av dekanenes rapporter dette studieåret flere melder at det er vanskelig å få gjennomført SU-møter. V. 1.0 Side 6 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

7 Det må være en prioritert oppgave å sikre at studentenes involvering, engasjement og tilbakemeldinger oppleves som matnyttig både for fagmiljøene og høgskolen. Institusjonen må i enda større grad dokumentere at utvikling og forbedringer skjer på bakgrunn av blant annet studentevalueringer, læringsmiljøundersøkelser og ikke minst drøftinger mellom fagmiljøene, studentene og representanter for studentene. Støttefunksjoner Både TVF og DNF påpeker i sine rapporter at høgskolens LMS (Fronter) er lite egnet for disse avdelingenes virksomhet. Sett i lys av avdelingenes spesielle behov og planer om en fusjonert Avdeling for film og TV, er det viktig at avdelingene utreder denne problemstillingen i fellesskap. Høgskolen må fortsette arbeidet med å utvikle et hensiktsmessig LMS, som både fagansatte og studenter oppfatter som et egnet og håndterlig verktøy. LMUs anbefaling LMU mener at de forhold som utvalget har påpekt de to siste årene fortsatt gjelder: Høgskolen har et system som skal sikre tilbakeføring av informasjon, og av dekanenes kvalitetsrapporter skal studentene kunne lese hvordan kvalitetsprosessene virker inn i studienes og institusjonens faglige og strategiske utviklingsarbeid. Det er viktig at det dokumenteres hvordan empirien kommer til anvendelse, og at det ikke hersker noen tvil om at studentenes tilbakemeldinger blir vurdert. Kvalitetssystemet er avhengig av at alle deler av kvalitetssirkelen fungerer. Det er dessuten en sentral forutsetning i kvalitetssystemet at studentene og deres tillitsvalgte kommer aktivt inn i sine roller og skjøtter sitt medansvar i kvalitetsarbeidet. Høsten 2012 bør studentvalgene og opplæringen av studenttillitsvalgte ha et sterkere fokus på denne rollen og dette ansvaret. Dette forholdet (studentenes engasjement) gjelder ikke bare fagavdelingene, men også innenfor støttefunksjonen. Utvalget anbefaler derfor at høgskoleledelsen har spesielt fokus på hvordan en følger opp forhold innenfor det fysiske arbeidsmiljøet for studentene - generelt, og for IKT-området spesielt. Støttefunksjonene bør levere egne kvalitetsrapporter og handlingsplaner. LMU vil fortsatt ha oppmerksomhet på oppfølgingspunktene til læringsmiljøundersøkelsen. V. 1.0 Side 7 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

8 2.3 Tiltak for Studentenes ansvar og rolle Avdelingene har nå høstet erfaringer med organisering av studieutvalgene og selv om studentenes engasjement kan være varierende, er det grunn til å være fornøyd med hvordan studentmedvirkningen er satt i system, men mindre fornøyd med hvordan dette utøves i praksis. Studentene har selv ønsket å ta nye grep for å styrke tillitsvalgtes arbeidet i studieutvalgene, og fra høsten 2011 la studentene opp til et nytt introduksjonsprogram for studenttillitsvalgte. Fra institusjonens side støttet en opp om dette initiativet. Imidlertid har dette ikke gitt de ønskede resultater inneværende studieår, og det må arbeides mer med å engasjere og ansvarliggjøre studentene i kvalitetsarbeidet. Støttefunksjonene Kvalitetssystemet har etablerte prosedyrer for noen av de mest sentrale studieadministrative støtteprosessene. Imidlertid mangler kvalitetsrapportering og dokumentasjon fra sentrale områder som bibliotektjeneste, drift, IKT og studieadministrasjon. Disse støttefunksjonene har stor betydning for læringsmiljøet og indirekte for studiekvaliteten. Flere indikatorer viser i år som tidligere år, at det ligger et betydelig forbedringspotensial i flere sentrale støttefunksjoner. Det er ønskelig at støttefunksjonene ved neste årssyklus (mars 2013) rapporterer på sine områder (av betydning for studiekvalitet og læringsmiljø), og at de på samme måte som fagavdelingene legger frem egne handlingsplaner (fra høsten 2013). Utdanningsledelse Det er et forbedringspotensial når det gjelder ledelsesforankring og utdanningsledelse, jf Rapport og planer 2011/12. Fra kommende høstsemester gjennomføres det et opplæringsprogram for studieleder: et utviklingsprogram som med utgangspunkt i Universitets- og høgskolesektoren og HiLs egenart kan bidra til å styrke studielederne i deres lederrolle. Programmet inneholder elementer av opplæring i praktisk oppgaveutførelse og rolleavklaringer mellom studieleder og dekan, og mellom studieledere og egen administrasjon/studieadministrasjon. Rammen er 4 samlinger som gjennomføres i studieåret Målgruppen for programmet omfatter inntil 20 personer. Det kan være aktuelt at dekaner og administrative mellomledere deltar som bidragsytere på deler av programmet Avviksmeldinger og forbedringsforslag LMU har et særlig ansvar for å ta opp saker som berører læringsmiljøet og å følge opp behandlingen av avviks- og forbedringsforslag. LMU ser at avviks- og forbedringssystemet fungerer etter hensikten. Det er også LMUs mening at samme sak/problemstilling ikke skal måtte meldes inn mange ganger. Alle meldte avvik/forslag til forbedringer må behandles hensiktsmessig, og løsninger/tiltak som settes i verk må få gode og varige virkninger. Status ved årsskiftet var at høgskolen i 2011 hadde mottatt 37 nye meldinger om avvik eller forslag til forbedringer, mot 77 nye meldinger i V. 1.0 Side 8 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

9 Langt de fleste saker er blitt løst eller lukket i de ulike avdelinger og enheter. Dette dreier seg om forhold rundt studiekvalitet, eksamensavvikling, parkeringsproblematikk, renhold, varme/luftkvalitet og informasjon. Restanselisten er knyttet til problemområdet IKT ved høgskolen. Det er jevnlig meldt om problemer med nett-tilgang og svikt i audiovisuelt utstyr i undervisningsrom/auditorier. LMU mener at det er viktig at forhold som meldes inn repetitivt, raskt må få en plan for løsning med forventet sluttdato for utbedring slik at høgskolens omdømme ikke blir skadelidende. Både problemene rundt IKT-området, knapphet på arbeidsrom/ tilgjengelige og generelt vanskelige arbeidsforhold for studentene har vært av en slik art. LMU har vært aktiv pådriver for å få på plass større lesesalskapasitet og bedre tilgjengelighet. Dette har vært en særlig aktuell problemstilling i eksamensperiodene. Resultatet er 40 nye lesesalsplasser, flere arbeidsplasser i biblioteket og utvidet åpningstid Saker til styrets klagenemnd I 2008 behandlet klagenemnda i alt 2 saker, hvorav 1 sak med mistanke om fusk. I 2009 behandlet nemnda 5 saker, hvorav 3 med mistanke om fusk. I 2010 behandlet nemnda 10 saker, hvorav 8 med mistanke om fusk. I 2011 har nemnda behandlet 4 saker, hvorav 3 med mistanke om fusk. Høgskolens rammeverk for akademisk skriving og kunstnerisk arbeid, bl.a. med systematisk bruk av plagiatkontroll, ble innført fra høstsemesteret Antall saker med mistanke om fusk er i 2011 på vei ned, og rammeverket må slik sett kunne antas å ha hatt en oppdragende og preventiv virkning. Høgskolen ser ut til å fylle informasjons- og veiledningsoppgaver overfor studentene, og færre kandidater tar sjansen på å bli tatt for fusk. Konsekvensene av fusk er etter alt å dømme godt kjent. Det er viktig at fagansatte gir god og riktig informasjon og veiledning til studentene om plagiering, fusk og konsekvenser. Klagenemndas sekretær vil holde særskilt øye med at saker som bør vurderes prøvd for nemnda, virkelig kommer til behandling. De saker (fuskesaker) som ligger innenfor eller i nærheten av rammeverkets definisjoner for fusk/forsøk på fusk, skal være enhetlig behandlet, uavhengig av fagavdeling og studieprogram. Ved tvil bør sakene prøves for nemnda. I 2011 har i alt tre saker (én fra 2010) vært prøvd for Felles klagenemnd. Underinstansens vedtak ble stadfestet i alle tre saker. I saksfremstillingene har Felles klagenemnd gitt høgskolen støtte for valg av reaksjonsnivå. Det har i disse tre sakene, samt to saker fra 2010 som også er prøvd i Felles klagenemnd, ikke fremkommet kritikk eller forhold ved høgskolens regler, retningslinjer og praksis som gir grunnlag for revisjon eller nye tiltak. På denne bakgrunn er det ikke grunnlag for å peke på andre spesielle utfordringer eller tiltak. V. 1.0 Side 9 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

10 Ikke klart før 1. mars Nøkkeltallsrapporter Nøkkeltall for institusjonsnivå for Inkluderer alle egenfinansierte studier 2012* **- / Søkertall totalt/søkertall SO 14020/ / / / / Søkertall førsteprioritetssøkere (totalt alle studier)/søkertall 4951*** førsteprioritetssøkere SO 4011/ / / /2218 /2257 **/2366 Registrerte studenter (møtttall høst totalt både egenog eksternfinansierte) Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %, egen finansierte studier) Alle statlige høgskoler/hil 84,2/84,3 84,6/85,4 87,5/86,3 86,8/86,5 88,1/86,9 Fullførte studieprogram (totaltall)/ba- og masterkandidater 1135/ / / / /679**** Strykprosent (i prosent for egenfinansierte studier) Alle statlige høgskoler/hil 8,7/8,2 8,5/7,8 8,1/6,9 8,1/7,1 8,4/8,2 Karakterfordeling (i prosent for egenfinansierte studier) Alle statlige høgskoler/hil***** A 6,0 7,8 7,5 8,2/6,9 8,2/6,7 B 18,4 18,7 20,6 20,3/20,0 20,1/20,6 C 26,3 24,4 26,3 24,6/27,1 24,3/ 27,6 D 16,5 17,2 16,7 13,2/16,5 13,2/16,9 E 6,9 7,8 7,5 6,3/8,1 6,3/7,2 F 7,1 6,8 5,9 6,7/6,6 7,0/7,3 Bestått 17,8 17,7 14,4 19,4/14,3 19,5/12,9 Ikke bestått 1,2 1,0 1,1 1,4/0,6 1,4/0,8 *) Viser kun søkertall i SO per 15. mai 2012 (Er ikke totaltall og direkte sammenlignbart med årene før) **) Totaltall ikke klart per 15. mai ***) Herav 369 til Filmskolen ****) Filmskolens kandidater kommer annethvert år. 42 ble telt inn for Neste opptak *****) Kun registrert for 2010/2011. De overordnede nøkkeltallene for institusjonen gir et bilde av en attraktiv høgskole med positiv søkertalls- og kandidatproduksjonsutvikling. Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan ligger litt under snittet for de statlige høgskolene (men noe høyere enn universitetene som var 86 i 2011). Strykprosenten ved HiL holder seg gjennomgående noe under snittet for de statlige høgskolene sett under ett. Tallmaterialet viser også at HiL bruker karakteren A noe mindre enn snittet for de statlige høgskolene for 2010 og Karakteren B og F er benyttet omtrent som de andre statlige høgskolene. Karakteren C, D og E er noe mer brukt enn snittet for de statlige høgskolene. HiL har videre mindre bruk av karakteren bestått/ikke bestått enn sektoren ellers, avhengig av avdeling og fagtradisjon. HiL har ikke gjort noen grundig analyse av V. 1.0 Side 10 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

11 karakterbruken, men det kan synes som om det er et liknende mønster for de fem siste år, men en har ikke fulgt dette opp i organisasjonen. HiL bør derfor vurdere om det skal igangsettes grundigere analyser for å vurdere HiL i større eller mindre grad enn sammenlignbare høgskoler bruker karakterregelen bestått/ikke bestått. Dette forholdet påvirker også ressurssituasjonen på studiene. HiL har som veiledning forskriftsfestet at denne karakterregelen ikke bør brukes i et omfang som samlet overstiger halvparten av studiepoengene i en fag-/studieplan. Tallmaterialet kan tyde på at andre institusjoner i større grad enn HiL bruker karakterregelen bestått/ikke bestått. I forbindelse med kvalitetsrapporteringen er avdelingene forelagt følgende nøkkeltall for sine års-, bachelor og masterstudier (se vedlegg for avdelings- og studievise oversikter): - Søkertall totalt - Søkertall førsteprioritetssøkere - Poenggrenser ved opptak for års- og ba studiene(primær- og sekundærkvote) - utdanningsplan (i prosent) - Fullførte studieprogram (faktiske tall) - Strykprosent (og ikke øvrig karakterfordeling) - Opptatte studenter. Tallmaterialet er hentet fra database for høyere utdanning (DBH) og er offentlig tilgjengelig. Dekanene har i sin kvalitetsrapportering i noen grad kommentert i forhold til disse nøkkeltallene og inntrykket er at avdelingene følger med på utviklingen og iverksetter nødvendige tiltak. En forventer at dekanene tar med seg dette inn i arbeidet med handlingsplanene. En har på samme måte som ved tidligere års kvalitetsrapportering, valgt å sette sammen en matrise som gir et nøkkeltallsbilde av situasjonen på det enkelte studium. For pedagogiske formål har en også valgt å videreføre den fargekodingen som har vært brukt i de siste rapporteringene. Grønt betyr at studiet for tiden ikke behøver særskilt oppfølging, gult indikerer at det er forhold ved studiet som krever oppmerksomhet og rødt betyr at en del av nøkkeltallene avslører betydelige problemer ved studiet. Det vil til en viss grad være subjektive vurderinger knyttet til hva som kvalifiserer til de ulike kodene. Men noen kriterier er benyttet. Kommentarer/kriterier for forskjellig fargekoding/kommentarer: - Søkertall: Nedgang over tid i søkertall gir gul koding, Antall førsteprioritetssøkere under dimensjonering (for års- og ba studiene) på studiet gir gul koding. - Poenggrenser: Studier uten poenggrense gir grunnlag for gul koding totalt. - utdanningsplan: Under 80 % gjennomføringsgrad gir grunnlag for gul koding totalt. V. 1.0 Side 11 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

12 - Fullførte studieprogram: Stor nedgang i, eller forholdsmessig få fullførte studieprogram, gir gul koding. - Strykprosent: Store svingninger i strykprosenten over tid, eller mer enn 10 % / mindre enn 4 %, gir grunnlag for gul koding totalt. Rød koding blir først og fremst benyttet på studier med kombinasjon av flere negative nøkkeltall og da særlig ved sammenfall av dårlig søkning og dårlig gjennomstrømming. Følgende studier fikk rød koding ved rapporteringsåret 2010: - Master i innovasjon og næringsutvikling - Master i moderne forvaltning (både bredde og dybde) - Master i velferdsforvaltning - Master i pedagogikk - Bachelor i internasjonale studier med historie - Bachelor i film- og fjernsynsvitenskap - Årsstudium i kunsthistorie - Års- og bachelor i sosiologi For rapporteringsåret 2011 får følgende studier rød koding. - Årsstudium i sosiologi (Vedtatt nedlagt, siste opptak høst 2011) - Årsstudium i kunsthistorie (Vedtatt nedlagt og hadde ikke opptak i 2011) - Bachelor i sosiologi (Vedtatt nedlagt og hadde ikke opptak i 2011) - Årsstudium i film- og fjernsynsvitenskap - Bachelor i film- og fjernsynsvitenskap - Bachelor i reiselivsledelse - Bachelor i internasjonale studier med historie - Master i film- og fjernsynsvitenskap - Master i moderne forvaltning (120 sp/dybde) - Master i velferdsforvaltning - Master i pedagogikk Det er noen flere studier som får rød koding ved årets rapportering sammenlignet med i fjor. 3 av studiene er nedlagt/under nedlegging. Det kan i tillegg bemerkes at om en også tar med de foreløpige søkertallene i samordna opptak for 2012 for de års- og bachelor studiene som har fått rød koding, så bedres heller ikke utviklingen, eller den røde kodingen studiene har fått. Forholdet følges opp mot styrets behandling av strategisk studieportefølje 2013/14. Ellers viser matrisen under at det er viktig med fortsatt fokus på de fleste mastertilbudene ved HiL. Det er først og fremst lav gjennomstrømning som er utfordringen. Bachelor i internasjonale studier med historie har også fått rød koding og dette skyldes først og fremst fortsatt lave søkertall for et revidert studium i oppbyggingsfasen. Alle studiene innen film og fjernsynsvitenskap har også kommet inn på listen med rød koding. Her er det først og fremst utviklingen i søkningen til studiene som gir grunn til bekymring. Bachelor i reiselivsledelse har V. 1.0 Side 12 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

13 fått rød koding i år, men også årsstudiet i reiseliv og turisme og bachelor i markedsføring og ledelse av turismeopplevelser må gis spesiell oppmerksomhet. Studium Grønn Gul Rød Kommentar ØKORG Ba markedsføring og ledelse av turismeopplevelser X Positiv søkertallsutvikling, men ingen høy søkning, Ingen poenggrense, noe lav kandidatproduksjon Ba reiselivsledelse X Negativ søkertallsutvikling selv om noe bedring i Ingen poenggrense, lav gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan, for få fullførte studieprogram, noe høy strykprosent Årsstudiet i reiseliv og turisme Ba økonomi og administrasjon Årsstudiet i økonomi og administrasjon Ba organisasjon og ledelse Ma innovasjon og næringsutvikling Ma moderne forvaltning (bredde, 90 sp) Ma moderne forvaltning (dybde, 120 sp) TVF X X (x) Nedgang i søkertall særlig på 1. prioritetssøkere. Ingen poenggrense, Noe lav gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan, litt få fullførte studenter, noe høy strykprosent Positiv søkertallsutvikling, gode poenggrenser, noe høy strykprosent, god kandidatproduksjon (x) X Positiv søkertallsutvikling, gode poenggrenser, noe lav gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan, få fullførte studieprogram X X Positiv søkertallsutvikling, har poenggrenser, bra gjennomføring etter utdanningsplan og kandidatproduksjon, grei strykprosent Positiv søkertallsutvikling, men for lav gjennomføringsgrad i hht avtalt utdanningsplan, for få ferdige kandidater og noe lav strykprosent. X (x) Ganske stabil søkning totalt sett siste tre år, og positiv utvikling på 1. prioritetssøkere. Noe lav gjennomføringsgrad i hht avtalt utdanningsplan, få ferdige kandidater og fremdeles noe lav strykprosent X Nedgang i 1. prioritetssøkere, lav gjennomføringsgrad i hht avtalt utdanningsplan, få ferdige kandidater, noe lav strykprosent. Ba dokumentarfilmproduksjon X (x) God søkning, men vær obs på nedadgående trend, god gjennomstrømning og kandidatproduksjon Ba flerkameraproduksjon X Nedadgående søkertrend, god gjennomstrømning og kandidatproduksjon Ba prosjektledelse for fjernsyn X Stabil og relativt god søkning til få studieplasser, god gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan (Foreløpig få fullførte studenter pga av det ikke er opptak hvert år). Ma fjernsynssproduksjon X (x) Ikke opptak i Relativt gode søkertall tidligere (men kanskje likevel for lave til denne type studier?), god gjennomstrømning. APS Ba barnevern X God søkning, gode poenggrenser, god gjennomstrømning, ok strykprosent. V. 1.0 Side 13 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

14 Ba sosialt arbeid X God søkning, gode poenggrenser, god gjennomstrømning, ok strykprosent. Ba vernepleie X God og positiv søkerutvikling, gode poenggrenser, god gjennomstrømning, noe høy strykprosent (Henger sammen med medikamentprøven). Ba vernepleie, deltid X Forrige opptak Nytt opptak igjen høst Noe høy strykprosent i 2011 (Henger sammen med medikamentprøven) Ma helse- og sosialfaglig arbeid X (x) God og positiv søkning, for lav gjennomstrømning i hht avtalt utdanningsplan, relativt få fullførte studieprogram, noe høy strykprosent i Ma velferdsforvaltning X Stabilt lave søkertall. Dårlig gjennomstrømning, noe høy strykprosent. Ba pedagogikk (x) X Økende, men fremdeles noe lave søkertall. Ingen poenggrenser, ok gjennomføring ihht til avtalt utdanningsplan, foreløpig få fullførte studieprogram, ok strykprosent. Årsstudium i pedagogikk, heltid Årsstudium pedagogikk, deltid X X Bra søkertall, ingen poenggrenser, grei gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan, bra antall ferdige studenter, noe lav strykprosent. Relativt god søkning, ingen poenggrenser, noe lav gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan og få fullførte studieprogram, noe lav strykprosent Ma pedagogikk X Noe lave, men økende totale søkertall, lav gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan, få fullførte studieprogram, noe lav strykprosent Ma spesialpedagogikk X Gode søkertall, god gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan, få (men økende) fullførte studieprogram, noe lav strykprosent. ASV Ba juss X Veldig god søkning, gode poenggrenser, god gjennomstrømning og ok strykprosent. Årsstudium i juss X Ikke opptak i Noe lav gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan, noe få gjennomførte studieprogram, noe høy strykprosent. Ba psykologi X Veldig god søkning, gode poenggrenser, god gjennomstrømning, noe høy strykprosent. År psykologi X Veldig god søkning, gode poenggrenser, god gjennomstrømning og ok strykprosent. Ba film og fjernsynsvitenskap År film og fjernsynsvitenskap Ma film og fjernsynsvitenskap X X X Nedgang i søkertallene i perioden, ingen poenggrenser, for få fullførte studieprogram. Nedgang i søkertall siste år, ingen poenggrense, noe lav gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan, for få med fullført studieprogram, litt høy strykprosent Relativt lave søkertall over tid, for lav gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan, for få fullførte studieprogram, noe lav strykprosent. Ba kulturprosjektledelse X Grei søkning, men nedgang siste to år i totale søkertall, ok gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan, for få med fullført studieprogram, Årsstudium i kulturprosjektledelse X (x) Nedadgående søkertallsutvikling, noe lav gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan, litt for få med fullført studieprogram, noe høy strykprosent V. 1.0 Side 14 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

15 Årsstudium i kunsthistorie X Ikke opptak For lav gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan, få med fullførte studieprogram, noe høy strykprosent Ba idrett X Gode søkertall, gode poenggrenser, god gjennomstrømning, noe få gjennomførte studieprogram, ok strykprosent Årsstudium i idrett X Gode søkertall, men nedadgående 1. prioritetssøkere, nedadgående poenggrenser, god gjennomstrømning i hh. avtalt utdanningsplan, for få ok strykprosent. Ba internasjonale studier med historie X Nedgang i søkertall totalt, noe økning i 1. prioritetssøkere men, fremdeles lave søkertall, ingen poenggrenser, noe lav gjennomstrømning (men ikke helt enkelt å sammenligne år for år pga endring av studium). År internasjonale studier X (x) Relativt lave søkertall, ingen poenggrenser, ok gjennomstrømning i hht utdanningsplan, for få fullførte studieprogram. Ba sosiologi X Ikke opptak i 2011, lav gjennomføring i hht til avtalt utdanningsplan, få fullførte studieprogram, høy strykprosent. År sosiologi X Lave 1. prioritetssøkertall, ingen poenggrenser, lav gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan, få fullførte studieprogram, høy strykprosent. (x) = gir indikasjon på at det er i gråsonen mellom rød og gul koding. Hovedfarge/indikasjon er stort kryss. V. 1.0 Side 15 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

16 4 Andre evalueringer HiL har for tiden fem evalueringsordninger: emneevaluering studieprogramundersøkelse programsensorordning læringsmiljøundersøkelse ekstern evaluering (ingen nye dette studieår) Læringsmiljøundersøkelsen skal i henhold til kvalitetssystemet gjennomføres hvert tredje år. En egen læringsmiljøundersøkelse er gjennomført i studieåret 2010/11. Det er en gjennomgående faktor i undersøkelsen at studentenes arbeidsforhold er under press (plassmangel, tilgjengelighet, IKT). Ved neste læringsmiljøundersøkelse (studieåret 2013/14) bør det vurderes om HiL skal følge det nasjonale programmet for undersøkelse av læringsmiljøet i sektoren, i regi av Universell. Studieprogramundersøkelser skal gjennomføres hvert 3. år. En tredjedel av studieporteføljen har vært gjenstand for studieprogramundersøkelser dette studieår. Det er ingen grunn til å endre på rammer og frekvens for studieprogramundersøkelsene. 4.1 Studieprogramundersøkelsene Årets studieprogramundersøkelse er den siste i en 3-årssyklus. Dermed har hele studieporteføljen ved HiL vært underlagt en slik undersøkelse. Disse studiene har deltatt i 2012: Årsstudium i reiseliv og turisme Bachelor i reiseliv/reiselivsledelse Bachelor i markedsføring og ledelse av turismeopplevelser Bachelor i organisasjon og ledelse Bachelor i juss Årsstudium i idrett Bachelor i idrett Master i film- og fjernsynsvitenskap Master i fjernsynsproduksjon Følgende er en kort oppsummering og noen hovedtrekk ved Studieprogramundersøkelsen Svarprosenten for hele undersøkelsen er 44 %. Lav deltakelse på noen studier må legges til grunn for analysene. V. 1.0 Side 16 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

17 Undersøkelsen fokuserte først og fremst på innholdet i studiet, læringsutbytte og forhold rundt motivasjon, egeninnsats og arbeid. Forventninger innfridd? Av de studiene som deltok i undersøkelsen var det studentene fra Master i film- og fjernsynsvitenskap, Bachelor i juss og Årsstudium i idrett som i størst grad hadde fått innfridd sine forventninger, mens Årsstudium i reiseliv og turisme og Bachelor i reiseliv/reiselivsledelse har de minst fornøyde studentene. Studentene forklarer misnøyen med andre forventninger til emnenes innhold, andre undervisningsmetoder og et annet læringsmiljø. Studenter på flere studier enn nevnte i juss og idrett, er likevel i betydelig grad fornøyde med læringsutbyttet: Master i film- og fjernsynsvitenskap, Bachelor i organisasjon og ledelse og Bachelor i idrett. Forhold ved studiet Studenter ved Bachelor i organisasjon og ledelse, Årsstudiet og Bachelor i idrett samt Bachelor i juss er mest fornøyde med det faglige innholdet i studiene. Master i film- og fjernsynsvitenskap og Bachelor i juss har de studentene som er mest fornøyde med kvaliteten på forelesningene, mens studentene ved Bachelor i organisasjon og ledelse har størst sprik i oppfatningen av forelesningenes kvalitet. Av kommentarene fremgår det at noen studenter mener at foreleserne i større grad bør være oppdatert i forhold til læringsmetoder det er vanlig å benytte i dag. Dette forholdet kan ha betydning både for oppfatningen av kvalitet i forelesningene og den enkeltes mulighet for et godt læringsutbytte. Enkelte mener også at foreleserne i større grad bør veksle mellom detaljkunnskap (mindre) og helhetsbilde (mer); vise helhetsbilde slik at detaljkunnskapene gir mening. Sett under ett ser det ut til å være en gjennomgående god balanse mellom ulike læringsformer på studiene. Imidlertid ønsker mange studenter seg mer veiledning og studentene ved Årsstudium i reiseliv og turisme i særdeleshet. Læringsplattform Foreleserne er etter studentenes mening ikke særlig flinke til å benytte Fronter til faglige diskusjoner og supplerende informasjon/fagstoff. Studentene ved Bachelor i juss og Master i film- og fjernsynsvitenskap er minst fornøyde med dette forholdet. Av kommentarene fremgår det at det oppfattes å være er en svært varierende bruk, systematikk og ryddighet i bruken av Fronter. Det er også ulike oppfatninger om brukergrensesnittet i Fronter. Disse utsagnene bekrefter tidligere tilbakemeldinger, bl.a. i Læringsmiljøundersøkelsen Eksamen Samlet sett mener 4 av 10 studenter at de i stor eller svært stor grad får vist hva de kan ved eksamen. Fjernsyns- og idrettsstudiene skårer høyest på dette spørsmålet. Samlet sett mener mer enn 4 av 10 at eksamensformene er velegnet i forhold til studienes målsettinger, men det er store variasjoner mellom studiene. V. 1.0 Side 17 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

18 Totalt sett mener 1 av 4 studenter at det ikke er stor nok variasjon i eksamensformene. Studentene har en lang rekke kommentarer til eksamensordningene som det enkelte studium bør ta i betraktning. Studiets oppbygging og arbeidsbelastning Samlet sett mener 6 av 10 studenter at studiene er logisk satt sammen med emner som bygger på de foregående. Idrettsstudentene er desidert mest fornøyde med dette forholdet. Samlet sett mener 4 av 10 studenter at arbeidsbelastningen ved studiene ikke er for stor. Ved idrettsstudiene mener nær 6 av 10 at arbeidsmengden ikke er for stor/kunne vært større. Jusstudentene ligger ikke uventet i den andre enden av skalaen, men så er også 6 av 10 jusstudenter blitt flinkere til å arbeide selvstendig etter at de startet opp på studiet. Samlet sett er 1 av 5 studenter tilstede på campus 5 dager eller mer, 1 av 4 er på campus 4 dager i uken. Årsstudentene i reiseliv og jusstudentene tilbringer mest tid på campus. Anbefale studiet og HiL? Av hovedfunn ser en at studentene er noe mer tilbøyelig til å anbefale HiL enn sitt eget studium. Dette er et mønster vi også har sett tidligere, men forskjellen er nå noe mindre. I fjor svarte 93 % at de kan anbefale studiet videre, i år 92 %. Tilsvarende tall for spørsmålet om de vil anbefale HiL som lærested er 94 %, i fjorårets undersøkelse var skåren 96 %. Av kommentarfeltene kan en lese at noe av det som kan ha endret studentenes oppfatning av HiL og studiene de siste årene kanskje går på læringsmiljø mer enn studiekvalitet. Campus er blitt langt mer trangbodd, og arbeidsforholdene for studentene preges av dette. 4.2 Programsensor Programsensorordningen finansieres over høgskolens budsjett og belastes ikke fagavdelingene. Foreløpig er ordningen i gang kun på bachelor i film- og fjernsynsvitenskap. Programsensorordningen skal: Sikre at grader oppnådd ved HiL holder god standard sammenliknet med grader oppnådd ved andre institusjoner. Sikre at de vurderingsformene som brukes er tilstrekkelige i forhold til intensjonen for studiene og at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd og vurdert på en upartisk, og betryggende måte. En ser nærmere på vurderingsformene på et studieprogram, gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser og standarden på resultatene. Programsensor V. 1.0 Side 18 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

19 rapporterer og gir råd om videre utvikling av vurderingsopplegg basert på erfaringer med gjennomførte vurderinger. Programsensor skal ikke medvirke i vurdering av enkeltprestasjoner, til forskjell fra ekstern sensor som nettopp har dette som hovedoppgave. Prosjektperioden er satt til 3 år med oppstart vår Det foreligger våren 2012 ingen ny årsrapport fra programsensor for bachelorprogrammet i film- og fjernsynsvitenskap. Det forventes å foreligge en slik årsrapport/sluttrapport i løpet av Forrige årsrapport fra vår 2011 ga et fyldig bilde av programsensors arbeid og gode tilbakemeldinger og anbefalinger til studiemiljøet. 4.3 Ekstern evaluering Eksterne evalueringer er en metode for å bidra til kvalitetsutvikling på studier: der dekans kvalitetsrapport eller årsrapport for kvalitetsarbeid avdekker et behov for kvalitetsforbedring på et bestemt studium, eller ved at avdelingsstyret eller høgskolestyret vurderer det som et hensiktsmessig kvalitetsutviklende tiltak, for eksempel når det gjelder å styrke studieplanens bransje- eller yrkesmessige relevans. Dekanene skal i sine årlige kvalitetsrapporter vurdere om noen av studiene skal gjøres til gjenstand for ekstern evaluering. Studienemnda kan også etter egen vurdering, uavhengig av vurderingene i dekans kvalitetsrapport, vedta ekstern evaluering av studieprogrammer. HiL har ikke gjennomført ekstern evalueringer av studier i rapporteringsperioden. 4.4 Læringsmiljøundersøkelsen 2010/2011 Læringsmiljøundersøkelsen 2010/2011 er også en del av HiLs kvalitetssystem og har som formål å kartlegge studentenes syn på forhold som berører studiesituasjonen generelt og læringsmiljøet spesielt. Undersøkelsen skal i henhold til kvalitetssystemet gjennomføres hvert annet år, men LMU har besluttet at det er mer hensiktsmessig å gjennomføre den hvert tredje år. Det er LMU som initierer og overvåker oppfølgingen av læringsmiljøundersøkelsen, mens den enkelte fagavdeling og enhet har et selvstendig ansvar for å følge opp forhold innenfor sine respektive ansvarsområder. Læringsmiljøundersøkelsen 2010/2011 skal være rettesnor for arbeidet med læringsmiljøet ved HiL frem til neste undersøkelse (studieåret 2013/14). De forhold som ble avdekket i undersøkelsen, skal altså følges opp også i studieåret 2012/13. V. 1.0 Side 19 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

20 4.4.1 Oppfølging av læringsmiljøundersøkelsen LMU ga noen anbefalinger for oppfølging av læringsmiljøundersøkelsen. Det er viktig at disse oppfølgingspunktene fortsatt har fagavdelingenes og enhetenes oppmerksomhet i de respektives handlingsplaner: Studentevalueringer Kvalitetsutviklingsprosesser Av kommentarene fremgår det at studentene i varierende grad opplever at evalueringene blir brukt til å utvikle studiene og noen er usikre på hvordan de blir brukt fordi det ikke blir gitt (eller ikke oppfattes at det blir gitt) tilbakemeldinger til studentene. 1/5-del av respondentene oppfatter ikke at evalueringene blir brukt aktivt for å utvikle studiene, og 40 % vet ikke om dette skjer. Bare 1/3-del av respondentene svaret bekreftende på at resultatene av evalueringene blir presentert og/eller drøftet med studenter og/eller tillitsvalgte. Dette kan i det minste være en indikasjon på at tilbakeføring av informasjon til studentene ikke fungerer som forutsatt i kvalitetssystemet. Tiltak: 1) Økt fokus på gode prosesser, involvering og dialog i studieutvalgene. Ansvar: Studieledere og studenttillitsvalgte 2) Et større fokus på konkret informasjon om tiltak og resultater i studieutvalgsmøter og kvalitetsrapporter. Ansvar: Studieledere og dekaner 3) Bedre formidling og synliggjøring av informasjon (kvalitetsrapporter) på web og i Fronter. Ansvar: Studieledere, studieadministrasjonen Status: Foreliggende rapporter fra dekanene viser et det fra studentenes side er varierende oppslutning om arbeidet i studieutvalgene. Dette svekker i så fall kvalitetsprosessene og gjør det vanskelig å dokumentere at utvikling av studieprogrammene er godt forankret i studiemiljøene. Praktisk studieinformasjon, faglige hjelpemidler og tilrettelegging Informasjonskanaler og LMS Fronter er den uovertruffent viktigste informasjonskanalen for praktisk informasjon rundt studiesituasjonen. Manglende informasjon og ikke oppdatert informasjon er pekt på som et problem, og særlig for deltidsstudenter er det en utfordring å holde seg oppdatert. Man er minst fornøyd med informasjon om endringer i undervisningsopplegget, og man er heller ikke veldig fornøyd med informasjon om hvordan tilbakemeldinger og vurderinger av arbeidskrav blir gitt. V. 1.0 Side 20 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

21 Fronter er høgskolens læringsplattform (LMS) og 2/3-deler av respondentene mener at Fronter i liten grad blir brukt som læringsplattform, dvs. til faglige diskusjoner og faglig veiledning. Av kommentarene fremgår det at det er ulike oppfatninger om Fronter. Kommentarene går på grensesnitt, hvordan den enkelte lærer bruker Fronter, egnethet, oversiktlighet og brukervennlighet. Bare 30 % av respondentene mener at Fronter blir mye brukt eller i noen grad brukt som læringsplattform; det vil si til faglige diskusjoner og faglig veiledning. Tilsvarende skår i 2008 var 33 %. Trenden er negativ, og dette er en uheldig utvikling. Tiltak: Definere en institusjonell norm for en mer enhetlig og effektiv bruk av LMS. Ansvar: Studiedirektør, dekanene Status: Det er gjort grep for å forbedre grensesnittet mot brukerne av Fronter (ny design) og det er lagt frem en rapport fra en arbeidsgruppe for universell utforming med noen anbefalinger. To avdelinger (TVF og DNF) anser Fronter som lite egnet for sin virksomhet. Det er hensiktsmessig om disse to avdelingene i fellesskap vurderer hvilken plattform (LMS) som eventuelt kan være bedre egnet. Andre avdelinger følger opp fagansattes bruk av Fronter, og studieadministrasjonen tilbyr jevnlig brukeropplæring i Fronter. Fronterkontrakten er ment som et virkemiddel for å oppnå en mer enhetlig bruk av Fronter på avdelingene og i fagmiljøene. Universell utforming og særskilt tilrettelegging For ¾-deler av respondentene er det viktig eller svært viktig at forelesningsnotater legges ut i Fronter i forkant av forelesningene, mens ½-parten opplever at dette er mye brukt på deres studier. ½-partene av respondentene mener at bruk av mikrofon i auditoriene er viktig eller svært viktig, og dermed er det overveiende sannsynlig at det til enhver tid sitter studenter i auditoriet som har behov for dette hjelpemidlet. 14 % av respondentene har et behov for tilrettelegging i en eller annen form. I rene tall har antall studenter med behov for en eller annen form for tilrettelegging økt fra ca 400 i 2008 til ca 600 i inneværende studieår. I perioden siden 2008 har HiL utpekt én dedikert kontaktperson for dem med behov for særskilt tilrettelegging. Behovet er økende og det er viktig at prinsippet om universell utforming møter en større del dette behovet. V. 1.0 Side 21 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

22 Tiltak: Jf tiltak i punktet over. Ansvar: Dekaner og studieledere Status: Dekanenes rapporter sier lite om dette punktet med unntak av det som er nevnt i foregående punkt. IKT 37,6 % er meget lite eller lite fornøyd med høgskolens trådløse dekning. Når 77,6 % mener at tilgang til internett er svært viktig eller viktig, er det åpenbart et misforhold mellom studentenes forventninger og høgskolens tilbud. 36,3 % bruker i hovedsak egen bærbar datamaskin på campus og 41, 8 % bruker både egen bærbardatamaskin og høgskolens stasjonære datamaskiner. Bare 7,5 % av studentene benytter ikke datamaskiner i nevneverdig grad mens de er på campus. IKT-området har i løpet av studieåret fått en ny IKT-strategi og økte budsjettrammer. Begge forhold vil ventelig ha betydning for denne problemstillingen. Tiltak: 1) Overordnet IKT-plan Ansvar: Høgskoledirektør 2) Overordnet plan for oppgradering av auditoriene. Ansvar: Høgskoledirektøren Status: Det er utarbeidet en overordnet IKT-plan for HiL og det er gjort tiltak som har bedret tilgangen til trådløst nett på campus (Eduroam og flere sendere for trådløst nett). Det er også pr mai 2012 levert en rapport om oppgradering av tekniske løsninger i auditorier og undervisningsrom. Flere av tiltakene skal gjennomføres innen studiestart Studentvelferd og studenttrivsel Rusmisbruk 1 av 10 mener at misbruk av rusmidler er et problem blant studentene. I SHoT 2010 svarer 13 % av studentene tilsluttet HiL at de nyter alkohol 2-3 ganger i uken eller mer. Snittet for alle samskipnadene er på 16 %. ¼-del av respondentene ved HiL er helt enig at det drikkes for mye i studentmiljøet, mens nær halvparten er litt enig. Andelen som har brukt narkotiske stoffer ved HiL minst fem ganger det siste halve året er i følge SHoT 9,8 % (menn) og 5,1 % (kvinner). Av kommentarene er det verd å merke seg at flere kommenterer bruk av rusmidler blant studenter ved helse og sosialfagene. Mange mener også at rusmisbruk går ut over medstudenter ved for eksempel gruppearbeid. V. 1.0 Side 22 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport