Årsrapport for studiekvalitet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport for studiekvalitet 2011 2012"

Transkript

1 Årsrapport for studiekvalitet Til høgskolestyrets møte 12. juni 2012 Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 0.1 Kjell Magne Enget Oppstart 0.2 Arve Thorsberg, Kjell Magne Enget 1.0 Iben Kardel, Arve Thorsberg og Kjell Magne Enget utkast 24./ Behandling i SN/LMU 2.0 Kjell Magne Enget Vedtak i høgskolestyret 1 Innledning Kildegrunnlag Sammendrag 2 2 Rapportering Avdelingenes rapporter og rapporteringsprosessen Studienemnda og læringsmiljøutvalgets behandling av rapportene Studienemndas kommentarer til rapportene Læringsmiljøutvalgets kommentarer til rapportene Tiltak for Avviksmeldinger og forbedringsforslag Saker til styrets klagenemnd 9 3 Nøkkeltallsrapporter 10 4 Andre evalueringer Studieprogramundersøkelsene Programsensor Ekstern evaluering Læringsmiljøundersøkelsen 2010/ Oppfølging av læringsmiljøundersøkelsen 20 5 Vurdering av læringsmiljø og studiekvalitet Studiedirektørens vurdering 26 6 Studiekvalitetsdagene Kvalitetsarbeidets rolle i institusjonens styringssystem 28 8 Overordnede konklusjoner for kvalitetsarbeid og studiekvalitet 29 Vedlegg Nøkkeltallsrapporter 30 Nøkkeltall for ØKORG 30 Nøkkeltall for TVF 33 Nøkkeltall for AHS/APS 34 Nøkkeltall for ASV/HIS/ASV 38 Forklaring til nøkkeltallene 44 V. 1.0 Side 1 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

2 1 Innledning Dette er høgskolestyrets Årsrapport for studiekvalitet ved Høgskolen i Lillehammer (HiL). Rapporten i denne form legges frem for fjerde gang etter at NOKUTs styre i juni 2009 godkjente høgskolens kvalitetssystem. NOKUT skal se til at universiteter og høgskoler minst hvert sjette år får evaluert sine system for kvalitetssikring av utdanningene. HiL s kvalitetssystem vil følgelig bli evaluert på nytt senest innen årsskiftet 2014/15. Dette betyr at høgskolen fra høsten 2012 ventelig har to hele studieår / årshjul for kvalitetsarbeid, før kvalitetssystemet og kvalitetsarbeidet skal opp til ny vurdering fra en sakkyndig komite. 1.1 Kildegrunnlag Rapporten gjør rede for status for studiekvalitet og kvalitetsarbeidet ved institusjonen og baserer seg på: kvalitetsrapporter fra fagavdelingene per april 2012 nøkkeltallsrapporter studieprogramundersøkelser programsensorrapporter Læringsmiljøundersøkelsen 2010/ Sammendrag Følgende faktorer ligger til grunn for vurderingen av hvor godt et kvalitetssystem fungerer: a. Kvalitetssystemet skal fungere som stimulans for kvalitetsarbeid og kvalitetskultur. Kvalitetsprosessene går av seg selv og avdelingenes kvalitetsrapporter og handlingsplaner dokumenterer analyser, vurderinger, sammenhenger og kontinuitet i kvalitetsarbeidet. b. Kvalitetssystemet skal være forankret i ledelsesstrukturene. Lederne bidrar til kvalitetskultur ved å sette fokus på de viktigste forholdene og ved egen atferd vise hva som skal prioriteres i kvalitetsarbeidet. Lederne etterspør kvalitetsprosesser og engasjerer seg i praktisk kvalitetsarbeid. V. 1.0 Side 2 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

3 c. Adekvat empiri/dokumentasjon for å vurdere kvalitet i studieprogrammene. Evalueringsprogram og studielederrapporter gir relevant empiri og et godt grunnlag for kvalitetsforbedringer. Aggregeringen av informasjon og tilbakeføring av informasjon fungerer slik at kvalitetssirkelen er godt synlig og dokumentert. d. Gode analyser, vurderinger og rapporter. Avdelingenes kvalitetsrapporter og handlingsplaner tar opp sentrale problemområder og viser slik at det er kontinuitet i kvalitetsarbeidet. e. Dokumentere at vi bruker kunnskap om kvalitet til kvalitetsutvikling og - forbedring. Studentene oppfatter at deres tilbakemeldinger blir brukt og legges til grunn for de utviklingsprosesser de respektive studieprogram gjennomgår. Avdelingenes årsrapporter viser i år, som i 2011, at kvalitetssystemet i store trekk fungerer som en integrert del av høgskolens ledelsessystem. Avdelingenes rapporter tar for seg sentrale forhold av betydning for studiekvalitet og læringsmiljø slik de er fremkommet i evalueringer og tilbakemeldinger fra studentene. De forhold som er påpekt i de siste to årene er i stor grad fortsatt gjeldende. Dekanene er fornøyd med hvordan evalueringene er gjennomført og foretar vurderinger av tilbakemeldingene. Det redegjøres i rapportene for hvordan noen av disse forholdene skal følges opp. Dialogen med studentene ser i store trekk ut til å fungere godt og dekanene mener at studieutvalgene (SU) fyller sin rolle. Det er imidlertid av flere påpekt at det kan være utfordrende å få SU ene til å fungere slik de skal, særlig på master-/deltids-/samlingsbaserte studier. Dette er imidlertid en utfordring for hele sektoren. Det er viktig at det redegjøres for nye studenter og nye kull hvilke grep som er foretatt innenfor studieprogrammet tidligere og hvorfor. Gode rutiner for å dokumentere og informere om vurderinger og tiltak, er en forutsetning for at både studiemiljøene og studentene skal ha en omforent oppfatning av hva god kvalitet er, hvilke tiltak det er behov for og hvordan kontinuerlig kvalitetsutvikling skjer. Høgskolen må holde fokus på studentmedvirkning i kvalitetsarbeidet, og det er utfordring å finne gode grep for hvordan en skal lykkes bedre med studentinvolvering. Studienes relevans vil ventelig være et tema ved neste NOKUT-evaluering. Høgskolen må vurdere å etablere et system for å sikre og dokumentere at utviklingen av studieporteføljen er i tråd med samfunnets behov. Høgskolens ledelse må fortsette arbeidet med å dokumentere at kvalitetssystemet er godt implementert. Dette er en sentral forutsetning for vurdering av kvalitetsarbeidet ved en 2.-syklusevaluering av kvalitetssystem og kvalitetsarbeid. V. 1.0 Side 3 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

4 2 Rapportering 2.1 Avdelingenes rapporter og rapporteringsprosessen Dekans rapport skal være en aggregert rapport som sammenfatter de viktigste forhold avdelingene og studieprogrammene arbeider med hva angår styring og utvikling av studiekvalitet og læringsmiljø. Rapportmalene er satt opp slik at det for institusjonens ledelse og styret skal være mulig å danne seg et overordnet bilde av hovedtrekkene i den enkelte avdelings situasjon ved å lese dekanenes og SeLL-leders rapporter. Disse skal si noe om sentrale forhold i avdelingene, gi vurderinger og anbefalinger og angi retning for avdelingenes videre utvikling av studieprogrammene. Hovedinntrykket fra kvalitetsrapportene er at arbeidet med emneevalueringene fungerte godt. Dekanene oppgir i sine rapporter at de i overveiende grad var tilfredse med evalueringsrutinene. Det foreligger rapporter fra alle fagavdelingene, men ikke alle rapporter forelå innen fristen. Dette har medført at dekanenes rapporter ikke har fått en selvstendig behandling i læringsmiljøutvalget (LMU). SeLL har, slik som i fjor, valgt ikke å levere en egen kvalitetsrapport fordi fagavdelingene har det faglige ansvaret for etter- og videreutdanning ved HiL. 2.2 Studienemnda og læringsmiljøutvalgets behandling av rapportene Studienemnd og læringsmiljøutvalget (LMU) har ikke hatt en selvstendig behandling av avdelingenes kvalitetsrapporter. Studienemnda har behandlet årsrapporten i sitt møte 24. mai. Årsrapporten er behandlet i LMUs møte 29. mai Studienemndas kommentarer til rapportene Forslag til vedtak: Det er heller ikke i år noe i avdelingenes kvalitetsrapporter som tilsier at studiekvaliteten er direkte dårlig eller at kvalitetsarbeidet på avdelingen ikke tas på alvor. Men, det kan fremdeles (og som det har blitt påpekt av studienemnda i de to siste kvalitetsrapportene) tyde på at tilbakeføringssløyfen av studieevalueringer ikke er god nok på alle studier. Det er derfor nødvendig å understreke viktigheten av at en må synliggjøre og videreformidle hva som gjøres etter evalueringsinnspill eller tilbakemeldinger. Studentene må delta aktivt i å bearbeide resultater fra evalueringene. Fremdeles mangler det vurderinger på enkelte, eller flere punkter i malene for noen avdelinger. Det er viktig at en på et tidlig tidspunkt før neste rapportering gjennomgår forventningene en har til dekanenes rapporter. V. 1.0 Side 4 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

5 Studienemndas kommentar til kvalitetsrapportene 1. Kommentarer til og vurderinger av viktige utviklingstrekk og trender i avdelingens og studienes nøkkeltallsrapporter. Det er i varierende grad gjort vurderinger av utviklingen i studienes nøkkeltallsrapporter. Noen av rapporten gir gode indikasjoner på at dekanene følger med på dette og følger opp med tiltak, mens andre ikke har nevnt dette eksplisitt. 2. Vurdering av evalueringspraksis på studiene. Det i varierende grad redegjort for evalueringspraksisen som følges på avdelingen. Det er imidlertid mye som tyder på at den evalueringspraksisen som følges er dekkende. En får indikasjoner på at eventuelle problemer med evalueringene blir tatt på alvor. Det kan synes som om det er utfordringer knyttet til hvordan evalueringene formidles videre og brukes til å drive kvalitetsutvikling. Dette er i så måte et moment som må sees opp mot neste punkt (om kvalitetsarbeidet i studieutvalgene). Blant annet ser en i liten grad spor i rapportene etter de sykliske studieprogramundersøkelsene. 3. Vurdering av kvalitetsarbeidet i studieutvalgene. Det ser ut til at studieutvalgene i stor grad har funnet sin plass på de fleste studier. Det kommer imidlertid enkelte indikasjoner på at noen studier sliter med å få tillitsvalgte til å møte til studieutvalgene og spesielt utfordrende ser det ut til å være på masterstudiene siden disse i stor grad har studenter på deltid. Det ser imidlertid ut til at avdelingene tar disse tingene på alvor og forsøker å gjøre sitt til at dette skal fungere. Det er imidlertid grunn til å stille spørsmål ved om de tillitsvalgte er seg sin rolle bevisst, eller om de har fått tilstrekkelig forståelse for og opplæring til å kunne møte høgskolens forventninger til dem. 4. Vurdering av kvalitetsarbeid på avdelingsnivå. Her nevnes først og fremst arbeid med revisjoner av studier som sentrale oppgaver og som periodevis har tatt mye tid. Det har i perioden vært få avvikssaker og det virker som om disse blir behandlet på en god måte i fagavdelingene. 5. Redegjørelse for og vurdering av gjennomførte og planlagte tiltak for å utvikle kvaliteten på studieprogrammene. Det varierer hvordan dekanene har svart på dette, men det ser ut til at dette tas alvorlig, i hvert fall om en leser litt nærmere på studieledernes rapporter/kommentarer. Det er imidlertid lite som løftes opp på avdelingsnivå. Det meste blir sett nærmere på eller forsøkt løst nede på studienivået. V. 1.0 Side 5 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

6 Oppsummering innspill til diskusjon: - Studienemndas sekretær mener at dagens studieprogramundersøkelse bør fortsette som i dag. dvs. med 1/3 av porteføljen hvert år. Studiemiljøene har oppgitt at de oppfatter undersøkelsene som nyttige, men en må i større grad sikre at resultatene brukes av studiemiljøene og overfor de tillitsvalgte studentene. - Relevans, læringsutbytte, innovasjon- og entreprenørskaps kompetanse/forståelse blir stadig viktigere for departementet og NOKUT, jr Rapport og planer 2011/12. I dag opprettes eksterne evalueringer etter en vurdering i studienemnda, eventuelt etter innspill fra dekanene. - Burde en evaluere hvordan de studenttillitsvalgte fungerer i sine SU og HiLs andre råd og utvalg? Erfaringer fra bl.a. studienemnda gir indikasjoner på at dette ikke fungerer tilfredsstillende. Dermed kan studentene stå i fare for å svekke sin formelle rolle som part i kvalitetsutviklingsarbeidet ved høgskolen Læringsmiljøutvalgets kommentarer til rapportene LMU har ikke foretatt en selvstendig vurdering av avdelingenes kvalitetsrapporter. Følgende kommentarer er en del av foreliggende årsrapport. Rapportering LMU har et spesielt ansvar for å se til at forhold som vedrører læringsmiljøet blir fulgt opp. Utvalget mener at avdelingsrapportene tar for seg sentrale områder for utvikling av studiekvalitet. Rapportene sier i varierende grad noe om hvordan det arbeides med læringsmiljøet. TVF har utarbeidet en egen og grundig rapport om læringsmiljø i tillegg til dekanens årsrapport for studiekvalitet. Det er viktig at dekanene gjør rede for utfordringer og tiltak innenfor læringsmiljøet i lys av en relativt fersk læringsmiljøundersøkelse (2010/2011). De utfordringene som ligger innenfor det fysiske arbeidsmiljøet, særlig på IKTområdet, auditorienes tekniske kvalitet og bibliotek/lesesalskapasitet, ligger ikke innenfor avdelingenes ansvarsområde. Det er til nå ikke bedt om egne rapporter fra sentrale støttefunksjoner med betydning for studiekvalitet og læringsmiljø (IKT, bibliotek, drift, studieadministrasjon). Slike rapporter fra disse enhetene bør legges inn som en forutsetning i neste rapporteringssyklus. Studentenes engasjement Det er tidligere år uttrykt bekymring for manglende engasjement og økende evalueringstrøtthet blant studentene. Læringsmiljøundersøkelsen 2010/2011 viste at denne bekymringen var grunnløs hva angår evalueringstrøtthet. Derimot viste den at studentene er i tvil om sin reelle innflytelse på utviklingen av studiene. Dette bekreftes av uttalelsen studentpolitisk styre ga i forrige studieår. Denne påpekte også manglende engasjement blant studenter og tillitsvalgte studenter. Dette bekreftes i betydelig grad av dekanenes rapporter dette studieåret flere melder at det er vanskelig å få gjennomført SU-møter. V. 1.0 Side 6 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

7 Det må være en prioritert oppgave å sikre at studentenes involvering, engasjement og tilbakemeldinger oppleves som matnyttig både for fagmiljøene og høgskolen. Institusjonen må i enda større grad dokumentere at utvikling og forbedringer skjer på bakgrunn av blant annet studentevalueringer, læringsmiljøundersøkelser og ikke minst drøftinger mellom fagmiljøene, studentene og representanter for studentene. Støttefunksjoner Både TVF og DNF påpeker i sine rapporter at høgskolens LMS (Fronter) er lite egnet for disse avdelingenes virksomhet. Sett i lys av avdelingenes spesielle behov og planer om en fusjonert Avdeling for film og TV, er det viktig at avdelingene utreder denne problemstillingen i fellesskap. Høgskolen må fortsette arbeidet med å utvikle et hensiktsmessig LMS, som både fagansatte og studenter oppfatter som et egnet og håndterlig verktøy. LMUs anbefaling LMU mener at de forhold som utvalget har påpekt de to siste årene fortsatt gjelder: Høgskolen har et system som skal sikre tilbakeføring av informasjon, og av dekanenes kvalitetsrapporter skal studentene kunne lese hvordan kvalitetsprosessene virker inn i studienes og institusjonens faglige og strategiske utviklingsarbeid. Det er viktig at det dokumenteres hvordan empirien kommer til anvendelse, og at det ikke hersker noen tvil om at studentenes tilbakemeldinger blir vurdert. Kvalitetssystemet er avhengig av at alle deler av kvalitetssirkelen fungerer. Det er dessuten en sentral forutsetning i kvalitetssystemet at studentene og deres tillitsvalgte kommer aktivt inn i sine roller og skjøtter sitt medansvar i kvalitetsarbeidet. Høsten 2012 bør studentvalgene og opplæringen av studenttillitsvalgte ha et sterkere fokus på denne rollen og dette ansvaret. Dette forholdet (studentenes engasjement) gjelder ikke bare fagavdelingene, men også innenfor støttefunksjonen. Utvalget anbefaler derfor at høgskoleledelsen har spesielt fokus på hvordan en følger opp forhold innenfor det fysiske arbeidsmiljøet for studentene - generelt, og for IKT-området spesielt. Støttefunksjonene bør levere egne kvalitetsrapporter og handlingsplaner. LMU vil fortsatt ha oppmerksomhet på oppfølgingspunktene til læringsmiljøundersøkelsen. V. 1.0 Side 7 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

8 2.3 Tiltak for Studentenes ansvar og rolle Avdelingene har nå høstet erfaringer med organisering av studieutvalgene og selv om studentenes engasjement kan være varierende, er det grunn til å være fornøyd med hvordan studentmedvirkningen er satt i system, men mindre fornøyd med hvordan dette utøves i praksis. Studentene har selv ønsket å ta nye grep for å styrke tillitsvalgtes arbeidet i studieutvalgene, og fra høsten 2011 la studentene opp til et nytt introduksjonsprogram for studenttillitsvalgte. Fra institusjonens side støttet en opp om dette initiativet. Imidlertid har dette ikke gitt de ønskede resultater inneværende studieår, og det må arbeides mer med å engasjere og ansvarliggjøre studentene i kvalitetsarbeidet. Støttefunksjonene Kvalitetssystemet har etablerte prosedyrer for noen av de mest sentrale studieadministrative støtteprosessene. Imidlertid mangler kvalitetsrapportering og dokumentasjon fra sentrale områder som bibliotektjeneste, drift, IKT og studieadministrasjon. Disse støttefunksjonene har stor betydning for læringsmiljøet og indirekte for studiekvaliteten. Flere indikatorer viser i år som tidligere år, at det ligger et betydelig forbedringspotensial i flere sentrale støttefunksjoner. Det er ønskelig at støttefunksjonene ved neste årssyklus (mars 2013) rapporterer på sine områder (av betydning for studiekvalitet og læringsmiljø), og at de på samme måte som fagavdelingene legger frem egne handlingsplaner (fra høsten 2013). Utdanningsledelse Det er et forbedringspotensial når det gjelder ledelsesforankring og utdanningsledelse, jf Rapport og planer 2011/12. Fra kommende høstsemester gjennomføres det et opplæringsprogram for studieleder: et utviklingsprogram som med utgangspunkt i Universitets- og høgskolesektoren og HiLs egenart kan bidra til å styrke studielederne i deres lederrolle. Programmet inneholder elementer av opplæring i praktisk oppgaveutførelse og rolleavklaringer mellom studieleder og dekan, og mellom studieledere og egen administrasjon/studieadministrasjon. Rammen er 4 samlinger som gjennomføres i studieåret Målgruppen for programmet omfatter inntil 20 personer. Det kan være aktuelt at dekaner og administrative mellomledere deltar som bidragsytere på deler av programmet Avviksmeldinger og forbedringsforslag LMU har et særlig ansvar for å ta opp saker som berører læringsmiljøet og å følge opp behandlingen av avviks- og forbedringsforslag. LMU ser at avviks- og forbedringssystemet fungerer etter hensikten. Det er også LMUs mening at samme sak/problemstilling ikke skal måtte meldes inn mange ganger. Alle meldte avvik/forslag til forbedringer må behandles hensiktsmessig, og løsninger/tiltak som settes i verk må få gode og varige virkninger. Status ved årsskiftet var at høgskolen i 2011 hadde mottatt 37 nye meldinger om avvik eller forslag til forbedringer, mot 77 nye meldinger i V. 1.0 Side 8 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

9 Langt de fleste saker er blitt løst eller lukket i de ulike avdelinger og enheter. Dette dreier seg om forhold rundt studiekvalitet, eksamensavvikling, parkeringsproblematikk, renhold, varme/luftkvalitet og informasjon. Restanselisten er knyttet til problemområdet IKT ved høgskolen. Det er jevnlig meldt om problemer med nett-tilgang og svikt i audiovisuelt utstyr i undervisningsrom/auditorier. LMU mener at det er viktig at forhold som meldes inn repetitivt, raskt må få en plan for løsning med forventet sluttdato for utbedring slik at høgskolens omdømme ikke blir skadelidende. Både problemene rundt IKT-området, knapphet på arbeidsrom/ tilgjengelige og generelt vanskelige arbeidsforhold for studentene har vært av en slik art. LMU har vært aktiv pådriver for å få på plass større lesesalskapasitet og bedre tilgjengelighet. Dette har vært en særlig aktuell problemstilling i eksamensperiodene. Resultatet er 40 nye lesesalsplasser, flere arbeidsplasser i biblioteket og utvidet åpningstid Saker til styrets klagenemnd I 2008 behandlet klagenemnda i alt 2 saker, hvorav 1 sak med mistanke om fusk. I 2009 behandlet nemnda 5 saker, hvorav 3 med mistanke om fusk. I 2010 behandlet nemnda 10 saker, hvorav 8 med mistanke om fusk. I 2011 har nemnda behandlet 4 saker, hvorav 3 med mistanke om fusk. Høgskolens rammeverk for akademisk skriving og kunstnerisk arbeid, bl.a. med systematisk bruk av plagiatkontroll, ble innført fra høstsemesteret Antall saker med mistanke om fusk er i 2011 på vei ned, og rammeverket må slik sett kunne antas å ha hatt en oppdragende og preventiv virkning. Høgskolen ser ut til å fylle informasjons- og veiledningsoppgaver overfor studentene, og færre kandidater tar sjansen på å bli tatt for fusk. Konsekvensene av fusk er etter alt å dømme godt kjent. Det er viktig at fagansatte gir god og riktig informasjon og veiledning til studentene om plagiering, fusk og konsekvenser. Klagenemndas sekretær vil holde særskilt øye med at saker som bør vurderes prøvd for nemnda, virkelig kommer til behandling. De saker (fuskesaker) som ligger innenfor eller i nærheten av rammeverkets definisjoner for fusk/forsøk på fusk, skal være enhetlig behandlet, uavhengig av fagavdeling og studieprogram. Ved tvil bør sakene prøves for nemnda. I 2011 har i alt tre saker (én fra 2010) vært prøvd for Felles klagenemnd. Underinstansens vedtak ble stadfestet i alle tre saker. I saksfremstillingene har Felles klagenemnd gitt høgskolen støtte for valg av reaksjonsnivå. Det har i disse tre sakene, samt to saker fra 2010 som også er prøvd i Felles klagenemnd, ikke fremkommet kritikk eller forhold ved høgskolens regler, retningslinjer og praksis som gir grunnlag for revisjon eller nye tiltak. På denne bakgrunn er det ikke grunnlag for å peke på andre spesielle utfordringer eller tiltak. V. 1.0 Side 9 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

10 Ikke klart før 1. mars Nøkkeltallsrapporter Nøkkeltall for institusjonsnivå for Inkluderer alle egenfinansierte studier 2012* **- / Søkertall totalt/søkertall SO 14020/ / / / / Søkertall førsteprioritetssøkere (totalt alle studier)/søkertall 4951*** førsteprioritetssøkere SO 4011/ / / /2218 /2257 **/2366 Registrerte studenter (møtttall høst totalt både egenog eksternfinansierte) Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %, egen finansierte studier) Alle statlige høgskoler/hil 84,2/84,3 84,6/85,4 87,5/86,3 86,8/86,5 88,1/86,9 Fullførte studieprogram (totaltall)/ba- og masterkandidater 1135/ / / / /679**** Strykprosent (i prosent for egenfinansierte studier) Alle statlige høgskoler/hil 8,7/8,2 8,5/7,8 8,1/6,9 8,1/7,1 8,4/8,2 Karakterfordeling (i prosent for egenfinansierte studier) Alle statlige høgskoler/hil***** A 6,0 7,8 7,5 8,2/6,9 8,2/6,7 B 18,4 18,7 20,6 20,3/20,0 20,1/20,6 C 26,3 24,4 26,3 24,6/27,1 24,3/ 27,6 D 16,5 17,2 16,7 13,2/16,5 13,2/16,9 E 6,9 7,8 7,5 6,3/8,1 6,3/7,2 F 7,1 6,8 5,9 6,7/6,6 7,0/7,3 Bestått 17,8 17,7 14,4 19,4/14,3 19,5/12,9 Ikke bestått 1,2 1,0 1,1 1,4/0,6 1,4/0,8 *) Viser kun søkertall i SO per 15. mai 2012 (Er ikke totaltall og direkte sammenlignbart med årene før) **) Totaltall ikke klart per 15. mai ***) Herav 369 til Filmskolen ****) Filmskolens kandidater kommer annethvert år. 42 ble telt inn for Neste opptak *****) Kun registrert for 2010/2011. De overordnede nøkkeltallene for institusjonen gir et bilde av en attraktiv høgskole med positiv søkertalls- og kandidatproduksjonsutvikling. Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan ligger litt under snittet for de statlige høgskolene (men noe høyere enn universitetene som var 86 i 2011). Strykprosenten ved HiL holder seg gjennomgående noe under snittet for de statlige høgskolene sett under ett. Tallmaterialet viser også at HiL bruker karakteren A noe mindre enn snittet for de statlige høgskolene for 2010 og Karakteren B og F er benyttet omtrent som de andre statlige høgskolene. Karakteren C, D og E er noe mer brukt enn snittet for de statlige høgskolene. HiL har videre mindre bruk av karakteren bestått/ikke bestått enn sektoren ellers, avhengig av avdeling og fagtradisjon. HiL har ikke gjort noen grundig analyse av V. 1.0 Side 10 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

11 karakterbruken, men det kan synes som om det er et liknende mønster for de fem siste år, men en har ikke fulgt dette opp i organisasjonen. HiL bør derfor vurdere om det skal igangsettes grundigere analyser for å vurdere HiL i større eller mindre grad enn sammenlignbare høgskoler bruker karakterregelen bestått/ikke bestått. Dette forholdet påvirker også ressurssituasjonen på studiene. HiL har som veiledning forskriftsfestet at denne karakterregelen ikke bør brukes i et omfang som samlet overstiger halvparten av studiepoengene i en fag-/studieplan. Tallmaterialet kan tyde på at andre institusjoner i større grad enn HiL bruker karakterregelen bestått/ikke bestått. I forbindelse med kvalitetsrapporteringen er avdelingene forelagt følgende nøkkeltall for sine års-, bachelor og masterstudier (se vedlegg for avdelings- og studievise oversikter): - Søkertall totalt - Søkertall førsteprioritetssøkere - Poenggrenser ved opptak for års- og ba studiene(primær- og sekundærkvote) - utdanningsplan (i prosent) - Fullførte studieprogram (faktiske tall) - Strykprosent (og ikke øvrig karakterfordeling) - Opptatte studenter. Tallmaterialet er hentet fra database for høyere utdanning (DBH) og er offentlig tilgjengelig. Dekanene har i sin kvalitetsrapportering i noen grad kommentert i forhold til disse nøkkeltallene og inntrykket er at avdelingene følger med på utviklingen og iverksetter nødvendige tiltak. En forventer at dekanene tar med seg dette inn i arbeidet med handlingsplanene. En har på samme måte som ved tidligere års kvalitetsrapportering, valgt å sette sammen en matrise som gir et nøkkeltallsbilde av situasjonen på det enkelte studium. For pedagogiske formål har en også valgt å videreføre den fargekodingen som har vært brukt i de siste rapporteringene. Grønt betyr at studiet for tiden ikke behøver særskilt oppfølging, gult indikerer at det er forhold ved studiet som krever oppmerksomhet og rødt betyr at en del av nøkkeltallene avslører betydelige problemer ved studiet. Det vil til en viss grad være subjektive vurderinger knyttet til hva som kvalifiserer til de ulike kodene. Men noen kriterier er benyttet. Kommentarer/kriterier for forskjellig fargekoding/kommentarer: - Søkertall: Nedgang over tid i søkertall gir gul koding, Antall førsteprioritetssøkere under dimensjonering (for års- og ba studiene) på studiet gir gul koding. - Poenggrenser: Studier uten poenggrense gir grunnlag for gul koding totalt. - utdanningsplan: Under 80 % gjennomføringsgrad gir grunnlag for gul koding totalt. V. 1.0 Side 11 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

12 - Fullførte studieprogram: Stor nedgang i, eller forholdsmessig få fullførte studieprogram, gir gul koding. - Strykprosent: Store svingninger i strykprosenten over tid, eller mer enn 10 % / mindre enn 4 %, gir grunnlag for gul koding totalt. Rød koding blir først og fremst benyttet på studier med kombinasjon av flere negative nøkkeltall og da særlig ved sammenfall av dårlig søkning og dårlig gjennomstrømming. Følgende studier fikk rød koding ved rapporteringsåret 2010: - Master i innovasjon og næringsutvikling - Master i moderne forvaltning (både bredde og dybde) - Master i velferdsforvaltning - Master i pedagogikk - Bachelor i internasjonale studier med historie - Bachelor i film- og fjernsynsvitenskap - Årsstudium i kunsthistorie - Års- og bachelor i sosiologi For rapporteringsåret 2011 får følgende studier rød koding. - Årsstudium i sosiologi (Vedtatt nedlagt, siste opptak høst 2011) - Årsstudium i kunsthistorie (Vedtatt nedlagt og hadde ikke opptak i 2011) - Bachelor i sosiologi (Vedtatt nedlagt og hadde ikke opptak i 2011) - Årsstudium i film- og fjernsynsvitenskap - Bachelor i film- og fjernsynsvitenskap - Bachelor i reiselivsledelse - Bachelor i internasjonale studier med historie - Master i film- og fjernsynsvitenskap - Master i moderne forvaltning (120 sp/dybde) - Master i velferdsforvaltning - Master i pedagogikk Det er noen flere studier som får rød koding ved årets rapportering sammenlignet med i fjor. 3 av studiene er nedlagt/under nedlegging. Det kan i tillegg bemerkes at om en også tar med de foreløpige søkertallene i samordna opptak for 2012 for de års- og bachelor studiene som har fått rød koding, så bedres heller ikke utviklingen, eller den røde kodingen studiene har fått. Forholdet følges opp mot styrets behandling av strategisk studieportefølje 2013/14. Ellers viser matrisen under at det er viktig med fortsatt fokus på de fleste mastertilbudene ved HiL. Det er først og fremst lav gjennomstrømning som er utfordringen. Bachelor i internasjonale studier med historie har også fått rød koding og dette skyldes først og fremst fortsatt lave søkertall for et revidert studium i oppbyggingsfasen. Alle studiene innen film og fjernsynsvitenskap har også kommet inn på listen med rød koding. Her er det først og fremst utviklingen i søkningen til studiene som gir grunn til bekymring. Bachelor i reiselivsledelse har V. 1.0 Side 12 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

13 fått rød koding i år, men også årsstudiet i reiseliv og turisme og bachelor i markedsføring og ledelse av turismeopplevelser må gis spesiell oppmerksomhet. Studium Grønn Gul Rød Kommentar ØKORG Ba markedsføring og ledelse av turismeopplevelser X Positiv søkertallsutvikling, men ingen høy søkning, Ingen poenggrense, noe lav kandidatproduksjon Ba reiselivsledelse X Negativ søkertallsutvikling selv om noe bedring i Ingen poenggrense, lav gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan, for få fullførte studieprogram, noe høy strykprosent Årsstudiet i reiseliv og turisme Ba økonomi og administrasjon Årsstudiet i økonomi og administrasjon Ba organisasjon og ledelse Ma innovasjon og næringsutvikling Ma moderne forvaltning (bredde, 90 sp) Ma moderne forvaltning (dybde, 120 sp) TVF X X (x) Nedgang i søkertall særlig på 1. prioritetssøkere. Ingen poenggrense, Noe lav gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan, litt få fullførte studenter, noe høy strykprosent Positiv søkertallsutvikling, gode poenggrenser, noe høy strykprosent, god kandidatproduksjon (x) X Positiv søkertallsutvikling, gode poenggrenser, noe lav gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan, få fullførte studieprogram X X Positiv søkertallsutvikling, har poenggrenser, bra gjennomføring etter utdanningsplan og kandidatproduksjon, grei strykprosent Positiv søkertallsutvikling, men for lav gjennomføringsgrad i hht avtalt utdanningsplan, for få ferdige kandidater og noe lav strykprosent. X (x) Ganske stabil søkning totalt sett siste tre år, og positiv utvikling på 1. prioritetssøkere. Noe lav gjennomføringsgrad i hht avtalt utdanningsplan, få ferdige kandidater og fremdeles noe lav strykprosent X Nedgang i 1. prioritetssøkere, lav gjennomføringsgrad i hht avtalt utdanningsplan, få ferdige kandidater, noe lav strykprosent. Ba dokumentarfilmproduksjon X (x) God søkning, men vær obs på nedadgående trend, god gjennomstrømning og kandidatproduksjon Ba flerkameraproduksjon X Nedadgående søkertrend, god gjennomstrømning og kandidatproduksjon Ba prosjektledelse for fjernsyn X Stabil og relativt god søkning til få studieplasser, god gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan (Foreløpig få fullførte studenter pga av det ikke er opptak hvert år). Ma fjernsynssproduksjon X (x) Ikke opptak i Relativt gode søkertall tidligere (men kanskje likevel for lave til denne type studier?), god gjennomstrømning. APS Ba barnevern X God søkning, gode poenggrenser, god gjennomstrømning, ok strykprosent. V. 1.0 Side 13 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

14 Ba sosialt arbeid X God søkning, gode poenggrenser, god gjennomstrømning, ok strykprosent. Ba vernepleie X God og positiv søkerutvikling, gode poenggrenser, god gjennomstrømning, noe høy strykprosent (Henger sammen med medikamentprøven). Ba vernepleie, deltid X Forrige opptak Nytt opptak igjen høst Noe høy strykprosent i 2011 (Henger sammen med medikamentprøven) Ma helse- og sosialfaglig arbeid X (x) God og positiv søkning, for lav gjennomstrømning i hht avtalt utdanningsplan, relativt få fullførte studieprogram, noe høy strykprosent i Ma velferdsforvaltning X Stabilt lave søkertall. Dårlig gjennomstrømning, noe høy strykprosent. Ba pedagogikk (x) X Økende, men fremdeles noe lave søkertall. Ingen poenggrenser, ok gjennomføring ihht til avtalt utdanningsplan, foreløpig få fullførte studieprogram, ok strykprosent. Årsstudium i pedagogikk, heltid Årsstudium pedagogikk, deltid X X Bra søkertall, ingen poenggrenser, grei gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan, bra antall ferdige studenter, noe lav strykprosent. Relativt god søkning, ingen poenggrenser, noe lav gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan og få fullførte studieprogram, noe lav strykprosent Ma pedagogikk X Noe lave, men økende totale søkertall, lav gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan, få fullførte studieprogram, noe lav strykprosent Ma spesialpedagogikk X Gode søkertall, god gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan, få (men økende) fullførte studieprogram, noe lav strykprosent. ASV Ba juss X Veldig god søkning, gode poenggrenser, god gjennomstrømning og ok strykprosent. Årsstudium i juss X Ikke opptak i Noe lav gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan, noe få gjennomførte studieprogram, noe høy strykprosent. Ba psykologi X Veldig god søkning, gode poenggrenser, god gjennomstrømning, noe høy strykprosent. År psykologi X Veldig god søkning, gode poenggrenser, god gjennomstrømning og ok strykprosent. Ba film og fjernsynsvitenskap År film og fjernsynsvitenskap Ma film og fjernsynsvitenskap X X X Nedgang i søkertallene i perioden, ingen poenggrenser, for få fullførte studieprogram. Nedgang i søkertall siste år, ingen poenggrense, noe lav gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan, for få med fullført studieprogram, litt høy strykprosent Relativt lave søkertall over tid, for lav gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan, for få fullførte studieprogram, noe lav strykprosent. Ba kulturprosjektledelse X Grei søkning, men nedgang siste to år i totale søkertall, ok gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan, for få med fullført studieprogram, Årsstudium i kulturprosjektledelse X (x) Nedadgående søkertallsutvikling, noe lav gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan, litt for få med fullført studieprogram, noe høy strykprosent V. 1.0 Side 14 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

15 Årsstudium i kunsthistorie X Ikke opptak For lav gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan, få med fullførte studieprogram, noe høy strykprosent Ba idrett X Gode søkertall, gode poenggrenser, god gjennomstrømning, noe få gjennomførte studieprogram, ok strykprosent Årsstudium i idrett X Gode søkertall, men nedadgående 1. prioritetssøkere, nedadgående poenggrenser, god gjennomstrømning i hh. avtalt utdanningsplan, for få ok strykprosent. Ba internasjonale studier med historie X Nedgang i søkertall totalt, noe økning i 1. prioritetssøkere men, fremdeles lave søkertall, ingen poenggrenser, noe lav gjennomstrømning (men ikke helt enkelt å sammenligne år for år pga endring av studium). År internasjonale studier X (x) Relativt lave søkertall, ingen poenggrenser, ok gjennomstrømning i hht utdanningsplan, for få fullførte studieprogram. Ba sosiologi X Ikke opptak i 2011, lav gjennomføring i hht til avtalt utdanningsplan, få fullførte studieprogram, høy strykprosent. År sosiologi X Lave 1. prioritetssøkertall, ingen poenggrenser, lav gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan, få fullførte studieprogram, høy strykprosent. (x) = gir indikasjon på at det er i gråsonen mellom rød og gul koding. Hovedfarge/indikasjon er stort kryss. V. 1.0 Side 15 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

16 4 Andre evalueringer HiL har for tiden fem evalueringsordninger: emneevaluering studieprogramundersøkelse programsensorordning læringsmiljøundersøkelse ekstern evaluering (ingen nye dette studieår) Læringsmiljøundersøkelsen skal i henhold til kvalitetssystemet gjennomføres hvert tredje år. En egen læringsmiljøundersøkelse er gjennomført i studieåret 2010/11. Det er en gjennomgående faktor i undersøkelsen at studentenes arbeidsforhold er under press (plassmangel, tilgjengelighet, IKT). Ved neste læringsmiljøundersøkelse (studieåret 2013/14) bør det vurderes om HiL skal følge det nasjonale programmet for undersøkelse av læringsmiljøet i sektoren, i regi av Universell. Studieprogramundersøkelser skal gjennomføres hvert 3. år. En tredjedel av studieporteføljen har vært gjenstand for studieprogramundersøkelser dette studieår. Det er ingen grunn til å endre på rammer og frekvens for studieprogramundersøkelsene. 4.1 Studieprogramundersøkelsene Årets studieprogramundersøkelse er den siste i en 3-årssyklus. Dermed har hele studieporteføljen ved HiL vært underlagt en slik undersøkelse. Disse studiene har deltatt i 2012: Årsstudium i reiseliv og turisme Bachelor i reiseliv/reiselivsledelse Bachelor i markedsføring og ledelse av turismeopplevelser Bachelor i organisasjon og ledelse Bachelor i juss Årsstudium i idrett Bachelor i idrett Master i film- og fjernsynsvitenskap Master i fjernsynsproduksjon Følgende er en kort oppsummering og noen hovedtrekk ved Studieprogramundersøkelsen Svarprosenten for hele undersøkelsen er 44 %. Lav deltakelse på noen studier må legges til grunn for analysene. V. 1.0 Side 16 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

17 Undersøkelsen fokuserte først og fremst på innholdet i studiet, læringsutbytte og forhold rundt motivasjon, egeninnsats og arbeid. Forventninger innfridd? Av de studiene som deltok i undersøkelsen var det studentene fra Master i film- og fjernsynsvitenskap, Bachelor i juss og Årsstudium i idrett som i størst grad hadde fått innfridd sine forventninger, mens Årsstudium i reiseliv og turisme og Bachelor i reiseliv/reiselivsledelse har de minst fornøyde studentene. Studentene forklarer misnøyen med andre forventninger til emnenes innhold, andre undervisningsmetoder og et annet læringsmiljø. Studenter på flere studier enn nevnte i juss og idrett, er likevel i betydelig grad fornøyde med læringsutbyttet: Master i film- og fjernsynsvitenskap, Bachelor i organisasjon og ledelse og Bachelor i idrett. Forhold ved studiet Studenter ved Bachelor i organisasjon og ledelse, Årsstudiet og Bachelor i idrett samt Bachelor i juss er mest fornøyde med det faglige innholdet i studiene. Master i film- og fjernsynsvitenskap og Bachelor i juss har de studentene som er mest fornøyde med kvaliteten på forelesningene, mens studentene ved Bachelor i organisasjon og ledelse har størst sprik i oppfatningen av forelesningenes kvalitet. Av kommentarene fremgår det at noen studenter mener at foreleserne i større grad bør være oppdatert i forhold til læringsmetoder det er vanlig å benytte i dag. Dette forholdet kan ha betydning både for oppfatningen av kvalitet i forelesningene og den enkeltes mulighet for et godt læringsutbytte. Enkelte mener også at foreleserne i større grad bør veksle mellom detaljkunnskap (mindre) og helhetsbilde (mer); vise helhetsbilde slik at detaljkunnskapene gir mening. Sett under ett ser det ut til å være en gjennomgående god balanse mellom ulike læringsformer på studiene. Imidlertid ønsker mange studenter seg mer veiledning og studentene ved Årsstudium i reiseliv og turisme i særdeleshet. Læringsplattform Foreleserne er etter studentenes mening ikke særlig flinke til å benytte Fronter til faglige diskusjoner og supplerende informasjon/fagstoff. Studentene ved Bachelor i juss og Master i film- og fjernsynsvitenskap er minst fornøyde med dette forholdet. Av kommentarene fremgår det at det oppfattes å være er en svært varierende bruk, systematikk og ryddighet i bruken av Fronter. Det er også ulike oppfatninger om brukergrensesnittet i Fronter. Disse utsagnene bekrefter tidligere tilbakemeldinger, bl.a. i Læringsmiljøundersøkelsen Eksamen Samlet sett mener 4 av 10 studenter at de i stor eller svært stor grad får vist hva de kan ved eksamen. Fjernsyns- og idrettsstudiene skårer høyest på dette spørsmålet. Samlet sett mener mer enn 4 av 10 at eksamensformene er velegnet i forhold til studienes målsettinger, men det er store variasjoner mellom studiene. V. 1.0 Side 17 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

18 Totalt sett mener 1 av 4 studenter at det ikke er stor nok variasjon i eksamensformene. Studentene har en lang rekke kommentarer til eksamensordningene som det enkelte studium bør ta i betraktning. Studiets oppbygging og arbeidsbelastning Samlet sett mener 6 av 10 studenter at studiene er logisk satt sammen med emner som bygger på de foregående. Idrettsstudentene er desidert mest fornøyde med dette forholdet. Samlet sett mener 4 av 10 studenter at arbeidsbelastningen ved studiene ikke er for stor. Ved idrettsstudiene mener nær 6 av 10 at arbeidsmengden ikke er for stor/kunne vært større. Jusstudentene ligger ikke uventet i den andre enden av skalaen, men så er også 6 av 10 jusstudenter blitt flinkere til å arbeide selvstendig etter at de startet opp på studiet. Samlet sett er 1 av 5 studenter tilstede på campus 5 dager eller mer, 1 av 4 er på campus 4 dager i uken. Årsstudentene i reiseliv og jusstudentene tilbringer mest tid på campus. Anbefale studiet og HiL? Av hovedfunn ser en at studentene er noe mer tilbøyelig til å anbefale HiL enn sitt eget studium. Dette er et mønster vi også har sett tidligere, men forskjellen er nå noe mindre. I fjor svarte 93 % at de kan anbefale studiet videre, i år 92 %. Tilsvarende tall for spørsmålet om de vil anbefale HiL som lærested er 94 %, i fjorårets undersøkelse var skåren 96 %. Av kommentarfeltene kan en lese at noe av det som kan ha endret studentenes oppfatning av HiL og studiene de siste årene kanskje går på læringsmiljø mer enn studiekvalitet. Campus er blitt langt mer trangbodd, og arbeidsforholdene for studentene preges av dette. 4.2 Programsensor Programsensorordningen finansieres over høgskolens budsjett og belastes ikke fagavdelingene. Foreløpig er ordningen i gang kun på bachelor i film- og fjernsynsvitenskap. Programsensorordningen skal: Sikre at grader oppnådd ved HiL holder god standard sammenliknet med grader oppnådd ved andre institusjoner. Sikre at de vurderingsformene som brukes er tilstrekkelige i forhold til intensjonen for studiene og at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd og vurdert på en upartisk, og betryggende måte. En ser nærmere på vurderingsformene på et studieprogram, gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser og standarden på resultatene. Programsensor V. 1.0 Side 18 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

19 rapporterer og gir råd om videre utvikling av vurderingsopplegg basert på erfaringer med gjennomførte vurderinger. Programsensor skal ikke medvirke i vurdering av enkeltprestasjoner, til forskjell fra ekstern sensor som nettopp har dette som hovedoppgave. Prosjektperioden er satt til 3 år med oppstart vår Det foreligger våren 2012 ingen ny årsrapport fra programsensor for bachelorprogrammet i film- og fjernsynsvitenskap. Det forventes å foreligge en slik årsrapport/sluttrapport i løpet av Forrige årsrapport fra vår 2011 ga et fyldig bilde av programsensors arbeid og gode tilbakemeldinger og anbefalinger til studiemiljøet. 4.3 Ekstern evaluering Eksterne evalueringer er en metode for å bidra til kvalitetsutvikling på studier: der dekans kvalitetsrapport eller årsrapport for kvalitetsarbeid avdekker et behov for kvalitetsforbedring på et bestemt studium, eller ved at avdelingsstyret eller høgskolestyret vurderer det som et hensiktsmessig kvalitetsutviklende tiltak, for eksempel når det gjelder å styrke studieplanens bransje- eller yrkesmessige relevans. Dekanene skal i sine årlige kvalitetsrapporter vurdere om noen av studiene skal gjøres til gjenstand for ekstern evaluering. Studienemnda kan også etter egen vurdering, uavhengig av vurderingene i dekans kvalitetsrapport, vedta ekstern evaluering av studieprogrammer. HiL har ikke gjennomført ekstern evalueringer av studier i rapporteringsperioden. 4.4 Læringsmiljøundersøkelsen 2010/2011 Læringsmiljøundersøkelsen 2010/2011 er også en del av HiLs kvalitetssystem og har som formål å kartlegge studentenes syn på forhold som berører studiesituasjonen generelt og læringsmiljøet spesielt. Undersøkelsen skal i henhold til kvalitetssystemet gjennomføres hvert annet år, men LMU har besluttet at det er mer hensiktsmessig å gjennomføre den hvert tredje år. Det er LMU som initierer og overvåker oppfølgingen av læringsmiljøundersøkelsen, mens den enkelte fagavdeling og enhet har et selvstendig ansvar for å følge opp forhold innenfor sine respektive ansvarsområder. Læringsmiljøundersøkelsen 2010/2011 skal være rettesnor for arbeidet med læringsmiljøet ved HiL frem til neste undersøkelse (studieåret 2013/14). De forhold som ble avdekket i undersøkelsen, skal altså følges opp også i studieåret 2012/13. V. 1.0 Side 19 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

20 4.4.1 Oppfølging av læringsmiljøundersøkelsen LMU ga noen anbefalinger for oppfølging av læringsmiljøundersøkelsen. Det er viktig at disse oppfølgingspunktene fortsatt har fagavdelingenes og enhetenes oppmerksomhet i de respektives handlingsplaner: Studentevalueringer Kvalitetsutviklingsprosesser Av kommentarene fremgår det at studentene i varierende grad opplever at evalueringene blir brukt til å utvikle studiene og noen er usikre på hvordan de blir brukt fordi det ikke blir gitt (eller ikke oppfattes at det blir gitt) tilbakemeldinger til studentene. 1/5-del av respondentene oppfatter ikke at evalueringene blir brukt aktivt for å utvikle studiene, og 40 % vet ikke om dette skjer. Bare 1/3-del av respondentene svaret bekreftende på at resultatene av evalueringene blir presentert og/eller drøftet med studenter og/eller tillitsvalgte. Dette kan i det minste være en indikasjon på at tilbakeføring av informasjon til studentene ikke fungerer som forutsatt i kvalitetssystemet. Tiltak: 1) Økt fokus på gode prosesser, involvering og dialog i studieutvalgene. Ansvar: Studieledere og studenttillitsvalgte 2) Et større fokus på konkret informasjon om tiltak og resultater i studieutvalgsmøter og kvalitetsrapporter. Ansvar: Studieledere og dekaner 3) Bedre formidling og synliggjøring av informasjon (kvalitetsrapporter) på web og i Fronter. Ansvar: Studieledere, studieadministrasjonen Status: Foreliggende rapporter fra dekanene viser et det fra studentenes side er varierende oppslutning om arbeidet i studieutvalgene. Dette svekker i så fall kvalitetsprosessene og gjør det vanskelig å dokumentere at utvikling av studieprogrammene er godt forankret i studiemiljøene. Praktisk studieinformasjon, faglige hjelpemidler og tilrettelegging Informasjonskanaler og LMS Fronter er den uovertruffent viktigste informasjonskanalen for praktisk informasjon rundt studiesituasjonen. Manglende informasjon og ikke oppdatert informasjon er pekt på som et problem, og særlig for deltidsstudenter er det en utfordring å holde seg oppdatert. Man er minst fornøyd med informasjon om endringer i undervisningsopplegget, og man er heller ikke veldig fornøyd med informasjon om hvordan tilbakemeldinger og vurderinger av arbeidskrav blir gitt. V. 1.0 Side 20 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

21 Fronter er høgskolens læringsplattform (LMS) og 2/3-deler av respondentene mener at Fronter i liten grad blir brukt som læringsplattform, dvs. til faglige diskusjoner og faglig veiledning. Av kommentarene fremgår det at det er ulike oppfatninger om Fronter. Kommentarene går på grensesnitt, hvordan den enkelte lærer bruker Fronter, egnethet, oversiktlighet og brukervennlighet. Bare 30 % av respondentene mener at Fronter blir mye brukt eller i noen grad brukt som læringsplattform; det vil si til faglige diskusjoner og faglig veiledning. Tilsvarende skår i 2008 var 33 %. Trenden er negativ, og dette er en uheldig utvikling. Tiltak: Definere en institusjonell norm for en mer enhetlig og effektiv bruk av LMS. Ansvar: Studiedirektør, dekanene Status: Det er gjort grep for å forbedre grensesnittet mot brukerne av Fronter (ny design) og det er lagt frem en rapport fra en arbeidsgruppe for universell utforming med noen anbefalinger. To avdelinger (TVF og DNF) anser Fronter som lite egnet for sin virksomhet. Det er hensiktsmessig om disse to avdelingene i fellesskap vurderer hvilken plattform (LMS) som eventuelt kan være bedre egnet. Andre avdelinger følger opp fagansattes bruk av Fronter, og studieadministrasjonen tilbyr jevnlig brukeropplæring i Fronter. Fronterkontrakten er ment som et virkemiddel for å oppnå en mer enhetlig bruk av Fronter på avdelingene og i fagmiljøene. Universell utforming og særskilt tilrettelegging For ¾-deler av respondentene er det viktig eller svært viktig at forelesningsnotater legges ut i Fronter i forkant av forelesningene, mens ½-parten opplever at dette er mye brukt på deres studier. ½-partene av respondentene mener at bruk av mikrofon i auditoriene er viktig eller svært viktig, og dermed er det overveiende sannsynlig at det til enhver tid sitter studenter i auditoriet som har behov for dette hjelpemidlet. 14 % av respondentene har et behov for tilrettelegging i en eller annen form. I rene tall har antall studenter med behov for en eller annen form for tilrettelegging økt fra ca 400 i 2008 til ca 600 i inneværende studieår. I perioden siden 2008 har HiL utpekt én dedikert kontaktperson for dem med behov for særskilt tilrettelegging. Behovet er økende og det er viktig at prinsippet om universell utforming møter en større del dette behovet. V. 1.0 Side 21 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

22 Tiltak: Jf tiltak i punktet over. Ansvar: Dekaner og studieledere Status: Dekanenes rapporter sier lite om dette punktet med unntak av det som er nevnt i foregående punkt. IKT 37,6 % er meget lite eller lite fornøyd med høgskolens trådløse dekning. Når 77,6 % mener at tilgang til internett er svært viktig eller viktig, er det åpenbart et misforhold mellom studentenes forventninger og høgskolens tilbud. 36,3 % bruker i hovedsak egen bærbar datamaskin på campus og 41, 8 % bruker både egen bærbardatamaskin og høgskolens stasjonære datamaskiner. Bare 7,5 % av studentene benytter ikke datamaskiner i nevneverdig grad mens de er på campus. IKT-området har i løpet av studieåret fått en ny IKT-strategi og økte budsjettrammer. Begge forhold vil ventelig ha betydning for denne problemstillingen. Tiltak: 1) Overordnet IKT-plan Ansvar: Høgskoledirektør 2) Overordnet plan for oppgradering av auditoriene. Ansvar: Høgskoledirektøren Status: Det er utarbeidet en overordnet IKT-plan for HiL og det er gjort tiltak som har bedret tilgangen til trådløst nett på campus (Eduroam og flere sendere for trådløst nett). Det er også pr mai 2012 levert en rapport om oppgradering av tekniske løsninger i auditorier og undervisningsrom. Flere av tiltakene skal gjennomføres innen studiestart Studentvelferd og studenttrivsel Rusmisbruk 1 av 10 mener at misbruk av rusmidler er et problem blant studentene. I SHoT 2010 svarer 13 % av studentene tilsluttet HiL at de nyter alkohol 2-3 ganger i uken eller mer. Snittet for alle samskipnadene er på 16 %. ¼-del av respondentene ved HiL er helt enig at det drikkes for mye i studentmiljøet, mens nær halvparten er litt enig. Andelen som har brukt narkotiske stoffer ved HiL minst fem ganger det siste halve året er i følge SHoT 9,8 % (menn) og 5,1 % (kvinner). Av kommentarene er det verd å merke seg at flere kommenterer bruk av rusmidler blant studenter ved helse og sosialfagene. Mange mener også at rusmisbruk går ut over medstudenter ved for eksempel gruppearbeid. V. 1.0 Side 22 av 44 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

Årsrapport for studiekvalitet 2012 2013

Årsrapport for studiekvalitet 2012 2013 Årsrapport for studiekvalitet 2012 2013 Til høgskolestyrets møte 28. mai 2013 Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 0.1 Kjell Magne Enget 22.3.2013 Oppstart 0.2 Arve Thorsberg, Kjell Magne Enget 1.0 Iben

Detaljer

Årsrapport for studiekvalitet 2013 2014

Årsrapport for studiekvalitet 2013 2014 Årsrapport for studiekvalitet 2013 2014 Til høgskolestyrets møte 28.10.2014 Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 0.1 Torun Tøsse Løvseth 22.6.2014 Oppstart 0.2 Torun Tøsse Løvseth 12.07.2014 1. utkast

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015

Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015 1 Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. HiL har gjennomført denne type undersøkelse

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2014

Studieprogramundersøkelsen 2014 1 Studieprogramundersøkelsen 2014 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. Alle studentene på studiene blir oppfordret til å

Detaljer

Årsrapport for studiekvalitet 2014 2015

Årsrapport for studiekvalitet 2014 2015 Årsrapport for studiekvalitet 2014 2015 til høgskolestyrets møte 11.06.2015 Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 0.1 Torun Tøsse Løvseth 20.04.2015 Oppstart 0.2 Torun Tøsse Løvseth 21.05.2015 1. utkast

Detaljer

Årsrapport for studiekvalitet

Årsrapport for studiekvalitet Årsrapport for studiekvalitet 2010 2011 Til høgskolestyrets møte 15. juni 2011 Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 0.1 Kjell Magne Enget 1.4.2011 Oppstart 0.2 Arve Thorsberg, Kjell Magne Enget 1.0 Iben

Detaljer

Møteprotokoll LMU (temamøte Årsrapport for studiekvalitet ) Tid: kl Sted: Møterom Ø-201

Møteprotokoll LMU (temamøte Årsrapport for studiekvalitet ) Tid: kl Sted: Møterom Ø-201 Møteprotokoll LMU (temamøte Årsrapport for studiekvalitet 2013-2014) Tid: 26.09.2014 kl. 11-12 Sted: Møterom Ø-201 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Jens Uwe Korten Leder FA Ingrid

Detaljer

Kommentarer Studienemnda ønsker å bli holdt informert om den pågående utredningen.

Kommentarer Studienemnda ønsker å bli holdt informert om den pågående utredningen. Referat fra studienemndsmøte 26. april 2013 Tilstede: Jens Uwe Korten (Leder), Tore Helseth (ASV), Camille Thisell (TVF), Sveinung Berild (ØKORG), Sigbjørn Hernes (ADM), Anette Velure (Studentrepresentant),

Detaljer

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 1.0 Micheline Egge Grung 10.06. 2008 Grunnlagsdokument vedtatt av høgskolestyret 1.1 Micheline Egge Grung, Arve Thorsberg og Kjell Magne Enget 13.11.2008 Grunnlagsdokument

Detaljer

Læringsmiljøutvalget HiL Utskriftdato: 2. desember 2011

Læringsmiljøutvalget HiL Utskriftdato: 2. desember 2011 Møteprotokoll Tid: 14:00-15:10 torsdag 4.11.011 Sted: N-405, HiL Faste medlemmer som møtte: Marthe Bonnerud Jens Uwe Korten Fredrik Torgersen ST FA ST Catrine Bexrud til 14:50 ST Læringsmiljøutvalget HiL

Detaljer

Årsrapport for studiekvalitet

Årsrapport for studiekvalitet Årsrapport for studiekvalitet 2009 2010 Til høgskolestyrets møte 15. juni 2010 Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 0.1 Kjell Magne Enget 14.4.2010 Oppstart 0.2 Kjell Magne Enget 20.5.2010 1. hele utkast

Detaljer

Overordnete prinsipper for sikring og utvikling av kvalitet i utdanningsvirksomheten

Overordnete prinsipper for sikring og utvikling av kvalitet i utdanningsvirksomheten Overordnete prinsipper for sikring og utvikling av kvalitet i utdanningsvirksomheten Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Høgskolen i Lillehammer 1 Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 1.0 Micheline

Detaljer

Årsrapport for Læringsmiljøutvalget (LMU) 2011

Årsrapport for Læringsmiljøutvalget (LMU) 2011 Årsrapport for Læringsmiljøutvalget (LMU) 2011 1. Vurderinger av arbeidet i 2011 og tilråding for 2012 LMU har i 2011 behandlet en rekke saker for å utvikle høgskolens læringsmiljø. Noen av sakene utvalget

Detaljer

Årsrapport for kvalitetsarbeid

Årsrapport for kvalitetsarbeid Årsrapport for kvalitetsarbeid 2008 2009 Til høgskolestyrets møte 16. juni 2009 Versjonsnr. Forfatter Dato Kommentar 0.1 Kjell Magne Enget 15.5.2009 Første utkast 0.2 Iben Kardel, Arve Thorsberg og Kjell

Detaljer

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Oversikt over kvalitetssikring av utdanningene i Høgskolen i Innlandet gjennom det første driftsåret 2017. 1.12.2016 Innhold

Detaljer

Årsrapport for kvalitetsarbeid 2007 2008

Årsrapport for kvalitetsarbeid 2007 2008 Årsrapport for kvalitetsarbeid 2007 2008 Vedtatt i styremøte 10. juni 2008 1 Innledning 1.1 Ekstern evaluering og vedtak i NOKUT om å ikke godkjenne HiLs kvalitetssystem Siden forrige årsrapport for kvalitetsarbeid

Detaljer

Referat fra møte i Læringsmiljøutvalget Tirsdag 27. mai 2008 kl. 13.00 16.00 i Ø-201 Drotten

Referat fra møte i Læringsmiljøutvalget Tirsdag 27. mai 2008 kl. 13.00 16.00 i Ø-201 Drotten Referat fra møte i Læringsmiljøutvalget Tirsdag 27. mai 2008 kl. 13.00 16.00 i Ø-201 Drotten Til stede på møtet: Utvalgsmedlemmer Marte Myre Linberg Hege Kristin Haaland Stephen Dobson Ingrid Grimsmo Jørgensen

Detaljer

Læringsmiljøutvalget HiL Utskriftdato: 3. juli 2012

Læringsmiljøutvalget HiL Utskriftdato: 3. juli 2012 Møteprotokoll Tid: 14:00-15:30 tirsdag 29.05.2012 Sted: Drotten, HiL Læringsmiljøutvalget HiL Utskriftdato: 3. juli 2012 Side 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Jens Uwe Korten, prorektor

Detaljer

Studiekvalitetsundersøkelsen kopiversjon

Studiekvalitetsundersøkelsen kopiversjon Studiekvalitetsundersøkelsen 008 - kopiversjon Dette er en kopiversjon av studiekvalitetsundersøkelsen for HiL i 008. Denne versjonen inneholder ikke de såkalte routingene fra spørsmål som ligger i originalversjonen.

Detaljer

Årsrapport for Læringsmiljøutvalget

Årsrapport for Læringsmiljøutvalget 2014 Årsrapport for Læringsmiljøutvalget ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALTET 2014 LÆRINGSMILJØUTVALGET VED HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Innhold 1 Vurdering av arbeidet i 2014 og tilrådning for 2015... 2 2 Mandat

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

Miscellaneous. Referat fra forrige møte: Ingen kommentarer til referat fra forrige møte.

Miscellaneous. Referat fra forrige møte: Ingen kommentarer til referat fra forrige møte. MS Office Library Main Document Subject: Referat fra studienemndas møte 14. mars 2012 Category: Miscellaneous Arve Thorsberg 23.03.2012 08:05 Referat fra studienemndsmøte 14. mars 2012 (kl 09.00-11.30,

Detaljer

Årsrapport for Læringsmiljøutvalget

Årsrapport for Læringsmiljøutvalget 2015 Årsrapport for Læringsmiljøutvalget ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALTET 2015 LÆRINGSMILJØUTVALGET VED HØGSKOLEN I LILLEHAMMER 1 Vurdering av arbeidet i 2015 og tilrådning for 2016 Læringsmiljøutvalget

Detaljer

Rapport fra dekan TVF til Studieutvalget og Læringsmiljøutvalget

Rapport fra dekan TVF til Studieutvalget og Læringsmiljøutvalget Rapport fra dekan TVF til Studieutvalget og Læringsmiljøutvalget Undervisningskvalitet, studieprogramkvalitet og læringsmiljø ved avdelingen våren 2008 Rapporten er skrevet på basis av mottatte rapporter

Detaljer

Årsrapport for Studienemnda 2013

Årsrapport for Studienemnda 2013 Årsrapport for Studienemnda 2013 Årsrapport - Innhold: Kapittel 1. Vurdering av virksomheten/tiltak/tilrådinger for videre arbeid Kapittel 2. Mandat/oppgaver, sammensetning og representanter Kapittel 3.

Detaljer

Prosjektets navn: Pilotprosjekt for innføring av programsensor ved Høgskolen i Lillehammer

Prosjektets navn: Pilotprosjekt for innføring av programsensor ved Høgskolen i Lillehammer Prosjektskisse (per 14. okt. 2008) Prosjektets navn: Pilotprosjekt for innføring av programsensor ved Høgskolen i Lillehammer Oppdragsgiver: Høgskolestyret styresak xx/08 1. Mål og rammer 1.1 Bakgrunn

Detaljer

Årets rapport følger mal for dekans årsrapport jf. høgskolens kvalitetssystem.

Årets rapport følger mal for dekans årsrapport jf. høgskolens kvalitetssystem. Studiekvalitetsrapport for studieåret 2010/11 Avdeling for økonomi- og organisasjonsvitenskap Innledning Årets rapport følger mal for dekans årsrapport jf. høgskolens kvalitetssystem. Følgende dokumentasjon

Detaljer

Læringsmiljøet. Ved. Høgskolen i Østfold

Læringsmiljøet. Ved. Høgskolen i Østfold Læringsmiljøet Ved Høgskolen i Østfold Rapport fra Læringsmiljøutvalget (LMU) 2005 Læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Østfold Læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Østfold er forankret i henhold til Lov

Detaljer

Næringslivsseminar 8. november 2012. Presentasjon av HiL Av rektor Bente Ohnstad

Næringslivsseminar 8. november 2012. Presentasjon av HiL Av rektor Bente Ohnstad Næringslivsseminar 8. november 2012 Presentasjon av HiL Av rektor Bente Ohnstad Høgskolens samfunnsoppdrag Utdanning Tilby høyere utdanning basert på det fremste innen forskning og faglig utviklingsarbeid

Detaljer

Studiekvalitetsrapport for studieåret 2011 Avdeling for økonomi- og organisasjonsvitenskap

Studiekvalitetsrapport for studieåret 2011 Avdeling for økonomi- og organisasjonsvitenskap Studiekvalitetsrapport for studieåret 2011 Avdeling for økonomi- og organisasjonsvitenskap Godkjent i avdelingsstyremøte 27. mars 2012. Innledning Årets rapport følger mal for dekans årsrapport jf. høgskolens

Detaljer

Referat fra studienemndsmøte 3. mai 08.30-11.00 (Ø-201)

Referat fra studienemndsmøte 3. mai 08.30-11.00 (Ø-201) MS Office Library Main Document Subject: Referat fra studienemndsmøte 3. mai 2010 Category: Miscellaneous Arve Thorsberg 12.05.2010 10:29 Referat fra studienemndsmøte 3. mai 08.30-11.00 (Ø-201) Tilstede:

Detaljer

Avdeling for Samfunnsvitenskap (ASV) Rapport vedrørende. Kvalitetssystem. Høsten 2007

Avdeling for Samfunnsvitenskap (ASV) Rapport vedrørende. Kvalitetssystem. Høsten 2007 Avdeling for Samfunnsvitenskap (ASV) Rapport vedrørende Kvalitetssystem Høsten 2007 Versjon 30.06.2008 1.0 Undervisningskvalitet og studieprogramkvalitet 1.1 Studiekvalitet Avdelingsledelsen, på et overordnet

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer ny evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen

Høgskolen i Lillehammer ny evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Høgskolen i Lillehammer ny evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Rapport fra sakkyndig komité Avgitt 7. mai 2009 Berit Askling, leder Kjetil Solvik Kari Fasting Hallvard Lavoll-Nylenna

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Vedtatt av Styret 13. juni 2012 Innhold 1. Om NTNUs kvalitetssystem... 1 2. Mål for NTNUs kvalitetssikringssystem og kvalitetsarbeid... 1 3. Organisatoriske

Detaljer

Årsrapport for Studienemnda 2014

Årsrapport for Studienemnda 2014 Årsrapport for Studienemnda 2014 Årsrapport - Innhold: Kapittel 1. Vurdering av virksomheten/tiltak/tilrådinger for videre arbeid Kapittel 2. Mandat/oppgaver, sammensetning og representanter Kapittel 3.

Detaljer

Kvalitetsrapport for TVF, 2010

Kvalitetsrapport for TVF, 2010 Dekanene skal årlig utarbeide en kvalitetsrapport, som tar utgangspunkt i studieledernes rapporter og nøkkeltallsrapporter. Rapporten skal sammenfatte og kommentere sentrale forhold i disse, gi vurderinger

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Som et ledd i universitetets kvalitetssystem er Finnmarksfakultetet pålagt å ha rutiner

Detaljer

Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL SKU. C. Thrane 1

Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL SKU. C. Thrane 1 Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL 2005 - SKU C. Thrane 1 Hvem har svart på SKU? Noen forbehold Denne rapporten presenterer de første resultatene fra SKU-05. Analysene/presentasjonen er utført/skrevet

Detaljer

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1.1 Bakgrunn og funksjon Denne handlingsplanen har som mål å være et styringsverktøy i arbeidet med det helhetlige læringsmiljøet for alle studenter

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

Avdeling for Helse og sosialfag. Rapport vedrørende. Studiekvalitet og læringsmiljø

Avdeling for Helse og sosialfag. Rapport vedrørende. Studiekvalitet og læringsmiljø Avdeling for Helse og sosialfag Rapport vedrørende Studiekvalitet og læringsmiljø Våren 2008 Versjon 30.06.2008 1.0 Innledning Denne rapporten bygger på Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL og tilsvarende

Detaljer

Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL 2006 - SKU. C. Thrane 1

Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL 2006 - SKU. C. Thrane 1 Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL 2006 - SKU C. Thrane 1 Hvem har svart på SKU? Noen forbehold Denne rapporten presenterer de første resultatene fra SKU-06. Analysene/presentasjonen er utført/skrevet

Detaljer

Læringsmiljøutvalget HiL

Læringsmiljøutvalget HiL Møteprotokoll Tid: 14:00-15:00 torsdag 26.11.2009 Sted: N-405, HiL Læringsmiljøutvalget HiL Utskriftdato: 27. januar 2010 Side 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Andreas Halvorsen

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

11. AUGUST 2015. Veiledning til programrapport

11. AUGUST 2015. Veiledning til programrapport 11. AUGUST 2015 Veiledning til programrapport Beskrivelse: programrapport, instituttrapport og fakultetsrapport Programrapport: I programrapporten skal det oppsummeres og analyseres funn som gjelder programmet,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fakultetsstyret Dato: 14.02.17 1. Om studiebarometeret Studiebarometeret er en årlig nasjonal spørreundersøkelse blant norske studenter på 2. og 5. studieår.

Detaljer

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår 4.5.5 Studiekvalitet og læringsmiljø/rapportering Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø Type: Formular til resultatdok ID: D00066 Versjon: 3.09 Gyldig: 07.12.2010-07.12.2012 Ansvarlig:

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

Årsrapport for Studienemnda 2008.

Årsrapport for Studienemnda 2008. Årsrapport for Studienemnda 2008. Saksbehandler: Arve Thorsberg, sekr. for studienemnda Innledning Årsrapporten er strukturert slik: Kapittel 1. Mandat/oppgaver, sammensetning og representanter Kapittel

Detaljer

KVALITETSRAPPORT FOR TVF 2012 Avdeling for TV-fag

KVALITETSRAPPORT FOR TVF 2012 Avdeling for TV-fag KVALITETSRAPPORT FOR TVF 2012 Avdeling for TV-fag Opptak 2012: Bachelor Dokumentarfilmproduksjon 12 Bachelor Flerkameraproduksjon 16 Bachelor Produksjons- og prosjektledelse 10 Master Fjernsynsproduksjon

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret. US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010

Universitetet i Stavanger Styret. US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Universitetet i Stavanger Styret US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 ephortesak: 10/3636 Saksansvarlig: økonomi- og virksomhetsdirektør Eli L. Kolstø Møtedag: 25. november 2010 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Læringsmiljøutvalget HiL

Læringsmiljøutvalget HiL Møteprotokoll Tid: 14:00-15:40 tirsdag 19.2.2013 Sted: Ø-201, HiL Læringsmiljøutvalget HiL Utskriftdato: 7. mars 2013 Side 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Jens Uwe Korten Leder

Detaljer

Læringsmål i studie- og fagplanutvikling Institusjonell normering

Læringsmål i studie- og fagplanutvikling Institusjonell normering Læringsmål i studie- og fagplanutvikling Institusjonell normering Prorektor Gro Kvanli Dæhlin Studiekvalitetsdagen HiST 15.09.09 Kort om HiG 2400 studenter og 260 ansatte 3 fagavdelinger (på samme campus)

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 65% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

Referat fra studienemndsmøte 14. juni (Kl 09.15-11.30, Ø-201)

Referat fra studienemndsmøte 14. juni (Kl 09.15-11.30, Ø-201) MS Office Library Main Document Subject: Referat fra studienemndsmøte 14. juni 2013 Category: Miscellaneous Arve Thorsberg 20.06.2013 12:58 Referat fra studienemndsmøte 14. juni (Kl 09.15-11.30, Ø-201)

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 48% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 194 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 23% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 10 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 45% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

27/13: Utdanningsmeldingen

27/13: Utdanningsmeldingen Møtedato 10.04.13 Saksbehandler Jens Uwe Korten Arkivreferanse - 27/13: Utdanningsmeldingen 1. Bakgrunn formål med utdanningsmeldingen Hensikten med utdanningsmeldingen er å gi en oversikt over de generelle

Detaljer

Til fakultetsstyret VEDTAKSSAK

Til fakultetsstyret VEDTAKSSAK Til fakultetsstyret Dato: 11. oktober 2013 VEDTAKSSAK Saksnr.: 29/13 Journalnr.: 2013/4540 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Orientering om system for kvalitet og kvalitetsutvikling

Detaljer

Studienemndsmøte 19. Februar 2016

Studienemndsmøte 19. Februar 2016 Studienemndsmøte 19. Februar 2016 Tilstede: Jens Uwe Korten (leder), Ricardo Lugo (ASV), Anne Marie Røisehagen (APS), Fredrik Graver (DNF), Svein Bergum (ØKORG, frem til sak 09-16), Sigbjørn Hernes (Administrasjonen),

Detaljer

Strategisk plan UTKAST

Strategisk plan UTKAST Strategisk plan 15.11.2007 UTKAST Prosess 30. oktober styrebehandling. Styret ønsket en kort strategisk plan og en mer omfattende handlingsplan. November høring internt med behandling i avdelinger, administrasjonen

Detaljer

Avdeling for pedagogikk og sosialfag (APS). Dekans studiekvalitetsrapport for 2012.

Avdeling for pedagogikk og sosialfag (APS). Dekans studiekvalitetsrapport for 2012. Avdeling for pedagogikk og sosialfag (APS). Dekans studiekvalitetsrapport for 2012. Rapporten omfatter følgende studier ved APS: BA Barnevern BA Vernepleie + DEVU (Vernepleie deltid) BA Sosialt arbeid

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde Januar 2010 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 17 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 68% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal) 1 RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: 10.03.2017 av Hilde-Gunn Londal) Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Evaluering av

Detaljer

Studiekvalitetsrapport for studieåret 2012 Avdeling for økonomi- og organisasjonsvitenskap

Studiekvalitetsrapport for studieåret 2012 Avdeling for økonomi- og organisasjonsvitenskap Studiekvalitetsrapport for studieåret 2012 Avdeling for økonomi- og organisasjonsvitenskap Godkjent av Avdelingsstyret ØKORG i møtet 19.mars 2013. Innledning Årets rapport følger mal for dekans årsrapport

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 26 199 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 43% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

Dekanens studiekvalitetsrapport for kalenderåret 2014 Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap

Dekanens studiekvalitetsrapport for kalenderåret 2014 Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Dekanens studiekvalitetsrapport for kalenderåret 2014 Behandlet i avdelingens ledermøte 21. april og i avdelingsstyremøte 27. april 2015. Avdelingsstyrets kommentarer i protokollen legges ved rapporten.

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Universitetet i Oslo Antall besvarelser: 31 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 53% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside,

Detaljer

Studiekvalitetsrapport for kalenderåret 2013 Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap

Studiekvalitetsrapport for kalenderåret 2013 Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Studiekvalitetsrapport for kalenderåret 2013 Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Godkjent i avdelingsstyremøte 8. april

Detaljer

LMU-sak 13/2008 Læringsmiljøutvalget sin rolle og funksjon Supperåd eller utvalg med reell handlekraft?

LMU-sak 13/2008 Læringsmiljøutvalget sin rolle og funksjon Supperåd eller utvalg med reell handlekraft? 1302 1901 LMU-SAK NR: 13/2006 SAKSANSVARLIG: SIRI MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP LÆRINGSMILJØUTVALGET LMU-sak 13/2008 Læringsmiljøutvalget

Detaljer

Referat fra studienemndsmøte 24. februar 2017

Referat fra studienemndsmøte 24. februar 2017 Referat fra studienemndsmøte 24. februar 2017 Tilstede: Jens Uwe Korten (Prorektor, leder), Iben Kardel (Studiedirektør), Sigbjørn Hernes (Administrasjonen), Sveinung Berild (ØKORG), Fredrik Graver (DNF),

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA

Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA KDs «gylne triangel» - Kunnskapstriangelet Utdanning Kvalitet Entreprenørskap I samarbeid med arbeidslivet Samfunnsrelevans FoU Innovasjon 3 Strategi 2020 Visjon: Ny

Detaljer

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Dato: 9. september 2013 DISKUSJONSSAK Saksnr.: 41/13 Journalnr.: 2013/4196 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Nytt kvalitetssikringssystem

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning 02. oktober 2013 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Innhold 1. Om NTNUs system for kvalitetssikring

Detaljer

FREMTIDENS KVALITETSSYSTEM

FREMTIDENS KVALITETSSYSTEM FREMTIDENS KVALITETSSYSTEM Hva er utfordringene? ØKT KOMPLEKSITET Institusjon - større grad av autonomi Studenten - fra kollektiv til individuell Ansatt - fra individuell til kollektiv Teknologi - fra

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Jens Uwe Korten Medlem FA Mona Stokke Medlem FA Karoline Spange Andreas Halvorsen.

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Jens Uwe Korten Medlem FA Mona Stokke Medlem FA Karoline Spange Andreas Halvorsen. Møteprotokoll Tid: 14:00-16:00 torsdag 26.11.2009 Sted: N-405, HiL Læringsmiljøutvalget HiL Utskriftdato: 2. desember 2009 Side 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Jens Uwe Korten

Detaljer

Medvirkning > Mulighet for påvirkning 3,0 GjennomsnittAv alle Kjemiske fag 3,0

Medvirkning > Mulighet for påvirkning 3,0 GjennomsnittAv alle Kjemiske fag 3,0 Kjemi - master Master, Hjemmeside: http://www.uio.no/ Antall respondenter: 11 (39%) Læringsmiljø > Sosialt, faglig, tjenester, fasiliteter og utstyr. Kjemi - mastermaster, 3,6 GjennomsnittAv alle Kjemiske

Detaljer

Rapport fra evaluering av «PSYK 100 Innføring i psykologi» Høsten 2012

Rapport fra evaluering av «PSYK 100 Innføring i psykologi» Høsten 2012 Rapport fra evaluering av «PSYK Innføring i psykologi» Høsten 12 Emneansvarlige: Svein Larsen og Eirunn Thun Emnet «PSYK Innføring i psykologi» ble i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem evaluert i etterkant

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

Studiekvalitetsundersøkelsen Den norske filmskolen

Studiekvalitetsundersøkelsen Den norske filmskolen Studiekvalitetsundersøkelsen 2008 - Den norske filmskolen Her er studiekvalitetsundersøkelsen for Den norske filmskolen og for HiL for 2008. Det tar ca 10 minutter å besvare undersøkelsen. Spørsmål merket

Detaljer

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Oppdraget fra Styret ved høgskolen i Bodø Både Studiekvalitetsutvalget (SKU) og Styret har i løpet av vårsemesteret

Detaljer

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler H O K U T ^r Nasjonalt organ lor kvalitet i utdanningen Mars 2013 Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler Dette

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Årsrapport for studiekvalitet

Årsrapport for studiekvalitet 2016 Årsrapport for studiekvalitet 2015-2016 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 1 Premisser for kvalitetssystemet ved HiL... 3 2 Kildegrunnlag... 4 2.1 Dekanenes og studieledernes studiekvalitetsrapporter

Detaljer

Referat fra studienemndsmøte 16. desember 2016

Referat fra studienemndsmøte 16. desember 2016 Referat fra studienemndsmøte 16. desember 2016 Tilstede: Jens Uwe Korten (Leder), Anne Marie Røisehagen (APS), Emil Henningsmoen (Student), Iben Kardel (Studiedirektør), Ricardo Lugo (ASV), Sveinung Berild

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

LMU-sak 18/2008 Revisjon av vedtekter for Læringsmiljøet ved Universitetet for miljø og biovitenskap

LMU-sak 18/2008 Revisjon av vedtekter for Læringsmiljøet ved Universitetet for miljø og biovitenskap 1302 1901 LMU-SAK NR: 18/2008 SAKSANSVARLIG: SIRI MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP LÆRINGSMILJØUTVALGET LMU-sak 18/2008 Revisjon av

Detaljer

Nettevaluering av bachelorprogrammet i kultur og kommunikasjon

Nettevaluering av bachelorprogrammet i kultur og kommunikasjon Nettevaluering av bachelorprogrammet i kultur og kommunikasjon Februar 2013 Antall svar: 32 (alle programstudenter invitert) Besvarelser fordelt på kull Høsten 2009 1 3.1 % Høsten 2010 9 28.1 % Høsten

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Maritime Law Antall besvarelser: 7 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 54% Maritime Law OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en

Detaljer

Læringsmiljøutvalget HiL Utskriftdato: 1. mars 2012

Læringsmiljøutvalget HiL Utskriftdato: 1. mars 2012 Møteprotokoll Tid: 14:00-15:30 onsdag 08.02.2012 Sted: Drotten, HiL Læringsmiljøutvalget HiL Utskriftdato: 1. mars 2012 Side 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Jens Uwe Korten, prorektor

Detaljer