Årsrapport for studiekvalitet

Transkript

1 Årsrapport for studiekvalitet Til høgskolestyrets møte 15. juni 2010 Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 0.1 Kjell Magne Enget Oppstart 0.2 Kjell Magne Enget hele utkast 1.0 Iben Kardel, Arve Thorsberg og Kjell Magne Enget Behandling i LMU 2.0 Kjell Magne Enget Endelig versjon til styret 1 Innledning Kildegrunnlag HiLs kvalitetssystem 2 2 Rapportering Avdelingenes rapporter og rapporteringsprosessen Studienemnda og læringsmiljøutvalgets behandling av rapportene Studienemndas kommentarer til rapportene Læringsmiljøutvalgets kommentarer til rapportene Tiltak for Avviksmeldinger og forbedringsforslag Saker til styrets klagenemnd 10 3 Nøkkeltallsrapporter 11 4 Andre evalueringer Studieprogramundersølesene Programsensor Ekstern evaluering 21 5 Vurdering av studiekvalitet Studiedirektørens vurdering 23 6 Studiekvalitetsdagene Kvalitetsarbeidets rolle i institusjonens styringssystem 24 8 Overordnede konklusjoner for kvalitetsarbeid og studiekvalitet 26 Vedlegg Nøkkeltallsrapporter 27 Nøkkeltall for ØKORG 27 Nøkkeltall for HIS 30 Nøkkeltall for TVF 33 Nøkkeltall for AHS 36 Forklaring til nøkkeltallene 39 Rapportmal dekan 40 V. 2.0 Side 1 av 40 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

2 1 Innledning 1.1 Kildegrunnlag Rapporten gjør rede for status for kvalitetsarbeidet ved institusjonen og baserer seg på: kvalitetsrapporter fra hver fagavdeling per april 2010 studienemndas og læringsmiljøutvalgets kommentarer til kvalitetsrapportene nøkkeltallsrapporter studieprogramundersøkelser programsensurering ekstern evaluering Det er i rapporteringsperioden ikke gjennomført egen læringsmiljøundersøkelse. Årsrapporten gir også status for utviklingen på noen viktige områder og forhold som ble berørt i årsrapporten for HiLs kvalitetssystem HiLs kvalitetssystem er evaluert av NOKUTs sakkyndige komité og godkjent av NOKUTs styre den 18. juni I den sakkyndige komiteens innstilling til styret i NOKUT er det gitt fire anbefalinger for det videre kvalitetsarbeidet ved HiL. Høgskolen i Lillehammer bør: - utforme sitt kvalitetssystem som en integrert del av det ordinære styringssystemet slik at informasjon fra kvalitetssystemet kan brukes som grunnlag for reelle faglige og ressursmessige prioriteringer (denne anbefalingen ble gitt etter første evalueringsbesøk, og er fortsatt høyst aktuell) - formulere tydeligere mål for kvalitetsarbeidet som institusjonen og de ansatte og studenter kan arbeide etter og som kan ligge til grunn for vurderinger og årsrapporter - formalisere og synliggjøre prorektors rolle som ansvarlig leder for kvalitetssystemet og det samlede kvalitetsarbeidet - ytterligere forbedre dokumentasjonen av det kvalitetsarbeidet som pågår på ulike nivåer innen organisasjonen V. 2.0 Side 2 av 40 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

3 Rapporten tar særlig for seg det første punktet i anbefalingen: bør utforme sitt kvalitetssystem slik at informasjon fra kvalitetssystemet kan brukes som reelle faglige og ressursmessige prioriteringer. I kapittel 7 redegjør rapporten for hvordan informasjonen fra kvalitetsarbeidet brukes i høgskolens øvrige informasjons- og styringssystem. 2 Rapportering 2.1 Avdelingenes rapporter og rapporteringsprosessen I NOKUTs anbefalinger heter det at institusjonen ytterligere (bør) forbedre dokumentasjonen av det kvalitetsarbeid som pågår på ulike nivåer innen organisasjonen. Dekans rapport skal være en aggregert rapport som sammenfatter de viktigste forhold avdelingene og studieprogrammene arbeider med hva angår styring og utvikling av studiekvalitet og læringsmiljø. Rapportmalene er satt opp slik at det for institusjonens ledelse og styret skal være mulig å danne seg et overordnet bilde av hovedtrekkene i den enkelte avdelings situasjon ved å lese dekanenes og SeLL-leders aggregerte rapporter. Disse skal si noe om sentrale forhold i avdelingene, gi vurderinger og anbefalinger, og angi retning for avdelingenes videre utvikling av studieprogrammene. En av konklusjonene i fjorårets kvalitetsrapport var at avdelingenes rapporter ikke var i en slik form at de dannet et godt grunnlag for avdelingenes handlingsplaner. De ga heller ikke mange innspill til institusjonens overordnede plan- og budsjettarbeid. Hovedinntrykket for perioden er at arbeidet med emneevalueringene fungerer godt. Studieledernes rapporter er ikke systematisk gjennomgått av studieadministrasjonen, men de eksemplene vi har sett gir informasjon, vurderinger og anbefalinger i forhold som berører studiekvalitet og læringsmiljø. Dekanene oppgir i sine rapporter at de i overveiende grad er tilfredse med evalueringsrutinene. Det foreligger rapporter fra alle fagavdelingene. SELL har i år ikke levert en egen kvalitetsrapport. Avsnittene under følger i grove trekk rapportmalen, jf vedlegg. Bruk av førstekompetanse AHS, HIS og ØKORG redegjør i sine rapporter for bruken av førstekompetanse og antyder at dette er en utfordring, men ingen av avdelingene drøfter om og hvordan man eventuelt vil endre bruken av førstekompetanse i undervisningen. ØKORG mener at professor/førstekompetanse skal brukes på alle studier på bachelor- og masternivå, men verken ØKORG eller AHS redegjør for hvordan man skal rette opp en variabel praksis og lekkasje av førstekompetanse fra undervisningen. V. 2.0 Side 3 av 40 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

4 Viktige utviklingstrekk og trender ØKORG, HIS og AHS gir i sine rapporter overordnede kommentarer til sentrale forhold ved avdelingene og i noen grad hvordan de vil ta tak i utfordringer på enkelte områder og innenfor noen studiemiljø. Både HIS og ØKORG drøfter på en god måte sentrale forhold som i neste omgang bør danne et grunnlag for konkrete og målrettede handlingsplaner. ØKORG peker på utfordringer innenfor MPA, MAINN og Reiseliv, mens HIS peker på Samtidshistorie og Internasjonale studier, Sosiologi og Pedagogikk. Vurdering av evalueringspraksis og kvalitetsarbeid i studieutvalgene Det er for alle avdelingene viktig at tilbakeføring av informasjon fungerer og at denne informasjonen dokumenterer reelle effekter for utvikling av studiekvalitet og læringsmiljø basert på gode prosesser i studieutvalgene. Dekanene ved alle avdelingene konkluderer med at man har etablert tilfredsstillende eller god evalueringspraksis innenfor de fleste studieprogram. Noe varierende oppslutning innenfor enkelte emner og studier svekker ikke inntrykket av at det foreligger reliable data som grunnlag for videreutvikling av studieporteføljen. TVF peker på at arbeidet i studieutvalgene har et forbedringspotensial, men kan vise til at arbeidet i studieutvalgene har ført til konkrete endringer og forbedringer. Enkelte studier (psykologi) ved AHS kan ha utfordringer i å dokumentere at studentene faktisk har reell innflytelse på utviklingen av studiene. ØKORG viser til a de har engasjerte studenter som selv tar grep om arbeidet i studieutvalgene. HIS har foretatt noen justeringer i studieutvalgsarbeidet innenfor enkelte studiemiljø. Det ser ut til at de fleste studieutvalg i avdelingene møtes to ganger i semesteret. Kvalitetsarbeid på avdelingsnivå Avdelingsledelsene og avdelingsstyrene har i følge rapportene behandlet en rekke saker av betydning for studiekvalitet og læringsmiljø. De fleste av disse oppgis å dreie seg om revisjoner av emner og studieplaner. Filmskolen har innført en ny pedagogisk og faglig filosofi, i nært samråd med studentene. Rapportene redegjør ikke eksplisitt for saker og temaer som kunne ha hatt overføringsverdi i andre avdelinger. Avviksmeldinger og forbedringsforslag er i følge rapportene behandlet og lukket etter gjeldende prosedyre og rutiner. ØKORG mener at avviksmeldinger og forbedringsforslag er en ekstra belastning og i stedet burde kunne løses gjennom ordinære kanaler (tillitsvalgte). Gjennomførte og planlagte tiltak ØKORG redegjør for hvordan forhold omtalt i fjorårets kvalitetsrapport er fulgt opp: Alle studier unntatt MAINN har et institusjonalisert kvalitetsarbeidet; en kompetanseplan skal bidra til å bedre ressurssituasjonen på BOL; Reiseliv har revidert studieplanene. Av planlagte tiltak nevnes her Reiseliv som i oppfølgingen av nye studieplaner fokuserer på flere evalueringer, kollegaveiledning, veiledningstilbud til studentene og flere arbeidskrav. MAINN skal arbeide med resultatene fra studieprogramundersøkelsen for å kunne forbedre studiekvaliteten. V. 2.0 Side 4 av 40 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

5 Fra høsten 2010 vil en bruke ressurser på å samordne flere emner innenfor bachelorstudiene og revidere studieplaner i forhold til kvalifikasjonsrammeverket. HIS har gjennomført flere tiltak innenfor Idrett, Pedagogikk og Samtidshistorie/ internasjonale studier og venter resultater av disse fremover. De samme studiemiljøene vil gjenomgå justeringer og endringer i studieplanene og iverksette tiltak for å bedre studiekvalitet og læringsmiljø. Avdelingen ønsker å videreutvikle et masterstudium i idrett og gjennomføre en revisjon av BA-studiet i sosiologi. AHS redegjør ikke for gjennomførte tiltak, men bemerker at problemstillingen rundt bruken av førstekompetanse er satt på dagsorden. Avdelingen skal gjennomføre en større fagplanrevisjon innenfor profesjonsstudiene og prioritere samarbeidsprosjekter med praksisfeltet. Et utsatt arbeid med programsensor skal gjennomføres innenfor vernepleie og det skal arbeides videre med problematikken rundt gjennomstrømming på masterstudiene. TVF har utviklet og forbedret planene for BA-studiene innenfor fjernsynsfag og et eget utvalg har revidert undervisningsplanene for MA-studiene innenfor samme fagfelt. Bachelor i FFV har vedtatt emner som skal gi en sterkere yrkesinnretning. Ingen av disse tiltakene har dokumenterte resultater ennå. Endringer i BA Kulturprosjektledelse venter man vil bedre kvaliteten på veiledningen og øke gjennomstrømmingen. Ressurssituasjonen på Flerkamera og Dokumentarfilm svekker i følge rapporten studiekvaliteten og denne situasjonen er uavklart. Avdelingen ønsker å utvikle nye emner for å styrke studieporteføljen. Bachelor i FFV og fjernsynsfagene vil få et større omfang av felles undervisning. Filmskolen har revidert sine undervisningsplaner etter den nye pedagogiske og faglige plattformen. Avdelingen skal evaluere endringene i august Avdelingen ønsker å introdusere de nye digitale mediene i undervisningen, blant annet i form av et masterstudium med spesialisering i nye medier. 2.2 Studienemnda og læringsmiljøutvalgets behandling av rapportene Både studienemnda og læringsmiljøutvalget har behandlet rapportene fra avdelingene i sine møter 3. mai Studienemndas kommentarer til rapportene Alle fagavdelinger med unntak av SELL har utarbeidet kvalitetsrapporter. Grunnen til at SELL ikke har gjort dette er at avdelingen ikke har blitt inkludert i de utsendelsene som har gått om saken. Dette må følges opp for neste år. Det er i stor grad de samme maler som skulle benyttes til årets kvalitetsrapportering (se vedlegg). I tillegg ble avdelingene bedt spesielt om å legger inn sine vurderinger rundt bruken av professorer og 1. kompetanse på grunnutdanningene (under punkt 1 i dekans mal - kommentarer til og vurderinger av viktige utviklingstrekk og trender i avdelingens og studienes nøkkeltallsrapporter). V. 2.0 Side 5 av 40 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

6 Kommentarer til punktene i avdelingenes kvalitetsrapporter. 1) Avdelingene har med unntak av TVF kommentert nøkkeltallsrapportene, men det er i ulik grad gjort vurderinger av utviklingstrekkene. I forhold til vurdering av bruken av 1. kompetanse på grunnutdanningene så er dette kommentert forskjellig, men både ØKORG og særlig AHS beskriver en utviklingen mot en redusert bruk av 1. kompetanse på bachelornivået. AHS kommenterer også at dette representerer en utfordring på avdelingen. 2-3) I forhold til vurdering av evalueringspraksisen på studiene og kvalitetsarbeidet i studieutvalgene så gir alle avdelinger et bilde av et velfungerende evalueringsregime og at det skjer et bra og utbytterikt kvalitetsarbeid i studieutvalgene. 4) Under punktet om vurdering av kvalitetsarbeidet på avdelingene så knyttes dette i stor grad opp mot studieplanarbeid enten i form av revisjoner eller av nye studieplaner. 5) Avdelingenes rapporter gir i stor grad en god oversikt over de nærliggende gjennomførte og planlagte tiltakene for å utvikle kvaliteten på studieprogrammene. I stor grad knyttes planlagte tiltak til konkrete problemstillinger i enkelte studieprogrammer. Oppsummering/tilråding Det er ikke noe i rapportene som skulle tilsi at kvalitetsarbeidet på avdeling ikke tas alvorlig, men det er fremdeles usikkert om det er en god flyt i informasjonen fra emneevalueringer og frem til dekanens rapport. Selv om bildet er nyansert, er det for liten sporbarhet tilbake til studieleders rapport og utført evalueringsarbeid igjen i dekanens rapport. Særlig kunne en nok i større grad brukt eller referert til studieprogramundersøkelsene og andre evalueringer (eksterne evalueringer). Resultatene fra dette bør derfor innarbeides spesielt i institusjonens kvalitetsrapport. En bør også følge opp nøkkeltallsmaterialet særskilt i kvalitetsrapporteringen for å sikre en viss gjennomgående og enhetlig vurdering av tallene på studienivå og eventuelt relaterer dette til dekanenes kommentarer. Det kanskje svakeste punktet i rapporten er vurderingen av kvalitetsarbeidet på avdelingsnivået. Det vises som nevnt i stor grad til arbeid med studieplansaker (revisjoner/nye studietilbud) og avvikssaker. Spørsmålet er om forventningen til avdelingenes respondering på dette punktet bør synliggjøres enda tydeligere i malverk og møter. HiL har fremdeles ikke et fullgodt årshjul for høgskolens rapporteringer. Institusjonens årsrapport skal sendes departementet 1. mars. Ideelt sett burde også avdelingenes årsrapporter vært klart før dette tidspunktet for å kunne gi gode innspill til institusjonens årsrapport. I forslag til vedtak i styresaken om årsrapporter som ble behandlet 5. mai anbefalte vi at avdelingenes årsrapporter skal være ferdig til 1. februar. Dette vil øke kvaliteten i rapporteringen til Kunnskapsdepartementet og styrets oversikt over virksomheten. Årsrapportene V. 2.0 Side 6 av 40 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

7 har fokus på universitetsbygging, utdanning, forsknings- og utviklingsarbeid, samhandling med samfunns- og næringsliv, organisasjonsutvikling og økonomi. Det bør vurderes om kvalitetsområdet også bør kunne inngå i dette, slik at det kun blir ett rapporteringstidspunkt, fortrinnsvis ferdig til 1. februar. En mister med dette muligheten til å få med nøkkeltall for høsten året før, men basert på erfaringene vi nå har med heller lite bruk av informasjonen, oppfattes ikke dette som avgjørende. En bør bruke mer tid på å få mer likhet i form, innhold og detaljering i rapportene Læringsmiljøutvalgets kommentarer til rapportene Rapportering LMU har et spesielt ansvar for å se til at forhold som vedrører læringsmiljøet blir fulgt opp. Utvalget leser lite ut av dekanens rapporter om hvordan det arbeides med læringsmiljøet. Gjennom avviksmeldingene ser en imidlertid at det er utfordringer både i forhold til det fysiske så vel som det psykososiale læringsmiljøet. Størst er imidlertid utfordringene innenfor det pedagogiske læringsmiljøet og særlig på IKT-området. Læringsmiljøundersøkelsen er planlagt gjennomført kommende studieår (2010/11). LMU vil følge denne opp spesielt. Utvalget er ellers fornøyd med at ingen av fagavdelingenes avviks- og forbedringssaker står åpne - se også Læringsmiljøutvalgets sak 23/10 (jf kapittel 2.5.2). LMU har ikke vurdert de underliggende kvalitetsrapportene, men har et inntrykk av at denne delen av kvalitetsprosessene i overveiende grad fungerer godt. LMU mener at dekanene i sine rapporter i større grad enn i fjor synliggjør hvordan tilbakemeldinger og informasjon er benyttet for å vurdere, analysere, prioritere og peke ut retninger for avdelingenes videre utvikling av studiekvalitet generelt og studieprogrammene spesielt. Utvalget mener at dekanenes rapporter i likhet med fjorårets rapporter, fokuserer vel mye på system og i mindre grad på studiekvalitet. Likevel har LMU et bestemt inntrykk av at forholdene rundt kvalitet og innhold i studieprogrammene blir behørig drøftet i studieutvalgene, og at disse prosessene fører til utvikling og forbedringer. Studentenes engasjement Det er fra flere hold uttrykt bekymring for manglende engasjement og økende evalueringstrøtthet blant studentene. Studieprogramundersøkelsene (jf kapittel 4.1) viser at studentene er i tvil om sin reelle innflytelse på utviklingen av studiene. LMU mener at når høgskolen nå dokumenterer at tilbakemeldinger fra studentene tas inn i utviklingsarbeid og kvalitetsforbedringer, vil studentenes engasjement øke. LMUs anbefaling Høgskolen har et system som sikrer tilbakeføring av informasjon, og av dekanenes kvalitetsrapporter kan studentene lese hvordan kvalitetsprosessene V. 2.0 Side 7 av 40 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

8 virker inn i studienes og institusjonens strategiske utviklingsarbeid. LMU mener likevel at det er viktig at sammenstillingen av informasjon (tilbakemeldinger, evalueringer og undersøkelser) blir mer systematisk og grundig. Det legges mye tid og ressurser i evalueringer og undersøkelser, både fra ansattes og studentenes side. Desto viktigere er det at empirien kommer til anvendelse. Utvalget anbefaler derfor at styrets kvalitetsrapport redegjør for en samlet vurdering av institusjonens styringssystem, studiekvalitet og læringsmiljø, og slik dokumenterer at forbedringssløyfen fungerer (jf kapittel 7). 2.3 Tiltak for ØKORG har i sin rapport hevdet at avvikssystemet er en merbelastning og at de forhold som meldes inn like gjerne kunne vært løst gjennom de tillitsvalgte. Erfaring viser imidlertid at noen av de typer problemstillinger som kommer opp gjennom avvikssystemet kan være vanskelig å løse via ordinære kanaler. Systemet har derfor vist sin berettigelse. Derimot er det et problem at enkelte saker har stått uløste i altfor lang tid. Dette er et alvorlig problem og svekker troverdigheten til at HiL ønsker å ta tilbakemeldinger fra studentene på alvor, og raskt løse saker som vedrører studiekvalitet og læringsmiljø. Å ta lærdom av tilbakemeldinger og eventuelle feil er en helt sentral forutsetning for å utvikle kvalitet, forbedre høgskolen og slik styrke HiLs konkurranseposisjon og omdømme. Hvis studentene mener at det ikke nytter å gi tilbakemeldinger, og at de ikke har noen reell innflytelse (jf studieprogramundersøkelsen på psykologi og uløste saker i avvikssystemet), vil de heller ikke ta seg bryet med å melde fra. Høgskolen mister dermed en verdifull mulighet. LMU har bemerket forholdet, og studieadministrasjonen vil ha spesielt fokus på dette også neste studieår. ØKORG har gode erfaringer med organisering av studieutvalgene som også andre avdelinger bør kunne ta lærdom av med tanke på å styrke studentenes engasjement. Studentenes grep om arbeidet i studieutvalgene, bl.a. på BØADM og BOL, er et eksempel til etterfølgelse og gjør det antakelig lettere for studentene å se nytteverdien av sitt engasjement. Kvalitetssystemet har etablerte prosedyrer for noen av de mest sentrale studieadministrative støtteprosessene. Imidlertid mangler det ennå overordnede prosedyrer for så sentrale områder som bibliotektjeneste og IKT. Disse støttefunksjonene har svært stor betydning for læringsmiljøet og indirekte for studiekvaliteten. Flere indikatorer (avviksmeldinger på IKT-området) viser at det ligger et betydelig forbedringspotensial i noen sentrale støttefunksjoner. Rapporteringen fungerer nå godt fra emnenivå til avdelingsnivå. Det er etter alt å dømme gjort et godt stykke arbeid med emneevalueringene og det ligger et betydelig og omfattende datamateriale til grunn for studieledernes rapporter. Dette er en sentral forutsetning for at de vurderinger, analyser og veivalg fagavdelingene skal ta, er godt fundert. V. 2.0 Side 8 av 40 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

9 2.3.1 Avviksmeldinger og forbedringsforslag I forhold til avviksmeldinger og forbedringsforslag har LMU i sitt møte 3. mai gitt følgende kommentar: Generelt LMU mener at høgskolen har etablert et hensiktsmessig system for behandling av avviksmeldinger og forbedringsforslag. Både studenter og ansatte har etter lanseringen av systemet i mars 2009, benyttet seg av denne muligheten. I alt har HiL fått 31 meldinger om avvik og/eller forslag til forbedringer. LMU mener at systemet på en god måte viser at det nytter å engasjere seg i kvalitetsarbeidet. Det er avgjørende at meldinger om avvik og forslag til forbedringer tas på alvor og behandles så raskt som mulig. Utvalget forventer at dette skjer og at melder innen rimelig tid får informasjon om hvilke løsninger og tiltak meldingen har avstedkommet, eventuelt hvilke forhold som gjør at forholdet ikke kan endres. LMUs syn LMU mener at systemet for meldinger om avvik og forbedringsforslag fungerer etter hensikten, og er tilfreds med at meldingene i hovedsak blir håndtert i henhold til prosedyre. De sakene som er meldt inn er relevante og mange er av en slik art at de fordrer en rask håndtering. Mange av forholdene hadde ikke kommet fram i emneevalueringene, og læringsmiljøundersøkelsene gjennomføres bare hvert 3. år. Flere av meldingene har ført til nye og bedre rutiner, og noen meldinger er gode forslag som kan tas med i videre planer. Det viktigste er likevel hvordan meldingene blir tatt tak i og behandlet i avdelinger og enheter. Det kan ligge et betydelig potensial for erfaringsdeling og læring dersom meldingene fører til bedre løsninger som flere kan dra nytte av. Når meldingene oppfattes som et insitament for forbedringer og ikke plagsom støy, bruker institusjonen en god anledning til utvikling og bygger opp under oppfatningen av at HiL tar studenter og ansattes tilbakemeldinger på alvor. De sakene som står åpne og ikke er håndtert i tråd med prosedyren, har LMU tillit til at høgskolens ledelse tar tak i. Siden disse sakene ligger på én sentral enhet med tjenester av stor betydning for læringsmiljøet, ser LMU på dette som alvorlig. Når meldingene ikke blir behandlet innen rimelig tid, tyder dette på systemsvikt. LMU er tilfreds med at systemet for avviks- og forbedringsforslag brukes etter hensikten og ikke har blitt en kanal for usakligheter. Status meldinger per april 2010 I perioden primo mars 2009 til april 2010 er det registrert i alt 31 meldinger. De seks første på listen ble omtalt i fjorårets kvalitetsrapport. V. 2.0 Side 9 av 40 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

10 Saker, tilhørende avdeling/enhet og status: 1 Får få arbeidsplasser for masterstudenter AHS Lukket 2 Tilrettelegging for eksamen Stud.adm. Lukket 3 Særordning Stud.adm. Lukket 4 Emner i Fronter IT Åpen 5 Tilgjengeliggjøring av forelesningsnotater ØKORG Lukket 6 Veiledning ØKORG Lukket 7 Undervisning HIS Lukket 8 Tilrettelagt praksis AHS Lukket 9 Røyking ØKORG Lukket 10 Veiledning HIS Lukket 11 Informasjon Stud.adm. Lukket 12 Sensurfrist Stud.adm. Lukket 13 Opptak AHS Lukket 14 Endring av timeplan TVF Lukket 15 Søk og hastighet på nettet IT Åpen 16 Veiledning HIS Lukket 17 Begrunnelse HIS Lukket 18 Fronter IT Åpen 19 Sensurfrist AHS Lukket 20 Saksbehandlingstid Stud.adm. Lukket 21 Lokalt opptak Stud.adm. Lukket 22 Lokalt opptak Stud.adm. Lukket 23 Heve-/ senkebord for studenter Drift Lukket 24 Automatiske døråpnere Drift Lukket 25 Projektor auditorium IT Lukket 26 Deling av dokumenter IT/web Åpen 27 Kvalitet og verdier AHS Lukket 28 Grupperom for filmvisning Drift/IT Lukket 29 Studenthelsetjeneste Stud.adm. Lukket 30 Netthastighet/trådløs dekning IT Åpen 31 Infoskjermer IT Åpen 6 saker er uløste og disse ligger på IKT-området Saker til styrets klagenemnd Høgskolens klagenemnd behandler saker vedrørende enkeltvedtak generelt og mistanke om fusk spesielt. I 2009 behandlet nemnda i alt fem saker (mot to i 2008), hvorav tre saker med mistanke om fusk, én sak gikk på formelle feil ved eksamen og én sak dreide seg om klage på underkjent praksis. Styrets klagenemnd avviste begge de sistnevnte sakene, og fattet vedtak om annullering og utestenging i de tre sakene med mistanke om fusk. En av sakene vedrørende mistanke om fusk ble påklaget og er i vårsemesteret prøvd for Felles klagenemnd. Høgskolen fikk fullt medhold i underinstansens vedtak om annullering av eksamen og utestenging i ett semester. Ut fra kommentarene i vedtaket kan en slutte at HiL har et regelverk og en praksis i behandling av slike saker som er i tråd med gjeldende lover og forskrifter. Det er likevel riktig å påpeke at det rammeverk for plagiatkontroll, akademisk skriving og kunstnerisk arbeid som høgskolen implementerer fra kommende studieår, er et betimelig og viktig grep. V. 2.0 Side 10 av 40 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

11 3 Nøkkeltallsrapporter Nøkkeltall på institusjonsnivå (for egenfinansierte studier): Søkertall totalt/søkertall SO 14020/ / /13581 Søkertall førsteprioritetssøkere (både egenog eksternfinansierte studier)/søkertall førsteprioritetssøkere SO 4011/ / /2016 Registrerte studenter (møtt tall høst) Gjennomføring i henhold til avtalt 84,3 85,4 86,3 utdanningsplan (i %) Fullførte studieprogram (egenfinansierte 1135/ / /543 studier faktiske tall)/master-, ba-kandidater Strykprosent (egenfinansierte studier) 8,2 7,8 6,9 Karakterfordeling (i prosent) A 6,0 6,4 7,5 B 18,4 18,7 20,6 C 26,3 24,4 26,3 D 16,5 17,2 16,7 E 6,9 7,8 7,5 F 7,1 6,8 5,9 Bestått 17,8 17,7 14,4 Ikke bestått 1,2 1,0 1, De overordnede nøkkeltallene for institusjonen gir et bilde av en attraktiv høgskole med positiv søkertallsutvikling. Gjennomføring i henhold til utdanningsplaner og kandidatproduksjonen på bachelor- og masterstudier er også økende. Strykprosenten er synkende i perioden og ligger også noe under snittet for sektoren (var til sammenligning 8,1 for de statlige høgskolene i 2009). Bruken av karakterskalaen har i perioden vist en utvikling i retning av mer bruk av A og B og mindre bruk av F. Utviklingen ved HiL avviker ikke mye fra tendensen blant de statlige høgskolene. Det er imidlertid ikke gjort en grundigere analyse av dette mønsteret, og det er trolig hensiktsmessig å se nærmere på denne utviklingen i de nærmeste årene. Det er viktig at HiL har et bevisst forhold til karakterbruken og at denne relateres til studiekvaliteten på studiene. Det må ikke bli slik at en får en uforholdsmessig høy andel A og B karakterer og/eller lavere bruk av strykkarakter enn sektoren for øvrig, uten at dette kan forklares på en måte som godtgjør en rimelighet i en slik utvikling. I forbindelse med kvalitetsrapporteringen er avdelingene også forelagt følgende nøkkeltall (se vedlegg for avdelings- og studievise oversikter) : Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrenser ved opptak (primær- og ordinærkvote) Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent (og ikke øvrig karakterfordeling) V. 2.0 Side 11 av 40 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

12 Tallene er hentet fra database for høyere utdanning (DBH) og er offentlig tilgjengelig. Det var intensjonen at studiemiljøene og dekan skulle bruke tallmaterialet sammen med annen informasjon for bedre å kunne gjøre sine vurderinger av status og studiekvalitet på studiene. Avdelingene har i varierende grad kommentert i forhold til disse nøkkeltallene og en finner det nødvendig å påpeke en del forhold for å få et bilde av status på studiene. En forventer at dekanene tar med seg dette inn i arbeidet med handlingsplanene. Vi har på samme måte som i fjorårets rapport sortert studiene i tre grupper med fargekoding (se tabell under). Grønt betyr at studiet for tiden ikke behøver særskilt oppfølging, gult indikerer at det er forhold ved studiet som krever oppmerksomhet og rødt betyr at en del av nøkkeltallene avslører betydelige problemer ved studiet. Den røde kodingen blir i størst grad benyttet på studier med kombinasjon av lave søkertall og/eller lav gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan, få ferdige studenter og/eller høy strykprosent. 1 : Følgende studier har fått rød koding for 2009: Master i velferdsforvaltning MA i helse og sosialfaglig arbeid Master i innovasjon og næringsutvikling Master i pedagogikk Master i moderne forvaltning - MPA (både bredde og dybde) Årsstudiet i kunsthistorie Årsstudiet og bachelor i sosiologi Årsstudiet i samtidshistorie og internasjonale studier Bachelor i samtidshistorie Årsstudiet og bachelor i reiseliv Vurdering av HiLs studier basert på nøkkeltall: Grønn Gul Rød Kommentar Ba barnevern X Gode og stabile søkertall. Poenggrense. God gjennomstrømning. Lav og stabil strykprosent (3,1 % i 2009). Ba sosialt arbeid X Gode søkertall og økende for 1. prioritetssøkere. Poenggrense. God gjennomstrømning og tilfredsstillende strykprosent. Ba vernepleie X Noe lave, men stabile søkertall. Poenggrense for ordinær kvote. God, men noe synkende gjennomstrømning. Høy strykprosent (12,9 % i 2009). 1 Det er i tabellen kommentert på studier med: Lave søkertall: Det er en vurderingssak hva som er lavt, men her kommenteres til dels også tendens siste år. Det kommenteres også i forhold til ev. opptaksgrenser/restetorg. Lav gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan: Dette må ikke forveksles med kandidatproduksjon. Dette er prosenttall for forholdet mellom studentens intenderte gjennomføring og faktisk gjennomførte og beståtte emner. Dette måles hvert år. Her kommenteres i utgangspunktet alle under 80 %. For HiL var den 86,3 i Få ferdige studenter. Dette er et tall som naturlig må sees opp mot opptakstallet på studieprogrammet. Tallet sier ikke noe om hvor mange som av en eller annen grunn er forsinket. Strykprosent: Mer enn 10 prosent stryk blir kommentert, men blir også kommentert hvis den er veldig lav. V. 2.0 Side 12 av 40 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

13 Grønn Gul Rød Ba vernepleie, deltid X Ikke årlige opptak, ikke enkelt å sammenligne data. Kan synes som søkertallene er tilfredsstillende, spesielt for 1. prioritetssøkere. God gjennomstrømning. Noe høy strykprosent (11,2 % i 2009). År juss X Gode generelle søkertall, men ikke veldig mange 1. prioritetssøkere. Poenggrenser. Noe lav gjennomstrømning og få ferdige studenter (25 studenter i 2009, opptak høst ). Ba juss X Gode, men synkende søkertall. Poenggrenser. God gjennomstrømning og tilfredsstillende strykprosent. År psykologi X Gode og økende søkertall, poenggrenser, god og økende gjennomstrømning. Tilfredsstillende strykprosent. Ba psykologi X Gode og økende søkertall. Poenggrenser, god og økende gjennomstrømning. Tilfredsstillende strykprosent. Ma helse- og sosialfag (X) X Gode-, men vesentlig nedgang i søkertall. Fremdeles lav gjennomstrømning og få ferdige kandidater. Ma velferdsforvaltning (X) X Lave, men økende søkertall. Lav gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan, for få fullførte studenter. År ped, deltid X Gode søkertall. Stor økning i 2009 da det ble lyst ut gjennom SO. Restetorgstudium ingen poenggrenser. Lav gjennomføring i henhold til utdanningsplan. Noe høy strykprosent (9,2 i 2009). År ped, heltid X Gode generelle søkertall, men stor nedgang i 1. pri.søkere. Restetorgstudium ingen poenggrenser. God og bedret gjennomstrømning. For høy strykprosent (12% i 2009). Ba pedagogikk X (X) Nytt i Noe økning i generelle søkertall. Få 1. prioritetssøkere. Restetorgstudium ingen poenggrenser. Foreløpig lav gjennomstrømning og strykprosent (men lite sammenligningsgrunnlag foreløpig i tallmaterialet). År sosiologi X Noe lave søkertall. Få 1. prioritetssøkere. Ingen poenggrenser restetorgstudium alle tre siste år. For få ferdige studenter (24 i 2009 av et opptak på 54 høst 2008), høy strykprosent, men bedring fra årene før (11,2% i 2009) Ba sosiologi X Nytt høst Veldig lave søkertall. Veldig få 1. prioritetssøkere. Ingen poenggrenser. Lav gjennomstrømning. År idrett X God og positiv søkertallsutvikling. Poenggrenser alle tre siste år. God gjennomstrømning. Noe høy strykprosent (11 %) i Ba idrett X God og positiv søkertallsutvikling. Poenggrense i 2007 og God gjennomstrømning. Få ferdige kandidater foreløpig, men forventes normal vår Noe høy strykprosent i 2009, men innenfor 10 % (9,5 %). År samtidshistorie/ internasjonale studier X Noe lave søkertall, men svak positiv utvikling. Ingen poenggrenser restetorgstudium alle tre siste år. Lav gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan. For få fullførte kandidater på studieprogrammet (i av et opptak på 31 høst 2008). V. 2.0 Side 13 av 40 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

14 Grønn Gul Rød Ba int studier X Nytt studium i Noe lave søkertall, men svakt positiv utvikling. Ingen poenggrenser restetorgstudium. Få ferdige kandidater foreløpig. Ba samtidshistorie X Nytt studium i Veldig lave søkertall. Ingen poenggrenser restetorgstudium. Lav gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan. Ingen ferdige kandidater foreløpig. År økonomi og adm X Gode, men lavere søkertall enn i Poenggrenser. Tilfredsstillende og økende gjennomstrømning. Tilfredsstillende strykprosent. Ba økonomi og adm X Stabile og relativt gode søkertall. Poenggrenser, God og økende gjennomføring i henhold til utdanningsplan. Tilfredsstillende kandidatproduksjon og strykprosent. År reiseliv X Nedgang i søkertall over tid, men tilnærmet likt for 2009 sammenlignet med Ingen poenggrenser restetorgstudium. For lav gjennomføring i henhold til utdanningsplan, høy strykprosent for få ferdige studenter, for høy strykprosent siste tre år. Ba reiseliv X Nedgang i søkertall i hele perioden også i Ingen poenggrenser restetorgstudium. Tilfredsstillende gjennomføring i henhold til utdanningsplan, men for få ferdige studenter og for høy strykprosent i hele 3-årsperioden. Ba opplevelser og attraksjonsutvikling X Relativt lave søkertall. Ingen poenggrenser restetorgstudium Tilfredsstillende gjennomføring i henhold til utdanningsplan. Men siden studiet er relativt nytt er det for tidlig å sammenligne tall for kandidatproduksjon. Tilfredsstillende strykprosent. Ba org og ledelse X Gode og økende søkertall i perioden. Ingen poenggrenser restetorgstudium. God gjennomføring i henhold til utdanningsplan. Muligens noe lav kandidatproduksjon (35 i 2009 av et opptak på 62 høst 2006). Lav strykprosent (kanskje for lav 2 %, 2009). Ma innovasjon og næring X Noe lav søkning, men økende i hele perioden. Lav gjennomstrømning i henhold til utdanningsplan. Få ferdige kandidater. Tilfredsstillende strykprosent. Ma pedagogikk X Etablert studium, Periode med synkende søkertall, økning i Lav gjennomstrømning i henhold til utdanningsplan, få ferdige studenter, lav strykprosent. Ma spes. ped X Etablert studium, Gode og økende søkertall. God gjennomstrømning i henhold til utdanningsplan, men foreløpig få ferdige kandidater, lav strykprosent (kanskje for lav?). MPA bredde X Noe lav søkning, men økende i hele perioden. Lav gjennomstrømning i henhold til utdanningsplan. Få ferdige kandidater. Lav strykprosent. MPA dybde X Noe lav søkning, men kraftig økende i Noe lav gjennomstrømning i henhold til utdanningsplan. Få ferdige kandidater. År kunsthistorie X Lave og synkende søkertall. Lav gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan. Få ferdige studenter (12 fullførte 2009, opptak høst 2008 var 20). Ingen poenggrenser restetorgstudium. V. 2.0 Side 14 av 40 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

15 Grønn Gul Rød År film og fjernsyn X Synkende søkertall i hele perioden. Litt for få fullførte studenter (35 fullførte 2009, opptak var 50 høst 2008). Ingen poenggrenser restetorgstudium. Ba film og fjernsyn X Litt økende generelle søkertall, men stor nedgang blant førsteprioritetssøkerne i Ingen poenggrenser restetorgstudium. Ba fjernsynsregi/ dokumentarfilmproduksjon X Noe høy strykprosent i 2009 og en viss nedgang i gjennomføring i henhold til avtalt udanningsplan. Økning i søkertall i Ba fjernsynsteknikk X Bedrede søkertall i Ba prosjektledelse fjernsyn X Økning i førsteprioritetssøkere i2009. Ikke opptak i År kulturprosjektledelse X Ikke høye generelle søkertall, men relativt bra antall 1. prioritetssøkere. Poenggrense på ordinærkvote. Bedring i gjennomstrømning, men noe høy strykprosent. Ba kulturprosjektledelse X Ikke høye generelle søkertall, men økende i perioden. Relativt gode 1. prioritetssøkere til få studieplasser. Ikke restetorg. Fremdeles lav gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan Ma film- og fjernsynsvitenskap X Lave søkertall, men positiv søkertallsutvikling. Økning i gjennomstrømning i utdanningsplan. Få studenter på programmet. Ma fjernsynsproduksjon X Positiv søkerutvikling. God gjennomstrømning. Veldig lav strykprosent. V. 2.0 Side 15 av 40 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

16 4 Andre evalueringer HiL har for tiden fem evalueringsordninger: emneevaluering studieprogramundersøkelse programsensorordning læringsmiljøundersøkelse ekstern evaluering Læringsmiljøundersøkelsen og studieprogramundersøkelsen ble i 2008 gjennomført under ett: studiekvalitetsundersøkelsen. Resultatene viste at HiLs største forbedringspotensial ligger i innholdet i studiet, og ikke i samme grad i rammevilkårene (læringsmiljøet). Studieprogramundersøkelser skal følgelig gjennomføres hvert 3. år. En tredjedel av studieporteføljen har vært gjenstand for studieprogramundersøkelser dette studieår. Innen utgangen av studieåret 2011/12 skal hele studieporteføljen ha gjennomgått denne undersøkelsen. Læringsmiljøundersøkelsen skal i henhold til kvalitetssystemet gjennomføres hvert annet år. En egen læringsmiljøundersøkelse skulle etter dette vært gjennomført i inneværende studieår. Imidlertid har læringsmiljøutvalget anbefalt at læringsmiljøundersøkelsen ikke bør gjennomføres så ofte og den er derfor utsatt i ett år (til 2010/11). Det er lite sannsynlig at en slik undersøkelse gjennomført så ofte som kvalitetssystemet spesifiserer, gir ny og sentral informasjon. Systemet for avviks- og forbedringsforslag skal sikre at akutte forhold blir løst. 4.1 Studieprogramundersøkelsene Det ble gjennomført studieprogramundersøkelse for følgende 13 studier i 2010: Årsstudiet i kunsthistorie Års (både helt og deltid)- og bachelorstudiet i pedagogikk Års- og bachelorstudiet i psykologi Års- og bachelorstudiet i film- og fjernsynsvitenskap Master i innovasjon og næringsutvikling Master i moderne forvaltning (både bredde og dybde) Master i pedagogikk Master i spesialpedagogikk Totalt sett var svarprosenten 50,6, men med store variasjoner mellom studiene. Undersøkelsen fokuserte først og fremst på innholdet i studiet, læringsutbytte og forhold rundt motivasjon, egeninnsats og arbeid. Av hovedfunn ser en at nærmere 88 % kan anbefale studiet de går på videre til andre og hele 96 % kan anbefale HiL som lærested til andre. Isolert sett må dette betraktes som gode tall, men en finner relativt store variasjoner på studienivå. V. 2.0 Side 16 av 40 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

17 Dette spørsmålet korrelerer også godt forhold til spørsmålet hvor tilfreds studentene er med eget læringsutbytte på studiet. Det er forventet at disse variasjonene og øvrige funn blir diskutert i det enkelte studiemiljø og studieutvalg. Det er imidlertid viktig å videreformidle en del trekk i undersøkelsen som er relevante for læringsmiljøutvalgets og studienemndas arbeid og fokus, og som en må sikre blir fulgt opp igjennom institusjonens kvalitetsrapportering. Hvor fornøyd er studentene med ulike forhold ved studiet? Studentene oppgir å være mest fornøyd med det faglige innholdet på studiet (dvs. det faglige innholdet i emner, pensum m.m.) og det er god sammenheng mellom dette og i hvilken grad de vil anbefale studiet videre til andre. Studentene rangerer dette forholdet foran både yrkesrelevans og kvaliteten på forelesninger. Det er imidlertid viktig at de studiene som har fått tilbakemelding om relativt lav yrkesrelevans, og lite fornøyde studenter i forhold til kvaliteten på forelesninger, organisert gruppearbeid og seminarer følger opp dette spesielt. Hvilke forhold var av mest betydning i forhold til læringsutbytte og hvordan prioriterer de sitt studiearbeid? Studentene oppgir at pensumlesing og arbeid med arbeidskrav er de helt klart viktigste forhold for læringsutbyttet. Dette rangeres noe foran forelesninger og lærernes innsats. Samtidig oppgir studentene jobbing med arbeidskrav og å følge forelesninger som det viktigste når de prioriterer de forskjellige sidene ved studiearbeidet sitt. Dette gir tydelig signal om at det er studentenes egeninnsats som oppfattes som det viktigste. Samtidig gir det også et signal om at arbeid med arbeidskrav er veldig viktig for studentenes læring samt at studentene i stor grad prioriterer forelesningene. Her kan det imidlertid synes som om det er noe forskjell mellom studentenes svar og faktisk adferd. Kanskje bør dette forholdet følges opp spesielt i organisasjonen slik at en både kan få oversikt over hvilke arbeidskrav som brukes, hvilke former for arbeidskrav som fungere bra og mindre bra, samt få formidlet dette videre til høgskolens studiemiljøer slik at en kan lære av dette. En bør også se nærmere på bruken av forelesninger. Dette kan utfordres på flere måter bl.a. i forhold til å vurdere mer bruk av obligatorisk undervisning (dette vil også bli fulgt opp ytterligere i studienemnda), men også i forhold til å utfordre den tradisjonelle forelesningsformen. Hvor fornøyd er studentene med eget læringsutbytte så langt i studiet? Totalt sett oppgir 75 % at de er meget tilfreds eller tilfreds med eget læringsutbytte. Det kan imidlertid med små unntak synes som om masterstudentene er de mest tilfredse. De studier som oppnår relativt lav tilfredshet her må følge dette opp spesielt. Veiledning/tilbakemelding på arbeider som er levert? 89 % av studentene svarer at de siden starten av studiet har fått veiledning/tilbakemelding på arbeider som er levert. 61 % av studentene er helt enig eller enig at veiledningen/tilbakemeldingen ga klare signaler om hvordan en bør arbeide videre. Men igjen er det store variasjoner studiene imellom. Dette er også et forhold som utvilsomt må betraktes som viktig for læringen og som en V. 2.0 Side 17 av 40 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

18 bruker mye ressurser på. For de studiene som får relativt dårlige tilbakemeldinger fra studentene må en gjennomgå hvorfor. Det er kanskje også nærliggende at institusjonen, på samme måte som for bruken av arbeidskrav, bør følge opp dette spesielt i forhold til å få oversikt over metoder som fungerer godt/mindre godt og kunne bidra til en større omforent bruk av dette. Får studentene vist det de kan gjennom eksamensformene som brukes på studiet? 68 % svarer i meget stor grad eller i stor grad positivt på dette spørsmålet. Men det er store studievise forskjeller. Studentene har også gitt mange kommentarer til dette spørsmålet, som er godt egnet for oppfølging på studienivå og som kanskje også bør tilsi nye eksamensformer. Hvilke ambisjoner har studentene for å studere og hvordan vurderer de sin studieinnsats? Undersøkelsen viser at studentene i stor grad er godt motiverte til å studere. Nær halvparten sier de har faglige ambisjoner om å være over gjennomsnittet av studentene. Sammen med kategorien være blant de beste studentene gir dette nær ¾ av studentene. Høye tall som samsvarer med tidligere undersøkelser. 44 prosent oppgir også at de har vært en pliktoppfyllende student. Bare 5 prosent sier de i for liten grad har prioritert studiearbeid. De fleste studentene oppgir også å følge ordinær studieprogresjon (dvs. å ta normert antall studiepoeng i forhold til det studiet det er oppmeldt på). Det er samtidig nær 10 % av heltidsstudentene som svarer at de planlegger å ta mer enn 60 sp på et studieår. Samtidig oppgir over 60 prosent av studentene at de har hatt lønnet arbeid ved siden av studiene (andelen er naturlig størst på deltidsstudiene, men nær 50 % også for heltidsstudiene). For flere av heltidsstudiene oppgir studenter at de jobber i lønnet arbeid mer enn 20 timer i uka. Det kan også synes som det er en sammenheng mellom de som oppgir å jobbe ved siden av studiene har større tilbøyelighet til å anbefale studiet videre til andre. Det er store studievise forskjeller i svarene, men generelt kan det vanskelig tolkes annerledes enn at det ikke er heltidsaktivitet å være heltidsstudent ved HiL. Kan dette utledes til også å bety at det er for enkelt å være student ved HiL eller i norske utdanningsinstitusjoner? Eller, er studentenes realitetsoppfatning og ambisjonsnivå urealistisk og feil? Noen andre forhold ved studiet/studiene Mest positive er studentene til påstandene: Gjestelærerne virker engasjerte og godt forberedte til undervisningen Lærerne på studiet virker engasjerte og godt forberedte til undervisningen Jeg har blitt fortrolig med faglige begreper og teorier i løpet av studieåret Vi har fått god innføring i krav og forventninger som stilles til studiet og til meg som student V. 2.0 Side 18 av 40 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

19 Studentene er minst samtykkende til påstandene: Arbeidsbelastningen på studiet har vært for stor Jeg erfarer at fagmiljøet lytter til studentenes synspunkter/studentene har reell innflytelse på utviklingen av studiet Høgskolen har gitt god informasjon og veiledning om kildehenvisninger/- kritikk, referanseteknikk Jeg har blitt flinkere til å jobbe selvstendig siden studiet startet Jeg har blitt fortrolig med begrepet akademisk skriving og vet hva som forventes for å skrive oppgaver Av dette kan en blant annet lese at den kommende innføringen av rammeverk for bruk av kilder i akademisk arbeid kommer betimelig. Det kan også synes som om det er forbedringspotensial i forhold til studentenes påvirkning på utviklingen av studiene. Studentene ble også spurt om de siden studiestarten har fått tilstrekkelig informasjon om eksamensdatoer, innlevering av arbeidskrav, pensumlister m.m. Her er det kanskje spesielt verdt å merke seg at informasjon om endringer i undervisningsopplegget er det forholdet som en er minst fornøyd med. Dette burde også være noe som en relativt enkelt kan forbedre gjennom de systemene vi har ved HiL i dag. Kommentarer til selve undersøkelsen og om en har et riktig evalueringsregime ved HiL Denne undersøkelsen representerer, om enn i en redusert og mer fokusert form, en videreføring av de tidligere årvisse studiekvalitetsundersøkelsene. Undersøkelsen er redusert i omfang ved at bl.a. læringsmiljøspørsmål er betydelig redusert og en har gjennomført undersøkelsen kun blant 1/3-del av høgskolens års- ba- og masterstudier. Målsetningen er at en skal gjennomføre undersøkelsen i en syklus som gjør at alle studier blir evaluert over en tre års periode. Årsaken til innføringen av denne tre-årssyklusen skyldes både en tanke om at en skal unngå å bidra til evalueringstretthet og at det kanskje ikke skjer så store endringer på studiene fra år til år. Det er tenkt at det er nødvendig med årlige undersøkelser i tillegg til de emneevalueringene som foregår på studiene. Det er noe usikkert i hvilken grad datamaterialet faktisk benyttes til utvikling og forbedring i det enkelte studiemiljø utover det å bekjentgjøre funnene. Dekanenes kvalitetsrapporter gir ikke grunnlag for å si om resultatene fra studieprogramundersøkelsene faktisk blir brukt i ønsket grad og om resultatene faktisk er egnet til å stimulere og sette i gang kvalitetsforbedrende tiltak. En kan kanskje spørre seg om dagens evalueringsregime ved HiL er optimal. Bør en i stedet rette studieprogramundersøkelsen mot avgangsstudenter, og la emneevalueringer stå for innspillene underveis i studieløpet? Skal en ha samme sterke fokus på emnevalueringer som i dag? Hva får en ut av evalueringene? Hvordan kan datamaterialet som fremkommer i undersøkelsene eventuelt utnyttes bedre? Studienemnda har imidlertid fastholdt ved at en ikke skal gjøre endringer i evalueringsregimet på kort sikt. Det er oppfølgingen av evalueringene som er det viktige og kritiske. V. 2.0 Side 19 av 40 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

20 4.2 Programsensor Programsensorordningen slik den er definert i kvalitetssystemet: Sikre at grader oppnådd ved HiL holder god standard sammenliknet med grader oppnådd ved andre institusjoner. Sikre at de vurderingsformene som brukes er tilstrekkelige i forhold til intensjonen for studiene og at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og betryggende måte. Dette skal gjøres gjennom å se nærmere på vurderingsformene i et studieprogram, gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser, og standarden på resultatene. Programsensor rapporterer og gir råd om videre utvikling av vurderingsopplegg og om gjennomføring av vurderingsopplegg. Programsensor skal ikke medvirke i vurdering av enkeltprestasjoner, til forskjell fra ekstern sensor som nettopp har dette som hovedoppgave. Pilotprosjektet for innføring av ordningen var planlagt igangsatt i studieåret 2008/2009 slik at programsensor kunne ansettes og virke fra og med studieåret 2009/2010 og tre år fremover. Det er utviklet økonomiske rammer for prosjektet, samt maler for programsensors årsrapport og programsensoravtaler. Opprinnelig var følgende tre studiemiljøer deltakere i pilotprosjektet: Bachelor i organisasjon og ledelse Bachelor i vernepleie Bachelor i film- og fjernsynsvitenskap Det har imidlertid vært en del oppstartsproblemer knyttet til prosjektet. Følgende er status per 1. juni Studiemiljøet ved bachelor i organisasjon og ledelse har av kapasitetshensyn valgt å trekke seg fra prosjektet og en har foreløpig ikke igangsatt et annet studium. Pga. sykemeldinger har en for bachelor i vernepleie måtte avvente oppstart. En måtte også ansette ny programsensor primo 2010 og har derfor ikke kommet skikkelig i gang med ordningen. Bachelor i film- og fjernsynsvitenskap har kommet godt i gang med ordningen og første årsrapport kan forventes 1. september Det er ønskelig å få inn ett studium til, slik at en får hentet nok erfaring å bygge videre på med tanke på en eventuell full implementering av ordningen ved HiL V. 2.0 Side 20 av 40 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport