NyNæring ET BLAD FRA DET KONGELIGE SELSKAP FOR NORGES VEL

Transkript

1 NyNæring ET BLAD FRA DET KONGELIGE SELSKAP FOR NORGES VEL blågrønn næring langs kysten havet en allsidig kilde tang fremtidsrettet mat fiskeoppdrett på madagaskar Alger ny næring i Norge

2 Leder lars mork gundersen Hva skal vi leve av i Norge når oljen tar slutt? Spørsmålet er blitt stilt en rekke ganger. Medier, politikere, organisasjoner, det offentlige virkemiddelapparatet og enkeltpersoner - alle har kommet med forslag, løsninger, tiltak og gode intensjoner. Ideene har vært mange, og de spenner over en lang rekke områder. Satsingsområder som solenergi, pellets produksjon basert på importerte råvarer, turisme og IT-utvikling er alle næringsaktiviteter som har fått stor oppmerksomhet. Noen av dem er suksesser, andre definitivt ikke. Den enkelte leser må selv vurdere om samfunn og næringsliv har lykkes med å finne svaret på spørsmålet. For egen del tror jeg at man har kommet frem til noe, men at det ikke på langt nær er nok. Det må legges mer vekt på næringsutvikling i årene som kommer - og da spesielt på næringsutvikling innenfor de naturbaserte ressursene dette landet har. Komparative fortrinn er et godt ord i økonomisk teori. Norsk historie viser at våre komparative fortrinn i stor grad er naturbaserte. Etter min mening burde de aktørene som rår over de økonomiske ressursene i sterkere grad enn før fokusere på naturbasert næringsutvikling, slik at kompetente norske fagmiljøer kan stå bedre rustet den dagen oljen virkelig tar slutt. Samtidig er det et annet spørsmål som bør være i alles bevissthet, et spørsmål som sannsynligvis vil bli vel så viktig som det foregående i løpet av få år. Spørsmålet er: hva skal vi leve av i Norge før oljen tar slutt? Etter min mening er dette spørsmålet langt mer berettiget enn det foregående. Denne situasjonen, og mulige krisen, blir raskere aktuell enn tilfellet er for kjerneproblemet i det første spørsmålet. Dette fordi det dreier seg om livskvalitet og menneskeverd for de som ikke blir en del av arbeidslivet, og fordi det dreier seg om å opprettholde generasjoners kunnskap av både praktisk og akademisk karakter. Svaret på spørsmålet er, slik jeg oppfatter det, svært likt det foregående. Vi må benytte de komparative fortrinn Norge har for å oppnå næringsutvikling og økonomisk vekst. Vi må med andre ord satse på både nye og eksisterende naturbaserte næringer. I tillegg må vi tørre å prøve noe nytt. Hovedtema i denne utgaven av Ny Næring er alger. Dette er et strålende eksempel på en slik næring! Lars Mork Gundersen Administrerende direktør Norges Vel Det Kongelige Selskap for Norges Vel ble stiftet i 1809, og er Norges eldste landsomfattende organ isasjon. Vi har hovedkontor på Hellerud gård i Skedsmo kommune, og lokalkontorer i Bergen og Levanger. Norges Vel har også lokal representasjon i Kosovo og Makedonia, og landkontor i Tanzania. H.M. Dronning Sonja er organisa sjonens høye beskytter. Norges Vel jobber med fremtidsrettet rådgivning innen natur- og kulturbasert næringsutvikling. Gjennom bærekraftige prosjekter bidrar vi til verdiskaping i lokalsamfunn. Vi mener at et velfungerende storsamfunn er avhengig av livskraftige lokalsamfunn. våre fagområder Mat, kultur og opplevelse Energi og miljø Entreprenørskap og virksomhetsorganisering Norges Vel tildeler også Medaljen for lang og tro tjeneste. 2

3 tema Alger Alger ny kystnæring Algedyrking har potensial til å bli en viktig ny kystnæring i Norge. Norges Vel har inngått et samarbeid med Bioforsk og Bellona om et utviklingsprosjekt for å bidra til en bærekraftig og robust algenæring. Havbruk med dyrking av makroalger som råvare til mat, biomasse og energi, kan utgjøre et betydelig bidrag når det gjelder å oppnå balanse i våre mat og energibehov. Foto: Olga Biskopstø De tre partnerne er blant aktørene som jobber for økt aktivitet innen alger i Norge. Sammen dekker de lokale nærings-, forsknings- og miljøinteresser. Prosjektet startet høsten 2010, på initiativ fra Norges Vels direksjon ved Bernt Skarstad. Prosjektet vil ha hovedfokus på kunnskapsutvikling med henblikk på lokal næringsutvikling, hensiktsmessig organisering av denne og offentlig påvirkning, sier prosjektleder og seniorrådgiver, marin sektor, Eva-Mari Rahkola i Norges Vel. bred marin kompetanse Norges Vel har bred generell marin kompetanse, og har siden 2004 også vært engasjert i algedyrking på Madagaskar. Denne kunnskapen kombinerer vi med lang erfaring som næringsutvikler, med fokus på bærekraft og miljø, sier Rahkola, og henviser til et sitat av Ole Torrissen: «Det er en myte at vi har nådd havets potensial når det g jelder høstning(.)vår eksistens er bygd på det vi får i fra havet. Slik har det alltid vært. Framtia vår ligger også i havet. Kunnskap gir enorme muligheter; samt til å løse de to globale utfordringene: matsikkerhet og karbondioksid». Mulighetene er i Havet. Fiskeribladet Fiskaren, fredag 24.februar nye, edle muligheter Havbruk med dyrking av makroalger som råvare til mat, biomasse og energi, kan utgjøre et betydelig bidrag når det gjelder å oppnå balanse i våre mat- og energibehov. Dette er det stadig flere som ser. Det betyr at presset på kystområdene vil øke, fordi mange vil nyttiggjøre de algeressursene det er tilgang på. Genetisk materiale fra naturen er en ressurs som tilhører fellesskapet i Norge, og det må forvaltes av det offentlige. Norges Vel mener det er viktig å komme i gang med en nasjonal satsing på algedyrking. Dette kan bidra til kontroll på utviklingen av de viktige planteressursene i sjøområdene. Samtidig vil det utvikles en ny næringsvirksomhet. Denne vil skape nye innhold Postboks 115, 2026 Skjetten Tlf.: e-post: norgesvel@norgesvel.no Ansvarlig redaktør: Lars Mork Gundersen Redaktør: Silvia Maria Suh I redaksjonen: Anne Tollerud, Marte Nordahl og Cathrine Engebret Forsidebilde: Olga Biskopstø Design og layout: Cox Oslo Trykk: Fokus Trykk Opplag: alger ny kystnæring 3 blågrønn næring langs kysten 5 tang fremtidsrettet mat 8 naturens mann 12 fiskeoppdrett på madagaskar 15 medlemssider 18 3

4 Tema Alger Visste du at Vi får faktisk mesteparten av jordens oksygen fra alger (opptil 90 prosent). Rødalger er helt klart immunforsvarets beste venn! Rødalger viser seg å være blant naturens sterkeste immunstyrkende middel. Mikroalger kan brukes til mat fordi de inneholder store mengder proteiner. De kan også være en alternativ kilde til mange viktige vitaminer, som A, B1, B2, B6, B12, C og E. I dag blir algeekstrakter brukt i tabletter, kapsler eller væsker. De fleste algene er proteinrike og inneholder alle essensielle aminosyrer. I tørket tang av typen søl eller nori er proteininnholdet på hele prosent. Tang minsker risiko for depresjon. Ved å la tang inngå i vår hverdagsmat kan vi minske risikoen for depresjon, bipolare sykdommer og forskjellige neurode generative syk dommer som Alzheimers og Parkinsons syke. Ulike mikroalger kan ha høyt innhold av forskjellige typer pigmenter, og det viktigste bruksområdet for disse er som naturlige fargestoffer i mat og tilsetninger til dyrefôr. Disse pigmentene kan ha høy egenverdi. Pigmenter i algene kan bidra til finere farge på kjøttet i for eksempel laks og eggeplommer. Pigmentene kan du også finne i for eksempel pasta, snacks, sjokolade, tyggegummi eller drikkevarer. Tangmel og tangmelkapsler kan brukes som krydder i maten eller kosttilskudd. Alger og innmaten fra skalldyr har en fantastisk effekt på kropp og hud. Alger har både en intern og ekstern fornyende effekt på huden. Vill blågrønnalge har den mest effektive produksjonen av oksygen, og det er denne som blir brukt i hudpleieprodukter. Kilder: UMB Ås, Forskning.no, Nrk.no, Skin deep -Norges Vel vil bidra til kunnskaps- og næringsutvikling når det gjelder produksjon av alger, sier Eva-Mari Rahkola, seniorrådgiver i Norges Vel. Foto: Norges Vel arbeidsplasser, samtidig som tilgangen på nye mat- og energiressurser øker, sier Rahkola. Hun mener at økt verdiskaping krever at mangfoldet av ressurser tas i bruk. Dyrking av alger i Norge har et stort potensial når det gjelder å forsyne eksisterende næring med råstoff på en bærekraftig måte. Dette kan bidra til utvikling av nye produkter og ny verdiskaping i både liten og stor skala langs kysten, sier hun. økende algeinteresse I Norge er tang og tare lenge blitt brukt som jordforbedringsmiddel, og det utvinnes i dag tangmel og andre algeekstrakter til bruk i landbruket. Internasjonalt er det Asia som dominerer dyrkingen av makroalger. Denne produksjonen går hovedsakelig til mat, men makroalger kan også benyttes i fiskeoppdrett og som fôr til husdyr. For å oppnå økt aktivitet innen algedyrking, er det viktig med samarbeid og informasjonsutveksling mellom FOU og næringsaktører, organisasjoner og myndigheter. Rahkola forteller at det er et antall norske aktører som er involverte i mikroeller makroalger. Norges Vel samarbeider med slike aktører og ønsker å utvikle dette Dyrking av alger i Norge har et stort potensial når det gjelder å forsyne eksisterende næring med råstoff på en bærekraftig måte. Foto: Norges Vel nettverket videre. I samarbeid med Bioforsk og Bellona inviterte Norges Vel derfor til en nasjonal algekonferanse i Bodø mai Her møttes norske og utenlandske algeaktører fra forsknings- og utdanningsmiljøer, forvaltningen, politikere, næringsaktører, organisasjoner og media. Det er viktig å tenke langsiktig, når man vet at det globale behovet for mat og energi øker med befolkningsveksten, sier Rahkola. Tekst: Marte Nordahl 4

5 tema alger Rolf Rødven, forskningssjef i Bioforsk Nord, vil fremme algedyrking som ny næring langs kysten av Norge. Blågrønn næring langs kysten Blågrønn sektor jobber for å utnytte næringsstoffer og naturgitte forhold i hav og på land. Bønder langs kyst-norge har ofte kort vei fra gården til sjøen, og vi må utnytte potensialet, både i nord og på Vestlandet, sier Rolf Rødven, forskningssjef i Bioforsk Nord. Bioforsk Nord, med enheter i Bodø, Tjøtta og Tromsø har jobbet med alger i flere år. I de siste femten årene med forskning innen akvakultur, ser vi betydelig internasjonal vekst. Planteproduksjonen i havet er en uutnyttet ressurs, som det vil bli større etterspørsel etter i fremtiden. I følge landbruksministeren blir det i fremtiden viktig å øke matproduksjonen, grunnet den økende befolkningsveksten i Norge og resten av verden, og det er viktig å finne nye ressurser både til fremtidens behov og til dyrefôr, sier Rødven. bærekraftig kystutvikling Han forteller at Bioforsk ønsker å være innovative på markedet, og at de vil se på muligheter for bærekraftig utvikling for kyst-norge. Vi må koble direkte plantedyrking på land og i vann, og bruke kombinasjonen som finnes. En blågrønn kobling vil gi bedre utnyttelse av ressursene i forhold til arealbruk og næringsstoffer, sier han. gode kår for algedyrking Rødven forteller at det i dag bare høstes naturlige algeforekomster. Norges langstrakte kyst er imidlertid godt egnet til dyrking av alger. Her har landbruket gode forutsetninger for å bli en viktig aktør. Mulighetene for algedyrking vil resultere i 5

6 tema alger at forskning og utvikling går hånd i hånd. Han mener man må finne potensialet i akvatisk plantedyrking i forhold til farmasi, legemiddelindustri, mat til mennesker og dyrefôr. Utvinning av biodrivstoff fra alger er også i vinden for tiden. mange bruksområder Alger finnes i mange produkter. Blant annet finner man rødalgen Porphyra rundt sushien vi spiser. Porphyra er verdens mest spiste alge. Markedsprisen på dette algeproduktet kan ligge på rundt kr. kiloen, pr. tørrvekt. Rødalge brukes også innenfor farmasøytisk industri og kosmetikk. I tillegg brukes den som fortykningsmiddel i syltetøy, yoghurt, iskrem og desserter. Vi ser også effekten ved bruk av alger som fiskefôr til oppdrettsfisk. Mikroalger har høyt fettinnhold, og alger kan inneholde betydelige mengder karbohydrater og proteiner, sier Rødven. naturlige vitaminer Algeproduksjon kan også bidra til bedre helse for husdyra, fordi alger kan påvirke immunsystemet og få det til å jobbe hardere. Céline Rebours, forsker innen arktisk landbruk i Bioforsk, er opptatt av at dyr trenger naturlige ressurser i næringsopptaket. Det er viktig å finne alternative, naturlige vitamin- og antioksidantkilder som er billige, bærekraftige å utvinne og enkle å håndtere. Spesielt med tanke på økologisk husdyrproduksjon, men også når det gjelder tradisjonell husdyrproduksjon, sier hun. miljøgevinst Rødven påpeker at det er flere miljøgevinster å hente ved algedyrking. Alger kan dyrkes uten belastning for miljøet, også i tanker på steder hvor man ikke kan dyrke noe annet. Dyrkingen bidrar også til å binde opp CO 2, noe som er klimavennlig, sier han. Å for eksempel utnytte næringsstoffkonsentrasjon rundt oppdrettsanlegg til å skape næringsutnytting i form av vitaminer i dyrefôr, menneskemat og mer, vil også resultere i en miljøgevinst. Blant annet kan man nyttiggjøre seg fosfor og nitrogen, og slik utnytter man en næringsressurs som ses på som forurensning for miljøet. Tekst: Marte Nordahl Foto: Norges Vel Fakta om alger Alger kan deles i makroalger og mikroalger. En stor del av algene som utnyttes kommersielt er i dag makroalger, men det er også et økende fokus på produksjon av mikroalger. Brun-, rød- og grønnalger. Makroalger er flercellede alger i havet, kjent som bl.a. tang og tare langs kysten. De deles ofte inn i brunalger, rødalger og grønnalger. Aktuelle arter for dyrking. Over 100 arter utnyttes kommersielt, men det er bare noen få som utgjør volumet. Den arten det dyrkes mest av globalt i Asia er en brunalge som er beslektet med sukkertaren i Norge. Det er derfor sukkertaren som er av størst interesse i Norge, og denne er det gjort en del dyrkingsforsøk på. Andre aktuelle makroalger for dyrking i Norge vil kunne være butare, fingertare, stortare, draugtare og bladtare. Bruksområder. På verdensbasis produseres det over 15 millioner tonn makroalger, hvor den største andelen går til humankonsum. Makroalger har også flere andre bruksområder, som dyre- og fiskefôr, energi, gjødsel og næringsstoffer for industriell utnyttelse. I Norge høstes det årlig tonn makroalger fra ville bestander som i hovedsak går til alginatproduksjon. Anleggsteknologi. Teknologien er under utprøving. Kystnært er horisontal dyrking brukt i Kina, men denne metoden er arealkrevende. Vertikale liner i sjøen er en annen metode, som også brukes i Kina. I Norge er det utviklet teknologi for blåskjelldyrking, og denne kan eventuelt tilpasses tareproduksjon. Oppdrettsnæringen har utviklet ringsystemer som er mer robuste, og disse kan eventuelt tilpasses en tareproduksjon. Lokaliteter. Kystnære områder nær oppdrettslokaliteter (integrert havbruk) er svært aktuelle dyrkingslokaliteter. Både på grunn av at det er et stort arealbehov til dyrking, og at det er nok næringssalter på dyrkingslokaliteten. Valg av slike dyrkingslokaliteter (integrert havbruk), vil begrense ytterligere arealbehov til algedyrking, og i tillegg er det mye næringssalter rundt et oppdrettsanlegg som er gunstig for algene. Algedyrkere. Det vil være behov for dyrkere som behersker mikroalgestadiet, og dyrkere av stortare i sjø. Det vil derfor være behov for å etablere et nettverkssamarbeid for utvikling av dyrkings- og høstings teknologi, logistikk, mottak og videre produksjon av produkter. Mikroalger. Mikroalger er encellede alger, eller de danner enkle kolonier som svever fritt i vannet. Også disse algene finnes i et rikt antall arter og har mange egenskaper som kan utnyttes industrielt. Ofte dyrkes mikroalger i egnede drivhus. Potensial. Mikroalger har potensial som fornybar energikilde og ernæring for mennesker eller dyr. Også for bioaktive stoffer til produksjon av farmasøytika og industriråstoff. På verdensbasis er verdien av algeproduksjon til helsekost ca. 5 mrd. USD. Kilder: algea, FMC BioPolymer, Universitetet i Oslo, FAO 6

7 tema alger Havet - en allsidig kilde Havet, også kalt «Den blå åkeren», er allerede tatt i bruk flere steder i Norge. Bønder langs kysten kombinerer ofte ku- og sauedrift på gården med høsting av fisk, kongekrabber og blåskjell. Produksjon av blåskjell er en ren biologisk, krevende og vill næring, med stor nytteverdi for forbrukeren, sier Arild Aarsand, som driver produksjon av sau, gris og blåskjell på gården Terråk i Nordland. Han har jobbet på gården siden Aarsand fikk øynene opp for blåskjell for rundt ti år siden, og troen på en blågrønn kobling fikk han gjennom et kurs i blåskjelldyrking. Jeg hentet også inspirasjon på Val landbruksskole, hvor de jobber med akvakultur og landbruk, sier han. I dag er blåskjellproduksjonen oppe og går, og Aarsand leverer blåskjell to ganger i halvåret til blåskjellmottaket Snadder og Snaskum. Her foregår pakking og produksjon, og 90 prosent av innkjøpet leveres til den norske befolkning. Tekst: Marte Nordahl Foto: Magne Hoem Visste du at Bladtang inneholder lignaner, planteøstrogen som trolig kan bidra til å bekjempe kreft. Studier viser at japanske kvinner som har et kosthold med mye kombu sjeldnere får brystkreft. Både alginat og et annet fiberstoff som finnes i tang og tare reduserer forekomsten av skadelige forbindelser i tykktarmen. Fibrene ernærer også cellene i tarmslimhinnen og kan beskytte mot tarmkreft. Japanere og andre asiater er langt fra de eneste som har verdsatt grønne, røde og brune alger. På de britiske øyer og i nordiske land har man også brukt mye tang fra gammelt av til mat, fôr, brennstoff, gjødsel, farging og folkemedisinske remedier. Ekstrakt av søl er fullt av antioksidanter og bidrar dermed til bekjempelse av frie radikaler i kroppen. Som alle andre alger og sjøgrønnsaker styrker søl immunforsvaret og forbedrer fordøyelsen. Søl har også en positiv effekt på struma og kan brukes i behandling av hudproblemer. Tang og tare inneholder langt mer mineraler og sporstoffer enn spiselige planter på landjorda. Av makromineraler finner vi natrium, kalsium, magnesium, kalium og fosfor, mens sporstoffene omfatter blant annet jern, jod, krom, kobber, mangan, sink og selen. Mineralinnholdet kan variere mellom 8 og 40 prosent av tørrvekten, og alle de essensielle mineralene og sporstoffene er påvist i alger. Vingetang kan ha en positiv virkning på åreforkalkning, astma og bihulebetennelse. Forebygger også infeksjoner, fremmer sårheling, beskytter mage- og tarmslimhinnen, hemmer opptaket av skadelige stoffer og motvirker halsbrann. Bladtang styrker stoffskiftet, har positiv effekt på blodtrykket og renser organismen for avfallsstoffer. Tørket tang virker også kolesterolnedsettende. Tørkede flak av tang kan i en viss grad brukes som erstatning for salt, hvor man som tillegg til tangens rike næringsinnhold unngår den blodtrykksforhøyende virkning som alminnelig salt har. Ferdig pakkede blåskjell fra blåskjellmottaket Snadder og Snaskum. Blåskjellene ligger på rullebanen for ferdige kasser på pakkeanlegget. Kilder: UMB Ås, Forskning.no, Nrk.no 7

8 tema alger Tang fremtidsrettet Tang vil bli en stor ressurs i framtiden. Det er en morsom og bærekraftig vare å satse på, og tangen kan brukes i flere spennende og nærings rike matretter, sier Zoe Christiansen, daglig leder i Fremtidens mat. Mens fiskebestanden trues av overfiske, finnes det en stor, uutnyttet ressurs bestående av makroalger rett utenfor vår egen kyst. Makroalgene er særdeles velegnet til føde. Det nystartede firmaet Fremtidens mat, som også er en nettbutikk, forhandler viltvoksende, håndplukket tang fra Nord- Atlanteren. Vi er de første som selger Atlanterhavstang her i Norge. Vi selger til enkeltpersoner, spesialbutikker og noen få utvalgte restauranter, sier Christiansen. kvalitetsrik mat Christiansen har med årene blitt mer og mer opptatt av kvalitet på mat. Hun er sterk motstander av sprøytemidler og tilsetningsstoffer, og mener vi kan bli syke av dette. Da hun fikk barn, ble det derfor ekstra viktig å lære dem å spise og tilberede mat av ordentlige råvarer. I 2010 startet jeg Fremtidens mat sammen med familien min, fordi vi tenker at tang er en uoppdaget ressurs. Vi tror det kommer til å bli en viktig matvare i fremtiden, og en naturlig del av kostholdet, sier hun. inspirasjon gjennom reiser Christiansen har bakgrunn som kunstner, og har erfaring med prosjektledelse fra mange år innenfor kulturlivet. Gjennom sitt arbeid innenfor teater og kunst, har hun reist mye over hele verden. Mat har alltid vært en viktig faktor. Jeg spiste tang første gang da jeg var i Japan i Siden spiste jeg den tradisjonelle walisiske retten laverbread, under en teaterfestival i 1986, sier hun. For to år siden oppdaget Christiansen Ole G. Mouritzens bok Tang. Grønnsaker fra havet, som forteller om den europeiske tradisjonen for tang som matvare. Tang er interessant på så mange måter, både når det gjelder smak, tekstur, ernæringsmessig, biologisk og kulturhistorisk, sier hun. Alle produktene til Fremtidens mat er tørket, pakket og transportert med minimal belastning på miljøet. De tilbyr blant annet vingetang, søl, fingertang og purpurhinde. verdensspredt Tang er blitt spist av mennesker i tusenvis av år. Ikke minst i Korea, Kina og Polynesia, og særlig i Japan, hvor tang står for nesten ti prosent av kostholdet. -Tang blir brukt som ingrediens i både enkle retter og i gastronomiske spesialiteter, sier Christiansen. Mange mener at den høye levealderen og det generelle fravær av livsstilsykdommer i denne delen av Asia, henger sammen med dietten. Den består for det meste av fisk, tang og grønnsaker. tang på hjemlig meny Selv om det foreløpig ikke er mange som er klar over at man kan spise tangen fra det norske havet, eller at det er en interessant matvare, har den faktisk stått på menyen også her i mange hundre år. Undersøkelser av gamle kystboplasser viser at steinaldermennesket i høy grad ernærte seg av havet. Det fortelles også at vikingene hadde med seg tangarten søl på sine lange reiser over havet. I Fremtidens mat er vi overbeviste om at mange kan ha glede av å få tang inn i kostholdet sitt. Det smaker fantastisk godt, det er ualminnelig sunt, og det er 100 prosent bærekraftig. Det er med andre ord et aktuelt tilbud for alle som er interessert i økologi, bærekraftig utvikling, kortreist mat, nytt nordisk kjøkken og gastronomi, sier Christiansen. Man kan eksperimentere med tang til fisk og skalldyr, i pesto, i supper og sammen med alle slags grønnsaker. 8

9 tema alger mat Tang er et fantastisk produkt, og regnes som «superfood», sier hun. fremtidens ressurs Målet med «Fremtidens mat» er at folk i Norge skal få øynene opp både for tangens helsemessige kvaliteter, og dens gastronomiske muligheter. Christiansen har planer om et prøveanlegg, og håper å se resultatene av de første forsøkene allerede i I mellomtiden arbeider de med å legge ting til rette. Til sommeren står flere prosjektreiser for tur. Målet er å lære mer om tørketeknikker og produktutvikling. Det er veldig mange fordeler ved bruk av tang. Vi er optimistiske, og gleder oss til den dagen man kan kjøpe norsk tang i en vanlig dagligvarebutikk, sier Christiansen. Tekst: Marte Nordahl Til høsten får vi inn sukkertang fra Danmark, og til neste år regner vi med å kunne tilby norsk tang, sier Zoe Christiansen. Foto: Katharina Barbosa Blad Salat av vingetang. Foto: Yngve Ekeren Krydret kveite pakket i sukkertang og bakt i ovnen. Foto: Zoe Christiansen 9

10 tema alger Bærekraftig produksjon av makroalger i Norge På verdsbasis blir nesten 14 millionar tonn brun, rød og grøn tang produsert årlig frå fangst og akvakultur, det meste i Asia. Kvart år aukar produksjonen med fem prosent, hovudsakleg på grunn av auka akvakultur i Asia, medan det har vore ein nedgang i Europa. Skal det være ein utvikling av industrien i Norge og Europa krevst ein stabil tilgang på dei rette råvarene, produktutvikling og utveksling av ekspertise mellom regionar. Det vanlegaste ekstraktet frå tare er alginat, jod og mannitol, som vert brukt i tekstiler, medisin og i matindustrien. Foto: SXC.hu Makroalgeindustrien i Europa har sidan starten rundt 1960 basert seg på hausting av naturlege ressursar for produksjon av mellom anna alginat, fôr, gjødsel, helsekost og kosmetikk. No forskar Bioforsk Nord på dyrking og bruk av algar til også andre næringsformål, og fleire prosjekt utforskar bruken av marint planteråstoff i næringssamanheng. Potensielle artar for dyrking og dyrkemetodar er også undersøkt i samarbeid med andre forskingsinstitusjonar og næringsliv. Bioforsk deltek i det EU-finansierte prosjektet NETALGAE saman med partnerar frå Irland, Storbritannia, Frankrike, Portugal og Spania. NETALGAE håpar å bidra til å samordne regionale og nasjonale produsentar og styresmakter, og til å skape ny giv for bransjen. Det treårige prosjektet ønskjer å skape eit nettverk av interessentar innan den marine makroalgesektoren langs Nord-Atlanteren. Innsamla data om dagens algeindustri og regulering 10

11 tema alger av denne i ulike regionar, har gitt god kunnskap om eksisterande praksis innan makroalgeindustrien. Vidare skal ein analyse av resultata etablere ein «beste praksis»- modell. Denne blir grunnlaget for vidare utvikling av retningslinjer som kan bidra til ei bærekraftig kommersiell utnytting av marine makroalgeressursar, både naturlege og kultiverte. ulik praksis i europa I Norge og Frankrike er hausting av tare mekanisert, og der vert hausta høvesvis og tonn kvart år, fordelt på fleire artar. Andre stader er hausting for hand frå strand eller frå båt vanleg, og mengdene er mykje mindre (250 t t/år). Forvaltingspraksisen er også ulik. I Norge kan alle hauste stortare i utvalde område mellom Rogaland og Sør- Trøndelag til bestemte tider, mens hausting av grisetang er underlagt den enkelte grunneigers ansvar. I andre land må ein ha lisens for å hauste tang og tare, så framt det ikkje er restar som flyt i land. I Norge blir stortare og grisetang hausta, og mestedelen blir vidareforedla til alginat. Ein aktør i den nasjonale marknaden haustar rundt tonn stortare årleg ved hjelp av elleve båtar, medan eitt anna selskap årleg tar imot tonn grisetang frå eit tjuetals haustarar. Til samanlikning haustast det årleg tonn grisetang i Irland av fleire hundre haustarar, og det er over 50 bedrifter som prosesserer algar (også andre artar). Det ser ut som om produksjon frå algar i fleire land no rettar seg inn mot høgverdige nisjeprodukt, som ikkje krev like store volum. lærdom av kinesisk taredyrking Bioforsk har gjennom eit utvekslingsprosjekt hatt høve til å studere kinesisk teknologi og organisering av taredyrking. Makroalgar som sorterer under Saccharina har vore kjend i Asia, først som kumbu og i seinare tid som haídaì, men internasjonalt går den under navnet Kelp. Vanlegaste ekstrakt frå tare er alginat, jod, og mannitol, som vert brukt i tekstiler, medisin og i matindustrien. Men tare vert også nytta til eit stort antall produkter for konsum. På slutten av 1920 talet vart Saccharina japonica introdusert i Kina, frå Japan. Sjølv om kommersiell produksjon av tare hausta frå naturlege førekomstar har føregått i Japan i over 100 år, har dyrking i svært stor skala av denne kaldvassarten vorte utvikla i Kina sida midten av 50-talet. Den kinesiske tareproduksjonen auka frå omlag tonn årleg til 5,6 millionar tonn i Dette har gjort Kina til verdens største produsent av makroalgaer. Den kinesiske suksessen med taredyrking i Asia er i hovudsak knytt til tre viktige teknikkar; bruk av flytande flåtar, kultivering av setteplantar under låg sommartemperatur, og tilskot av N-gjødsel i open sjø der dyrking skjer. I Kina nyttast svært enkle teknologiar i dyrkinga, og dei stolar blindt på den store tilgangen av rimeleg arbeidskraft til alt arbeid som skal gjerast, slik det er typisk for ein industri som heller vil nytte manuell arbeidskraft i staden for maskinar, og biologisk kvalitetssikring er heller låg. framtida i norge Fleire stader i Europa er hausting forbode eller utan vekstpotensial på grunn av overutnytting og negativ påverknad på økosystem. Auka hausting er mange stader truleg ikkje bærekraftig. Difor må auking i volum eller tal på artar kome frå akvakultur. I Norge eksisterer eit tilfredsstillande forvaltningsregime for tare ressursane, men det er ikkje Forskingsaktivitet er nødvendig for å finne gode løysingar for dyrkesystem, artar og produkt. Foto: SXC.hu einsemd om påverknaden haustinga har på økosystemet i tareskogen. Dei hausta områda verkar vere maksimalt utnytta. Den naturlege førekomsten av artar legg også avgrensingar på kva produkt som kan skapast. Med kultivering kan det produ serast utvalde artar, og dette kan vere eit særs godt supplement eller erstatning til hausting av naturlege ressursar. Forskingsaktivitet er nødvendig for å finne gode løysingar for dyrkesystem, artar og produkt. Fleire nærings- og forskingsaktørar er i dag involvert i prosjekt som freistar å svare på dette. Det er også viktig at både næring og forskarar er aktiv i prosessen for å lage eit best mogleg regelverk som kan leggje til rette for akva kultur av makroalgar. Tekst: Céline Rebours, Marte Meland, Åsbjørn Karlsen og Marianne Mork, Bioforsk 11

12 Portrettet bernt skarstad Naturens mann Å utvikle et algeprosjekt med Norges Vel, sammen med Bioforsk og Bellona, er et innovativt og nyskapende drømme prosjekt, sier Bernt Skarstad, medlem av direksjonen i Norges Vel. Han forteller at Norges Vel skal holde fanen høyt og ta sin del av æren som en innovativ og stor utviklingsaktør. -Gjennom bærekraftige prosjekter bidrar vi til verdiskaping i mange lokalsamfunn. Norges Vel, Bioforsk og Bellona utfyller hverandre på en god måte, sier han. ku- og grisebonde Skarstad er en ekte odelsgutt, og vokste opp på en gård sør i Nordland. Han er ku- og grisebonde, og har jobbet på gården hele livet. Her produserer de slaktegris per år, samt 460 tonn melk og 30 tonn storfekjøtt. De har samdrift med to naboer. Skarstad deltar også i algegruppa i Norges Vel, og er medlem av direksjonen. I tillegg er han fylkesleder i Nordland Bondelag. Tidligere har han blant annet jobbet med gravemaskiner, og som gullgraver. sterk skapertrang Jeg er en urolig sjel, og ønsker å prøve ut forskjellige ting som er artige og innovative. Jeg er veldig fornøyd med å få være med å utvikle landbruket, og har sansen for en naturbasert næringsutvikling, sier en samfunnsengasjert Skarstad. Han har en sterk skapertrang, og blir inspirert av å være på en arena hvor det kan skapes gode verdier og relasjoner. den utenkte tanken Skarstad er på konstant jakt etter den utenkte tanken. Han tenker innovativt, 12

13 Portrettet Bernt Skarstad «Alger er, gjennom fotosyntesen, naturens eget kraftverk.» og er hele tiden på søken etter nye løsninger. Således er alger naturlig å tenke på, med sitt store, uutnyttede potensial. Jeg har en stor interesse for alger, og for å produsere fornybare ressurser gjennom fotosyntesen. Fotosyntesen er den eneste fornybare ressursen vi har som ikke tærer på noe kapital. Den kan være en nøkkel til å produsere mat som kan møte den økende befolkningsveksten, sier han. makroalgens store potensial Skarstad omtaler havet som vår «blå åker». Vi har ti ganger mer sjøareal enn dyrkbart landareal her i landet. Mange bønder er grunneiere også i flomålet, og kan bruke det til dyrking av tare, sier han. Skarstad er entusiastisk når det gjelder makroalgers potensial. Testforsøk med alger har vist betydelig helsemessig gevinst når det gjelder diabetes, hjerte-, kar- og andre livsstilsykdommer hos mennesker og dyr. De positive resultatene er oppnådd på uforedlet plantemateriale, og resultatene blir enda bedre når man foredler plantematerialet gjennom avl og testing, sier Skarstad. vinn-vinn situasjon Skarstad har et ønske om å utvikle proteinproduksjon på alger i Norge. Han mener at den optimale måten å bruke alger på, er til farmasi og kosmetikk, dyre- og fiskefôr, bioetanol og biorest, i tillegg til at man produserer oksygen og forbruker CO 2. Det blir en vinn-vinn situasjon for både miljø og næringsutvikling, sier han. lykken i naturen På fritiden drar Skarstad gjerne på jakt og fiske i nærområdet. Han jobber også som jaktguide ved siden av, og går på elg-, hjort- og fuglejakt. Jeg er glad i sjø og vann, og liker og gå fjellturer. Det som gjør meg mest lykkelig, er å ta med gutta mine i lakseelva og fiske, bade og dykke sammen med laksen og ørreten, sier Skarstad. På jobb gir det ham glede å ha et godt fungerende team, med bidragsytere som løfter hverandre opp. Bernt Skarstad har en sterk skapertrang, og er på konstant jakt etter den utenkte tanken. Foto: Marte Nordahl 13

14 Portrettet bernt skarstad «En del makroalger kan være betydelige bidragsytere til egenprodusert protein til folk, dyr og fisk i Norge.» Det som skaper best resultat, er å gjøre det som er artig sammen med andre, og å dele entusiasmen rundt oppnådde resultater. Å realisere, og jobbe med, nyskapende prosjekter, og få team til å fungere, er helt topp, sier han videre. privilegert bonde For Skarstad er arbeidet på gården tilfredsstillende, det er basisen for alt han driver med. Å ha en verdifull og god arbeidsplass, betyr veldig mye for ham. Innovativ næringsutvikling engasjerer meg mest. Jeg er privilegert som får skape, realisere, og tjene penger som bonde. Det er fantastisk å få lov til å være med og påvirke hele næringskjeden, avslutter han. -Jeg er privilegert som får skape, realisere og tjene penger som bonde. Det er fantastisk å få lov til å være med og påvirke hele næringskjeden, sier Bernt Skarstad. Foto: Privat Tekst: Marte Nordahl Bernt Skarstad er en travel bonde, med mange utradisjonelle jern i ilden: gullgraver I Skarstads hjemkommune, Bindalen, kan det være gull å finne for den som leter. Og det har Skarstad gjort. I et par-tre sesonger lette han og flere etter gull både ved hjelp av sprenging av fjellet, og god, gammeldags gullvasking i elven. Vi fraktet inn alt utstyr og rigget til brakker. Alle gjorde alt, det var en skikkelig sjauerjobb. Vi var opptatt av å berge ressursene lokalt, og fokuserte på verdiskaping i nærmiljøet. Det var mye eventyr over det, og jeg gjør det gjerne igjen, sier Skarstad. lakseelv-rehabiliterer Skarstad trives også godt når han er med og rehabiliterer lakseelver. Før i tiden, da fløting av tømmer var en viktig del av næringen, ble elvene ryddet for stein, slik at flyten skulle være god nedover elva. For å få fisken tilbake i elva, har man måttet rehabilitere. Da legges det steiner i elva, og bygges laksetrapper. På den måten kan man bringe elva tilbake. Når oppbyggingen er klar, settes det opp kameraer, slik at man kan overvåke fisken og estimere produksjonen. bygger småkraftverk Skarstad sier ikke nei til tøffe utmarksjobber, enten det er bygging av småkraftverk eller sprenging av inntaksdammer som står på programmet. Jeg blir ofte spurt om å gjøre vanskelige jobber langt til fjells. Og da svarer jeg ja! smiler han. 14

15 LITT AV HVERT Fiskeoppdrett på Madagaskar Fiskeoppdrett regnes som en viktig del av Madagaskars utviklingsmuligheter i kampen mot fattigdom, arbeidsløshet og underernæring. Fiskeoppdrett har hatt en raskt voksende utvikling, men det er fortsatt et stort potensial som kan utvikles. I dag er det større etterspørsel etter fisk enn det markedet kan levere. Norges Vel startet derfor i 2011 et prosjekt med mål om å nå ut til 300 produsenter som kan starte fiskeoppdrett i innlandselver og dammer, for å oppnå inntektsøkning til over 60 USD per dag per produsent. Dette på bakgrunn av forstudie gjennomført i september kvalitetssikret oppdrettsprosjekt Prosjektet går ut på oppdrett av fisken tilapia nilotica i Tamatave-regionen på østkysten av Madagaskar. Norges Vel er prosjektleder, og skal sørge for kvalitetssikring av prosjektet og dets gjennomføring, forteller Anne Mugaas, seniorrådgiver i Norges Vel. Norges Vel samarbeider med MIDEM, en lokal ikke-statlig organisasjon (NGO), som har ansvaret for den praktiske implementeringen av prosjektet. -Vi har fått inn spesialisert teknisk kompetanse på fisken, og er nå på et stadium hvor vi prøver ut den tekniske modellen i praksis, sier hun. Klekkeri er etablert, og fôret og genetikken på fisken testes ut, i tillegg til at det jobbes for å styrke kompetansen på, og gjennomføringen av, oppdretten generelt. Vi jobber i tillegg med etablering av kompetanseheving fra Asia, fra land som er store på oppdrett av tilapia, for styrking av hele oppdretten og de forskjellige fasene. Det gjelder da håndtering av blant annet vannkvalitet og fisk, fra yngel til høsting. Disse elementene er meget viktige i forhold til graden av måloppnåelse. Fersk fisk vil selges på lokale markeder, basert på informasjon fra en markedsstudie gjennomført i prosjektet. Det jobbes for at Fiskeoppdrett gir bedre levekår. Fisken tilapia nilotica egner seg spesielt godt til oppdrett. 15

16 LITT AV HVERT fisken skal selges på is, noe som gir bedre hygiene og høyere pris på varen. organisering og lønnsomhet En samvirkeorganisasjon er formelt opprettet, og denne vil ha ansvar for å markedsføre og selge fisken, samt for yngelog fôrproduksjon. Beregninger på lønnsomhet for enkeltprodusenter og salg av fisken er allerede gjort, og vi kvalitetssikrer nå disse i henhold til utviklingen av prosjektet i felt. Dette for å sikre lønnsomhet for alle deler av verdikjeden, både for enkeltprodusenter og kooperativet, fra klekkeri til salg, sier Mugaas. opplæring og oppfølging Kravet for å være med som produsent er at man må være motivert for å delta, og i tillegg ha 700 kvm tomt eller elveområde (leid eller eid). I tillegg må man ha en inntekt på under 30 dollar pr. måned. Mange er allerede i gang - de har gravd dammer og satt ut fisk. Produsentene som er med i prosjektet har fått grunnleggende opplæring i hvordan man driver oppdrett, samt innføring i grunnleggende økonomistyring og entreprenørskap. De får kontinuerlig oppfølging i ett år etter oppstart. Første salg av fisk fra dette prosjektet er planlagt i juni. På bakgrunn av en studie av nåtidssituasjonen vil man om noen år kunne evaluere prosjektet og se konkret utvikling som resultat av dette. Målet er minst dobling av inntekter, og bedre levekår for produsentene. I tillegg skal de i større grad styre sin egen samvirkeorganisasjon, og kvinners deltagelse skal økes, sier Mugaas. Tekst: Cathrine Engebret Foto: Norges Vel Norges Vel vil bidra til å sikre en miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen på Madagaskar. Norges Vel leder CSR Norge Det Kongelige Selskap for Norges Vel har overtatt ansvaret for CSR Norge. CSR Norge skal være et ressurssenter, et knutepunkt og en møteplass for alle som engasjerer seg i bedrifters samfunnsansvar. Norges Vel overtar driften av CSR Norge fra Olaf Thommessen og Etheco. I dialog med Thommessen, CSR Norges råd og i diskusjon med enkelte CSR partnere, har Norges Vel understreket sin vilje til å videreutvikle nettverket og nå ut til bedrifter i hele landet. Norges Vel gleder seg til å gjøre CSR Norge større og bedre for medlemmene. relevant arena - Vi ser fram til å samarbeide med medlemmene i nettverket, og sette viktige CSR temaer på dagsordenen. Vi vil gjøre CSR Norge til en relevant arena for alle medlemmene, og et sted for diskusjon, inspirasjon og gjensidig erfaringsutveksling og læring, sier utenlandssjef Øyvind Ørbeck Sørheim i Norges Vel. Tekst: Marte Nordahl 16

17 LITT AV HVERT Rekruttering av kystfiskere Rekrutteringen av kystfiskere har hatt nedgang i mange år. Med målsetting om å snu denne trenden, har Norges Vel, fiskerinæringen og næringsaktører på Bømlo gått sammen om prosjektet Ungt kystfiske. Initiativtaker er Bømlo kommune. Bærekraftig kystfiske er ett av Norges Vels satsningsområder. Fisk er en stor naturressurs, og vi har bærekraftig fiske og livskraft til samfunnet som mål. Natur og kultur er de største ressursene i lokalsamfunnet, enten det dreier seg om landbruk eller havbruk, nasjonalt eller internasjonalt, sier Asbjørn Stavland, seniorrådgiver i Norges Vel. Han jobber med prosjektledelse innen bærekraftige marin- og kulturbaserte prosjekter. Ungt kystfiske ønsker i første fase å organisere seg med et interimstyre, og å etablere et samvirkeselskap gjennom utarbeiding av forretningsplan og forslag til vedtekter. Dette gjelder spesielt for kystfiskere på Bømlo, sier han. rekruttering er alfa og omega Rekrutteringen til kystfiskerier er urovekkende lav, og antall fiskere er redusert med førti prosent på Bømlo de siste elleve årene. En utfordring er å ha nok kapasitet på fiskemottak. Dette er avgjørende for både volum og tidsnok levering av fersk fisk. Det er stor etterspørsel på fisk av god kvalitet. Vi ønsker en kvalitetsforbedring når det gjelder fisk, og en bedre pris i fiskenæringen. Å gå sammen om et mål, og organisere rekruttering til bærekraftig fiske, vil kunne resultere i større konkurransekraft og lønnsomhet for kystfiskerne, sier Stavland. Ungt kystfiske har som mål å få fiskere til å organisere seg, og således bli sterkere og bedre rustet i markedet. I dag er det vanskelig å rekruttere folk til kystfiske, og dette resulterer i mindre lønnsomhet i markedet. Stavland mener det er behov for et samarbeid med bedre rammevilkår fra det offentlige når det gjelder hvem som skal få lov til å fiske. Vi jobber med problemstillingen om hvordan vi kan få en større innflytelse i markedet, og samarbeid i verdikjeden, sier han. god overføringsverdi Stavland fremhever Ungt kystfiske som et spennende og interessant prosjekt, og mener at resultatene i hovedprosjektet kan ha god overføringsverdi til andre kommuner og regioner. Stavland forteller at Ungt kystfiske ønsker å øke kvaliteten med merkevarebygging ut mot markedet. I første omgang vil de samarbeide om å organisere fiskerne, bygge opp ferske råvarer fra Bømlo som merkevare, og forsterke alle ledd som skal ta imot fisk. De viktigste aktivitetene framover, er å få på plass utkast til en forretningsplan, og vedtekter til etablering av et samvirkeselskap. Ungt kystfiske kan, sammen med andre aktører i verdikjeden, medvirke til å nå de uttalte målsetningene for fiskerinasjonen Norge, sier han. Tekst: Marte Nordahl Foto: Magne Raknes Kystfisket har de beste forutsetningene til å kunne tilby markedet et unikt fersk fiskprodukt med høy kvalitet. Dette skal Ungt kystfiske oppnå ved å bedre kvaliteten og øke kontrollen gjennom hele verdikjeden. 17

18 medlemssider Alt vel Norges Vel bjørn iversen preses Norges Vel er landets eldste, landsomfattende organisasjon, faktisk hele 203 år gammel. I jubileumsåret 2009 var nettopp historien og tradisjonene tema. Men en skulle ikke bla lenge i historien for å oppdage at fornyelse er Norges Vels viktigste tradisjon. Utvikling, nyskaping og fornyelse. Det går helt tilbake til starten, da eget universitet og faktisk en egen ny, nasjonalstat var prosjektet. Norges Vel har i en stor del av sin historie vært en sentral innovatør i og omkring norsk landbruk. Det finnes knapt den organisasjon eller institusjon i landbruket som ikke er resultat av initiativ og pionerarbeid i Norges Vel. I de senere åra har nyskapingen i stadig større grad blitt knyttet opp mot næringsutvikling som grunnlag for livskraftige lokalsamfunn, både i Norge og i mindre utviklede land. Mye er fortsatt landbruksrelatert, men næringsutvikling handler mer og mer om å ta i bruk hele skalaen av muligheter som finnes i et lokalsamfunn. Helt siden jeg ble valgt til preses for 6 år siden har min og direksjonens viktigste ambisjon vært at Norges Vel skal gjenvinne og utvikle sin fornyende kraft. Tanken bak dette er enkel og logisk. En organisasjon som arbeider med fornyelse i samfunnet må sjøl vise evne til å fornye seg, dersom den skal ha en eksistensberettigelse. Forutsetningen for dette er å ha en tilstrekkelig grad av økonomisk handlefrihet. Egenkapitalen er blitt sakte, men sikkert restaurert, men det er først det siste året vi har hatt en drift som i seg sjøl gir handlingsrom. Det er grunn til å glede seg over et resultat på over tre millioner kr. i pluss i Det gir oss muligheter til å bruke våre egne, frie inntekter til å iverksette nye satsinger i tråd med vårt formål. Først da kan vi kalle oss en potent, ideell utviklingsorganisasjon. I 2012 setter vi en stor del av disse inntektene inn i en satsing på å utvikle algenæringen. Kanskje er vi akkurat nå med på å legge grunnlaget for en ny, livskraftig distriktsnæring i Norge. Det ville være i beste Norges Vel tradisjon. For min del har jeg mye å takke organisasjonen Norges Vel for. Jeg identifiserer meg sterkt med ønsket om å skape livskraftige lokalsamfunn. Da har det også vært meningsfylt å bruke mye tid på en organisasjon som har dette som sin visjon. Jeg har fått oppleve mye godt utviklingsarbeid i Norge på nært hold. Jeg har fulgt med på hvordan Norges Vel har bygd opp igjen sin internasjonale virksomhet til et meget godt omdømme. Jeg har vært med på å glede meg sammen med de over som mottar Medaljen for lang og tro tjeneste hvert år. Og jeg fikk æren av å stå i spissen for et inspirerende 200-års jubileum. Og jeg har ikke minst møtt og samarbeidet med mange svært engasjerte og dyktige medarbeidere og tillitsvalgte. Mitt ønske til de som skal bringe stafettpinnen videre er kort og godt: Alt vel Norges Vel! Norges Vels Sølvmedalje til bioenergigründer Erik A. Lynne er blitt tildelt gründerprisen Norges Vels Sølvmedalje for å ha bygd opp Solør Bioenergi siden Konsernet er en av Norges ledende aktører innen fornybar energi basert på trevirke. - Dette kom overraskende på meg. På vegne av bedriften og alle ansatte er jeg meget stolt over å ha mottatt denne prisen, sa Erik A. Lynne under overrekkelsen. Det er ikke bare lokalmiljøet i Grue kommune som har fått merke de positive ringvirkningene av utviklingen i Solør Bioenergi. Solør Bioenergi Gruppen består nå av flere norske og svenske selskaper med til sammen 63 ansatte og over 250 millioner kroner i årlig omsetning. Norges Vels Sølvmedalje er etablert for å gi honnør til nyskaping, igangsetting og utvikling. Tekst: Anne Tollerud Foto: Anne-Berit Ekåsen 18

19 medaljen Medalje nr til sykepleier Det var et stort øyeblikk da Medaljen for lang og tro tjeneste nr ble overrakt Jorunn Homme for 43 år i sykepleien. - Det var veldig hyggelig å få en slik aner kjennelse. Jeg liker ikke å stå i sentrum for oppmerksomhet, men å motta denne Medaljen setter jeg stor pris på, sa Jorunn Homme. At Jorunn Homme mottok Medalje nr på Klækken, samme sted som Anne Kristine Knudsdatter ble tildelt historiens første Medalje i 1888, var utrolig nok en ren tilfeldighet. Ikke desto mindre ga det et ekstra historisk sus og høytid til selve overrekkelsen. Mer enn 120 år etter at den første ble overrakt er det fremdeles gjevt å få Medaljen som påskjønnelse fra sin arbeidsgiver. Norges Vel tildeler Medaljen for lang og tro tjeneste for å synliggjøre og verdsette menneskers innsats i arbeidslivet. Tekst: Anne Tollerud Foto: Jan T. Espedal Jorunn Homme fikk overrakt Medaljen av administrerende direktør Lars Mork Gundersen i Norges Vel. Representantskapsmøte 2012 Norges Vels Sølvmedalje ble overrakt Erik A. Lynne under Oppfinnermessa 2012 i Kirkenær 18. april. Her er Lynne flankert av Grueordfører Niels F. Rolsdorph (t.v.) og preses Bjørn Iversen i Norges Vel. Den 6. juni holdes representantskapsmøte for Det Kongelige Selskap for Norges Vel på Øverland gård i Bærum. Her møtes representanter for personlige medlemmer, ansatte, direksjonen, ledelsen, organisasjonsmedlemmer og andre spesielt inviterte. Representantskapsmøtet er Norges Vels øverste organ. 19

20 Returadresse: Det Kongelige Selskap for Norges Vel Postboks 115, 2026 Skjetten Norges Vel fremtidsrettet rådgivning innen natur- og kulturbasert næringsutvikling. Gjennom bærekraftige prosjekter bidrar vi til verdiskaping i lokalsamfunn. Et velfungerende storsamfunn er avhengig av livskraftige lokalsamfunn. Postboks 115, 2026 Skjetten Tlf.: e-post: norgesvel@norgesvel.no