Johan H. Andresen har gått fra å være tobakksprins til å bli sosialt fyrtårn:

Transkript

1 Johan H. Andresen har gått fra å være tobakksprins til å bli sosialt fyrtårn: Velgjøreren Å gjøre sosialt entreprenørskap til et forretningsområde for industri- og finanskonsernet Ferd har medført at styreleder Johan H. Andresen har fått internasjonal oppmerksomhet og nok en grunn til å stå opp om morgenen. Ikke rart han anbefaler sine innflytelsesrike venner å bidra på samme vis. Den nære historien tør være kjent for de fleste: I 2001 skiftet Tiedemannsgruppen navn til Ferd. Fire år senere solgte konsernet sine siste tobakksaksjer og satt igjen med 3,5 milliarder kroner i cash. I fjor utropte Kapital Johan H. Andresen til Norges femte rikeste mann, med en formue på 18,3 milliarder kroner. Solen skinner over hovedkontoret på Godthaab på Lysaker Brygge, og 51-åringen har aldri vært rikere. Men om man ser på medieoppslagene om Andresen de siste årene, så handler mange av dem om helt andre ting. Og da tenker vi ikke på høy aktivitet på Twitter. Ikke sjelden fremstilles Andresen som en nasjonal velgjører som reiser land og strand rundt for å snakke om sin nye baby sosialt entreprenørskap gjerne ledsaget av møter med folk som har fått et bedre liv som følge av disse virksomhetene. Har du skaffet deg en evig kilde til god PR? Behovet for å spre nye løsninger på sosiale problemer viser seg å være stort. Når Ferd lykkes med å bidra til det, så blir det verdsatt. Og behovet blir ikke mindre, parerer Andresen. Det er ti år siden den tidligere tobakksarvingen møtte en gruppe sosiale entreprenører på World Economic Forum i Davos. Han ble begeistret over å høre hva de fikk til, men viktigere var innsikten i hvordan de jobbet. Det virkelige kicket oppstod da jeg skjønte at vi kunne gjøre det samme i Norge. Jeg sier som Warren Buffett: Det er mye vanskeligere å få sosial avkastning enn å få finansiell. Full klaff Sosialt entreprenørskap innebærer etablering av virksomheter som har som mål å løse sosiale eller samfunnsmessige behov, og som bruker metoder og verktøy fra forretningsverdenen for å nå disse målene. I 2007 presenterte Andresen for første gang sine planer om å bruke noe av Ferds kompetanse og penger til å bistå slike entreprenører. Og han møtte begeistring fra styret. Det var full klaff. De sa: dette hører vi du brenner for og dette må du gjøre! Jeg opplevde det som en stor anerkjennelse fra et profesjonelt styre, som ikke var rekruttert for å investere i sosiale entreprenører. Forresten kaller jeg dette investeringer fordi vi har forventninger om resultater, men vi har foreløpig ikke aksjer i noen av de sosiale entreprenørene, forteller Andresen. Hvorfor valgte dere dette fremfor donasjoner og gaver? Det er fordi det passer oss. Dette har vi forutsetninger for, og det er innenfor Ferds visjon. Det er mange flotte humanitære og ideelle organisasjoner som har behov for gaver. Men de sosiale entreprenører trenger mer, selv om de gjerne tar gavene også. De trenger akkurat det samme som alle de andre bedriftene vi jobber med hvor vi har et avkastningsmål, sier Andresen, som påpeker at det ikke er noe galt i å gi. Men forsøk en kombinasjon! Prøv også å bruke de fortrinnene og ressursene som et forretningssystem har. Jeg har anbefalt folk å gjøre dette fremfor å opprette en svær stiftelse utenfor bedriften. Den blir ofte oppfattet som eierfamiliens lekegrind, og det blir mye 64 Kapital 8/2013

2 FOTO: Jeg søker mening, jeg søker å bety noe for noen, og jeg oppdaget etter hvert at dette betyr noe for mine ansatte og for min familie. vanskeligere å få med ansatte. Hvor mye av Ferds aktiva brukes på dette arbeidet? Ekstremt lite. I år har vi satt av 25 millioner kroner. Mesteparten går direkte til de sosiale entreprenørene. Vi har et Ferd-team på tre personer som hjelper dem. Så med hensyn til hvilken effekt vi skaper på bakken er det egentlig ganske lite midler som er engasjert, men det går med mye tid, sier Andresen. Ferd engasjerer også ansatte i porteføljeselskapene i de sosiale entreprenørene. Oljeserviceselskapet Aibel har for eksempel folk i styrene til slike selskaper i Stavanger. Kapital 8/

3 Porteføljen til Ferd Sosiale Entreprenører: Ferd SEs er en aktiv eier med en investeringshorisont på 3 7 år, og bidrar med kompetanse og nettverk gjennom styrerepresentasjon og annen oppfølging av porteføljeselskapene. Ferd investerer i sosiale entreprenører som reflekterer selskapets visjon om å skape varige verdier og sette tydelige spor. Ferds sosiale entreprenører har nyskapende løsninger på samfunnets utfordringer, drives av de sosiale resultatene og har en finansieringsmodell som gjør bedriften levedyktig og vekstkraftig. For tiden utgjør disse selskapene porteføljen: lyk-z & døtre tilbyr unge verktøy og grunnlag for å tydeliggjøre sine livsmål, og ta gode strategiske valg for eget liv ut fra egne verdier og kvaliteter. Intempo arbeider for barns helhetlige læringsmiljø hjemme og i barnehagen. Tidlig innsats fremmer varig utvikling og kan forebygge lærevansker. Pøbelprosjektet har som mål å få unge mennesker som av en eller annen grunn står utenfor det etablerte skolesystem og arbeidslivet ut i jobb eller i videre utdannelse. Kjør for livet er et annerledes fritids- og aktivitetstilbud til barn og unge som bruker motor og motorsport som interessevekker for å gi barn og unge en opplevelse av å være en del av et team hvor samhold, mestring og engasjement er sentralt. Gladiator har utviklet Aball1, et ballsett som kombinerer morsom fysisk aktivitet med samarbeid og inspirerende læring. Trivselsleder jobber for økt trivsel, mer aktivitet og mindre mobbing i skolegården. Forandringsfabrikken jobber for å løfte barn og unges stemmer - direkte til de som kan forandre. Unicus ansetter personer med autisme, og tar oppdrag for kundebedrifter innenfor de ansattes fagfelt på områder der autismens positive særtrekk gir en komparativ fordel. Asfalt er et gatemagasin som selges i Rogaland av mennesker med ruserfaring. Forskerfabrikken gir barn og ungdom mulighet til å fordype seg i naturvitenskap og teknologi i eget nærmiljø. Norske mikrofinansinitiativ, NMI, er en unik sammenslutning av statlige og private aktører som har en felles visjon om å styrke fattiges stilling i utviklingsland, ved å bidra til å skape arbeid og velferd på et bærekraftig grunnlag. Ungt Entreprenørskap er en ideell organisasjon som i samspill med skoleverket, næringslivet og andre aktører jobber for å utvikle barn og ungdoms kreativitet, skaperglede og tro på seg selv. skutt helt i blinde. Forhåpentligvis er det flere som vil se at dette kan være en arena for dem også, sier Ferd-eieren og påpeker at dette er et felt egnet for bedrifter og eiere som ønsker å bidra med mer enn penger. Man gjør størst forskjell om man bidrar med det man er god på, slår han fast. Hvordan skal man gå frem om man vil engasjere sin virksomhet i sosialt entreprenørskap? Først bør man sjekke om dette er i tråd med selskapets verdier og om man har mandat til å gjøre noe som ikke er rent kommersielt. Slik får man ryggen fri overfor styret og andre aksjonærer, og man kan bli enige om å gi full gass. Rent praktisk ville jeg begynt med å se rundt meg i lokalmiljøet. Er det noen udekkede behov her, og finnes det noen sosiale entreprenører som kunne bidra til at de blir løst? En annen vinkling er: Jeg brenner for eksempel for å gi eldre med begynnende demens et verdig aktivitetstilbud. Hvor finnes de sosiale entreprenørene som har gode løsninger på det? Og hvis de lykkes: Kan jeg gjøre det til en nasjonal løsning? En tredje innfallsvinkel er: Jeg vet jeg er god på en spesiell ting. Hvor kan jeg best bidra med min eller bedriftens kompetanse? Fokus på barn og unge Ferd har nå elleve sosiale entreprenører i forskjellige stadier. De har fokus på barn og unge og jobber med alt fra å hindre mobbing i skolegården, sysselsette personer med Aspergers syndrom til å gi en mulighet til å fordype seg i naturvitenskap og teknologi i eget nærmiljø. Noen går allerede i pluss og er på vei ut av porteføljen, noen er nær ved å gå med overskudd, og noen vil nok trenge litt mer tid. Hva gir det deg personlig å jobbe med sosialt entreprenørskap? For meg gir dette et kick, det gir en helt annen mening. Det høres kanskje litt nonchalant ut, men når man kommer til et visst nivå på den listen som dere lager over de mest velstående i Norge, så skjer det ett eller annet med deg. Du søker ikke ytterligere avansement på listen, du ønsker heller å synes og virke på andre områder, sier han og forteller at han nok er skrudd sammen som de fleste. Jeg søker mening, jeg søker å bety noe for noen, og jeg oppdaget etter hvert at dette betyr noe for mine ansatte og for min familie. Og på sikt betyr det kanskje noe for mine døtres eierskap i Ferd. I organisert form har vi bare holdt på med dette fem seks år, så vi har bare touchet overflaten, også med hensyn til hvilken betydning dette vil ha for meg og for Ferd, sier Andresen, som benytter enhver anledning til å snakke om sin nye baby. Uansett hvilket foredrag jeg blir bedt om å holde, så snakker jeg om sosialt entreprenørskap, ler han. Er det betalte foredrag, ber han arrangøren sende honoraret til entreprenørene. Jeg snakker om dette ustanselig, både fordi jeg synes det er morsomt og givende, men også fordi at om jeg bare treffer én i salen som tenner på dette, så er det verdt det. Og jeg har truffet noen, selv om jeg mange ganger har Vant til at det offentlige ordner opp Sosialt entreprenørskap har sin opprinnelse i Amerika og er foreløpig ikke så utbredt i Norge. Noe av grunnen er at vi er vant med at det offentlige ordner opp i de sosiale utfordringene, og at nordmenn gir sitt gode bidrag over skatteseddelen. På hvilken måte mener Ferd-eieren at private initiativ best kan støtte og utvikle der det offentlige kommer til kort? Jeg blir mer motivert av historiene og tilbakemeldingene enn jeg blir av tallene, men vi trenger begge deler for å få bedre gjennomslag for at vi gjør en forskjell. Vi har et samfunn med mye organisering. Det offentlige gjør mye bra, men systemet fører til at man blir redd for å gjøre feil. Evnen til løpende fornyelse er ikke kjempegod. Det er mange områder hvor man står litt i stampe. Jeg kan nevne realfag, eldreomsorg, demens, barnepsykiatri og rusomsorg, sier Andresen. Han bruker floraen av bedrifter som har vokst frem rundt Statoil som et eksempel til etterfølgelse. 66 Kapital 8/2013

4 Tenk hvis Statoil hadde sagt: Nei, vi skal gjøre alt internt. Vi er ikke ute etter å kjøpe noe og vi vil helst at kun våre egne ansatte er innovative. Det er viktigere å gjøre en forskjell enn hvem som gjør den. Vil måle den totale verdiskapning I et forsøk på å måle verdiskapningen som porteføljebedriftene til Ferd Sosiale Entreprenører står for, har Ferd leid inn Vista Analyse. Deres konklusjon er at investeringene utløser en verdiskapning som ellers ikke ville funnet sted, men om man skal tallfeste dette på kort og lang sikt er det behov for mer kunnskap om effektene som skapes. Hadde dere håpet på klarere funn i rapporten? Forskeren hadde kort tid til rådighet, og vi er ikke skuffet over at dette foreløpig er noen skisser og antagelser om den totale verdiskapning. Men ett viktig tall kom frem, og det var at nåverdien av å bringe noen tilbake i et jobb/skole-løp er elleve millioner, avhengig av hvor lenge de er i arbeid. Hver dag kan vi se, føle og høre at vi og de sosiale entreprenørene gjør en forskjell. Men vi spør oss likevel: Hvor langt skal vi gå for å måle effekten av dette? Jeg tror vi skal legge listen ganske høyt. Vi kommer til å bruke endel penger på å forsøke å kvantifisere disse effektene. Men jeg tror ikke alle de sosiale entreprenørene vil bli så enkle å måle. Andresen trekker frem konsulentselskapet Unicus, som består av elleve medarbeidere som har diagnosen Aspergers syndrom til felles. De har bevist sitt komparative fortrinn ved lettere å kunne finne feil i dataprogrammer, og bedriften leverer pene overskudd. Disse har gått fra å sitte på gutterommet med NAV-puten i ryggen til å bli IT-konsulenter som nå blir skrytt opp i skyene. I slike tilfeller kan man måle nesten på kronen hvilken verdiskapning som har foregått både for samfunnet, individet og selskapene. Men du kan vanskelig måle at syv av elleve av disse har flyttet ut av gutterommet og fått egen leilighet. En av dem har sogar vært på sin første date! Uansett: Jeg blir mer motivert av historiene og tilbakemeldingen enn jeg blir av tallene, men vi trenger begge deler for å få bedre gjennomslag for at vi gjør en forskjell. FOTO: CF-Wesenberg@kolonihaven.no Det høres kanskje litt nonchalant ut, men når man kommer til et visst nivå på den listen som dere lager over de mest velstående i Norge, så skjer det ett eller annet med deg. Vil se resultatene mens de lever Leser man amerikanske businessblader, kan man få inntrykk av at sosialt engasjement og veldedige tanker har bredt om seg de siste årene, og at rikfolk i USA nærmest står i kø for å gi bort store deler av formuen sin. Hva er årsaken til denne utviklingen? To ting har skjedd. Det ene er at relativt mange unge mennesker har blitt velstående. Mye av dette er ITformuer. Deres kapital er tilgjengelig og kan legges i en stiftelse, sier Andresen. Det andre er at disse unge menneskene, og Andresen regner Bill Gates blant dem, har tenkt å gjøre noe nå. De skriver ikke et testament de vil se resultatene mens de lever. Det er en stor endring. Det er mindre donasjoner og mer aktivt eierskap og oppfølging. Og det kan være krevende for noen organisasjoner som mottar deres støtte. Andre ønsker å bygge opp nye initiativ og har ganske hårete mål. Enten det handler om å utrydde malaria eller polio, som er det neste. I tillegg er de globale. De Kapital 8/

5 både henter ideer fra hele verden og ønsker å anvende endel av løsningene globalt. Ser du den økte interessen i Norge også? Den er begynnende. Men andelen fri, privat kapital er ikke så stor som den er andre steder i verden. Vi har bundet opp mye i eiendom, delvis av skattemessige årsaker og delvis på grunn av at hus og hytter er viktig for nordmenn. Og det er mye kapital bundet i unoterte bedrifter. Det er lite av de typiske finansformuene som man bruker til slikt i USA. Men det finnes unntak, ifølge Andresen. Ett eksempel er Trond Mohn, som sitter på store bedrifter som kaster meget godt av seg. Han er et veldig godt eksempel på den klassiske filantrop og en som de facto har gitt mer enn noen andre på den måten. Men jeg tror det er flere og flere som kanskje ikke har masse penger, men som har nok om de kobler det til kompetanse og nettverk til å gjøre en forskjell. Det er egentlig ikke pengene i seg selv som er begrensningen, og her henger vi nok litt etter endel andre land. Man gjør størst forskjell om man bidrar med det man er god på. Viktig å brenne for noe Johan H. Andresen er 5. generasjon som driver familievirksomheten og passer på formuen som ble bygget på Tiedemanns Tobaksfabrik. Jeg har sett entreprenørskapet til mine forfedre og at det er flere måter å engasjere seg på, og at ikke alt trenger å gjøres innenfor bedriftens strategi. Jeg tror at det er avhengig av tid og av person. Mine barn kommer kanskje til å finne andre måter å arbeide på, men jeg håper at de bruker den plattformen og de kunnskapene som de sosiale entreprenørene har gitt oss. Men det kan godt hende at de brenner for noe annet, sier Andresen, som ikke tror at slikt engasjement er kopierbart fra én generasjon til en annen. Men jeg tror det er viktig å finne noe å brenne for. Og så er vi jo så begunstiget at vi også har ressursene til å gjøre noe ikke bare brenne for det. Ønsker mer fradrag for bidrag En rapport fra Frivillighet Norge viser at skattefradrag har effekt på folks giverglede, så en endring av dagens regler vil absolutt være et godt tiltak for å få nordmenn til å gi mer, sier Jan Olav Ryfetten, daglig leder i den uavhengige stiftelsen Soria Moria. Stiftelsens formål er å arbeide for bedre rammevilkår og økte inntekter til ideelle og samfunnsnyttige virksomheter. Stortinget er delt i to når det gjelder villigheten til å gjøre endringer, der høyresiden ikke overraskende er for, legger Ryfetten til. Både Soria Moria og Frivillighet Norge arbeider for at skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner skal utvides og forenkles, både for personlige givere og bedriftsgivere. For det er nettopp de skattemessige hindrene flere Kapital har snakket med mener er årsaken til at nordmenn gir betydelig mindre enn for eksempel amerikanere og briter. Men helt mørkt er det ikke. Gaver til frivillige organisasjoner er nemlig fradragsberettiget for beløp fra 500 kroner opp til kroner i året. Gir du en sum penger innenfor dette intervallet til en sak du støtter, bør du Spennende: Høyesteretts dom i saken om Skagen Fondenes skattefradrag kan bety mye for CSR i Norge. Her ved adm. dir. Harald Espedal. foto: Eivind yggeseth derfor benytte deg av nettgiro fremfor kontanter. For å få godkjent fradraget må mottager av gaven ha navn, adresse og personnummer som de kan oppgi til skattemyndighetene. Gir du kroner, utgjør dette hele kroner i spart skatt. Er du i det ekstra sjenerøse hjørnet, kan du gi dette ekstra til organisasjonen uten at det koster deg et øre. Men selv om bidrag til de aller fleste organisasjoner gir skattefradrag, gjelder ikke det alle, så sjekk oversikten på Og hva med bedrifter? Sponsing av sport og kultur belønnes med skattefradrag, men det gjør ikke støtte til humanitære organisasjoner. En aktuell sak i så henseende er saken der Skagen Fondene ba om skattefradrag for veldedige bidrag som en forretningsmessig utgift, ettersom de ser slike bidrag som en kommunikasjonskanal i sin markedsføringsstrategi. Selskapet er en av landets største sponsorer, og har siden 2006 sponset organisasjonene SOS Barnebyer, Leger uten grenser og Kolibri Children at Risk Foundation med 48 millioner kroner. Stavanger-bedriften hevder at støtten til veldedige organisasjoner styrker omdømmet deres, som igjen gir dem mulighet til økte inntekter. Ligningsmyndighetene godtok kun at en liten del av bidragene var fradragsberettiget. Tingretten gav Skagen medhold, mens resultatet i lagmannsretten ble motsatt. Nå skal saken opp i Høyesterett. Dersom Skagen får medhold, vil dette kunne få meget positive ringvirkninger for det frivillige Norge. 68 Kapital 8/2013