uristkontakt Kampen om overtiden Unge jurister presses: FORSTÅR UNDERDOMSTOLENE EIERSKIFTEFORSIKRING?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "uristkontakt Kampen om overtiden Unge jurister presses: FORSTÅR UNDERDOMSTOLENE EIERSKIFTEFORSIKRING?"

Transkript

1 MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR ÅRGANG uristkontakt Unge jurister presses: Kampen om overtiden Flytting av statlige tilsyn: NJ spør etter gevinsten Jenter med jerndisiplin: Nonnen og Ms. Robinson FORSTÅR UNDERDOMSTOLENE EIERSKIFTEFORSIKRING?

2 LEDEREN Om å jobbe i staten Den 5. desember 2002 fikk 150 av våre statsansatte medlemmer beskjed om at de i realiteten mister jobben. Arbeids- og administrasjonsministeren planlegger å flytte åtte statlige tilsyn ut av Oslo, og han mente tydeligvis at dette var en egnet julehilsen. Formelt sett er alle fortsatt ansatt. Men hvis de skal beholde jobben, må de flytte til en annen del av landet eller i beste fall til en by mil unna. Gjennomsnittsalderen blant våre berørte medlemmer er lav, og det er en betydelig overvekt av kvinner blant dem. I realiteten er det hele familier som må flytte. Det vil være behov for to jobber, barnehageplasser osv. for hver berørt familie. Foreløpig rundspørring blant egne medlemmer tyder på at det bare er et fåtall som vil eller kan flytte med. I praksis mister de øvrige jobben. Saken gis en distriktspolitisk vri, og den gjøres til et ja eller nei til Oslo. Men egentlig er dette en avsporing av diskusjonen. Mange av våre medlemmer har bygd opp solid kompetanse og satset på en karriere innenfor en statlig etat. Da bør de være sikret et minstemål av forutsigbar personalpolitisk behandling, dette enten de jobber i Oslo, Tønsberg eller Tromsø. Det må være en gjensidig tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstakere i slike grunnleggende spørsmål. Vi kan vanskelig forstå hvordan målsetningen om en mer effektiv og veldrevet offentlig sektor skal kunne realiseres hvis dette er fremgangsmåten. Iskrivende stund er ikke stortingsmeldingen lagt frem, men argumentene er etter hvert kjent gjennom den pågående debatten. Mangelen på en entydig og god begrunnelse, og ikke minst mangelen på en dekkende vurdering av kostnader, slår oss. Når man i realiteten nedbygger etablerte kompetansemiljøer for så å bygge opp helt nye på andre geografiske steder, må dette nødvendigvis koste masse penger. Vi kan vanskelig se noen samfunnsøkonomiske begrunnelse som kan rettferdiggjøre slike tiltak. Som et forbund for jurister er vi også bekymret for kvaliteten på forvaltningsavgjørelsene og rettssikkerheten i perioden før man får bygd opp nye fagmiljøer. Norges Juristforbund vil arbeide for å endre departementets avgjørelse og støtter den innsatsen som gjøres av tillitsvalgte og øvrige ansatte i de berørte virksomhetene. Vi viser til øvrig stoff om saken i denne utgaven av Juristkontakt og løpende informasjon på vårt nettsted Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Ansv. redaktør: Erik Graff Redaktør: Jan Lindgren Journalist: Ole-Martin Gangnes Layout: Kristine Steen, PDC Tangen as Teknisk produksjon: PDC Tangen as, Aurskog Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 390,- pr. år (9 utgivelser) Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 20. januar 2003 Forsidefoto: Bo-Aje Mellin Norges Juristforbund Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo Internett: E-post: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Postgiro: NJ-akutten: Telefon: E-post: Bank/forsikring: Medlemsrådgiveren Telefon: Adresse- og stillingsendringer: E-post: Hovedstyret: Leif Lie (leder) Kari Østerud (nestleder) Nina Sandborg Stephensen Ansten Klev (NJ-S) Karl Marthinussen (NJ-A/DNA) Jan Erling Berg (NJ-P) Per Ragnar Bronken (NJ-Stud) Liselotte Aune Lee (NJ-K) Svein Kristensen (NJ-D/DnD) Generalsekretær: Erik Graff Erik Graff er generalsekretær i Norges Juristforbund.

3 Juristkontakt 1/03 4 Gevinsten? Victor Norman vil flytte 900 statsansatte ut av Oslo. Norges Juristforbund kan ikke se at han dokumenterer noen gevinst. 2 4 Leder: Om å jobbe i staten Utflytting av statlige tilsyn: Hva blir gevinsten, Norman? 55 Øyboere Den ene er nonne, den andre deltok i Robinson-ekspedisjonen. De to juristene har begge lært mye av å leve i isolasjon Tilbud fra Juristforbundets Forlag Siden sist Arbeidspresset øker: Kampen om tiden Sivilombudsmannen: Utenrikstjenestemanns adgang til å delta i offentlig debatt? 24 I strid med Høyesterett: Forstår underrettene eierskifteforsikringen? 29 Kurs for tillitsvalgte Tidspress Mange unge jurister føler presset på fritiden sin. Nå vil regjeringen åpne for langt mer «frivillig» overtid. Rett mot rett Forstår underrettene eierskifteforsikring? spør advokatfullmektig Harald B. Anderssen og viser til kryssende syn i Høyesterett. Ekstremist Historikeren og medieprofessoren Hans Fredrik Dahl anmelder biografien om nazisten, motstandsmannen og høyesterettsadvokaten Johan B. Hjort Bokhyllen Meninger: Kyrre Eggens doktoravhandling: Ensidig om ytringsfrihet Meninger: Husleieloven gir adgang til forbud mot dyrehold Ny bestemmelse i straffeloven: Styrket vern for aktørene i rettsprosessen NJ Forum NJ-K på studietur i Danmark: Interkommunalt kompetansesamarbeid mulig? Forhandlingslederne svarer Oppsigelser i advokatfirma: Av sine egne skal man ha det! Jurister Jenter med jerndisiplin: Nonnen og Ms. Robinson

4 UTFLYTTING AV STATLIGE TILSYN Forbundslederen spør: Hva blir gevinsten, Norman? Arbeids- og administrasjonsminister Victor Norman vil flytte åtte statlige tilsyn ut av Oslo, og de fleste av mer enn 900 ansatte vil i praksis miste jobben sin. Norges Juristforbund mener statsråden i sin begrunnelse ikke kan peke på vesentlige samfunnsmessige gevinster og reagerer sterkt på at 150 medlemmer ofres gjennom et tiltak som synes sterkt forhastet. Moderniseringen av statlig sektor må bygges på grundigere vurderinger og konkrete gevinster for samfunnet, kommenterer forbundets leder Leif Lie. Av Jan Lindgren Statsråden nevner ikke noe om konsekvensene for de eksisterende kompetansemiljøene, påpeker lederen av Norges Juristforbunds hovedstyre, Leif Lie. (Foto: Ole-Martin Gangnes). Statsråden begrunner sin avgjørelse om flytting av åtte statlige tilsyn med mulighetene for samspill med regionale kompetansemiljøer. Det er vel og bra, men han nevner ikke noe om konsekvensene for de eksisterende kompetansemiljøene, påpeker lederen av Norges Juristforbunds hovedstyre, Leif Lie. Syltynne argumenter Flere av de berørte tilsynene har samspill med tilsvarende kompetansemiljøer i dag. Gjennom nettverk med fagmiljøer, brukere og interessegrupper har de ansatte bygget opp store kompetanseressurser som nå kan gå tapt. Så hva blir gevinsten av utflyttingen, Victor Norman? spør Lie. Juristforbundets leder er også skeptisk til holdbarheten i Arbeids- og administrasjonsdepartementets forklaring på hvorfor noen tilsyn får bli der de opprinnelig ble etablert, mens andre tvangsflyttes. I begrunnelsene for utflytting av tilsyn henvises det ofte til fagmiljøer utenfor Oslo, men ikke at disse har noen fortrinn fremfor de fagmiljøene tilsynene har rundt seg i dag. Departementet innrømmer dermed at tilsynene like gjerne kunne fortsette samspillet med sine respektive fagmiljøer i hovedstadsregionen. For oss synes dette å være populistisk distriktspolitikk heller enn gjennomarbeidet modernisering av statlig sektor, fastslår Leif Lie i Norges Juristforbund. Han peker dessuten på det utstrakte faglige samarbeidet mellom de ulike tilsynene som vil lide under en spredt lokalisering. Kompetansemiljøene ofres Signaler fra juristene som er ansatt i de berørte tilsynene, tyder på at de aller færreste har mulighet til å flytte etter arbeidsplassen sin. Dermed tappes tilsynene for det meste av den erfarings- og nettverkskompetanse som er bygget opp innenfor juristenes fagområder. Det vil ta år å gjenoppbygge denne kompetansen. I realiteten betyr dette en nedleggelse av eksisterende institusjoner og gjennombygging av tilnærmet nye. Hva vil dette bety for servicen overfor brukerne? Nedtapping av kompetansen sammen med frustrasjoner og manglende motivasjon hos medarbeiderne er ingen god begynnelse på moderniseringen av sektoren. Det vil på ingen måte bidra til å nå regjeringens målsetting om økt vekt på brukerorientering. Fare for økt arbeidsledighet Utflyttingen av mer enn 900 statlige arbeidsplasser vil skape økt arbeidsledighet i hovedstadsregionen, der ar- 4 Juristkontakt

5 beidsmarkedet er sterkt presset fra før. Spesielt gjelder dette yngre, yrkesaktive familier som ofte er avhengig av to jobber, barnehageplass osv. Dette vitner om total mangel på respekt for medarbeiderne fra staten som arbeidsgiver, en skremmende undervurdering av den kompetansen de representerer. Det må være en forutsigbarhet i relasjonen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og staten må i en periode med omfattende organisasjonsendringer kunne støtte seg på en motivert og dyktig stab, hevder lederen i Norges Juristforbund. Hadde en privat arbeidsgiver foretatt tilsvarende grep, ville det trolig høstet politisk storm. Hvorfor skal Victor Norman slippe unna? Skyldes det en alternativ agenda hos den politiske opposisjonen? Må brukerne betale regningen? Norges Juristforbund vil også etterlyse en oversikt over de økonomiske konsekvensene av statsrådens store flytteprosjekt. Hva vil det koste å reetablere åtte statsinstitusjoner på helt nye steder? Vi vet at tre av de tyngre tilsynene som skal flyttes, er delvis brukerfinansierte gjennom gebyrer. Avvikling av virksomhet, flytting og reetablering av kompetansemiljøer vil bli kostbart, og disse ekstrautgiftene vil vedvare over lang tid. Vi er redd for at brukerne kan komme til å måtte betale regningen, uttaler Leif Lie. Innovasjons- og moderniseringsgruppen i Arbeids- og administrasjonsdepartementet forfattet for et drøyt år siden en rapport om tilsynets rolle i en modernisert offentlig sektor. Her skisseres fire idealer for organisering av tilsyn: Rolleklarhet og entydig ansvar, uavhengighet, kompetanse og veldefinert ansvar og rapportering. Norges Juristforbund har vanskelig for å se at noen av disse idealene kan fremmes gjennom regional relokalisering av de åtte berørte tilsynene. Arbeids- og administrasjonsminister Victor Norman (Foto: Ole-Martin Gangnes). HER ER SAKEN 5. desember 2002 sendte Arbeids- og administrasjonsdepartementet ut tre pressemeldinger som forteller at åtte statlige tilsyn er bestemt tvangsflyttet. Mer enn 900 ansatte ble varslet om at de i realiteten mister jobben. En stortingsmelding om saken ble varslet i løpet av januar desember 2002 var Norges Juristforbund i kontakt med sine tillitsvalgte i de aktuelle tilsynene for å kartlegge de ca. 150 berørte medlemmenes behov. 19. desember 2002 møttes de tillitsvalgte til et møte med Norges Juristforbund for å danne et nettverk og diskutere mulige tiltak fra forbundets side. Et nytt møte 3. januar 2003 videreførte arbeidet. 7. januar 2003 avholdt Norges Juristforbund en halvdags konferanse i Oslo for berørte medlemmer. Hovedtemaer var rettigheter og plikter i forbindelse med omstilling, de tillitsvalgtes rolle, strategisk og taktisk arbeid med tiltaksplaner og mediekontakt, samt tilbakemeldinger til forbundet fra tillitsvalgte og medlemmer. Hovedstyret leder, leder av NJ-Stat og generalsekretæren deltok. Etter tilbakemeldinger og dokumentasjon fra medlemmer kunne Norges Juristforbund 8. januar 2003 trappe opp det sentrale arbeidet. Hovedtiltakene skal knyttes opp mot fremleggelsen av stortingsmeldingen (ikke tidfestet ved Juristkontakts deadline). Generalsekretæren sendte 14. januar 2003 et brev til Akademikerne med Norges Juristforbunds dokumenterte synspunkter i saken. Et møte mellom de lokale tillitsvalgte, styret i NJ-Stat og sekretariatets prosjektgruppe 15. januar 2003 gjennomgikk de sentrale tiltakene, forbundets offisielle holdninger og skissen til en medieplan. Norges Juristforbunds målsetting er å støtte medlemmenes arbeid for å snu vedtaket om tvangsflytting av de enkelte statlige tilsynene. Samtidig bygger forbundet opp beredskap for å kunne bistå de berørte medlemmene dersom noen eller alle de aktuelle tilsynene likevel blir flyttet. Intervjuet er basert på Arbeids- og administrasjonsdepartementets pressemeldinger 5. desember 2002 og er gjennomført før stortingsmeldingen om saken er gått gjennom i statsråd og offentliggjort. Juristkontakt

6 UTFLYTTING AV STATLIGE TILSYN Av Ole-Martin Gangnes Hvor i verden havner vi? Jurist Anders Østre frykter konsekvensene av å bryte opp etablerte fagmiljøer. Dårlig forvaltning av samfunnsinteresser, sier han (Foto: Ole-Martin Gangnes). Ansatte føler seg overkjørt: Ser ingen fornuft i flytting Anders Østre er en av mange jurister i statlige tilsyn som med vantro mottok meldingen om Victor Normans flytteplaner for arbeidsplassene deres. Han er ikke i tvil om at svært mye kompetanse vil forsvinne i en slik prosess. De færreste blir med på et eventuelt flyttelass. Får arbeids- og administrasjonsminister Victor Norman det som han vil, skal syv tilsyn med tilhold i Oslo spres jevnt utover i landet. Samtidig skal tilsynene omstilles og omorganiseres. De ansatte mener det er en fallitterklæring å måtte flytte tilsynene for å få til en omorganisering. Omstilling er allerede i gang uansett, sier de. Nå appellerer de til Stortinget om å avvise planene. Flyttingen angår over 900 personer og deres familier. Rundt 150 av dem er medlemmer i Norges Juristforbund. Dette betyr at veldig mye kompetanse vil forsvinne fullstendig, og tilsynene må begynne på nytt. Dessuten mister tilsynene nærheten til mange fagmiljøer. Jeg kan ikke se at dette er en riktig forvaltning av samfunnsinteresser. En svekkelse av tilsynene kan ha konsekvenser for sikkerheten på mange områder, sier jurist Anders Østre. Han minner om at tilsynene er tunge faglige enheter når det gjelder utvikling av regelverk og frykter at en oppbryting av fagmiljøer vil svekke også dette arbeidet. River ned fagmiljøer Han er skuffet over Victor Normans planer. Statsråden var spennende som rikssynser, men nå skuffer han som politiker. Det var bygget opp en forventning om han skulle gjøre noe, men dette går imot all faglig fornuft. I tillegg skal det presses gjennom med en distriktspolitisk hestehandel. Da blir det stemmesanking og politikk som ikke er faglig vurdert, sier han. Østre understreker at han ikke er negativ til at statlig virksomhet etablerer seg utenfor Oslo. Det stiller seg annerledes når helt nye etater skal bygges opp. Men her dreier det seg om å rive ned fagmiljøer som det har tatt mange år å bygge opp. Dette betyr en utradering av etater som sitter på sterk kompetanse, sier han. Østre arbeider i Sjøfartsdirektoratet og er i likhet med kolleger i Arbeidstilsynet, Luftfartstilsynet, Konkurransetilsynet, Post- og teletilsynet, Medietilsynet og deler av Oljedirektoratet ønsket flyttet. Selv ønsker han ikke å flytte, og erfaringer fra tidligere flyttinger tyder på at de fleste tenker som han. Det viser seg at bare åtte til ti prosent følger med på flyttelasset, og i det øyeblikk et eventuelt vedtak om flytting skulle foreligge, vil nok folk begynne å se seg om etter ny jobb. Lojaliteten til seg selv og egen familie vil nok være størst i en slik flytteperiode, tror Østre. Det faktum at det er få som ønsker å flytte, er selvfølgelig noe som er tatt med i statsrådens vurdering. Mange peker på at dette i realiteten kan dreie seg om å bygge ned de offentlige tilsynsmyndighetene ved å slå flere fluer i en smekk: Distriktspolitikk og nedbemanning. Vi spøkte litt med at alle skulle si seg villig til å flytte. Det hadde antakelig blitt en strek i regningen for Norman og distriktene som ønsker arbeidsplassene våre, ler Anders Østre. Arrogant profil Østre tror ikke det har vært gjort et skikkelig forarbeid før forslaget. Både etatsgjennomganger og brukerundersøkelser viser at tilsynene anses som gode og velfungerende, og vi er stadig ute etter å forbedre oss. Hvorfor skal man da starte på bar bakke i stedet for å forbedre det som allerede er bra, sier Østre. Victor Norman hevder at dialogen med de ansatte har vært god. Det er ikke en oppfatning som deles av Anders Østre. Vi oppfatter det heller som en monolog. Vi har kun fått små drypp av overfladisk informasjon underveis, og prosessen har vært veldig lukket og med en svært arrogant profil i forhold til de ansatte, sier han. 6 Juristkontakt

7 JURISTFORBUNDETS FORLAG Sentral faglitteratur fortsatt på lager En del nyere utgivelser fra Juristforbundets Forlag er fortsatt tilgjengelige på lager, de fleste med reduserte priser for medlemmer av Norges Juristforbund. Finn Haugen: Strafferett Håndbok 2. reviderte utgave 740 sider, innbundet, utgitt 2001 Produktnummer: Pris kr 640,- Medlemspris kr 589,- En oversiktlig, ajourført oppslagsbok innen strafferett i ett bind. Inneholder straffe- og prosessbestemmelsene, nøkkelkommentarer til disse, straffeutmålingsmomenter, sammendrag og systematisering av utvalgte dommer og forsøk på visse konklusjoner med hensyn til straffenivå, samt annet relevant materiale som påtaleinstruks, salærforskriftene, reglene om dommeravhør mm. Hensikten med boken er å imøtekomme et behov for et tidsbesparende ajourført hjelpemiddel for praktikeren, enten man er forsvarer, aktor, etterforsker eller dommer, og enten man er på etterforskningsstadiet, under saksforberedelsen, under hovedforhandlingen, i arbeid med dommen eller etterarbeid. Nicolay Skarning: Kontraktsrett i Norge, Skottland og England en praktisk håndbok 260 sider, innbundet, utgitt 2001 Produktnummer: Pris kr 425,- Medlemstilbud kr 290,- Boken fremstiller de viktigste forskjellene og likhetene mellom norsk, skotsk og engelsk kontraktsrett og gir praktiske råd i kontraktsarbeidet. Boken omtaler hvordan kontrakter inngås, når den rettslige binding inntrer, hvordan kontrakter tolkes, hva som kan lede til ugyldighet, hvordan man kan møte et kontraktsbrudd, hvordan kontrakter bør utformes og hva man bør være oppmerksom på. Videre er som vedlegg tatt inn den norske kjøpslov og avtalelov parallelt på engelsk og norsk, den britiske Sale of Goods Act, samt tre ulike kontrakter på engelsk som eksempler til hjelp ved kontraktskrivning. Trond Skogly og Alf I. Kirkesæther: Konkurranserett 411 sider, innbundet, utgitt 2000 Produktnummer: Pris kr 549,- Boken behandler de to sentrale regelsett på konkurranserettens område i Norge. Henholdsvis lov om konkurranse i ervervsvirksomhet av 11. juni 1993 nr. 65 og EØS-avtalens konkurransebestemmelse. Sentrale problemstillinger som samarbeid mellom konkurrenter (prissamarbeid, anbudssamarbeid, innkjøpssamarbeid, informasjonsutveksling og deltakelse i bransjesammenslutninger mv), inngåelse av distribusjons- og lisensavtaler, samt kontroll med foretakssammenslutninger er alle behandlet. Det gis også en oversikt over saksbehandlingen og sanksjoner ved brudd på konkurranselovgivningen. Bøkene bestilles hos Oddvar Larsen på eller Juristkontakt

8 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Kaasen irritert på departementet Dekanus Knut Kaasen ved Det juridiske fakultet i Oslo er svært oppgitt over at Utdanningsdepartementet tvinger fakultetet til å gå over til mastergrad uten overgangsordninger. Departementet sier at den gamle graden skal avvikles våren Det er ulogisk; hva skal vi gjøre med dem som eventuelt har begynt på cand.jur. studiet våren 2007? sier han til Universitas. Kaasen mener fakultetet må få frist til studieåret 2010/2011 med å avvikle overgangsordninger og tror departementet rett og slett har oversett at jusstudentene har behov for en overgangsperiode. Det irriterer meg at Utdanningsdepartementet ikke gjør en god nok jobb, sier han. Enklere å oppnå gjeldsordning En lovendring om gjeldssanering for privatpersoner vil gjøre det raskere og enklere for gjeldsrammede personer å oppnå en gjeldsordning med kreditorene. Endringene trer i kraft 1. juli i år. Hovedregelen om at en gjeldsordningsperiode skal være på fem år, innskjerpes, slik at det bare unntaksvis kan fastsettes lengre ordninger. Den såkalte etterperioden, hvor blant annet arv eller gevinst kan inndras, reduseres til to år. Denne regelen gis tilbakevirkende kraft. Endringene vil medføre at saksbehandlingstiden reduseres betraktelig, skriver Barneog familiedepartementet i en pressemelding. Etter de nye reglene kan gjeldsforhandlinger igangsettes hos namsmannen og ikke bare i domstolen. Norsk isolasjon til Strasbourg Advokat Anders Brosveet ber EMD vurdere om norske domstoler har brutt menneskerettighetskonvensjonen. Norske domstoler fortsetter rutinemessig å ilegge full isolasjon, selv om Stortinget har bestemt at anbefalingene fra Europarådets torturkomité om å utvise varsomhet med å ilegge totalisolasjon, skal følges, sier Brosveet til Aftenposten. Ifølge den nye loven skal domstolene, så langt det er mulig, unngå full isolasjon. Faren for bevisforspillelse, som danner grunnlaget for å isolere siktede, skal konkretiseres. Anders Brosveet har samlet flere kjennelser, ilagt etter at den nye loven trådte i kraft 1. oktober i fjor, som han mener bryter med EMK. Diskriminerende overnatting Den 8. mars i fjor, på kvinnedagen, ga SAS-hotellene et gavekort på gratis overnatting til alle sine kvinnelige gjester. Da reagerte Likestillingsombudet. «SAS Radisson har opptrådt i strid med likestillingslovens paragraf 3 ved å gi ut gavekort med tilbud om gratis overnatting kun til hotellets kvinnelige gjester 8. mars 2002», lyder avgjørelsen fra likestillingsombudet. Selskapet pålegges å ta avgjørelsen til etterretning og unngå lignende tilfeller i fremtiden, melder Aftenposten. Ber juristene ta jobben de får Jurister uten jobb, eller snart uten jobb på grunn av f.eks. flytting av statlige tilsyn, får klar beskjed fra arbeidsminister Victor Norman. Det er ikke myndighetenes mål at økonomer og jurister skal ha bedre lønns- og arbeidsvilkår enn alle andre i landet, kommenterer Norman til Dagsavisen om det vanskelige arbeidsmarkedet for langtidsutdannede. Mange av dem må ta jobber som er litt dårligere enn den jobben de tror de kan få. Nå begynner vi å se virkningen av å ha satset på høyere utdanning i mange år. En del av dem må finne seg i å grave litt dypere ned i jobbkategoriene, sier Norman. Lærerne trues med advokater Lærere tror det bare er et tidsspørsmål før rettssaker om skoletilbud, karakterer eller fraværsføring dukker opp i domstolene. Både foreldre og elever har sagt at det kan komme til å skje hvis ikke avtaleverk og regelverk følges, sier Hugo Rode Berntsen i Utdanningsforbundet Vestfold til Tønsberg Blad. Før var det slik at når læreren sa at en elev fortjente karakteren 2, så var det som regel greit. I dag kan dette forlanges dokumentert. Læreren kan også måtte legge frem en logg over hva som er gjort. Det vil si hvordan undervisningen er lagt opp og hva som er gjennomgått. Karakterer er blitt et juridisk spørsmål, sier han. Stort seminar i Tromsø Internasjonal kontraktsrett er et område i stadig utvikling, og i mars arrangerer jusstudentorganisasjonen ELSA et fire dagers seminar om temaet. Dette skjer i Tromsø mars og blir i følge arrangøren «det største seminaret som arrangeres ved Europas nordligste juridiske fakultet». Foredragsholderne kommer fra hele Norden. Mer informasjon finnes på og derfra til linken Contracting in Europe. Smugler våpen fra Balkan Britisk politi frykter at landet skal oversvømmes av ulovlige våpen smuglet fra Balkan. Nylig ble et større parti maskinpistoler av typen Uzi oppdaget i Dover, og antall voldsepisoder som involverer skytevåpen er stigende. En av syv skytesaker i London dreier seg om oppgjør om bagateller, ikke tradisjonelle saker som ran og eller narkotikaoppgjør, melder avisen The Observer. Nå ønsker myndighetene å komme de illegale våpnene til livs og varsler økt innsats mot våpensmugling. 8 Juristkontakt

9 SIDEN SIST Rett til å bli hørt fra syv år Barne- og familieminister Laila Dåvøy ønsker å senke aldersgrensen for når et barn skal bli hørt i saker som angår dem selv. «Aldersgrensen for barns ubetingede rett til å bli hørt bør senkes, slik at barn fra syv år gis rett til å bli hørt i saker etter barneloven. Etter min mening kan også yngre barn ha viktige oppfatninger som foreldre og domstoler bør ta hensyn til før det fattes beslutninger», skriver hun i Nationen. Dåvøy ønsker imidlertid å beholde dagens grense på 12 år for når barnets mening skal tillegges ekstra stor vekt. «Å senke aldersgrensen innebærer utfordringer i forhold til å hindre at det skapes et uønsket press i retning av at små barn ansvarliggjøres eller føler at de må ta stilling i foreldrenes konflikt», skriver hun. Rekordmange fanger I 2001 var det i gjennomsnitt 2800 fanger i norske fengsler. Dette tallet har aldri vært høyere, melder Statistisk Sentralbyrå. Likevel gikk ikke soningskøene ned. Det skyldes at antall ubetingede fengselsdommer økte med 14 prosent. Økningen i fangebefolkningen skyldes dels en mer effektiv utnyttelse av de norske fengslene, dels at antall fengselsplasser har økt. Vatikanet på krimtoppen Vatikanstaten er det landet i verden hvor det foregår mest kriminalitet i forhold til innbyggertallet. I alle fall rent statistisk. Tall fra Vatikanets politistyrke viser at det i fjor ble avdekket 608 straffbare forhold, mens innbyggertallet er på bare 455, melder Ananova. Mesteparten dreide seg om tyverier rettet mot turister. Det ble også tatt ut 397 sivile stevninger, de fleste etter hendelser i trafikken eller for å ha fornærmet offentlige tjenestemenn. Sparken for å tie om omskjæring Fagpersoner som ikke melder fra hvis de får kjennskap til saker angående omskjæring av jenter, risikerer i Danmark å få sparken eller bøter. Det kan gjelde leger, sykepleiere, lærere og pedagoger, skriver Berlingske Tidende. Det er i en regjeringsrapport om kvinnelig omskjæring det slås fast at det kan få alvorlige konsekvenser å ikke melde fra. Rapporten ble utarbeidet etter at helsepersonell og andre var i tvil om hvordan de skulle forholde seg. Langstrømpene kommer Den nye generasjonen kvinner som kommer, kalles «langstrømpene» og er døtre av «rødstrømpene». Pippi er blitt forbildet. De vil neppe nøye seg med en plass under glasstaket. Det er mer sannsynlig at de vil løfte det, og gjøre det høyere under taket i norsk næringsliv, sier likestillingsansvarlig Benja Stig Fagerland til NHO til Ukeavisen Ledelse. Hun kommenterer en undersøkelse utført av konsulentfirmaet Hartmark som viser at kvinner er like dyktige som menn når det gjelder lederferdigheter som er kritiske for å oppnå gode resultater for virksomheten. Men likevel gir ikke de lederferdighetene der kvinner er bedre enn menn, karrieremessige løft. Menn er råere på å bruke nettverkene sine, mener avdelingsdirektør Aud Sanner i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Tilrettelegger for seniorer Ved Frydenlund videregående skole i Narvik har det foregått en stille revolusjon: I løpet av tre år er andelen lærere som sier de vil gå av med tidligpensjon, blitt mer enn halvert, melder seniorpolitikk.no. Rektor Alf-Einar Øien sier skolen er bevisst på at alle detaljer virker i samme retning og at det må bygges en bedriftskultur som er basert på tillit. Gjennom livsfaseprosjektet er vi blitt mer oppmerksomme på at vi kan ha forskjellige behov alt etter hvor vi er i livet. Klarer vi å tilrettelegge for den enkelte, uavhengig av alder, er det sannsynlig at vi kan beholde de gode medarbeiderne, sier han. Juristkontakt

10 Siden sist Ikke skyldig. Jeg drepte noen andre! En leiemorder i den italienske mafiaen fortalte retten at han ikke kunne ha utført dobbeltdrapet han stod tiltalt for, han var nemlig opptatt med å drepe to andre personer på det tidspunktet. Det var Salvatore Torre, han soner allerede en livstidsdom for andre drap, som kom med det oppsiktsvekkende «alibiet» da han forklarte seg. Jeg drepte Sebastiano Campagnolo og Antonio Anastasi den dagen det er snakk om, sa han i følge Ananova. Alle sakene dreier seg om mafiaoppgjør fra begynnelsen av 90-tallet. Tobakkssøksmål ga milliarder Topp ti listen over de høyeste utbetalingene etter et søksmål i USA i 2002 presenteres i Lawyers Weekly. På en suveren førsteplass ligger den nette sum av 197 milliarder kroner. Den gikk til en kvinne som fikk lungekreft etter storforbruk av sigaretter fra tobakksgiganten Philip Morris. Det er ikke småpenger det dreier seg om i de andre sakene heller; en erstatning på 563 millioner kroner ligger helt nede på tiende plass. Pengene i eget inkassoselskap Agder Energi-konsernet utvider virksomheten til også å inneholde et eget inkassoselskap. Slik kan konsernet tjene penger på egne strømkunder som ikke kan betale for seg. Det heleide datterselskapet Elsys fikk konsesjon til å drive inkassovirksomhet i november, og Agder Energi er dermed det første kraftselskapet i Norge som også driver eget inkassoselskap, skriver Fædrelandsvennen. Mange kraftselskaper har egne inkassoavdelinger internt. Hovedforskjellen på den interne virksomheten og et atskilt selskap som Elsys, er at de som en egen juridisk enhet har mulighet til å ta seg langt bedre betalt for inkassovirksomheten. Større press enn noensinne En av tre jusstudenter ved Universitetet i Oslo som avla eksamen i fellesdelen våren 2002, tok opp eksamen for å forbedre karakteren. Studentenes iver etter å oppnå gode resultater illustreres også av klageprosenten på karakteren. Den var på hele 35 prosent, viser statistikk fra fakultetet. Prodekanus ved Det juridiske fakultet Mads Andenæs ser at andelen som tar opp eksamen på nytt, er høy. Han registrerer også at karakterpresset er stort. Da vi innførte bokstavkarakterer, sløyfet vi hovedkarakteren i juridikum, nettopp for å redusere karakterpresset. Resultatet ble det motsatte, da arbeidsgiverne flyttet fokus til fellesdelen, og karakterpresset er nå større enn noensinne, sier han til Universitas. Foreløpig fritt frem for World Games Lotteritilsynet har det siste året fått rekordmange henvendelser fra nordmenn som lurer på om det er lovlig å gå inn i nettverksselskaper av typen World Games. Slike vurderinger må nå hver enkelt ta selv. Vi ønsker ikke å bruke tid på å forhåndsvurdere ulike konsepter. Men vi kommer til å slå ned på grove overtredelser, opplyser Lotteritilsynets direktør Atle Hamar til Aftenposten. Lotteriloven er svært uklar på området. Et nytt lovforslag er imidlertid ventet innen utgangen av året. Jeg er ganske sikker på at det vil resultere i en innskjerping av loven, sier Hamar. Statussymboler øker produktiviteten Tester viser at nivået av seretonin i hjernen, det som får oss til å føle oss vel, øker hos dem som blir forfremmet eller får en ny tittel. Til og med et større kontor, lunsj med sjefen eller medvirkning i et høystatusprosjekt har den samme effekten og kan gi arbeidstakere større motivasjon enn en lønnsøkning. I følge svenske Jusektidningen oppfordrer nå franske forskere arbeidsgiverne til å utnytte denne muligheten. Forskerne mener vi er genetisk programmert til å søke status, og derfor blir symbolene på arbeidsplassen viktig. Den rette mobilen, moderne dataskjerm, taxikort, reiser utenlands og lignende blir beviser på at din innsats er viktig. Men statussymboler er også kulturelt betinget og varierer fra land til land. Ettersøkt: Hva var navnet, sa du? Denne måneden ble Adil Pervez og fire andre menn fra Midtøsten ettersøkt av FBI. Eller var det Adel Pervaiz? Adil Pervaz kanskje? Det viste seg til slutt at Adil Pervez ikke var den ettersøkte likevel. Amerikanske politimyndigheter opplever nemlig store problemer med stavemåten på utenlandske navn. Når disse mates inn i store databaser, kan en enkelt feilstaving få ubehagelige konsekvenser for uskyldige mennesker, skriver Wired News. Ulike teknologiselskaper jobber derfor på spreng for å kunne tilby dataprogrammer som håndterer dette bedre. En vanlig søkemotor viser 200 ulike måter å stave navnet Mohamed på. Du trenger derfor historiekunnskaper for å vite hva stavemåten forteller om personens bakgrunn, sier arabisk-eksperten Thomas Milo. To måneder i varetekt Varetektsfanger sitter i gjennomsnitt to måneder i varetekt før de enten blir løslatt eller overført til soning av dom. Men forskjellene er store. Det viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. Det er de over 30 år, de utenlandske statsborgerne og de som er siktet for narkotikakriminalitet, voldskriminalitet eller annen vinningskriminalitet som sitter lengst i varetekt. Økonomiske lovbrudd ser ikke ut til å føre til lange varetektsopphold. I 2001 var det 3800 innsettelser av personer i varetekt, og på en gjennomsnittsdag satt 612 personer i varetekt i norske fengsler. 10 Juristkontakt

11 SIDEN SIST Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Jurister riktig for slitne senjaværinger? Det er et misforhold mellom det granskningkommisjonene gjør og det folk tror på, sier Kjell Arne Røvik, professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø til Nordlys. Han spør om det kan ha sammenheng med at kommisjonenes organisasjonsmessige forbilde er domstolene. Jeg har merket meg at man er på jakt etter jurister når man skal nedsette en granskingskommisjon. Hvorfor skal man juble over å ha funnet en jurist? Er det nødvendigvis rett ressurs for å finne en uhildet sannhet. Er det sikkert at en atmosfære lik den man finner i en rettssal, er den riktige for å få sannheten ut av en sliten senjaværing? spør professoren. Terrorkrig på russisk I følge en ny russisk lov behøver ikke myndighetene opplyse hvordan «terrorister» er drept eller utlevere liket til de pårørende. De kan bare begrave eller brenne liket uten at offentligheten får greie på likets tilstand i dødsøyeblikket, skriver det danske DJØF bladet. Loven har store konsekvenser for menneskerettighetene i Tsjetsjenia, der russernes krigføring regnes som anti-terror aksjoner. Likene av døde tsjetsjenske opprørere kan dermed fjernes hvis de har spor av tortur etter avhør. Det spekuleres nå i hva som egentlig skjedde da opprørslederen Salman Radujev døde av «indre blødninger» rett etter å ha kommet med viktige opplysninger mens han satt i russisk fengsel. Ny pensjonsordning alarmerende for kvinner I forrige utgave av Juristkontakt utrykte Liselotte Aune Lee i Norges Juristforbunds hovedstyre sterk uro over en del av forslagene fra pensjonskommisjonen, ledet av Sigbjørn Johnsen. Nå har også likestillingsdirektør Mona Larsen Asp kommet på banen. Forslaget vil føre til en dårligere pensjonsordning for 90 prosent av kvinnene, sier hun til NRK. Bakgrunnen er at den såkalte besteårsregelen er foreslått fjernet i den nye pensjonsordningen. Besteårsregelen vil si at man legger de 20 beste årene i arbeidslivet til grunn når pensjonen regnes ut, slik ordningen er i dag. Nå skal alle årene telle. Det betyr at de som jobber deltid i deler av karriéren, vil rammes. Likestillingsdirektøren mener at en innføring av det nye pensjonssystemet, slik forslaget er fremlagt, vil være et stort tilbakeslag for likestilling. De første signalene om den nye pensjonsordningen er alarmerende i forhold til kvinners pensjon i fremtiden, sier Mona Larsen Asp. Amnesty-seminar i mars Juristgruppa i Amnesty International arrangerer 24. mars et seminar om bruk av internasjonale menneskerettigheter som rettskilde i norsk rett. Foredragsholdere er blant annet advokat Frode Elgesem og høyesterettsdommer Lars Oftedal Broch. Arrangøren tar sikte på en praktisk og konkret tilnærming til stoffet. Seminaret foregår på Det juridiske fakultet i Oslo, og påmeldingsfristen er 14. februar. Kontaktperson er Martin Kjellsen (tlf ). BA-HR fryktet kyniske advokater Motivet for å skjule honoraret til Tore Tønne var for å unngå det styreleder Rolf Johan Ringdal i BA-HR kaller «sjikanøse» søksmål i USA. Med Kværners planlagte oppkjøp av ABB Oil & Gas, kunne Tønne-honoraret fra Aker RGI og Tønnes styreverv i Kværner bli en uheldig kombinasjon ved et senere mulig krav fra asbestskadde mennesker. Advokatene fryktet nemlig kyniske amerikanske kolleger. Moralen i den amerikanske jussindustrien må være enda dårligere enn hos BA-HR, uttalte i følge Aftenposten Ringdal da Tønne-fakturaen skulle forklares. Afrikansk arvebløff Livet smiler til Stange-ordføreren Jan Tyriberget, melder Hamar Arbeiderblad. I følge en advokat Frank James kan han gjøre krav på formuen til en styrtrik slektning som døde i Nigeria i Arven er på over 20 millioner dollar. Advokaten krever 60 prosent av beløpet for å ta seg av saken. Men alt tyder på at ordføreren er forsøkt svindlet. Slektningen eksisterer ikke. Nigerianske bander lurer folk verden over med de mest fantasifulle summer og innfallsvinkler. Jeg blir ikke bedt om annet enn å opprette kontakt. Men jeg regner det som svært sannsynlig at de i neste omgang ville bedt om penger, kanskje et forskudd, eller kontoinformasjon. Da kunne mye vært gjort og penger vært tapt, advarer Tyriberget. NY VERSJON BIBJURE 3 Elektronisk bibliotek og erfaringsarkiv inkludert håndtering av fulltekst. BIBJURE 3 tilrettelegger elektronisk informasjonshåndtering som omfatter publisert og internt materiale. Informasjon katalogiseres etter BIBJURE-INDEX eller hjemmel. Database i BIBJURE 3: Nyere norsk juridisk litteratur. Tidsskriftsartikler (LoR,JV,TfR ++). Nordiske festskriftsartikler. Arkiv som etableres av bruker: Kartotek over eget bibliotek. Erfaringsarkiv m/tekstdokumenter. BIBJURE-INDEX benyttes i det systematiske registeret i Norges Lover og i registerene RT og RG. Tilleggsmodul for strekkode utlån og begrenset innsyn er tilgjengelig. PRIS: kr ,- eks.mva per lisens. Antallet lisenser tilsvarer antall arbeidsstasjoner programmet skal benyttes fra. Minimum 2 lisenser. Oppdatering: Ta kontakt. BibJure Tel: Diagnostica, Sondrevn 1 Fax: Oslo Juristkontakt

12 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Ber regjeringen definere akademikerbehov Å utdanne akademikere det ikke er bruk for, er dårlig investering, sier Randi Bjørgen, leder for Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, til Dagsavisen. Hun mener regjeringen må definere hvilke yrkesgrupper de trenger i framtiden. Det er myndighetene, ikke ungdommene selv som må finne ut hvilken utdanning som sikrer arbeid, mener hun. De færreste ungdom har et slikt perspektiv. Myndighetene har ansvaret for å legge fram en analyse av forventninger til markedene, for eksempel hvor lenge det vil gå før et marked er i balanse igjen, sier hun. Kannibal på firmafest Julebordsesongen ligger bak oss, men fremdeles genererer alkoholen en del juridisk arbeid: Det var full fart på firmafesten i Bærum da en av de ansatte gikk bananas en lørdagskveld nylig. Han bet like godt direktøren i armen, skriver Asker og Bærum Budstikke. Den berusede 36-åringen skal ha mistet kontrollen og blitt meget kranglete da det hele endte med at han forsøkte seg som kannibal og satte tennene i sjefen. Da mannen våknet her på en celle på politistasjonen ved 11-tiden søndag formiddag, husket han ingenting av hva som hadde skjedd, sier vaktleder Tore Haugen ved Asker og Bærum politidistrikt. Mer makt til politijuristene Justisdepartementet foreslår å gi politiet alminnelig påtalekompetanse i saker om forbrytelser som etter loven ikke kan medføre straff av fengsel i mer enn ett eller alternativt tre år. Videre foreslår departementet å utvide politiets påtalekompetanse i enkelte bestemte sakstyper. Dessuten foreslås det å åpne for delegering av myndighet til å gjøre vedtak om anke til politijurister i ledende stillinger. Til sist foreslås det en endring av hvem som skal føre aktoratet i saker der tiltale er tatt ut av politiet. Ny stilling eller adresse? Fyll ut kupongen og send den til Norges Juristforbund. Medlemsnummer (se adressen på Juristkontakt): Utvist etter juks 29 studenter ved Universitetet i Lund i Sverige ble mistenkt for juks i fjor. Ved Universitetet i Oslo har det vært ca. 10 tilsvarende saker. I 13 av de 29 tilfellene ved Universitetet i Lund ble studenter utestengt fra universitetet i perioder fra to uker til fire måneder, melder Aftonbladet i følge VG. De siste årene har antallet som har jukset holdt seg forholdsvis stabilt, men i fjor var antallet fordoblet ved det svenske universitetet. Sjefsjurist Annelie Sylven Troedsson ved Lund universitet kan ikke gi noen forklaring på årsaken. Antallet avslørte juksere ved Universitetet i Oslo holder seg i følge universitetet stabilt på rundt ti i året. I tillegg har de hatt noen saker med forfalskning av vitnemål ved søking til universitetet, og disse har blitt tatt hånd om av politiet. Universitetet i Bergen hevder at de ikke har store problemer med juks, da det i fjor bare var to mistenkte tilfeller av fusk. Den ene saken ble henlagt, mens den andre er ennå uavklart. Navn: Juridisk embetseksamen år: Tlf. arbeid (direkte): E-post: Mobil tlf: Gammelt arbeidssted: Nytt arbeidssted: Ny tittel: Fra dato: Medlem i Den Norske Advokatforening: Ja Nei Ny privat adresse: Vil nevnes under ansettelser i Juristkontakt: Ja Nei Betaling av medlemskontingent: Avtalegiro Giroblankett Norges Juristforbund Kristian Augusts gate Oslo Faks E-post: Dårlig personvern i helsevesenet Resultatene av Datatilsynets tilsyn i helsesektoren i 2002 er nedslående, melder tilsynets eget nettsted. Samfunnet kan ikke leve med en situasjon der grunnleggende personvernhensyn ikke blir tilgodesett i samsvar med det lovgiver har bestemt, sier Leif T. Aanensen i Datatilsynet. Blant de avvik som ble avdekket var manglende kontroll med tilgang til pasientjournaler. Det ble også konstatert manglende internkontroll, manglende vurdering av risiko og manglende dokumentasjon av sikkerhetssystemet. 12 Juristkontakt

13 Verner overpriset skriverrekvisita Skriverprodusenten Lexmark bruker kopibeskyttelsesloven DMCA for å hindre andre i å levere rimelige tonerkassetter til selskapets skrivere. Flere skriverleverandører merker sine tonerkassetter med spesielle elektroniske brikker og utstyrer skriverne sine med programvare som gjør at de går i stå dersom tonerkassetten ikke har den nødvendige brikken. Praksisen hindrer tredjepart i å levere alternative tonerkassetter eller etterfylle kundens brukte kassetter. Motivet er å opprettholde de høye marginene på tonerkassetter for å motvirke de lave marginene på selve skriverne. EU har vedtatt lovgivning som forbyr denne typen virksomhet fra 2006, skriver digi.no. SIDEN SIST Dårlig kvinnelønn Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i offentlig sektor i Sverige er større enn i privat sektor, viser en undersøkelse. Kvinner som arbeider i offentlig sektor, tjener gjennomsnittlig 70 prosent av det menn gjør. Det tilsvarende tallet for det private næringslivet er 76 prosent, viser undersøkelsen som er foretatt av Det svenske næringslivs- og handelsinstituttet og offentliggjort i avisen Dagens Nyheter, skriver Finansavisen. Kvinner uten sladd Kvinner kjører bil dårligere enn menn på vinterføre. Årsaken er at gutter øver seg på å sladde med sykler og mopeder, mener den svenske trafikkforskeren Östen Johansson. Han har studert svensk ulykkesstatistikk og funnet ut at kvinner kolliderer oftere enn menn når det er glatte veier. Undersøkelsen sier ikke noe om den totale kjørelengden, og hvor ofte mannen setter seg ved rattet når det er glatt, slik at kvinner ikke får øvd seg. Det er viktig å kunne kjøre på ulikt føre, sier Johansson til Aftonbladet. Lønnsfest for siviløkonomer Offentlig ansatte siviløkonomer økte lønnen sin med 9 prosent fra 2001 til Det viser tall fra Norske Siviløkonomers Forening. Privatansatte siviløkonomer har økt lønnen med 4 prosent. Etterspørselen etter siviløkonomer er stadig stor i stat og kommune. Økonomene hyres blant annet inn for å omstille og effektivisere. Gjennomsnittslønn for offentlig ansatte siviløkonomer var pr. 1. september kroner i det private og i det offentlige. Simonsen Føyen satser lokalt Advokatfirmaet Simonsen Føyen har etablert en avdeling i Stavanger etter et ønske om å forsterke sin posisjon for betjening av kunder innen offshore, shipping, olje og gass. I fjor opprettet selskapet et kontor i Tromsø med fokus på fiskeri og havbruk. «Strategien er bl.a. lokal tilstedeværelse og utvikling av gode relasjoner til aktuelle kundegrupper, innenfor valgte bransjer», skriver selskapet i en pressemelding. Har tapt 25 mrd på spill Selv med de rekordhøye strømprisene og den elendige børsutviklingen er det pengespillene Ola og Kari Nordmann taper mest penger på, hevder nettstedet Din Side. I de siste tre årene har deltagerne i Norsk Tippings spill tapt rundt 12,5 milliarder kroner, fremgår det av selskapets regnskaper. Det er nesten halvparten av omsetningen til det statlige tippeselskapet. Men Norsk Tipping har bare snaut 40 prosent av spillmarkedet i Norge. På andre spill er tapet rundt 4 milliarder i året, ifølge tall fra Lotteritilsynet. Det blir rundt 12 milliarder over tre år. Totalt er altså tapet på pengespill milliarder kroner over tre år. 25 prosent konkursøkning Det har vært en sterk økning i antall konkurser i året som gikk. Økningen er på hele 25,3 prosent, men de fleste av dem blir ikke gransket skikkelig. Årsaken er manglende midler i boet. Etter dagens regler skal nemlig bobehandlingen innstilles hvis boet ikke har store nok verdier til å dekke utgiftene ved selve konkursen. Justisdepartementet arbeider nå med et lovforslag som skal sikre mer penger til bobehandlingen. I følge Aftenposten skal kostnaden med å begjære et selskap konkurs økes fra til nærmere kroner. I tillegg vil departementet høyst sannsynlig foreslå at fem prosent av verdien av pantsatte eiendeler, eksempelvis pant i bygning eller løsøre, skal settes av til bobehandling. I tillegg skal en mer effektiv bruk av Internett redusere «papirkostnadene». Sykehuset drev justisbehandling Aker sykehus i Oslo er bøtelagt for å ha fjernet vitale organer og dermed også politiets bevismateriale under en lovstridig obduksjon. En kvinnelig pasient døde mens de ansvarlige sykepleierne sovnet på vakt. Sykehuset meldte ikke dødsfallet til politiet før etter fire dager. Da var det foretatt en sykehusobduksjon, og vitale deler var fjernet slik at vi ikke kunne føre de bevisene vi ønsket, sier politiavdelingssjef ved Oslo politidistrikt, Finn Abrahamsen, til TV 2. Det kan selvsagt skyldes uvitenhet, men det kan ofte oppfattes som om helsepersonell ikke ønsker å involvere politiet. En kan få inntrykk av at sykehusene selv i tillegg til helsebehandling også driver justisbehandling. Det er jo ikke riktig at sykehusene også påtar seg den rollen, sier han. Persson mener Norge må punge ut Sveriges statsminister Göran Persson mener Norge bør betale like mye for å få tilgang til EUs nye indre marked som om vi var fullverdige EU-medlemmer. EU krever at Norge skal betale 3,9 milliarder kroner for å få tilgang til EUs indre marked gjennom en reforhandlet EØS-avtale. Det er ytterst merkelig om Europas rikeste land, som vil ha tilgang til markedet, ikke skal betale like mye som Sverige med vår dårlig økonomi og Danmark og Finland med deres dårlige økonomi, sier Persson til NRK. Statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) deler ikke Perssons syn. Når ikke vi er medlem av EU, så synes jeg ikke det er rimelig å betale som om vi skulle være medlem, sier Bondevik. Juristkontakt

14 O VERTID Arbeidspresset øker: Kampen om tiden Av Ole-Martin Gangnes Forslaget til nye overtidsbestemmelser Rammene for tillatt overtid i løpet av en uke og fire uker oppheves og erstattes av en generell regel der samlet arbeidstid, inkludert overtid, ikke skal overstige 48 timer i uken, i gjennomsnitt over en fire måneders periode. Samlet arbeidstid skal ikke være mer enn 14 timer hvert enkelt døgn. Maksimal tillatt overtid blir 400 timer i året. 200 timer overtid i året kan pålegges av arbeidsgiver uten videre. Innenfor rammen av 400 timer kan det avtales «frivillig overtid» mellom arbeidstager og arbeidsgiver. Verken Arbeidstilsynet eller tillitsvalgte behøver å kobles inn. Mange jurister opplever et press for å jobbe mye overtid. Særlig i et vanskelig arbeidsmarked. Advokatfullmektigenes arbeidsgivere mener til og med at fullmektigene ikke skal omfattes av vanlige overtidsbestemmelser. Men mye tyder på at overtidspresset kan bli større for alle norske arbeidstakere. Nå ønsker nemlig regjeringen å utvide grensene for overtidsarbeid. Det skal blant annet bli mulig å jobbe svært mye innen et kort tidsrom, og Arbeidstilsynets kontrollfunksjon kobles i stor grad ut på dette feltet. Det er foreløpig ingen som har fått innvilget en søknad om å få disponere mer enn 24 timer i døgnet. Det er heller ingen som har lykkes med å stoppe tiden. Men spørsmålet er hva vi skal fylle tiden med, og hvem som skal bestemme over den? «Frivillig» overtid Det gjelder timene vi tilbringer på jobb. I fremtiden skal det kunne avtales frivillig overtid med den enkelte helt opp til 400 timer i året. Arbeidstilsynet og arbeidstakerorganisasjonene tror ikke frivilligheten blir reell. Overtiden skal dessuten kunne tas ut svært komprimert. Forskere peker på at arbeidstakere blir utsatt for et stort krysspress mellom forpliktelser hjemme og på jobb. Mange opplever det som en stor stressfaktor. Utbrenthet som resultat av den mye omtalte tidsklemmen blir resultatet for mange. Lange arbeidsdager kan ha helsemessige konsekvenser, men mange føler at de ikke har noe valg. Det er ikke bare å gå etter åtte timer på jobb når det forventes at du skal være der i tolv timer, og alle de andre sitter enda lenger. Kanskje blir du også tildelt lite attraktive arbeidsoppgaver hvis du er «vanskelig» og sier nei. Fleksible arbeidstagere Mange oppfatter det ikke som frivillig med mye overtidsarbeid på arbeidsplassen. Det er ikke lett å si nei hvis det forventes at man skal jobbe mye overtid, sier leder av juridisk seksjon i Direktoratet for arbeidstilsynet, Trygve Dahl. Nå kommer det signaler fra regjeringen om at det er helt greit å tilbringe enda mer tid på jobben. Det blir i alle fall vanskeligere å sette foten ned for overtidsjobbing. Ansvaret skal hvile mer på hver enkelt. Overtidsbestemmelsene skal mykes opp for å skape et mer «fleksibelt» arbeidsliv. Myndighetenes kontroll av overtidsjobbingen skal også trappes ned. I en pressemelding fra statssekretær Lars Arne Ryssdal i Arbeids- og administrasjonsdepartementet gis det utrykk for at

15 Regjeringens forslag om en oppmykning av overtidsbestemmelsene kan føre til større press på fritiden. Mange unge jurister føler allerede et sterkt press om å jobbe mer (Foto: Bo-Aje Mellin). Arbeidstilsynet bør bruke tiden på viktigere saker. Forslaget vil frigjøre ressurser i Arbeidstilsynet som kan brukes på grove brudd på arbeidsmiljøbestemmelsene, skriver Ryssdal. Arbeidstid står også sentralt i en utredning om ny lov for arbeidslivet som pågår nå. Et partssammensatt utvalg skal revidere hele arbeidsmiljøloven, men regjeringen føler at de ikke har noe tid å miste. En oppmykning er overmoden, og vi har på disse punktene valgt å ikke avvente lovutvalget, skriver statssekretæren. Lovutvalget skal levere sin innstilling i slutten av dette året, men stortingsbehandlingen av regjeringens forslag er ventet allerede i februar. Rammen økes Arbeidsgiverne i NHO er positive og ønsker å gå enda lenger enn regjeringens forslag. De ønsker seg enda mer fleksible regler for å ta hensyn til travle og stille perioder. Arbeidstakernes organisasjoner jubler derimot ikke. De sier nei til å endre overtidsbestemmelsene, men forslaget får etter alt å dømme støtte i Stortinget. Det vil innebære at maksimalgrensen for overtid i løpet av én uke og fire uker fjernes. Det skal i stedet innføres en generell regel om maksimalt 48 timer samlet arbeidstid i uken. Dette skal imidlertid beregnes i gjennomsnitt over en fire måneders periode. Resultatet kan bli svært lange dager. Arbeidstakere kan bli pålagt å arbeide inntil 14 timer i døgnet. Dessuten skal rammen for årlig overtid økes. Innenfor 400 timer kan det avtales frivillig overtid uten at Arbeidstilsynet eller tillitsvalgte kobles inn. Det er ikke volumet, men måten overtiden tas ut på som blir den største forskjellen. Det meste kan tas ut over kortere tid. Dette forslaget har ikke tatt de faglige rådene til følge, sier Trygve Dahl. Han peker på helsemessige konsekvenser som kan føre til et økt sykefravær. Press ved oppsigelser Dahl har arbeidet i Arbeidstilsynet i mange år, og har sett utviklingen i arbeidslivet. Presset for å jobbe overtid kommer ikke bare fra arbeidsgivere. Mange arbeidstakere ønsker også å jobbe mye. Det er eksempler på mennesker som jobber maksimalt med overtid hos én arbeidsgiver for å frigjøre tid de kan bruke hos en annen arbeidsgiver. En generelt press om mer overtid finnes i mange yrkesgrupper, forteller han. En overtidsaksjon gjennomført av Arbeidstilsynet for noen år siden, viste at overtidsbruken var godt fordelt mellom offentlig og privat sektor. Den gangen ble for eksempel fire departementer anmeldt. Presset kommer jo først og fremst fra arbeidsgivere. Vi ser blant annet tendenser til at det blir mer press på den enkelte ansatte i tider med mange oppsigelser. Men vi må samtidig huske at Juristkontakt

16 O VERTID Vi har sett et generelt press for øke overtidsbruken og mulighetene for å jobbe mer komprimert, sier Trygve Dahl (Foto: Ole-Martin Gangnes). 12 i arbeidsmiljøloven gjelder, minner Dahl om. Loven slår fast at arbeidet skal legges opp på en måte som ikke utsetter arbeidstagere for uheldige fysiske og psykiske plager. Arbeidsgiveren har ansvaret for dette, men mange steder er det vanskelig å sette grenser for arbeidstiden. Mennesker som har «møtt veggen» forteller om hvordan de gikk i den såkalte honningfella. Arbeidsmiljøet oppleves som attraktivt, og lønnen er god. Det blir vanskelig å stoppe for arbeidstakeren, og arbeidsgiveren tar ikke ansvar for å ta vare på de menneskelige ressursene i virksomheten. Paradokset er at også de taper på det til slutt årsverk i dag Vi har sett et generelt press for øke overtidsbruken og mulighetene for å jobbe mer komprimert også før dette forslaget, sier Trygve Dahl. Arbeidsmiljøundersøkelser har vist at stadig flere arbeider under tidspress. Bruk av overtid og ubekvem arbeidstid øker. I følge Statistisk Sentralbyrå utgjør bruken av overtid nå omtrent årsverk. Det er 4.6 prosent av alle årsverk utført av heltidsansatte. Samtidig begynner det å nærme seg arbeidsledige i Norge. Akkurat dette er et poeng flertallet i kommunalkomiteen på Stortinget merket seg da saken ble behandlet der. De mener en reduksjon av overtidsjobbing kan være positivt for sysselsettingen. Flertallet, som består av partier som ikke har flertall på Stortinget, avviser forslaget. De frykter en økning i sykefravær, uføretrygder og utstøting fra arbeidslivet. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet tror ikke det vil bli et uheldig press på arbeidstakerne. «Voksne mennesker kan ta ansvar for egen arbeidstid», skriver mindretallet i komiteen. Mange ønsker å jobbe En undersøkelse utført av Opinion på oppdrag for Akademikerne, viser at nordmenn er pliktoppfyllende mot arbeidsgiveren. Åtte av ti er positive til å jobbe overtid, og 77 prosent svarer at de jobber overtid for å bidra ekstra til bedriften. Men selv om mange er villig til å jobbe overtid, ønsker ikke lederen av Akademikerne, Christl Kvam, at adgangen til overtid skal økes. Hun tror flere vil presses til å jobbe mer enn det som sunt er. Allerede i dag blir mange utbrente eller pådrar seg belastningsskader på grunn av for mye jobbing, sier hun til Dagsavisen. Kvam frykter antallet kan øke og mener forslaget vil gjøre det vanskeligere å nå målet om et mer inkluderende arbeidsliv. Det er også blitt trukket frem at en økning i overtidsarbeid kan bringe likestillingsarbeidet mange skritt tilbake. Menn står i dag for mesteparten av overtidsarbeidet, mens kvinner fortsatt tar et større ansvar på hjemmebane. Økt overtid kan dermed forsterke denne trenden. I følge den siste kandidatundersøkelsen utført av Norges Juristforbund, gjengitt i siste Juristkontakt, når ikke kvinnelige jurister opp til sine mannlige kollegers lønnsnivå. Ofte må de velge mellom karriere eller fokus på familielivet. Dersom presset om å jobbe mer overtid øker, tyder mye på at forskjellene kan øke ytterligere. Særlig hvis overtidsjobbing blir en forutsetning for å klatre på karrierestigen. Banksjef C.J. Ege's Stipendielegat Legatet utdeler stipender til videreutdanning i utlandet for bankfolk og jurister fra Bergen og omegn i alderen år. Søkere må ha enten juridisk embetseksamen og 1 års praksis eller artium eller handelsgymnasium og 2 års praksis. Stipendier gis i alminnelighet for ett studieår. Søknadsfrist 15. mars 2003 Søknadsskjema fås hos legatets forstander advokat Peter Frølich, c/o Wikborg, Rein & Co., Postboks 1233 Sentrum, 5811 Bergen 16 Juristkontakt

17 O VERTID Tvilsom praktisering av regler: Presses til overtid Advokatfullmektigene er en juristgruppe som lenge har følt overtidspresset på kroppen. Norske advokatkontorer mener at advokatfullmektigene ikke skal omfattes av overtidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet tviler på om fullmektigene kan unntas overtidsbestemmelsene. Advokatfullmektiger jobber ofte hundrevis av timer overtid i året uten ekstra betaling. Skylder norske advokatkontorer en masse overtidskroner til advokatfullmektigene sine? I dag forventes det at fullmektigene skal jobbe gratis overtid. Men arbeidsmiljøloven er klar: Det er bare arbeidstagere i en særlig selvstendig stilling som kan unntas de ordinære bestemmelsene om overtid i arbeidsmiljøloven. Tvilsom praksis Advokatfullmektig Mona Naomi Lintvedt mener det skal være vanskelig å finne en fullmektig som oppfyller disse kravene. Hun er hovedtillitsvalgt for de privatansatte juristene i Norges Juristforbund og kjenner fullmektigenes arbeidssituasjon godt. Vi er jo i en opplæringssituasjon der vi ikke kan sies å jobbe selvstendig. De færreste styrer egen arbeidstid, og vi har ikke egne klienter, sier hun. Likevel blir advokatfullmektiger ansatt på vilkår som om de skulle ha en slik type stilling. Dette innebærer at de går på fastlønn uten overtidsbetaling. Samtidig er det forventet at fullmektigene skal jobbe mye overtid. Dersom advokatfullmektigene skulle jobbet etter de ordinære overtidsreglene, kunne de ikke jobbet mer enn 200 timer overtid i året uten en særskilt avtale. Dette ville bli brukt opp i løpet av det første halve året for manges vedkommende. Med regjeringens forslag til nye overtidsregler åpnes det imidlertid for at det uten videre kan jobbes inntil 400 timer overtid, mange av dem temmelig komprimert. Så spørs det da, om det hadde vært nok? Kan ha berettiget krav Leder for juridisk seksjon i Direktoratet for arbeidstilsynet, Trygve Dahl, presiserer at det stilles krav om en selvstendig stilling for å omgå reglene om overtid. Det hele kommer an på hvor selvstendig de jobber. Kravet er at det skal være en særlig selvstendig stilling, sier han. Det kan dermed se ut som om firmaene er på tynn juridisk is. Men det kan ikke slås fast før Arbeidstilsynet får en konkret sak på sitt bord. Et initiativ må komme fra arbeidstagerne selv. Vi har ikke behandlet saker med advokatfullmektiger her, men det blir en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, sier Dahl. Hans umiddelbare vurdering er at det antakelig kan være forskjeller mellom fullmektiger i små og store firmaer, uten at han vil begi seg inn på spekulasjoner. Jeg ser vel ikke bort fra at en del fullmektiger kan ha et berettiget krav om betalt overtid, sier han. Bonusordninger Advokatbransjen rammes av innskrenkninger, og det har allerede vært oppsigelser i advokatfirmaer. Partnerne har fått redusert utbyttet sitt, med det resultat at hoder har rullet. De siste to årene har bransjen ansatt mange, men flere må nå gå. I et slikt klima blir det vanskelig å si nei til å gjøre en ekstra innsats. Er det veldig mye overtidsjobbing, kan man spørre seg om det ikke hadde vært rom for flere ansatte, sier Mona Naomi Lintvedt. Advokatfullmektigene har lenge merket tøffe krav fra arbeidsgiverne. Mange er likevel villig til å godta mye hvis det Er det veldig mye overtidsjobbing, kan man spørre seg om det ikke hadde vært rom for flere ansatte, sier Mona Naomi Lintvedt, leder av NJ-P (Foto: Ole-Martin Gangnes). kan bety en fet lønningspose i fremtiden. Utsikten til en dag å bli partner skinner i det fjerne for mange. Ulike bonusordninger er vanlig i mange firmaer. Noen steder opererer de med skjønnsmessige bonuser til enkeltpersoner blant fullmektigene. Andre steder er det provisjonsbasert etter hvor mye advokatfullmektigen bidrar til inntjeningen, forklarer hun. Dette er også elementer som gjør det verre å ikke bli med på overtidskjøret. Det kan koste deg både jobben og penger å si nei. De helsemessige konsekvensene av å aldri sette foten ned, er imidlertid også en del av regnestykket. Det er klart man skal være oppmerksom på sin egen kapasitet. Det er viktig å være bevisst på at man skal ha et liv utenom arbeidstiden også, sier hun. Avklart i Danmark I Danmark har advokatfullmektigers arbeidssituasjon nylig vært oppe til debatt. Også der har det vært spørsmål om fullmektigenes overtidsbruk skjer i strid med loven. En analyse foretatt av det danske juristforbundet, avdekker at ingen danske advokatfullmektiger får betalt overtid. Det konkluderes med at fullmektigene ikke har en særlig selvstendig stilling og dermed inngår i den vanlige arbeidstidslovgivningen. Juristkontakt

18 SIVILOMBUDSMANNEN Qvigstad-saken: Utenrikstjenestemanns adgang til å delta i offentlig debatt? Sivilombudsmann ARNE FLIFLET Mens førstestatsadvokat Lasse Qvigstad arbeidet som justisråd ved den norske ambassaden i Washington, skrev han en artikkel som han ønsket å publisere i Aftenposten. Den omhandlet amerikanske myndigheters beslutning om å opprette militære straffetribunaler til bruk ved straffeforfølging av internasjonale terrorister etter terroranslagene 11. september Etter at ambassadøren hadde forelagt saken for Utenriksdepartementet, instruerte departementet ambassaden om å avstå fra å delta i den offentlige debatt om temaet. Qvigstad fikk avslag på anmodningen om å få publisere artikkelen. Etter en konkret vurdering kom ombudsmannen til at han på rettslig grunnlag ikke kunne kritisere departementets instruks. Ombudsmannen la vekt på de spesielle omstendighetene som forelå da departementet foretok sin vurdering. Qvigstads artikkel inneholdt i hovedsak en gjennomgang og vurdering av rettslige spørsmål knyttet til opprettelsen av militærtribunaler, sett i lys av grunnleggende, internasjonale rettsprinsipper. Han gav også i noen grad uttrykk for personlige meninger om prinsipielle rettssikkerhetsspørsmål knyttet til bruken av militærtribunaler. Instruks fra departementet Artikkelen var ment som et bidrag i den pågående debatten om de tiltak den amerikanske regjeringen overveide å sette i verk i forbindelse med rettsforfølgningen av personer som ble betraktet som «terrorister» og deltakere i væpnede angrep på amerikanske interesser. 30. november 2001 tok Qvigstad opp sitt ønske om å publisere artikkelen med ambassadør Knut Vollebæk. Ambassadøren henvendte seg til Utenriksdepartementet, som 3. desember 2001 rettet en skriftlig instruks til ambassaden. Departementet viste blant annet til at regjeringen ikke hadde tatt stilling til spørsmålene omkring mulige amerikanske militærdomstoler og at dette var forhold som man antok ville bli tema under statsministerens reise til Washington desember Videre het det: «Selv om Qvigstad skulle ønske å signere artikkelen som privatperson eller statsadvokat, vil faren for at han identifiseres med ambassaden være åpenbar, særlig overfor amerikanske myndigheter. Ambassaden instrueres på ovennevnte bakgrunn om å avstå fra den offentlige debatt om amerikanske militærdomstoler på dette tidspunkt. I den nåværende situasjon koordinerer Departementet norske myndigheters kommentarer overfor media.» Uenighet om varighet Qvigstad og departementet var noe uenige om hvor lenge instruksen skulle gjelde. Etter omstendighetene la ombudsmannen til grunn for sin undersøkelse at instruksen var ment å skulle gjelde fram til Qvigstads fratreden som justisråd 31. esember Fratredelsen var avklart allerede sommeren/høsten 2001 og hadde ikke sammenheng med den foreliggende saken. Manuskriptet ble trykket som kronikk i Aftenposten 3. januar 2002 under overskriften «Ved rettsstatens grense». Samme dag henvendte Qvigstad seg til ombudsmannen og stilte spørsmål om Utenriksdepartementet hadde rettslig adgang til kreve at han avstod fra å delta i den offentlige debatten om amerikanske militærdomstoler på det aktuelle tidspunkt. Ombudsmannens uttalelse Etter at både departementet og Qvigstad hadde avgitt uttalelser, gav ombudsmannen blant annet uttrykk for følgende: 18 Juristkontakt

19 Som justisråd ved den norske ambassaden i USA ble Lasse Qvigstad nektet av UD å publisere en artikkel om amerikanernes politkk etter 11. september Sakens prinsipielle spørsmål «Det prinsipielle spørsmålet i saken gjelder den retten en tjenestemann i utenrikstjenesten har til offentlig å meddele sin private mening om forhold som har sammenheng med tjenestemannens arbeidsoppgaver. Qvigstad rettet seg lojalt etter det avslaget han fikk på anmodningen om å få publisere sin artikkel om de amerikanske militærtribunalene på det tidspunkt han ønsket. Publiseringen skjedde først etter at han hadde fratrådt stillingen som justisråd. Qvigstad opptrådte lojalt og brøt ingen lojalitetsplikt. Den fremgangsmåten Qvigstad fulgte, og som UD forholdt seg til, antar jeg må være forenlig med Grunnloven 100. Justisråden bad sin overordnede om å lese gjennom artikkelen han hadde skrevet og ønsket å trykke som kronikk i en avis. Han ønsket å få et samtykke til å publisere den. Denne tjenstlige «forhåndskontrollen» tok Qvigstad selv initiativet til. Artikkelen omhandlet spørsmål som hadde nær sammenheng med Qvigstads arbeide som justisråd. Qvigstads forespørsel til ambassadøren måtte forstås som et ønske fra hans side om å få et klarsignal for trykking av kronikken. Foreleggelsen var derfor så vel i Qvigstads som utenrikstjenestens interesse. Den var sprunget ut av situasjonen som forelå der og da og må derfor betraktes som utslag av et ønske om å opptre lojalt i tjenesten. Sett i ettertid må Qvigstads artikkel betraktes som både relevant og saklig. Det er også vanskelig å forstå at de meninger han ønsket å gi uttrykk for var spesielt kontroversielle. Tvert om måtte det være av verdi for den offentlige debatten å få synspunktene fram, særlig fordi synspunktene kom fra en person med både juridisk faglig innsikt og erfaring. Det kan ikke herske noen tvil om at det var tale om frimodige ytringer som må være enhver tillatt å fremføre, jf Grunnloven 100 tredje punktum. I så fall må det foreligge tungtveiende grunner dersom lojalitetsplikten skal medføre bånd på tjenestemannens rett til å meddele offentlig sin private mening. Den betydning lojalitetsplikten kan tillegges i en gitt situasjon må bestemmes av de grunnleggende prinsipper vår forfatning og vårt demokratiske styringssystem bygger på. Ytringsfriheten er grunnleggende og står her sentralt. Men også våre politiske tradisjoner og forfatningsprinsipper må her komme i betraktning. Når innholdet av lojalitetsplikten nærmere skal bestemmes i det enkelte tilfellet, vil forvaltningens oppbygging og tjenestemennenes forhold til regjeringen og den politiske ledelsen være viktig. Det må også sees hen til det tjenesteforholdet embets- eller tjenestemannen frivillig har gått inn i. Lojalitetsplikten er en følge av dette og de konsekvenser som trekkes i det enkelte tilfellet vil også nærmere måtte bestemmes av tjenesteforholdet. Hensynene bak Grunnlovens regler om embetsmenns rettsstilling er også av betydning for innholdet av lojalitetsplikten. Juristkontakt

20 Ombudsmannen legger vekt på den spesielle situasjonen som forelå, ikke minst i USA, da UD og ambassaden nektet Qvigstad å publisere sin artikkel. Grunnloven 22 omhandler de embetsmenn som «er de handlende organer for regjeringen selv og stadig må ha et intimt samarbeid med den.» (Frede Castberg, Norges statsforfatning, II, 1964, side 76). Til denne gruppen embetsmenn nevnes «ansatte ved Statsraadets kontorer eller ved Diplomatiet». Grunnloven forutsetter med andre ord at noen av statens tjenestemenn, og blant dem er embetsmennene i utenrikstjenesten, står i et spesielt lojalitetsforhold til regjeringen. Embetsmennenes lojalitetsplikt må også sees i lys av at embetsverket skal opptre upartisk, objektivt og nøytralt utad. Det må aksepteres at det i en gitt situasjon kan være viktig for regjeringens arbeid med å forberede et standpunkt i en sak at det ikke sås tvil om den mening som til slutt blir omforent. Ønsker om å la en diskusjon skje internt i forvaltningen kan derfor etter forholdene være en grunn til å be en tjenestemann om å avholde seg fra å delta i den offentlige debatten. Det er imidlertid vanskelig å angi i klare regler når slike grunner i tilfelle kan gi forvaltningen en rett til å kreve at tjenestemannen avstår fra å meddele sine oppfatninger offentlig. Forvaltningens organisering og tjenestemennenes ansvar og plikter er innrettet med sikte på å ivareta demokratiske hensyn og sikre at Stortinget kan utøve en effektiv og målrettet kontroll med regjeringens politikk. Det konstitusjonelle og politiske ansvarssystemet bygger på at regjeringen kan støtte seg til et em- «Det prinsipielle spørsmålet i saken gjelder den retten en tjenestemann i utenrikstjenesten har til offentlig å meddele sin private mening om forhold som har sammenheng med tjenestemannens arbeidsoppgaver.» bets- og tjenestemannsverk som har faglig og personlig integritet og utad opptrer nøytralt, upartisk og objektivt. Det kan skape problemer for den ansvarlige statsråden i forhold til Stortinget om de embets- og tjenestemenn som arbeider i nær tilknytning til regjeringen uttaler seg om eller endog i strid med de avgjørelser regjeringen treffer og den politikk regjeringen fører. Vårt politiske og konstitusjonelle ansvarssystem tillater og krever med andre ord at det må kunne legges visse bånd på friheten til å ytre seg for de tjenestemenn som arbeider nært i forhold til regjeringen eller regjeringens representanter i utlandet. På den annen side må tjenestemannens plikt til å ta hensyn til regjeringen i sin bruk av ytringsfriheten i dag også sees i lys av den økte vekt som legges på åpenhet i forvaltningen. Grunnloven 100 bygger på at det er av grunnleggende betydning at meninger kommer fram og at frimodighet skal beskyttes. Både den europeiske menneskerettighetskonvensjon og FN s konvensjon om sivile og politiske rettigheter beskytter også tjenestemenns ytringsfrihet. Disse konvensjoner er en del av norsk rett, jf. lov 21. mai 1999 nr. 30. Rettslige utgangspunkter Utgangspunktet for den rettslige vurderingen kan tas i Grunnloven 100 tredje punktum, som lyder: «Frimodige Ytringer, om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand, ere Enhver tilladte.» Sammen med Den europeiske menneskerettighetskonvensjon art. 10 og FN s konvensjon om sivile og politiske rettigheter art. 19 fastslår denne bestemmelsen prinsippet om en alminnelig ytrings- og meningsfrihet i norsk rett. I utgangspunktet gjelder ytringsfriheten for alle borgere, også de som er ansatt i offentlig tjeneste. Ansatte må imidlertid i sin bruk av ytringsfriheten også respektere den lojalitetsplikt de har og som er rettslig forankret i arbeidsforholdet. Den nærmere avgrensing av ytringsfriheten som følger av lojalitetsplikten er som nevnt sammensatt. For øvrig vil de regler og instrukser som er gitt for vedkommende stilling og stillingens plass i forvaltningsorganisasjonen ha betydning for det nærmere innholdet av lojalitetsplikten. Hvilke rettslige plikter og bånd som mer følger 20 Juristkontakt

uristkontakt Kampen om overtiden Unge jurister presses: FORSTÅR UNDERDOMSTOLENE EIERSKIFTEFORSIKRING?

uristkontakt Kampen om overtiden Unge jurister presses: FORSTÅR UNDERDOMSTOLENE EIERSKIFTEFORSIKRING? MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR. 1 2003 37. ÅRGANG uristkontakt Unge jurister presses: Kampen om overtiden Flytting av statlige tilsyn: NJ spør etter gevinsten Jenter med jerndisiplin: Nonnen og

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML)

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) YS Postboks 9232 Grønland 0134 OSLO Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) Generelt Finansforbundet vil understreke at det er høy grad av fleksibilitet

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Nye og viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven

Nye og viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven Nye og viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven MEFs Arbeidsgiverkonferanse 25. - 26. mars 2015 Advokat Kåre Bjørlo, Bull & Co Advokatfirma AS LO mener LO-leder Gerd Kristiansen mener velgerne holdes for

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Vedtatt i Arbeidsmiljøutvalet 07.12.2010 Bakgrunn Fra 1. januar 2007 ble det innført nye regler for varsling av kritikkverdige forhold, jf

Detaljer

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet Eigersund kommune 4370 EGERSUND Deres referanse Vår referanse Dato 15/8889 / 14/605 /FE-060, Ti-&58 14/00406-11/KBK 30.04.2015 Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

Detaljer

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Vår referanse: Deres referanse: Dato: 2013-0404 14/2614 24.09.2014 Arbeids- og sosialdepartementet postmottak@asd.dep.no p.b 9029 Grønland 0133 Oslo Tlf 21 01 36 00 Faks 21 01 38 00 post@parat.com Høring

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo E-post: postmottak@asd.dep.no Endringer i arbeidsmiljøloven Norges Kommunistiske Parti (NKP) i Østfold

Detaljer

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 21. august 2007 fra A. A mener X AS (Selskapet) trakk tilbake et tilbud om

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE VADSØ KOMMUNE RÅDMANNEN Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Bystyresalen Møtedato: 11.09.2006 Klokkeslett: kl.12.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 14. For varamedlemmenes

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU)

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Postboks 516 4004 Stavanger Stavanger 08.07.04 HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Kvinnegruppa Ottar har gått gjennom NOU 2004:5 utfra en vurdering av kvinners situasjon i forhold

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 21. mai 2007 fra A. A hevder at B kommune v/etaten handler i strid med likestillingsloven

Detaljer

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6.

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. S T E V N I N G TIL O S L O B Y R E T T Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. Prosessfullmektig: Adv. Knud Try, Torggt. 5,

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven. Forsikringskonferansen 11. og 12. november 2014. Avdelingsdirektør og advokat Nina Melsom

Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven. Forsikringskonferansen 11. og 12. november 2014. Avdelingsdirektør og advokat Nina Melsom Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven Forsikringskonferansen 11. og 12. november 2014. Avdelingsdirektør og advokat Nina Melsom Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven 2014 1. Større adgang til midlertidig

Detaljer

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN POLITIET KRIPOS Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO NCIS Norway Deres referanse: Vår referanse: Sted, dato 15/3138 2015/02632 Oslo, 18.12.2015 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Kan du være synlig på jobben?

Kan du være synlig på jobben? Kan du være synlig på jobben? om arbeidslivets møte med lesbiske og homofile www.utdanningsforbundet.no Hvis jeg skulle la være å fortelle elevene at jeg er homofil, ville jeg gitt dem et signal om at

Detaljer

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 14/3850-2 15/193-5 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 14/3850-2 15/193-5 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 OSLO Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 14/3850-2 15/193-5 16.01.2015 Fanny Voldnes / tlf. 23064615 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN

Detaljer

NYHETSBREV ARBEIDSLIV

NYHETSBREV ARBEIDSLIV NYHETSBREV ARBEIDSLIV Desember 2014 Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Regjeringen fremmet den 5. og 12. desember 2014 forslag til en rekke, betydelige endringer i arbeidsmiljølovens

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister. Vi ønsker å gi realistiske forventinger til dagens

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV.

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Att: Rune Ytre-Arna Postboks 8019 dep. 0030 Oslo Deres ref: 200804809-/RYA Oslo, 14. oktober 2009 Vår ref: Dagny Raa /DOK-2009-02376 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS

Detaljer

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling 1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 200601047-/CRS 207.19/NSS 23.03.06 Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling Det vises

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

PENGESPILLAVHENGIGHET ARBEIDSLIVETS NYE UTFORDRING!!

PENGESPILLAVHENGIGHET ARBEIDSLIVETS NYE UTFORDRING!! BHT-AVISA Nr 1, Juni 2007 21. årgang PENGESPILLAVHENGIGHET ARBEIDSLIVETS NYE UTFORDRING!! Har du ansatte med økende sykefravær og korttidsfravær? Er det hyppige avbrekk? Forsvinner noen fra arbeidsplassen

Detaljer

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter En ny forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er vedtatt ved kongelig resolusjon av 8. februar 2008. Forskriften

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10 SAMMENDRAG 11/1687 En kvinne mener [instituttet hun arbeidet på] la vekt på hennes uttak av foreldrepermisjon da de skulle ansette en prosjektmedarbeider for en forlenget prosjektperiode. Ombudet kom frem

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Varsling - ditt eller mitt ansvar? Frokostseminar 17. september 2015 Advokatene Christel Søreide, Georg Abusdal Engebretsen og Jannicke Eilertsen

Varsling - ditt eller mitt ansvar? Frokostseminar 17. september 2015 Advokatene Christel Søreide, Georg Abusdal Engebretsen og Jannicke Eilertsen Varsling - ditt eller mitt ansvar? Frokostseminar 17. september 2015 Advokatene Christel Søreide, Georg Abusdal Engebretsen og Jannicke Eilertsen Agenda 01 02 03 04 05 Hva er varsling? Retten til å varsle

Detaljer

God og riktig konkurranse: Reglene må følges! Christine Meyer Konkurransedirektør. Anleggsdagene. Gardemoen 24. januar 2012

God og riktig konkurranse: Reglene må følges! Christine Meyer Konkurransedirektør. Anleggsdagene. Gardemoen 24. januar 2012 God og riktig konkurranse: Reglene må følges! Christine Meyer Konkurransedirektør Anleggsdagene Gardemoen 24. januar 2012 Agenda Hva koster konkurransekriminalitet? Hva sier reglene? Hva kan bedriftene

Detaljer

Høring om endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsreglene uttalelse fra Norsk Filmforbund

Høring om endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsreglene uttalelse fra Norsk Filmforbund Arbeids-og sosialdepartementet postmottak@asd.dep.no Høring om endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsreglene uttalelse fra Norsk Filmforbund 1.Oppsummering av Norsk Filmforbunds hovedmerknader

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE

ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE FORUM FOR KONTROLL OG TILSYN ADVOKAT ALEXANDRA BECH GJØRV Kommunene har reell mislighetsrisiko Grunn til økt oppmerksomhet rundt kontroll i kommunalt eide selskaper Temaene

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003)

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) Tilråding fra Finansdepartementet av 15. august

Detaljer

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 Sammendrag: Telenor Mobil pålegges å informere Konkurransetilsynet

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Rådhuset Møtedato: 04.12.2013 Tid: 13.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr.

Detaljer

Arbeidstilsynets vurderinger nedenfor bygger på en gjennomgang av følgende mottatt dokumentasjon:

Arbeidstilsynets vurderinger nedenfor bygger på en gjennomgang av følgende mottatt dokumentasjon: VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 25.10.2011 2011/6558 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Pål Johansen tlf 90654835 Stein Indsetviken tlf 94865561 SYKEHUSET INNLANDET BRUMUNDDAL Postboks 104 2381 BRUMUNDDAL

Detaljer

Varslingsrutiner ved HiST

Varslingsrutiner ved HiST Varslingsrutiner ved HiST Innledning Denne rutinebeskrivelsen tar utgangspunkt i Fornyings- og administrasjonsdepartementets retningslinjer for utarbeidelse av lokale varlingsrutiner i statlige virksomheter.

Detaljer

8.4 Ansettelser tillegg

8.4 Ansettelser tillegg 8.4 Ansettelser tillegg De ansatte er i de fleste tilfeller den viktigste ressursen i bedriften. Derfor er det en svært viktig oppgave å finne de rette menneskene til de ulike stillingene i bedriften.

Detaljer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer HMS I 1986 ble deler av arbeidsmiljøloven gjort gjeldende for besetningsmedlemmer

Detaljer

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET :

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : Undertegnede har i ca 12 år arbeidet med lydinstallasjoner for restauranter og hoteller. For ca 10 år siden begynte jeg å levere diskotekanlegg

Detaljer

Avvikling av spilleautomater- infonasjon til politi og publikum

Avvikling av spilleautomater- infonasjon til politi og publikum POLITIET POLITIDStEKTOtL1TET Rundskriv 2007/001 Til Landetspolitimestere Dato 7. juni 2007 Saksry. 2007/01211 SaksW.wzler Vegard Pettersen Avvikling av spilleautomater- infonasjon til politi og publikum

Detaljer

Temahefte. arbeidstider ved utsalgssteder

Temahefte. arbeidstider ved utsalgssteder Temahefte arbeidstider ved utsalgssteder HANDEL OG KONTOR I NORGE Vinter 2013 1 Innhold Innledning... 3 Kort historikk... 4 Perioden 1. januar 1998 1. april 2003... 4 Fra 1. april 2003.... 4 Dagens situasjon...

Detaljer

VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK

VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK Godkjent av Høgskolestyret 25. september 2008 VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK Arbeidsmiljølovens varslingsregler trådte i kraft 1. januar 2007 Viktige

Detaljer

Hvorfor tier ansatte om arbeidsrelatert kritikk? FØRSTEAMANUENSIS KJERSTI LIEN HOLTE - HØGSKOLEN I ØSTFOLD -

Hvorfor tier ansatte om arbeidsrelatert kritikk? FØRSTEAMANUENSIS KJERSTI LIEN HOLTE - HØGSKOLEN I ØSTFOLD - Hvorfor tier ansatte om arbeidsrelatert kritikk? FØRSTEAMANUENSIS KJERSTI LIEN HOLTE - HØGSKOLEN I ØSTFOLD - KJERSTI.E.HOLTE@HIOF.NO BEGRUNNELSER FOR ÅPENHET Demokrati offentlig og intern debatt Autonomi

Detaljer

Arbeidstidsbestemmelsene

Arbeidstidsbestemmelsene Arbeidstidsbestemmelsene Partner Johan Hveding e-post: johv@grette.no, mob: 90 20 49 95 Fast advokat Hege G. Abrahamsen e-post: heab@grette.no, mob: 97 08 43 12 Arbeidstid - generelt Arbeidsmiljøloven

Detaljer

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 246 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:16 S (2012 2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4.

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. LITTERATUR Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. Nicolay Skarning har i en årrekke vært advokat i NHO, tilknyttet

Detaljer

Husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold

Husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 572 Forskrift om Husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon 5. juli

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 01.07.2009 Ref. nr.: 09/8990 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 43/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Kvinne hevder at arbeidsgiver forskjellsbehandlet henne på grunn av graviditet, da hun ikke fikk forlenget vikariat, til tross for at det var usikkert

Detaljer

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no Trygg på jobben - om vold og trakassering i skolen www.utdanningsforbundet.no Elev slo ned rektor på hans kontor Lærer slått ned bakfra Elev angrep lærer med balltre - Da jeg skulle ta bilen hjem fra skolen,

Detaljer

FORMANNSKAPET MØTEPROTOKOLL TYNSET KOMMUNE. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 25.09.2014 Tid: Kl. 10.00

FORMANNSKAPET MØTEPROTOKOLL TYNSET KOMMUNE. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 25.09.2014 Tid: Kl. 10.00 TYNSET KOMMUNE MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 25.09.2014 Tid: Kl. 10.00 Til stede på møtet: Medlemmer: Bersvend Salbu Merete Myhre Moen Stein Tronsmoen Morten Sandbakken

Detaljer

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering BEGRUNNELSE FOR OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Ombudets framstilling av saken er basert på partenes skriftlige framstilling til ombudet. A (A)

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven med virkning fra1. juli 2015

Endringer i arbeidsmiljøloven med virkning fra1. juli 2015 Endringer i arbeidsmiljøloven med virkning fra1. juli 2015 Ny endringer trådte i kraft 1. juli 2015 Endringene som er trådt i kraft gjelder bl. annet: 1): Midlertidig tilsetting. 2): Aldersgrenser. 3:)Arbeidstid.

Detaljer

Lønn og arbeidstid. 2.26 Likelønn

Lønn og arbeidstid. 2.26 Likelønn Lønn og arbeidstid 2.26 Likelønn Oppgaven er utdrag av LKN 2005-16, og rettslig hjemmel for drøftelsen er likestillingsl. 21. Følgende er klagenemnda for likestilling sine merknader som ut fra likestillingslovens

Detaljer

Arbeid som utføres i arbeidstakers hjem

Arbeid som utføres i arbeidstakers hjem Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 571 Forskrift om Arbeid som utføres i arbeidstakers hjem Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon 5. juli 2002, nr. 715. Endret ved

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til lovendringer for å styrke håndhevelsen av konkurranseloven

Høringsuttalelse forslag til lovendringer for å styrke håndhevelsen av konkurranseloven Fornyings- og administrasjonsdepartementet Postboks 8004 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2008/1094 STAB-JD MAAA 601.2 Dato: 23.02.2009 Høringsuttalelse forslag til lovendringer for å styrke håndhevelsen

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007. Side 1 av 5

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007. Side 1 av 5 Side 1 av 5 Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007 Sak 2007013 ABC Startsiden - klage over vedtak med pålegg om stans av ulovlig markedsføring og formidling av ulovlig lotteri, lotteriloven 14 a, 14 c og 11

Detaljer

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976)

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976) «Det er mange av disse små byråene som går omkring med kontoret i lomma. ( ) når disse små byråene kommer med tilbud som ligger langt under gjennomsnittet blir det vanskelige konkurranseforhold. Dette

Detaljer

Om å finne tonen. Per Egil Hegge

Om å finne tonen. Per Egil Hegge Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

Hovedpoenger. En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner

Hovedpoenger. En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner Hovedpoenger En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner En åpen bedriftskultur Aksept for å ta opp bekymringer og reise kritikk Arbeidstakere må vite hvordan

Detaljer

NTNUs erfaringene fra Rosenborg-saken - og litt fra bedre dager Mediehåndtering og omdømmebygging

NTNUs erfaringene fra Rosenborg-saken - og litt fra bedre dager Mediehåndtering og omdømmebygging 1 Mediehåndtering i gode og onde dager NTNUs erfaringene fra Rosenborg-saken - og litt fra bedre dager Mediehåndtering og omdømmebygging g av rektor Torbjørn Digernes UHR-møte Lillehammer, 25.11 torbjorn.digernes@ntnu.no

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister, definert som de uteksaminert i perioden 2009-2013.

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

På denne bakgrunn mener Konkurransetilsynet at det er grunnlag for å oppheve dispensasjonen med hjemmel i konkurranseloven 7-2 annet ledd.

På denne bakgrunn mener Konkurransetilsynet at det er grunnlag for å oppheve dispensasjonen med hjemmel i konkurranseloven 7-2 annet ledd. V1999-84 03.12.99 Konkurranseloven 3-9, dispensasjon fra 3-4, jf 3-1 første ledd for avtaler mellom Den norske Forleggerforening og henholdsvis Norske Barne- og ungdoms-bok-forfattere og Norsk faglitterær

Detaljer

Side 1 av 5 Hedmark og Oppland ØNSKER DEBATT: Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, mener undersøkelsen hans om sykefravær bør føre til debatt om dagens sykemeldingsordning. Foto: Reidar

Detaljer

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Datatilsynet 11. februar 2013 Høyesterett avsa den 31. januar 2013 dom i Avfallsservice-saken (HR-2012-00234-A). Saken for Høyesterett gjaldt krav om oppreisning

Detaljer

Endringer i AML. SAFE mener at midlertidige ansettelser innebærer en usikkerhet og uforutsigbarhet, for både arbeidstakeren selv og dennes kolleger.

Endringer i AML. SAFE mener at midlertidige ansettelser innebærer en usikkerhet og uforutsigbarhet, for både arbeidstakeren selv og dennes kolleger. Endringer i AML De foreslåtte endringene av arbeidsmiljøloven (aml) ble 1.gangs behandlet i Stortinger tirsdag 24. mars 2015. Det er ingen grunn til å tro at det vil skje annet enn eventuelt små formalendringer

Detaljer

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Arbeidstilsynet Veiledning, best.nr. 588 Veiledning om Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Utgitt februar 2007 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus,

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Spørsmål om trakassering på utested

Spørsmål om trakassering på utested Spørsmål om trakassering på utested Ombudet har tatt stilling til om en person har blitt utsatt for trakassering på grunn av nasjonal opprinnelse på et utested. Klager hevder at han ble utsatt for gjentatt

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det.

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det. Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justisdepartementet, Sivilavdelingen Boks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.05.05 HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL LOV OM ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN MED MER Juridisk

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Sammendrag av sak og uttalelse

Sammendrag av sak og uttalelse Vår ref.: Dato: 12/2419 24.09.2013 Sammendrag av sak og uttalelse Saksnummer: 12/2419 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 4 Dato for uttalelse: 29.08.2013 MannsForum klaget inn Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Nettvett. hvordan unngå mobbing på nett. www.utdanningsforbundet.no

Nettvett. hvordan unngå mobbing på nett. www.utdanningsforbundet.no Nettvett hvordan unngå mobbing på nett www.utdanningsforbundet.no 1 Om nettvett Internett har åpnet for store muligheter for informasjonsinnhenting og kommuni k asjonsutveksling. Men nettet har også gjort

Detaljer

Lover som regulerer arbeidslivet

Lover som regulerer arbeidslivet Lover som regulerer arbeidslivet Modul I Radisson Blu Gardermoen 1. 2. september 2014 Advokatfullmektig/spesialrådgiver Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Lover som regulerer arbeidslivet

Detaljer

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE Berit Bøe Seniorrådgiver 01.10.2012 3-parts bransjeprogram Allmengjøring av tariffavtale Godkjenningsordning ID-kort Regionale verneombud Tilsyn Nye

Detaljer