TNS Gallups Klimabarometer 2013 Utdrag av rapporten. TNS Gallup 2013 TNS Gallups Klimabarometer 2013 ( )

Transkript

1 TNS Gallups Klimabarometer 2013 Utdrag av rapporten 1 1

2 Fakta om undersøkelsen TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse. Målingen er utviklet og eies av TNS Gallup, og resultatene fra undersøkelsen kan kjøpes av alle. Klimabarometeret ble første gang gjennomført i 2009 og dette er den sjette målingen. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningens holdninger i klima- og energipolitiske spørsmål, samt se utviklingen over tid. Rapporten skal ikke publiseres, offentliggjøres eller videresendes, verken helt eller delvis, uten samtykke fra TNS Gallup. Metode: Web-intervju (CAWI). Gjennomført på TNS Gallups web-panel. Feltperiode: 19. mars 4. april respondenter. Utvalget er trukket representativt for befolkningen over 18 år. Resultatene er vektet på kjønn, alder, geografi og todelt utdanning. Estimert feilmargin: +/-3%-poeng i de spørsmål der hele utvalget er med. 2

3 Innhold TNS Gallups Klimabarometer Forord 2 Holdninger til klimaspørsmål 3 Energi- og fornybarsatsing 4 Forventninger til aktører Ansvarlig i TNS Gallup: Eva Fosby Livgard TNS Gallup 27. Mai TNS 5 Energieffektivisering 6 Elbiler og hybridbiler 7 Flom og naturskader 8 Industripolitikk og klima 9 Appendix 3

4 Forord 1 4

5 Foto: Bjørn Stuedal Forord av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell Klimaendringane vil ramme deg og meg Av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell Folk flest meiner klimaendringane er menneskeskapte og ei av dei største utfordringane vi står overfor. Klimaskepsisen har ikkje fått sterkare grobotn i Noreg, viser klimabarometeret til TNS Gallup. Men samstundes oppfattar dei fleste at saker som helsekøar og kriminalitet er større direkte utfordringar her og no. Det illustrerer den vanskelege oppgåva vi som miljøpolitikarar har. Klimaproblemet opplevast ikkje som ein akutt fare. 18 prosent meiner det er den største utfordringa Noreg står overfor, og det er på sjette plass etter helse, veg og bane, innvandring, utdanning og kriminalitet. Våren 2009 var det 28 prosent som såg klimaendringar som den største utfordringa. Det var rett før klimatoppmøtet i København, og mykje merksemd om klima i offentlegheita. Oppfatninga er at klimaendringane vil inntreffe eit stykke inn i framtida. Det kan samanliknast med å overbevise ein 17-åring om at ho må teikne pensjonsforsikring. Oppfatninga er at klimaendringane vil inntreffe eit stykke inn i framtida. Det kan samanliknast med å overbevise ein 17-åring om at ho må teikne pensjonsforsikring. Det er ikkje størrelsen på pensjonen om 50 år ho er mest oppteken av i kvardagen. Ho er meir bekymra for om karakterane på skulen er gode nok til at ho kjem inn på den utdanninga ho ønskjer seg. Under halvparten av befolkninga bekymrar seg for konsekvensane klimaendringane kan få for dei og deira næraste familie. Dei fleste trur at det ikkje vil skje store endringar i nabolaget deira, men at dei verste konsekvensane vil skje i andre land. 5

6 Foto: Bjørn Stuedal Forord av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell Eg forstår at mange ikkje tek inn over seg alvoret i klimaendringane. Flaum eller orkan som øydelegg huset vårt eller vegen vi brukar, er skremmande og kan skape frykt. Men som oftast knyter vi ikkje det direkte til klimaendringane. At det skal bli meir flaum og regn i Noreg i framtida verkar ikkje som ein akutt trussel for dei fleste, sjølv om vi aksepterer kunnskapen til klimaforskarane. Det er meir akutt behov å få plass på sjukehus dersom du får kreft eller anna alvorleg sjukdom. Men samstundes handlar klimaendringane om helsa til heile jordkloden og levekåra for framtidige generasjonar. Det er avgjerande at vi handlar no dersom vi skal klare å bremse klimaendringane. All ny kunnskap som er lagt fram, tyder nemleg på at vi har undervurdert faren for klimaendringar. Det regnar 20 prosent meir i Noreg no enn for 100 år sidan. Isen i Arktis smeltar raskare enn klimaforskarane hadde sett for seg i sine modellar og framskrivingar. Samanhengen mellom ekstremvêr og menneskeskapte klimagassutslepp er blitt betre dokumentert. Det er avgjerande at vi handlar no dersom vi skal klare å bremse klimaendringane. Ekstreme varme- og kuldeperiodar i Europa, hetebølgjer i Texas og tørke i Aust-Afrika kan knytast direkte til menneskeskapte klimaendringar, ifølgje ein rapport frå det amerikanske meteorologiske instituttet frå juli Eg var sjølv nyleg på Svalbard og kunne sjå korleis klimaendringane går føre seg her og no. Vi køyrde båt i eit område som ville vore isdekt for ti år sidan. Ingen ringselungar hadde levd opp på ti år på grunn av dei dårlege isforholda. Brøggerbreen på Svalbard er blitt 30 meter tynnare sidan Eg fekk halde iskjerner som viser korleis nedbørmengdene og temperaturen svingar frå år til år. Dei fungerer som eit kart over klimaendringane. Det gjorde sterkt inntrykk å sjå kor raskt klimaendringane har endra naturen og miljøet på Svalbard. Eg trur vi treng slike aha-opplevingar for å fatte alvoret i situasjonen. 6

7 Foto: Bjørn Stuedal Forord av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell Det viktigaste vi kan gjere for å motverke klimaendringane, er å kutte klimagassutsleppa både i Noreg og i verda. Noreg må gjere det vi kan, og følgje opp dei ambisiøse måla i klimaforliket. Vi skal omstille oss til eit lågutsleppssamfunn, og det får konsekvensar både for transport, bustader, industri og oljeverksemd. Karbonet frå dei fossile energiressursane vi kjenner til, inneheld fem gonger meir CO2 enn klimaet toler. Dersom vi skal nå målet om å avgrense den globale oppvarminga til 2 gradar, må mykje av dei kjende fossile ressursane bli i bakken. Det må også Noreg ta ansvar for. Vi må også tilpasse samfunnet til dei klimaendringane som er her og som vi vil oppleve meir av i framtida. Eg la denne våren fram ei stortingsmelding om klimatilpassing som tek for seg dette. Ekstremnedbør som vi har sett så mykje av dei siste somrane kan vi vente oss meir av. Kjellarar vil bli fylte med vatn og vegar vil bli vaska bort. Kvaliteten på drikkevatnet kan bli svekka på grunn av auka avrenning, og temperaturauke vil gje flått over heile landet. Eit klimavennleg samfunn er ikkje berre framsynt, det er også eit godt samfunn her og no, med mindre trafikk, køar og trengsel, reinare luft og betre bustader. Klimabarometeret viser at mange veljarar vil ha ein meir ambisiøs klimapolitikk enn stortingsfleirtalet. 42 prosent vil ha sterkare ambisjonar enn klimaforliket, og to av tre meiner Noreg har eit spesielt ansvar for å redusere klimautsleppa fordi vi er eit oljeland. Kvar fjerde veljar seier at klimapolitikken er avgjerande for kva parti dei skal stemme på. Det er flest klimaveljarar blant dei yngste. 36 prosent av veljarane under 30 år legg vekt på klimaspørsmålet. Vi politikarar treng press frå veljarane for å få til handling. Difor er eg glad for at folk er utolmodige, og glad for at så mange unge veljarar er opptekne av klima. Eg skal love å gjere mitt beste for å halde klimaspørsmålet høgt oppe på dagsordenen og bidra til omstilling. Eit klimavennleg samfunn er ikkje berre framsynt, det er også eit godt samfunn her og no, med mindre trafikk, køar og trengsel, reinare luft og betre bustader. 7

8 Industripolitikk og klima 8 8

9 Oppsummering Et stort flertall av de spurte (75%), langs hele bredden av den politiske aksen, mener teknologi og arbeidsplasser på sikt er viktigere enn kostnader her og nå. Resultatene indikerer at velgerne evner å tenke langsiktig og at det ligger forventninger om at norske politikere tar ansvar for klimaet. Det er akseptert å bruke penger her og nå på noe som i dag kan føles som fjernt, men som vil få et viktig resultat mange år frem i tid. Dette er et viktig signal til landets politikere å ta med seg i den politiske debatten fram mot høstens Stortingsvalg. Resultatene bekreftes ved at mer enn 80% mener Norge bør prioritere å utvikle moderne industri her hjemme selv om det krever ekstra satsning og investeringer. Kun de færreste (4%) kan akseptere at Norge finansierer industrireising i land der det er billigst å drive, der muligheten for økte globale utslipp av klimagasser er større. Syv av 10 støtter da også CO2-kompensasjonsordningen for norsk industri for å hindre karbonlekkasje. Slik befolkningen ser det er det viktig å beholde arbeidsplasser her i landet. Kun 12% mener industrien bør betale det europeiske kvotepåslaget, med den risiko at det kan bli for dyrt å drive her i landet og at vi dermed mister arbeidsplasser. På spørsmål om hvordan et fremtidig kraftoverskudd bør disponeres mener flest (45%) at det bør brukes både til økt verdiskaping i Norge og til krafteksport til utlandet. 26% mener kraften bør selges til industriproduksjon i Norge og sikre verdiskaping og arbeidsplasser her i landet, mens 19% bør holdes her i landet og gi billig strøm for husholdningene. 9

10 I et klimaperspektiv oppfattes hensynet til arbeidsplasser og teknologi på sikt som viktigere enn kostnader her og nå Q44 Å gjennomføre klimatiltak vil koste mye penger her og nå, men vil samtidig kunne betale seg på lang sikt gjennom utvikling av ny teknologi og arbeidsplasser. Hva mener du bør ha høyest prioritet, hensyn til kostnader her og nå eller hensyn til teknologi og arbeidsplasser? (n=1101) Prosent. Andel som svarer 4 og 5 (hensyn til ny teknologi og arbeidsplasser) SV 89% Vet ikke 8% Venstre 88% Hensyn til teknologi og arbeidsplasser Hensyn til kostnader her og nå 1% 3% 13% 19% 56% 75% 1 Sp KrF Ap Høyre Frp % 72% 79% 77% 74% 77% 73% 77% 87% 0% 20% 40% 60% 80% 100% På direkte spørsmål er nordmenn klart mer opptatt av langsiktige hensyn til arbeidsplasser og teknologi, enn kostnader her og nå. Dette gjelder også blant Frp- og Høyrevelgere. Resultatene indikerer at velgerne evner å tenke langsiktig og at det ligger en forventning om at norske politikere tar ansvar for klimaet. Det er greit å bruke penger her og nå på noe som i dag kan føles som fjernt, men som vil få et viktig resultat mange år frem i tid % 50% 0% Hensyn til teknologi og arbeidsplasser 72% 75%

11 Klart flertall for at Norge bør prioritere å utvikle moderne industri fremfor å finansiere industrireising i land der det er billigst å drive Q43 I valget mellom å utvikle moderne industri som vil kreve ekstra satsning og investeringer, og å finansiere industrireising i land der det er billigst å drive, men som vil kunne medføre økte globale utslipp av klimagasser, hva bør Norge prioritere? (n=1101) Prosent. SV Venstre Sp KrF Ap Høyre Frp Lav utdanning Høy utdanning By Land Hele utvalget Norge bør prioritere å utvikle moderne industri selv om det krever ekstra satsning og investeringer. 1 63% 73% 82% 79% 81% 83% 82% 80% 91% 89% 89% 86% 82% 81% 81% 97% Norge bør prioritere å utvikle moderne industri her hjemme selv om det krever ekstra satsning og investeringer. Mer enn 80% av befolkningen slutter opp om dette. Kun 4% mener Norge bør prioritere å finansiere industrireising i land der det er billigst å drive selv om det vil kunne medføre økte globale utslipp av klimagasser. Norge bør prioritere å finansiere industrireising i land der det er billigst å drive selv om det vil kunne medføre økte globale utslipp av klimagasser. SV Venstre 1 Sp KrF Ap Høyre Frp Lav utdanning Høy utdanning By Land Hele utvalget 2% 4% 0% 1% 6% 6% 7% 6% 4% 3% 3% 4% 4% 3% 5% 4% 11

12 Syv av 10 støtter CO2-kompensasjonsordningen for norsk industri for å hindre karbonlekkasje Q45 Vannkraften som industrien kjøper har et ekstra prispåslag som følge av at Norge er med i EUs handel med klimakvoter. Regjeringen har nylig vedtatt en CO2-kompensasjonsordning for norsk industri for å hindre utflagging, såkalt karbonlekkasje. Bør industrien likevel betale full kraftpris? (n=1101) Prosent. SV Venstre Sp KrF Ap Høyre Frp Lav utdanning Høy utdanning By Land Hele utvalget Ja, industrien bør betale det europeiske kvotepåslaget selv om det kan føre til at vi mister arbeidsplasser her i landet. 1 10% 6% 20% 23% 19% 16% 11% 7% 14% 15% 12% 11% 9% 14% 14% 12% Gjennom det europeiske kvotesystemet (EU ETS) har industrien blitt kvotepliktig. Fra og med 1. januar 2012 ble nye deler av industrien omfattet av kvoteplikten og andelen totale norske utslipp som omfattes av kvoteplikten økte fra 40% til 50%. Industrien har samtidig fått på plass en ordning der de blir kompensert av staten for økte kraftkostnader som følge av kvotesystemet. Formålet er å unngå karbonlekkasje, men svekker samtidig intensjonen i kvotesystemet. 69% av befolkningen mener allikevel industrien bør få kompensert prispåslaget i kraftprisen slik at vi kan beholde arbeidsplasser her i landet. Denne holdningen står særlig sterkt blant Sp- og H-velgere (83%), og støttes i mindre grad av SV- (48%) og V-velgere (45%). Kun 12% av befolkningen mener industrien bør betale det europeiske kvotepåslaget. 12 Nei, industrien bør få kompensert for prisen slik at vi kan beholde arbeidsplasser her i landet SV Venstre 1 Sp KrF Ap Høyre Frp Lav Høy By Land Hele 48% 45% 55% 57% 70% 66% 63% 73% 70% 65% 63% 69% 83% 83% 78% 76%

13 De fleste mener kraftoverskuddet bør brukes både til økt verdiskaping i Norge og til krafteksport til utlandet Q46 Det er grunn til å tro at Norge i årene fremover vil få et stort overskudd av fornybar energi. Hvordan bør denne kraften benyttes? (n=1101) Prosent. Vet ikke Kraftoverskuddet bør holdes her i landet og gi billig strøm for husholdningene Kraftoverskuddet bør brukes både til økt verdiskaping i Norge og til krafteksport til utlandet Kraften bør selges til industriproduksjon i Norge og sikre verdiskaping og arbeidsplasser her i landet Kraften bør eksporteres og sikre landet inntekter Det er ennå uklart hvordan det fremtidige kraftoverskuddet skal disponeres. Størst andel av befolkningen (45%) mener det bør brukes både til økt verdiskaping i Norge og til krafteksport til utlandet. Denne holdningen støttes i større grad av de med høy utdanning, de som bor i Oslo/Akershus og som vil stemme Venstre eller SV. 26% mener kraften bør selges til industriproduksjon i Norge og sikre verdiskaping og arbeidsplasser her i landet. Denne holdningen fordeler seg mer jevnt i befolkningen, men støttes i noe større grad av de med lav utdanning, de under 30 år og Sp-velgere. 19% mener kraftoverskuddet bør holdes her i landet og gi billig strøm for husholdningene. Denne holdningen forekommer i langt større grad blant Frpvelgerne (40%)

14 Kraftoverskuddet bør holdes her i landet og gi billig strøm for husholdningene Kraftoverskuddet bør brukes både til økt verdiskaping i Norge og til krafteksport til utlandet Kraften bør selges til industriproduksjon i Norge og sikre verdiskaping og arbeidsplasser her i landet Hele utvalget Menneskeskapte Ikke menneskeskapte Høy utdanning Lav utdanning Trl/N-N Sør/Vestland Rest Østland Oslo/Akershus Kvinne Mann Frp Høyre Ap KrF Sp Venstre SV 19% 13% 24% 13% 21% 28% 21% 17% 11% 21% 17% 20% 16% 26% 17% 40% 13% 15% 20% 11% 8% 14% 14 45% 49% 35% 57% 41% 34% 47% 41% 56% 42% 48% 47% 52% 43% 34% 25% 48% 53% 54% 50% 64% 61% 26% 27% 34% 20% 29% 29% 24% 33% 20% 26% 27% 28% 25% 18% 32% 23% 33% 25% 15% 36% 18% 10%