Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge

Transkript

1 Opplag: /2015 UTFORDRINGER, MULIGHETER OG LØSNINGER Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge

2 INNHOLDSFORTEGNELSE KURSMODUL 1 Innføring i godkjenningsordninger på ulike utdanningsnivåer s. 5 KURSMODUL 2 Godkjenning og vurdering av utenlandsk opplæring etter opplæringsloven s. 33 KURSMODUL 3 Godkjenning av utenlandsk høyere utdanning s. 55 Flytskjema s

3 FORORD Kurshefte om godkjenningsordninger for personer med utenlandsk utdanning Tiltak 5 i handlingsplan : Vi trenger innvandrernes kompetanse Innføring i godkjenningsordninger på ulike utdanningsnivåer I Norge er det mange innvandrere som er overkvalifisert i stillingen de har, og som ikke får brukt sin medbrakte kompetanse. Gjennom handlingsplanen - Vi trenger innvandrernes kompetanse - er det lagt til rette for at flere innvandrere kan benytte sin medbrakte kompetanse. Dette kurset er ett av kompetansehevingstiltakene under tiltak 5 i handlingsplanen - Vi trenger innvandrernes kompetanse. NOKUT og IMDi har i samarbeid med Utdanningsdirektoratet utviklet kompetansehevingstiltak om godkjenningsordninger for personer med utenlandsk utdanning. Målgruppen for dette kurset er programrådgivere, veiledere i Jobbsjansen, og karriereveiledere. Kurset vil bidra til at du som veileder får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din veiledning vil muliggjøre at flere innvandrere får benyttet sin medbrakte kompetanse i Norge. KURSMODUL 1 Vi ønsker deg lykke til med kurset! 4 KURSMODUL 1 5

4 Innledning Møt Anja Hun kommer fra Usbekistan og er bosatt i Norge. Anja vil både jobbe og studere i Norge. Vi vil: finne ut hvordan vi enklest kartlegger Anjas utdanningsbakgrunn avklare hvilken godkjenningsordning som passer henne klargjøre forskjellen på en lovpålagt og frivillig godkjenning forklare ordninger for videregående opplæring og høyere utdanning finne ut hvor godkjenning for Anja finner sted hvis hun ønsker å ta utdanning Personer med utenlandsk utdanning og/eller yrkeskvalifikasjoner opplever at det kan være vanskelig å komme inn i det norske arbeidsmarkedet og/eller til videre studier. For å kunne få anvendt utdanningen sin, er det nødvendig å få fullstendig informasjon om rettigheter, plikter og om alle ledd i godkjenningsprosessene på tidligst mulig tidspunkt. Smidig og riktig godkjenning gir bedre arbeids- og studiemuligheter. Type veiledning vil være avhengig av hvem som trenger godkjenning og hva den skal brukes til. Godkjenning av en kompetanse kan for eksempel føre til at det avdekkes et behov for å bygge på personens utdanning, eller at det finnes rettigheter man kan benytte seg av. Det å skulle orientere seg i mengden av disse ordningene er ingen enkel oppgave. Det kan være avgjørende i veiledningsprosessen å definere personens utdanningsnivå, type oppholdstillatelse, osv. Disse opplysningene kan ha betydning for hvilken informasjon som vil være relevant å gi. Godkjenning kan bety så mangt: Autorisasjon = brukes kun for helsefag Konsesjon = brukes kun for finansyrker Lisens = kan brukes for flere Tillatelse = kan brukes for flere Løyve = brukes for byggebransjen Fullmakt = hovedsakelig for juridiske yrker, men kan brukes i flere sammenhenger Likestilling av fag- og svennebrev = ble brukt da det var mulig å få en slik godkjenning Videreføring av yrke = brukes for elektroyrker Faglig godkjenning og Generell godkjenning Godskriving Påtegning = brukes for juridiske yrker Bevilling = brukes for juridiske yrker Jevnføring /jevngodhet EU-godkjent Realkompetansevurdering Rett til midlertidig tjenesteytelse i Yrkesdirektivet Det er flere typer godkjenningsordninger for både jobb søkings- og utdanningsformål i Norge. Dersom det er snakk om jobbsøking, er det enten påbudt med god kjenning eller ikke nødvendig med godkjenning. Uansett er det gunstig å ha godkjent utdanningen sin. Forskjellige utdanningsnivåer, både videregående opp læring og høyere utdanning kan ha ulike typer godkjenninger for forskjellige formål. Alt dette bestemmer hvordan vi skal veilede. Det er viktig å danne seg et bilde av bakgrunn og behov så tidlig som mulig. 6 KURSMODUL 1 KURSMODUL 1 7

5 Den vanlige misforståelsen. Hvorfor NOKUT? Det er mange aktører i godkjenningsfeltet GODKJENNERE NOKUT Generell godkjenning (høyere utdanning) Universiteter og høyskoler (opptak/innpass) Godkjenningskontorene for regulerte yrker (17) Fylkeskommuner (delgodkjenning, annen vurdering) Samordna opptak Private og offentlige kursleverandører BRANSJEORGANISASJONER De som TRENGER GODKJENNING og INFO om godkjenning Individuelle søkere (arbeid eller/og studier) Universiteter og høyskoler Arbeidsgivere EU-systemet Godkjenningskontorer for regulerte yrker BRANSJEORGANISASJONER De som FORMIDLER INFO OM godkjenning NOKUT Direktorater: UDI & IMDi etc Fylkesmannen/ fylkeskommuner NAV-systemet Karrieresentrene Voksenopplæring Private og offentlige kursleverandører Interesseorganisasjoner (inkl. innvandrerorg.) Bemanningsfirmaer Lånekassen Medier BRANSJEORGANISASJONER NOKUT har utarbeidet dette kursopplegget fordi vi opplever at veldig mange personer ikke får den informasjonen de har krav på. Det kan være mange grunner til dette, blant annet et komplisert godkjennings system i Norge, men også misforståelser. I tillegg er det ikke alltid at vi klarer å nå frem til de som sitter nærmest brukerne. NOKUT svarer på spørsmål om godkjenningsordninger. I tillegg til å gi informasjon og veiledning, godkjenner vi utenlandsk høyere utdanning i form av generell godkjenning (forklares senere). Denne dobbeltrollen kan føre til en potensiell misforståelse. For mange kan det fremstå som om NOKUT er det kontoret som godkjenner alt. Denne misforståelsen ønsker vi å oppklare. Samtidig ønsker vi å dele kunnskapen vår om godkjenning av utenlandsk utdanning med dere. Godkjenningsfeltet er satt sammen av mange aktører som har ulike roller og interesser. Det å skulle navigere i dette farvannet er ikke enkelt. Illustrasjonsbildet over viser både mottakere og leverandører av formelle og frivillige godkjenninger. I tillegg er det aktører som har en dobbel, eller overlappende rolle. Bildet inneholder også aktører som gir uformell godkjenning. Noen godkjennings instanser krever andre godkjenninger før de kan foreta sin egen godkjenning. Det er tre grupper aktører: 1. De som godkjenner Fylkeskommuner, rektorer, 17 godkjenningskontorer for regulerte yrker, Samordna opptak, høyere utdanningsinstitusjoner, private og offentlige kursleverandører og til dels diverse interesse organisasjoner. 2. De som informerer om godkjenning Fylkesmannen, fylkeskommuner, ulike karrieresentre, voksenopplæringssentre, Lånekassen, direktorater, bemanningsbyråer, interesseorganisasjoner og NOKUT selv. Oppgavene til denne gruppen er særlig viktig fordi den krever god oversikt og kompetanse om et felt som er i stadig endring og utvikling. 3. De som trenger godkjenning og informasjon om systemet Individuelle søkere, arbeidsgivere, utdanningsinstitusjoner, EUs forvaltningssystem og til en viss grad de som godkjenner selv. 8 KURSMODUL 1 KURSMODUL 1 9

6 Anja tenker: Jeg har utdanning og arbeidserfaring. Jeg må bevise at jeg kan noe. Jeg må først få godkjent vitnemålene mine, ellers vil ingen skjønne hva jeg kan. Jeg må så velge om jeg vil jobbe eller utdanne meg videre. Hva må avklares først? Anjas utdanning, sammen med målet hennes, bestemmer følgende: Om hun trenger godkjenning. Hvilken type godkjenning hun trenger. Når og hvor hun bør søke. Hvilket godkjenningskontor hun skal sende søknaden til. Det er en allmenn oppfatning at Anja må få godkjenning dersom hun har en utdanning eller annen dokumentert kompetanse fra utlandet, før hun søker jobb eller opptak til studier. I de fleste land er det kanskje slik, i alle fall når det gjelder godkjenning for arbeids markedet. I de fleste land, skjer godkjenning av utdanningsdokumenter ved opptak på selve institusjonen man søker studier til. Det er ikke uventet at innvandrere tenker at det vil være gunstig å skaffe seg en godkjenning før de kan jobbe/ studere i Norge. Anjas utdanning og hva hun ønsker å gjøre i Norge bestemmer fire viktige ting: om hun trenger en godkjenning, godkjenningstype, god kjenningskontor og tids punktet for godkjenningssøknad. Dette vil være avgjørende for hvilken vei hun skal velge. Det vil også påvirke rekkefølgen av eventuelle søknader. Valget hun kommer til å ta kan blant annet ha betydning for økonomien hennes, om hun må flytte eller om hun må omdefinere planene sine fra jobb til utdanning. 10 KURSMODUL 1 KURSMODUL 1 11

7 Anjas muligheter Anja vil jobbe JOBB UTDANNING IKKE-REGULERT YRKE = INGEN LOVPÅLAGT GODKJENNING Regulert eller ikke-regulert Godkjenningskontor EU? UVD Uten verifiserbar dokumentasjon NOKUT Nivå? Opptakskontor Arbeidsgiveren kan selv bestemme om Anja kan ansettes. Anja kan søke frivillig godkjenning! 17 kontorer Samordna opptak Voksenopplæring Private kursleverandører Fylkesmannen/-kommunen eller NOKUT REGULERT YRKE = OBLIGATORISK GODKJENNING Hvor skal Anja gå med papirene sine? Finn ut hva Anja ønsker å gjøre i Norge. Finn ut hvilken type godkjenning hun trenger og hvor hun skal henvises for godkjenning. Dersom Anja vil jobbe Finn ut om utdanningen eller yrket hennes er regulert ved lov eller ikke. Det vil også være forskjeller avhengig av om hun er fra EU/EØS-land eller ikke. Henvis henne så til riktig godkjenningskontor. Obs! Fylkeskommunene har ingen godkjenningsordning, men kan gi en veiledning. Sjekk NOKUTs nettside Regulerte yrker Ikke-regulerte yrker Godkjenningsordning for personer uten verifiserbar dokumentasjon (UVD ordningen) Dette er en ordning som i helhet administreres av NOKUT. Den er øremerket for søkere med fullført utdanning på universitets- og høyskolenivå, som ikke kan få utdann ingen sin godkjent på grunn av manglende, mangelfull eller ikke-verifiserbar dokumentasjon. Dersom Anja vil utdanne seg Finn ut om hun vil ta høyere utdanning, videre gående opplæring, etterutdanne eller omskolere seg? Du må kunne vurdere hvilket nivå hun er på nå. Det opptakskontoret som håndterer opptaket til den skolen/lærestedet eller kurs leverandøren hun ønsker å søke til, skal vurdere kompetansen hennes. Det vil være forskjeller med hensyn til kravene som stilles til opptak. Ettersom de aller fleste yrkene i Norge ikke krever en godkjent utdanning, er det ingen lovpålagte krav om godkjenning i de fleste tilfeller. I praksis betyr dette at arbeidsgiveren står fritt til å vurdere kompetansen hennes på bakgrunn av dokumentasjonen hun kan vise. Arbeidsgiveren kan med andre ord ansette Anja etter egen vurdering. Det kan derimot lønne seg med en godkjenning, fordi dette sannsynligvis øker sjansen for å bli innkalt til intervju. Ikke-regulert Hvis Anjas utdanning er innenfor et ikke-regulert yrke, har hun mulighet til å søke frivillig godkjenning. Denne godkjenn ingen kan hjelpe arbeidsgiveren å forstå hva utdanningen hennes er i forhold til en tilsvarende norsk utdanningen. Dette gjelder kun høyere utdanning. Regulert Hvis Anjas yrke er regulert, kreves det en formell, det vil si obligatorisk godkjenning. EØS-land Det er egne regler for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner i EU/EØS-området. I korte trekk er det slik at begge grupper skal søke om godkjenning, men EU/EØS-borgere har en mer strømlinjet (lettere) prosess å forholde seg til. Sjekk nettsiden til NOKUT 12 KURSMODUL 1 KURSMODUL 1 13

8 LOVPÅLAGT GODKJENNING = REGULERT YRKE Mange tror disse yrkene må godkjennes Det er ca. 180 regulerte yrker i Norge. At et yrke er regulert betyr at myndighetene stiller krav til minimumskvalifikasjoner før man får lov til å utøve yrket og/eller benytte en bestemt yrkestittel. Hvis Anja ønsker å jobbe i et regulert yrke i Norge, må hun først skaffe seg en norsk godkjenning. Det er flere begreper som skjuler seg bak ordet godkjenning. Felles for alle er at det er bestemte lover og forskrifter som regulerer utøvelse av disse yrkene. Å veilede om godkjenning av de regulerte yrkene er forholdsvis lett. I Norge er det ca. 180 slike yrker, noe som er lite sammenliknet med andre lands reguleringer. De fleste av disse yrkene har med sikkerhet, helse eller finans å gjøre. Listen med de norske regulerte yrkene er tilgjengelig på NOKUTs nettside. OBS: Listen inneholder yrkesnavn som kan være vanskelig å forbinde med en bestemt yrkesgruppe, som for eksempel kontrollør og tilsynsperson. Derfor anbefaler vi også å sjekke Bransjelisten. Denne er tilgjengelig på nettsiden til NOKUT. I tillegg kan det være lurt å spørre Anja hva utdanningen hennes kvalifiserer til i hjemlandet. Dette fordi det kan ha betydning ved søknad til riktig godkjenningskontor. Som nevnt er de aller fleste yrkene ikke regulerte. Det er derimot en del yrker som mange tror er regulerte ettersom de er knyttet til sikkerhet, helse og/eller hygiene. I og med at det ikke er pålagt med godkjenning kan arbeids givere ansette folk uten formell godkjenning. Hvis en person er arkitekt eller frisør, og arbeidsgiveren er fornøyd med CV-en, kan han/hun ansettes. Arbeidsgiveren kan likevel være usikker på dokumentasjonen av utdanningen. Det kan også være at jobbsøkeren selv vil sikre seg rettferdig behandling på arbeidsmarkedet, for eksempel ved lønnsplassering. I tillegg opererer bransjene med en uformell god kjenning, for å ha en viss oversikt over kvalifika sjons nivåene til medlemmene i organisasjonen sin. Det kan derfor være ønskelig med en form for godkjenning. Dette gjelder for eksempel rørleggerfirmaer, arkitektforbundet og sosialarbeidere. Jobbsøkeren ønsker sikkert selv å sikre seg den lønnen han/hun kan få på bakgrunn av dokumentert utdanning. Et godkjennings dokument fra en norsk godkjenningsinstans vil derfor være til støtte for dette. 14 KURSMODUL 1 KURSMODUL 1 15

9 Kan Anja søke frivillig godkjenning av høyere utdanning? Kan kusinen til Anja, Leila, søke frivillig godkjenning av yrkesfaglig opplæring? Ingen godkjenningsordning for fag- og svennebrev Realkompetansevurdering - Praksiskandidatordningen/Privatistordning Generell godkjenning Ulike sertifiseringer Faglig godkjenning Medlemskap i en bransjeorganisasjon Dersom Anja har høyere utdanning kan hun søke om generell godkjenning til NOKUT eller søke om faglig godkjenning til en utdanningsinstitusjon. Generell godkjenning Utdanningen blir vurdert i forhold til den norske gradsstrukturen, det vil si om den tilsvarer for eksempel en bachelorgrad, mastergrad eller ph.d., og omfang i antall studiepoeng. Faglig godkjenning Utdanningen blir vurdert i forhold til den norske gradsstrukturen og faglig innhold med antall studiepoeng, det vil si om den tilsvarer for eksempel en bachelorgrad i økonomi ved Universitetet i Oslo, mastergrad i for eksempel engelsk eller ph.d. i meteorologi ved Universitetet i Tromsø. Faglig godkjenning er meget krevende med tanke på dokumentasjons krav. Ikke alle utdanningsinstitusjoner behandler slike søknader. Da er generell godkjenning et godt alternativ. Frivillig godkjenning av fag- eller svennebrev fra utlandet, dvs. godkjenning av yrkesfaglig opplæring når yrket ikke er regulert, er ikke mulig i Norge i dag. Grunnen til dette er at det ikke finnes godkjenningsordninger for utdanninger som gir godkjent fag- eller svennebrev. Ettersom det ikke finnes en godkjenningsordning, har ikke kusinen så mange valg. Hun kan søke kompetansevurdering hos fylkeskommunen sin (fagopplæringen eller voksenopp læringen), men en slik vurdering fører ikke til godkjent fag- eller svennebrev. Realkompetansevurdering eller praksiskandidatordningen er et alternativ. Hun kan da få mulighet til å gå opp til fag-/svenneprøve. Fylkeskommunene har ulik praksis når det gjelder gjennom føringen av en slik prosess. Hun kan også søke om ulike sertifiseringer og medlemskap i bransjeorganisasjonen, men som regel vil hun få beskjed om å dokumentere et norsk fagbrev. Et godt eksempel på en slik situasjon er en utenlandsk rørlegger som kan ansettes uten godkjenning hos et autorisert rørleggerfirma. Denne autorisasjonen er en bransjeautorisasjon. Dersom han selv ønsker å åpne et autorisert firma må han fremvise et våtromsertifikat, og for å få dette trenger han et norsk fagbrev KURSMODUL 1 KURSMODUL 1 17

10 Vi oppsummerer! Naboene til Anja, Jan og Eryk, er EU/EØS-borgere Anja har HØYERE UTDANNING Leila har FAG-/SVENNEBREV EU-direktivet gjør godkjenningen lettere Er utdanningen automatisk godkjent? Søknad sendes til det ansvarlige godkjenningskontoret EU-borgerskap har betydning for godkjenning av regulerte yrker Ikke-regulert Regulert Ikke-regulert Regulert Godkjenningskontorer Ingen godkjenningsordning (vurdering, ikke godkjenning) Realkompetansevurdering: Voksenopplæring Godkjenningskontorer Det er egne regler for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner i land innefor EU/EØS-området. De aller fleste regulerte yrker omfattes av Yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Dette direktivet regulerer yrkeskvalifikasjoner på alle utdanningsnivåer. En del yrker innen noen sektorer, for eksempel transport, finans og advokat reguleres av de såkalte særdirektivene i tillegg. Innen helse er det syv yrker som er automatisk godkjent. Godkjenning av de andre ca. 173 yrkene kan innebære at man må komplettere utdanningen sin, på grunn av store forskjeller i utdanningene. Alle som ønsker å jobbe i et regulert yrke, uansett om yrket er automatisk godkjent eller ikke, må søke det ansvarlige godkjenningskontoret om godkjenning. Listen 18 KURSMODUL 1 KURSMODUL 1 19

11 Anja er lærer fra Usbekistan (ikke EU) Venninnen, Wiktoria, er lærer fra Polen (EU) Anjas mann, Omer, er elektriker fra Tyrkia (ikke EU) Vennen hans, Joachim, er fra Tyskland (EU) Begge: Begge: Har en 5-årig utdanning i historie Har jobbet som lærer Ønsker å jobbe som lærer Har yrkesfaglig utdanning Har jobbet som elektriker Ønsker å jobbe i faget Løsning: Løsning: Løsning: Løsning: Yrkeslisten eller bransjelisten på Yrkeslisten eller bransjelisten på Yrkeslisten eller bransjelisten på Yrkeslisten eller bransjelisten på Søke NOKUT Søke Utdanningsdirektoratet Søke DSB Søke DSB Søke Utdanningsdirektoratet I noen tilfeller kan han få beskjed om at han må ha godkjent fagopp læring/voksenopplæring/ realkompetanse Lærer er et av de ca. 180 regulerte yrkene i Norge som ligger på høyskolenivå. Dette gjelder stillinger i barnehager, skoler og statlige kultur- eller musikkskoler: pedagogiske ledere eller styrere i barnehager, lærer i grunnskole og/eller videregående skole, faglærere, lektorer med mastergrad og morsmålslærere. For å utøve læreryrket, det vil si jobbe som lærer i fast stilling, må Anja ha en godkjenning fra Utdanningsdirektoratet. Det er forskjellige fremgangsmåter for borgere fra land innenfor EU/EØS-området og borgere fra land utenfor dette området. Forskjellen ligger i at EU/ EØS- borgere søker direkte til Utdannings direktoratet. Borgere fra utenfor EU/EØS må søke NOKUT først, for deretter å søke yrket godkjent til Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet Det er flere typer av elektrokvalifikasjoner som er regulerte yrker. De fleste er på videregående skolenivå. En av kvalifika sjonene er på høyere utdanningsnivå. Omer må søke til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Begge må søke DSB for godkjenning. Siden Omer er fra et land utenfor EU/EØS-området, kan det hende at han må ha godkjent fagopplæring, voksenopplæring og eller realkompetanse fra Norge. De aller fleste yrker på dette utdanningsnivået, og som ligger i listen over regulerte yrker, vil ha lignende søknads- og dokumentasjonsprosedyre. 20 KURSMODUL 1 KURSMODUL 1 21

12 Anjas nabo, Abdul, er ingeniør fra Marokko. Arbeidskollegaen hans kommer fra Latvia. Anjas svigerinne, Amina, er sykepleier De har begge en 5-årig ingeniørutdanning fra de respektive landene. Begge har arbeidserfaring. Har en 4-årig utdanning Har jobbet som sykepleier i hjemlandet Ønsker å jobbe som sykepleier eller helsefagarbeider Løsning: Søke NOKUT om generell godkjenning Løsning: Se yrkeslisten eller bransjelisten på Søke Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) Ingeniøryrket er ikke-regulert i Norge, i motsetning til de fleste andre land. Det gjelder uansett om søkeren er fra EU/EØS eller ikke. Ettersom det ikke er krav om godkjenning, kan man jobbe uten formell godkjenning. Det kan imidlertid være nyttig med en generell godkjenning fra NOKUT. Både søkeren og arbeidsgiveren kan selv sjekke i NOKUTs landdatabase hvordan utdanningen vurderes av NOKUT. Unntak: Bioingeniør og noen ingeniører innen skipsfart, offshore og telekommunikasjon må ha godkjenning fra bestemte godkjenningskontorer, i og med at disse er regulerte. Se bransjelisten på nettsiden til NOKUT. Listen Sykepleier er et regulert yrke i Norge. Det betyr at hun må søke om autorisasjon hos rett myndighet. Godkjennings kontoret som behandler saker om autorisasjon av helsefaglige yrker er Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK). For mer informasjon, se SAKs hjemmeside På nettsiden deres finnes all relevant informasjon vedrørende søkeprosess, saksgang, gebyr samt lenke til søknadsskjema for autorisasjon. På toppen av samme side ligger det lenke til Yrkesgrupper. Der kan du finne spesifikk informasjon knyttet til vilkårene for autorisasjon som sykepleier i Norge og om det er nødvendig med tilleggsutdanning. Det lønner seg å søke om autorisasjon både som sykepleier og hjelpepleier. 22 KURSMODUL 1 KURSMODUL 1 23

13 Søke utdanning i Norge Godkjenning av tidligere utdanning er integrert i opptaksprosessen Anjas kusine, Hannah, vil utdanne seg til barne- og ungdomsarbeider Har bodd i Norge i mange år VIDEREGÅENDE UTDANNING HØYERE UTDANNING FAGSKOLER ETTER- OG VIDEREUTDANNING PRIVATE KURS Har vært hjemme med barn Vil gjerne få uttelling for videregående helse- og sosialfag fra hjemlandet Ønsker å få fagbrev i barne- og ungdomsarbeid Løsning: Hun må ta norsk fagbrev Kan benytte seg av realkompetansevurdering Fylkeskommuner Samordna opptak Universiteter og høgskoler Lokale opptak Søke gjennom Voksenopplæringen, vigo.no Skolen vil selv vurdere inntak og eventuelt fritak Godkjenning av utdanningsbakgrunn, inkludert utdanning fra utlandet, skjer sammen med vurderingen av søknaden om opptak. Avhengig av utdanningens nivå er det følgende instanser som har ansvar for vurdering av dokumentasjon av tidligere utdanning: Samordna opptak, høyere utdanningsinstitusjoner, den enkelte videregående skole ved voksenopplæringen, Nasjonalt opptak for fagskolen (NOF) eller de private kursleveran dørene. Opptakskontorene har selv ansvar for vurdering av dokumentasjon. NOKUTs avdeling for utenlandsk utdanning kan bistå med informasjon om utdanningssystemer, men uttaler seg ikke om programoppbyggingen eller karakterer. Sjekk NOKUTs nettside: Godkjenning ved opptak til videregående opplæring Videregående opplæring er en lovfestet rett i Norge. Dersom Hannah ikke har fullført videregående opplæring fra før, kan hun få gratis opplæring i Norge. Hvis hun derimot har fullført videregående skole i hjemlandet sitt, men trenger omskolering eller etterutdanning, kan hun søke vanlig inntak gjennom vigo.no. Da blir det uten støtte fra staten. Personer som er henvist til denne ordningen via fylkeskommunen eller NAV kan benytte seg av retten til real kompetansevurdering og eventuell innpassing. God kjenningen, og eventuell godkjenning av tidligere utdanning fra utlandet, skal skje på den aktuelle videregående skolen KURSMODUL 1 KURSMODUL 1 25

14 Reza, mannen til Hannah, er fra Iran og ønsker å studere i Norge Vurdering av generell studiekompetanse i korte trekk Statlig høyere utdanning: Samordna opptak bruker GSU-listen som NOKUT forvalter Samordna opptak (må oppfylle norskkrav og engelskkrav) Vil utdanne seg til vernepleier Jobbet på et pleiehjem både i hjemlandet og i Norge International student/ engelskspråklige programmer : Søker direkte til lærestedet (ikke norskkrav) Lærestedet bruker GSU-listen Andre studiesteder: ulik praksis Løsning: Finn ut om han har generell studiekompetanse Sjekk Samordna Opptak Se om han kan benytte seg av realkompetansevurdering? Godkjenning ved opptak til høyere utdanning Reza ønsker å jobbe som vernepleier. Vernepleierutdanning er høyere utdanning i Norge. Dette betyr at han må ha generell studiekompetanse for å kunne søke opptak. På nettsiden til Samordna opptak kan søkere med utenlandsk utdanning finne kravene til generell studiekompetanse. Det er Samordna opptak som har ansvar for opptak til grunnstudier. Han må oppfylle både faglige krav og språkkrav i både norsk og engelsk. Disse kravene varierer fra land til land. For noen land kreves det ett eller to år høyere utdanning for å oppfylle de akademiske kravene KURSMODUL 1 KURSMODUL 1 27

15 Generell studiekompetanse for utenlandske søkere (GSU-listen) Rammer for godkjenningsordninger Listen inneholder informasjon om hva slags utdanning som kreves for å kunne søke opptak til universiteter og høyskoler i Norge. For en del land er det et krav om høyere utdanning etter videregående opplæring. I tillegg kommer krav til kunnskaper i engelsk og norsk. Ved godkjenning: Listen brukes i forbindelse med godkjenning av høyere utdanning i Norge. Utdanning som ligger over kravet til generell studiekompetanse slik det er oppført i listen, kan godkjennes som høyere utdanning i Norge STUDIER OG JOBB (ikke-regulerte yrker) Lov om universiteter og høyskoler, kapittel 3, 3-4 Sentrale og lokale forskrifter om opptak. Lisboakonvensjonen Yrkeskvalifikasjonsdirektivet HVEM BRUKER DEN? Universiteter og høgskoler JOBB (regulerte yrker) Andre direktiv: advokater, revisorer, sjøfartsyrker, forsikringsagenter/meglere, transportyrker Særforskrifter (opplæring til og utøvelser av regulerte yrker) Hvis du har utdanning fra et annet land og ønsker å søke høyere utdanning, må du dokumentere tilsvarende generell studiekompetanse i Norge. Dette kan du sjekke i GSU-listen (generell studiekompetanse for utenlandske søkere). GSU-listen brukes av norske universiteter og høyskoler ved opptak til utdanning. I tillegg brukes den når NOKUT vurderer søknader om generell godkjenning av utenlandsk utdanning. Den lister opp krav til utdanning fra rundt 180 land (navnene til vitnemålene er oppført). Fra enkelte land kreves det ett eller to års høyere utdanning i tillegg. Eventuelle krav til norsk og engelsk er også listet opp. Listen er bindende for opptak til grunnstudier etter Forskrift om opptak til høyere utdanning med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (FOR ). Listen er veiledende på de andre områdene den blir brukt på: opptak til masterutdanning/ph.d., faglig godkjenning og generell godkjenning. Lånekassens tildeling av studielån er koblet til generell godkjenning, og dermed er tildeling av utdanningsstøtte for studier i utlandet også forankret i GSU-listens nivåvurderinger. Listen oppdateres to ganger i året: 15. mars og 15. november. Det er NOKUT som har ansvar for dette arbeidet. Lovgrunnlaget Det er en rekke sentrale lover og forskrifter som gjør seg gjeldende og styrer godkjenning av utenlandsk utdanning. I tillegg kommer internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til. De norske lovene og forskriftene Godkjenning av utdanning omhandles i lov om universiteter og høyskoler (Godkjenning av utenlandsk utdanning i kapittel ) Lokale og sentrale forskrifter om opptak til studier For videregående opplæring gjelder opplæringsloven Forvaltningsloven De viktigste internasjonale avtalene er Lisboakonvensjonen Reykjavikerklæringen Aktuelle EU-direktiv KURSMANUAL RÅDGIVERE KURSMODUL 1 29

16 Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) EQF: Et verktøy for sammenligning av kvalifikasjoner fra forskjellige land NQF X EQF NQF Y Kvalifikasjon A Kvalifikasjon B Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) er et «metarammeverk», der nivåer og læringsutbyttebeskrivelser er verktøy for å sammenligne utdanning fra forskjellige land. Det inneholder åtte nivåer, der hvert nivå defineres gjennom beskrivelser som angir relevant læringsutbytte for kvalifikasjoner. Læringsutbytte defineres gjennom beskrivelser av «knowledge, skills and competence». Formålet med EQF Formålet er at man skal kunne forstå og sammenligne kvalifikasjoner på tvers av landegrenser. Dette bidrar til god informasjon om kvalifikasjoner og det fremmer, eller reduserer hindringer for, mobilitet mellom land. Dette gjelder både for elever/studenter og arbeidstakere. I tillegg styrker dette mulighetene for livslang læring og økt kvalitet i nasjonale utdanningssystemer. Kvalifikasjonsrammeverk kan brukes ved mange aspekter av godkjenningsarbeidet: Vurdering av utenlandsk kompetanse Godskrivning Fritak Vurderinger av faglig jevngodhet Realkompetansevurderinger På sikt vil referansene synliggjøre kvalifikasjon ens nivå nasjonalt og regionalt Det er viktig å huske at dette ikke gir (automatisk) godkjenning, men er et nyttig verktøy. Mange land har utarbeidet nasjonale kvalifikasjonsrammeverk. De kan ha ulikt antall nivåer. I stedet for at hvert enkelt land skal måtte sammenligne kvalifikasjonsrammeverket sitt med alle andre lands kvalifikasjonsrammeverk, kan landene henvise nivåene sine til det europeiske kvalifikasjonsrammeverket. Det er spesifikke kriterier for hvordan landene skal gjøre dette. Figuren viser hvordan EQF kan brukes som et verktøy for å sammenligne kvalifikasjoner fra to forskjellige land, henholdsvis X og Y (NQF brukes her for å indikere at det gjelder et hvilket som helst lands nasjonale kvalifikasjonsrammeverk, ikke bare det norske). Som vi ser, er kvalifikasjon A innplassert på nivå 3 i land X. Kvalifikasjon B er innplassert på nivå 5 i land Y. Land X har henvist sitt nivå 3 til nivå 4 i EQF. Land Y har henvist sitt nivå 5 til nivå 4 i EQF. På denne måten kan vi se at kvalifikasjon A og B ligger på samme nivå. EQF-portal: 30 KURSMODUL 1 KURSMODUL 1 31

17 Relevante lenker GSU-listen Godkjenning og vurdering av utenlandsk opplæring etter opplæringsloven Landdatabase: NOKUTs praksis ved vurdering av utdanninger og grader i utvalgte land. Godkjenningskontorer for regulerte yrker i Norge Samordna opptak Lånekassen Translatører Realkompetanse ENIC-NARIC En nettside med tilgang til info om utdanningssystemer i mange land Nasjonal godkjenningsordning for personer uten verifiserbar dokumentasjon (UVD-ordningen) KURSMODUL 2 32 KURSMODUL 1 KURSMODUL 2 33

18 Innledning Veiledning om vurderings- og godkjenningsordninger er en sammensatt prosess Denne opplæringsmodulen presenterer hvilke muligheter som finnes innenfor rammene av opplæringsloven når det gjelder godkjenning og vurdering av utenlandsk opplæring og kompetanse. Avklare målet / målene Kartlegge kunnskap og kompetansen Avklare godkjenningsbehov Avklare godkjenningsmuligheter Avklare dokumentasjonsbehov Fastsette godkjenningsinstanser for hele opplæringseller jobbkvalifiseringsløpet Fastsette godkjenningsmuligheter og rekkefølgen Avklare og fastsette eventuelle opplæringsbehov Gjennomføre Følge opp Mål for kurset Etter endt opplæring vil veiledere: - ha oversikt over mulighetene innenfor opplæringsloven for godkjenning og vurdering av opplæring og kompetanse fra utlandet Målet for kurset er å sette veiledere i stand til å gi gode råd til innvandrere om hva de har rett til etter opplæringsloven, hvordan de kan gå frem for å fullføre videregående opplæring i Norge, eller hva som skal til for å få vurdert og eventuelt godkjent sin opplæring eller annen medbrakt kompetanse. For at veiledere skal kunne gi god informasjon er det viktig at de danner seg et helhetlig bilde om personens kompetanse og mål. 34 KURSMODUL 2 KURSMODUL 2 35

19 Kort om Utdanningsdirektoratet Bakgrunnen for presentasjonen og avgrensinger Utdanningsdirektoratet er en etat for barnehage, grunnskole og videregående opplæring underlagt Kunnskapsdepartementet. Direktoratets arbeidsfelt spenner fra læreplaner og rammeverk, eksamen og analyser, til regelverk og tilsyn. Kunnskapsdepartementet har gitt oss i oppgave å tolke og forvalte regelverket for barnehagesektoren og grunnopplæringen. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets handlingsplan : Vi trenger innvandrernes kompetanse. Tiltak 5: Kompetanseheving for programrådgivere i introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere Presentasjonen vil ta for seg hvilken ordninger som finnes innenfor rammene av opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven. Fokus på personer i aldersgruppen år som har utenlandsk fagutdanning eller yrkeskompetanse. 36 KURSMODUL 2 KURSMODUL 2 37

20 Rett til videregående opplæring Rett videregående opplæring - ungdomsretten Rett til videregående opplæring etter opplæringsloven ungdomsretten gjelder fra år - fylkeskommunen er ansvarlig Rett til videregående opplæring for voksne etter 4A-3. - voksenretten gjelder fra og med det året vedkommende fyller 25 år - fylkeskommunen er ansvarlig Rett til grunnskoleopplæring for voksne etter 4A-1. - voksenretten gjelder fra 16 år og oppover - kommunen er ansvarlig Vilkår for å ha rett til videregående opplæring at man har: har lovlig opphold har fullført grunnskolen eller tilsvarende Eksempel på tilsvarende kan være dersom ungdommen har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet i minst ni år, eller har kunnskaper og ferdigheter på nivå med norsk grunnskole. er mellom 16 og 24 år Det er ikke krav om norskferdigheter for inntak. Eleven kan ha rett til særskilt språkopplæring frem til vedkommende har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skole, jf. opplæringsloven Fylkeskommunen kan velge å tilby videregående opplæring til de som ikke har rett etter 3-1, altså de som ikke oppfyller vilkårene. 38 KURSMODUL 2 KURSMODUL 2 39

21 Rett til videregående opplæring for voksne Rett til grunnskoleopplæring for voksne Vilkår for å ha rett til videregående opplæring for voksne er at man: har fullført grunnskolen eller tilsvarende ikke har fullført videregående opplæring er eldre enn 25 år eller fyller 25 år det året har søkt har lovlig opphold i Norge (ikke rett mens man venter på å få avgjort søknad om opphold) Ikke krav til norskkunnskaper. Fylkeskommunen kan velge å tilby videregående opplæring for voksne som ikke har rett etter 4-A, altså de som ikke oppfyller vilkårene. Vilkår for å ha rett til grunnskoleopplæring for voksne: må være over opplæringspliktig alder ikke ha rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1 (ungdomsretten) trenge grunnskoleopplæring ha lovlig opphold i Norge Kan ikke stilles krav om norskferdigheter. Kan ha rett til særskilt språkopplæring dersom det er nødvendig for å få forsvarlig utbytte av opplæringen. Kommunen kan velge å tilby grunnskoleopplæring for voksne som ikke har rett til det etter 4A-1, altså de som ikke oppfyller vilkårene. 40 KURSMODUL 2 KURSMODUL 2 41

22 Hva er mulig å godkjenne av tidligere bestått videregående opplæring fra utlandet? Dagens situasjon Elever, privatister og voksne (de med voksenrett) kan etter forskrift til opplæringsloven 1-16 få godkjent tidligere bestått videregående opplæring fra utlandet. Ordningen gjelder både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Enkeltfag på Vg1-, Vg2 og Vg3-nivå kan godkjennes. Faget må være likeverdig eller mer omfattende. Rektor skal søkes om godkjenning. Fylkeskommunen godkjenner for privatister og voksne. Lovregulerte yrker: Enkelte yrker er lovregulerte i Norge. Dette gjelder også noen yrker med fag- og svennebrev, for eksempel helsefagarbeider, elektriker, teleinstallatør eller kranfører. For å jobbe i et slikt yrke i Norge må du søke om godkjenning (autorisasjon) hos det godkjenningskontoret som har ansvar for det spesifikke yrket. Mer informasjon om dette finnes på hjemmesidene til NOKUT. Hele opplæringsåret fra utlandet på Vg1- og Vg2-nivå kan godkjennes. Opplæringsåret må være likeverdig eller mer omfattende. Fylkeskommunen er ansvarlig. Det er ikke mulig å få godkjent lærefag på Vg3 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Ikke lovregulerte yrker: De fleste yrkesfaglige utdanninger på videregående nivå er ikke lovregulerte. Det er opp til arbeidsgiver å vurdere hvorvidt vedkommende har den kompetansen som er nødvendig. Søkere kan be om en vurdering av om den utenlandske fagutdanningen deres er likeverdig med norsk fagutdanning fra Fylkesmannen i fylket de bor i. Vurderingen skjer i samråd med fylkeskommunen, men verken Fylkesmannen eller fylkeskommunene har en plikt til å bistå. Fylkesmannen har ikke myndighet til formelt å godkjenne denne kompetansen. Det betyr at en arbeidsgiver ikke har plikt til å rette seg etter en slik uttalelse. 42 KURSMODUL 2 KURSMODUL 2 43

23 Ingen nasjonal godkjenningsordning for utenlandsk fagutdanning for uregulerte yrker i Norge Hvordan oppnå norsk fag- eller svennebrev? Utdanningsdirektoratet fikk i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å utrede og anbefale en ordning for godkjenning av utenlandsk fagutdanning. Vi har bl.a. anbefalt at: Det opprettes en nasjonal instans for godkjenning av utenlandsk fagutdanning Godkjenningsinstansen legges til Utdanningsdirektoratet eller til NOKUT Den utenlandske fagutdanningen godkjennes der den kan sidestilles med norsk fag -/svennebrev. Begrepet sidestilt kan forstås som opplæring på samme nivå, men med ulikt innhold, eller kompetanse som innholdsmessig har mange av de samme elementene i seg, og derved kan sidestilles. Det stilles som hovedregel ikke krav om norskspråklig kompetanse. Kunnskapsdepartementet er klageinstans. Vår anbefaling ble sendt til Kunnskapsdepartementet Det finnes to ordninger som kan brukes til å vurdere en persons kompetanse: Realkompetansevurdering - Opplæringsloven 4A-3 og forskrift til opplæringsloven 4-13 og Fylkeskommunen er ansvarlig Praksiskandidatordningen - Opplæringsloven 3-5 og forskrift til opplæringsloven kapittel Fylkeskommunen er ansvarlig Dette er ikke godkjenningsordninger for yrkesfaglig opplæring fra utlandet, men ordninger som bl.a. gir personer muligheten til å oppnå norsk fag- eller svennebrev på bakgrunn av medbragt yrkeskompetanse. 44 KURSMODUL 2 KURSMODUL 2 45

24 Hva er realkompetansevurdering? Hvordan foregår vurderingen i en realkompetansevurdering Realkompetansevurdering har som formål å anerkjenne en persons kompetanse vurdert etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet, uavhengig av hvor og hvordan kompetansen er tilegnet/ervervet. I ordinær videregående opplæring følges læreplanene trinn for trinn, og bygger gradvis elevenes kompetanse. Ungdommen bygger kompetanse fra Vg1 og opp til Vg3. Gjennom vurderingen får den voksne dokumentert sin kompetanse uten å måtte gå veien om tradisjonelle prøveordninger. Formålet er å finne ut av hva den voksne kan og dokumentere dette. Realkompetansevurderingen fastslår om, og på hvilket nivå, den voksnes kompetanse er likeverdig med den kompetansen som bestått videregående opplæring gir. Det er mulig å bli realkompetansevurdert frem til fag- og svenneprøve, men man kan ikke bli realkompetansevurdert i fag- og svenneprøven. I en realkompetansevurdering av voksne bør man gå motsatt vei. Det gjøres en vurdering ut fra ønsket sluttkompetanse. Dersom man ønsker sluttkompetanse Vg3 begynner man med å vurdere kompetansen på Vg3-nivå, før man vurderer den voksne etter læreplanene på Vg2 og Vg1. «top-down -prinsippet» Eventuelt gi en avkortet og tilpasset opplæringstilbud for å oppnå yrkes- eller studiekompetanse. 46 KURSMODUL 2 KURSMODUL 2 47

25 Rett til realkompetansevurdering? Utfordringer knyttet til realkompetansevurdering Hvem har rett til å bli realkompetansevurdert? De som har en voksenrett (se tidligere lysbilde) til videregående opplæring, har en lovfestet rett til å bli realkompetansevurdert. Fylkeskommunen har ansvaret for realkompetansevurdering. Kan man bli realkompetansevurdert dersom man ikke har rett? Personer som ikke har rett voksenrett, f.eks. fordi de ikke er over 25 år eller har brukt opp retten sin til videregående opplæring, kan bli realkompetanevurdert dersom de henvises fra NAV eller kommunen. Da skal NAV eller kommune dekke kostnadene. Personen kan selv kontakte fylkeskommunen og be om å bli realkompetansevurdert, men må dekke kostnadene selv. Fylkeskommunen er ikke forpliktet å tilby realkompetansevurdering. Noen har ikke rett til realkompetansevurdering. Realkompetansevurderingen må foregå på norsk eller samisk. For å bli realkompetansevurdert må søker altså kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig på norsk eller samisk. Fag- og svenneprøven gjennomføres også på norsk eller samisk. Alle fag i det aktuelle utdanningsprogrammet må bli realkompetansevurdert til bestått, før den voksne kan gå opp til fag- eller svenneprøve. Den voksne må derfor vurderes til bestått i alle fellesfagene. Det er ikke mulig å få godkjent fag innenfor yrkesfaglige utdanningsprogrammer i Vg3 som sluttvurdering. - I noen lærefag er det et krav om særskilt eksamen på Vg3-nivå før kandidaten kan gå opp til fag- eller svenneprøve, eks elektrikerfaget. 48 KURSMODUL 2 KURSMODUL 2 49

26 Hva er praksiskandidatordningen? Vilkår for å kunne gå opp til fag- eller svenneprøve i praksiskandidatordningen Praksiskandidatordningen er en ordning for personer som kan dokumentere lang og allsidig praksis innenfor lærefaget. Praksiskandidatordningen er derfor ikke en opplæringsordning, men en rett til å melde seg til fag- eller svenneprøve uten opplæring i skole og læretid i bedrift. Det er en dokumentasjonsordning. Det er en privatistordning som alle bosatte i Norge har mulighet til å benytte seg av. - Fylkeskommunen er ansvarlig for ordningen. - Praksiskandidaten må selv betale prøveavgifter. Praksiskandidaten må kunne dokumentere allsidig praksis i faget som er 25 prosent lengre enn den fastsatte læretiden. Dette innebærer normalt et krav om 5 års praksis i faget (Vg3-læreplanen). Praksiskandidater må ha bestått en egen eksamen før de melder seg opp til fag- eller svenneprøven. - I noen lærefag kreves det en særskilt eksamen, eks i elektrikerfaget. Disse kandidatene avlegger denne eksamenen i tillegg. Praksiskandidater har selv ansvaret for å melde seg opp til både den skriftlige eksamenen og fag- eller svenneprøven. Oppmeldingen gjøres til fylkeskommunen. 50 KURSMODUL 2 KURSMODUL 2 51

27 Utfordringer knyttet til praksiskandidatordningen Regler/relevante kilder for mer informasjon Problemer med å dokumentere at praksiskravet er oppfylt. Skriftlig eksamen for praksiskandidater må avlegges på norsk eller samisk. Fag- og svenneprøven gjennomføres også på norsk eller samisk. Opplæringsloven: Utlendingsloven: Opphold i forbindelse med arbeid og studier Introduksjonsloven: Universitets- og høgskoleloven Udir Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet Opplæringsloven 3-1 om rett til videregående opplæring (ungdomsretten) Opplæringsloven 4A-1 om rett til grunnskoleopplæring for voksne Opplæringsloven 4A-3 om rett til videregående opplæring for voksne Forskrift til opplæringsloven 1-16 om godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring fra utlandet Opplæringsloven 3-5 om praksiskandidatordningen Opplæringsloven 4A-3 og forskrift til opplæringsloven 4-13 og Kapittel 3. Kapittel 2 og 4 Kapittel 2, 2-1 Kapittel 3, 3-4, 3-5, Vitnemal/Udir Godkjenning-av-tidligere-bestatt-videregaende-opplaring-i-Norge-og-utlandet/Godkjenning-av-hele-opplaringsar-fra-utlandet--/ Retningslinjer for realkompetansevurdering i videregående opplæring: Voksne/Retningslinjer-for-realkompetansevurdering/ Mer om praksiskandidatordningen: Fag--og-yrkesopplaring/Praksiskandidatordningen/. 52 KURSMODUL 2 KURSMODUL 2 53

28 Godkjenning av utenlandsk høyere utdanning KURSMODUL 3 54 KURSMODUL 2 KURSMODUL 3 55

29 Godkjenning av utenlandsk høyere utdanning Regulerte yrker VS ikke-regulerte yrker Tre forskjellige måter å få godkjent sin høyere utenlandske utdanning på: Generell godkjenning Profesjonsgodkjenning (lovpålagt godkjenning) Faglig godkjenning Regulerte yrker lovpålagt godkjenning Ikke-regulerte yrker vurderes av arbeidsgiver Det er utdanningen og hva godkjenningen skal brukes til, som bestemmer hvilken godkjenning søkeren trenger og hvor søknaden skal sendes. I Norge går hovedskillet mellom godkjenning av utenlandsk utdanning som er tatt ved universiteter og høyskoler, og utdanning som er tatt på videregående opplæring. I tillegg finnes det regulerte yrker som krever profesjonsgodkjenning. For å vite hvilke godkjenning som skal hvor, må man vite forskjellen på regulerte- og ikke-regulerte yrker. Regulerte yrker, er yrker som krever profesjonsgodkjenning for at man skal kunne utøve yrket. Ikke-regulerte yrker krever ikke godkjenning, og det er derfor opp til arbeidsgiver å vurdere om kandidaten er tilstrekkelig kvalifisert til jobben som skal utføres. NOKUT har i tillegg en generell godkjenning for utenlandsk høyere utdanning som kan søkes (forklares senere). 56 KURSMODUL 3 KURSMODUL 3 57

30 Godkjenningskontorer Det finnes i dag 18 forskjellige godkjenningskontorer Generell godkjenning av høyere utenlandsk utdanning Luftfartstilsynet Finanstilsynet Direktoratet for byggkvalitet Direktoratet for mineralforvaltning Direktoratet for naturforvaltning Helsedirektoratet Helsedirektoratet Kirkerådet Mattilsynet Politidirektoratet NOKUT Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Vegdirektoratet Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) Utdanningsdirektoratet Sjøfartsdirektoratet Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) Tilsynsrådet for advokatvirksomhet Generell godkjenning er en frivillig ordning for de som ønsker godkjenning av utenlandsk høyere utdanning til ikke-regulerte yrker. Denne godkjenningen skal gjøre det enklere for den enkelte å dokumentere kvalifikasjonene sine opp mot det norske høyere utdanningssystemet. NOKUTs generelle godkjenning sier noe om utdanningens nivå, omfang og grad. Nivå og grad: Tilsvarer utdanningen en norsk bachelor-, master-, eller ph.d.-grad Omfang: Hvor mange års studier og studiepoeng utdanningen tilsvarer sammenlignet med det norske systemet. Generell godkjenning er: En frivillig godkjenningsordning En vurdering av høyere utdanning, dvs. utdanning på universitets- og høyskolenivå Til bruk i arbeidsmarkedet En vurdering av utenlandsk høyere utdanning opp mot det norske systemet for høyere utdanning - «Utdanningen godkjennes som likestilt med en akkreditert norsk bachelorgrad (180 studiepoeng) og i tillegg 90 studiepoeng på mastergradsnivå. Til sammen er det gitt generell godkjenning som 4,5 års høyere utdanning / 270 studiepoeng» I tillegg ser NOKUT at generell godkjenning gjør det enklere for arbeidsgivere å vurdere om kandidaten er kvalifisert for jobben de søker på. Den kan også være til hjelp ved lønnsforhandlinger. - NOKUTs generelle godkjenning er hjemlet i Universitets- og høyskoleloven 3-4. Her er en oversikt over alle godkjenningskontorene i Norge per i dag. De fleste er godkjenningskontor for regulerte yrker, bortsett fra NOKUT som tar for seg generell godkjenning og til dels helsedirektoratet som godkjenner spesialister. Vi skal senere i presentasjonen se på fire av disse kontorene: NOKUT, Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, Utdanningsdirektoratet og Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap. Eksempler på nivå, omfang og grad: - «Utdanningen godkjennes som likestilt med en akkreditert norsk bachelorgrad (180 studiepoeng/3 års høyere utdanning)» - «Utdanningen godkjennes som 1 års høyere utdanning/ 60 studiepoeng på bachelorgradsnivå» 58 KURSMODUL 3 KURSMODUL 3 59

31 NOKUTs kriterier ved vurdering av generell godkjenning For at NOKUT skal kunne vurdere den høyere utenlandske utdanningen, må personene som ønsker å søke godkjenning tilfredsstille dokumentasjonskravene. NOKUT har både generelle og landspesifikke krav. Oversikt finner du på Kriteriene NOKUT bruker for å godkjenne høyere utenlandsk utdanning er at lærestedet (og eventuelt studieprogrammet) er akkreditert av nasjonale myndigheter i det landet utdanningen er tatt. Du finner veiledende liste over akkreditert læresteder på NOKUTs hjemmesider: Et annet kriterium for at NOKUT skal kunne ta en vurdering av søkers utenlandske utdanning, er at utdanningen regnes som høyere utdanning i det landet den er tatt. Dersom dette ikke er tilfelle, kan heller ikke NOKUT godkjenne utdanningen, uavhengig om tilsvarende utdanning tilbys på høyere utdanningsnivå i Norge. Kriterier for generell godkjenning Spørsmål om utdanning Er lærestedet offentlig godkjent i utdanningslandet? Er utdanningen høyere utdanning i utdanningslandet? Er dokumentene ekte? Oppfyller utdanningen minstekrav for generell godkjenning i Norge (GSU-listen) Tid-for-tid-prinsippet (1 år = 1 år / 60 studiepoeng) Oppfyller utdanningen gradskriterier i Norge? Generell studiekompetanse Strukturen i norsk høyere utdanning Ph.d. (doktorgrad) 3 år m/180 sp Master 2 år m/120 sp Bachelor 3 år m/180 sp Høyskolekandidat 2 år m/120 sp Master 5 år m/300 sp Utenlandsk utdanning Illustrasjonen viser et helhetlig bilde av NOKUTs kriterier for generell godkjenning. Spørsmålene viser hva NOKUT tar høyde for når de vurderer høyere utdanningsdokumenter fra utlandet, figuren viser det norske høyere utdanningssystemet opp mot godkjenning av utenlandsk utdanning og pilen viser at NOKUT må ta høyde for eventuelle «GSU-krav». NOKUT har laget en landdatabase som viser en samlet informasjon om: Ulike lands utdanningssystemer NOKUTs praksis ved vurdering av utdanninger og grader i disse landene. Disse opplysningene gjelder de vanligste gradene i studielandet. Relevante kilder Lenke 60 KURSMODUL 3 KURSMODUL 3 61