En orientering til helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En orientering til helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS"

Transkript

1 En orientering til helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS I Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell (SAK) kan vi lett forestille oss fortvilelsen etter å ha kommet hjem til Norge med f.eks. en sykepleiereksamen fra et vestlig land, i trygg forvissning om at varme hender og kloke hoder blitt mottatt med glede, for så å få utdanningen underkjent av norske myndigheter. Flere års pugging og dyre studielån oppfattes som mer eller mindre bortkastet. SAKs oppgave er å vurdere utdanningens innhold og relevans for å kunne gi norsk autorisasjon. Spillereglene SAK arbeider etter er hjemlet i lov eller forskrift. SAK kan ha stor forståelse for den skuffelsen det er å ikke oppnå ønsket autorisasjon, men det vil og kan ikke påvirke resultatet. Før du vurderer å studere helsefag i et land utenfor EU/EØS er det viktig å sjekke at studiet holder mål, og at det vil resultere i en utdanning som er jevngod med norsk utdanning til yrket. Lån fra Statens lånekasse er ingen garanti for autorisasjon Innvilgelse av lån fra Statens lånekasse vurderes ikke ut fra om utdanningen du tar er jevngod med en norsk utdanning. Autorisasjon, derimot, gis ut fra en jevngodhetsvurdering. Derfor er det ingen garanti for at du vil få autorisasjon i Norge, selv om du får lån fra Lånekassen til å gjennomføre studiet. Fakta: Autorisasjonssøknader fra norske studenter utdannet i Australia pr : 21 har søkt autorisasjon siden Av disse er det 9 som har fått autorisasjon i Norge. Samtlige av disse 9 har det fellestrekk at deler av utdanningen er fullført i Norge. De øvrige 12 søkerne har fått avslag. Kriterium for autorisasjon i Norge: Norge krever at sykepleierutdanning fra utlandet skal være jevngod med den norske. o o o Norsk sykepleierutdanning løper over minimum 3 år Skal oppnå 180 studiepoeng. (1 studiepoeng tilsvarer timer). Norge er gjennom EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv forpliktet til å følge EUs minstekrav på timer.

2 Eksempel på en vurdering: Søker har dokumentert fra sitt universitet totalt timer. EU s minstekrav er timer. Avviket i forhold til norsk utdanning blir da arbeidstimer. SAK ser at disse søkerne ofte har et stort antall timer selvstudier uten veiledning, samt at de har mindre praksis enn studenter ved en norsk sykepleierhøgskole. SAK godkjenner maks 30% av dokumentert selvstudium kan legges til for å beregne en studiebelastning. 30% selvstudium er nesten ett helt år av en tre-årig utdanning. I dette tilfellet oppnås det totalt timer. Differansen er da på minimum timer og oppfyller fortsatt kun halvparten av minstekravet. Klageorganet, Statens helsepersonellnemnd, har uttalt at det ikke er tilstrekkelig fordypning innenfor den teoretiske utdanningen når antallet teoritimer er så lavt. Søknaden kan ikke godkjennes. I avslag beskriver SAK det rettslige grunnlaget etter helsepersonelloven, det faktiske grunnlaget, en vurdering opp mot den norske rammeplanen og en konklusjon hvor vi beskriver avstanden til den norske utdanningen. SAK peker også på alternativer (kompensasjon med praksis eller søke opptak ved lærested som vurderer evt. fritak etter opptak) og klagemuligheten. Hvordan SAK vurderer: Når SAK vurderer en utdanning fra land utenfor EU/EØS, så vurderes ikke om universitetet er «godt» eller «dårlig», eller om karakterene er spesielt gode dersom en har bestått eksamen. Det som vurderes er jevngodhet i forhold til norsk utdanning. Helsevesenet i de forskjellige landene kan fungere svært forskjellig, og en sykepleier i ett land kan ha ganske andre oppgaver enn det som er tilfelle i Norge. Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning beskriver hva alle som har fullført en utdanning skal ha lært. Det er lærestedene som beskriver hva en kandidat har lært ved lærestedet. SAK legger lærestedets beskrivelse til grunn i sine jevngodhetsvurderinger. I tilfeller hvor lærestedet beskriver læringsutbyttet, vektlegges også dette, og alt blir vurdert opp mot norsk rammeplan. Opplysningene i utdanningsdokumentasjonen fra de utenlandske lærestedene blir avgjørende for om SAK teller timer som forelesningstimer og ikke som total studiebelastning.

3 Slik er det i våre naboland: Sverige: Svenske myndigheter ser først på om lengde, nivå og innhold i utdanningen (utenfor EU/EØS) er på nivå med den svenske sykepleierutdanningen. Er det samsvar, må søkerne bestå en språktest og deretter en kunnskapsprøve. Dersom søker oppnår godkjent karakter på kunnskapsprøven, må søker melde seg på kurs om samfunns- og forvaltningskunnskap. Dette kan gjennomføres pr. brevkurs. Blir også den bestått, skal søker hospitere innenfor primærhelsetjenesten i to uker, før det blir ordinær praksistjeneste i 3 til 5 måneder. Går alt bra kan kandidaten søke autorisasjon. Danmark: I den danske ordningen kan klageorganet overprøve autorisasjonsmyndighetens vedtak, med unntak av Sundhedsstyrelsens "sundhedsfaglige" vurderinger. Det er altså kun rettsanvendelsen som kan påklages. I Danmark er det mulig å få en ikke-bindende forhåndsvurdering. Vurderingen gir uttrykk for hvorvidt søker, på søknadstidspunktet, ville oppnådd autorisasjon med denne utdanningen. Den tar ikke høyde for evt. praksisendringer eller endringer i lov og forskrift. Søker kan derfor ende med å få avslag til tross for en godkjent forhåndsvurdering. Nye ordninger vurderes Det er ikke tvil om at søkere som har gjennomført en sykepleierutdanning, også fra land utenfor EU/EØS, kan besitte kunnskap som vil være verdifull for det norske helsevesenet. SAK har lenge ønsket, og jobbet for, en ordning som gir søkerne muligheten til å komplettere sine utenlandske utdanninger med enkeltfag ved en norsk høgskole. Med en slik ordning vil den utenlandske utdanningen ikke være bortkastet. Som følge av SAKs arbeid, er både helse- og utdanningsmyndighetene allerede i gang med å se på nye ordninger innen dette området. Er og er ikke like I flere av tilfellene hvor påstanden om lik utdanning fremsettes så er det likevel forskjeller. F.eks er det forskjell på dem som har tatt deler av utdanningen i Norge og resten i f.eks i Australia, og dem som har tatt hele utdanningen sin utenfor EU/EØS. Det er også slik at SAK tilbake i tid innstilte på at manglene i utdanningen kunne repareres med en viss praksis. Statens Helsepersonellnemnd har kommet til at det ikke er godt nok og SAK har justert sin praksis etter dette. Det kan være en forklaring på at evt. like utdanninger ender med ulikt resultat. Her vil det gå et tidsskille før og etter nemndsbeslutningen (I 2012 hvor nemnda la til grunn av norsk sykepleierutdanning består av 5400 timer, og august 2013 hvor HOD presiserte at den består av 4600 timer som er EUs minimumskrav). Dette gir beklageligvis uforutsigbarhet for søkerne.

Forskrift om studiene ved Kunsthøgskolen i Oslo

Forskrift om studiene ved Kunsthøgskolen i Oslo Forskrift om studiene ved Kunsthøgskolen i Oslo INNHOLD KAPITTEL I. ALMINNELIGE BESTEMMELSER... 2 1-1 FORSKRIFTENS VIRKEOMRÅDE... 2 1-2 DEFINISJONER... 2 KAPITTEL II. OPPTAK... 3 2-1 OPPTAKSRAMME... 3

Detaljer

Rundskriv Turnus for leger IS-6/2015. Turnus for leger. Rundskriv og veileder til turnusordning for leger

Rundskriv Turnus for leger IS-6/2015. Turnus for leger. Rundskriv og veileder til turnusordning for leger Rundskriv Turnus for leger IS-6/2015 Turnus for leger Rundskriv og veileder til turnusordning for leger Publikasjonens tittel: Turnus for leger. Rundskriv og veileder til turnusordning for leger Utgitt:

Detaljer

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften Med retningslinjer for utforming av søknader om akkreditering av studier i andre syklus For mastergradsstudier av 120 studiepoengs omfang, erfaringsbaserte

Detaljer

Den nye studiehverdagen

Den nye studiehverdagen Evaluering av Kvalitetsreformen DELRAPPORT 6 Den nye studiehverdagen Per Olaf Aamodt, Elisabeth Hovdhaugen og Vibeke Opheim Evaluering av Kvalitetsreformen Delrapport 6 Den nye studiehverdagen Per Olaf

Detaljer

Videregående opplæring tilstrekkelig grunnlag for arbeid og videre studier?

Videregående opplæring tilstrekkelig grunnlag for arbeid og videre studier? Videregående opplæring tilstrekkelig grunnlag for arbeid og videre studier? Elisabeth Hovdhaugen, Håkon Høst, Asgeir Skålholt, Per Olaf Aamodt og Sveinung Skule Rapport 50/2013 Videregående opplæring

Detaljer

Til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL KLAGE PÅ KARAKTERER. i videregående skole

Til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL KLAGE PÅ KARAKTERER. i videregående skole Til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER i videregående skole GENERELLE BESTEMMELSER Dette er en orientering om de bestemmelsene som gjelder for å klage på karakterer i videregående

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

Handlingsplan 2013-2016. Vi trenger innvandrernes kompetanse

Handlingsplan 2013-2016. Vi trenger innvandrernes kompetanse Handlingsplan 2013-2016 Vi trenger innvandrernes kompetanse Handlingsplan 2013-2016 Vi trenger innvandrernes kompetanse 2 INNHOLD FORORD 3 KAPITTEL 1 BAKGRUNN 4 KAPITTEL 2 GODKJENNING AV MEDBRAKT KOMPETANSE

Detaljer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Her følger et viktig dokument. Vi ser gjennom det, fremhever tekst og legger til enkelte kommentarer. (Les selv det originale dokumentet.) «Felles

Detaljer

ETT ÅR ETTER «BARN PÅ FLUKT»

ETT ÅR ETTER «BARN PÅ FLUKT» ETT ÅR ETTER «BARN PÅ FLUKT» Utlendingsnemndas rapport til Justisdepartementet om tiltak 3 i stortingsmeldingen 17. juni 2013 Av rapporten fremgår bl.a.: Avgjørelsene som omfattes av rapporten gjelder

Detaljer

Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 14/6199 15/3-3 23.03.2015

Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 14/6199 15/3-3 23.03.2015 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 14/6199 15/3-3 23.03.2015 NOU 2014: 14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg - høringssvar fra UHR Vi viser

Detaljer

VEILEDER TIL UTFYLLING AV MAL FOR STUDIE- OG EMNEPLANER VED HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD (HBV)

VEILEDER TIL UTFYLLING AV MAL FOR STUDIE- OG EMNEPLANER VED HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD (HBV) VEILEDER TIL UTFYLLING AV MAL FOR STUDIE- OG EMNEPLANER VED HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD (HBV) Studieplan benyttes som betegnelse for en plan med nærmere beskrivelse av innhold og organisering av studieprogrammer.

Detaljer

Ett år med arbeidslivsfaget

Ett år med arbeidslivsfaget Ett år med arbeidslivsfaget Læreres og elevers erfaringer med arbeidslivsfaget på 8. trinn Anders Bakken, Marianne Dæhlen, Hedda Haakestad, Mira Aaboen Sletten & Ingrid Smette Rapport nr 1/12 NOva Norsk

Detaljer

Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges miljøog biovitenskapelige universitet (NMBU) med utfyllende bestemmelser

Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges miljøog biovitenskapelige universitet (NMBU) med utfyllende bestemmelser Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges miljøog biovitenskapelige universitet (NMBU) med utfyllende bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av fellesstyret

Detaljer

Rutinebeskrivelser for godkjenning

Rutinebeskrivelser for godkjenning Postadresse: Felles studentsystem USIT, Universitetet i Oslo Postboks 1086, Blindern 0316 Oslo Telefon: 22852527, 22852508 Telefax: 22852970 E-mail: fs-sekretariat@usit.uio.no FS-14-005 12.6.2014 Sist

Detaljer

RAPPORT OM JURIDISK KOMPETANSE I UH-SEKTOREN

RAPPORT OM JURIDISK KOMPETANSE I UH-SEKTOREN RAPPORT OM JURIDISK KOMPETANSE I UH-SEKTOREN Innledning Et økt behov for juridisk ekspertise gjenspeiles både i regjeringens igangsatte arbeid med en stortingsmelding om strukturen i UH-sektoren som skal

Detaljer

TILTAK I NAV HEDMARK GA FÆRRE NYE MOTTAKERE AV ARBEIDSAVKLARINGSPENGER

TILTAK I NAV HEDMARK GA FÆRRE NYE MOTTAKERE AV ARBEIDSAVKLARINGSPENGER TILTAK I NAV HEDMARK GA FÆRRE NYE MOTTAKERE AV ARBEIDSAVKLARINGSPENGER Av Inger Cathrine Kann og Ivar Åsland Lima Sammendrag I il 2013 innførte NAV Hedk tiltak som viste seg å gi en betydelig reduksjon

Detaljer

Kunnskap gir mot til å se og trygghet til å handle

Kunnskap gir mot til å se og trygghet til å handle Carolina Øverlien og Hanne Sogn Kunnskap gir mot til å se og trygghet til å handle Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s Publikasjonsserie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og

Detaljer

Informasjon til deg som har mistet din autorisasjon eller som frivillig har gitt avkall på den

Informasjon til deg som har mistet din autorisasjon eller som frivillig har gitt avkall på den Utgitt av Statens helsetilsyn Calmeyers gate 1 Pb. 8128 Dep, 0032 Oslo Telefon 21 52 99 00 Telefaks 21 52 99 99 e-post: postmottak@helsetilsynet.no internett: www.helsetilsynet.no Rundskriv IK-1/2009 Saksnr.

Detaljer

Helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet

Helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet Oppsummering av kunnskap fra tilsyn mv. Helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet RAPPORT FRA HELSETILSYNET 2/2014 MARS 2014 Rapport fra Helsetilsynet 2/2014 Helsepersonells opplysningsplikt til

Detaljer

En ekstra dytt, eller mer?

En ekstra dytt, eller mer? Tove Mogstad Aspøy og Torgeir Nyen En ekstra dytt, eller mer? Delrapport fra evalueringen av ulike tiltak for å kvalifisere elever etter Vg2 Tove Mogstad Aspøy og Torgeir Nyen En ekstra dytt, eller mer?

Detaljer

men hvor skal vi henvende oss?

men hvor skal vi henvende oss? men hvor skal vi henvende oss? Voksnes rett til grunnskole og videregående opplæring Heidi Engesbak, Vigdis Haugerud, Sigrun Røstad, Tor Arne Stubbe ISBN 82-7724-061-9 Trondheim, 2005 Forord Dette er den

Detaljer

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET 1 UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET Fastsatt av Utdanningsutvalget 23.03.2006 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 07.12.2005 45. Endringer vedtatt

Detaljer

Kompetansesituasjonen ved bruk av tvang etter helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9

Kompetansesituasjonen ved bruk av tvang etter helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Rapport IS-XXXX Kompetansesituasjonen ved bruk av tvang etter helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Utredning av forholdet mellom utdanningskravene i kapittel 9 og kompetansesituasjonen ved bruk av tvang

Detaljer

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN. Fagopplæring tilpasset den enkelte

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN. Fagopplæring tilpasset den enkelte HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN Fagopplæring tilpasset den enkelte Mai 2011 LÆREKANDIDAT GRUNNKOMPETANSE Forord I Buskerud har vi gode erfaringer med lærekandidatordningen, men vi ønsker å bli enda

Detaljer

Hvordan er kvaliteten på sprinkleranlegg i Norge?

Hvordan er kvaliteten på sprinkleranlegg i Norge? Rapport fra Opplysningskontoret for sprinkleranlegg Hvordan er kvaliteten på sprinkleranlegg i Norge? Opplysningskontoret for sprinkleranlegg Sekretariat i Norsk brannvernforening Postadresse: Postboks

Detaljer

Ulik bakgrunn samme mulighet?

Ulik bakgrunn samme mulighet? Rapport 2004:11 Ulik bakgrunn samme mulighet? En undersøkelse om realkompetente og generel t studiekompetente studenter Birgit Abelsen Siri Ulfsdatter Søreng Carola Kleemann Foto: Bjørnar Johansen Tittel

Detaljer

Den lille karriereguiden - for begynnere

Den lille karriereguiden - for begynnere Studieløpsprosjektet Den lille karriereguiden - for begynnere av Harald Åge Sæthre Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Den lille karriereguiden - for begynnere av Harald Åge Sæthre Mest for deg

Detaljer

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2013-2014

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2013-2014 Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2013-2014 Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 11. februar 2013 med hjemmel i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte kapittel

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer