Ulik bakgrunn samme mulighet?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ulik bakgrunn samme mulighet?"

Transkript

1 Rapport 2004:11 Ulik bakgrunn samme mulighet? En undersøkelse om realkompetente og generel t studiekompetente studenter Birgit Abelsen Siri Ulfsdatter Søreng Carola Kleemann Foto: Bjørnar Johansen

2

3 Tittel : Ulik bakgrunn samme mulighet? En undersøkelse om realkompetente og generelt studiekompetente studenter Forfattere : Birgit Abelsen, Siri Ulfsdatter Søreng og Carola Kleemann Norut NIBR rapport : 2004:11 ISBN : Oppdragsgiver : Høgskolen i Finnmark og Utd.avdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark Prosjektleder : Birgit Abelsen Oppsummering : Emneord : Formålet med studien var å undersøke hvordan studenter som var tatt opp på grunnlag av realkompetanse mestrer sine utdanningsløp sammenliknet med studenter som var tatt opp på grunnlag av generell studiekompetanse. Med dette for øye, ble realkompetente og generelt studiekompetente studenter fulgt gjennom deres treårige utdanningsløp. Undersøkelsen viser at andelen som hadde gjennomført studiet etter tre år,var like høye blant realkompetente studenter som blant studenter som var tatt opp på grunnlag av generell studiekompetanse. Nær halvparten i begge grupper hadde fullført studiet etter tre år. Undersøkelsen viser at det er en klar forskjell mellom yrkesutdanninger og kandidatutdanninger når det gjelder grad av gjennomføring. Hvor lenge det er siden studentene har hatt kontakt med utdanningssystemet er i mange tilfeller viktigere for graden av mestring, enn hvilket kompetansegrunnlag studenten er tatt opp på. Studien gir ingen holdepunkter som tilsier at det bør tilrettelegges spesielt for studenter som blir tatt opp på basis av realkompetanse. realkompetanse, gjennomføringsgrad, frafall, mestring, høyere utdanning Dato : Antall sider : 81 Pris : kr? Utgiver : Norut NIBR Finnmark as Follums vei ALTA Telefon: Telefaks: E-post: Norut NIBR Finnmark as 2004

4

5 Forord Høsten 2001 fikk Norut NIBR Finnmark i samarbeid med Høgskolen i Finnmark (HiF), i oppdrag å gjennomføre et forskningsprosjekt for å undersøke hvordan studenter tatt opp på bakgrunn av realkompetanse mestrer sine utdanningsløp sammenliknet med studenter tatt opp på bakgrunn av generell studiekompetanse. Prosjektets oppdragsgivere var HiF og Utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark (tidligere Statens utdanningskontor i Finnmark). Arbeidet med prosjektet har vært spennende og lærerikt og mange har bidratt i prosessen. Vi vil her benytte anledningen til å rette en stor takk til de studentene som sa ja til å være informanter i undersøkelsen og som har stilt opp til gjentatte intervju i løpet av den tre år lange prosjektperioden. Uten deres deltakelse ville det ikke vært mulig å gjennomføre prosjektet. Vi vil også takke rektor Sonni Olsen ved HiF og prosjektets referansegruppe for å ha vist stor interesse og gitt nyttige innspill og innsiktsfulle kommentarer. Referansegruppen har bestått av HiFs studiedirektør Anne Marie Harper, assisterende direktør ved UFF Turid Lillian Hegg, førstelektor Kristen Albert Ellingsen som deler av prosjektperioden var seksjonsleder ved seksjon for reiseliv og turisme ved HiF, høgskolelektor Solveig Hætta samt høgskolelærer Rannveig Jakobsen som deler av prosjektperioden var studieledere ved henholdsvis førskolelærerutdanningen og sykepleierutdanningen ved HiF. Vi vil også takke seniorkonsulent Siri Mathiassen ved studiekontoret ved HiF for at hun i flere omganger har hjulpet oss med å framskaffe nødvendige data fra HiFs studentregister. Prosjektet er gjennomført av høgskolelektor Carola Kleemann ved HiF, forsker/stipendiat Siri Ulfsdatter Søreng og seniorforsker Birgit Abelsen (prosjektleder). Begge de sistnevnte jobber ved Norut NIBR Finnmark. Forskerne står ansvarlig for eventuelle feil og mangler i rapporten. Daværende høgskolelektor ved HiF Nina Marie Line var med på å forfatte prosjektbeskrivelsen. Hun deltok også i den innledende datainnsamlingen. Alta, Sveinung Eikeland Adm.direktør

6

7 Innhold Forord... 5 Innhold...7 Sammendrag Innledning Bakgrunn for prosjektet Realkompetente søkere til høgere utdanning Problemstilling Rapportens struktur Teoretisk forankring Høyere utdanning Utdanningsløpet Motivasjon og mestring Metode Datamateriale nr Datamateriale nr Hva ønsket vi kunnskap om? Bearbeiding av datamaterialet Stabilitet og frafall Hvordan gikk det med de som startet høsten 2001? Informantene Arbeidserfaring og tidligere skolegang Informantenes bakgrunn Hvorfor informantene startet på høyere utdanning Vurdering av egne kvalifikasjoner til å fullføre utdanningen Synet på hverandre Oppsummering Studieprogresjon Informanter som sluttet: syv små historier Kritiske perioder under studiene Oppsummering Utdanningenes egenart Yrkesutdanning Kandidatutdanning Informantenes beskrivelse av studiene Evner studiene har bidratt til å utvikle Informantenes vurdering av valg av utdanning Informantenes forslag til hvordan nye studenter kan rekrutteres Oppsummering Læringsprosessen Når tilegnes studierutiner? Læringsstrategier Studieresultater Oppsummering... 65

8 9 Motivasjon og mestring Selvopplevd mestringsevne Forhold som påvirker motivasjon Oppsummering Avslutning Tiltak høgskolens ansvar Litteratur Tabelloversikt Tabell 1. Opptaksgrunnlag for opptak til studier ved HiF. Krav til generell studiekompetanse og realkompetanse Tabell 2. Kjennetegn ved søkere som søkte opptak til høgere utdanning på basis av realkompetanse (RK) Tabell 3 Andel realkompetente søkere av alle søkere fordelt og rangert etter søkers bostedsfylke. Tall i prosent Tabell 4 De 10 mest søkte utdanningstypene blant søkere på basis av realkompetanse i Tabell 5 De 10 mest søkte utdanningstypene blant søkere på basis av realkompetanse i Tabell 6 De 10 mest søkte utdanningstypene blant søkere på basis av realkompetanse i Tabell 7 Kjennetegn ved studentene som ble tatt opp på en treårig utdanning ved HiF høsten Tabell 8 Oversikt over antall informanter og frafall fordelt på studier og opptakskompetanse Tabell 9 Kjennetegn ved de 8 informantene som falt fra underveis Tabell 10 Aktivitetsstatus etter tre års studium blant studenter tatt opp på bakgrunn av generell studiekompetanse og realkompetanse fordelt på type studium (yrkes- og kandidatutdanning). Tall i prosent hvis ikke annet er oppgitt Tabell 11 Kjennetegn ved informantene. Frafalte er markert med grått Tabell 12 Informantenes studiefinansieringskilder (registrert våren 2003) Tabell 13 Faktorer informantene vektla i beskrivelsen av studiene Tabell 14 Evner informantene mente studiene bidro til å utvikle Tabell 15 Sentrale aktiviteter i informantenes læringsprosess Tabell 16 Hva skaper innsikt? informantenes vurderinger Tabell 17 Forhold som påvirket informantens motivasjon... 69

9 1 Sammendrag Denne rapporten dokumenterer en studie som pågikk i tidsrommet 2002 til Formålet med studien var å undersøke hvordan studenter som var tatt opp på grunnlag av realkompetanse mestrer sine utdanningsløp sammenliknet med studenter som er tatt opp på grunnlag av generell studiekompetanse. Med dette for øye, ble et utvalg realkompetente og generelt studiekompetente studenter fulgt gjennom deres treårige utdanningsløp ved hjelp av gjentatte dybdeintervju. Dette var studenter fra sykepleierutdanningen og førskolelærerutdanningen (yrkesutdanning), samt reiseliv og økonomisk og administrativ utdanning (kandidatutdanning). Når det gjelder grad av gjennomføring, viser undersøkelsens kvantitative datamateriale at studenter tatt opp på bakgrunn av realkompetanse mestret sitt utdanningsløp like godt som de som var tatt opp på grunnlag av generell studiekompetanse. Nær halvparten i begge grupper hadde fullført studiet etter tre år. Dette betyr at generell studiekompetanse ikke nødvendigvis er noen garanti for at studentene kommer gjennom studiet. I så måte synes det å gi voksne med relevant arbeidserfaring og nødvendige kvalifikasjoner direkte innpass i høyere utdanning å være et riktig tiltak, framfor at disse må bruke tid på å skaffe seg innpass via videregående skole. Voksne studenter med relevant yrkeserfaring har innsikt og praktisk erfaring som kan være fordelaktig i et utdanningsløp. Dette gjelder spesielt på yrkesutdanningene. Vår undersøkelse viser at det er en klar forskjell mellom yrkesutdanninger og kandidatutdanninger når det gjelder grad av gjennomføring. Så lenge gjennomføringsgraden på kandidatutdanningen generelt er lav, er det trolig forhold ved kandidatutdanningene snarere enn ved studentene det bør ses nærmere på. Intervjustudiene viser at å kun skille mellom generelt studiekompetente og realkompetente studenter blir, etter vår mening, for snevert. Den gjennomgående forskjellen mellom studentene ved starten av studiene, uavhengig av opptakskompetanse, var graden av

10 2 arbeidserfaring, bakgrunn fra videregående skole, alder og tid siden sist de gikk på skole. Denne heterogeniteten gjorde det hensiktsmessig å lage en studenttypologi med seks ulike kategorier: 1. Realkompetent student med liten eller ingen formell utdanning utover grunnskole, har (relevant) arbeidserfaring, men kan også ha vært f.eks. hjemmeværende eller langtidsledig. 2. Realkompetent student med noen eksamener fra videregående nivå. 3. Realkompetent student som mangler en eller to eksamener fra videregående skole for å ha generell studiekompetanse. 4. Generelt studiekompetent student som starter på høgskolestudiet direkte, eller med svært kort opphold, etter videregående skole. 5. Generelt studiekompetent student med (lengre) arbeidserfaring etter videregående skole. 6. Generelt studiekompetent student som starter på høgskolestudiet etter å ha skaffet seg generell studiekompetanse gjennom voksenopplæring (og evt. arbeidserfaring, men denne gruppen kan også inneholde f.eks. hjemmeværende eller langtidsledige). Vi tror denne typologien på en bedre måte tar hensyn til mangfoldet i studentenes bakgrunn enn dikotomien realkompetent og generelt studiekompetent, og forslår at denne brukes ved opptak av nye studenter. Hvor lenge det er siden studentene har hatt kontakt med utdanningssystemet er i mange tilfeller viktigere for graden av mestring, enn hvilket kompetansegrunnlag studenten er tatt opp på. Høgskolens tilrettelegging av utdanningsløpet er viktig for studentenes læringsprosesser og studiestrategier. Vi finner ingen holdepunkter i vår studie som tilsier at vi vil anbefale høgskolen å tilrettelegge spesielt for studenter som blir tatt opp på basis av realkompetanse. Høgskolen har imidlertid en stor gruppe studenter som har vært lenge bort fra utdanningssystemet. Disse trenger ikke nødvendigvis noen spesiell tilrettelegging, men vi tror at sosialiseringsprosessen inn i rollen som student vil gå raskere dersom høgskolen tar hensyn til denne situasjonen. Kompetansereformen synes å ha elementer som kan være spesielt positive for studenter som har vært lenge borte fra utdanningssystemet. Gjennom realkompetansereformen har høgskolen fått rollen som portvakt i forhold til studenter som søker opptak på basis av realkompetanse. For at realkompetansereformen skal

11 3 fungere etter hensiktene er det viktig at høgskolen tar rollen som portvakt på alvor. Ikke minst av respekt for de studentene de slipper inn på studiene.

12

13 5 1 Innledning Denne rapporten dokumenterer en undersøkelse av hvordan studenter som er tatt opp på grunnlag av realkompetanse mestrer sine utdanningsløp sammenlignet med studenter som er tatt opp på grunnlag av generell studiekompetanse. Undersøkelsen ble gjennomført på oppdrag fra Høgskolen i Finnmark (HiF) og Utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark (UFF). Det empiriske grunnlaget for undersøkelsen er knyttet til de treårige utdanningene (batchelor) som ble gitt ved Høgskolen i Finnmark. I undersøkelsen ble studenter som ble tatt opp på en treårig utdanning på basis av realkompetanse og generell studiekompetanse høsten 2001 fulgt i tre år fram til høsten Bakgrunn for prosjektet Gjennom en lovendring ble alle landets universiteter og høgskoler i 2001 gitt muligheten til å la andre hensyn enn formelle poeng alene avgjøre hvem som skulle få studieplass. Lov om universitet og høgskoler åpnet for at: Institusjonene kan gi søkere som er 25 år eller eldre i opptaksåret, opptak til enkeltstudier dersom de på grunnlag av realkompetanse har de nødvendige kvalifikasjoner for vedkommende studium. 1. Realkompetanse defineres i denne sammenheng som kunnskap som er ervervet gjennom yrkespraksis, ubetalt arbeid, organisasjonsarbeid og etterutdanning. 2 Gjennom denne utdanningsreformen ble den enkelte institusjon gitt myndighet til selv å vurdere hva som er nødvendige kvalifikasjoner for å gjennomføre de enkelte studium, og hva som er en egnede måter å vurdere realkompetanse på. Bakgrunnen for lovendringen finner vi i den såkalte kompetansereformen (også omtalt som etter- og videreutdanningsreformen). 3 Kompetansereformen er en nasjonal handlingsplan basert på enighet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet for et tilpasset, målrettet og 1 Lov om universiteter og høgskoler, 37, punkt 2. 2 UFD - Rundskriv F Endring av lov om universiteter og høgskoler om opptak, privatistadgang og fritak for del av studium på grunnlag av realkompetanse, samt fastsetting av undervisningsterminer. 3 NOU 1997:25 Ny kompetanse og Stortingsmelding nr. 42 ( ) Kompetansereformen.

14 6 helhetlig system for voksenopplæring og kompetanseutvikling i arbeids- og samfunnsliv. Målet med handlingsplanen er å legge til rette for økt verdiskaping, større fleksibilitet i den samlede arbeidsstyrken, bedre likestilling og øke sjansene for den enkelte til å sikre seg relevante kvalifikasjoner. Åpningen av høyere utdanning for studenter med realkompetansebakgrunn var én måte de høyere utdanningsinstitusjonene kunne bidra til gjennomføring av kompetansereformen. Med lovendringen ønsket man å myke opp rigide opptaksregler slik at det ville bli lettere for voksne som manglet formelle kvalifikasjoner, å ta høyere utdanning. Dette vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt, blant annet for å unngå utestenging av eldre arbeidstakere med lite formell utdanning fra arbeidslivet og å unngå at voksne bruker unødig lang tid på å kvalifisere seg for opptak til høgere utdanning. Utviklingen av regelverket for opptak til universiteter og høgskoler hadde gjennom og 1990-årene utviklet seg fra en flora av lokalt fastsatte regelverk med en viss grad av skjønnsmessig vurdering, til et mindre antall sentralt fastsatte regler. 4 I 1995 ble kravet om generell studiekompetanse for opptak til høyere utdanning gjort gjeldende. 5 Den generelle studiekompetansen innbefattet bestått eksamen i norsk, engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag fra videregående skole. Blegen-utvalget 6 innførte og konkretiserte begrepet generell studiekompetanse og påpekte behovet for å anvende dette som opptaksgrunnlag fordi dette bidrar til at studenten: har gode kunnskaper i norsk og minst ett fremmedspråk har evne til vitenskapelig tenkning noe som blant annet omfatter analyseevne og evne til fordypning har et allment overblikk over og forståelse av det samfunn hun eller han skal fungere i er i stand til å se fagene og egne roller i en samfunnsmessig sammenheng har tilegnet seg handlingskompetanse som gir ferdigheter og holdninger til hvordan en kan løse ulike oppgaver Man kan stille spørsmål ved i hvilken grad en med laveste ståkarakter i alle fag fra videregående innehar de opplistede egenskapene, selv om vedkommende har generell studiekompetanse. 4 NOU 1999:17 Realkompetanse i høgere utdanning 5 Lov av 12. mai 1995 nr 22 om universiteter og høgskoler Blegen-utvalget, NOU 1991:4 Veien videre

15 7 I forkant av lovendringen i 2001 ble det uttrykt engstelse for at endrede eller mer liberale opptakskrav for voksne skulle senke nivået generelt ved lærestedene og/eller forårsake mye frafall og dermed gal ressursbruk 7. Flere av landets høgskoler gjennomførte forsøk med opptak på grunnlag av realkompetanse i forkant av lovendringen, blant annet høgskolene i Bodø, Lillehammer, Akershus samt Sogn og Fjordane. Forsøksperioden var av relativ kort varighet og man hadde derfor, i forkant av lovendringen, ikke hatt tid til å prøve ut hvordan realkompetente studenter klarte seg for eksempel gjennom et treårig studieforløp. En hovedkonklusjon fra forsøksperioden var imidlertid at realkompetente studenter på kort sikt hadde like god studieprogresjon og minst like gode resultater som generelt studiekompetente studenter i helse- og sosialfag, i pedagogiske fag og i økonomisk-administrative fag - men ikke i naturvitenskapelige og tekniske fag. 8 Fagmiljøene vurderer realkompetansestudentene positivt i forhold til at de var motiverte, hadde relevant yrkespraksis som var en ressurs i undervisningen og de oppnådde bra resultater ved eksamener. Undersøkelsen stilte imidlertid spørsmål ved om realkompetansestudenter har for svake forkunnskaper i teoretiske fag som matematikk og naturfag som er vesentlig for noen utdanninger, som for eksempel ingeniørutdanning. En studie ved høgskolen Stord/Haugesund viste en markert forskjell i vekttallsproduksjon for realkompetente studenter på ulike studieretninger. 9 Realkompetente studenter greide seg bedre innenfor sykepleierutdanningen, lærerutdanningen og førskolelærerutdanningen. På bakgrunn av evalueringen av forsøksordningen så man det ikke som nødvendig å gjøre særskilte tilrettelegginger for realkompetente studenter. På KUF-konferansen Et realt løft som ble holdt i januar 2001, hvor erfaringene fra forsøksordningen ble rapportert, var hovedbildet ifølge KUF ganske entydig: Problemer og utfordringer er i ferd med å bli løst, forståelsen for realkompetanse som opptaksgrunnlag har modnet og står nå sterkere enn noen gang, og studentene som har fått plass på det nye grunnlaget har i all hovedsak representert en positiv tilvekst med helt nye erfaringer. 10 For den enkelte søker innebar lovendringen i 2001 en mulighet til å få sin realkompetanse vurdert uten å måtte dokumentere formelle kvalifikasjoner gjennom eksamen fra videregående skole. Det er imidlertid opp til det enkelte lærested å avgjøre om de vil ta opp 7 St meld nr. 42 ( ) Kompetansereformen, kap Brandt Koløen, Lehmann og Lidanger Fra KUFs nettsider , "Realkompetanse gir høgskoleplass".

16 8 søkere på bakgrunn av realkompetanse eller ikke. Lovendringen representerte uten tvil en utfordring for utdanningsinstitusjonen. En kartlegging av realkompetansereformen konkluderer i den sammenheng med at systemet med opptak på bakgrunn av realkompetanse generelt sett ikke har oppnådd den legitimitet i utdanningssystemet som Stortingsmeldingen om Kompetansereformen uttrykte ønske om. Det synes å være sammenheng mellom lærestedenes beliggenhet og deres holdninger til de som søker opptak til høyere utdanning på basis av realkompetanse (realkompetansesøkere). Læresteder i sentrale strøk er ofte mer negative enn de øvrige. 11 Å vurdere en søkers realkompetanse er mer ressurskrevende enn å vurdere en søkers generelle studiekompetanse. Ved vurdering av realkompetanse, må det enkelte lærested gjøre individuelle vurderinger av hva som er nødvendig kompetanse for at søkeren skal kunne fullføre studier. I tillegg skal realkompetente og generelt studiekompetente søkere behandles likt i den forstand at førstnevnte ikke skal være en opptaksreserve. Søkere som ikke kan poengberegnes (realkompetente) ved opptak, skal rangeres i forhold til poengberegnede søkere (generelt studiekompetente) ut fra en skjønnsmessig vurdering. 12 En undersøkelse viste at de fleste læresteder har utarbeidet lokale retningslinjer for opptak på basis av realkompetanse. 13 De lokale retningslinjene har en del fellestrekk som at søkeren må være over 25 år gamle og ha minst 5 års yrkespraksis, men det er også en del forskjeller. Disse er knyttet til hvor mange av årene med yrkeserfaring som behøver å være relevant, hvorvidt man krever formelle kunnskaper i enkelte fag (i praksis bestått eksamen fra videregående skole) og hvorvidt man krever en egenerklæring fra søkeren. De fleste læresteder krever at søkeren har dokumentert formelle kunnskaper i for eksempel i norsk, matematikk og engelsk. Ifølge undersøkelsen er Høgskolen i Finnmark (HiF) blant de mest radikale lærestedene i landet i forhold til at det ikke kreves formelle kunnskaper i enkeltfag for å bli tatt opp som student (se tabell 1). Ved HiF er utgangspunktet for opptak på grunnlag av realkompetanse at søkeren er minst 25 år og har 5 års yrkeserfaring hvorav minst 2 år er relevant for det studiet man søker om opptak på. Søkeren må i tillegg fylle ut et skjema for 11 Helland og Opheim UFD - Rundskriv F Endring av lov om universiteter og høgskoler om opptak, privatistadgang og fritak for del av studium på grunnlag av realkompetanse, samt fastsetting av undervisningsterminer. 13 Helland og Opheim 2004

17 9 kompetansedokumentasjon hvor de må skrive om egen motivasjon og forventninger til studiet. De som tilbys studieplass er på forhånd godkjent av en opptakskomité som er sammensatt av rektor (leder), de tre dekanene ved HiF og lederen av studentparlamentet ved høgskolen. Tabell 1. Opptaksgrunnlag for opptak til studier ved HiF. Krav til generell studiekompetanse og realkompetanse. Generell studiekompetanse Realkompetanse enten: bestått videregående skole eller: 23 år med 5 års arbeidserfaring/fag- eller svennebrev i tillegg til eksamen i norsk, engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag fra videregående skole være 25 år eller mer minimum 5 års yrkespraksis hvorav minimum 2 år er relevant for studiet skjema for søkerens egen kompetansedokumentasjon deriblant med søkerens motivasjon og forventninger 1.2 Realkompetente søkere til høgere utdanning Tabell 2 viser noen kjennetegn ved realkompetansesøkere siden lovendringen trådte i kraft. Tallene viser at realkompetansesøkerne har vært en minoritet blant søkere til høyere utdanning. Ved studentopptaket høsten 2001 var det på landsbasis realkompetansesøkere. Disse utgjorde sju prosent av alle søkere. Andelen realkompetansesøkere blant alle søkere ble redusert med to prosent fra 2001 til I samme periode ble om lag halvparten av de som søkte på basis av realkompetanse funnet kvalifisert for opptak. Om lag 70 prosent av disse møtte fram ved studiestart. Tabell 2. Kjennetegn ved søkere som søkte opptak til høgere utdanning på basis av realkompetanse (RK) Antall totalt som søkte på basis av RK Andel RK søkere blant alle søkere 0,07 0,06 0,05 Andel kvalifiserte blant RK søkere 0,49 0,53 0,52 Andel kvalifiserte RK søkere som møtte ved studiestart 0,69 0,70 0,70 Andel kvinnelige søkere på basis av RK 0,70 0,71 0,68 Andel RK søkere i aldersgruppen år 0,47 0,49 0,50 Andel RK søkere i aldersgruppen år 0,38 0,37 0,37 Andel RK søkere i aldersgruppen 45 år og over 0,15 0,14 0,13 Andel kvalifiserte RK søkere i aldersgruppen år 0,45 0,48 0,49 Andel kvalifiserte RK søkere i aldersgruppen år 0,51 0,56 0,55 Andel kvalifiserte RK søkere i aldersgruppen 45 år og over 0,57 0,58 0,57 Kilde: Samordna opptak - søkerstatistikk

18 10 Majoriteten av de som har søkt om opptak på bakgrunn av realkompetanse har vært kvinner. Gjennom den angjeldende perioden har sju av ti søkere vært kvinner. Om lag halvparten av realkompetansesøkerne var i den yngste aldersgruppen mellom 25 og 34 år. Andelen søkere i denne aldersgruppen økte fra 47 prosent i 2001 til 50 prosent i I samme periode gikk søkerne i den eldste aldersgruppen, de over 45 år, ned fra 15 prosent i 2001 til 13 prosent i Andelen kvalifiserte søkere var imidlertid høyest i den eldste aldersgruppen i alle tre årene. Tabell 3 viser at det har vært store geografiske forskjeller med hensyn til andelen realkompetente søkere blant alle søkere i de ulike fylkene. I perioden fra 2001 til 2003 var andelen realkompetansesøkere desidert høyest blant søkere bosatt i Finnmark. Dette kan ha sammenheng med at utdanningsnivået generelt er lavere i Finnmark sammenliknet med nivået på landsbasis. Studerer man utdanningsnivået nærmere, finner man imidlertid at blant kvinner i aldersgruppen år var andelen med utdanning på høgskole-/universitetsnivå høyere i Finnmark enn på landsbasis i perioden Andelen realkompetansesøkere blant søkere bosatt i Finnmark gikk ned fra 18 prosent i 2001 til drøye 14 prosent i Mange av søkerne bosatt i Finnmark søkte om opptak ved HiF. De øvrige nordnorske fylkene har vært blant fylkene med høyest andel realkompetansesøkere i perioden 2001 til Tabell 3 Andel realkompetente søkere av alle søkere fordelt og rangert etter søkers bostedsfylke. Tall i prosent. Fylke Finnmark 18,0 17,2 14,2 Troms 12,7 7,9 10,5 Nordland 9,7 7,4 7,7 Nord-Trøndelag 6,6 5,5 6,5 Sør-Trøndelag 4,1 7,9 3,8 Møre og Romsdal 4,5 8,2 4,5 Sogn og Fjordane 6,3 4,4 4,1 Hordaland 6,0 5,2 4,8 Rogaland 6,8 5,8 3,5 Vest-Agder 6,2 5,1 3,5 Aust-Agder 8,5 6,2 5,9 Telemark 7,8 12,9 5,9 Vestfold 6,7 5,7 4,7 Buskerud 6,7 7,7 4,8 Oppland 5,9 5,3 6,3 Hedmark 9,9 5,1 6,7 Oslo 6,2 4,0 5,4 Akershus 6,1 6,1 5,8 Østfold 0,1 6,1 5,6 Ukjent 2,0 6,1 2,2 Kilde: Samordna opptak - søkerstatistikk 14 Statistikk om Finnmark på

19 11 Tabell 4 6 viser de ti mest søkte utdanningstypene blant de realkompetente søkerne i henholdsvis 2001, 2002 og Tabellene viser at yrkesutdanningene har vært den mest populære utdanningstypen blant realkompetansesøkerne. Blant yrkesutdanningene er det sykepleierutdanningen som har vært mest populær. Førskolelærerutdanningen er imidlertid den utdanningen hvor flest realkompetansesøkere har blitt funnet kompetent og det er også den utdanningen hvor flest realkompetansesøkere har fått tilbud om studieplass. Blant de ti mest populære studiene, har sosionom- og barnevernutdanningene vært de utdanningene hvor det har vært vanskeligst for realkompetansesøkere å få tilbud om studieplass. Tabellene vitner om at realkompetansesøkerne i liten grad har søkt seg til universitetsutdanninger. I 2003 skjedde det imidlertid en endring i forhold til at samfunnsvitenskapelige og historisk filosofiske fag dukket opp på listen over de ti mest søkte utdanningstypene blant realkompetansesøkere. Tabell 4 De 10 mest søkte utdanningstypene blant søkere på basis av realkompetanse i Søkere totalt Andel primærsøkere Andel kvalifiserte søkere Andel søkere som fikk tilbud om studieplass Sykepleie ,82 0,37 0,25 Førskolelærer 916 0,55 0,49 0,45 Vernepleie 850 0,47 0,40 0,31 Sosionom 829 0,41 0,40 0,14 Barnevern 800 0,37 0,38 0,14 Årsenhet 756 0,40 0,47 0,37 Høg. kand., 2-årig 687 0,55 0,43 0,32 Allmennlærer 653 0,54 0,39 0,30 Ex. phil ,0 0,43 0,22 Høg. kand., 3-årig 449 0,48 0,40 0,30 Kilde: Samordna opptak - søkerstatistikk Tabell 5 De 10 mest søkte utdanningstypene blant søkere på basis av realkompetanse i Søkere totalt Andel primærsøkere Andel kvalifiserte søkere Andel søkere som fikk tilbud om studieplass Sykepleie ,81 0,43 0,30 Sosionom 821 0,48 0,40 0,16 Førskolelærer 795 0,54 0,51 0,47 Årsenhet 754 0,35 0,47 0,43 Vernepleie 746 0,48 0,41 0,27 Høg. kand., 3-årig 712 0,45 0,40 0,45 Barnevern 668 0,40 0,31 0,15 Allmennlærer 658 0,58 0,40 0,33 Ex. phil ,0 0,46 0,23 Høg. kand., 2-årig 450 0,44 0,39 0,31 Kilde: Samordna opptak - søkerstatistikk

20 12 Tabell 6 De 10 mest søkte utdanningstypene blant søkere på basis av realkompetanse i Søkere totalt Andel primærsøkere Andel kvalifiserte søkere Andel søkere som fikk tilbud om studieplass Sykepleie ,81 0,43 0,28 Høg. kand., 3-årig 882 0,46 0,46 0,38 Vernepleie 712 0,49 0,42 0,31 Sosionom 702 0,47 0,38 0,15 Førskolelærer 645 0,51 0,47 0,49 Barnevern 623 0,40 0,34 0,15 Årsenhet 604 0,30 0,42 0,33 Allmennlærer 454 0,48 0,41 0,33 Samf.vit ,43 0,37 0,15 Hist.fil ,27 0,33 0,21 Kilde: Samordna opptak søkerstatistikk 1.3 Problemstilling Ved studiestart høsten 2001 møtte totalt 610 studenter fram ved HiF for å starte på et nytt studium av disse (28 prosent) var tatt opp på grunnlag av realkompetanse. Det ble tatt opp realkompetente studenter på nesten alle studier ved HiF. Flesteparten ble tatt opp på det vi i denne undersøkelsen har valgt å kalle yrkesutdanningene. 16 Den 3-årige førskolelærerutdanningen stod i en særstilling. Her var 19 av de 31 studentene som møtte fram ved studiestart (61 prosent) tatt opp på grunnlag av realkompetanse. Ved de øvrige utdanningene var det også innslag av realkompetente studenter, men på langt nær i samme omfang som ved yrkesutdanningene. Det har tidligere vært tatt opp studenter ved HiF som ikke har fylt kravet til generell studiekompetanse, 17 men det var en ny situasjon at drøyt en fjerdedel av de nye studentene var tatt opp på grunnlag av realkompetanse. Selv om man hadde høstet noen positive erfaringer ved andre høgskoler, fantes det som tidligere nevnt, lite forskningsbasert kunnskap om studentene som er tatt opp i høyere utdanning på grunnlag av sin realkompetanse. Spesielt hadde man lite komparativ kunnskap om hva som skiller realkompetente studenter og deres studieforløp fra de generelt studiekompetente. 15 Tall fra studiekontoret ved HiF oppgitt høsten Yrkesutdanningene ved HiF er allmennlærer, førskolelærer, yrkesfaglærer, sosionom, barnevern og sykepleier. 17 Før kravet om generell studiekompetanse ble innført, var det i følge St.meld nr tre veier inn i høgere utdanning. Vei I var fullført og bestått treårig videregående utdanning, vei II annen utdanning med tilleggkrav i visse fag og vei III individuell vurdering av søkere over 25 år, men med krav om avlagte eksamener eller dokumentasjon og forkunnskaper i visse fag.

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2013 tok 16 420 voksne fagskoleutdanning i Norge. 61 prosent var over 25 år. 111 offentlig godkjente fagskoler hadde

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 1. februar 2012 viser at 20 090 ungdommer var i oppfølgingstjenestens

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15.11.2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. november 2011 viser at 18 814 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe.

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

Realkompetanse. Opptak til grunnutdanninger på grunnlag av realkompetanse. NOKUT - Fagkonferanse om utenlandsk utdanning. Anita Klinbajl rådgiver

Realkompetanse. Opptak til grunnutdanninger på grunnlag av realkompetanse. NOKUT - Fagkonferanse om utenlandsk utdanning. Anita Klinbajl rådgiver Realkompetanse Opptak til grunnutdanninger på grunnlag av realkompetanse NOKUT - Fagkonferanse om utenlandsk utdanning Anita Klinbajl rådgiver 31.01.2013 Innhold Bakgrunn Krav til realkompetanse ved HiOA

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning VOX-SPEILET 201 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2014 hadde 103 offentlig godkjente fagskoler til sammen 1 690 studietilbud. Mer enn 16 00 studenter tok fagskoleutdanning

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring Kapitteltittel Kapitteltittel 1 kap 2 1Voksne i grunnskoleopplæring 1.1 Om voksnes rett til grunnskole Opplæringsloven slår fast at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring,

Detaljer

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000 Kvinner og menn i Norge 2000 Utdanning 5. Utdanning Utdanning har betydning for materielle levekår gjennom hele voksenlivet. For de aller fleste unge er den utdanningen de velger etter obligatorisk skolegang

Detaljer

4Voksne i høyere utdanning

4Voksne i høyere utdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I HØYERE UTDANNING 1 kap 4 4Voksne i høyere utdanning I 2013 var det 70 755 studenter på 30 år eller mer ved universiteter og høyskoler her til lands. Hovedfunn To av tre studenter

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger

Detaljer

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13.

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. VOX-SPEILET 201 NETTSKOLER 1 kap 8 8Nettskoler Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. Hovedfunn 8 prosent av de som startet opplæringen i 2012/13,

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Kapitteltittel 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Gode ferdigheter i norsk er viktig for å få arbeid, for å kunne ta utdanning, og for å kunne ta del i det norske samfunnet. Det overordnede

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Kartlegging av realkompetansereformen

Kartlegging av realkompetansereformen NIFU SKRIFTSERIE 6/2004 Håvard Helland Vibeke Opheim Kartlegging av realkompetansereformen NIFU Norsk institutt for studier av forskning og utdanning Hegdehaugsveien 31, 0352 Oslo NIFU Skriftserie 6/20004

Detaljer

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2008-2009 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elever i videregående opplæring skoleåret 2008-2009. Datagrunnlaget

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning Kapitteltittel 3Voksne i fagskoleutdanning 1.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningene

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring 52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng

Detaljer

4Voksne i høyere utdanning

4Voksne i høyere utdanning VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I HØYERE UTDANNING 1 kap 4 4Voksne i høyere utdanning I 2014 var det 70 000 studenter på 30 år eller mer ved universiteter og høyskoler her til lands. Hovedfunn: Kvinner er i flertall

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

Analyser og evalueringer

Analyser og evalueringer Analyser og evalueringer Oppsummering av opptaket 2015* Samordna Opptak I Samordna Opptak har vi hatt en svak nedgang i antall førsteprioritetssøkere på 2,15 % fra 2014 til 2015. For Samordna opptak systemet

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012.

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012. Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012. Sammendrag 21 489 ungdommer i OTs målgruppe. Dette er ungdom mellom 16 og 21 år som ikke er i opplæring eller

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner?

Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Stikkord: Profesjonsrekruttering, desentralisert høgskolemønster, studierekruttering, arbeidsmarkedsrekruttering, mobilitet

Detaljer

LINNFRA Intervjuguide frafallsgruppe Versjon pr. 06.11. 2007

LINNFRA Intervjuguide frafallsgruppe Versjon pr. 06.11. 2007 LINNFRA Intervjuguide frafallsgruppe Versjon pr. 06.11. 2007 Innledning Formål med prosjektet: Fordel for Høgskolen i Hedmark Fordel/utbytte for deg Progresjon på prosjektet Taushetsplikt/anonymitet Interessert

Detaljer

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2009-2010 Sammendrag Det er svært små endringer i gjennomsnittskarakterene fra i fjor til i år på nasjonalt nivå, både til standpunkt og til eksamen.

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. november 2012

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. november 2012 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. november 212 Sammendrag OTs målgruppe er omtrent like stor som i november 211 16 9 1 ungdommer er tilmeldt OT per november 212.

Detaljer

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28.

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. oktober 2009 Er det en sammenheng mellom råvare- og ferdigvarekvalitet i høyere

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni Sammendrag OTs målgruppe blir mindre 8 ungdommer er tilmeldt OT i skoleåret / per juni. Det er omtrent færre enn forrige skoleår.

Detaljer

Hvordan vi gjør det i Vestfold

Hvordan vi gjør det i Vestfold Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Anne Kari Botnmark Studieleder Høgskolen i Vestfold, avdeling for realfag og ingeniørutdanning Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Bakgrunn

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Økende antall, avtakende vekst

Økende antall, avtakende vekst Uføreytelser pr. 3 september 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no. Økende antall, avtakende

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Søkerstatistikk 1997

Søkerstatistikk 1997 Søkerstatistikk 1997 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 1.1 Datagrunnlaget for statistikken... 4 1.2 Spesielle trekk ved 1997... 5 1.3 Spesielle trekk ved 1996... 5 1.4 Spesielle trekk ved 1995... 5

Detaljer

LINNFRA Intervjuguide følgegruppe Versjon pr

LINNFRA Intervjuguide følgegruppe Versjon pr LINNFRA Intervjuguide følgegruppe Versjon pr. 06.11. 2007 Innledning Formål med prosjektet: Fordel for Høgskolen i Hedmark Fordel/utbytte for deg Progresjon på prosjektet Taushetsplikt/anonymitet Interessert

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG FAG- OG YRKESDIDAKTIKK YRKESFAG SIDE 61 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG Kort om studieretningen Master i yrkesdidaktikk er særlig rettet mot yrkesfaglærere, instruktører,

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

Vedlegg 5 - Spørreskjema

Vedlegg 5 - Spørreskjema Vedlegg 5 - Spørreskjema Introside: Din mening er viktig! HiST har som mål å skape en god faglig og sosial studiestart for alle våre studenter. Arbeidet med å sikre kvalitet i utdanningen ved HiST er forankret

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 009-00 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 00. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: Journalnummer: 17.10.05 05/00907-508 Saksbehandler: Terje Dehli Jacobsen REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Bakgrunn Høgskolen i Telemarks (HiTs)

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Vurderingspraksis for fritak

Vurderingspraksis for fritak Vurderingspraksis for fritak Institutt for Yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Inger Lise Holen 14.10.2013 Disposisjon Hvem er vi? Rammefaktorer og styringsdokumenter Kort om definisjoner

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo

Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo "Administrative utfordringer ved innføringen av to grunnskolelærerutdanninger" Nasjonalt studieadministrativt seminar 2013 Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo Om Følgegruppen for lærerutdanningsreformen

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge Høringsnotat Forslag til endringer i opplæringsloven (utvidet rett til videregående opplæring for ungdom og rett til videregående opplæring for voksne som har fullført videregående opplæring i utlandet)

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Norske institusjoners deltakelse i Erasmus+ Vigdis Berg Seniorrådgiver SIU Brussel

Norske institusjoners deltakelse i Erasmus+ Vigdis Berg Seniorrådgiver SIU Brussel Norske institusjoners deltakelse i Erasmus+ Vigdis Berg Seniorrådgiver SIU Brussel 11.3.2016 SIU Grunnlagt i 1991 under Universitets- og høgskolerådet Statlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Derfor tillater jeg meg å stille følgende spørsmål til fylkesråden for utdanning:

Derfor tillater jeg meg å stille følgende spørsmål til fylkesråden for utdanning: 2. Interpellasjon fra Oddleif Olavsen, Høyre Videregående skole i Nordland, faglige resultater og frafall Over mange år har man fått målt standpunktkarakter og eksamensresultater i Nordland. Resultatene

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 22.1.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1994. "EU-prøvevalget

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 18.10.07 Saksnummer: 101/07 Saksbehandler: Journalnummer: Terje Dehli Jacobsen 2007/1663 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler

Detaljer

Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013. Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26.

Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013. Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26. Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013 Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26.14 % Høgskolen i Nesna 661 555 615 960 1210 +26.04 % Høgskolen i

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid 13.04.11 v/ Karin-Elin Berg Innhold Hensikten med kvalifikasjonsrammeverk Europeiske rammeverk Utviklingen av et norsk rammeverk Utfordringer 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013. Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning

Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013. Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Rundskriv I henhold til liste Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013 Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet fastsatte med hjemmel i lov 1. april

Detaljer

Konsekvenser av innføring av nye karakterkrav ved opptak til sykepleierutdanninger

Konsekvenser av innføring av nye karakterkrav ved opptak til sykepleierutdanninger Konsekvenser av innføring av nye karakterkrav ved opptak til sykepleierutdanninger FSAT ble 14. desember bedt om å levere en utredning viser effekten av eventuell innføring av nytt opptakskrav om minimum

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Indikatorrapport 2017

Indikatorrapport 2017 Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange

Detaljer

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.6.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler

Detaljer

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Dugnad og arrangementsledelse Studiepoeng: 5 Studiets nivå og organisering Studiet går på deltid over 4 måneder og har et omfang på 5 studiepoeng på grunnleggende nivå. Bakgrunn for

Detaljer

Veien inn i arbeidslivet

Veien inn i arbeidslivet Veien inn i arbeidslivet Terje Alnes, NAV Markedstjenester Hordaland, avdeling for integrering 13.05.17/ Thon Hotel Bergen Airport Er det lett å få jobb i Norge? JA og NEI Relativt lav arbeidsledighet,

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2015 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det ble registrert nesten 39 000 deltakere i norskopplæring andre halvår 2014.

Detaljer

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fak.sak: 26/2010 Sak nr.: 2010/7830 Møte: 14.09.10 Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Denne

Detaljer

Flere tar utdanning og stadig lengre

Flere tar utdanning og stadig lengre Utdanning Flere tar utdanning og stadig lengre Siden 1980 har befolkningens utdanningsnivå økt mye. Aldri før har så stor andel av befolkningen hatt høyere utdanning. Dette gjelder særlig for kvinner.

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer