Vedlagt ligger bestilt supplerende dokumentasjon til NOKUTs institusjonsbesøk på HiOA den september. Vedlagt ligger

Transkript

1 NOKUT Postboks Lysaker Dato: Vår ref.: 14/05277 Saksbehandler: Mette Torp Christensen Deres ref.: 11/ , Supplerende dokumentasjon Vedlagt ligger bestilt supplerende dokumentasjon til NOKUTs institusjonsbesøk på HiOA den september. Vedlagt ligger 1. De fire fakultetenes kvalitetsrapporter, samt programrapporter fra fem av ph.d.-utdanningene, 2. Notat om kartlegging av forskergrupper ved HiOA og en skjematisk oversikt over gruppene 3. Dokumentasjon som viser hvordan studieporteføljeforvaltningen praktiseres Ved spørsmål, ta kontakt med seksjonssjef Ellen Merethe Magnus, tlf. nr: Med vennlig hilsen Marianne Brattland studiedirektør Ellen Merethe Magnus seksjonssjef Høgskolen i Oslo og Akershus Postadresse: Pb. 4 St. Olavs plass, 0130 OSLO Besøksadresse: Pilestredet 46, Telefon: , postmottak@hioa.no,

2 Supplerende dokumentasjon Alle de fire fakultetenes kvalitetsrapporter for studieåret Kommentar: Vedlagt ligger de fire fakultetenes kvalitetsrapport, samt forskerutdanningenes kvalitetsrapporter* for studieåret i følgende rekkefølge: Fakultet for samfunnsfag (vedlegg 1) o Forskerutdanningen i sosialt arbeid og sosialpolitikk (vedlegg 2) Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (vedlegg 3) o Forskerutdanning i utdanningsvitenskap for lærerutdanning (vedlegg 4) Fakultet for teknologi, kunst og design (vedlegg 5) Fakultet for helsefag (vedlegg 6) o Forskerutdanningen i atferdsanalyse (vedlegg 7) o Forskerutdanningen i helsevitenskap (vedlegg 8) Forskerutdanningen i profesjonsstudier (vedlegg 9) * Fordi kvalitetssystemet for forskerutdanningene har vært under bearbeidelse og ikke kunne være på plass innen fristen for rapportering på studieåret , har rapportering på tredje syklus vært frivillig for fakultetene. Følgende forskerutdanninger har levert rapport: ph.d. i atferdsanalyse, ph.d. i helsevitenskap, ph.d. i profesjonsstudier, ph.d. i sosialt arbeid og sosialpolitikk og ph.d. i utdanningsvitenskap for lærerutdanning. For studieåret vil rapportene fra forskerutdanningene inngå i fakultetenes kvalitetsrapporter.

3 Rapport om utdanningskvalitet ved Fakultet for samfunnsfag studieåret Fakultetets kvalitetsrapport skal bygge på instituttrapportene. Studieutvalget skal behandle rapportene og komme med sin vurdering av instituttenes rapporter og gi råd i form av foreslåtte tiltak for fakultetet som skal tas videre til fakultetets styre. Oppsummering av emneevalueringene Hvor stor andel av fakultetenes emner har levert emneevalueringsrapport? (basert på tall fra program/instituttrapporter) ABI: 20 av 33 JM: 19 av 35 ØA: 28 av 55 OAV: 9 av 12 SF: 28 av 54 Totalt 104 av 189 emner = 55% av emnene har blitt oppsummert i form av en emneevalueringsrapport. Instituttene har allerede gjennomført tiltak for å øke antall innleverte emnerapporter. Andelen innleverte rapporter for høstsemesteret 2014 har økt betraktelig (pr. 16. desember 2014 har for eksempel institutt JM mottatt emnerapporter fra samtlige emner, og institutt ØA har så langt mottatt emnerapporter for 28 av 33 høstemner). Hva er den vanligste årsaken til eventuell manglende innlevering av emneevalueringer? Emneansvarlig mangler informasjon om hvordan evaluering skal gjennomføres og rapporteres Misforståelser rundt emneevalueringsrapporten (en mal for rapportering vs. en oppskrift for hvordan evaluering skal foregå). Hvordan jobber fakultetets institutter med å få opp deltakelsen i emneevalueringene? Emneevalueringer legges i forbindelse med undervisningen og til tidspunkter der oppmøtet er størst mulig. Evaluering er tema i kommunikasjon med studenttillitsvalgte og i dialogmøter underveis i semesteret. Instituttene oppfordrer studentene til å delta i studentundersøkelsene, bl.a. gjennom Fronter. Generelt om evaluering i tilknytning til undervisningen: Det har i vært gjennomført evaluering av undervisningen i mange flere emner enn hva antallet leverte rapporter skulle tilsi: Evaluering gjennomføres, men oppsummeringene blir ikke alltid skriftliggjort. Dette gjelder for både muntlige og skriftlige evalueringsmetoder. Flere av instituttene har god erfaring med underveisevaluering i emner, men også i møter der studentrepresentanter og fagkoordinatorer/studieleder/instituttleder diskuterer utfordringer midtveis i semesteret. Ved JM samler disse møtene representanter på tvers av programmene, og det er et konfidensielt forum med stor takhøyde. Dette bidrar til erfaringsutveksling innad på instituttet og på tvers av studiene. Hvilke hovedområder trekker studentene frem som positive? (Hva er studentene spesielt fornøyd med?) faglig engasjement hos de som underviser praktiske øvelser praksisdelen av studiet skriftlige arbeidskrav med tilbakemeldinger i løpet av semesteret gjesteforelesninger arbeid i mindre grupper

4 Rapport om utdanningskvalitet , SAM Hvilke hovedområder trekker studentene frem som forbedringsområder? Balansen mellom teori og praktiske øvelser blir nevnt ved alle institutt, men behovene varierer programmene imellom. Studentene ønsker seg: mer praktisk arbeid, diskusjoner og ferdighetstrening mer pensumnære forelesninger, tid til å lese pensum mer tilbakemelding og veiledning på skriftlige arbeider flere gjesteforelesninger samordning av innleveringsfrister slik at arbeidsinnsatsen blir jevnere fordelt i semesteret Hvilke tilbakemeldinger fra studentene har instituttene valgt ikke å ta til følge? Egen terminordliste for bibliotekstudentene vil ikke bli utarbeidet. De må beherske både norsk og engelsk. Ønsket om mer undervisning for bachelor i medier og kommunikasjon er vanskelig å etterkomme innenfor dagens budsjettrammer. Flere lesedager ved bachelor i journalistikk vil bli vurdert på nytt, i tillegg til sammensetningen av emner i første studieår Studenter ved OAV har uttrykket ønske om redusert pensum i emnet Offentlig politikk og administrasjon. Dette blir ikke gjennomført fordi fagmiljøet ønsker å opprettholde det faglige nivået i emnet. Økonomiske rammer legger begrensninger på antall veiledningstimer og undervisning ved SF. Høyere utdanning forutsetter stor egeninnsats. Instituttet vurdere mer fokus på studentaktive læringsformer og bruk av tilbakemelding fra medstudenter. Det blir ikke bokstavkarakter i prosjekteksamen ved bachelor i barnevern av pedagogiske årsaker. Bokstavkarakter vil påvirke prosessen studentene imellom på en negativ måte. Inntakskvalitet Hovedfunn fra instituttrapportene: Det er gode søkertall til de fleste av fakultetets studieprogrammer og poenggrensene ved opptak er gjennomgående høye. Studieretning International Social Welfare and Health Policy har en økning i antall søkere som antakelig skyldes overgang fra erfaringsbasert master ( 5) til master med opptak direkte fra bachelor ( 3). Studieretning familiebehandling har hatt nedgang i antall søkere over tid. Opptaksreglene for studiet endres fra 2015 fra erfaringsbasert master ( 5) til master med opptak direkte fra bachelor ( 3), med formål om å rekruttere bedre og bredere til studiet. Masterprogrammene har noe lavere søkning enn tidligere det bør jobbes mere med markedsføring av masterprogrammene, både utad og blant våre egne bachelorstudenter. Det uttrykkes misnøye med for tidlig søknadsfrist for masterstudiene (1. mars). Det arbeides godt med studiestart ved mange av programmene, både med introduksjonen til det faglige innholdet, og med det sosiale rundt studiene. Dette arbeidet må videreføres. Foreslåtte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: Ekstern evaluering av fotojournalistutdanningen er igangsatt. Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: - ABI ønsker å starte opp alumniforening som et tiltak for bedre studiemiljø - Det vurderes egen opptaksprøve for bachelor i journalistikk for å sikre at dedikerte søkere får opptak. Dette må samkjøres med de øvrige journalistudanningene i landet. - OAV vil tilby flere emner til enkeltemneopptak. 2

5 Rapport om utdanningskvalitet , SAM Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: - Økt satsning på profilering av studiene til potensielle søkere, gjøre innholdet i studiene tydeligere slik at søkere velger rett studieprogram. Andre typer tiltak: - inkludere studentene i lokal planlegging av studiestart (ABI) - sammen med studentene jobbe fram en tiltaksplan for bedre sosialt miljø - markedsføre masterprogrammene til egne bachelorstudenter - forberede søkere og førsteårsstudentene på arbeidsbelastningen i høyere utdanning - undersøke og dokumentere hvilke konsekvenser den felles søknadsfristen for masterstudiene faktisk har fått for masterprogrammene ved fakultetet, og følge opp saken på institusjonsnivå. - bedre tilrettelegging for deltidsstudenter i barnevern (studentene jobber fast ved siden av) Studieutvalgets vurdering: De fleste av fakultetes studieprogrammer har god søkning og høye poenggrenser for inntak. Men vi må stille spørsmålet om vi tiltrekker til oss de riktige studentene? Det er ikke gitt at et godt journalist-emne kjennetegnes ved høy poengsum fra videregående skole. Institutt JM vurderer derfor opptaksprøver for journaliststudiet. Noen studenter melder at de har valgt feil studium eller at studiet er annerledes enn de har sett for seg. Bedre markedsføring og profilering ut til søkere om studieprogrammenes innhold og hvilket arbeidsmarked de utdanner til kan bidra til at vi rekrutterer de rette studentene, og at studentene som starter studiet har riktige forventninger og motivasjon til å gjennomføre. Godt sosialt studiemiljø krever systematisk jobbing. HiOA har i høst fått en aluminkoordinator, og instituttene må kunne forvente at dette vil være til støtte i arbeidet med alumni også lokalt. Ved ABI vil de også bruke ressurser fra HiOAs mentorprogram for å støtte enkelte studenter i vårsemesteret Samtidig gjøres en innsats fra studieadministrasjonen ved at arbeid med studiestart på ABI begynner allerede i januar 2015 i samarbeid med studientene. Studieutvalget ved SAM støtter forslaget om å undersøke konsekvensene av og ev. endre felles søknadsfrist for opptak til master. Rammekvalitet Hovedfunn fra instituttrapportene: Studentene melder om dårlig luftkvalitet, dårlig tilgang til grupperom, og at grupperommene er for små. Resultater fra HiOAs studentundersøkelser i 2013 viser i tillegg at studenter ved SAM er mindre fornøyd med romsituasjonen enn de øvrige studentene ved HiOA. Dette gjelder særlig mulighetene for gruppearbeid. Det at tallene for SAM og TKD viser samme tendens betyr at dette er et problem som i hovedsak er knyttet til adressene Pilestredet 35 og 48. Det er gjort en innsats i P35 for å få flere arbeidsplasser til studentene i fellesarealene, men dette alene løser ikke utfordringen. Dette må løses på institusjonsnivå. Studentene synes timeplanen på nett er vanskelig å finne fram i, og mener det er problematisk at det mangler informasjon om blant annet obligatorisk undervisning i timeplanen. Institutt JM etterlyser ressurser til undervisning i nye former for medieproduksjon (video, multimedia), og til dertil egnet utstyr. 66% av studentene ved fakultetet er fornøyde med informasjonen de får om pensum, undervisning og eksamener. Gjennomsnittet for fakultetet er her det samme som for HiOA, men varierer programmene imellom. Foreslåtte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: Ingen. Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Ingen. 3

6 Rapport om utdanningskvalitet , SAM Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: - HiOA må undersøke muligheten for å bygge flere grupperom, og muligheten for bedre utnyttelse av ledige rom, herunder sikring av utstyr i spesialrom slik at også disse kan brukes til gruppearbeid. - Sentralt Læringsmiljøutvalg og fellesadministrasjonen (bl.a. gj. Eiendom) må se på en bedre utnyttelse av campus ifht studentarbeidsplasser, herunder grupperom. - Ventilasjonsanlegget må være påslått i helgene, i det minste i forkant av eksamensperiodene. - Studentene melder at bookingsystemet ikke fungerer tilfredsstillende: HiOA må jobbe fram en ordning som gjør det enkelt for studentene å bestille ledige grupperom. - Timeplansystemet må følges opp og forbedres. - Varig løsning på stadig behov for fornyelse av utstyr krever høyere finansieringskategori for bachelorudanningene ved Institutt for journalistikk og mediefag - Ressurser til undervisning i nye former for medieproduksjon (video multimedia). Se konkret forslag under Programkvalitet nedenfor. Andre typer tiltak: - bedre romplanlegging (ABI) - forbedre informasjonsflyt til studentene Studieutvalgets vurdering: Fakultetet må bruke lanseringen av Min side for studentene som en mulighet til å gjennomgå all informasjon rettet mot studenter og potensielle søkere. Informasjonen må være korrekt, lett tilgjengelig og kommunisere godt. Informasjon om undervisning, eksamen og pensum må prioriteres. Instituttene etterlyser spørsmål i studentundersøkelsene som måler kvaliteten på HiOAs informasjon ut til søkere og studenter, og administrative forhold rundt studiene. HiOA planlegger en egen undersøkelse som måler tilfredshet med administrative tjenester hvert annet år. Studentundersøkelsene ved HiOA allerede er svært omfattende. Studieutvalget ved SAM anbefaler derfor ikke at eksisterende undersøkelser utvides med ytterligere spørsmål. Programkvalitet Hovedfunn fra instituttrapportene: Det er stort sett tilfredshet med programmene, emnesammensetning, sammenheng i studiene og vurderingsformene. Praksisstudiene får gode evalueringer. Ved fakultetet som helhet rapporter 83% av studentene i 3. studieår at lærere ved instituttet har presentert sitt FoU-arbeide i undervisningen. Andelen varierer imidlertid programmene imellom (fra 58% på revisjon og 61% på økonomi og administrasjon til 100% ved Medier og kommunikasjon og ved Arbeids- og velferdsfag). Det er lagt godt til rette for utveksling ved de fleste studieprogrammene. SAM har sammen med LUI høgskolens høyeste andel studenter på utvekslings-/studie-/praksis-/ prosjektopphold i utlandet. Det er imidlertid kun 21% av studentene som tar delstudier i utlandet, og instituttene mottar få internasjonale studenter. Foreslåtte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: - Ved ABI jobbes det med bedre integrering mellom de to bachelorstudiene. Dette vil forhåpentligvis svare på noen av utfordringene mht. relevans i dagens programmer. - Det jobbes også med kollegaveiledning for å øke undervisernes kompetanse på formidling og kommunikasjon med studentene - OAV, master i styring og ledelse: arbeid med enkelte emnebeskrivelser. Utvide med valgemne innen samhandlingsledelse for å styrke ledelses-komponenten i studiet. 4

7 Rapport om utdanningskvalitet , SAM - OAV, bachelor i administrasjon og ledelse: endre eksamensform og flytting av undervisningssemester i ett emne. Endringene vil senke sensurkostnadene i emnet. - SF, barnevern: Vurdere om det skal legges større vekt på juss, og på kunnskap om vold i nære relasjoner - SF, sosialt arbeid: Programplanen endres slik at studenter som velger utveksling i andre studieår, vil få mulighet til å integrere emnet strukturell makt/avmakt i sin prosjektperiode og -rapport. - SF generelt: Undersøkes nærmere påstanden om at nivået på undervisningen er for lav på bachelor, samt vurdere mer bruk av studentaktiv læring. - SF, master: Vurdere ønsket om praksis i studieretningene sosialt arbeid og barnevern - SF: Øke andelen kurs på engelsk ( f.eks sommerkurs som starter i 2015) med tanke på innveksling. Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: - OAV, master i styring og ledelse: ansette organisasjonspsykolog for å styrke ledelseskomponenten i studiet. Noen flere studieplasser i sammenheng med ny profil Samhandlingsledelse. - SF: Tilsette to hele stillinger med ansvar for eldre og arbeidslivskunnskap ved bachelor i sosialt arbeid. - SF internasjonalisering: Ingangsatt prosess med å kvalitetssikre utvekslingsavtaler. Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: - Jobbe systematisk med å utvikle flere og gode praksisplasser for alle fakultetets studenter som skal ut i praksis. - JM ønsker midler til et seminar for ansatte, studenter, og tidligere studenter for å gjennomgå sammensetningen av programplanen for Medier og kommunikasjon. Anslått kostnad JM ønsker også av strategimidlene avsatt til ekstern kompetanse i undervisning i video og multimedier for bachelor i fotojournalistikk. Andre typer tiltak: - Øke UF-tilsattes bevissthet om utvekslingsavtaler og muligheter for internasjonalisering hjemme. Studieutvalgets vurdering: Det er en generell tilfredshet med programkvaliteten på studiene ved fakultetet. Men det er et forbedringspotensiale i å videreutvikle læringsutbyttebeskrivelsene og sammenhengen mellom læringsutbyttebeskrivelsene, innholdet i studiene og vurderingsformer. FoU er et satsningsområde ved fakultetet og ved HiOA. Det er viktig at den forskningsbaserte undervisningen også viser til forskning som pågår eller er gjennomført ved egen institusjon. Mange studenter oppgir at fagmiljøenes forskning blir presentert i undervisningen, også ved institutter der andelen førstekompetanse er relativt lav. Større kjennskap til forskningen ved instituttene kan bidra til studentenes opplevelse av å tilhøre et fagmiljø, og kan motivere studenter til videre studier. Instituttene må fortsette denne gode trenden og synliggjøre FoU-aktivitetetne for studentene. Forskningsgruppene som er etablert ved fakultetet bør trekkes med i dette arbeidet. Studieutvalget bemerker at det er viktig å lese funn fra studentundersøkelsene i kontekst. Underviseres formidlingsevne er en sentral faktor i læringsprosessen, men vi må ikke glemme at noe fagstoff er vanskelig å formidle på en underholdende måte. Det samme gjelder spørsmålet om emners relevans i utdanningsløpet. Særlig i studieløp som ikke leder til en profesjon kan det være vanskelig for studenter å se for seg hvilken relevans enkelte emner vil ha for den jobben de skal gjøre i framtida. Her må instituttene gjøre en innsats for å synliggjøre sammenhenger innad i studieprogrammene og hvilken nytteverdi ulik type kompetanse kan ha. Kontakt mellom alumni (tidligere studenter), representanter fra arbeidslivet og studentene vil også være en viktig faktor i dette. 5

8 Læringskvalitet Rapport om utdanningskvalitet , SAM Hovedfunn fra instituttrapportene: Studentene er generelt fornøyd med forelesere, undervisning og arbeidsformer. Studentene som har hatt praksis ser på praksisopplæringen som viktig og som svært lærerik. På enkelte studier ønsker studentene større variasjon i undervisningen, mer undervisning i mindre grupper og flere gjesteforelesere. Studentene ønsker flere seminarer, mer ferdighetstrening og mer aktive undervisningsformer. I flere av programmene ønsker studentene lengre/flere praksisperioder. Studentene ved SAM rapporterer noe lavere egeninnsats enn gjennomsnittet. Samtidig har vi flere studieprogrammer med svært mye obligatorisk undervisning, noe som ikke kommer fram i tallmaterialet. Innplassering i lav finansieringskategori gjør det i det fleste studier økonomisk vanskelig å legge opp til undervisning i mindre grupper og med individuell oppfølging av den enkelte student. Det er fortsatt for få studenter som får mulighet til å delta i forskningsprosjekter. Foreslåtte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: I enkelte programmer: - Gjennomgang av arbeids- og undervisningsformer for å sikre variasjon og balanse mellom ulike emner og fagområder. - Gjennomgå sammenheng mellom pensum, undervisningsformer og læringsutbyttebeskrivelser - Se på arbeidsbelastningen i undervisningsåret som helhet for å unngå kollisjoner mellom ulike arbeidskrav og tellende oppgaver, og obligatorisk undervisning i andre emner. Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: - Økt bruk av studentassistenter i undervisningen, bl.a. for å bidra til at studentene kan få mer varierte undervisningsformer, og tilbakemelding på flere innleverte oppgaver. Her kan med fordel masterstudenter veilede studenter på bachelornivå. - Rekruttere inn flere internasjonale studenter, øke utveksling av studenter og lærere og øke antallet gjesteforelesere. - Arbeide for å få flere studenter involvert i FoU-prosjekter. Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: - Fakultet og institusjon bør bruke ressurser på informasjon ut til søkere og ferske studenter. Vi må tegne et realistisk bilde av studiehverdagen slik at fremtidige studenter er klar over at det forventes betydelig egeninnsatsen i høyere utdanning (se også Inntakskvalitet). Andre typer tiltak: Ingen. Studieutvalgets vurdering: Studentene ønsker seg studier som kombinerer det praktiske med det teoretiske. De etterspør varierte undervisningsformer, mer praksis, ferdighetstrening og case-basert undervisning. I arbeidet med å revidere programplanene bør fagmiljøene vurdere ikke bare undervisningsformene, men også hvorvidt mengden pensum til selvstudium er avstemt i forhold til den totale mengden læringsaktiviteter. Innplassering i lav finansieringskategori gjør det i det fleste studier økonomisk vanskelig å legge opp til undervisning i mindre grupper og med individuell oppfølging av den enkelte student. Dette understreker betydningen av å jobbe for endret kategoriplassering for flere av fakultetets studietilbud. Andelen studenter ved fakultetet som tar utdanning i utlandet er tilfredsstillende, men kan økes ytterligere. Fakultetet har et variert og omfattende tilbud av engelskspråklige emner, og utvikler stadig nye. Enkelte studier har allerede lagt til rette for at utenlandske studenter kan avlegge minst 30 studiepoeng (ett 6

9 Rapport om utdanningskvalitet , SAM semester) ved vårt fakultet. I fakultetets strategi 2020 er det å tilby minst ett semesters studier på engelsk ved alle institutter satt som et konkret tiltak for internasjonalisering. Det må jobbes videre med internasjonalisering, herunder inn-, og utveksling, internasjonalisering hjemme, kvalitetssikring av avtaler mm. Internasjonalisering av både studier og FoU krever at enkelte områder prioriteres fremfor andre, og at det settes av ressurser til en strategisk satsning over tid. Økt antall internasjonale studenter kan gi økt studiepoeng-produksjon og dermed økte inntekter på sikt. Studieutvalget oppfordrer fakultetet til å sette av ressurser til internasjonalisering av utdanningene. Samfunnsrelevans Fylles ut for de studieprogram som har fått gjennomført kandidat- og arbeidslivsundersøkelse våren 2014: Hovedfunn fra instituttrapportene: Ved SAM er det bachelorstudiene i hhv. barnevern og sosialt arbeid som rapporterer spesielt på dette punktet for studieåret Bachelor i barnevern har høy samfunnsrelevans. Institutt for sosialfag antyder at det å øke jussundervisningen i bachelorstudiet kan ha betydning for kvalifisering til arbeid i sentrale deler av barnevernet. Kandidatundersøkelsen viser også at bachelor i sosialt arbeid har høy samfunnsrelevans. Programmet holder fokus på at undervisningen skal være relevant og oppdatert i forhold til de behovene praksisfeltet har. Foreslåtte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: - Institutt for sosialfag har tidligere utredet et forslag om femårig løp i barnevernsutdanningen. Instituttet vurderer nå å ta spørsmålsstillingen opp på nytt, og se nærmere på om masterstudiet bør være en del av en målrettet kvalifisering av studentene til arbeid innen barnevernet, i tillegg til videreutdanning og annen spesialisering i feltet. Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: - Instituttet foreslår kombinerte stillinger ved bachelor i sosialt arbeid, som et tiltak for å bidra til å sikre samfunnsrelevans. Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Ingen. Andre typer tiltak: Ingen. Studieutvalgets vurdering: Studieutvalget støtter forslaget om å ta spørsmålsstillingen om et femårige løp vs. studieløp på 3+2 år opp til ny vurdering. Dette kan være aktuelt for flere studier enn kun bachelor i barnevern. Det er gjennomgående viktig å styrke forholdet til arbeidslivet og praksisfeltet. Samarbeidsmidler, hospitering og kombinerte stillinger må utnyttes i større grad. 7

10 Rapport om utdanningskvalitet , SAM Foreslåtte tiltak ved Fakultet for samfunnsfag (i prioritert rekkefølge) 1) Innhenting av emnerapporter I studieåret mottok instituttene skriftlig rapport om emneevaluering fra kun 104 av 189 emner. Evaluering har foregått i flere av emnene enn antallet rapporter skulle tilsi, men det mangler dokumentasjon. I studieåret skal fakultetet følge opp høgskolens vedtak om at hvert emne skal evalueres hver gang det tilbys, og emnerapport skal leveres til de respektive instituttene i HiOAs felles mal. Evalueringsmetoden er fortsatt valgfri. 2) Bedre informasjon til studenter og søkere Instituttrapportene viser at det må gjøres en innsats for å høyne kvaliteten på informasjon om studiene våre. Det gjelder informasjon rettet mot dagens studenter og informasjon ut til søkere og til allmennheten. HiOA utvikler i disse dager en ny løsning for studieinformasjon Min side for studenter der informasjonen i større grad blir skreddersydd for den enkelte student. Programplan, pensum og eksamensinformasjon skal bli lettere tilgjengelig. Samtidig skal informasjon rettet mot potensielle studenter spisses slik at innholdet i studiene kommuniseres på best mulig måte. Dette arbeidet vil kreve en betydelig innsats fra fakultetene. Studieutvalget anmoder fakultetet om å sette av tilstrekkelige ressurser slik at de prosjektene som allerede er igangsatt resulterer i en kvalitetsheving av nettsidene, til beste for alle brukergrupper. 3) Studentassistenter I studentundersøkelsene gir studentene ved fakultet for samfunnsfag utrykk for at de ønsker mer individuell oppfølging og tilbakemelding på skriftlige arbeider, de ønsker undervisning i seminarform og mer aktive læringsformer. Flere av instituttene benytter studentassistenter i undervisningen som et svar på disse utfordringene. Fakultetet har allerede satt av midler til å videreføre ordninger med studentassistenter. Studieutvalget anbefaler at det prioriteres midler til å videreføre og styrke studentassistent-ordningene. 4) Ny finansieringskategori for fotojournalistikk og medier og kommunikasjon Studiene i fotojournalistikk og i medier og kommunikasjon krever en omfattende utstyrspark. Arbeidslivet våre kandidater skal ut i er også i rask teknologisk utvikling, noe som øker behovet for fornyelse av utstyr. Fakultetet må jobbe aktivt overfor HiOA og med relevante partnere innenfor UH-sektoren for å få innplassert disse studiene i en høyere finansieringskategori. 5) Internasjonalisering av studietilbudet Fakultetet har satt seg som mål at alle institutter skal tilby en emner på engelsk tilsvarende 30 studiepoeng slik at vi kan rekruttere flere studenter fra utandet. Fakultetet må sikre ressurser til å ev. omarbeide programplaner og å gjøre informasjon om studietilbudene tilgjengelig for utenlandske søkere. 6) Satsning på utdanning til offentlighet Fakultetet har utdanninger og FoU-miljøer som er spesielt innrettet mot en velfungerende offentlighet. Fagmiljøene ved Institutt for journalistikk og mediefag (JM) og Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag (ABI) spiller også en sentral rolle nasjonalt innen sine felter. I tråd med fakultetets satsning på utdanning til offentligheten oppfordrer studieutvalget fakultetsstyret til å vurdere henstillingene fra institutt JM om tildeling av strategimidler i 2016, jf. tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultets- og institusjonsnivå under overskriften Programkvalitet (s. 5) og vedlagte instituttrapport fra JM. Fakultetet bør også fortsette arbeidet med å fremme disse utdanningene innad i høgskolen og synliggjøre det nasjonale ansvaret som forvaltes ved instituttene JM og ABI. 7) Alumnisatsning HiOA har i høst ansatt en koordinator for alumni-arbeidet, dvs. høgskolens kontakt med tidligere studenter. Flere av instituttene har allerede alumni-ordninger og andre viser interesse for å bruke alumni aktivt i arbeidet med læringsmiljø og for å synliggjøre arbeidslivsrelevans. Fakultetet bør støtte instituttene i dette arbeidet og legge press på HiOA for at satsingen på alumni på institusjonsnivå støtter opp om alumni-arbeidet ved instituttene. 8

11 Forslag som bør følges opp av HiOA Rapport om utdanningskvalitet , SAM Inntakskvalitet: Studieutvalget ved SAM anmoder fakultetet om å undersøke og dokumentere konsekvensene av at fristen for opptak til masterutdanningene er endret til 1. mars. Dersom undersøkelsen tyder på at HiOAs felles frist svekker inntakskvaliteten ved fakultetets masterstudier, må fakultetet ta initiativ overfor HiOA for å få fristen satt til 15. april (samme dato som søknadsfrist til Samordna opptak). Rammekvalitet: Det er for få grupperom. Luftkvaliteten må forbedres og tidene for drifting av ventilasjonsanleggene må utvides. Romplanleggingssystemet fungerer fortsatt ikke tilfredsstillende. Situasjonen er bedre i år enn forrige studieår men, det er fortsatt problemer med dobbeltbookinger og eksamensbooking i undervisningsrommene. Systemet fungerer kun i begrenset grad som en timeplan for studenter og tilsatte. Fakultetet må legge press på HiOA slik at programvaren videreutvikles og i tilpasses institusjonens faktiske behov. Studieutvalgets refleksjoner rundt rapportering Studiene ved fakultetet har god søkning og de ulike undersøkelsene gir inntrykk av at studentene i hovedsak er fornøyde med valg av studier og studietiden ved fakultetet. Rapportene avdekker ingen store utfordringer som ikke instituttene allerede kjenner til og har tatt tak i. Hovedinntrykket fra instituttrapportene er at det jobbes godt med evaluering av studier. Andelen innleverte emnerapporter er imidleritd for lav og ev. misforståelser rundt bruken av emnerapporter må avklares på det enkelte institutt. Studieutvalget stiller spørsmålstegn ved måten enkelte av spørsmålene i de felles kvantitative undersøkelsene er formulert på. (F.eks. «Har alle fag og emner vært like nyttige?» «Har alle eksamensformnen gitt god anledning til å vise hva du har lært på studieprogrammet?») Spørsmålene må kvalitetssikres av kompetente fagfolk. Senter for profesjonsstudier (SPS) bør kunne bidra inn i dette arbeidet. Hverken karakterer, bruk av ulike karakteruttrykk eller karakterfordeling er nevnt i HiOAs system for kvalitetsutvikling og kvalitetssikring. Karakterer bør tematiseres i rapport om utdanningskvalitet. Det bør også gjøres et arbeid for å utvikle måter å måle studentenes læringsutbytte på, kvalitativt eller kvantitativt. Også her vil det være hensiktsmessig å engasjere SPS og HiOAs program for fremragende profesjonskvalifisering (FPK). Studiepoengproduksjon og gjennomføringsprosent er nå lagt til fakultetets Årsrapport. Det er uheldig at disse parameterne ikke er med i rapport om utdanningskvalitet. I rapportmalen behandles det psykososiale læringsmiljøet i hovedsak i forbindelse med studiestart (inntakskvalitet). Læringsmiljøet fysisk og psykososialt er såvidt viktig at studieutvalget foreslår at det skilles ut som en egen kvalitetsdimensjon, på nivå med inntakskvalitet rammekvalitet etc. Videre vil det være nyttig å stille likelydende spørsmål om psykososialt læringsmiljø til både både førsteårs- og tredejårsstudentene, slik at vi kan følge utviklingen i studiemiljøet til de ulike kullene over tid. Det vil være hensiktsmessig at spørsmålene formuleres slik at dataene kan sammenstilles med data fra NOKUTs nasjonale undersøkelse for andre studieår. Praksis utgjør en stor del av undervisningen i flere av våre programmer. Praksis kan med fordel få større plass i rapporteringen (og gjerne et eget punkt i selve malen for rapportering). Datagrunnlaget for rapportene er i hovedsak studenters egenrapportering. Det er viktig at data fra undersøkelsene sees i kontekst og sammenstilles med informasjon fra fagmiljøet og andre kilder. Dette gjelder blant annet spørsmålet om studenters egeninnsats (ant. timer i uken brukt på ikke- 9

12 Rapport om utdanningskvalitet , SAM organisert studieaktiviteter). Noen studier har mye obligatorisk undervisning og gruppearbeid. Da er muligheten til ikke-organisert selvstudium naturlig nok mindre. Langt de færreste studenter er fulltids-studenter uten lønnet arbeid ved siden av studiet. NOKUTs studiebarometer viser summen av studentenes arbeidsuke fordelt på studieinnsats og lønnet arbeid. Studieutvalget anmoder om at det må tas hensyn til både de enkelte studienes organisering og studentenes faktiske arbeidsinnsats i analyse av tidsbruk. Forslag til neste års rapportering på fakultet for samfunnsfag Mere tid til å utvikle tiltaksforslag Dette er første gang fakultetet tar i bruk et nytt kvalitetssikringssystem. Prosessen har vært gjennomført med knappe frister. Instituttene har i samarbeid med studieadministrasjonen brukt mye tid og ressurser på analyse av et stort datamateriale. Instituttrapportene utgjør et godt utgangspunkt for videre arbeid med utdanningskvalitet i året som kommer. Kvaliteten på de foreslåtte tiltakene er varierende, og fagmiljøenes vurderinger av studentenes tilbakemeldinger har fått liten plass i teksten. I neste års rapporteringsprosess bør det settes av mere tid til at fagmiljøene kan utvikle konkrete tiltak som svarer på de utfordringene som ev. avdekkes i analysen. Analysearbeidet kan starte tidligere: Både emnerapporter for studieåret og resultater fra de kvantitative undersøkelsene skal være klare i god tid før høstsemesteret starter. Samordning av ulike prosesser ved institutter og fakultet Framdriftsplan for analyse og rapportering bør fastsettes i midten av vårsemesteret. Arbeidet med analyse av studentenes tilbakemeldinger og forslag til programplanendringer må samkjøres bedre. Studieutvalgets behandling av rapport om utdanningskvalitet må, om mulig, times slik at fakultetsstyret kan se rapporten i sammenheng med plan og budsjett. Behandlingen i studieutvalget Studieutvalget bør snarlig ta stilling til hvorvidt rapport om utdanningskvalitet skal behandles i to møter: ett møte med en generell diskusjon etterfulgt av et møte for å diskutere utkast til rapport. Studieutvalget ønsker seg et utkast til fakultetsrapport som kan diskuteres i møtet. Instituttenes rapporter skal være vedlegg til utkastet. Utkastet bør inneholde en oppsummering av instituttrapportene, løfte fram enkelte hovedproblemstillinger og skissere forslag til tiltak for fakultetet som helhet. Instituttlederne bør inviteres til å holde en kort innledning om arbeidet med utdanningskvalitet ved de enkelte institutt og være tilstede for å svare på ev. spørsmål. Instituttene skal ikke stå «skolerett» for studieutvalget. Deres bidrag i møtet vil sikre at studieutvalget kan gi best mulig råd til fakultetsstyret. Muligheten til å lære av hverandres erfaringer Ved neste års rapportering har både institutter og studieutvalg mer erfaring med rapportformatet. I tillegg vil vi ha rapportene for som bakgrunn for diskusjon. Ved neste rapportering bør vi sette ekstra fokus på å trekke fram arbeidsmetoder og tiltak som har fungert godt ved ulike institutter, og vurdere om disse kan ha overføringsverdi til andre fagmiljøer ved fakultetet («best practise»). Videre analyse av innsamlet materiale Kandidatundersøkelsen inneholder en anselig mengde informasjon om forholdene kandidatene møter etter studiene, og hvordan de vurderer kunnskaper og ferdigheter de har med seg ut i arbeidslivet. Fagmiljøet ved bachelor i barnevern har allerede laget en oversikt over hvilke deler av materiale de ønsker å få belyst gjennom ytterligere analyse. Høsten 2014 gjennomfører HiOA også en arbeidslivsundersøkelse som viser 10

13 Rapport om utdanningskvalitet , SAM arbeidsgiveres vurdering av kandidatenes kompetanse, ferdigheter og kunnskap to år etter at kandidaten er uteksaminert. Det vil være nyttig for den videre utviklingen av de to studieprogrammene at resultater fra arbeidslivsundersøkelsen og kandidatundersøkelsen sees i sammenheng. (Resultatene fra arbeidslivsundersøkelsen forelå ikke da studieutvalget diskuterte utdanningskvalitet for studieåret ) HiOA skal gjennomføre arbeidslivs- og kandidatundersøkelser for ulike studieprogrammer hvert annet år. Det er imidlertid ikke satt av ressurser hverken på institutt eller fakultet til videre analyse av materialet fra disse undersøkelsene. I sin vurdering av det vedtatte kvalitetsutviklingssystemet ved HiOA skriver NOKUTs sakkyndige komité at det er en tendens til at de kunnskapene som hentes gjennom ulike undersøkelser ikke blir benyttet til å forbedre kvaliteten i utdanningene ved HiOA. Det er nå opprettet en egen analyseenhet i fellesadministrasjonen. Det er imidlertid viktig at analyse av utdanningsaktiviteten ligger så nært utdanningene som mulig. Studieutvalget anbefaler at fakultetet prioriterer ressurser lokalt til analyse og oppfølging av relevante undersøkelser av betydning for arbeidet med utdanningskvalitet. UMHR 1301_

14 Rapport for forskerutdanningen for studieåret For sker utdanningens navn : Doktorgradsprogram i sosialt arbeid og sosialpolitikk Innledning Pore Programmet startet opp 2011 og har per i dag 29 ph. d. - kandiater. De første tre - fire kandidatene forventes å levere sin e avhandling er høsten Forut en emneevalueri ngen er d enne rapporten i hovedsak utformet på bakgrunn av fremdriftsrapporte ne og diverse tilbakemeldinger gitt fra stipendiater, faglærere og veiledere i ulike sammenhenge r, utfra møter og seminarer. Oppsummer ing av emneevaluer ingene i felles opplær ingsdel Antall emneevaluer inger i pr ogr ammene Totalt antall emner i programmet: ni totalt levert: to av tre ak tuelle emner over en to års periode År sak til eventuell manglende innlever ing av emneevaluer ing: Sk r iftlig tilbakemelding fra to av tre aktuelle emner. Det 3. emnet har vi ikke fått skriftlig tilbakemelding fra men venter fortsatt på at det kommer, men for sent til denne rapporteringen. Hv ilke områder er ph.d. - k andidatene for nøyd med? Godt opplegg for gjennomgang av essay, med student - og lærerkommentarer på utkastene til essay. De liker kombinasjonen av forelesninger og diskusjon. De setter pris på at rammen for essayet var vid, slik at de kunne skrive essays relevant for eget phd - prosjekt. Hva tr ekker ph.d. - ka ndidatene fr em som for bedr ingsomr åder? Nøkkelkort til eksterne deltagere. Eventu e lle kompendiet må bli tilgjengelig tidligere. Noen var usikre på essay - genren. Andre ønsket en klargjørende målsetning med paperet, de må gis rom til å bruke innholdet i kurset på en måte som oppleves som relevant for avhandlingen (f.eks. diskutere noe som kan gå inn i en artikkel eller i kappen). Litt intense kurs, mens andre ønsket det tettpakke t for å rekke fly hjem. En kursansvarlig har inntrykk av at stipendiatene ikke leser det obligatoriske pensu met i noen særlig grad. Fagruppen bør diskutere hvordan pensum bør legges opp. Hvilke konkr ete tilbakemeldinge r fr a ph.d. - kandidatene (i emneev aluer inger/dialogmøter /annet) har man valgt ikke å ta til følge? Gi begr unnelse for dette. Pr ogrammet har nå gått bort fra kompendier ettersom det nå legges opp til at deltakerne velger 50 % av sitt eget pensum. Kvalitetsomr åder ( Basert på funn i framdriftsrapporteringer, ev. egne undersøkelser o.l. ) I nntakskvalitet (basert på undersøkelsen om inntaksvalitet foretatt våren 2014) 1

15 Hovedfunn: se tidligere rapportering: Saksnr./arkivnr.: 2014/2268 Kvalitet på infrastruktur og informasjon Programmets egenvurdering: Inntil høst 2014 satt stipendiatene i ulike bygg. Det har vært trangt og eksternt finansiert stipendiater har savnet tilgang til lånekontor. Dette har ikke alltid vært mulig å tilby. Med flytting til Stenberggaten gir det det åpne kontorlandskapet i 7. etasje nå muligheter for lånekontor. Stipendiatene melder at de er fornøyd med nå å være samlet i et bygg. Inntrykket er at det meldes raskt tilbake til administrasjonen dersom informasjon/tjenester er uklare. Det er ukentlige felles lunsjer mellom stipendiatgruppen, administrasjon og studieveileder hvor ulike problemstillinger blir formidlet og tatt tak i. Samarbeid og kommunikasjonslinjene fungerer godt. Men informasjonsflyt kan alltid forbedres. Det gjelder især ved oppstart. Det meldes om at det må settes av tid til å delta i verv. For stipendiater med arbeidsplikt settes det av tid i arbeidsplanen. For stipendiater uten arbeidsplikt må ekstra tid legges til stipendiatperioden. Dette er især viktig ettersom programmet har innført å tilby arbeidstipend for de som leverer til normert tid, se info om arbeidstipend nedenfor. Det har i løpet av året vært avsatt månedlige møter/lunsj- møter hvor representanter i utvalg (FoU utvalg, stipendiatutvalg) samles for diskusjon. Med flytting kan det være at dette stoppet litt opp. Intensjon er at dette nå skal starte opp igjen. Programmet vil og se på sine oppstartspraksis for ta imot nye stipendiater. Programmet også egen kontakt/fagperson i læringssenteret på SAM. Men relativt få av våre kandidater har benyttet seg av denne tjenesten. For våre kandidater har det blitt arrangert to kurs i systematiske søk i fagdatabaser. Få ha deltatt, hhv sju og to, men tilbakemeldingene fra deltakerne har vært gode. Denne tjenesten og spesifikke tilbudet i læringssenteret bør gjøres mer kjent. Gjennomførte tiltak: Planlagte tiltak: Forslag til tiltak med konsekvenser for programplanene: ingen Forslag til tiltak med budsjettmessige konsekvenser for fakultet: Deltagelse i ulike verv må gis tilsvarende utvidet tid på tilsattperioden, på linje med avsatt tid i arbeidsplaner. Forslag til tiltak med budsjettmessige konsekvenser for institusjon:ingen Andre typer tiltak: For rekruttering til verv må det i forkant også informeres om at verv/utvalgdeltakelse gis utvidet stipendiattid. Muligens bør det og oppgis i arbeidstipendets retningslinjene. FoU og stud.adm.vil samarbeide om sine respektive inforutiner for nye stipendiater, hvor heretter også informasjon om forskningsgrupper vil inngå. Bibliotektjenesten og tilbudet bør gjøres bedre kjent, og kan med fordel inngå som del av inforutiner for nye kandidater, og ellers i samarabeid med den aktuelle fagpersonen informeres bedre om. Programmet vil og se på sine oppstartspraksis for ta imot nye stipendiater. 2

16 Programkvalitet Programmets egenvurdering: Kun et emne i opplæringsdelen er felles og obligatorisk for alle i programmet. Emneportefølje må kontinuerlig vurderes, dette gjelder især fordypningsemnene. De tilbys først og fremst om de er aktuelle for programmets egne stipendiater. Stipendiatene tar ofte slike kurs utenfor høgskolen, og kurstilbudet er stort. Ellers viktig å fortsatt tilby egne emner samlingbasert, især viktig for de av programmets eksterne deltakerne som ikke er bosatt i Oslo. Dersom det er ledige plasser blir enkeltemnene åpne også for masterstudenter. Men nivået kan bli krevende for deltakere uten egne forskningsprosjekter. De fleste emner er seminar preget og krever aktiv deltakelse, med blant annet skriftlig kommentar på essayutkast til hverandre. Ulikt nivå medfører at ikke alle bidrar likeverdig inn i gruppen. Dermed kan kvaliteten i undervisning og på emnene bli noe utfordret. Hovedfunn: Egne emner annonseres i HiOA nettet og på Samfunnsvitenskapelig portal (UiO). For å kunne tilby kurs bør det være minst 6 deltakere. Flere kurs har måtte avlyses på grunn av for få påmeldte. Maks andel deltakere er satt til 15 per kurs. Ettersom emnene er seminarpreget og intense, med tilbakemelding og kommentar fra faglærer og til hverandre kan rundt deltakere være gunstig deltakergruppe. Men det mest utfordrende er å få satt opp emner med stor nok interessse fra egne deltakere slik at emnet tilbys. Vurdering: Bør vurdere bredere annonsering, utover nettpublisering, for å kunne opprettholde kurstilbud uten å måtte avlyse kurs. Avlysning er uheldig ettersom det skaper liten forutsigbarhet. Utvidet annonsering kan og profilere programmet som fortsatt er i oppstartsfasen. Gjennomførte tiltak: Planlagte tiltak: Forslag til tiltak med konsekvenser for programplanene: Phd emnene må gjennomgås, især fordypningemnene. Opptakskrav blir innstrammet i metode emne, alle deltakerne skal være tatt opp i et doktorgradsprogram. DGU og fagmiljøet vil vurdere om dette kan blir aktuelt for flere ph.d.-emner Forslag til tiltak med budsjettmessige konsekvenser for fakultet. Dersom emner skal annonseres utover nett, må annonser budsjetteres for. Forslag til tiltak med budsjettmessige konsekvenser for institusjon: Andre typer tiltak: Kvalitet på faglig utbytte Nettverk Programmets egenvurdering: de fleste er knyttet til nettverk enten ved at eget prosjekt inngår i et etablert forskningsprosjekt eller nettverket er intiert av veileder, programansvarlig eller på egen arbeidplass, når den er utenfor HiOA. Men her må stipendiatene følges opp noe bedre. Det ble oppgitt fra enkelte at de ikke var med eller blitt invitert i forskergrupper. Dette er en glipp, for ellers skal alle være med i slike grupper. Ellers ikke meldt særskilt om eller fanget opp hvordan forskninggruppene fungere. Fire har avlagt phd kurs utenfor Norge og fått de godkjent og innpasset i sin opplæringsdel. Seks ha deltatt på internasjonale konferanser, deriblant to med paper. En har forskningsopphold i USA, NY, fra mai 2014, og får fra høsten 2014 medveilederen fra NY. 3

17 Veiledere bruker og egne nettverk for å introdusere kandidater. Søknad om stipend for utreise kan være utfordrende, det kan være litt uklart hva som kan søkes på henholdvis som tilsatt og eller student. Internasjonalt kontor har nå fått en henvendelse fra oss om å opprette en stipendside for stipendiater, både for tilsatte og ikke tilsatte stipendiater. Programmet må fortsette utarbeidelse av nettside med internasjonale konferanser. Veiledning Hovedveileder oppnevnes ved opptak, men programmet har våren 2014 (DGU møte) vurdert at det det kan være flere grunner til at eventuell medveileder oppnevnes etter hvert, som at medveileder bør opprettes når det blir klart at stipendiat trenger supplerende veiledningskompetanse, og når stipendiat og veileder ser vekstmulighetene. Enkelte kandidater har meldt om endring/bytte av veileder, hovedsakelig pga justerte faglig behov. Programmets egenvurdering: I utgangspunktet kan det være uheldig med bytte underveis ettersom veiledningressursene er knappe, og kandidat kan bli satt litt tilbake i sin progresjon. Men i noen tilfeller vil endring være et godt grep. Studieleder blir involvert i vurdering om et potensielt bytte. Pliktarbeid Enkelte har gitt tilbakemelding at de ønsker undervisning, som gjør dem mer kvalifisert for undervisningsstillinger. Andre har meldt om pliktarbeid som bærer preg av å være vit.ass. arbeid. I DGU ble mal for framdriftrapportene diskutert, det ble anbefalt at det der i større grad må fremkomme eller spesifiseres hvordan pliktarbeid fungerer og også at omfang på tekst som leveres til veiledere også må etterspørres. Programmets egenvurderian: programme tilbyr ikke lenger pliktarbeid men satser på at det nå innførte arbeidsstipendet kan bidra til å kvalifisere flere av kandidaten til UH sektoren. Kvalifiserende seminarer Midtveisseminarene med ekstern opponent startet opp høsten Veileder, faglærer og medkandidater er invitert. To seminarer ble avholdt i Ingen skriftlig evaluering ble foretatt, men tilbakemelding var at seminar var faglig utviklende og samlende for stipendiater og veiledere. I det første seminaret var én opponent for tre kandidater, seminaret ble litt for langt og opplevedes litt utmattende for mange. Det/de neste seminarene ble deretter planlagt med kun to kandidater per opponent. Den muntlige tilbakemeldingene og diskusjon i etterkant var at seminarene i hovedsak opplevdes som lærerikt for alle parter, både stipendiater og veiledere. Med ekstern opponent fungerer seminarene også kvalitetsfremmende for programmet. Veileder seminar ble avholdt våren, med interne og eksterne veiledere. Kappen var tema for seminaret. Retningslinjer for avhandling ble gjennomgått og deretter justert etter veiledernes konstruktive tilbakemeldinger. I seminaret ble det initiert diskusjon rundt etiske retningslinjer knyttet til forholdet mellom stipendiat og veileder. Diskusjonen og behov for retningslinjer ble meldt videre fra studieleder både til lokalt og sentralt DGU. Forskningsetiske retningslinjer er i dag på plass ved HiOA, lansert okt Programmet hadde våren 2014 et to dagers seminar med middag for alle stipendiater, med invitert gjesteforsker. Seminaret var faglig og sosialt konstruktivt, og konstituerende for programmet. Fremover er det ønskelig å legge opp til to tilsvarende seminarer per år med inviterte gjesteforskere. 4

18 Det lokale doktorgradsprogrammet fungerer godt som faggruppe i forhold til ulike problemstillinger både knyttet til program og til kandidatenes progresjon. De ukentlige felles lunsjene med stipendiater, leder og administrasjon fungere fortsatt godt og er en lavterskel treffsted og møteplass, for interne og eksterne stipendiater. Oppstartseminar vurders i tilknytning til fakultets oppstartsemiar for tilsatte. Hovedfunn: Midtveisseminaret med ekstern opponent utgjør muligens den viktigste arena for presentasjon og fremstilling av stipendiatens faglighet og progresjonsnivå. Her kan tilbakemelding fra opponent og sal åpne for konstruktive og nødvendige korrigeringer i arbeidet med avhandlingen. Fra høst 2014 gjennomføres skriftlige evalueringer derfra. SVA er nå blitt en del av HiOA, men det er fortsatt ønskelig å kunne bruke ressurspersoner defra som opponent på midtveissemianret. Så lenge opponent er utenfor eget institutt anser vi det eksterne blikket ivaretas, slik at midtveisseminarene fortsatt bidrar til å styrker programmets kvalitetsfremmende utvikling. Vurdering: Midtveisseminaeret fungerer, men viktig å prøve å legge det så «midtveis» som mulig slik at det fungerer som en god tilbakemelding/evaluering for kandiatene inne de tar fatt på sin avsluttende stipendiatperiode. Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: Ønsker å fjerne krav om at opponent på midtveisseminar må være ekstern utenfor HiOA, men at det eksterne blikket ivaretas om det benyttes ressurspersoner utenfor insituttet. Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Bruk av opponenter fra SVA medfører internfakterering og noe økte kostnader. Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Hovedfunn: Pliktarbeid skal i hovedsak være kvalifiserende for undervisningssektor, noe stipendiater også ønsker og etterspør. Kan være utfordrende for instituttene å sette opp en plan for meritterende arbeid. Vurdering: Gjennomførte tiltak: Fakultetet SAM har fra våren 2013 kun tilbudt 3 års stillinger, uten arbeidsplikt, hovedsakelig begrunnet økonomisk. Men ettersom det er er ønskelig for mange av våre stipendiater å kunne kvalifisere seg til UH sektoren, har institutt for sosial fag fra vår 2014 innført et arbeidsstipend på enten 6 eller 12 mnd. for de som leverer sin avhandling til normert tid. Detaljer om arbeidstipendet fins på følgende nettside Planlagte tiltak: Forslag til tiltak med konsekvenser for programplanene: Ønsker å fjerne krav om at opponent på midtveisseminar må være ekstern utenfor HiOA, men at det eksterne blikket ivaretas om det benyttes ressurspersoner utenfor insituttet. Forslag til tiltak med budsjettmessige konsekvenser for fakultet: Bruk av opponenter fra SVA medfører internfakterering og noe økte kostnader. Arbeidsstipend kan bli aktuelt fra høsten Stipendet forventes i stor grad å kunne erstatte vakanser og timelærerkostnader. 5

19 Forslag til tiltak med budsjettmessige konsekvenser for institusjon: Andre typer tiltak Samfunnsrelevans De første kandidatene forventes først å levere sin avhandlinger høsten Derfor ingen erfaringsmessig data på programmets samfunnsrelevans. Hovedfunn: Vurdering: Gjennomførte tiltak: Planlagte tiltak: Forslag til tiltak med konsekvenser for programplanene: Forslag til tiltak med budsjettmessige konsekvenser for fakultet: Forslag til tiltak med budsjettmessige konsekvenser for institusjon: Andre typer tiltak: Forskerutdanningens inntil tre prioriterte tiltak Få på plass et system for bedre kontinuitet i kursportefølje, deriblant opprette en ph.d.- gruppe med program ansvar. Følge opp internasjonalt kontor sin opprettelse av stipendside for stipendiater, og følge opp vår igangsatte nettside for publisering av internasjonale konferanser og kurs for stipendiater. Sikre en bredere annonsering av emner for å promotere programmet og tiltrekke flere deltakere. Dato (elektronisk) Underskrift studieleder/instituttleder: Randi Wærdahl 6

20 FAST Vedlegg 1 Kvalitetsrapport for fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier studieåret Fakultetets kvalitetsrapport skal bygge på instituttrapportene. Studieutvalget skal behandle rapportene og komme med sin vurdering av instituttenes rapporter og gi råd, i form av foreslåtte tiltak for fakultetet som skal tas videre til fakultetets styre. Oppsummering av emneevalueringene Hvor stor andel av fakultetenes emner har levert emneevalueringsrapport? (Basert på tall fra program/instituttrapporter) Yrkesfaglærerutdanning(YLU): 37 av 49 Internasjonale studier og tolkeutdanning (IST): 24 av 26 Barnehagelærerutdanning (BLU): 3 av 5 (kun nye program- og emneplaner etter ny rammeplan) Grunnskole- og faglærerutdanning (GFU): 60 av 60 Hva er den vanligste årsaken til eventuell manglende innlevering av emneevalueringer?: På YLU har det gjennom hele studieåret 2013/2014 vært fokus på god dialog med studentene underveis i emnene, men høyt arbeidspress i arbeidet med å utarbeide og ferdigstille nye program- og emneplaner for alle de tre årene i bachelorløpet, har gjort at arbeidet med å utarbeide emneevalueringsskjemarer har kommet i andre rekke i noen emner. I disse emnene har det derimot blitt gjennomført muntlig evaluering med studentene. BLU har prioritert emneevalueringer i ny barnehagelærerutdanning (BLU) som ble igangsatt høsten Studieledere med programansvar har jevnlige møter med tillitsvalgte på alle program i «gammel» modell, førskolelærerutdanning som skal sikre oppfølging av tilbakemeldinger som blir gitt. Masterstudiet utarbeider et nytt system for emneevaluering og tar dette i bruk for inneværende studieår. Hvordan jobber fakultetets institutter med å få opp deltakelsen i emneevalueringene? Eksempler på ulike måter instituttene gjør emneevalueringer på: YLU: De ansatte på YLU forsøker til enhver tid å være i god dialog med studentene og spesielt med studentenes tillitsvalgte. Det formidles til studentene at emneevalueringene er viktige og at disse er et instrument for å forbedre utdanningene. I noen tilfeller gjennomfører de tillitsvalgte emneevalueringene. Dersom emneevalueringene kjøres som elektroniske spørreundersøkelser, settes det av tid i klassen til å gjennomføre undersøkelsen IST: Instituttet formidler til studentene at evalueringene er en reelt instrument for å forbedre utdanningen. På bakgrunn av dette kan instituttet iverksette tiltak. BLU: Instituttet opplever blant annet at bruk av dialog- gruppemøte i undervisningstid bidrar til økt deltakelse i evaluering. GFU: Instituttets lærere og studieledere oppfordrer studentene til å delta i evaluering. I tillegg snakker instituttledelsen med studentrådsledelsen og ber dem oppfordre medstudenter til å delta. Instituttet gir 1

21 tilbakemelding til kull via faglærere, studentrepresentanter og studieleder for å synliggjøre at evalueringene får konsekvenser. Hvilke hovedområder trekker studentene frem som positive? (Hva er studentene spesielt fornøyd med?) Dette er et utvalg av instituttenes rådata, og de trekker frem følgende eksempler: YLU: IST: Bachelor gir i hovedsak positive tilbakemeldinger fra studentene i alle våre studieprogram (YFL) Individuell veiledning og arbeid i seminargrupper, såkalte «læringsgrupper» (master) Trafikklærerstudentene er gjennomgående fornøyde, og framhever spesielt oppholdet på øvingsbanen i Våler. De synes at dette kombinert med teknologiundervisning gir godt læringsutbytte. Mange studenter gir uttrykk for at de er fornøyde med at studiet er så praktisk rettet, og at det er undervisningsmetoder i praksis på samlingene (PPUy) Kvaliteten på undervisning og læringsmiljø. Studentene opplever at tilbakemeldinger blir tatt på alvor, og at det skjer reelle endringer. BLU: Godt læringsmiljø, godt sosialt miljø, lærernes evne til formidling og evne til å forklare teori og begreper, varierte undervisningsformer, små grupper i praktiske fag, temaene i emneplanene dekkes godt i undervisningen, studentene trives på campus og gir gode tilbakemelding på studieadministrasjon (alle bachelorprogrammene) Læringssenteret fungerer bra med grupperom og tilgjengelig utstyr (alle bachelorprogrammene) Praksis har forsterket ønsket om å bli barnehagelærer, god sammenheng mellom læringsarenaene campus og barnehagen (Heltid BLU og Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, ABLU)). Studiesamling i barnehagen får gjennomgående svært gode tilbakemeldinger som læringsarena, med sterk grad av refleksjon, nærhet til lærer, målrettet respons på arbeidet som legges fram, skriftlig og muntlig. «Vi vurderer det som den ultimate læringsplattform rettet mot praksis og profesjon». Studentene sier at de bruker mer teori i det daglige arbeidet i barnehagen (ABLU) GFU: Studentene ved GFU er i all hovedsak godt fornøyd med sin studiesituasjon. Hva de trekker fram som spesielt positivt, varierer fra program til program og fra kull til kull. Grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 (GLU 1-7) Godt klassemiljø Arbeid med begynneropplæringen Arbeid med grunnleggende ferdigheter Tilbakemeldinger på arbeidskravene Underveisevalueringer i fagene Innholdet i den flerfaglige profesjonsrekka Praksis og oppfølgingen de fikk der Grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 (GLU 5-10) Nyttige kontaktlærersamtaler 2

22 God organisering av PEL-undervisningen i storforelesninger og seminarer Lærerutdanning for tospråklige lærere- bachelor (TOS/TOSBA) Godt lærings-/klassemiljø Undervisningsopplegg med stor relevans for praksis i skolen Lært mye om relevant bruk av IKT Positivt med undervisning på kvelder og i helger Nyttig praksis Bruk av videoforelesninger som forberedelse (omvendt klasserom), med klare forventinger om at studentene skulle møte forberedte til undervisningen Bachelor i Idrett, friluftsliv og helse (IFH) Studentaktiv undervisning De faglige turene Det at de får delta i hyppige evalueringer, og at disse evalueringene bidrar til god undervisning Master i skolerettet utdanningsvitenskap Miljøet blant studentene Sammensetningen av masterprogrammet Balansen mellom tid brukt til forelesning og til eget arbeid Informasjonen, især i startfasen av programmet Hvilke hovedområder trekker studentene frem som forbedringsområder? Dette er et utvalg av instituttenes rådata, og de trekker frem følgende eksempler: YLU: Bachelor: Instituttet får tilbakemeldinger fra studenter som påpeker at rom har dårlig luftkvalitet, at det ikke alltid er tilfredsstillende sammenheng mellom størrelsen på undervisningsrom og studentgruppe, samt noe mangelfullt utstyr i enkelte undervisningsrom (prosjektor og PC). Studenter som følger planer etter gammel rammeplan gir tilbakemelding om at klasseledelse som tema bør bli bedre ivaretatt i nye planer. Dette er fulgt opp i de nye programplanene som ble satt i verk høsten Master: Studentene ønsker tydeligere og tidligere informasjon på Fronter, bedre romkvalitet og mer studentaktive undervisningsformer. I tillegg ønsker studentene flere eksterne forelesere i løpet av studiet. Trafikklærer: Det første kullet med studenter på trafikklærerstudiet tok eksamen våren Det tar tid å utvikle et nytt program, og tilbakemeldingene fra studentene er spesielt viktig i denne fasen. Studenten på trafikklærerstudiet ønsker seg kortere reise til praksissted, avklaring av bilforsikring ved bruk av egen bil i undervisningen, samordning av teori- og praksisfeltet, større vekt på veiledning, tilbakemelding og kontroll, mer praksisrettet og bedre trafikkfaglig kobling i forelesningene, samt at nivået i enkelte forelesninger tilpasses bedre til studentgruppa. Praktisk-pedagogisk utdanning yrkesfag (PPUy): Studentene ønsker: Mer veiledning i litteraturkravene 3

23 - Mer differensierte oppgaver - Mer erfaringsutveksling samme fag og på tvers - Mer informasjon via Fronter - Mer relevante øvinger i undervisningen - Ukeplan utdelt for hele undervisningsperioden mellom praksisperiodene - Praksisguiden kunne vært mer konkret for student og praksisveileder. Språket i fagplanen kunne godt vært mer tilpasset vår samtid. IST: - Rom og spesialrom, tilgjengelig og tydelig informasjon på nettet og oversiktlige nettsider BLU: - I emnet Barns utvikling, lek, læring mener studentene at faget norsk ikke har funnet sin plass i kunnskapsområdet. Studentene ser ikke formålet med faget og mener at det heller ikke støtter opp under læringsutbyttebeskrivelsene (heltid). - Det er en gjennomgående tilbakemelding at lærerne som representerer ulike fag i et emne ikke samarbeider godt nok, undervisningen framstår dermed som mindre helhetlig enn ønskelig. Det er ikke god nok informasjonsflyt mellom lærere, og studentene savner en helhetlig semesterplan (alle bachelorprogrammene). - Studentene melder at lærere ikke har lik oppfatning og veileder ulikt på arbeidskrav, noe som gjør at studentene kan risikere å «bomme» på oppgaver. Dette understøttes av Førsteårsundersøkelsen 2014 hvor studentenes score i Kategorien "Vi får god informasjon om pensum, undervisning og eksamener» ligger på 53-55, som er et meget lav score (alle bachelorprogrammene) - Det tar lang tid før lærere svarer på oppgaver og mail. Blant studenter som er bedt om å gi tilbakemeldinger på Fronter, gis mange kritiske innspill. Lærere gir i varierende grad tilbakemeldinger (alle bachelorprogrammene) - Pensumlistene er veldig omfattende og karakteriseres dessuten av få sider i mange ulike bøker (alle bachelorprogrammene) - Det er stort sprik i tilbakemeldingene på praksisopplæringen. Det meldes om dårlig informasjonsflyt, lite informasjon til praksisbarnehagene. Studentene opplever de har for lite informasjon når de kommer ut. En del praksislærere deltar ikke på forberedende møter. Studentene rapporterer at oppgavene de skal løse i praksis til dels er utydelige. Praksislærers rolle, ansvar og oppgaver fremsto som uklart for studentene (deltid og ABLU) - Timeplansystemet trekkes fram som en kritisk og negativ faktor. Studentene melder om svært mange endringer, det pekes på for små rom og ditto plassmangel spesielt i fellesforelesninger, trange og kalde lokaler. Det er krevende for studentene å finne fram til undervisningslokalene, og de melder behov for bedre skilting på campus. Det er også vanskelig å bestille grupperom og generelt vanskelig å orientere seg i systemet (alle bachelorprogrammene) GFU: Alle studenter må sikres tilbud om kontaktlærersamtale, siden de opplever dette som nyttig. En del studenter har opplevd rot med timeplanen. Det er behov for mer undervisning om og trening i bruk av interaktive tavler (SMART Board). Det er behov for fordeling av arbeidskrav slik at de ikke kommer samtidig i flere fag. Studentene på GLU ga klare negative tilbakemeldinger på «kulturuka», og som et resultat av dette er det nå laget et helt nytt opplegg for uka. Det er også et forbedringspotensiale når det gjelder opplegget for bacheloroppgave for utvekslingsstudenter, hvor utvekslingsstudentene ikke alltid var ivaretatt ved første utsendelse 4

24 Hvilke tilbakemeldinger fra studentene har instituttene valgt ikke å ta til følge? Dette er et utvalg av instituttenes rådata, og de trekker frem følgende eksempler: YLU: Masterstudentenes ønske om flere eksterne forelesere vil av budsjettmessige hensyn ikke bli tatt til følge. YLUs master har vært drevet med for høy ressursbruk sammenlignet med andre masterstudier ved fakultetet, og instituttet har derfor måttet redusere ressurstilgangen til masterstudiet. Motstridende tilbakemeldinger fra studenter er heller ikke tatt til følge. Studentene ved Trafikklærerstudiet gir positive tilbakemelding fra øvingsbane/teknologiundervisning i Våler. På grunn av kostnader og lang reisevei har instituttet valgt andre ordninger som gir studentene tilsvarende mulighet til praktisk kjøretrening i nærmiljøet. IST: Det er diskutert muligheten for å gi individuelle tilbakemelding på seminaroppgaver, men instituttet har valgt å ikke endre på dette. Instituttet vurderer tilbakemeldingspraksisen som god. BLU: Instituttet har valgt å ikke ta til følge endring av fagfordeling i emnet «Barns utvikling, lek, læring». Norsk skal være en del av emnet for å støtte opp under læringsutbyttebeskrivelsene, men det skal jobbes mer med integrering av faget i emnet slik at studentene opplever det som meningsfullt. GFU: På første studieår GLU ønsker studentene et introduksjonskurs i matematikk, mens fagmiljøet mener at studentene er bedre tjent med et annet faglig opplegg. Studentene må først settes i en situasjon der de selv oppdager sine hull i matematikk-kunnskapene. Dette oppleves som en nødvendig forutsetning for at de ulike styrkingstiltakene skal ha tilstrekkelig effekt. På tredje studieår ønsker noen studenter at delingskonferansen knyttet til bacheloroppgaven skal komme tidligere og andre at den skal komme senere. Spesielt interessant i år var det at de fleste var fornøyd med at kursene knyttet til bacheloroppgaven kom tidlig på året på 1-7, mens studentene på 5-10 stort sett var fornøyd med at kursene kom senere på året. Likevel var det på begge kull studenter som ønsket plasseringen flyttet. På fjerde studieår kom det en del tilbakemeldinger i starten av studieåret om at profesjonsrekka ikke burde være obligatorisk, mens etter gjennomført undervisning var studentene godt fornøyde med relevans og faglig utbytte. Grunnskolelærerutdanningene er integrerte helhetlige løp, hvor vi har valgt å ha flerfaglige temaer hvert av studieårene. Vi har derfor valgt å ikke endre på dette. Det er gjennom dialogen mellom ledelsen, lærerne på kullet og studentene at vi finner ut hvilke tilbakemeldinger som er viktige å vurdere. På TOS/TOSBA er det som kom inn av konkrete tilbakemeldinger i dette studiet, iverksatt. Utviklingen av et helt nytt studium gjorde at vi hadde større muligheter til å innarbeide mange gode konstruktive forslag både fra lærere og studenter. Studentene på IFH klager på for mye ettermiddag- og kveldsundervisning. Romsituasjonen og samarbeid med eksterne sportsarenaer tilsier at vi ikke kan endre på dette. På Masterstudiet får de flerfaglige perspektivene i felleskursene varierte tilbakemeldinger. Selv om noen studenter opplever disse som forstyrrende, er det en faglig vurdering (som deles av en del studenter) at de har en naturlig plass i en skolerettet master. Studieutvalgets vurderinger: Det er gjennomført emneevalueringer på langt de fleste emner som omfattes av denne rapporteringen, men det er ingen grunn til at ikke fakultet LUI skal ha oppfylt målet om systematisk evaluering av samtlige av sine emner. Studieutvalget forutsetter at dette er tilfelle ved neste års rapportering. Videre leser utvalget av rapportene at instiuttene til dels har høy bevissthet rundt analyse av evalueringsresultatene. Det virker også som om rapportens mal her, med rubrikker for å synliggjøre 5

25 hvordan studentresponsen håndteres, bidrar til å bevisstgjøre instituttledelsens argumentasjon for å ta til følge, ikke ta til følge ønsker om endringer fra studentene. Samtidig ser utvalget at det i noen tilfeller er misforhold mellom hva som er oppført som forbedringsområder påpekt av studentene og hva som er oppført under tiltak som følges opp/ikke følges opp. Dette kan, etter utvalgets oppfatning, i noen grad tilskrives at rapporteringsformen er ny og uvant, og utvalget antar at dette vil kunne forbedres ved neste års rapportering. Inntakskvalitet Kvalitetsområde 1: Inntakskvalitet: Omfatter alt fra markedsføring, informasjon og opptak, mottak av nye studenter, integrering i læringsmiljøet, veiledning og oppfølging første studieår holder høy kvalitet. Parametere det skal måles på: (I2) Poenggrense ved opptak (data fra samordna opptak) (I3) Studentenes tilfredshet med opptak og mottak på første år i studieprogram (studentundersøkelse) YLU Hovedfunn, vurdering/analyse Bachelor i treårig yrkesfaglærerutdanning (YFL): Jevnt over er det en økning på antall førstevalgsøkere på YFL. Dette er positivt, spesielt med tanke på at institusjoner det er naturlig å sammenligne seg med, ikke opplever samme økning. Selv om det er en økning, er det fortsatt lav søkning til YFL. Når studentene først har startet på yrkesfaglærerutdanningen, er det lite frafall, og andelen som gjennomfører er god. På YFL fikk alle kvalifiserte tilbud om studieplass, dvs. at det er ingen poenggrense ved opptak til disse studiene. Søkere som ikke sender inn dokumentasjon på at opptakskravet er dekket, blir purret på mange ganger. Likevel opplever instituttet at personer ikke sender inn nødvendig dokumentasjon. Studieadministrasjonen og instituttledelsen har diskutert mulige tiltak som kan få flere til å levere nødvendig dokumentasjon. I førsteårsundersøkelsen er det seks av instituttets bachelorutdanninger som har svar som er gjengitt i undersøkelsen. Studenten er helt eller delvis enig (80-100%) i følgende indikatorer «det er lett å bli kjent med medstudenter på kullet mitt som jeg kan jobbe sammen med», «det sosiale miljøet på studiet er godt», «vi får god informasjon om pensum, undervisning og eksamen» og «jeg er svært fornøyd med mitt valg av studium». Når det gjelder indikatoren «den samlede arbeidsbelastningen på studiet er større enn jeg hadde ventet» spriker svarene fra studentene en del. På den ene ytterkanten befinner YFL Design og håndverk seg, der kun 20% av studentene er helt eller delvis enig i indikatoren, mens i den andre ytterkanten befinner YFL Bygg- og anleggsteknikk seg, der 90% er helt eller delvis enige i indikatoren. På de andre fire YFL-programmene varierer tallet mellom 54% til 81% som er helt eller delvis enig i indikatoren. YFL teknologiske fag (BA/EL/TIP/SS/MK) rekrutterer søkere/studenter som gjerne er i fast jobb. Dette gjør at det er vanskelig å rekruttere til studiene i tider da arbeidsmarkedet er godt. Dette er det svært vanskelig for instituttet å gjøre noe med. Men for å forsøke å gi flere muligheten til å ta yrkesfaglærerutdanning innen de teknologiske fagene, har instituttet høsten 2014 startet opp en nettbasert yrkesfaglærerutdanning. I tillegg tilbys det fra høsten 2014 en treårig yrkesfaglærerutdanning desentralisert i Rogaland, i samarbeid med Rogaland fylkeskommune. Instituttet er også i samtale med Hordaland fylkeskommunen med tanke på å startet en treårig yrkesfaglærerutdanning i Hordaland fra høsten

26 YFL restaurant og matfag rekrutterer søkere/studenter som gjerne er i fast jobb. Det har de siste årene vært nedgang i antall skoleplasser på restaurant og matfag i videregående skole, noe som igjen fører til færre lærerstillinger og behovet for yrkesfaglærere i restaurant og matfag minker. RM-studenter får imidlertid også stillinger i barne- og ungdomsskolene i faget mat og helse, og i bedrifter knyttet til opplæring. Det ser derfor ikke ut som dette foreløpig har skapt for store problemer for instituttet. Instituttet er også i den situasjon at NTNU har samme studietilbud som de utlyser annethvert år, og det har vært synlig nedgang i studenter de årene NTNU tar opp, men i 2014 har YFL klart å fylle klassen selv om NTNU har hatt opptak. Praktisk-pedagogisk utdanning: Det er en markant nedgang i antall søknader, men antall førstevalgsøkere er relativt stabilt. I forhold til fjorårets tall, er det færre ja-svar og færre som har møtt. Det er kun innen helse- og oppvekstfag at ikke alle søkere har kommet inn. Instituttet regulerer opptaket slik at det gis plass til søkere med annen yrkesfaglig bakgrunn enn helsefaglig. Dette gjøres fordi behovet for lærere i videregående skole hovedsakelig er innenfor andre utdanningsprogram enn helse- og oppvekstfag, jf rapporten «Fram i lyset! En karlegging av status og behov for lærerutdanning på yrkesfag» Grande m.fl. (2014). Master: Karakterkrav for opptak til masteren er C. Antall søkere svinger fra år til år, og antallet som møter varierer, selv om ja-svaret er innenfor antallet studieplasser til rådighet. Studieprogrammet har etter fusjonen fått færre søkere. Tidligere år lå antallet søkere relativt stabilt på ca. 100 søkere. Det er en tendens at flere studenter trekker seg fra studiet rett før studiestart, fordi arbeidssituasjonen ikke er avklart med arbeidsgiver med fri fra jobb til å delta på samlinger og tid til å studere på deltid. Instituttet synes at denne utviklingen er bekymringsfull, og at den må følges videre. En årsak til det lave antallet studenter som møtte i 2014 antas å være at den store satsningen på etterutdanning av lærere påvirker rektorenes vilje til å innvilge sine ansatte permisjon til studier der ikke vikarutgifter mv. er dekket eksternt. Jf. Førsteårsundersøkelsen 2014 er hele 95 % førnøyde med valg av studium, og dette er positivt. Det er også gode tilbakemeldinger på læringsmiljø tatt i betraktning at dette er et deltidsstudium for voksne studenter i jobb. Men 70% av studentene er helt eller delvis enig i at arbeidsbelastningen er større enn de hadde forventet. Trafikklærer: Det ble ikke gjennomført opptak til dette studiet i Tiltak: - med konsekvenser for programplanene: Master: En revidering av programplanen våren 2014 har endret fordypningskravet og kan bidra til å gjøre opptaket smidigere, og til lettere å nå flere søkergrupper. Utviklingen følges opp fra studieåret med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Bachelor: Som et forsøk på å øke søkningen av kvalifiserte søkere til dette studiet har instituttet valgt å bruke av strategiske midler for å kjøre rekrutteringsannonser i fagblader. Endringene som ny rammeplan medfører spesielt i forhold til praksis og oppstart av nettbasert yrkesfaglærerutdanning og sentralisert yrkesfaglærerutdanning i Rogaland har budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå. Master: Trykking av flyers som informasjonsmateriell til videregående skoler. 7

27 - med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Bachelor: Endringene som ny rammeplan medfører, spesielt når det gjelder praksis, oppstarten av nettbasert yrkesfaglærerutdanning og de desentraliserte yrkesfaglærerutdanningen, er kostnadskrevende. Instituttleder har derfor tatt initiativ overfor departementet for bl.a. å få bachelorutdanningene hevet fra kategori E til kategori D i bevilgningssystemet. - andre typer tiltak: Bachelor: Restaurant og matfag har i flere år jobbet aktivt med en egen facebookside som de holder oppdatert med mye nyttig informasjon om studiet og hva som skjer. Dette var også ment som et rekrutteringstiltak, men det viser seg at svært få av de nye studentene har sett dette. Facebook er nok mer for tidligere og dagens studenter. Master: Det vil jobbes aktivt med rekrutteringstiltak overfor videregående skoler for å gjøre utdanningen bedre kjent, slik som møter med rektorer, avdelingsledere, yrkesfaglærere og skoleeiere (fylkeskommunene). Dessuten kan presentasjon av flere studentintervjuer på nettet være tjenlig. IST Hovedfunn, vurdering/analyse Instituttet opplever nedgang i antall kvalifiserte søkere og svak nedgang i poenggrenser for opptak på bachelor i utviklingsstudier, bachelor i tegnspråk og tolking og på master i flerkulturell og internasjonal utdanning. I tillegg er det en ubalansert kjønnsfordeling med stor overvekt av kvinnelige søkere. I de siste årene har instituttet imidlertid opplevd en større andel søkere med minoritetsspråklig bakgrunn. Søkere til kulturstudier (studiet går i Ghana, India og Vietnam) vurderes av en opptakskommisjon på fakultetet (lokalt opptak og ikke gjennom samordnet opptak), som ivaretar inntakskvaliteten. Studiet har ca. 213 studenter - 10% lokale. 46% utenlandske, hovedsakelig fra Danmark og Sverige. Tiltak: - med konsekvenser for programplanene: Ved å etablere studiet Studying development 2 håper instituttet på flere søkere til bachelor i Utviklingsstuder. - med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Det er gjennomført formøte med søkere på bachelorprogrammene i utviklingsstudier og tegnspråk og tolking, der instituttet har fått presentert studiene bedre slik at søkerne vet hva de kan forvente. Alumni brukes også i rekrutteringsarbeidet. Utviklingsstudier har laget en promoteringsfilm om feltarbeid for å tiltrekke seg flere sterke søkere, sørge for å få flere plasser til Quota- ordningen, og å søke om flere støtteordninger til stipend for utenlandske studenter. - med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Viktig med aktiv og konsekvent arbeid for promotering av studiene. Bedre informasjon til søkere/studenter som allerede studerer på LUI ang. muligheter å studere videre på påbygningsmoduler, master og Phd. Være representert på utdanningsmesser med alle LUI sine tilbud. Kjøre facebook kampanjer. - andre typer tiltak: Det er et mål å øke rekrutteringen utenfor Skandinavia til studier i Master i Flerkulturell og Internasjonal Utdanning og Bachelor i Utviklingsstudier. Forbedre opptaksrutiner og forbedre informasjonen til søkerne. 8

28 BLU: Hovedfunn, vurdering/analyse BLU hadde en nedgang i søkertall 2013 årets opptak viser en økning tilsvarende Gjennomsnitt karakterpoeng for landet er 36,2. HIOA er på 36,4. HIOA rekrutterer også fra arbeidslivet hvor poenggrenser er mindre interessant. Det er gitt god tilbakemelding på informasjon og studieadministrasjon, men at timeplansystemet har vært problematisk fra starten. Instituttet arbeider for en mer målrettet rekruttering av unge søkere fra videregående skoler. Det videreføres tiltak (første gang i 2013), blant annet et informasjonsmøte for førstevalgstudenter på hel- og deltidsprogrammet. Dette har fungert bra og skal videreføres. Tiltak: - med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Bruke sosiale medier i større grad rettet mot videregående skoles elever og styrke samarbeidet med vgs/rådgivere. (Jfr LUI informasjonsplan) GFU Hovedfunn, vurdering/analyse I hovedsak har GFU god søkning til de studieplassene instituttet har. Instituttet arbeidet i 2014 for bedre og mer målrettet markedsføring av spesielt lærerutdanningen for tospråklige lærere (TOSBA) og mastergraden i IKT-støttet læring, gjennom blant annet en egen film for rekruttering til TOSBA, at TOSBA ble lagt ut på Samordna opptak (SO), samt at det ble laget en egen annonse for videreutdanning og master publisert i tidsskriftet Utdanning i oktober Mens masteren i IKTstøttet læring oppnådde god økning i antallet kvalifiserte førstevalgssøkere, var ikke denne økningen like tydelig på TOSBA, så her har instituttet fortsatt en jobb å gjøre. Instituttet arbeider med å øke andelen mannlige søkere til grunnskolelærerutdanningene, og da spesielt til GLU 1-7. I den forbindelse ble det arrangert et møte for mannlige førstevalgsøkere til denne utdanningen våren Det har vært en positiv utvikling på andelen mannlige studenter på GLU 1-7, men instituttet har ikke grunnlag for å si hva denne økningen skyldes. Andelen er nå på 22 %, og videre økning er ønskelig. Tiltak: - med konsekvenser for programplanene: Det ble gjort en gjennomgang av fag- og programplaner for GLU studieåret 2013/14, og ny studieplan for IFH og TOSBA. Det er derfor ikke planlagt nye endringer nå. - med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Instituttet jobber jevnt og trutt med å kvalifisere og følge opp studentene på GLU 1-7 for de obligatoriske matematikk- og norskstudiene. Det settes av midler til ekstra undervisning for å redusere strykprosenten og til oppfølging av de studenter som stryker. Instituttet vil etter samtaler med mannlige studenter som var til stede på informasjonsmøtet i juni, vurdere om tiltaket skal gjentas i juni med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Dersom regjeringens forslag om skjerpede inntakskrav, kombinert med forkurs i matematikk, blir endelig vedtatt, kan det blir behov for midler til utvikling og gjennomføring av et slikt forkurs. 9

29 Studieutvalgets vurderinger: Instituttrapportene viser at instituttledelsene har nøkterne, faktabaserte analyser av rekrutteringssituasjonen til sine ulike utdanninger og videre at de er i stand til å utforme tiltak for å bedre rekrutteringen der det trengs. Det er først og fremst innen bachelor i yrkesfag og på flere av studiene ved IST at nedgangen av søkere er merkbar. Ved begge disse instituttene tas det i bruk sosiale medier, visuell kommunikasjon og alumni-rekruttering for om mulig å øke studenttilgangen. Ved de største utdanningene, Barnehagelærerutdanningen og grunnskolelærerutdanningene, er det visse fluktuasjoner i søkertall, men ikke mer enn at det må sies å være god søkning til alle disse utdanningene. GFU anfører ellers at instituttet må intensivere rekrutteringsarbeidet overfor mannlige søkere til 1-7-utdanningen samt overfor potensielle søkere til bachelorutdanning for tospråklige lærere. Slik indikatoren inntakskvalitet er presentert i rapportmalen oppleves det tydeligvis en viss uklarhet knyttet til hva som ligger i uttrykket mottak første studieår. YLU har oppfattet dette som om det også gjelder trekk ved studiesituasjonen hele første studieåret, noe det også er grunnlag for, dersom man leser innledningsteksten før selve parameterne presenteres. De tre andre instituttene har konsentrert seg om rekruttering og opptakstidspunktet. Studieutvalget ser at bestillingen på dette punktet kan virke uklar, og henstiller til FA om større presisjon i neste års utgave av rapporten. YLU viser for øvrig til resultater fra HiOAs førsteårsundersøkelse der bachelor i yrkesfag skårer høyt på sosialt miljø på studiet, god informasjon om studiet og tilfredshet med valg av studium. Dette er temaer de andre instituttene besvarer i andre deler av rapporten (læringskvalitet, programkvalitet). Rammekvalitet Kvalitetsområde 2.Rammekvalitet: Omfatter det fysiske læringsmiljø, blant annet tilgang til utstyr, bibliotek, materiell, egnede undervisningsrom, IKT-tilgang og kvaliteten på løpende informasjon underveis i studieløpet, blant annet timeplan. Parametere det skal måles på: R2 Studentenes tilfredshet med kvalitet på rom når det gjelder (IKT)utstyr/innemiljø R3 Studentenes tilfredshet med informasjon, administrative tjenester og bibliotek/læringssenter YLU Hovedfunn, vurdering/analyse Studentene har jevnt over gitt positiv tilbakemeldinger til instituttet på HiOAs førsteårsundersøkelse. Det samme gjelder for NOKUTs studiebarometer. I HiOAs sisteårsundersøkelse har studentene gitt tilbakemelding på at de ofte opplever mangel på ledige rom som egner seg for gruppearbeid, mangel på ledige bord eller stoler i høgskolens fellesarealer på Kjeller og at dette vanskeliggjør gruppearbeid. I tillegg opplever de at det er dårlig luft i undervisningsrom på Kjeller og at dette gjør det vanskelig å konsentrere seg. På master var studentene på kull 2013 misfornøyde med romkvalitet. Kullet er stort og det er få rom av denne størrelsen på Kjeller. Også for andre kull har det vært misnøye med romtildelingen. I tillegg har det vært uheldige forhold knyttet til timeplansystemet med rom som er booket som forsvinner ut av systemet. Dette er stressende og ikke godt nok, men situasjonene har blitt løst uten for store konsekvenser for studentene. Instituttet har ikke data fra andre undersøkelser i regi av høgskolen om læringsmiljø eller bibliotek. Kull 2010 på master har gitt innspill på informasjon i studiet og dette viser at et flertall er fornøyde. Emneevalueringene viser likevel at det er rom for forbedringer på enkelte kull for å sikre tidlig informasjon på Fronter om undervisningsaktiviteter. Tilfredsheten med IKT-støtte/service er varierende på trafikklærerstudiet. Kvaliteten på undervisningsrom varierer med hensyn til temperatur og lufting. Studentene ønsker eget klasserom på fulltid. Undervisningen på bane og skoleverkstedet er positivt, men har vært kostbart for høgskolen. Studentene uttrykker tilfredshet med biblioteket på Kjeller. 10

30 Misnøyen til mange studenter ser ut til å gå på forhold som ligger utenfor instituttets ansvarsforhold, men instituttet melder dem videre slik at riktig instans har mulighet til å gjøre noe med det. Det er et problem at det er få store undervisningsrom på Kjeller. Dette påvirker studiekvaliteten når kullene er store, og er av stor betydning. Det bør jobbes for at det på sikt kommer flere store undervisningsrom på Kjeller. Svakheter i timeplansystemet må utbedres. Trafikklærerstudiet er et fulltidsstudium, og det er behov for eget klasserom for utvikling av læringsmiljøet. Instituttet har ikke mange opplysninger fra kvantitative undersøkelser om rom, informasjon, administrative tjenester og bibliotek, men generelt sett virker det som studentene er fornøyde. Gjennom møter med de tillitsvalgte studentene, studieleder og kullkoordinatorer på flere samlinger, har studentene anledning til å ta opp slik spørsmål løpende, og gjennom dette kan henvendelser løses fortløpende. Tiltak: - med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Ønske om å utvikle eget fysisk læringsmiljø, med utstyr som er spesielt for studiet herunder IKT-utstyr (tilgjengelig programvare, videoutstyr). - med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Det må på sikt jobbes for å få flere store undervisningsrom på Kjeller, med plass til 40 studenter. Utbedre feil og mangler i timeplansystemet på sentralt hold. Det må bevilges ekstra til til IKT/video-utstyr på Trafikklærerstudiet. - andre typer tiltak: Sikre tidlig informasjon om eksamen og undervisning på Fronter på masterstudiet. IST Hovedfunn, vurdering/analyse De fleste studentene mener at kvaliteten på undervisningsrom og spesialrom og grupperom må forbedres. 75 % av studenter mener det er dårlig luftkvalitet. Studentene på kulturstudier befinner seg ikke på campus i Norge, men rapporterer at de er fornøyde med forelesninger og lærings- og arbeidssituasjonen i de landene de befinner seg. Tiltak: - med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Støtte tiltak som involverer studenter i institutt-prosjekter for forbedring av fysisk studiemiljø. - med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: HIOA må arbeide for å forbedre undervisningsrom særlig spesialrom og grupperom, forbedre luftkvaliteten, samt utstyr og programvarer i språklaboratorier. I tillegg er det et ønske om å etablere et fast undervisngsrom for masterstudieter på IST, slik at man har forutsigbarhet i romsituasjonen. BLU Hovedfunn, vurdering/analyse Studentene gir tilbakemelding om trange og kalde undervisningsrom og lite tilgang på gruppearbeidsrom. Romsituasjonen for instituttet er en kritisk faktor, både mht tilgang til rom som svarer til de ulike undervisningsformer, kombinert med instituttets omfattende portefølje med praktiske og estetiske fag som krever spesialrom. 11

31 Studentene har gitt meget tydelige og negative tilbakemeldinger på timeplansystemet. Timeplansystemet har vist seg å ha store mangler og skaper svært mye frustrasjon og stress for studenter og ekstraarbeid for lærere som må sjekke hvorvidt opplysningene om de oppgitte rommene er reelle eller ikke. Spesielt gjelder dette mangel på store klasserom som har kapasitet til å ta 50+ studenter. Det er også behov for styring av innetemperatur slik at studentene kan ha et akseptabelt inneklima. Tiltak: - med konsekvenser for programplanene: Obligatorisk fremmøte må revurderes når det ikke finnes store nok rom til fellesforelesninger - med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Det bør vurderes hvorvidt HIOA fortsatt skal bruke Webuntis, da dette er et system som andre året på rad skaper store problemer for lærere og studenter. - andre typer tiltak: Fakultetet må fortsette å melde kvalitetssvikt som er koblet opp mot infrastruktur fortløpende. GFU Hovedfunn, vurdering/analyse Studentundersøkelsen viser at instituttet har en utfordring når det gjelder å tilby studentene god infrastruktur. Ledelsen ved instituttet og fakultetet arbeider kontinuerlig med å finne løsninger som vil gi studenter og ansatte en bedre lærings- og arbeidssituasjon og regner med at når høgskolen etter hvert overtar P42, vil dette kunne avhjelpe betraktelig på situasjonen. Instituttledelsen har sammen med HiOA eiendom foreslått og gjennomført ny møblering av glassgatene i P52. Studentene har lenge ønsket seg arbeidsplasser der studenter kan sitte i grupper, og bruke og lade PC-er. De nye båsene har blitt en stor suksess. Når det gjelder den informasjonen studentene får, varierer det i hvor stor grad de er tilfredse; mens alle i engelskklassen på GLU 5-10 er fornøyde med informasjonen, er det bare 47 % i matematikklassen på samme kull som er det. Slike variasjoner oppstår dersom en klasse opplever at det oppstår rot rundt en eksamen, timeplan el.l. Studieleder følger opp slike tilbakemeldinger. Tiltak: - med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Rombookingssystemet WebUntis har fortsatt stort forbedringspotensiale. Det må installeres interaktive tavler i alle undervisningsrom. Studentene må gis anledning til selv å trene på å bruke dette verktøyet. De fleste undervisningsrom i P52 har fått nye møbler, men noen gjenstår. Også i perioden fram til LUI overtar P42, må HiOA sikre gode undervisningsrom. Det er ønskelig med systemer som kommuniserer med FS, som kan brukes til å registrere studentoppmøte på obligatoriske kurs etc. Det er allerede igangsatt et samarbeid med IKT- HiOA om dette. Studieutvalgets vurdering: Ved alle fire institutter meldes det om mangler knyttet til infrastruktur. Dette gjelder særlig romstørrelse tilpasset studentgruppene, mangler på oppdatert IKT-utstyr, luftkvalitet og i noen tilfeller temperaturforhold. Dette er forhold som er viktige å ta på alvor, fordi de på mange måter er utdanningenes ansikt utad, og fordi disse rammefaktorene påvirker studiekvalitet, muligens også frafall. Fakultetsledelsen må ta meldingene om disse manglene videre til rette instans på HiOA-nivå. 12

32 Fra de tre største lærerutdanningsinstituttene meldes det dessuten om misnøye med timeplansystemet. Studieutvalget er orientert om at dette er noe man er klar over på HiOA.nivå, og at det arbeides med forbedringer. Samtidig har studieutvalget blitt informert om at fakultetsadministrasjonen har hatt en egen gjennomgang av timeplansystemet slik det fungerer for utdanningene på LUI. Dette arbeidet viser også at instituttene selv kan gjøre visse forbedringer i sin egen timeplanpraksis. Det er for eksempel uheldig dersom det gjøres mange endringer i undervisning etter at timeplanen er lagt for det påfølgende semesteret. I tillegg viser gjennomgangen at tredje økt kan brukes i større grad enn i dag. Studieutvalget antar at begge disse tiltakene vil kunne gjøre timeplansystemet mer funksjonelt. Programkvalitet Kvalitetsområde 3. Programkvalitet: Omfatter de faglige rammene i emnebeskrivelser, praksis og tilrettelegging for internasjonalisering, for utdanningene. God programkvalitet er en viktig forutsetning for at studentene oppnår læringsutbyttet i studieprogrammet Parametere det skal måles på: -P1 Studentenes evaluering av samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelsen, arbeidsformer og vurderingsformer i emner og program som helhet. (Studentundersøkelse og tilsynssensors evaluering) P2 Studentenes tilfredshet med tilrettelegging for internasjonalisering ute og hjemme (Studentundersøkelse) P3 Studentenes kjennskap til relevant forskning og utviklingsarbeid ved egen institusjon (nasjonalt og internasjonalt) YLU Hovedfunn, vurdering/analyse Bachelor: Sisteårsundersøkelsen læringsutbyttebeskrivelser, arbeidsformer og vurderingsformer Som et kriterium for å måle studentenes tilfredshet og samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelser, arbeidsformer og vurderingsformer i emner og program er det sagt fra høgskolen sentralt («Veiledning til program- og instituttrapport») at studentenes svar i Sisteårsundersøkelsen 2014 skal brukes, og at svarene i sin helhet finnes under indikatorene «Etter din mening har alle delene (emner og fag) av studieprogrammet ditt vært like viktige og nyttige for den utdanningen du tar?» og «Har alle eksamensformene gitt deg god anledning til å vise hva du har lært på studieprogrammet?». På den første indikatoren vises svar fra seks av bachelorprogrammene. Svarene spriker fra 17% til 72% som har svart «Ja, alle delene har vært viktig/nyttig». På indikator to har fem bachelorutdanninger svarprosent som synes i undersøkelsen. Svarene spriker fra 53% til 100% som har svart «Ja». Når svarene spriker slik, er det vanskelig for instituttet å komme med konkrete tiltak i tilknytning til programkvaliteten. Programkvalitet i NOKUTs studiebarometer I NOKUTs studiebarometer er det fem av instituttets bachelorutdanninger som har resultater som er presentert. Veilederen sier at som indikator på programkvalitet skal svar avgitt på spørsmål om eksamen og læringsutbytte benyttes. Studentene har svart i skala fra 1 5 (1=ikke enig og 5=helt enig). Gjennomsnittet for våre utdanninger er 4,3 på eksamen og 4,1 på læringsutbytte. Ut ifra dette er studentene godt fornøyd med programkvaliteten. 13

33 HiOAs førsteårsundersøkelse 54% studenter (av 92%) på en bachelorutdanning melder at de er «helt eller delvis enig» i at den samlede arbeidsbelastningen på studiet er større enn de hadde forventet. Det samme gjelder for NOKUTs studentbarometer. Sisteårsundersøkelsen - Internasjonalisering I «Veiledning til program- og instituttrapport» står det at studentenes tilfredshet med tilrettelegging for internasjonalisering ute og hjemme også sier noe om programkvaliteten. Studentenes tilbakemelding på dette punktet finnes også i omtalte sisteårsundersøkelsen. Her er variasjonen stor mellom de seks bachelorutdanningene som har svarprosent som gjengis under indikatoren «Har du hatt gjesteforeleser/- lærer fra en utenlandsk undervisningsinstitusjon i noen av dine emner?». Variasjonen er fra 13% på den laveste og 83% på den høyeste. Fire av bachelorutdanningene ligger på 20% eller lavere. Kun to av bachelorutdanningene har svar som gjengis i undersøkelsen på indikatoren «Hvor fornøyd var du med undervisningen vedkommende ga?». Her svarte studentene på en skala fra 1=Ikke så fornøyd til 3=Svært god fornøyd og svarene blir så regnet om til gjennomsnitt. Her er det laveste på 1,9 og høyeste på 2,5. På indikatoren «Har du fått undervisning på engelsk i noen av dine emner ved HiOA?» har fem bachelorutdanninger svart nei og i en utdanning har 8% av 13 respondenter svart «Ja». Når det gjelder indikatoren «Har du vært på utveksling-, studie-, praksis- eller prosjektopphold i utlandet?» svarer studentene i fire av bachelorutdanningene at det har de ikke vært. På to av bachelorutdanningene ser det ut til at noen få studenter har svart «Ja» til spørsmålet (6% av 18 og 31% av 13). På de to neste indikatorene «Hvor fornøyd er du med utbyttet av oppholdet?» og «Har du holdt presentasjon fra oppholdet for dine medstudenter?» har ingen av bachelorutdanningene svar som gjengis i studentenes sisteårsundersøkelsen. Sisteårsundersøkelsen FoU i undervisningen Videre står det i «Veiledningen til program- og instituttrapport» at studentenes kjennskap til relevant forskning og utviklingsarbeid ved egen institusjon også er en indikator for å måle programkvaliteten. På indikatoren «Har noen av lærerne ved ditt institutt presentert sitt forsknings-/utviklingsarbeid i forbindelse med undervisningen?», varierer andelen «Ja» fra 53% på det lavest til 92% på det høyeste for de fem bachelorutdanningen som har svar som gjengis i sisteårsundersøkelsen. På indikatoren «Hvor relevant vil du si at dette var for ditt studium?» svarer studentene på en skala fra 1=Ikke så relevant til 3=Svært relevant, gjennomsnittssvarer for våre fem bachelorutdanninger varierer fra 2,1 til 2,6. På indikatoren «Har du benyttet og/eller referert forsknings- og utviklingsarbeid utført av tilsatte ved ditt institutt i noen av dine skriftlige arbeider?» er det seks bachelorutdanninger som har svarprosent som gjengis i sisteåresundersøkelsen og svarprosenten varerier fra 40% til 92%. På masterstudiet har tilsynssensor siste studieår vurdert om det er kritiske ledd eller faser i emne MAYP4300 som blir opplevd som særlig problematiske og der det kunne være grunn til å vurdere mulige forbedringstiltak. Det klare hovedinntrykket undersøkelsen var et godt fungerende studium med studenter som arbeider aktivt, engasjert og med stort alvor, som føler at de er i faglig framgang og utvikling. Det ble pekt på tre områder som bør vurderes: Usikkerhet på eget faglige nivå i forhold til de krav som blir stilt til de ferdige arbeidene, forhold mellom fellesarbeid og individuelt arbeid og til faglig veileder, usikkerhet omkring muntlig eksamen. Tilsynssensors funn er relevante, og har vært drøftet i mastergruppa. Det er særlig det første spørsmålet, om vurderingskriterier som bør konkretiseres ytterligere. I emneevalueringen av MAYP5900 (sluttvurdering) ble det også stilt spørsmål om læringsutbytte på en skala fra 1-7, der svarene varierte mellom 5 og Dette resultatet vurderes til å være tilfredsstillende. Trafikklærerstudiets programplan var i piloten for lite orientert mot trafikklærerens undervisningsoppgaver. Studentene vurderer at undervisningen hadde for lite trafikkfaglig tyngde 14

34 og/eller innretning mot praksisfeltet. Mangel på kommunikasjon mellom teori- og praksisfeltet, samt for lite felles forståelse av roller og faglig ståsted. Det er viktig å tilsette lærere med fagkompetanse innenfor feltet, og det er behov for å bygge opp forskerkompetansen hos egne ansatte og gjennom nyansettelser. Tiltak: - med konsekvenser for programplanene: - Bachelor: Ingen, siden utdanningene fra høsten 2014 tar i bruk nye programplaner som er utarbeidet etter den nye rammeplanen. I utarbeidelsen av nye programplaner har tidligere tilbakemeldinger fra studenter vært vurdert og implementert der det har vært mulig. - Master: Det må utarbeides nye vurderingskriterier basert på sentrale på sentrale spørsmål som vedlegg til programplanen på master. - Praktisk-pedagogisk utdanning: Ingen, siden utdanningen fra høsten 2014 tar i bruk ny programplan som er utarbeidet etter den nye rammeplanen. - med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Bachelor og PPU: Se svar under «Inntakskvalitet». - med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Bachelor og PPU: Se svar under «Inntakskvalitet». - andre typer tiltak: På masterstudiet må det sikres en grundig gjennomgang av muntlig eksamen med studentene i forkant av eksamen. Arrangere møte i mastergruppa med felles lesing og tilbakemelding på MAYP5900/MAYP4300 for å sikre bedre felles forståelse av vurderingskriteriene. IST Hovedfunn, vurdering/analyse De fleste studentene på IST mener forskningen er svært relevant. 90 % prosent av lærerne presenterer forskning i undervisningen. Studentene er forholdsvis fornøyd med pensum, seminarer og forelesninger. Generelt er studentene fornøyd med programkvaliteten. Tiltak: - med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Tilby flere kurs og emner på engelsk for å åpne muligheter for utenlandske studenter til å studere, og for å øke studentmobiliteten. - med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Bredere og dypere faglig samarbeid av fagmiljø på tvers av sekjsoner på IST og på tvers av Institutter på LUI. 15

35 BLU Hovedfunn, vurdering/analyse Studentene i alle programmene melder om stor grad av måloppnåelse av læringsutbyttebeskrivelsene i undervisningen. De er fornøyde med undervisning og synes den er dekkende for emneplanene. Studentene har brukt beskrivelsene både i evaluering av egen læringsprosess, undervisningen og evaluering av praksisopplæring. Det største avviket fra sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelsen og læringsform, kommer i evaluering av praksisopplæringen. (se under punkt om Læringskvalitet L1). Studenter i alle tre programmene peker på behovet for bedre samhandling mellom lærerne i det enkelte emnet. Studentene påpeker også at lærerne har ulike oppfatninger av kravene til studentene for eksempel ved at det veiledes ulikt på arbeidskrav. Tilsynssensor påpeker manglende samhandling i enkelte emner, behov for tydeliggjøring av krav, forventninger og vurderingskriterier for arbeidsoppgave. Instituttet må ha en oppmerksomhet på sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser og arbeidsoppgave. Lærernes evaluering stiller spørsmål ved varierende kvalitet og deltakelse fra praksislærere og støtter opp under studentenes evaluering at praksisopplæringen avhenger av praksislærers engasjement og oppfølging. Lærerne stiller spørsmål om det ikke er behov for å trekke barnehagefeltet mer inn i utviklingen av den nye barnehageutdanningen. De peker også på at det er utfordringer knyttet til samarbeid, sammenheng ved å gå fra fagdisipliner til kunnskapsområder (flere fag skal samarbeide). Studentene har gitt tilbakemelding om at pensum er stort og uoversiktlig. I og med at dette er basert på evaluering av 1. studieår er ikke internasjonalisering tatt med i evalueringen da det ikke er relevant for denne evalueringen. Evalueringer og tilbakemeldinger som er gitt er ikke overraskende og peker på kritiske områder instituttet må arbeide mer med i forbindelse med implementeringen av ny rammeplan. Flere av tilbakemeldingene samsvarer med funn gjort i følgegruppa for ny barnehagelærerutdanning. Selv om studentene i stor grad er fornøyde med måloppnåelse i læringsutbyttebeskrivelsene, er det særlig noen områder som må forbedres. Dette er tiltak som følgegruppe for ny barnehagelærerutdanning også pekte på: - Kvalitetssikring av praksisopplæring, læringsutbytte - forholdet mellom campus og praksis - Samordning og samarbeid mellom lærerne i emnene, for at studentene opplever bedre sammenheng og helhet i undervisningen. - Lærere må i møte med studentene fremstå med en felles forståelse av krav som stilles i arbeidsoppgaver som ble gitt: Oppgavedesign og vurderingskriterier - På generelt nivå må det jobbes mer med «helhet og sammenheng» i programmet, det vil si forholdet mellom undervisning, arbeidsmåter, vurderingsformer og vurderingskriterier Tiltak: - med konsekvenser for programplanene: Noen endringer ble gjort fra 2013/2014 til 2014/2015 som skulle bidra til økt helhet og sammenheng. På generell basis ønsker instituttet å gjøre minst mulig endringer i programplaner før de er prøvd ut i 2 3 år, men instituttet vil ha oppmerksomhet på overnevnte forbedringspunkter i forbindelse i den videre utvikling av emneplaner. - med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Videreføre arbeidsgruppe som skal legge fram anbefalinger og foreslå tiltak for hvordan pedagogikk skal inngå som et sammenbindende og profesjonsretta fag i alle emneplaner. Opprette en arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak for hvordan kunnskapsområder skal bli helhetlige og integrerte emner. 16

36 I videre utvikling av emneplaner, ha særlig oppmerksomhet på forholdet mellom undervisningens innhold arbeidsmåter og vurderingsform. Videreføre «pensumgruppa» sitt arbeid. Vurdere en gjennomgang av pensum med mål om større konsentrasjon av pensum i færre bøker. - med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Arbeidet med implementering av ny rammeplan er svært ressurskrevende. BLU / HIOA tilbyr fire ulike bachelorprogram, herunder studier som fordrer samhandling med praksisfeltet / arbeidsgiver (ABLU) og det nyopprettede deltidsstudiet i Sandvika. Implementeringsarbeidet fordrer økte koordineringsressurser for å få på plass nye emner Videre trenger instituttet ressurser til faglærere som kan lede og gå inn i utviklingarbeid sm en del av implementeringsprosessen. - andre typer tiltak: Videreføre bruk av tilsynssensor som et tiltak i implementering av ny rammeplan - for å få bedre samsvar mellom undervisning, vurderingsformer og vurderingskriterier. GFU Hovedfunn, vurdering/analyse På GLU 1-7 nevnes fellesforelesninger og noen flerfaglige temaer (spesielt «kulturuka») av noen som mindre nyttige. Når studentene blir bedt om å trekke fram eksamensformer som gir dem mindre god anledning til å vise hva de har lært, er det mange som trekker fram muntlig eksamen. Dette begrunnes med at man trekker ett tema og ikke får vist bredde i kunnskapen sin. På GLU 5-10 er de utdypende svarene på de aktuelle spørsmålene i evalueringene sprikende, med noen få kommentarer knyttet til profesjonsrekka, matematisk avanserte emner i matematikkfaget og enkeltdeler av pedagogikk og elevkunnskap. Også her er det flere som nevner muntlig eksamen, hvor man har kort tid og må konsentrere seg om en liten del av pensum. Instituttet anbefaler at disse spørsmålene omformuleres før neste evaluering sendes ut. Det er ikke å forvente at studentene skal anse alle deler av studieprogrammene som akkurat like nyttige og om noen deler ikke er fullt like nyttige som andre, kan de fortsatt være nyttige. Det er derfor lite informasjon å hente ut fra svarene, og vanskelig å gjøre en god vurdering av hva studentene mener om sammenhengen mellom læringsutbyttebeskrivelser og arbeidsformer. Det er forholdsvis få fritekstsvar og de fritekstsvarene som er gitt er sprikende. Ut fra dette konkluderes det med at det ikke er noen elementer i utdanningen som oppfattes som så uviktig/unyttig at mange studenter trekker det fram i studentundersøkelsen. Den flerfaglige kulturuka, der den praktisk-estetiske dimensjonen i alle fag skulle ha et høyt fokus, ble ikke oppfattet nyttig for å fylle læreplanmålet. Dette ses også i studieevalueringene, og det legges opp til et nytt opplegg for studieåret 2014/15 for på en bedre måte å kunne nå målet i de nasjonale retningslinjene. Det ville vært overraskende om alle studentene var like godt fornøyd med alle eksamensformer. Instituttet er opptatt av å ha stor variasjon i eksamensformene, hvor alle fag har ulike typer eksamener. Muntlig eksamen er den mest kortvarige eksamensformen, og det kan sikkert derfor oppleves som den tester lite samtidig vet vi at mange studenter og sensorer opplever at muntlig eksamen gir et godt inntrykk av hva studenten kan. Og studentene uttrykker ofte selv at de liker muntlig eksamen og opplever den som relevant for læreryrket. Instituttet arbeider for at det skal finnes gode utvekslingsmuligheter på de ulike programmene. De nye grunnskolelærerutdanningene gir ikke mye rom for utenlandsopphold, ettersom innholdet er så styrt og så lite kan innpasses. Det legges likevel opp til et tre måneders opphold med praksis i studentenes 6. 17

37 semester. Det fjerde studieåret er lagt opp etter en semestermodell som muliggjør et semester i utlandet. GFU legger til rette for studier i fremmedspråk etter modellen «Tysk i Tyskland», «Fransk i Frankrike» og «Spansk i Spania». Ett år med tyskstudier i Freiburg og franskstudier i Caen er etablert. Det arbeides med å opprette spanskstudier i Valencia. En relativt stor andel av GLU-studentene har svart positivt på spørsmålene som gjelder studentenes kjennskap til relevant FoU. IFH ser ut til å ligge gjennomsnittlig på dette området, dog noe høyere enn HIOAs snitt. Instituttet er svært fornøyd med at de fleste av studentene har møtt lærernes FoU (og husker det når de skal svare på spørsmålet) og anser denne som relevant. Dette betyr også at studentene får fersk kunnskap om grunnskolen. Det er viktig å opprettholde instituttets mål om at flest mulig av de ansatte skal være aktive i FoU-arbeid slik at disse gode tallene beholdes. Tiltak: - med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Etablering av språkstudier Støttetiltak rundt FoU-arbeid Godt og konstruktivt system for bruk av tilsynssensor og tilsynssensors rapporter Implementering av kurs i stemmebruk og drama også på lærerutdanning for tospråklige lærere bachelor TOSBA, for å styrke muntlig kompetanse (tiltak basert mer på instituttets erfaringer med studentenes prestasjoner i praksis enn på hva studentene har svart i årets evalueringer) Etablering av kurs for både norske og utenlandske studenter på engelsk - med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Støttetiltak rundt FoU-arbeid Utviklingsmidler for etablering av språkstudier Etablering av kurs for både norske og utenlandske studenter på engelsk - andre typer tiltak: Mentorprosjekt for lærerutdanning for tospråklige lærere bachelor (TOSBA) for å øke muntlige ferdigheter for flerspråklige studenter. Mentorene er studenter fra andre utdanningsprogrammer på GFU (tiltak basert mer på instituttets erfaringer med studentenes prestasjoner i praksis enn på hva studentene har svart i årets evalueringer) Studieutvalgets vurdering: To av instituttene (GFU og YLU) kommenterer direkte spørsmål om fag/emner og eksamen slik disse er formulert i HiOAs sisteårsundersøkelse. Det er tydelig at studentsvarene spriker på begge institutt og GFU peker på at måten spørsmålene er formulert på kan være noe av årsaken til dette: Når studenter bes om å svare på om alle emner er nyttige og om alle vurderingsformer er gode, vil det være vanskelig å måle svarene. Studieutvalget støtter GFUs innspill om å endre formuleringene i undersøkelsen neste gang den gjennomføres. YLU kan for øvrig vise til god skåre på spørsmål om eksamen og læringsutbytte på NOKUTs studiebarometer. BLU rapporterer om at studentene ser godt samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelser, faglig innhold og vurdering, og peker dessuten på at bevisstheten om læringsutbyttebeskrivelser synes høy blant studentene på den nye barnehagelærerutdanningen. Disse eksemplene viser at læringsutbyttebeskrivelser er i ferd med å etableres som faglig funksjonelle begrep i fakultetets fagmiljøer. Studieutvalget ser dette som en potensiell kilde til økt bevissthet om kvalitet i studiesituasjonen. 18

38 Studieutvalget leser av instituttrapportene at studenters kjennskap til faglig tilsattes fou-arbeid virker god, og forstår det dermed slik at det jevnt over på fakultetet er bra utvikling på dette punktet, noe som er positivt, sett i lys av den innsatsen som nå legges inn i fou-virksomhet på fakultet LUI. Når det gjelder internasjonaliseringsarbeid er det, også fra andre dokumenter enn instituttrapportene, kjent at det er til dels store ulikheter ved instituttene: YLU har få studenter som reiser ut, noe som til dels kan forklares ut fra kjennetegn ved studentgruppene på instituttet; de har høyere gjennomsnittsalder og er i langt større grad enn de andre studentgruppene etablert med familie og forpliktelser. Det er desto større grunn for instituttet til å tenke tiltak for å øke internasjonaliseringsvirksomheten, noe studieutvalget savner i rapporten. Både BLU og YLU kommenterer rapporter fra tilsynssensor om ulike forhold ved faglig organisering og vurdering for enkelte studier, og instituttene viser dermed at de har fått i gang et system der tilbakemeldinger fra eksterne tilsynspersoner tas inn i arbeidet med studiekvaliteten. Avslutningsvis vil studieutvalget påpeke at det fra tre av instituttene er levert både fyldige og til dels godt syntetiserende rapporter på relevante sider ved programkvaliteten. Studieutvalget bemerker at rapporteringen fra IST er knapp og i tillegg generell i formen. Her hadde det vært mer hensiktsmessig å få mer detaljert informasjon fra de ulike utdanningsløpene, slik de andre instituttene har levert. 19

39 Læringskvalitet Kvalitetsområde 4.Læringskvalitet: Omfatter studentenes læringsprosess og vurdering av: sammenheng i undervisning, programplaner, praksis som læringsarena, bruk av varierte og studentaktive læringsformer, studentenes deltakelse i FoU, «internasjonalisering hjemme», og det psykososiale læringsmiljøet. Parametere det skal måles på: (L1) Studentenes evaluering av sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelsene i programplan, undervisning og praksis som læringsarena (for de programmene der det er aktuelt) (L2) Studentenes evaluering av om det benyttes varierte undervisningsformer i den organiserte undervisningen, og om det tilrettelegges for læringssituasjoner der studentene selv er aktive (L3) Antall studenter som deltar i FOU-prosjekt i løpet av studiet (L4) Studentenes tilfredshet med hvordan bruk av gjesteforelesere, undervisning på engelsk, studentpresentasjoner av eget utvekslingsopphold, språkkurs og utveksling virker positivt inn på utveksling hjemme og ute YLU Hovedfunn, vurdering/analyse Bachelor Læringskvalitet studentenes førsteåresundersøkelse En av indikatorene som skal brukes for å måle læringskvalitet er studentens vurdering av egeninnsats. Seks av instituttets bachelorutdanninger har svar som gjengis i Førsteårsundersøkelsen Det varier hvor mye tid den enkelte bruker til ikke-organisert studieaktivitet (pensumlesing, oppgaveskriving, frivillig gruppearbeid etc.). Laveste gjennomsnitt antall timer er 8,4 mens høyeste er 17, 9. Gjennomsnitt for de seks bachelorutdanningene som har svart er 13,1 timer. Så å si alle studentene som er med i undersøkelsen mener at de bidrar aktivt til gruppearbeid med medstudenter, møter presis til undervisning og at de møter forberedt til undervisning. Når det gjelder lærernes formidlingsevne er også tilbakemeldingen god. Fem av bachelorutdanningene ligger fra 90% - 100% på at lærernes formidlingsevne er god. For den siste bachelorutdanningen er 73% enige i at lærernes formidlingsevne er god. På lærerens forklaringsevne kommer vi ikke så godt ut ifølge studentene. Her spriket svarene fra 40% til 100% som er helt eller delvis enig i indikatoren. På tre av bachelorutdanningene er de fleste studentene enige i at forklaringsevnen er god (96-100%). De fleste studentene i de seks bachelorutdanningene mener de har fått konstruktiv tilbakemelding på oppgaver (75-100%). Læringskvalitet studentenes sisteårsundersøkelse Praksisperioder Studentene som har svart på de seks bachelorutdanningene mener at praksisperiodene har vært lærerike og at de har vært godt forberedt på oppgavene som møtte dem i praksis. Internasjonalisering se redegjørelse under «Programkvalitet». Vurdering av undervisnings- og arbeidsformer - tilbakemeldingene er at studentene stort sett er fornøyde, men på de 4 bachelorutdanningene som har resultater i sisteårsundersøkelsen, har to av bachelorutdanningene studenter som gir følgende tilbakemelding: At de ønsker mer ferdighetstrening og mer laboratoriearbeid/verksted i studiet. Programkvalitet i NOKUTs studiebarometer I NOKUTs studiebarometer har fem av instituttets bachelorutdanninger resultater som er presentert. Veilederen sier at som indikator på læringskvalitet skal svar avgitt på spørsmål om undervisning 20

40 brukes. Studentene har svart i skala fra 1 5 (1=ikke enig og 5=helt enig). Gjennomsnittet for våre utdanninger er 3,9 på undervisning. Master Læringskvalitet studentenes førsteårsundersøkelse En av indikatorene som skal brukes for å måle læringskvalitet er studentens vurdering av egeninnsats. På indikatoren som måler hvor mye tid den enkelte bruker til ikke-organisert studieaktivitet (pensumlesing, oppgaveskriving, frivillig gruppearbeid etc.) er det ikke gjengitt noen verdi for masteren. Så å si alle studentene som er med i undersøkelsen mener at de bidrar aktivt til gruppearbeid med medstudenter, møter presis til undervisning og at de møter forberedt til undervisning (85-95%). Når det gjelder lærernes formidlingsevne er ikke tilbakemeldingen fullt så god, 65 % av de som har svart, mener at lærernes formidlingsevne er god. Når det gjelder lærerens forklaringsevne er 85% av studentene er helt eller delvis enige i at forklaringsevnen til lærerne er gode. De fleste studentene på masteren mener de har fått konstruktiv tilbakemelding på oppgaver (95%). På masterstudiet bidrar studentene aktivt i gruppearbeid, og er fornøyde med veiledning, tilbakemeldinger og egen innsats i studiet. Imidlertid er resultatet ikke godt nok på lærernes evne til å formidle lærestoff slik at det blir interessant. Studentene ønsker mer studentaktive læringsformer og bedre sammenheng i undervisningen. Flertallet oppleves å være fornøyd med mange deler av studieopplegget, men det er forbedringspunkter som må tas hensyn til. Piloten i trafikklærerstudiet viser at det må gjennomføres betydelige endringer i programplan og tilrettelegging av studiet. Samordning av teorifelt/praksisfelt bør styrkes ved mer sammenhengende pedagogisk plattform og det er viktig å få til bedre oppfølging av noen av øvingsskolene. Veiledning, tilbakemelding og kontroll gjennom studiet bør vektlegges sterkere og forelesningene bør være mer praksisrettet, mer trafikkfaglig og tilpasset til nivået hos studentene. Tiltak: - med konsekvenser for programplanene: Programplanen for Trafikklærerutdanningen er revidert våren 2014 og den har nå fått større tverrfaglighet, endring av emneinndeling, vekt på større integrasjon mellom teori og praksis. - med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: I Trafikklærerstudiet må samordning mellom teori og praksisfeltet og undervisningen være bedre forankret i praksisfeltet, bygge opp et godt øvingslærerkorps, styrke veiledningen. - andre typer tiltak: Masterstudiet vil prøve ut nye undervisningsformer, blant annet flipped-classroom, og andre undervisningsformer som krever mer aktivitet. Bedre koordinering av undervisningsaktiviteter internt på kull og på tvers av kullene. IST Hovedfunn, vurdering/analyse Studenter på Utviklingsstudier har svart at de bruker 20,3 timer på selvstudier. Det er det høyeste på HiOA. Andre studenter på IST mener de bidrar aktivt i gruppearbeid med medstudenter. De fleste møter alltid presis til undervisningen og er godt forberedt til undervisningen 21

41 77% er godt fornøyd med fordelingen av samlet undervisningsmengde mellom de ulike fag og emner på studiet ditt. Studentene på Kulturstudier (Ghana/India/Vietnam) er i høy grad fornøyd med studieorganisering og det akademiske utbyttet. Seminarlederne har en avgjørende rolle for studentenes engasjement. Vi ønsker å utvikle en håndbok for disse som bidrar til kontinuitet og akkumulering av erfaringer (verktøykasse). Dette gjelder ikke minst i forhold til videreutvikling av de konkrete feltturer og feltarbeid på studiene. Tiltak: - med konsekvenser for programplanene: Instituttet planlegger å gjøre små endringer knyttet til pensumrevisjoner, arbeidskrav og eksamensformer, og vil fortsette å sikre bedre kvalitet gjennom endringer, som for eksempel etablering av feltarbeidsgrupper (nå avgjøres av lærerne), feltarbeidsseminaret på eksternt sted er gjort mer konsentrert enn tidligere, og andre mindre endringer. Det vil fortsatt være fokus på gruppestørrelse i for eksempel tegnspråkopplæring. - med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Studenter på andre programmer skal likevel motiveres til å bruke mer tid på selvstudium. Faglig ansatte skal motiveres til å ta kurs/ emner i formidling/pedagogikk. Utveksling av erfaringer med «good practices». - med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Støtte Instituttet med tiltak som skal øke kompetanse av faglig og administrative ansatte. BLU Hovedfunn, vurdering/analyse Det største avviket fra sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelsen og læringsform, kommer i evaluering av praksisopplæringen. Her er det stort sprik mellom studenter som opplever stor grad av sammenheng, til studenter som synes sammenhengen er svak. Faktorer som trekkes fram er ulik oppfølging fra praksislærere, ulik forståelse i praksisbarnehagene til det å ha student, manglende oppmøte på praksisforberedende møter slik at praksislærer ikke er forberedt for praksisperioden. Praksisopplæringen i ny rammeplan er endret slik at praksis skal inn i alle emner. Dette er en ny utfordring for utdanningen og krever at praksisopplæringen i enda større grad integreres i undervisningen og at alle lærere i den nye rammeplanen forholder seg til og inngår som en del av praksisopplæringen. Studentene melder tilbake om engasjerte lærere og varierte undervisningsformer. I alle programmer melder studentene om at de jevnlig har framlegg for klassen, at det er satt av tid til diskusjoner og deling av erfaringer. Det meldes også om at det har vært lagt til rette for å etablere et godt sosialt miljø som spiller inn på at studentene blir trygge på hverandre og at dette virker inn på læringsmiljøet. Resultatet støttes av studentundersøkelsen første studieår 2014 hvor studentene svare positivt på at de bidrar aktivt i gruppearbeid med medstudenter (98-100%). L3 Instituttet har ikke egne data på antall studenter som deltar i FOU-prosjekt i løpet av studiet. Men på både bachelor og master foregår det FoU arbeid hvor studentene på ulike måter inngår i FOU arbeid koblet opp mot enkeltlærere (BA) og NFR prosjekt (MA). Pr i dag har instituttet ingen emner hvor studenters deltakelse i FOU prosjekt foregår som en del av et læringsutbytte på emnenivå. Fordi evalueringen omfatter kun 1. klasse er det ikke vurdert hvordan bruk av gjesteforelesere, undervisning på engelsk, studentpresentasjoner av eget utvekslingsopphold, språkkurs og utveksling virker positivt inn på utveksling hjemme og ute. 22

42 Det er behov for å sikre studentene en større medvirkning på det enkelte program. Det vil derfor bli opprettet programutvalg som ledes av ansvarlig studieleder. Tiltak: - med konsekvenser for programplanene: Videreføre arbeidsgruppe som skal legge fram anbefalinger og foreslå tiltak til hvordan praksisopplæring i sterkere grad skal inngå som en integrert del av kunnskapsområdet. Arbeidet skal ferdigstilles i forkant av frister for emneplaner 2016/2017. I samarbeid med team praksis, kvalitetssikre felles møteplasser med praksislærere og faglærere, legge vekt på temaer som kobles opp mot praksislærers rolle: Forståelse av studentenes oppgaver, veiledning, rapportering og klagebehandling. - med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Videreføre arbeidet med referansebarnehager / tilbakemelding fra praksisbarnehagene to ganger årlig som bakes inn i kvalitetssikringssystemet. Videreføre arbeidsgruppe for en integrert praksisopplæring. - med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Ressurser til to dagers eksternt instituttseminar / fagseminarerer for alle ansatte på BLU som muligjør faglige diskusjoner og understøtter instituttets og Kunnskapsområdenes? arbeid med å skape helhet og sammenheng i den nye barnehagelærerutdanninga. - andre typer tiltak: Arbeid med praksisopplæring; kompetanseutvikling for praksislærere, sikre sammenheng mellom undervising og praksisopplæring, kvalitetssikring av tilbakemeldinger fra praksisbarnehagene, tiltak ved tvilsmelding om «ikke bestått» og klagebehandling/skikkethetsbehandling Videreføre arbeidet med å kvalitetssikre strukturer, det vil si møtestruktur, timeplanstruktur forankrede og forpliktende semesterplaner og møteplaner Videreføre faglige møteplasser for kritiske diskusjoner og kvalitetssikring av studiet herunder arbeidskrav og vurderingskriterier i KO, som skal resultere i tydelige retningslinjer Fortsatt bruk av tilsynssensorer i nye emner Gjennomgang av pensumlitteratur større bruk av digitaliserte artikler Videre implementering av nye emneplaner i studieårene 2014/2015 og 2016/2017. Opprette programutvalg som ledes av ansvarlig studieleder. GFU Hovedfunn, vurdering/analyse Studentene svarer i hovedsak positivt på spørsmålene knyttet til praksis. Studentene opplever praksis som lærerik/svært lærerik og er godt forberedt til praksis. Dette understøttes også av funn fra lokale studieevalueringer, hvor studentene også sier at det er mye praksisnær undervisning ved HiOA. Det er ingen spørsmål som direkte berører studentenes evaluering av om det benyttes varierte undervisningsformer i den organiserte undervisningen (L2), men det er spørsmål om diverse arbeidsog undervisnings- og vurderingsformer brukes for lite, passe eller for mye. For GLU-studentenes del viser det seg at ingen arbeids- og undervisningsformer brukes for mye, men disse brukes for lite: Seminar, kollokvie, ekstern praksis, ferdighetstrening, feltarbeid, laboratoriearbeid/verksted, case/simuleringer/rollespill 23

43 Dette må kunne tolkes som at GLU-studentene møter mange ulike undervisningsformer og arbeidsmåter, noe som er vektlagt i programplanene, og at studentene opplever den varierte undervisningen som verdifull. Slik tallene er, ser det ut til at IFH-studentene er fornøyd med de undervisningsformer de har. Det stemmer også med de hyppige underveisevalueringer som er foretatt. Tallene tyder på at GLU-studentene i liten grad skiller seg fra HiOA-studenter for øvrig i dette. I studieevaluering på 1. år på GLU 1-7 er studentene positive til at de får forberede og holde muntlige foredrag i klassene, men de savner enda mer studentaktivitet i de fleste fag. Fagene har tatt hensyn til dette når de planla studieåret 2014/15, men de store studentgruppene begrenser dette til en viss grad. På 2. år på GLU 1-7 utvikler man nytt opplegg for å få den praktisk-estetiske dimensjonen inn i alle fag. Studentene ønsker nok generelt mer organisert undervisning, og det er dessverre de dyreste undervisningsformene de ønsker mer av. Til tross for at utdanningen er innrettet mot norsk grunnskole, er tallene for bruk av utenlandske gjesteforelesere på nivå med HiOA for øvrig, og studentene er fornøyde med undervisningen. Her er det nok et skille mellom studenter som har hatt engelsk som fag og studenter som ikke har hatt det. Noe av undervisningen på IFH er på engelsk. Mange av studentene synes dette er vanskelig, men ved at IFH-lærer er med i undervisningen for å forberede og ta etterarbeid, går dette nogenlunde. Det er usikkert om noen studenter har regnet studieturer i utlandet som studieopphold når de har svart. Generelt er strenge nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene en hindring for utveksling, men det er gode tilbud om utveksling både i 6. semester og i 4. år. Studentene er godt fornøyde med oppholdet. Dette stemmer godt med egne evalueringer for utvekslingsstudenter. Internasjonalisering er høyt prioritert, og det er mange studenter som ønsker seg til Afrika. Siden mye utveksling foregår siste semester, er det vanskelig å få til presentasjon av disse oppholdene i etterkant. For utveksling som foregår tidligere i studiet, er det et potensiale for å bruke studentene mer aktivt overfor medstudenter. Studentene på IFH ønsker et bredere utvekslingstilbud. Dette jobbes det med. Instituttet arbeider for å ha et studietilbud som er attraktivt for utenlandske studenter samtidig som det kan inngå som 30 ordinære studiepoeng i GLU. Våren 2015 skal det for første gang settes i gang «Social Media» for utenlandske og norske studenter. Instituttets studieevalueringer: Instituttet har som vanlig gjennomført studieevalueringer på alle kull. Her er noen sentrale spørsmål, oppgitt for 1., 2., 3. og 4. klasse. Jeg har arbeidet systematisk med studiet andelen «svært enig» eller «ganske enig»: 1. klasse 2. klasse 3. klasse 4. klasse GLU ,8 85,6 91,1 90,7 GLU ,0 90,7 87,2 93,1 Jeg er fornøyd med min studiesituasjon andelen «svært enig» eller «ganske enig»: 1. klasse 2. klasse 3. klasse 4. klasse GLU ,4 76,1 85,0 70,3 GLU ,8 85,9 85,5 72,1 Dette er gode tall, spesielt for første år. Modellen for 4. år er laget for å gi studentene det bredest mulige fagvalget, noe som blant annet innebærer at de går sammen med andre kull, har 45 studiepoeng på ett semester osv. Det kan tenkes at dette fører til en vanskeligere studiesituasjon for enkelte. 24

44 Svarene på spørsmålet om studentene har arbeidet systematisk med studiet samsvarer også godt med svarene tidligere allmennlærerstudenter oppga i kandidatundersøkelsen, om at de i svært stor grad hadde fulgt undervisningen og lest pensum mens de var studenter. De fleste ting som fagutvalgsrepresentanter tar opp i fagutvalget, blir fulgt opp. Men studentene for øvrig oppfatter ikke nødvendigvis fagutvalget som en arena hvor man kan ta opp ting, og diskusjoner i fagutvalget blir ikke alltid meldt tilbake til de andre studentene. I tett og godt samarbeid med studentrådet ved GFU jobbes det for å gjøre fagutvalgssystemet bedre kjent. Det vektlegges å lage gode rutiner, som å gi fagutvalgsrepresentantene tid i undervisningen til å ta opp ting som skal behandles eller har vært behandlet. Instituttleder og studentrådsleder besøker sammen alle kull og orienterer blant annet om studentdemokratiet. I etterkant av studiebarometeret (som gjaldt 2. år) har det vært diskusjoner i fagmiljøet for å finne tiltak for å bedre oppfølgingen av den enkelte student. Faglærerne tilbyr individuell veiledning, men studentene møter for sjelden til slik veiledning, og vi må se på hvordan dette kan organiseres mer målrettet. Studiebarometeret viste ikke resultater for IFH, TOS/TOSBA og masterprogrammene, fordi det var for få respondenter derfra. Når et tilstrekkelig antall svar fra disse studieprogrammene er akkumulert til at resultatene frigis, vil dette følges opp. På masteren i skolerettet utdanningsvitenskap oppgir 17 av 21 studenter at de er godt fornøyd med sin studiesituasjon. Studieevaluering av master er ellers oppsummert i en egen rapport, som blant annet ble sendt NOKUT i forbindelse med evaluering av kvalitetssikringssystemet ved HiOA. Se denne. Tiltak: - med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Tiltak for å forbedre systemet med kontaktlærersamtaler Tiltak for bedre informasjon rundt arbeidskrav, inkludert hvordan tilbakemelding skal skje Økt bruk av «flipped classroom» i ulike kurs, noe som gir rom for mer variert undervisning i undervisningsøktene på høgskolen. - andre typer tiltak: GFU-skolen er et kompetansehevingstiltak med vekt på å utnytte kompetansen på instituttet og dele denne med GFU-tilsatte. Tiltak er finansiert av suppleringsmidler for å gjøre instituttet i stand til å videreutvikle og utvide kapasitet til å tilby videreutdanning til lærere. Studieutvalgets vurdering: Praksisopplæring er en sentral del av læringskvaliteten i lærerutdanningene og dette punktet blir grundig vurdert av de tre instituttene dette gjelder. Ved GFU og YLU er studentene godt fornøyd med læringskvalitet i praksissituasjonene, mens det ved BLU er større variasjon blant studentene. I analysen av dette funnet vektlegger instituttledelsen at praksis er i stor endring som følge av ny rammeplan for barnehagen, blant annet ved at praksis nå er integrert i alle emner, noe som skaper nye situasjoner og nye utfordringer som må løses. I tillegg til å analysere situasjonen følger instituttet også opp ved å foreslå konkrete tiltak for bedring av praksissituasjonen for studentene, noe som viser sammenheng i tenkningen rundt studiekvalitet. Studieutvalget påpeker at det er svært bra at de tre lærerutdanningsinstituttene vurderer studentenes praksisforhold som et så viktig anliggende. Instituttrapportene viser at fakultetets studenter gjennomgående er godt fornøyd med undervisningen som gis, men både ved GFU og ved YLU framkommer det ønsker om mer studentaktive læringsformer. Begge instituttene har tatt hensyn til dette i utformingen av tiltak. Når det gjelder tid brukt på studiene er det studentene på utviklingsstudier (IST) som rapporterer høyest timetall per uke, 25

45 med mer enn 20 timer egeninnsats utover organisert studietid. For GFU-studentene viser evalueringene at andelen studenter som oppgir å ha arbeidet systematisk med studiet gjennom studieåret enten øker fra i underkant av 80 prosent til mer enn 90 prosent fra 1.-4.studieår (1-7- utdanningen), eller ligger tilnærmet stabilt på rundt 90 prosent gjennom fire år (5-10-utdanningen). Dette er positive utviklingstrekk, sett på bakgrunn av at lærerstudenter i flere andre undersøkelser oppgir å arbeide relativt lite med studiet på egenhånd. Et forhold som ikke er positivt for grunnskolelærerutdanningene er tendensen til at studentene rapporterer at de blir mindre og mindre fornøyd med studiesituasjonen ettersom studieårene går. For begge utdanningsløp synker prosenten fra mer enn 90 som er fornøyd første studieår, ned mot 70 det fjerde studieåret. I rapporten analyserer instituttet dette på bakgrunn av fagvalgsmodellene i 4.studieår. Studieutvalget ser det som viktig at det innhentes bredere informasjon om hvorfor det forholder seg slik. 26

46 Samfunnsrelevans Fylles ut for de studieprogram som har fått gjennomført kandidat- og arbeidslivsundersøkelse våren 2014: Kvalitetsområde 5. Samfunnsrelevans: Omfatter målinger av hvor relevant kompetansen, kunnskapene og ferdighetene til de ferdige kandidatene er for det yrket de skal inn i. Parametere det skal måles på: S1 Arbeidsgivers vurdering av kandidatenes kompetanse, ferdigheter og kunnskap to år etter at kandidaten er uteksaminert S2 Kandidatens egen vurdering av læringsutbytte målt i kompetanse, ferdigheter og kunnskap S3 Tiden det tar før kandidatenes første relevante jobb i henhold til kompetanse og kvalifikasjon Fordi undersøkelsen våren 2014 kun omfatter de største profesjonsutdanningene ved HiOA, er kandidatundersøkelsen bare gjennomført på 4-årig allmennlærerutdanning på GFU, på LUI. Undersøkelsen omfatter samtlige kandidater som ble uteksaminert fra allmennlærerutdanningen i 2012 og GFU Hovedfunn, vurdering/analyse Fra kandidatundersøkelsen: Det tok i gjennomsnitt 8 dager fra allmennlærerstudentene fullførte utdanningen til de fikk tilbud om relevant jobb. Blant de kandidatene som deltok i undersøkelsen fikk allmennlærerne raskest jobb. 97 % oppga at de arbeidet med det de var utdannet for. Blant allmennlærerkandidatene med relevant arbeid jobbet 87 % i Oslo eller Akershus. På spørsmål om de var fornøyd med ansvar og oppgaver i nåværende jobb, på en skala fra 1 til 4, der 1 var «ikke fornøyd» og 4 «svært fornøyd», svarte allmennlærerkandidatene i gjennomsnitt 3,35. På spørsmål om hvor godt utdanningen har forberedt dem for oppgavene i jobben, på en skala fra 1 til 4, der 1 var «ikke fornøyd» og 4 «svært fornøyd», svarte allmennlærerkandidatene i gjennomsnitt 2,22. Dette var, sammen med sykepleierkandidatene fra Pilestredet, det dårligste resultatet blant dem som deltok i undersøkelsen. Dette er i samsvar med tidligere undersøkelser, som viser at det er en stor overgang fra å være i en utdanningssituasjon til det å skulle ha ansvaret for elevene (eller pasientene) selv. Denne overgangen vil sannsynligvis alltid føles stor for de nyutdannede, uansett hvordan utdanningen legges opp. Dette er bakgrunnen for de nasjonale tiltakene som er satt i gang knyttet til nyutdannede lærere. Annen praksis i GLU ikke naturlig å lage tiltak for GLU-studenter basert på evalueringene til ALU-kandidatene. Se begrunnelse under «Tiltak». På spørsmål om hvorvidt de ville valgt samme utdanning dersom de kunne velge om igjen, på en skala fra -2 til 2, der -2 var «svært lite sannsynlig» og 2 «svært sannsynlig», svarte allmennlærerkandidatene i gjennomsnitt 1,12. Dette er et helt greit resultat, med tanke på at utdanningen disse studentene tok ble lagt ned mens de ble utdannet. På spørsmål om hvovidt de ville valgt samme lærested dersom de kunne velge om igjen, på en skala fra -2 til 2, der -2 var «svært lite sannsynlig» og 2 «svært sannsynlig», svarte allmennlærerkandidatene i gjennomsnitt 0,83. Allmennlærerne svarte her litt mer positivt enn sykepleierne og litt mindre positivt enn ingeniørene. Det er vanskelig å vite hva kandidatene har tenkt når de svarer her. At de gir uttrykk for at de kanskje kunne valgt et 27

47 annet lærested, trenger ikke nødvendigvis være uttrykk for misnøye, men kan også reflektere at man har blitt kjent med flere muligheter gjennom studietiden. Fra 2010 ble studenter tatt opp på to grunnskolelærerutdanningsprogrammer og ALU ble faset ut. Det blir interessant for instituttet å sammenlikne svar fra grunnskolelærere i en framtidig kandidatundersøkelse med svarene fra disse ALU-kandidatene. Tiltak: Det blir ingen spesielle tiltak på bakgrunn av denne kandidatundersøkelsen, siden det allerede er gjort store nasjonale endringer i forbindelse med innføringen av grunnskolelærerutdanningene. Blant annet er det gjort viktige endringer knyttet til praksis, og dette kan komme til å gi utslag på hvor godt studentene føler seg forberedt til jobben de skal gjøre. Instituttets oppgave blir å oppfylle den gjeldende forskrift og de nasjonale retningslinjene for disse utdanningene. GFU er dessuten tungt inne i å utdanne mentorer og utvikle tiltak for nyutdannede. Studieutvalgets vurdering: En profesjonsutdannings opplevde relevans er et viktig område å forholde seg til for en utdanningsinstitusjon. Samtidig er det et vanskelig felt, fordi det, parallelt med at det kan si noe vesentlig om forhold ved en utdanning, også i høy grad preges av den individuelle students opplevelser og erfaringer med utdanningen og, ikke minst, den ferdige kandidatens individuelle opplevelser i møtet med yrkeshverdagen. Som nevnt i vurderingene ovenfor er tallene det refereres til fra en utdanning som nå allerede er utfaset. Studieutvalget ser med forventning på neste års undersøkelse, som vil vise om det er noen utvikling i positiv retning, på grunnskolelærerkandidatenes oppfatning av forholdet mellom utdanning og yrkesliv. Studieutvalget vil også peke på at det er svært viktig at alle profesjonsutdanningene ved fakultet LUI utvikler et nært samarbeid med Senter for Profesjonsstudier og programmet Fremragende Profesjonskvalifisering, som er initiert av HiOA, nettopp for å gi mulighet for forbedringer av forholdet mellom utdanning og praksisfelt. Utvalget er på det rene med at det allerede er flere prosjekter fra fakultet LUI som har fått støtte til å studiekvalitetsprosjekter fra FPK i 2015, og ser svært positivt på dette. 28

48 Instituttenes egne forslag til tre hovedtiltak innenfor nåværende budsjettramme YLU IST Ved innføring av nye programplaner på bachelog og ppuy ser instituttet at praksiskostnadene vil øke betraktelig. I tillegg til økte praksiskostnader er det ønskelig at mange av lærerne får mulighet til å hospitere i ungdomsskoletrinnet, siden studentene nå også skal ha praksis på dette trinnet. Utprøving av studentaktive læringsformer og bedre koordinering av undervisningsaktiviteter internt på kull og på tvers av kullene på masterstudiet. Utvikle og evaluere programplanen i nær kontakt med Vegdirektoratet, og å utvikle bachelortillegg og vider-/etterutdanning og senere finne en god mastertilgang for trafikklærere, p åtrafikklærerstudiet Deltagelse på alle utdanningsmesser med tydelig promotering av våre bachelor og videreutdanninger, samt aktivt deltagelse i anbudsrunder for samarbeid med arbeidslivet Tilpasse program og emneplaner til våre studier i en framtidig profesjonshøyskole/universitet Arangere interne kurs med utveksling av erfaringer av pedagogiske medtoder, formidling og undervisning BLU Iverksette tiltak på BA nivå som sikrer faglig samhandling, felles forståelse mellom lærere på program, og mellom utdanning og praksissted - Avsette ressurser til fagdager og seminarer som samler lærerteamene - Kvalitetssikring av og tydeliggjøring felles informasjon - Tydeliggjøring av møters innhold og ansvarfordeling Videreføre ressurser til utviklingsarbeid (arbeidsgrupper) som i tråd med ny rammeplan skal anbefale tiltak som sikrer at pedagogikk og praksisopplæringen inngår som en integrert del av utdanningen Studentmedvirkning : Opprette programutvalg som skal sikre studentene fortløpende tilbakemeldinger GFU Tiltak knyttet til den obligatoriske undervisningen i matematikk og norsk på GLU 1-7, med ekstra oppfølging av studentene underveis i studiet og av de studentene som ikke består første eksamensforsøk i faget. Videre implementering av kvalitetssikringssystemet herunder sette oppfølging av studentenes obligatoriske evaluering av alle praksisperioder i system. Få på plass et helhetlig og forutsigbart system for bruk av tilsynssensor på alle instituttets fag/eksamener. 29

49 Instituttenes egne forslag til tre hovedtiltak utenfor nåværende budsjettramme YLU IST Det er ønskelig at mange av lærerne får mulighet til å hospitere i ungdomsskoletrinnet, siden studentene nå også skal ha praksis på dette trinnet, på bachelor og ppuy. Øke øvingslærerbudsjettet for rekruttering og å bedre læringsutbyttet på trafikklærerstudiet. Øvingsskolene er private virksomheter som lever av timebetaltet kjøretimer. Hver time de må avstå til fordel for trafikklærerutdanningen sees ofte på som tap. Dette gjør det problematisk å rekruttere øvingsplasser i det omfang som er ønskelig. Det er besluttet å øke opptaket slik at det blir minst studenter på trafikklærerutdanningen fra høsten Vi må doble antallet øvingslærere før opptaket 2015, og motvirke frafall fra de vi allerede har rekruttert. Læringskvalitet må sikres gjennom ansettelse, overføringer og timelærere på utvalgte trafikkfaglige og andre relevante området. Det må bygges opp forskningskompetanse innen feltet og etableres samarbeid. Etablere fast undervisningsrom for Masterstudenter Godt utstyrt spesialrom, gode digitale læringsverktøy og godt teknisk utstyr Sette i gang kurs i formidlingsevne og førstekompetanse opplæring for lærere BLU Utvikling og kvalitetssikring av ny barnehagelærerutdanning. - Avsette ressurser til arbeidsgrupper som kvalitetssikrer det faglige innholdet i vedtatte emne- og programplaner (2013 og 2014) - Avsette økte og målrettede koordimeringsessurser på BA som bidrar til styrket samhandling og dialog melom lærere i kunnskapsområdet / emnet - Avsette utviklingsmidler for videre implementering av deltidsutdanning Sandvika kunnskapssenter Avsette ressurser til å utvikle og ta i bruk verktøy som kobler timeplan, møteplan, arbeidsplan innad og mellom de ulike programmene - som forutsetninger for program og læringskvalitet Utvikle og igangsette arbeid for nyutvikling av master i fortsettelsen av ny barnehagelærerutdanning GFU GFU kan i dag tilby masterplasser til færre enn 20 % av grunnskolelærerstudentene. For å sikre kvaliteten i den nye femårige grunnsskolelærerutdanningen på masternivået, ønskes en gradvis økning av masterplasser fra 2015 til 2021, da vi skal kunne tilby masterplass til alle. Dette vil sikre et kompetent veilederkorps og god overføring av veilederkompetanse fra tilsatte som blir pensjonister i årene framover. Installere interaktive tavler i alle undervisningsrom for å undervise og gi studentene anledning til selv å gjennomføre undervisning med interaktive tavler. Nedsette en brukergruppe med tilsatte fra LUI og HiOA-eiendom for å planlegge bruk av P42 og P52. 30

50 Studieutvalgets foreslåtte tiltak for fakultetet Fokus på god praksisopplæring må holdes oppe, både i praksisfeltet, gjennom praksisnær undervisning og gjennom utvidet forskningsbasert samarbeid blant annet med SPS (FPK). Studentaktive læringsformer, herunder digitalisering av undervisning, bør få større oppmerksomhet Arbeidet med å styrke bevisstheten om hvilke funksjoner læringsutbyttebeskrivelser kan ha bør styrkes både i fagmiljøene og blant studenter Arbeidet med å utvikle et system for tilsynssensorrapporter og bruken av disse for å forbedre studiekvaliteten bør intensiveres Internasjonalisering ute og hjemme bør få større oppmerksomhet, for eksempel ved at tallet på engelskspråklige emner øker, samt at det ved alle institutter gjøres forbedringer med hensyn til tilrettelegging for utveksling og rekruttering til utveksling Det må rapporteres videre til institusjonsnivå om mangler ved infrastruktur som påvirker studiekvaliteten Malen for rapportering må bedres, det må gis bedre opplæring til de som skriver rapportene, slik at det blir et mer enhetlig preg på hva det rapporteres om, og detaljeringsgraden av det som skal rapporteres. 31

51 Rapport ph.d.-studieprogram for studieåret Studieprogrammets navn: Utdanningsvitenskap for lærerutdanning Oppsummering av emneevalueringene i felles opplæringdel Mest brukte evalueringsmetode: Spørreskjema (i form av Word-dokument) fra fem aktuelle emner. Supplert av muntlige evalueringer Minst brukte evalueringsmetode: Evaluering i form av elektronisk spørreundersøkelse (LimeSurvey) sendt ut til studentene. Vi startet denne evalueringsmetoden først høsten 2014 og kommer til å fortsette med den. Hvilke områder er ph.d.-kandidatene fornøyd med? De fleste mener at nivået på kursene er høyt. Pensum er relevant. Setter pris på gode, til dels svært gode og interaktive forelesninger. God veiledning på utkast til essay. Deltakerne er gjennomgående meget godt fornøyd med læringsutbyttet. Hva trekker ph.d.-kandidatene frem som forbedringsområder? Enkelte ønsker mer nordisk og europeisk forskningslitteratur på enkelte kurs. Kurs bør arrangeres innenfor normalarbeidstiden (ikke lange kursdager). Det ønskes også organisering i to samlinger (for emner som gikk med kun en samling). Det ønskes bedre bruk av Fronter (litteratur i Fronter, informasjon om arbeidsoppgaver/arbeidskrav til essay og vurderingskriterier). Hvilke konkrete tilbakemeldinger fra ph.d.-kandidatene har man eventuelt valgt ikke å ta til følge? Gi begrunnelse for dette. Ingen tilbakemeldinger som ikke har blitt tatt hensyn til. Kvalitetsdimensjoner (Bruk data fra alle tilgjengelige kilder, eks: Ph.d.-studentenes evalueringer av emner i felles opplæringsdel (emneevalueringer) Ph.d.-studentenes framdriftsrapporter, Midtveisevalueringer med eksterne panel). Inntakskvalitet 1: Søkernes faglige bakgrunn og hvilke institusjoner de kommer fra, og karakternivå på søkerne I studieåret søkte 6 kandidater opptak til programmet. De hadde følgende bakgrunn: Hovedfag i ernæring, mat og helse, HiOA Siviløkonom, NHH Mastergrad i samfunnsfag, The American University Washington D.C. Mastergrad i pedagogikk, UiO (2 personer) Hovedfag i barnehagepedagogikk, HiOA 2: Antall som søker opptak på programmet, og hvor mange som blir kvalifisert for opptak til programmet Av de 6 personene som søkte om plass på ph.d.-programmet var 1 kandidat med finansiering fra LUI (altså stipendiatstilling) og 5 kandidater med ekstern finansiering. To kandidater ble tatt opp på programmet, 4 kandidater fikk avslag 2 på grunn av manglende finansiering, 2 på grunn av svak prosjektskisse. 1

52 Hovedfunn og vurdering: Doktorgradsutvalget ved LUI har påpekt at det er et betydelig forbedringspotensiale når det gjelder inntakskvalitet. Dette er forbundet med rekrutteringsprosessen (utlysninger, sakkyndig vurderinger, antall søkere). Mer om dette under «andre typer tiltak». Forslag til tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: Ingen Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå/fakultetsnivå: Ingen Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på institusjonsnivå: Ingen Andre typer tiltak: Tiltak for å koordinere tilsettingsprosess og opptak på programmet. Søknader om opptak til ph.d.-programmet behandles fortløpende. Søkere deles i to kategorier: søkere finansiering fra LUI/HiOA og søkere med ekstern finansiering. I ble 2014 rekrutteringsprosess for stipendiatstillinger betydelig forsinket. Derfor søkte de fleste kandidatene opptak på programmet først høsten Opptak på ph.d.-programmet på LUI har et stort forbedringspotensial når det gjelder søkere med intern finansiering (stipendiatstillinger). Tilsettingsprosessen for fire av fem stipendiatstillinger ble ikke avsluttet før høsten 2014, stipendiatene kunne starte på programmet først fra Dette er en betydelig forsinkelse. Det må arbeides bedre med at tidspunkt for opptak på programmet og tilsetting i stipendiatstilling blir tilnærmet like/identiske. Opptak og tilsetting i stipendiatstilling ved LUI /HiOA bør helst skje innen 1. september. Stipendiatene vil da kunne følge undervisningen i hele høstsemesteret.. Instituttene har et ansvar for å sørge for at tidspunktene er koordinert. Det er videre viktig at instituttene er klar over at tilsetting som stipendiat skjer på betingelse av opptak på programmet. Opptak på programmet skjer på betingelse av tilsetting som stipendiat (= finansiering). For å korte ned saksbehandlingstiden bør kandidatene ha forslag til veiledere i søknaden om opptak, helst med bekreftelse på at veileder er villig. Doktorgradsutvalget ved LUI har drøftet mulighet for at fakultetet oppretter en sakkyndig komite for f.eks. tre år for å bidra til en smidigere prosess i forbindelse med sakkyndige vurderinger. Det vil trolig kunne bidra til å forkorte tilsettingsprosessen. Rammekvalitet 1: Ph.d.-kandidatenes tilfredshet med tilrettelegging av arbeidsplass, utstyr, IKT En stipendiat på GFU har blitt flyttet fra eget kontor for å dele kontor med en annen stipendiat. Dette mener stipendiaten er uheldig og gjør det vanskelig å skrive. Etter dette sitter hun mer hjemme og skriver.. Ellers ingen andre tilbakemeldinger om dette. 2: Ph.d.- kandidatenes tilfredshet med avklaring av saker knyttet til arbeidsplikt og faglige spørsmål. Ved enkelte tilfeller får stipendiater avtale om arbeidsplikt for sent i forhold til tilsettingstidspunkt. Avtale om arbeidsplikten bør avklares allerede ved tilsetting. Noen melder også problemer med at stipendiatene tillegges for storarbeidsplikt. Både programledelsen og ph.d-kandidatene har etterlyst fakultetets beslutning med hensyn til om arbeidsplikten bortfaller eller blir redusert ved utenlandsopphold. 2

53 Ph.d.-kandidater har også etterlyst retningslinjer for kappen. Dette tas opp på veilederseminar i februar 2015 som er et viktig forum for utveksling av veiledererfaringer og kompetanseheving blant veiledere. 3: Ph.d.- kandidatenes tilfredshet med administrativ informasjon, rutiner og tjenester. Inntrykket er og at kandidatene melder raskt tilbake til administrasjon dersom informasjon/tjenester er uklare. Administrativ koordinator sørger for at alle ph.d.-kandidater blir oppdatert med aktuell informasjon. Det er også planer om å etablerere blogg for programmet som kan være kommunikasjons- og informasjonskanal for både nåværende ph.d.-kandidater og eventuelle søkere. Indikatoren har ikke blitt målt hittil. Den skal derimot måles ved neste fremdriftsrapport hvor det skal foreligge spørsmål om ph.d.-kandidatenes tilfredstilhet ang. dette. Fra arrangerer programmet oppstartsseminar i begynnelsen av semesteret for nye ph.d.- kandidater og deres veiledere hvor de får all nødvendig informasjon. 4: Ph.d.-kandidatenes tilfredshet med bibliotek/læringssenter i hvilken grad bruker de bibliotek Kontaktbibliotekar informerer om at ph.d.-kandidatene bruker biblioteket i varierende grad. Læringssenteret har tilbud om individuell opplæring i BIBSYS og End Note. Opplæringen vil bli integrert i opplegget for oppstartsseminar fra studieåret : Ph.d.-kandidatenes tilfredshet med integrering og involvering i fagmiljø/forskningsgruppe Inntrykket er at de fleste er godt integrert i fagmiljøet sitt og involvert i prosjekter innen aktuelle forskningsgrupper. Ganske mange av ph.d-kandidater som har stipendiatstilling ved LUI hadde jobbet på fakultetet før de søkte om stillingen og med dette er de godt kjent med miljøet og prosjektene. Indikatoren skal måles ved neste fremdriftsrapport (jf. pkt. 3). Hovedfunn og vurdering: Kommunikasjon med fakultetsledelsen er god. Det er immidlertid en utfordring å få beslutninger fra fakultetet i enkelte saker som vedrører programmet. Ph.d-kandidatene virker fornøyd med rammene de har på programmet. Tilfredstilhet kan måles mer detaljert ved neste fremdriftsrapportering og enkelte tiltak kan innføres. Planlagte tiltak: Ingen Tiltak med konsekvenser for programplanene Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå Etterlyst besluttning ang. arbeidsplikt og utenlandsopphold. Dette vil kunne ha budsjettmessige konsekvenser for instituttene. Foreløpig foreligger det ingen beslutning. Ingen Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Andre typer tiltak Med hensyn til kommunikasjon Det bør satses på tiltak som forbedrer kommunikasjon mellom ph.d.-kandidatene og veiledere og programmet, som f.eks. oppstartsseminar for nye kandidater og veiledere. Dette innføres i Programkvalitet 3

54 P1: Faglig samsvar og helhet i programmenes opplæringsdel, og utvikling av programmenes faglig profil og innretning. Kun et emne i opplæringsdelen er felles og obligatorisk for alle i programmet. Emner tilbys først og fremst når de er aktuelle for programmets egne stipendiater. Stipendiatene tar også fordypningsemner kurs utenfor høgskolen, og kurstilbudet er stort. Ellers viktig å fortsatt tilby egne emner samlingbasert, især viktig for de av programmets eksterne deltakere som ikke er bosatt i Oslo. P2: Tilrettelegging og stimulans til deltakelse i nasjonale, og fagnettverk. Programmet oppfordrer ph.d.-kandidatene til å være aktiv i det nasjonale, og fagnettverket. Informasjon om kommende konferanser og arrangementer sendes ut fortløpende. De fleste ph.d.- kandidatene er aktive deltakere på internasjonale konferanser. P3: Tilrettelegging for forskningsopphold i utlandet Programledelsen anbefaler minimum 3-måneders utenlandsopphold hvis ikke dette kommer i konflikt med gjennomføring på normert tid. Hovedfunn og vurdering: Programmet har eksistert i to år. Det er derfor for tidlig å komme med en velbegrunnet vurdering av programkvalitet. Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: Ingen Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Ingen Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Ingen Andre typer tiltak: Med hensyn til gjennomstrømming Fra gjennomfører programmet oppfølgingssamtaler med stipendiater og hovedveiledere etter den årlige framdriftsrapporteringen. I tilfeller der framdriften er forsinket ber programledelsen om at stipendiaten justerer/nedskalerer prosjektet og sender revidert framdriftsplan til programleder innen en nærmere angitt tidsfrist. Fra arrangerer programmet også årlige veilederseminarer for alle hovedveiledere og medveiledere for å bidra til kompetanseheving av veiledere. Dette er også et tiltak for å fremme gjennomstrømmingen. Begge tiltakene bør programmet satse på i fremtiden. Læringskvalitet 1: Ph.d.-kandidatenes evaluering av kvalitet og sammenheng i programmenes felles opplæringsdel Kandidatenes vurdering er at det er tilfredstillende kvalitet og sammenheng i programmets felles opplæringsdel. 2: Ph.d.-studentenes vurdering av det eventuelle pliktarbeidets faglige relevans og om det er meritterende. 4

55 Programmet har fått ingen tilbakemeldinger om dette. 3: Ph.d.-studentenes evaluering av veilederforholdet, veileders rolle og ansvar (i henhold til normer for veileders oppgave. Se Ph.d.-håndboken s. 8) I fremdriftsrapportene for meldte ph.d.-kandidatene stort sett at de var godt tilfreds med veiledningen. En kandidat meldte under oppfølgingssamtale i 2015 behov for å ha tredje veileder, hovedsakelig pga faglige behov innenfor hans prosjekt. 4: Ph.d.- kandidatenes evaluering av egen integrasjon i fagmiljøet/forskningsgruppe De fleste kandidatene er knyttet til nettverk enten ved at eget prosjekt inngår i et etablert forskningsprosjekt eller nettverket er intiert av veileder, programansvarlig eller på egen arbeidplass, når den er utenfor HiOA L5: Internasjonalisering: Ph.d.-kandidatenes bidrag (i form av paper) og deltakelse på internasjonale konferanser og deltakelse i forskningsopphold ved utenlandske institusjoner Ni av 16 ph.d.-kandidater har presentert sine papere på forskjellige konferanser i Norden eller andre land (fra 1 til 3 papere). Programledelsen anbefaler å legge utenlandsopphold mot slutten av prosjektperioden. L6: Vurdering av bruk av internasjonale veiledere og medveiledere I studieåret ble det oppnevnt 3 utenlandske veiledere, hvorav en fungerer som veileder for to ph.d.-kandidater. Til sammen hadde programmet 7 utenlandske veiledere i studieråret Hovedfunn og vurdering: Programmet har vært i virksomhet i to år. Så langt ser det ut til at stipendiatenes læringsutbytte er tilfredsstillende. Vi arbeider med å forbedre planlegging og annonsering av ph.d.-emnene. Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: Ingen Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Ingen Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Ingen Andre typer tiltak: Programledelsen diskuterer med kursansvarlige og forelesere på enkelte kurs å inkludere noe mer litteratur med tilknytning til Norden og Europa. Programledelsen utarbeider retningslinjer for kursansvarlige om å arrangere ph.d. kurs innenfor normalarbeidstiden i samsvar med ønsker fra stipendiatene. Programledelsen har diskutert kursplanlegging med de kursansvarlige. I framtiden drøfter programledelsen med studieledere disponeringa av vitenskapelig ansatte som kursansvarlige og forelesere. I framtiden arrangeres møte med kursansvarlige regelmessig for å diskutere felles retningslinjer for ph.d.-kurs slik at alle kursene som programmet tilbyr har jevnt høyt nivå. Programmet har også utarbeidet en kursmanual for kursansvarlige med klare retningslinjer for planlegging av ph.d.-kurs. Samfunnsrelevans Fylles kun ut av de program som har fått gjennomført kandidat- og arbeidslivsundersøkelse våren 2014: 5

56 Ikke aktuelt for ph.d.-program på LUI Hovedfunn: Vurdering: Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programmet: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Andre typer tiltak: Annet 1. Markedsføring av ph.d.-kurs Egne emner annonseres i HiOA nettet og på Samfunnsvitenskapelig portal (UiO). For å kunne tilby kurs bør det være minst 5 deltakere. Maks andel deltakere er satt til 20 per kurs. Det arbeides med å øke rekrutteringen til kursene. Programmet bør vurdere bredere annonsering, utover nettpublisering, både for å profilere programmet og for å få flere deltakere på emner. Programledelsen tar sikte på å lage en plan for når ulike emner arrangeres for å skape forutsigbarhet for nytilsatte stipendiater. 2. Samarbeid mellom avdelinger i fakultetsadministrasjon Det er et forbedringspotensial når det gjelder ansvarsfordeling og samarbeid mellom studieadministrasjonen (administrativ koordinator på programmet), HR- og økonomiavdeling. Ansvar for en del arbeidsoppgaver har ikke blitt avklart, noe som f. eks. resulterte i manglende arbeidskontrakter for eksterne veiledere de tre første semestere programmet var virksomt. Bedre kommunikasjon og tydelig ansvarsfordeling vil bidra til høy kvalitet av service som ytes av administrativ koordinator mot både ph.d.-kandidatene, veilederne, gjesteforelesere m.m. Hovedfunn og vurdering: Bedre markedsføringsstrategi og høyere standard på administrative tjenester kan bidra til heving av kvalitetsnivå på ph.d.-programmet. Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Fra annonseres ph.d.-kurs også på sosiale medier (LinkedIn, Twitter, Google+). Foreløpig medfører dette ingen ekstra kostnader, men hvis det bestemmes å bruke andre kanaler, må dette budsjetteres på programmet Andre typer tiltak: Programmets inntil tre prioriterte tiltak 6

57 1. Oppfordre til å inkludere mer nordisk og europeisk forskningslitteratur i pensum på enkelte ph.d. kurs. 2. Arrangere ph.d. kurs innenfor normalarbeidstiden og sikre bedre markedsføring av emnene og programmet for å promotere programmet og tiltrekke flere deltakere. 3. Utarbeide administrative rutiner i forbindelse med engasjement av eksterne veiledere og gjesteforelesere (arbeidskontrakter, kommunikasjon, tettere oppfølging) Dato: (elektronisk) Underskrift instittutleder/program: Joron Pihl 7

58 Kvalitetsrapport for fakultet for teknologi, kunst og design studieåret Fakultetets kvalitetsrapport skal bygge på instituttrapportene. Studieutvalget skal behandle rapportene og komme med sin vurdering av instituttenes rapporter og gi råd, i form av foreslåtte tiltak for fakultetet som skal tas videre til fakultetets styre. Oppsummering av emneevalueringene Hvor stor andel av fakultetenes emner har levert emneevalueringsrapport? (basert på tall fra program/instituttrapporter) 139 emneevalueringer er levert av i alt 159 emner, dette utgjør en andel på 87 %. Institutt for estetiske fag (EST) har levert en eller flere emneevalueringsrapport på alle emner (13 emner) Institutt for bygg- og energiteknikk (BE): 38 emneevalueringsrapporter er levert av totalt 43 emner Institutt for informasjonsteknologi (IT): 35 emneevalueringsrapporter er levert av totalt 33 emner Institutt for industriell utvikling (IU): 50 emneevalueringsrapporter er levert av totalt 61 emner (basert på tall fra programrapportene) Institutt for produktdesign (PD): 18 emneevalueringsrapporter er levert av i alt 20 emner Hva er den vanligste årsaken til eventuell manglende innlevering av emneevalueringer?: Institutt PD oppgir uklar arbeidsfordeling i store emner med flere undervisere, samt problemer med å evaluere fordi emnet er så stort (30 studiepoeng, BAPD1310). Dette emnet er nå delt opp i mindre emner (fra 2014/15). Videre oppgis det fra institutt BE og IU, at det ikke er opplegg for evaluering av hovedprosjekt (bacheloroppgave) og masteroppgave. Institutt BE påpeker at det bør lages et opplegg for felles gruppeevaluering sammen med veileder. Institutt for BE, IT og PD oppgir også at enkelte lærere ikke hadde fått med seg eller glemt at evaluering skulle gjennomføres og dokumenteres. Ved institutt IU er tre utgående emner ikke evaluert, i tillegg til bacheloroppgavene. Ved institutt EST er alle emner evaluert. Hvordan jobber fakultetets institutter med å få opp deltakelsen i emneevalueringene? Ved institutt IT har instituttleder møte med tillitsvalgte hvert semester der de oppfordres til å være aktive deltagere i emneevalueringene. Institutt BE jobber med tillitsvalgte og henviser til at det er et krav om å involvere de tillitsvalgte og studentene. Institutt PD arbeider med bevisstgjøring av emnelederne om viktigheten av å få tilbakemeldinger fra studentene. Institutt EST gjennomfører undervisningsevaluering i alle delemner i undervisningstiden med lærer tilstede. Oppsummeringen godkjennes av studenttillitsvalgt. Lærere og studenter samtaler om forbedringspotensialet i etterkant, og evalueringene tas opp igjen i forbindelse 1

59 med plandager for neste studieår og ved semesteravslutning der endelig emneevaluering skrives (på basis av lærernes undervisningsevalueringer). Institutt IU har ikke levert instituttrapport for studieåret Det er levert programrapporter for alle programmene ved instituttet. Studieutvalget har valgt å ta med innspill og forslag til tiltak fra programrapportene fra IU. Hvilke hovedområder trekker studentene frem som positive? (Hva er studentene spesielt fornøyd med?) Studentene er generelt fornøyd med undervisningen og spesielt relevansen ved utdanningene. Videre fremhever mange engasjerte lærere og godt miljø på studiet. Hvilke hovedområder trekker studentene frem som forbedringsområder? - Ønske om bedre og mer strukturert informasjon om undervisningsopplegget mm. (BE) (PD) - Romsituasjonen; mangel på gruppe- og arbeidsrom og undervisning i forskjellige bygg er utfordrende (IT) - Misnøye med Fronter (BE) - Ønske om mer interaktiv undervisning (IT) - Ønske om mer undervisning og mer praksis (EST) - Ønske om mer laboratorier og øvinger (IT) (IU) - Ønske om mer individuell oppfølging og tilbakemelding (IT) - Ønske om flere eksterne forelesere (IT) - Ønske om flere valgemner (IT) (IU) - Pensum er for omfattende (EST) - Behov for mer innføring i akademisk skriving (IT) (EST) - Noen emner på bachelor har overlappende innhold (IT) - Mer designpraksis-rettet fokus på master (PD) Hvilke tilbakemeldinger fra studentene har instituttene valgt ikke å ta til følge? Ønske om mer praksis og mer undervisning er ikke tatt til følge pga. ressursmessige årsaker samt at flere av studiene forholder seg til nasjonale rammeplaner ved Institutt for estetiske fag. Ressurshensyn er også angitt som årsaken til at ønsker om mer laboratorieoppgaver på Institutt for IU (HINGKJEMI, HINGELEKTRO) og ønske om flere valgemner på IU (HINGMASKIN) ikke er tatt til følge. Institutt IU angir både mangel på lærerressurser og fasiliteter som årsak til at ønske om flere laboratorieoppgaver ikke kan tas til følge. Rammeplaner og tilgang på undervisningslokaler setter også enkelte begrensninger på hva som kan gjennomføres av endringer. Dette gjelder blant annet ønske om å unngå undervisning mandag formiddag, fredag ettermiddag o.l. Fakultetet har en presset romsituasjon og er avhengig av å utnytte disse fullt ut. Tilbakemeldinger av mer omfattende art ved institutt EST vil bli trukket inn i forbindelse med utvikling av nye programplaner som igangsettes fra høsten Ved institutt for produktdesign er det ikke vurdert å ta til følge ønsket om å fjerne forelesninger på bachelorstudiet med ren akademisk tilnærming. Instituttet anser at dette er en viktig del av studiet og en forberedelse til masterstudiet. 2

60 Studieutvalgets vurdering: Fakultetet er i god gang med å få implementert kvalitetssikringssystemet. Instituttrapportene viser at de fleste emnene har levert inn emneevalueringsrapport. Resultater fra Sisteårsundersøkelsen 2014 viser at fakultet TKD har størst andel studenter som oppgir å ha fått god anledning til å evaluere undervisningen i alle emner. 75 % av studentene våre mener dette, på HiOA er snittet 65 %. Det er likevel gode muligheter for forbedring av kvalitetsarbeidet ved fakultetet. Fakultetet bør sørge for at det utarbeides rutiner for evaluering av hovedprosjekt (bacheloroppgave) og masteroppgaven. Instituttene må være bevisste i sin rapportering på hva som er tydelige tilbakemeldinger fra hele studentgrupper, og sørge for å luke ut de som er individuelle tilbakemeldinger. Instituttene må videre sørge for at studentene blir bedre involvert i evalueringsarbeidet ved enheten. De bør få mulighet til å være med på å diskutere hvilke evalueringsmetoder som er best egnet, og få snarlig tilbakemelding på gjennomførte emneevalueringer slik at de ikke går lei evalueringer. Videre er det også nevnt i instituttrapportene at noen lærere ikke hadde fått med seg at evaluering skulle gjennomføres og dokumenteres. Dette er et tydelig signal om at det er nødvendig med holdningsskapende arbeid på fakultetet for å skape en god kvalitetskultur. 3

61 Inntakskvalitet Kvalitetsområde 1: Inntakskvalitet: Omfatter alt fra markedsføring, informasjon og opptak, mottak av nye studenter, integrering i læringsmiljøet, veiledning og oppfølging første studieår holder høy kvalitet. Hovedfunn fra instituttrapportene: Bachelor: Instituttene IU, BE og IT fremhever at det en utfordring at det er store variasjoner i kunnskapsnivået til studentene i realfag. Også i programmering er det store forskjeller i kunnskapsnivået ved opptak. Dette gjelder spesielt studiene våre som er åpne. En del lærere føler de bruker for mye tid på svake studenter. På studier med opptakskrav er nivået på forkunnskapene til studentene stort sett god. På produktdesign foretas opptak på bakgrunn av opptaksprøve, foruten krav om generell studiekompetanse. Opptaksprøven sikrer at nivået på studentene er godt. Studentene som tas opp er yngre enn tidligere, og dette gjør at flere av studentene mangler annen studiebakgrunn. Instituttet har derfor mer fokus på å lære studentene å være studenter, da de i mindre grad lærer det av hverandre. Institutt for estetiske fag har ikke kommentert på inntakskvaliteten på bachelor- eller masterstudiene. Master: Masterstudiet i energi og miljø i bygg sliter med dårlig rekruttering til programmet. Det tas opp om lag 10 studenter til de 15 studieplassene hvert år. Disse 10 har svært ulik bakgrunn og kun 1-2 kommer fra egen bachelorutdanning. Dette gjør at man må legge opp undervisningen deretter og at det kan være utfordrende å nå masternivå på all undervisning. På Masterstudium i universell utforming av IKT ble det hovedsakelig tatt opp internasjonale studenter i dette kullet. Selv om alle var godt kvalifisert for utdanningen, sliter noen av dem med å tilpasse seg et utdanningssystem der det forventes selvstendig og kritisk tenkning og der gjengivelse/pugging av andres arbeid ansees som plagiering. For å bøte på dette har instituttet gjennomført følgende tiltak: - Et introduksjonskurs for internasjonale masterstudenter om hva som er forventet av dem i forhold til arbeidsinnsats, plagiering, osv. - Emnet i «Academic writing and ethics» er flyttet til 1. semester På Masterstudiet i produktdesign er undervisningsspråket engelsk. Opptak er basert på portfolio og motivasjonsbrev samt et minste karaktersnitt på C fra relevant bachelorgrad. Engelsk språktest inngår også. Likevel oppstår det språklige utfordringer for utenlandske søkere, og da spesielt for studenter fra Asia. Det gjennomføres derfor intervjuer via Skype for å avdekke språkferdighetene hos søkere der fagmiljøet er i tvil. Studentundersøkelsen Førsteårsstudenten viser at det sosiale og faglige miljøet blant studentene på fakultetet er ganske godt, og bedre enn snittet ved HiOA. 86 % synes at det sosiale miljøet er godt, og 82 % synes det var lett å bli kjent med medstudenter å jobbe sammen med. Det er noen studier som scorer lavere enn gjennomsnittet, dette gjelder 4

62 eksempelvis Bachelorstudium i anvendt data, som er et program med en relativt voksen studentgruppe. Instituttene har i sine rapporter ikke kommentert på resultater fra studentundersøkelser som er relatert til inntakskvalitet. Foreslåtte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: - Tilby deltidsløp på Masterstudium i energi og miljø i bygg med henblikk på å øke rekrutteringen (BE) - For Bachelorstudium i energi og miljø i bygg har det vært diskutert å kjøre informasjonskampanjer om studiet til videregående skoler i Oslo og Akershus. (BE) - Introduksjonskurset på Master skal inn i arbeidsplanene (IT) - Fortsette med markedsføringsaktiviteter for å få flere til å søke til ingeniørprogrammet for elektronikk og informasjonsteknologi samt mer informasjon på nettsidene (IU) Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Andre typer tiltak: - Jobbe med markedsføringsaktiviteter og rekrutteringstiltak for å få flere og bedre søkere (BE) - Jobbe for å få en karaktergrense i matte for dataingeniør (IT) - Skypeintervju, foretas for å sikre gode nok engelskkunnskaper hos internasjonale søkere. Gjennomføres allerede (PD) Studieutvalgets vurdering: Det er vanskelig å få mange og gode nok søkere til masterprogrammene innen teknologifagene ved fakultetet, men også ved enkelte bachelorprogrammer. Fakultetet bør se på om det kan gjøres mer med hensyn på å tiltrekke seg flere og bedre kvalifiserte søkere. Studieutvalget kommenterer at tiltak på Bachelorstudium i energi og miljø i bygg der det sies at informasjonskampanjer har vært diskutert, er lite forpliktende. For å sikre gode nok språkkunnskaper på de internasjonale studentene våre bør tiltak som Skypeintervjuer mm videreføres. Gode erfaringer med introduksjonskurs for internasjonale studenter på institutt IT bør deles med andre programmer på fakultetet. Det er et problem med høy strykprosent på realfagene, særlig i matematikk Dette må fakultetet følge opp, og studieutvalget er undrende til at ingen av instituttene har påpekt dette i sine instituttrapporter. Studieutvalget anbefaler at fakultetet henter og utveksler erfaringer fra relevante studieprogrammer ved andre høgskoler og universiteter. Momenter som kan være relevant å hente inn erfaringer på er bemanning, undervisningsformer etc. Realfagsproblematikken er også kommentert under kvalitetsområdene program- og læringskvalitet. 5

63 Rammekvalitet Kvalitetsområde 2.Rammekvalitet: Omfatter det fysiske læringsmiljø, blant annet tilgang til utstyr, bibliotek, materiell, egnede undervisningsrom, IKT-tilgang og kvaliteten på løpende informasjon underveis i studieløpet, blant annet timeplan. Hovedfunn fra instituttrapportene: Arealer/undervisningsrom og rombookingssystemet Instituttene oppgir i instituttrapportene at de sliter med en mangel på rom. Studentene ved Institutt BE etterlyser bedre muligheter til å arbeide på skolen utenom forelesninger og øvinger. Det vil i hovedsak si arealer for å kunne jobbe i grupper (kollokvier). Instituttet skriver at fordeling og tilgang på auditorier er kritisk og skaper dårlig læringsmiljø. Prosessen rundt timeplanlegging oppleves også som uryddig, og skyldes i stor grad mangel på undervisningsrom av riktig størrelse. På grunn av mangel på store auditorier har ikke instituttet mulighet til å ta pedagogiske hensyn i utforming av timeplanen. På institutt IT er det også et problem at undervisningslokalene ikke er store nok. Dette fører til klager fra studentene på dårlig luftkvalitet og dårlig plass (må sitte på gulvet eller stå) i begynnelsen av semesteret. Andre problemer som meldes inn er; samme emne undervises på forskjellige bygg fra en uke til en annen, for få sitteplasser på datatorget, og for få grupperom. Studentene og lærerne etterlyser også et arbeidsrom for masterstudentene på Master i Universell Utforming av IKT. På grunn av mangel på masterrom jobber studentene mye for seg selv, noe som er ugunstig i et studium som legger opp til mye gruppearbeid. På Institutt EST oppgis det også mangel på egnede rom, og rom som er store nok. Overbooking i det sentrale opptaket er årsak til for store studentgrupper. Det er mangel på øvelsesrom til oppsetninger og gruppearbeid. Studentene oppgir i Sisteårsundersøkelsen at det er mangler ved utstyret i undervisningsrom. På Bachelorstudium i Kunst og design oppgir kun 26 % (av totalt 19 respondenter) at utstyret pleier å være på plass og i orden, mot 68 % på fakultetet som helhet. Noen av problemene knyttet til rom og tilgjengelighet kan knyttes opp til rombookingssystemet. Alle instituttene fremhever rombookingssystemet som et stort problem som går utover gjennomføring av undervisningen: - timeplansystemet UniUntis viser ikke alltid riktig informasjon - lite oversiktlig og lite tilgjengelig informasjon om ledige rom. - dårlig fleksibilitet i forhold til det å booke rom når denne oppgaven bare ligger til en administrativt tilsatt (PD). Studentene påpeker også at de har problemer med tilgang til Fronter og timeplan, samt utformingen av timeplan (BE) - Institutt PD opplever å være i en privilegert situasjon med tanke på fysiske fasiliteter og arealer per student. Instituttet arbeider kontinuerlig med å optimalisere de fysiske rammene for å gjøre læringsmiljøet bedre og optimalt i forhold til fagets egenart og utvikling. Maskinpark og tekniske installasjoner er under kontinuerlig forbedring. Dersom instituttet skal fortsette å ta opp mot 50 eller kanskje enda flere studenter til bachelorstudiet for å 6

64 sikre seg mot frafall, vil dette ifølge rapporten medføre en generell større belastning på rom, personale og utstyr. Økning i studentmassen vil også føre til behov for oppgradering og omorganisering av romplaner. Ved høstens opptak innredet instituttet et helt undervisningsrom med personlige arbeidsplasser på nytt for å gjøre plass til de 50 studentene som hadde takket ja til plass. Inneværende års verkstedsperiode vil bli evaluert spesielt med tanke på om det høye antallet studenter går på bekostning av kvalitet og sikkerhet og om dette fordrer endringer i studiestrukturen. Flere emneledere har påpekt at planløsninger og interiør bør ses på der studentene har sine personlige arbeidsplasser (baserommene). Studentene har også bemerket at forholdene ikke er ideelle. Det pågår interessante forsøk med endringer i studentenes fysiske læringsmiljø på bachelorprogrammet. Instituttet vil se på hvordan erfaringene med dette kan overføres til masterprogrammet. Konkret gjøres det grep for å tilpasse baserommenes vekslende behov der studentene varierer arbeidsform og evt team/samarbeidsform hele tiden. Det arbeides også for å oppgradere kjøkkener for studentene. Instituttene oppgir i instituttrapportene at de sliter med en mangel på rom. Studentene bekrefter instituttenes tilbakemelding på romsituasjonen i Sisteårsundersøkelsen. For alle studier er det en andel på 87 % av respondentene (315 studenter har svart totalt på TKD) som ofte har opplevd at det mangler ledige rom til gruppearbeid. Unntak er Bachelorstudium i produktdesign med 65 % og Bachelorstudium i kunst og design med 65 % (begge studier har 17 respondenter på dette spørsmålet). TKD har høyest gjennomsnittsprosent på høgskolen på denne indikatoren. Snittet ved HiOA er på 82 % (av totalt 1730 respondenter). Luftkvalitet og innemiljø Studentene ved fakultetet klager over dårlig inneklima knyttet til for små undervisningslokaler. Ved Institutt for produktdesign har de verksteder med mange ulike funksjoner og høyt fokus på HMS-arbeid og vernerunder. Instituttet påpeker likevel at de trenger å gjøre gode målinger av luftkvalitet på de tre hovedverkstedene; tre, metall og keramikk. På Sisteårsundersøkelsen svarer 67 % av studentene ved TKD at de har opplevd så dårlig luft i undervisningsrommene at det er vanskelig å konsentrere seg. Høyest prosent som oppgir dårlig luft er det ved studiene Produktdesign (84 %), Drama og teaterkommunikasjon (100 %, men kun 7 svar) og Faglærer formgiving, kunst og håndverk (81 %). Informasjon Det er kun institutt IT som gjør seg noen vurderinger av informasjon til studentene under kvalitetsområdet Rammekvalitet. Det nevnes at Fronter oppleves som mindre nyttig som kommunikasjonskanal enn informasjon på åpne websider, og at det er mangelfullt at studentene ikke får saksnummer ved henvendelse på e-post i OTRS-systemet (felles e- postsystem som håndterer henvendelser til e-postadresser som eksamen-tkd@hioa.no). I Førsteårsstudenten svarer kun 68 % av respondentene på TKD (totalt 310 svar) seg enig i at «Vi får god informasjon om pensum, informasjon og eksamener». Ved programmene Masterstudium i energi og miljø i bygg (3 svar), bachelorstudiene Kunst og design (17 svar) og Drama og teaterkommunikasjon (14 svar) er det under halvparten av studentene som synes de får god informasjon. Totalt ved HiOA er andelen like lav med 67 % (av 2387 svar). 7

65 Foreslåtte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: - Vurdere ansettelse av laboratorieingeniør rettet mot master (BE) - Ansette laboratorieingeniør innen mdisinsk teknologi (IU) - Noen emner kan ikke undervises med hele gruppen pga mangel på rom. For disse emnene deles studentgruppen i to, og lærerne vil da undervise dobbelt så mye. Dette vil ha konsekvenser på arbeidsplanene, og på budsjettet. (IT) - Institutt EST har satt to lærere til å kvalitetssikre timeplan og rombooking i 2014/15. Dette gir merkostnader til rombooking, i tillegg bruker instituttet av balansen for å oppdatere utstyr, møbler mm. - Det gjøres mindre endringer i romplaner og tekniske utbedringer for masterstudentene fra studieåret 2014/15. (PD) - Det tas grep for å tilpasse baserommenes vekslende behov der studentene varierer arbeidsform og evt team/samarbeidsform hele tiden. - Instituttet oppgraderer kjøkkener for studentene. (PD) - Prosjektorer og lerret er bestilt til alle baserom, blant annet på grunn av problemer med rombookingssystemet. (PD) Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: - Fordeling og tilgang på auditorier er kritisk og skaper dårlig læringsmiljø. Prosessene rundt timeplanlegging oppleves også urydding, og skyldes i stor grad mangelen på undervisningsrom av riktig størrelse. (BE) - Forbedre mulighetene til studentene for å kunne jobbe på skolen utenom forelesninger og øvinger, dvs. flere studentarbeidsplasser (BE) Andre typer tiltak: Studieutvalgets vurdering: Studieutvalget ser med bekymring på tilbakemeldingene om at mangel på egnede undervisningslokaler går ut over undervisningskvaliteten. Fakultetet må jobbe videre med å få en løsning på denne problemstillingen på institusjonsnivå. Problemet blir ytterligere forsterket ved at det forekommer overbooking for å sikre at måltallet (på antall kandidater) oppnås. Mangel på egnede undervisnings- og grupperom på campus kan føre til et dårligere studiemiljø og høyere frafall. Det er derfor viktig at dette tas på alvor. Studentene fremhever også i sine tilbakemeldinger i ulike studentundersøkelser at dette er et stort problem. Det må også arbeides med å løse problemer knyttet til rombookingssystemet. 8

66 Enkle tiltak som kan ha betydning for å bedre studentenes behov for bedre informasjon er å få saksnummer på henvendelser via OTRS som kan spores og bedre visning av timeplan. Dette er prosjekter som allerede er i gang ved TKD og ved HiOA, blant annet med utvikling av Min side for studentene på nett. Dette kan også hjelpe på behovet for mer og bedre tilrettelagt informasjon til ulike studentgrupper og programmer. Førsteårsundersøkelsen viste at kun 68 % av studentene våre er fornøyde med informasjonen de får. 9

67 Programkvalitet Kvalitetsområde 3. Programkvalitet: Omfatter de faglige rammene i emnebeskrivelser, praksis og tilrettelegging for internasjonalisering, for utdanningene. God programkvalitet er en viktig forutsetning for at studentene oppnår læringsutbyttet i studieprogrammet Hovedfunn fra instituttrapportene: Tilbakemeldingen fra instituttene er at studentene i hovedsak er fornøyde med studieprogrammene og særlig yrkesrelevansen. Ved Institutt EST gir studentene positiv tilbakemelding på programmene. De har noen forbedringspunkter, men er svært fornøyde med yrkesrelevansen. Det er stort sett god progresjon og god praktisk og teoretisk kvalitet på undervisningen. Flere av forslagene til studentene har vært utprøvd og gjennomdiskutert i teamene. Enkelte gode forslag har ført til endringer i de enkelte emneplaner. Instituttet påpeker at de fleste emneplanene er nettopp reviderte eller er under revisjon, og endringer må utprøves før nye tiltak settes inn. I instituttrapport IT kommenteres det at programmene oppleves stort sett som av gjennomgående god kvalitet. Bruk av studentassistenter oppleves som nyttig. Videre sies det at noen bacheloremner har delvis overlappende innhold og at skriftlig eksamen i programmeringsemner oppleves som lite hensiktsmessig. Digital eksamen er ikke noe som kan organiseres på instituttnivå. Det skal bli flere praktiske øvelser i de fleste emnene på Masterstudium i universell utforming i IKT for å kunne gi studentene både teoretisk og praktisk kunnskap. Ved institutt BE blir det trukket fram at relevansen til studiene er svært gode. For Bachelorstudium og Masterstudium i energi og miljø i bygg blir det trukket fram at relevansen til studiene er gode, men at det etterlyses en klarere sammenheng mellom grunnlagsfag som termodynamikk, strømmingsteknikk på den ene siden og de tekniske VVSemnene på den andre. Studentene påpeker igjen at arbeidsbelastningen i første studieår på begge studieretningene i bachelorløpet er for stor, og det ble derfor igangsatt semesterkoordinering for å fordele arbeidsbyrden jevnere i semesteret. Hovedutfordringen ligger i prosjektoppgavene i de to emnene «Energi, miljø og kjemi» og «Byggfaglig innføring» i høstsemesteret som går utover andre emner som undervise over hele første studieår og har eksamen først om våren. Ved Institutt PD var svarprosenten svært lav på Sisteårsstudenten og Studiebarometeret, og instituttet har ellers ingen kommentarer til programkvaliteten, utover en refleksjon rundt studentenes kjennskap til forskning og utviklingsarbeid. Sisteårsundersøkelsen viser at studentene ved TKD er relativt sett ganske fornøyde med samlet undervisningsmengde og hvorvidt eksamensformene gir anledning til å vise hva de har lært. Ved bachelorstudiene elektronikk og informasjonsteknologi og anvendt data er studentene mindre fornøyd med eksamensformene enn andre studenter. På alle teknologiutdanningene er de uenige i påstanden «Alle deler av studieprogrammet ditt har vært like viktige og nyttige». TKD ligger totalt godt under snittet ved HiOA. Bakgrunnen for dette kan være allmennfagene i ingeniørutdanningen eksempelvis kjemi og fysikk som mange synes er unødvendige i deres studie (ingeniørstudentene svarer mellom % 10

68 enige, unntaket er Bachelorstudium i bioteknologi og kjemi som svarer 57 % enige). Studentene sier seg ganske fornøyde med eksamensformene, TKD ligger på 62 %, HiOA 56 %. Bachelorstudiene i elektronikk og informasjonsteknologi og anvendt data er minst fornøyde. Blant emnene som trekkes fram som mindre nyttige er ELFE1200 Prosjektledelse, ELPE1100 Fysikk og kjemi på bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi. Ved anvendt data oppgir studentene at mange emner er overlappende og kunne med fordel vært slått sammen. Internasjonalisering Det eneste instituttet som har kommentert internasjonalt fokus er Institutt PD. De beskriver at masterstudiet i produktdesign har et internasjonalt fokus. Dette understrekes gjennom undervisningsspråk, høy andel internasjonale studenter og publiseringer internasjonalt der studentene er involvert i forskning, skriving og samarbeid med store internasjonale firmaer som LEGO og FESTO. På spørsmålene i Sisteårsstudenten knyttet til internasjonalisering, ligger TKD på nivå med resten av HiOA. 50 % av studentene har hatt gjesteforeleser/-lærer fra en utenlandsk utdanningsinstitusjon. Studentene er fornøyde med undervisningen disse ga. 43 % av studentene våre oppgir å ha fått undervisning på engelsk. Det er litt over snittet på høgskolen. Imidlertid er det kun 11 % av studentene som har vært på opphold av ulik art i utlandet. Snittet ved HiOA ligger på 18 %. De studentene som har reist ut er godt fornøyde med utbyttet (2,6 på en skala der 2=fornøyd, 3= svært fornøyd). Kjennskap til relevant forskning og utviklingsarbeid Institutt EST forsøker å styrke forskerkompetansen ved å ansette flere stipendiater og postdoktorander. FoU-arbeid generelt blir vektlagt, og produksjon av artikler på nivå blir fremhevet. Videre inspirerer man lærere med lektorkompetanse til å søke om opprykk til førstestilling og det avsettes midler til kommisjoner. Det avsettes også midler til å ta imot gjesteforskere; 3 stykker er invitert høst På Institutt PD er studentenes kjennskap til relevant forskning og utviklingsarbeid ved egen institusjon et viktig punkt i masterstudiet, og det fremheves at det er tette koblinger mellom forskningen som foregår og det arbeidet som studentene gjør. For eksempel ble det i emne MAPD4000 (Philosophy of Science and Design Research) skrevet artikler i samarbeid med studentene som resulterte i publisering på nivå 1. Ved Institutt IU er emnet ELFE1200 Prosjektledelse på Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi programmets hovedbidrag til oppfyllelse av kravet til «Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder» i Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning. Dette emnet har vært kjørt gjennom flere år, og instituttet vurderer at det kan være tid for en gjennomgående programrelatert evaluering av dette emnet. Behovet for en gjennomgående evaluering av emnet forsterkes av kritiske tilbakemeldinger fra «Sisteårsundersøkelsen» og studenttillitsvalgte. Ved institutt IT blir masterstudenters deltakelse i konferanser med presentasjon av papers opplevet som nyttig. 11

69 Foreslåtte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: - Første studieår må gjennomgås og evnt. endringer i emnesammensetning må vurderes for at arbeidsbelastningen i perioder ikke skal bli for stor. Det er satt i gang arbeid for å se på sammenhengene mellom grunnlagsemner og de tekniske emnene på både Bachelorstudium i energi og miljø og Masterstudium i energi og miljø i bygg (BE) - Innhold i de bacheloremnene som var delvis overlappende endres slik at det ikke vil bli noen overlap i fremtiden. (IT) - De fleste emneplaner på Masterstudium i universell utforming av IKT har allerede praktiske øvelser. At det blir mer av dem vil ikke ha noen konsekvenser for selve programplanen (IT) - Utføre en gjennomgående programrelatert evaluering av «Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder» og emnet ELFE1200 Prosjektledelse (IU) Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: - På grunn av vanskeligheter med å få til en felles tid til undervisning av Research methods på Masterstudium i universell utforming av IKT (MAUU), kan det ikke lenger undervises i fellesskap med Institutt for Produktdesign. Fra og med vil emnet undervises kun på Masterstudium i universell utforming av IKT (MAUU), og skreddesys behovet til programmet. Dette betyr i praksis økte utgifter. (IT)(PD) - Masterstudenter må få reisestøtte til å reise til konferanser, og dette betyr økte utgifter for instituttet. (IT) (PD) - Tilsettinger i ledig UF-stillling og ledig stipendiatstilling, for bl.a. å kunne øke forskningsaktiviteteten på instituttet (IU) Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Andre typer tiltak: - Vi forventer at HiOA er med i UNINETT sin utrulling av digital eksamen Vi ønsker å prioritere dette selv om HiOA sentralt har signalisert at det ikke prioriteres per i dag. (IT) Studieutvalgets vurdering: Studieutvalget har en kommentar til problemer med programmering og mangel på digital eksamen. Utvalget påpeker at dette også kan løses ved andre typer eksamensordninger, eksempelvis hjemmeeksamen, oppgaveinnleveringer etc. I tilsvar til studieutvalget kommenterer instituttet IT at det er nødvendig med skoleeksamen for å sikre seg mot fusk der andre hjelper studenten med programmeringen. Studieutvalget ber om at institutt IU ser nøyere på kritikken som er framkommet mot ELFE1200 Prosjektledelse, ELPE1100 Fysikk og kjemi på bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi. 12

70 Det kommenteres også at virkemidlene for å øke fokus og tilrettelegge for forskningsbasert utdanning må bedres. Det blir stilt spørsmål ved at ingen av instituttene har kommentert høy strykprosent og lav gjennomføring på enkelte emner og programmer. Hvilke tiltak igangsetter instituttene der det er høy strykprosent? Fakultetet har dårlige resultater å vise til på internasjonalisering med få studenter som velger å reise ut. Videre er det enkelte studieprogrammer som har lite innslag av engelsk i undervisningen. Det bør vurderes om det er mulig med tiltak som kan bidra til økt internasjonalisering eller økt innslag av engelsk i undervisningen på de programmer der det er lite. Studieutvalget ber også om at instituttene til neste rapportering i større grad synliggjør arbeidet som skjer på internasjonalisering, og da særlig med fokus på innreisende studenter og tilrettelegging. 13

71 Læringskvalitet Kvalitetsområde 4.Læringskvalitet: Omfatter studentenes læringsprosess og vurdering av: sammenheng i undervisning, programplaner, praksis som læringsarena, bruk av varierte og studentaktive læringsformer, studentenes deltakelse i FoU, «internasjonalisering hjemme», og det psykososiale læringsmiljøet. Hovedfunn fra instituttrapportene: Institutt BE opplever læringskvaliteten stort sett som god. Studentene trekker fram at undervisningen er relevant for seinere yrkesutøvelse, men har litt å utsette på organisering av emner. Dette gjelder blant annet enkel informasjon om hva som er obligatorisk. Det antas at informasjonsflyten lider under at det er for mange undervisere i enkelte emner. Institutt IT ser læringskvaliteten som god, men registrerer at studentene jobber generelt mye utenom høgskolen og at dette kan ha negative konsekvenser på innsatsen i studiet. Institutt PD har hatt fokus på og jobbet med 2. semester på bachelorutdanningen. I instituttrapport for EST er det gjengitt tilbakemeldinger fra studentene, men ikke foretatt en vurdering av studentenes tilbakemelding utover at man forsøker så langt man evner å forbedre undervisning. Instituttet er også i gang med etablering av tilsynssensorer som skal se på studiene med eksternt blikk. Det var ellers lite om læringskvalitet i instituttrapportene. Teksten under er basert på funn ved gjennomgang av studentundersøkelsene Førsteårsstudenten, Sisteårsstudenten og Studiebarometeret. Undervisningsformer og undervisningsmengde Ved de teknologiske studiene er det ingen tradisjonell form for praksisperioder. Men bacheloroppgavene på teknologistudiene skrives i hovedsak i samarbeid med næringslivet, og dette er studentene svært fornøyde med. De fleste undervisningsformene ser ut til å få greie tilbakemeldinger. Man ser et visst ønske om flere praksisrelaterte undervisningsformer som ferdighetstrening, laboratoriearbeid/praktisk øving og praksisperioder ifølge Sisteårsstudenten og Studiebarometeret. Når det gjelder fordelingen av samlet undervisningsmengde mellom de ulike fag og emner på studiet, så sier kun en tredjedel av respondentene i Sisteårsstudenten at de er fornøyd med denne. Studieprogrammene som får dårlig tilbakemelding på fordeling av undervisningsmengde er Bachelorstudium i Kunst og design, der kun 6 % (av 18 respondenter) er fornøyd og Bachelorstudium i energi og miljø i bygg der kun 10 % (av 20 respondenter) er fornøyd med fordelingen. Egeninnsats Under studentenes vurdering av egeninnsats går det fram at studentene ved TKD i snitt bruker 15,8 timer i uken til ikke-organiserte studieaktiviteter. Dette er bedre enn snittet på HiOA, HF, LUI og SAM (de andre fakultetene) som ligger på timer. Det er store variasjoner innad på fakultetet, og dette kan i noen grad forklares ved de store ulikhetene i studienes egenart. 14

72 Lærernes innsats 76 % av studentene ved TKD mener at lærerne er flinke til å formidle stoffet på en god måte, dette er også gjennomsnittet for HiOA. Ingeniørfag elektronikk og informasjonsteknologi skiller seg ut, av 44 studenter mener kun 36 % at de er helt eller delvis enig i dette. FoU i utdanningen TKD skiller seg negativt ut på spørsmålene om FoU i undervisningen i studentundersøkelsen Sisteårsstudenten. Kun 60 % av studentene som svarer på undersøkelsen oppgir at de har fått presentert forskningsarbeid/utviklingsarbeid fra lærerne i forbindelse med undervisning, snittet ved HiOA ligger på 74 %. Studenter opplever presentasjon av forsknings- og utviklingsarbeid som relevant. Studentene har i svært liten grad selv referert til forsknings- og utviklingsarbeid ved instituttet i egne arbeider. Kun 24 % ved TKD har gjort dette, ved HiOA er gjennomsnittet 52 %. Tilfredshet med bruk av gjesteforelesere, undervisning på engelsk, etc. Studentene er svært fornøyde med bruk av gjesteforelesere, og at det kan bidra til å sikre også utdanningenes relevans. Tilbakemelding på skriftlige oppgaver I flere av studentundersøkelsene er det kommentert at studentene ønsker mer og raskere tilbakemelding på innleverte arbeider. Institutt for BE oppgir i instituttrapporten at de i første året på bachelorstudium i energi og miljø i bygg prøver man ut en ordning hvor studentene vurderer hverandres innleveringer. Når lærerdekningen blir bedre, bedres også muligheten for å gi mer tilbakemeldinger til studentene. Resultatene på Førsteårsundersøkelsen viser at ved TKD som helhet er 62 % delvis eller helt enig i at de får konstruktive tilbakemeldinger på oppgaver. Det er store forskjeller på de ulike programmene. På anvendt datateknologi og ingeniørstudiene i data og elektro ligger andelen fornøyde studenter på 40 %, mens ved bioteknologi og kjemi er hele 88 % fornøyde. Foreslåtte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: - Dersom Bachelorstudium i produktdesign skal fortsette å ta inn 50 eller flere studenter, vil dette få konsekvenser for hvordan instituttet kan drive verkstedopplæringen. Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: - Flere studentassistenter (det er relevant lønnet arbeid for studenter og det øker kvalitet i utdanningstilbudet). - Det foreslås at det ikke lenger trekkes tid fra lærerens arbeidsplan dersom de bruker studentassistenter (IT) - Få på plass studieledere i 50% stilling. (IU) Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: 15

73 Andre typer tiltak: - Det arbeides med redusere antall involverte lærere på en del emner på Bachelorstudium og Masterstudium i energi og miljø, samt oppfordre til mer samarbeid mellom lærere og ryddig informasjon til studentene. (BE) - Skape arenaer for at studenter lettere kan få seg relevante jobber ved siden av studiet (IT) - Institutt IU vil ta tak i pedagogikk, kommunikasjon og struktur i emner på bachelorstudium i Elektronikk og informasjonsteknologi på bakgrunn av dårlig resultat i Førsteårsstudenten. Studieutvalgets vurdering: Studieutvalget synes ikke noe om forslag fra institutt IT om å legge til rette for yrkesrelevant deltidsarbeid (under Andre typer tiltak). Dette sender feil signaler til studentene. Det vil også skape en utydelighet og problemer i forhold til hvilke studenter som får denne muligheten og hvem som ikke får det. Undervisningen på fakultetet får ros for å være yrkesrelevant. Det må fortsatt være fokus på et godt samarbeid med næringsliv. Det forutsettes at det arbeides med å bedre informasjon til studentene og oppfordre til mer samarbeid mellom lærerne på enkelte programmer. Instituttene må være bevisste på den totale undervisningsbelastningen til den enkelte student. Dette betyr at det må være fokus på semesterkoordinering og en fordeling av frister for obligatoriske oppgaver og vurdering av hvor de ulike typer emner plasseres i semestrene slik at man unngår at tunge emner kjøres parallelt. Totalt sett ser det ut til å være et behov for bedre planlegging av undervisning og bedre informasjon ut til studentene. Innføring av Min side for studentene kan avhjelpe en del av behovet rundt informasjon. Fakultetet bør ha fokus på undervisningskvalitet og formidlingsevner og følge opp dette. Det er generelt en utfordring for instituttene å gi rask og god tilbakemelding på skriftlige oppgaver. Studieutvalget oppfordrer til erfaringsdeling mellom instituttene på ulike måter å løse dette på, eksempelvis med studenter som oppgaverettere. 16

74 Samfunnsrelevans Fylles ut for de studieprogram som har fått gjennomført kandidat- og arbeidslivsundersøkelse våren 2014: Kvalitetsområde 5. Samfunnsrelevans: Omfatter målinger av hvor relevant kompetansen, kunnskapene og ferdighetene til de ferdige kandidatene er for det yrket de skal inn i. Hovedfunn fra instituttrapportene: Våren 2014 ble det gjennomført Kandidatundersøkelse der de største profesjonsutdanningene på HiOA deltok. Ved TKD deltok kun ingeniørstudiene. Det er lite som ble publisert av bearbeidede resultater før fakultetets rapporteringsfrist, og dette var hovedsakelig på HiOA nivå. Instituttene har dermed hatt liten mulighet til å bruke resultater fra denne undersøkelsen. Arbeidslivsundersøkelsen (også rettet mot ingeniørstudiene) ble først sendt ut høsten 2014, og resultatene er ikke klare når rapporten skrives. Institutt for produktdesign og Institutt for estetiske fag har ikke deltatt i relevante undersøkelser og har derfor ikke fylt ut noe for denne indikatoren. Institutt BE opplever studienes samfunnsrelevans som svært god. Fortsatt nær kontakt med næringslivet og ansettelse av lærere med bransjeerfaring ansees som svært viktig, og langt viktigere for bachelorstudiene enn forskerkompetanse. Programmene vil fortsette det gode arbeidet med å holde undervisningen oppdatert, og avstemme læringsinnholdet med næringslivet gjennom relevansseminar ol. Institutt IT fremhever at programmene oppleves som samfunnsrelevant og arbeidslivsrelevant. Eksempler/caser fra arbeidslivet samt gjesteforelesere fra bedrifter og relevante samfunnsaktører fremheves som spesielt nyttige. Det vurderes som gunstig å fortsette med bruk av gjesteforelesere og å bruke flere caser fra virkeligheten. Bacheloremnet DAVE3615 «Programvarearkitektur og rammeverk» innføres fra 2016 som valgemne etter innspill fra næringslivet. Kandidatundersøkelsen Kandidatundersøkelsen viser at våre ingeniørkandidater får relevant arbeid i snitt i løpet av dager. Unntaket er Bioteknologi og kjemi kandidatene, men det var kun 5 kandidater fra dette studiet som besvarte dette spørsmålet, så tallene må tolkes med forsiktighet. De fleste kandidatene fra dette programmet har gått videre med masterstudier. Blant kandidatene som er i en jobb de er utdannet for, opplevde 47 % at utdanningen hadde forberedt dem godt eller svært på oppgavene de møtte i jobb, mens de resterende følte at utdanningen ikke hadde forberedt dem godt nok på oppgavene. 78 % av kandidatene i undersøkelsen ved HiOA sa at de ville valgt samme utdanning igjen, dersom de kunne velge på nytt. Det er noe variasjoner. Kandidatene fra Bioteknologi og kjemi skårer lavest, mulig kan dette forklares med at de samme kandidatene opplevde å bruke lang tid på å få relevant jobb. Størst tilfredshet med utdanningsvalg har kandidater fra ingeniørfag maskin og bygg. 17

75 Undersøkelsen spør også om de ville valgt samme lærested igjen. Svarene kan tolkes indirekte som uttrykk for kandidatenes tilfredshet med lærestedet. Lavest tilfredshet med lærestedet ved denne undersøkelsen på TKD er hos kandidatene fra Energi og miljø i bygg med en skåre på 3,4. Kandidatene fra ingeniør Maskin er mest fornøyde med en skåre på 4,5 (skala 1-5). Foreslåtte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Andre typer tiltak: Det arbeides med å etablere en permanent referansegruppe for både bachelor og masterstudier (BE) Studieutvalgets vurdering: Det er i årets instituttrapporter foretatt få vurderinger rundt samfunnsrelevans, og delvis er dette fordi det ikke har vært konkrete data eller resultater fra studentundersøkelser og kandidatundersøkelser tilgjengelig. Fakultetet og instituttene IT, BE og IU må følge opp og analysere resultatene fra Kandidatog Arbeidsgiverundersøkelsen som ble gjennomføre våren 2014 og høsten 2014 i neste års rapportering. Eventuell oppfølging og tiltak av resultatene må rapporteres på i neste års kvalitetsrapport. 18

76 Instituttenes forslag til inntil tre hovedtiltak innenfor nåværende budsjettramme Institutt EST: - I løpet av studieåret 2014/15 skal det arbeides videre med å fullføre revideringen av programplanene. - Fokus på å spisse studieretningene på BA for å skape større sammenheng mellom BA og MA i estetiske fag. - Tilsetting av 2 nye stipendiater i drama og 2 nye postdoktorander samt invitere gjesteforskere høst Institutt IT: - Ansette undervisningspersonale med gode pedagogiske ferdigheter, interesse i å forbedre og videreutvikle studieprogrammene, og med stor nok arbeidskapasitet til å være tilgjengelige for studentene samtidig som de driver med forskning. - Sette av ressurser for gjennomføring av digital eksamen Institutt IU: - Tilsettinger i ledige UF-stillinger, for bl.a. å redusere antall «plusstimer» på Maskin samt øke forskningsaktiviteten på instituttet. - Tilsettinger av studieledere i 50% stilling. - Kvalitetssikre sensur/karaktersetting av bacheloroppgavene på instituttet, slik at det gjennomføres ihht retningslinjene fra Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT), samt at den prosentvise andelen av karakterene A og B reduseres og karakterfordelingen kommer ned på et mer normalfordelt nivå. - Tidlig og målrettet informasjon til studentene i forkant av studieretningsvalget på Bachelorstudium i elektronikk & informasjonsteknologi. Institutt BE: - Fortsette arbeidet med å bedre integrasjonen mellom grunnlagsemner og tekniske emner på energi og miljø og bygg programmene, samt gjennomgå førsteåret for begge bachelorene for å redusere den ujevnte arbeidsmengden. - Øke fokus på ryddig informasjon til studentene i hvert enkelt emne og mulighet for instuttleder å begrense bierverv for de faglærerne hvor det går utover kvaliteten på arbeidet ved HiOA. - Fortsette arbeidet med å holde studiet relevant gjennom relevansseminar og fokus på næringslivserfaring ved ansettelser. Institutt PD: - Utvikling av masterstudiet. Det er en arbeidsgruppe i gang med dette arbeidet. De presenterer sine funn i slutten av oktober. Dette vil i sin tur skape utgangspunkt for det videre arbeidet. Målet er å etablere et «nytt» studium med oppstart i Vi ønsker å bygge opp studiet til et måltall på 25 studenter på hvert år. - Campusutvikling: 19

77 På Kjeller er det et stort potensiale for samarbeid på tvers av ulike forskningsmiljøer og sentre. Vi ønsker å finne en modell og utvikle et senter for undervisning, forskning og næringsliv. Dette vil styrke vår faglige profil og utvikle alle deler av vår aktivitet. - Videreutvikle arbeidsgrupper som en høvelig organisering for å utvikle studiene og instituttet for fremtiden. - Få en gjennomgang og ny organisering av verkstedsområdene ved instituttet. Vi har modernisert og investert mye i nytt og moderne utstyr de siste årene og trenger en gjennomgang og nyorganisering av blant annet ansvarsfordeling. - Se mot 2017 og planlegge for ny PhD og 100 års jubileum for vårt institutt. Instituttenes forslag til inntil tre hovedtiltak utenfor nåværende budsjettramme Institutt EST: - Arbeide langsiktig med å få flere arbeidsrom og arbeidsplasser til det praktiske estetiske arbeidet, og et masterrom. - Arbeide langsiktig med å å etablere en profesjonell kunsthall og en barneteaterscene. - Arbeide langsiktig for å utvikle nye studier og påbygningsstudier; det være seg filmkunst 2, deltidsstudium i praktisk pedagogisk utdanning samt MA i billedterapi i samarbeid med Fakultet for helsefag - Få på plass et masterrom Institutt BE: - Bedre tilgangen på store auditorier og bedre timeplanleggingsprosessen sammen med studieseksjonen ved fakultet. - Bedre mulighetene til studentene for å kunne jobbe på skolen utenom forelesninger og øvinger, dvs. flere studentarbeidsplasser.beidsliv 1. dersøkelseinstitutt Institutt IT: - På på plass et masterrom 20

78 - Bedre markedsføring av studiene, spesielt på Master (i samarbeid med samfunnskontakt, studieadministrasjon, m.m.) - Fungerende timeplan system, og bedre muligheter til å ha øvinger rett etter forelesninger (dette er etterlyst av studenter, men det er per i dag ikke mulig å implementere det i alle fag pga romsituasjonen) - Dele store grupper i to i de emnene der det ikke er store nok undervisningsrom og doble antall forelesninger. Dette vil koste en del (antageligvis ca. 1 fulltidsstilling), men vi ser ingen annen løsning så lenge størrelsen i auditoriene ikke er tilpasset studentantall. Studieutvalgets foreslåtte tiltak for fakultetet 1. Romsituasjonen må bedres. Arbeidsforhold/rom for masterstudenter bør prioriteres. 2. Rombookingssystemet, problemer må utbedres/løses 3. Legge til rette for etter- og videreutdanning innen fagdidaktikk og undervisningskompetanse 4. Mer synliggjøring og markedsføring av studiene ved TKD for å bedre studentrekrutteringen 21

79 Kvalitetsrapport for fakultet HF studieåret

80 Innhold 1. OPPSUMMERING AV EMNEEVALUERINGENE HVOR STOR ANDEL AV FAKULTETENES EMNER HAR LEVERT EMNEEVALUERINGSRAPPORT? (BASERT PÅ TALL FRA PROGRAM/INSTITUTTRAPPORTER) HVA ER DEN VANLIGSTE ÅRSAKEN TIL MANGLENDE INNLEVERING AV EMNEEVALUERINGER? HVORDAN JOBBER FAKULTETETS INSTITUTTER MED Å FÅ OPP DELTAKELSEN I EMNEEVALUERINGENE? HVILKE HOVEDOMRÅDER TREKKER STUDENTENE FREM SOM POSITIVE? (HVA ER STUDENTENE SPESIELT FORNØYD MED?) HVILKE HOVEDOMRÅDER TREKKER STUDENTENE FREM SOM FORBEDRINGSOMRÅDER? HVILKE TILBAKEMELDINGER FRA STUDENTENE HAR INSTITUTTENE VALGT IKKE Å TA TIL FØLGE? 6 2. INNTAKSKVALITET OPPSUMMERING AV FAKULTETETS RESULTATER OPPTAKSTALL OG STUDENTUNDERSØKELSER OPPSUMMERING AV INSTITUTTRAPPORTENE STUDIEUTVALGETS GENERELLE MERKNADER STUDIEUTVALGETS SPESIFIKKE MERKNADER TIL INSTITUTTRAPPORTENE STUDIEUTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK RAMMEKVALITET OPPSUMMERING AV FAKULTETETS RESULTATER I STUDENTUNDERSØKELSENE OPPSUMMERING AV INSTITUTTRAPPORTENE STUDIEUTVALGETS GENERELLE MERKNADER STUDIEUTVALGETS SPESIFIKKE MERKNADER TIL INSTITUTTRAPPORTENE STUDIEUTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK PROGRAMKVALITET OPPSUMMERING AV FAKULTETETS RESULTATER I STUDENTUNDERSØKELSENE OPPSUMMERING AV INSTITUTTRAPPORTENE STUDIEUTVALGETS GENERELLE MERKNADER STUDIEUTVALGETS SPESIFIKKE MERKNADER TIL INSTITUTTRAPPORTENE STUDIEUTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK LÆRINGSKVALITET OPPSUMMERING AV FAKULTETETS RESULTATER I STUDENTUNDERSØKELSENE OPPSUMMERING AV INSTITUTTRAPPORTENE STUDIEUTVALGETS GENERELLE MERKNADER STUDIEUTVALGETS SPESIFIKKE MERKNADER TIL INSTITUTTRAPPORTENE STUDIEUTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK SAMFUNNSRELEVANS OPPSUMMERING AV RESULTATENE I KANDIDATUNDERSØKELSEN OPPSUMMERING AV INSTITUTTRAPPORTENE STUDIEUTVALGETS SPESIFIKKE MERKNADER TIL INSTITUTTRAPPORTENE STUDIEUTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK INSTITUTTENES PLANLAGTE HOVEDTILTAK INNENFOR NÅVÆRENDE BUDSJETTRAMME INSTITUTTENES FORSLAG TIL HOVEDTILTAK UTENFOR NÅVÆRENDE BUDSJETTRAMME STUDIEUTVALGETS ANBEFALINGER STUDIEUTVALGETS MERKNADER TIL KSS 47 2

81 Fakultetets kvalitetsrapport bygger på instituttrapportene. Studieutvalget behandler rapportene og kommer med sin vurdering av instituttenes rapporter og gir råd, i form av foreslåtte tiltak for fakultetet som skal tas videre til fakultetets styre. 1. Oppsummering av emneevalueringene 1.1 Hvor stor andel av fakultetenes emner har levert emneevalueringsrapport? (basert på tall fra program/instituttrapporter) 74 % av fakultetets emner 1 har levert emneevalueringsrapporter (181 av 245 emner). 1.2 Hva er den vanligste årsaken til manglende innlevering av emneevalueringer? Instituttene oppgir ulike årsaker til manglende innlevering av emneevalueringer: Oppstartsproblemer/ kommunikasjonssvikt knyttet til implementering av nye rutiner for emneevalueringer Manglende kompetanse på nytt survey-program (LimeSurvey) Noen evalueringsmetoder ble for omfattende for oppsummering i emnerapporteringsmalen Ikke prioritert å rapportere på emner i utfasing 1.3 Hvordan jobber fakultetets institutter med å få opp deltakelsen i emneevalueringene? Institutt HEL: Informerer på Fronter, via e-post og via tillitsvalgte studenter. På store kull må man av praktiske årsaker bruke Fronter, men svarprosenten blir bedre på mindre kull der man har mer direkte/muntlig kontakt med studentene. Institutt AV: Studenter generelt og tillitsvalgte spesielt oppfordres til å prioritere å svare på undersøkelsene. Instituttet vektlegger å gi begrunnelser for hvorfor deltakelse er viktig. Institutt EO: Det settes av tid til evaluering i undervisningstiden. Det er innført felles rutiner og evalueringsskjema for alle instituttets emner, som er utviklet i samarbeid med studentene. Instituttet har innført som rutine å informere om endringer ved oppstart av hvert emne, slik at studentene opplever effekt av evalueringer. Institutt FYS: Instituttleder har jevnlige møter med tillitsvalgte studenter og oppfordrer til deltakelse via disse. Instituttleder diskuterer resultater fra evalueringene med tillitsvalgte og søker å synliggjøre at studentenes tilbakemeldinger blir lyttet til og tatt hensyn til. I tillegg informeres det om evaluering via emneansvarlige, og det søkes å benytte evalueringsmetoder som studentene finner hensiktsmessig. Institutt NVH: Studentene oppfordres til deltakelse via emneansvarlig, som understreker at dette må gjøres kontinuerlig. Instituttet vil ha aktivt fokus på å bygge evalueringskultur i de kommende årene, der evaluering inngår som verktøy i det pedagogiske opplegget og der studentene oppfatter evaluering som en "like naturlig del av emnet som eksamen". Institutt SP: Studentene oppfordres til deltakelse i evalueringer i klassens time og via emneansvarlig. 1 «Fakultetets emner» = alle gjennomførte emner i fakultetets BA- og MA programmer 3

82 1.4 Hvilke hovedområder trekker studentene frem som positive? (Hva er studentene spesielt fornøyd med?) Det er på dette spørsmålet stor variasjon i hva instituttene og utdanningene trekker frem. Generelt synes det likevel som om studentene finner det spesielt positivt med: Engasjerte og dyktige lærere/forelesere Varierte undervisnings- og læringsmetoder Undervisning som oppleves som praksisnær og yrkesrelevant "godt samsvar mellom teori og praksis" Aktuelle/oppdaterte emner God organisering av emner og strukturert undervisningsopplegg Tilgjengelige lærere, individuell oppfølging og individuelle tilbakemeldinger Ferdighetstrening og praksis "god veiledning og ivaretakelse i praksis" Gode muligheter for å gi tilbakemeldinger/evaluere undervisningen 1.5 Hvilke hovedområder trekker studentene frem som forbedringsområder? Institutt HEL: Studentene på BA sykepleie trekker frem romkapasitet (tidvis trangt), ikke godt nok samarbeid mellom lærer og kontaktsykepleier om praksisveiledningen, for mange refleksjonsnotater i praksis, for få forelesninger i naturvitenskapelige emner, vitenskapsteori og metode, kunnskapsbasert praksis og medikamentregning, for mye teoriundervisning på øvingspost og for store grupper på bacheloroppgaven. Studentene på BA samfunnsernæring ønsker mer individuelle tilbakemeldinger, tidligere informasjon om timeplaner, jevnere arbeidsbelastning gjennom studiet, mer praksis og bedre intern kommunikasjon mellom involverte forelesere. Studentene på BA facility management ønsker forkurs i bokføring og grunnleggende regnskap, bedre tilgang til gamle eksamensoppgaver, mindre pensum i enkelte emner, mer undervisning i enkelte emner, individuelle i stedet for gruppevise arbeidskrav i enkelte emner, bedre samordning av emnene (arbeidskrav, innleveringer etc.), mer bruk av datarom og praktiske øvelser i enkelte emner. Studentene på MA samfunnsernæring ønsker mer individuelle tilbakemeldinger, tidligere timeplaner, tydeligere informasjon om pensum, tider og eksamen. Studentene på MA helse og empowerment ønsker mer refleksjon underveis i forelesningene, er mindre fornøyd med forelesninger fra tidligere studenter, ønsker tydeligere eksamenskriterier og bedre sammenheng mellom forelesning og eksamen. Institutt AV: Studentene på BA læringspsykologi ønsker mer informasjon om arbeidskrav og generelt om gjennomføring av studiets emner. Studentene på BA vernepleie ønsker forelesningsnotater på Fronter i forkant av undervisning, mer oppfølging underveis i emner, mer veiledning og tilbakemelding på gruppearbeid og redusert pensumomfang Institutt EO: Studentene på BA ergoterapi mener det er for mye bruk av forelesninger og case/rollespill, for lite ferdighetstrening/feltarbeid og praksis. De ønsker flere innleveringer og individuelle tilbakemeldinger på disse, og mer studentaktive læringsformer. Fellesundervisning i helseprofesjonenes grunnlag (HPG) International Public Health (IPH) oppleves som mindre relevant enn øvrige emner. 4

83 Studentene på BA ortopediingeniørfag mener det er i overkant mye forelesninger, seminarer og skriftlige innleveringer. Total arbeidsmengde rapporteres høy, og fordelingen mellom emnene fremstår noe ujevn. Fellesundervisning i «helseprofesjonenes grunnlag» og «International Public Health» får varierende evaluering. Anatomiundervisningen er bra, men studentene ønsker mer eksempler fra egen profesjon (for mye rettet mot fysioterapistudiet). Institutt FYS: Felles for studentene på BA-programmet (begge studieretninger) og MA rehabilitering er at studentene trekker frem dårlig luftkvalitet og mangel på grupperom. Hva studentene er fornøyd og misfornøyde med varierer fra emne til emne, men generelt kan instituttet bli bedre på informasjon til studentene. Institutt NVH: Noen studenter på BA farmasi ønsker ekstra timer i kjemi i første fase av studiet. Det har kommet forslag om å strekke et kjemikurs over lengre tid og ønsker om noe mer hjelpelærere på lab og kollokvier. Det er også foreslått noen flere temadager i enkelte emner. Dette er til dels tatt høyde for. Noen studenter foreslår flytting av emner. Studentene på BA bioingeniørfag mener bacheloroppgaveemnet bør gjennomgås og sammenlignes med farmasi. Multiple Choice som del av eksamen ønskes benyttet i flere emner. Undervisningen i «helseprofesjonenes grunnlag» oppleves som uklar, dette er meldt inn til fakultetet men ikke tatt tak i. Det er for mange studenter fra for mange utdanninger som deltar, dette gir ikke god kvalitet. Studentene på BA radiografi gir svak evaluering av praksisemnet RADPRA 3, som består av to praksisperioder med all teoriundervisningen midtveis. Studentene trenger mer teori før de går ut i praksis. Studentene etterlyser mer informasjon knyttet til praksis. Emnet anatomi og fysiologi har gjennom flere år fått noe svak evaluering, studentene etterlyser "en rød tråd". Studentene på BA tannteknikk ønsker mer praksis/ferdighetstrening og flere veiledere tilgjengelig på lab og i ekstern praksis. De vil gjerne ha mer implantat og kombinasjonsprotetikk både teoretisk og praktisk. Studentene på MA biomedisin ber om at detaljerte pensumlister må være klare før emnene begynner. Det har kommet enkelte kommentarer til noen forelesninger (for fort, for mye etc.). Institutt SP: Studentene på første året BA sykepleie mener innhold og logistikk rundt eksamen må forbedres, studentene frustreres av variasjon i tematikk og at det er svært omfattende innhold/pensum. Andre og tredje året er mindre fornøyde med Multiple Choice-eksamen i sykdomslære og mener denne bør endres til en annen type eksamen som har bedre sammenheng med forelesninger og studieoppgaver. Studiegruppearbeidet vurderes positivt, men studentene ønsker tettere samarbeid med veileder og veilederne imellom for å unngå sprikende tilbakemeldinger. Studentene er kritiske til at det ved flere tilfeller har vært stort sprik i karakterer mellom ordinær sensur og klagesensur. Studentene mener det er et forbedringspotensial hos interne forelesere når det gjelder framføring og bruk av AV-utstyr. Studentene på MA psykisk helsearbeid mener undervisningen er for "kompakt" i enkelte emner, særlig metodeundervisningen. De mener arbeidskravene kan være for omfattende og ønsker mer informasjon om hvordan arbeidskrav løses. De ønsker også mer/tydeligere informasjon om kriterier for eksamensbesvarelsen. Studentene på MA sykepleie ønsker tidligere informasjon om timeplan og at powerpoints gjøres tilgjengelig i forkant av forelesning. De ønsker kurs i litteratursøk og skrivekurs tidligere. Studentene ønsker flere øvelser i MASY4110/4120 og at undervisningen i emnet relateres enda mer til det praktiske arbeidet med masteroppgaven. 5

84 1.6 Hvilke tilbakemeldinger fra studentene har instituttene valgt ikke å ta til følge? Med henvisning til avsnitt 1.5 ovenfor: Tilbakemeldinger om undervisningslokaler, grupperom, luftkvalitet mv instituttene rår ikke over dette, utover å melde det videre Ønsker om mer individuell oppfølging/veiledning og individuelle tilbakemeldinger begrenses av ressurstilgang og høyt fokus på FoU Fellesundervisning på tvers av utdanninger er resultat av fakultetets føringer og kan ikke endres på utdanningenes/ instituttenes initiativ alene Pensumomfang er vurdert som hensiktsmessig/riktig Større endringer i sammensetning av utdanninger/emner krever tid og må vurderes i forbindelse med større revisjoner 2. Inntakskvalitet 2.1 Oppsummering av fakultetets resultater opptakstall og studentundersøkelser 2 I oppsummeringen fokuseres det på tall fra Samordna opptak (SO), HiOAs opptakskontor samt utdanningenes resultater/score på spørsmål om sosialt miljø/læringsmiljø i HiOAs undersøkelse "førsteårsstudenten". Opptakstall Tallmaterialet fra SO (hovedopptaket 2013) viser store forskjeller i poenggrenser og kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass for fakultetets bachelorstudier: Best ut kommer bachelorstudiene i fysioterapi, mensendieck, samfunnsernæring og læringspsykologi, med poenggrenser på over 50 i ordinær kvote og godt over 40 i primærvitnemålskvoten. Antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass ligger på nærmere 3 for mensendieck og læringspsykologi og opp til nesten 6 for fysioterapi. De naturvitenskapelige helsefagene bachelor i radiografi, bioingeniørfag og farmasi har tilfredsstillende poenggrenser. Antallet kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass er på 2,7 for radiografi og på hhv. 1,9 og 1,7 for farmasi og bioingeniørfag. Bachelorstudiet i vernepleie (heltid) har gjennomgående gode søkertall og tilfredsstillende poenggrenser. Deltidsstudiet i Sandvika, og spesielt deltidsstudiet på Kjeller, kommer noe svakere ut. Antallet kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass er over 2 for heltidsstudiet og deltidsstudiet i Sandvika og 1,5 for deltidsstudiet på Kjeller. Bachelorstudiene i ergoterapi, sykepleie og ortopediingeniørfag har relativt lave poenggrenser. Antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass er på under 2 for disse utdanningene i Følgende studentundersøkelser er gjennomført i løpet av studieåret : HiOAs undersøkelse blant alle førsteårsstudenter på høgskolens bachelor- og masterprogrammer («førsteårsstudenten» - gjennomført i mai 2014) NOKUTs undersøkelse blant alle 2. års studenter på bachelor- og masterprogrammer («studiebarometeret» - gjennomført oktober-november 2013) HiOAs undersøkelse blant alle 3. årsstudenter på høgskolens bachelorprogrammer og 4. års GLU-studenter («sisteårsstudenten» - gjennomført i mai 2014) 6

85 Søkertallene til fakultetets bachelorstudier er relativt stabile over tid. Det er relativt små endringer i poenggrensene fra 2012 til Unntaket er bachelorstudiene i bioingeniørfag og farmasi, der vi ser en klar positiv tendens med høyere poenggrenser for farmasi og bioingeniørfag når vi sammenlikner tallene for 2012 og Ved opptak til fakultetets masterstudier i 2013 fikk alle kvalifiserte søkere, som i foregående år, tilbud om studieplass. For å være kvalifisert til opptak til masterstudier ved HiOA, må søker ha et gjennomsnitt av sine karakterpoeng fra bachelor/grunnutdanning tilsvarende C. Tall fra opptakskontoret viser en klar reduksjon i antall søkere til fakultetets mastere fra 2012 til Fakultetet har fått opplyst fra Opptakskontoret at reduksjonen i søkertall dels kan tilskrives endring av søknadsfristen (fra 15. april til 1. mars) og dels tydeligere informasjon om opptakskravene. Samtidig som det totale antallet søkere til masterne gikk ned, gikk antallet kvalifiserte søkere opp, noe som tyder på at det først og fremst var ikke-kvalifiserte søkere som «forsvant». Generelt er det for få kvalifiserte søkere til fakultetets masterstudier. I gjennomsnitt har fakultetet 1,46 søkere per studieplass. Dette er under HiOAs gjennomsnitt som ligger på 1,84 søkere per studieplass. Best ut kommer master i rehabilitering (2,3 søkere per studieplass) sammen med psykisk helsearbeid (2,1) og samfunnsernæring (2,0). Dårligst ut kommer master i sykepleie deltid og heltid med hhv. 0,58 og 0,95 søkere per studieplass. Læringsmiljø/sosialt miljø og tilfredshet med valg av studium Inntakskvaliteten omfatter også spørsmål om hvordan studentene opplever sitt læringsmiljø i første studieår. Resultatene fra HiOAs undersøkelse blant førsteårsstudentene på bachelor- og masterstudiene viser at studentene ved fakultetet er gjennomgående fornøyde til svært fornøyde med det sosiale miljøet ved utdanningene. Resultatene viser også at studentene finner det lett å bli kjent med medstudenter som de kan jobbe sammen med, og de uttrykker stor grad av tilfredshet med valg av studie. Unntaket er det nyoppstartede bachelorstudiet i facility management (FAMA), som har negative utslag på noen av spørsmålene i "førsteårsstudenten". Her oppgir bare 45% av studentene at det sosiale miljøet ved utdanningen er godt, og bare 60% oppgir at de er fornøyd med valg av studie. Dette er vesentlig lavere enn fakultetet sett under ett, der scorene er på hhv. 79% og 90% på de nevnte spørsmålene. 2.2 Oppsummering av instituttrapportene Institutt AV Hovedfunn og vurderinger Instituttet rapporterer om gjennomgående gode søkertall på de tre studiene BA vernepleie, BA læringspsykologi og MA læring i komplekse systemer. Poenggrensene på bachelorstudiene er tilfredsstillende. Søkertallene til masterstudiet er relativt stabile, med en liten nedgang i Instituttet trekker frem introduksjonsopplegget for de nye bachelorstudentene, bestående av en kombinasjon av fagforelesninger og informasjon/opplæring for å bli raskt operative som studenter, som spesielt vellykket. Opplegget får god evaluering, og instituttet mener også dette reflekteres i gode scorer på sosialt miljø i "førsteårsstudenten". At studentene finner arbeidsbelastningen større enn forventet, mener instituttet kan skyldes at mange av studentene kommer rett fra videregående skole og at overgangen til høyere utdanning kan oppleves som krevende. Instituttet anser inntakskvaliteten på programmene som god, og finner ikke grunnlag for større endringer på grunnlag av data innhentet fra et kull. 7

86 Foreslåtte eller nylig implementerte tiltak Tiltak med konsekvenser for programplanene: Ingen Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Ingen Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Ingen Andre typer tiltak: Fortsatt fokus på markedsføring av studiet og involvere studentene (BA læringspsyk) Gjennomføre undersøkelse vedrørende arbeidsmuligheter og -alternativer for uteksaminerte kandidater (BA læringspsyk) Skape arenaer hvor studentene kan møtes på tvers av kull (BA læringspsyk) Kartlegge videreutdanningsmuligheter og hvilke masterprogrammer som er åpne (BA læringspsyk) Har søkt om internasjonal akkreditering for BA og MA læring i komplekse systemer gjennom Association for Behavior Analysis International (BA læringspsyk og MA læring i komplekse systemer) Omarbeiding og klargjøring av informateriale i Fronter (MA læring i komplekse systemer) Institutt EO Hovedfunn og vurderinger Poenggrensene ved opptak til bachelorstudiet i ergoterapi er for lave. Studentmassen er heterogent sammensatt med poenggrenser i begge ender av skalaen. Dette gir pedagogiske utfordringer, særlig i 1. studieår, og det er mye behov for tilrettelegging. Det jobbes aktivt med markedsføring for å sikre bedre og "riktig" rekruttering. Frafallet er høyt, særlig i 1. studieår. Emnet anatomi og fysiologi er krevende (16% stryk). Det er også mer stryk i praksis enn tidligere, dette bør utredes videre. Det er behov for mer systematisk kartlegging av årsaker til frafall. Søkertallene til ortopediingeniørfag er relativt stabile, men mange søkere faller fra frem mot oppstart, noe som gir lavere poenggrense ved opptak. Studentene er likevel i all hovedsak motiverte og "kvaliteten" god. Frafallet var historisk stort for kullet som gikk ut V-14. Instituttet mener lav kjennskap til studiet og yrkesutøvelsen er viktige forklaringsfaktorer til frafallet, og har nylig innført besøk ved ortopeditekniske virksomheter i forkant av studiestart og tidlig etter oppstart som tiltak. Foreslåtte eller nylig implementerte tiltak Tiltak med konsekvenser for programplanene: Vurdere behov for "scaffolding" dvs. om studiestøttetiltak i større grad bør innarbeides i undervisning og evt. undervisningsplaner og programplaner (BA ergo og BA orto) Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Eventuelle forkurs og mer studiestøtte ved oppstart 1. studieår (BA ergo og BA orto) Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Prioritere studiene ifm. markedsføringstiltak vår Begge BA-utdanningene er iflg. Helseog omsorgsdepartementet underdimensjonert - viktig å få gode søkere som greier å gjennomføre studiet (BA ergo og BA orto) 8

87 Andre typer tiltak: Gi tilbakemelding til Kommunenes Sentralforbund om at kompetanseheving i kommunesektoren bør få høyere prioritet. Pasientene har mer sammensatte behov etter utskriving fra spesialisthelsetjenesten og oppgavene er mer komplekse enn tidligere (BA ergo og BA orto) Institutt NVH Hovedfunn og vurderinger Inntakskvaliteten på bachelorstudiene i farmasi, bioingeniørfag og radiografi vurderes som jevnt god. Instituttet trekker frem utfordringer knyttet til frafall ved studiet i radiografi der kull 2012 ved oppstart av 2. studieår var redusert til 42 studenter, til tross for overopptak på ca. 20 studenter på 50 plasser. Utdanningen mener frafallet kan ha sammenheng med at informasjonen om studiet og profesjonen ikke er tilstrekkelig. Det var ikke opptak til tannteknikerstudiet i Instituttet trekker likevel frem problemer med høyt frafall i studiet. Dette er spesielt utfordrende på denne lille utdanningen, der det ikke er mulig å gjøre overopptak på grunn av begrensning i verkstedplasser. Utdanningen har hatt fokus på frafall over lengre tid, bl.a. gjennom en egen frafallsundersøkelse (avsluttes i 2015). Det planlegges flere tiltak på området. Alle kvalifiserte søkere får tilbud om studieplass på master biomedisin. Mange primærsøkere er ikke kvalifiserte, men utdanningen mener likevel at C-kravet er nødvendig. Antallet primærsøkere gikk noe ned fra 2012 til 2013, noe utdanningen mener kan ha sammenheng med tidligere søknadsfrist. Foreslåtte eller nylig implementerte tiltak Tiltak med konsekvenser for programplanene: Endre opptakskrav til studiet til bare generell studiekompetanse, dvs. fjerne tilleggskrav innen realfag, samt gjennomføre intervjuer med søkere før endelig opptak. Studenter velges ut dels på grunnlag av poeng og dels på grunnlag av intervju (BA tannteknikk) Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Endre opptakskrav til studiet. Kompensere for manglende grunnlag innen kjemi/fysikk gjennom forkurs og/eller mer undervisning innen generell kjemi og fysikk som del av studiet (BA tannteknikk) Mer informasjon til potensielle søkere for å få egnede og motiverte studenter (BA tannteknikk) Gjennomføre/ fullføre frafallsundersøkelse (BA tannteknikk) Tilrettelagt matematikkundervisning (frivillig tilbud) for å gjøre studentene bedre i stand til å følge matematikk-krevende fag, spesielt medikamentregning og strålefysikk (BA radiografi) Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Ønsker at høgskolen styrker krav til norskkunnskaper på alle studier der norsk er undervisningsspråk Ønsker å endre søknadsfrist for masterstudiet tilbake til 15. april. Studiet konkurrerer med mastere på andre institusjoner som har senere søknadsfrist (MA biomedisin) Andre typer tiltak: Lage informasjonsfilm på nett som legges ut før søknadsfristen, i tråd med mediaseksjonens prioriteringer (BA radiografi) 9

88 2.2.4 Institutt FYS Hovedfunn og vurderinger Inntakskvaliteten til bachelorstudiet (begge studieretninger) vurderes som høy. Masterstudiet i rehabilitering har relativt bra søkertall, men utviklingen må følges nøye på grunn av ny master i fysioterapi fra høsten 2014 og mulig oppstart av master i ergoterapi fra høsten Foreslåtte eller nylig implementerte tiltak Tiltak med konsekvenser for programplanene: Programplanen for MA rehabilitering nylig endret til studiepoengs emner, dvs. samme struktur som MA fysioterapi. Emnet på 10 sp valgbart, slik at studenter på andre mastere kan velge dette (MA rehabilitering) Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Ingen Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Ingen Andre typer tiltak: Styrke markedsføringen av master rehabilitering, bl.a. gjennom å tilby noen emner som enkeltemner (MA rehabilitering) Institutt HEL Hovedfunn og vurderinger Instituttet finner det bekymringsfullt at inntakskvaliteten er lav ved flere av utdanningene. Dette gjelder spesielt BA sykepleie og BA facility management. Når det gjelder sykepleie, ønsker instituttet justerte opptakskrav med minimum 35 i skolepoeng og et gjennomsnitt på minimum 3 i matematikk og norsk. BA facility management har foreløpig lavere poenggrenser enn HiOAs BA i øk./adm. og regnskap, men det forventes høyere inntakskvalitet når studiet blir mer kjent og overføres til fakultet SAM. Instituttet har satt inn ekstraundervisning i matematikk (BA facility management) og medikamentregning (BA sykepleie), men studenter med lav poenggrense fra videregående stryker dessverre oftere selv om det gis ekstraundervisning. MA helse og empowerment har etter 3 opptak fremdeles altfor små kull, mange søkere klarer ikke C- kravet. Masteren vurderes p.t. som lite robust. Ved instituttet er inntakskvaliteten på samfunnsernæring klart høyest, og slik har det vært i årevis. Både bachelor- og masterstudiet i samfunnsernæring har høy grad av gjennomstrømning, og masteren kommer best ut av alle HFs mastere når det gjelder gjennomstrømning. Instituttet mener dette henger sammen med inntakskvaliteten. For BA sykepleie rapporteres det at studentene er tilfredse med opptak og mottak ved studiestart, men arbeidsbelastningen er høyere enn forventet. Foreslåtte eller nylig implementerte tiltak Tiltak med konsekvenser for programplanene: Tilby opptak til enkeltemner (MA helse og empowerment) Endre navn til "master i helse, empowerment og veiledning" (MA helse og empowerment) Forbedre søkeordene til studiet på nett (MA helse og empowerment) 10

89 Dersom BA facility management overføres til SAM: samkjøring med emner som per i dag tilbys fra IØA (f.o.m kullet) (BA Facility management) Har fjernet ett seminar og en gruppeinnlevering pga. tilbakemelding om høy arbeidsbelastning (BA sykepleie) Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Gjennomføre "åpen dag" for førsteprioritetssøkere til instituttets utdanninger Økt lokal markedsføring av instituttets utdanninger I økt grad tilby digitale lærings- og vurderingsformer for å fremstå som mer moderne for søkerne Vurdere å tilby MA helse og empowerment på deltid i tillegg til heltid for å styrke robusthet (MA helse og empowerment) Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Ingen Andre typer tiltak: Ønsker at Campus Kjeller flytter til mer sentrale lokaler i Lillestrøm, da instituttet tror dette vil gi flere søkere Det er tydeliggjort på nett at BA facility mangment er faglig utfordrende og krever god tallforståelse (BA facility management) Innføring av fadderordning f.o.m kullet (BA facility management) Mer omfattende introduksjonsopplegg f.o.m. kull 2014, bl.a. kurs i studieteknikk og forkurs i matematikk og regnskap (BA facility management) Etablering av "kontaktlærer" for 2014-kullet (BA facility management) Kollegaveiledning av lærernes undervisning høsten 2014 (BA facility management) Institutt SP Hovedfunn og vurderinger Inntakskvaliteten er noe lav ved bachelorstudiet, med en minimal bedring av poenggrense fra 2012 til Instituttet trekker frem utfordringer knyttet til en del studenters motivasjon, da sykepleie ikke nødvendigvis er et dedikert valg for alle studentene. For en del studenter med utenlandsk bakgrunn er det også utfordringer knyttet til å lære norsk fagspråk, og noen slutter på studiet av denne grunn. Samtidig er finansieringsmodellen innrettet slik at utdanningen må sikre så stabile studenttall som mulig, tett på programmets måltall. Studentene er generelt fornøyd med studiemiljøet, om enn noe mindre fornøyd enn på Kjeller. Det er for få søkere til instituttets masterstudier, og mange trekker seg fra studiet før oppstart eller tidlig i studiet. Instituttet er opptatt av god inntakskvalitet C-kravet bør likevel ikke praktiseres for strengt slik at studiene mister gode kandidater med relevant klinisk erfaring og stort potensiale for å gjennomføre masterstudiet. Foreslåtte eller nylig implementerte tiltak Tiltak med konsekvenser for programplanene: Forslag til prøveordning med høyere krav i norsk skriftlig og muntlig nylig sendt inn fra fakultetet (BA sykepleie) Ønsker å utvikle og tilrettelegge masterstudiene for mest mulig samarbeid og felles undervisning på emnenivå, der dette ikke forhindres av overordnede føringer i rammeplaner (MA) Nylig gjennomført revisjon av programplan for å bli tydeligere ovenfor målgruppen, dvs. sykepleiere som har fagutvikling og forskning som sitt hovedarbeidsområde (MA sykepleie) 11

90 Kontinuerlig arbeid for forbedring av programplan. Samarbeid med SAM om tilbud av enkeltemner og godkjenning av 60 sp fra videreutdanning i psykisk helsearbeid og psykomotorisk fysioterapi er ledd i dette arbeidet (MA psykisk helsearbeid) Vurdere andre opptaksregler og muligheter for å gå direkte fra bachelor til master uten krav til praksis (MA psykisk helsearbeid) Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Søkes etablert nytt valgemne om "familien i psykisk helsearbeid" (10 sp), i samarbeid med Kjeller og forskningsgruppe ved Ahus (MA psykisk helsearbeid) Valgfrie emner tilbys i samarbeid med SAM. Økonomisk kan dette gå begge veier i og med noe økt studiepoengs produksjon ved SP, men dersom flere studenter velger emner ved masterstudiene ved SAM vil studiepoengsproduksjonen gå den andre veien (MA psykisk helsearbeid) Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Ingen Andre typer tiltak: Intensivere arbeidet med å rekruttere studenter fra eget BA-program til egne masterstudier gjennom synliggjøring av femårig utdanningsforløp og tydeliggjøring av sammenhengen mellom bachelorutdanningen i sykepleie og denne masteren (BA sykepleie/ma sykepleie) Etablere rutiner for å gjennomføre spørreundersøkelser per sms for studenter som faller fra underveis i studiet (MA) Endre årshjulet slik at enkelte studentgrupper kan spare ett år, f.eks. studenter som kommer fra psykomotorisk fysioterapi (MA psykisk helseabeid) 2.3 Studieutvalgets generelle merknader Overgang fra elev til student: Utvalget drøftet flere instituttrapporters forklaring av studenters tilbakemelding om «høyere arbeidsbelastning enn forventet» med at de kommer rett fra videregående skole. Det er forståelig at nivå- og arbeidsmengdeforskjellen mellom videregående skole og universitets- og høgskolenivået er merkbar, all den tid undervisningen er mindre lærerstyrt og mer basert på eget, selvstendig ansvar for læring. Intellektuell selvstendighet er imidlertid en målsetning med høyere utdanning, og ikke noe man kan avkreve av studentene i det øyeblikket de påbegynner studiet. Godt voksne studenter som ikke er vant med å studere kan for øvrig også møte denne utfordringen. Det bør derfor reflekteres over hva man vil med denne forklaringen, og vurdere om utfordringen knyttet til «hvordan få elever til å bli studenter» er noe å se videre på. Inntakskvalitet på masterstudier: Utvalget drøftet problemstillinger knyttet til inntakskvalitet på masterstudier. Utvalget sammenliknet opptak til masterprogrammene med opptak til de større videreutdanningene. Til videreutdanningene er det nesten ikke frafall av studenter frem til oppstart, mens masterprogrammene opplever stort frafall. Fra søknadstidspunkt frem til studenten møter på masterstudier så skjer det noe, men vi vet ikke så mye om hva. Den tidlige søknadsfristen 1. mars, tidligere enn ved flere utdanningsinstitusjoner HiOA konkurrerer med, trekkes frem som en mulig årsak til nedgang i antall søkere. 2.4 Studieutvalgets spesifikke merknader til instituttrapportene Institutt AV: Frem til bachelor i læringspsykologi ble opprettet var institutt AV helt uvant med en studentmasse på 19 år, da vernepleiestudentene, og særlig deltidsstudiet, har et høyere 12

91 alderssnitt. Se generell merknad til Inntakskvalitet vedrørende studentenes opplevelse av høyere arbeidsbelastning enn forventet. Utvalget finner det fint å lese at AV anser at de har god inntakskvalitet. Det er i den forbindelse interessant å sammenligne begrunnelsene fra institutt HEL: Er det virkelig sammenheng mellom karakterer og lav inntakskvalitet og evne til overgang mellom videregående skole og høyere utdanning? Bra at de angitte tiltakene under «Annet» er konkrete. Tiltakene støttes. Institutt EO: Utvalget registrerer at instituttet mister mange studenter i første studieår. Frafallet bør ses i sammenheng med trivsel og opplevd relevans. 2.5 Studieutvalgets forslag til tiltak Høgskolen bes vurdere endring av søknadsfrist for masterstudier fra 1. mars til 15. april Høgskolen eller fakultetet bør gjennomføre en undersøkelse knyttet til frafall på masterprogram 3. Rammekvalitet 3.1 Oppsummering av fakultetets resultater i studentundersøkelsene I oppsummeringen fokuseres det på fakultetets samlede resultater/scorer sett i forhold til HiOAs og øvrige fakulteters samlede resultater/scorer, samt hvilke av fakultetets utdanninger som har de dårligste og beste scorene på de ulike spørsmålene i undersøkelsene. Undervisningslokaler, utstyr, IKT og bibliotek Gjennom HiOAs undersøkelse blant bachelorprogrammenes sisteårsstudenter blir studentene bedt om å svare på spørsmål om tilgjengelighet på grupperom, tilgjengelighet på bord/stoler i fellesarealer som muliggjør gruppearbeid, om de opplever at det er god plass i seminarrom og auditorier og hvordan de opplever luftkvaliteten i undervisningsrommene. Selv om resultatene varierer noe fra utdanning til utdanning, er det en klar tendens til at studentene opplever tilgjengeligheten på ledige grupperom og fasiliteter for gruppearbeid som dårlig. Ved enkelte utdanninger, og da spesielt ved sykepleie Kjeller og på ergoterapi, oppgir studentene også at det ofte er trangt om plassen i undervisningsrommene. Spesielt dårlig oppleves imidlertid luftkvaliteten i undervisningsrommene. Hele 77% av fakultetets bachelorstudenter oppgir at det hender at luftkvaliteten i undervisningsrommene er så dårlig at de har vansker med å konsentrere seg. Studentenes tilbakemeldinger på hvorvidt utstyr i undervisningsrommene pleier å være på plass og i orden er generelt mer positive. 69% oppgir at de er enige i dette. Resultatene ved HF skiller seg lite fra resultatene ved øvrige fakulteter. Ved HF oppgir 81% at de ofte opplever mangel på grupperom, og 68% sier det ofte kan være vanskelig å få til gruppearbeid fordi det mangler bord og stoler i fellesarealene. Tilsvarende tall for HiOA er hhv. 82% og 75%. Når det gjelder luftkvalitet er tilbakemeldingene fra studentene generelt dårlige ved hele høgskolen, der totalt 74% oppgir at luftkvaliteten i undervisningsrommene tidvis er dårlig. Resultatene fra «studiebarometeret» indikerer at studentene ved fakultetets bachelor- og masterprogrammer generelt er fra «middels tilfredse» til «tilfredse» med undervisningslokaler, utstyr/ hjelpemidler i undervisningen og IKT-tjenester. Fakultetet har her gjennomsnittlige scorer mellom 3,5-3,7 (1=ikke tilfreds, 5=svært tilfreds), men scorer generelt litt høyere en HiOAs snitt. Det 13

92 fremgår at studentene er mest tilfredse med bibliotek og bibliotekstjenester, der fakultetet har en gjennomsnittlig score på hhv. 3,9 for bachelor og 4,1 for master. Når det gjelder tilfredshet med undervisningslokalene, kommer enkelte utdanninger dårligere ut enn andre. Lavest score har farmasi (2,7), bioingeniør (2,9), vernepleie heltid (2,5) og vernepleie deltid Bærum (2,4). Best ut kommer sykepleie Pilestredet og master i psykisk helsearbeid med gjennomsnittlige scorer på hhv. 4,0 og 4,2. Resultatene for øvrige utdanninger varierer noe, med gjennomsnittlige scorer mellom 3,3 og 3,9. Informasjon om pensum, undervisning og eksamen I «førsteårsstudenten» blir studentene ved bachelor- og masterprogrammene også spurt om de mener de får god informasjon om pensum, undervisning og eksamener. Resultatene viser relativt store forskjeller mellom fakultetets bachelorutdanninger. Ortopediingeniør, radiografi, fysioterapi og sykepleie Pilestredet har lav score på spørsmålet, der hhv 10%, 38%, 49% og 49% av studentene sier de er helt eller delvis enige i at de får god informasjon. Ved øvrige bachelorutdanninger og ved masterutdanningene er studentene gjennomgående fornøyde med informasjonen de får. For fakultetets bachelor- og masterutdanninger sett under ett ligger scorene (64% og 69%) på dette spørsmålet litt under HiOAs scorer (66% og 75%). Studenter ved høgskolen får informasjon om pensum, undervisning og eksamener både fra faglærer, studieledelse og fra administrasjon. Informasjonen distribueres også via forskjellige kanaler/systemer (Fronter, WebUntis, nettsider, e-post mv). Slik spørsmålet er formulert er det ikke mulig å si noe nærmere om, eller identifisere forskjeller på, hvordan studentene vurderer kvaliteten på informasjonen de får om pensum, undervisning og eksamen fra disse forskjellige kildene og kanalene. 3.2 Oppsummering av instituttrapportene Institutt AV Hovedfunn og vurderinger Studentene er gjennomgående fornøyde med undervisningslokaler, AV-utstyr, bibliotek- og IKTtjenester. Det er imidlertid mangel på grupperom/ egnede lokaler for studentaktive læringsformer, som begrenser pedagogisk og faglig kvalitet. Vernepleie har store kull (70-90 studenter per kull), og det er få undervisningsrom på Kjeller som er store nok. Utdanningen får ofte tildelt for små rom hvor det blir trangt og dårlig luft. Foreslåtte eller nylig implementerte tiltak Tiltak med konsekvenser for programplanene: Ingen Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Ingen Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Tiltaket med møblering av fellesarealene på Kjeller har imøtekommet noen av behovene. Tiltaket bør evalueres og eventuelt utvides. Andre typer tiltak: Varsle drift og eiendom om behov for bedre ventilasjon Varsle romfordelere om behov for gode undervisningslokaler for alle kull Fortsette å evaluere om studentene synes fasilitetene understøtter arbeidsformene og tilretter for ulike studentaktiviteter 14

93 3.2.2 Institutt EO Hovedfunn og vurderinger BA ergoterapi har lavere scorer enn snittet for HF og HiOA på en rekke av parameterne for fysisk læringsmiljø. Dette kan oppsummeres til at det er utfordringer med romkapasitet og romtilgjengelighet, dårlig luftkvalitet i undervisningsrom og problematiske lysforhold (motlys og flimring). Det rapporteres også om tidvis dårlig luftkvalitet i undervisningsrom og laboratorier på BA ortopedi. Her er det imidlertid gjort tiltak de senere år, bl.a. investert i luftrensere på labene. Det bør derfor kartlegges i hvilke sammenhenger /rom studentene fortsatt opplever dårlig luftkvalitet. Foreslåtte eller nylig implementerte tiltak Tiltak med konsekvenser for programplanene: Ingen Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Foreta målinger av luftkvalitet og iverksette eventuelle tiltak for å bedre luftkvaliteten dersom målingene avdekker behov for dette (BA ortopedi) Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Problemer med fysisk læringsmiljø ved ergoterapiutdanningen bør løftes til fakultet/sentralt nivå og knyttes til en total gjennomgang av rombehov og lokalisering. Ved disponering av Riksrevisjonbygget bør gevinsten av en tettere samlokalisering med orto og fysio, og utbedringer av fysisk læringsmiljø for ergo, ses samlet (BA ergoterapi) Andre typer tiltak: AV-tjenesten er bedt om å foreta en total gjennomgang av de store undervisningsrommene i P48 for å sikre bedre lysforhold, ved å forebygge motlys og flimring (BA ergoterapi) Institutt NVH Hovedfunn og vurderinger Studentene på BA radiografi mener å ha dårlig tilrettelagte undervisningsrom, med dårlig luft tross god plass. Luftkvaliteten er spesielt dårlig i rom L120 (P50), som ofte benyttes av utdanningen. Det rapporteres også om mangel på grupperom og mangel på stoler/bord som egner seg for gruppearbeid. Ved BA bioingeniørfag meldes det om behov for bedre/større rom for fellesundervisningen i «helseprofesjonenes grunnlag» ( studenter samtidig). Det er flere utfordringer med undervisningsrom, men utdanningen klarer ikke å ta hensyn til dette på grunn av knapphet på rom. Studentene på BA farmasi melder om knapphet på tilgjengelige grupperom i enkelte emner. Det rapporteres om problemer med støy fra gymsal i etasjen over der fysioterapeututdanningen har undervisning/trening. Som hos BA bioingeniør rapporteres det om behov for større rom til fellesundervisning i «helseprofesjonenes grunnlag» på grunn av plassmangel. Studentene ved BA tannteknikk er godt fornøyde med undervisningslokaler og fasiliteter. Foreslåtte eller nylig implementerte tiltak Tiltak med konsekvenser for programplanene: Ingen 15

94 Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Etter målinger av lysforhold i ble det montert nye lysflåter i alle laboratorierom der studentene har egne arbeidsplasser. Det er nå meget gode lysforhold (BA tannteknikk) Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Instituttleder kontakter drift vedrørende luftkvaliteten i rom L120. Dersom ikke luftkvaliteten kan utbedres må utdanningen få disponere annet rom (BA radiografi) Se på muligheter for støyisolering av gymsal. Alternativt booke gymsal samtidig med undervisningsrom til forelesninger på farmasi (BA farmasi) Andre typer tiltak: Ingen Institutt FYS Hovedfunn og vurderinger På bachelorutdanningen (begge studieretninger) rapporteres det om trange lokaler grunnet høyt antall studenter, dårlig luftkvalitet i undervisningsrommene og for få grupperom. Den ene poliklinikken mangler skjermede rom for behandling av pasienter (taushetsplikt). Tilbakemeldingene fra studentene viser også at mange ikke er fornøyde med informasjonen de får vedrørende pensum, undervisning og eksamen, men undersøkelsene indikerer at studentene på mensendieck her er mer fornøyde enn på fysioterapi. Tilbakemeldinger fra studenter og lærere viser at bachelorprogrammet har trange, for få og for dårlige rom. Utdanningen scorer også lavere enn ønsket på informasjon, men forskjellen mellom studieretningene kan ikke lett forstås. Foreslåtte eller nylig implementerte tiltak Tiltak med konsekvenser for programplanene: Gjennomgå hvordan informasjon om pensum, undervisning og eksamen gis i programplanen (BA, begge studieretninger) Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Ingen Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Ønsker AV-utstyr på flere rom, som vil øke fleksibliteten på bruk av rom (BA, begge studieretninger) Ombygging av poliklinikk hvor det lages skjermet behandlingsrom (BA, begge studieretninger) Fakultet/institusjon må se på alternative undervisningslokaler for utdanningen (BA, begge studieretninger) Andre typer tiltak: Undersøke muligheten for å ta i bruk et bad i kjelleren til garderobe (i dag lager for orto), kan frigjøre en garderobe i poliklinikken til et behandlingsrom (BA, begge studieretninger) Institutt HEL Hovedfunn og vurderinger Instituttet understreker at det er for få store rom og for liten størrelse på auditoriene ved campus Kjeller. Det kan være tung luft i enkelte klasserom, og deler av året er det for kjølig i auditoriene. Samtidig er det press på lokalene i kjernetiden, det er ikke like lett å utvide undervisningstiden som i 16

95 Pilestredet pga. dårligere kollektivtilbud utenfor kjernetiden. Studiemiljøet på Kjeller omtales ellers som noe "tynt", da studentene ikke oppholder seg på campus når de ikke har undervisning. Når det gjelder bibliotek/læringssenter så har en av de største utfordringene vært å få studentene til å bruke tilbudet, f.eks. skriveverksted. BA sykepleie har måttet flytte deler av undervisningen og eksamensgjennomføringen til Romerikskirken. Selv om lokalene i seg selv er tilfredsstillende er løsningen uheldig og lite praktisk. Foreslåtte eller nylig implementerte tiltak Tiltak med konsekvenser for programplanene: Ingen Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Ingen Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Dersom man ønsker å øke sykepleieutdanningen på Kjeller må det bygges et større auditorium, eller man må flyttes på. Bruk av Romerikskirken kan kun være en midlertidig løsning. Hvis flytting til Lillestrøm, må behovet for større rom inkluderes i planleggingen dersom man ønsker å øke studentvolumet (BA sykepleie) Øvingsposten på Kjeller må ha samme standard som i Pilestredet, og må oppgraderes (BA sykepleie) Må ha bedre luftkvalitet, og romtemperatur på kalde dager Andre typer tiltak: Ønskelig å flytte campus til Lillestrøm Tilbud fra læringssenteret om tilrettelegging og ekstra oppfølging implementert høsten 2014 Kjøkkenfasilitetene ved Kjeller må beholdes, er i tråd med praksisnær profil og unikt for studietilbudet ved HiOA Institutt SP Hovedfunn og vurderinger Både BA-utdanningen og MA-utdanningene trekker frem store utfordringer knyttet til HiOAs rombookingssystem. Systemet vurderes som lite egnet for bachelorprogrammet, der man skal kombinere forelesninger, gruppearbeid, SF-enhet og praksisstudier. Dette har medført betydelig merarbeid og frustrasjoner hos studenter og lærere. Studieadministrasjonen definerer sine oppgaver ut i fra egne behov og det er foretatt en forskyvning av oppgaver fra administrasjon til fag. Dette fører til merarbeid for de faglige emnelederne. Dette gjelder spesielt rombooking og endringer på grunn av dobbeltbookinger. Masterutdanningene melder at informasjon om timeplaner gitt i WebUntis og Fronter er problematisk å samkjøre og gir uklar informasjon til så vel studenter som eksterne forelesere om hvor undervisningen foregår. I og med at mange er involvert i prosessene, risikerer man at endringer i WebUntis ikke blir fanget opp i Fronter. Studenter strever med å finne frem i WebUntis der gjeldende romangivelse skal være korrekt. Utdanningene er tilbakeholdne med å legge ut romangivelse i Fronter nettopp for å unngå feilinformasjon. Når man også har muligheter for dobbeltbooking kan det bli vel krevende for alle parter. Ved BA-utdanningen rapporteres det også om for få grupperom i perioder, spesielt ved semesterstart. Studentene ved BA-utdanningen er lite fornøyd med informasjon om pensum, undervisning og eksamen. En del interne forelesere har et forbedringspotensial når det gjelder tekniske ferdigheter med bruk av AV-utstyr. 17

96 Samlet bidrar de beskrevne forholdene til studentenes opplevelse av problemer med logistikk og manglende kunnskap/ferdigheter i bruk av AV-utstyr. Foreslåtte eller nylig implementerte tiltak Tiltak med konsekvenser for programplanene: Ingen Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Ingen Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Bidra til at høgskolen får et hensiktsmessig elektronisk timeplansystem gjennom avviksmeldinger og kravspesifikasjoner som tjener planlegging og gjennomføring av instituttets utdanningsprogrammer best mulig Andre typer tiltak: Drøfting på alle nivåer om hvordan vi skal samarbeide fag - administrasjon for å styrke planlegging og gjennomføring av undervisning På kort sikt avsetting av ressurser for faglige koordinatorer til å begrense frustrasjon blant lærere og studenter Tilby jevnlige/årlige kurs i bruk av AV-utstyr i samarbeid med AV-tjenesten Vurdere mulige endringer for å senke trykket på rom i starten av høsten Sikre at studenter har tilstrekkelig kompetanse til å finne frem i informasjonskanalene ved HiOA Styrke informasjonen om innhold, sentralt pensum og eksamensformer ved oppstart av emner (BA sykepleie) 3.3 Studieutvalgets generelle merknader Luft/lys/temperatur, gruppe- og undervisningsrom: Utvalget ønsker spesielt å løfte de gjentakende utfordringene knyttet til de fysiske forholdene for studentene: Luftkvalitet og temperatur- og lysforhold er felles faktorer som går igjen i samtlige instituttrapporter, og har vært et vedvarende problem over flere år. Det samme gjelder mangel på egnede gruppe- og undervisningsrom. Disse problemstillingene har vært varslet gjentakende over flere år. Fakultetet må nå gå fra å varsle til ytterligere å løfte problemstillingen. Det må konkretiseres hvilke bygg det gjelder, og utformes egen bestilling til drift. Untis/WebUntis: Problemer knyttet til Untis/WebUntis nevnes kun av institutt SP, noe som er overraskende all den tid det gjelder alle instituttene. Untis har vært et stort problem, og er ikke egnet for studieprogrammer som har behov for fleksible løsninger. Begrepet «timeplan» for noe som kun er et rombookingsystem blir også feil, og har generert mye forvirring og unødig støy. Timeplan-begrepet er i skoleverket knyttet til hva i faget du har for den aktuelle dagen, hvilke forelesninger etc. Hvor undervisningen skal foregå, er rombooking. Begrepsbruk er dermed viktig å tydeliggjøre. Siden Untis bare er et rombookingssystem betyr det at lærerne må operere med timeplaner på Fronter i tillegg, som igjen skaper ekstraarbeid, fare for dobbeltbooking etc. I tillegg ser det ut til at det skaper en «oppgaveglidning» fra administrasjon til fag. Reservasjon av grupperom: Mange studenter reserverer grupperom mange måneder i forkant «for sikkerhets skyld», noe som gjør at etterspurte rom står tomme. Et nytt reservasjonssystem for grupperom (først til mølla?) bør derfor vurderes. 18

97 3.4 Studieutvalgets spesifikke merknader til instituttrapportene Institutt HEL: Utfordringer knyttet til rom har for institutt HEL medført flytting av noe undervisning til Romerikskirken. Selv om lokalene i seg selv beskrives som tilfredsstillende, støtter studieutvalget instituttets vurdering av løsningen som uheldig Utvalget understreker også at øvingsposten på Kjeller må ha samme standard som øvingsposten i Pilestredet. Institutt SP: Utvalget registrerer utfordringene knyttet til WebUntis, se studieutvalgets generelle merknader til rammekvalitet 3.5 Studieutvalgets forslag til tiltak Fakultetet må konkretisere hvilke bygg som har problemer i forhold til luft, lys, temperatur, egnede undervisnings-/grupperom etc, og utforme egen bestilling til driftsseksjonen Problemene knyttet til Untis/WebUntis må fortsatt løftes til sentraladministrasjonen. En begrepsavklaring på forskjellen mellom timeplan og rombooking må gjennomføres for hele høgskolen. Høgskolen anbefales å vurdere et nytt system som ivaretar rombooking og timeplan i ett og samme system Høgskolen anbefales å vurdere et nytt reservasjonssystem for grupperom (først til mølla?) 19

98 4. Programkvalitet 4.1 Oppsummering av fakultetets resultater i studentundersøkelsene I oppsummeringen fokuseres det på fakultetets samlede resultater/scorer sett i forhold til HiOAs og øvrige fakulteters samlede resultater/scorer, samt hvilke av fakultetets utdanninger som har de dårligste og beste scorene på de ulike spørsmålene i undersøkelsene. Sammenhenger i studieprogrammene Gjennom "sisteårsstudenten" og "studiebarometeret" får studentene spørsmål som skal måle oppfatninger om sammenhengen i studieprogrammet de følger. Spørsmålene er spesielt rettet inn mot opplevd relevans: Opplever studentene at alle emner/fag på studieprogrammet er viktige og nyttige for utdanningen de tar? (sisteårsstudenten). Gir programmenes ulike eksamensformer studentene anledning til å vise hva de har lært? (sisteårsstudenten). I hvilken grad opplever studentene at eksamens- og innleveringsoppgaver har handlet om sentrale deler av gjennomgått lærestoff? (studiebarometeret). Og i hvilken grad opplever studentene at studieprogrammet består av emner som henger godt sammen? (studiebarometeret). Bare 40% av bachelorstudentene på fakultetet mener at alle emner/fag i studieprogrammet er like viktige og nyttige for utdanningen de tar. Fakultet scorer likevel litt bedre enn høgskolen sett under ett (37%). Scorene for øvrige fakultet er 29% (TKD), 33% (SAM) og 44% (LUI). Internt på fakultetet har fysioterapi klart lavest score med 17%. Sykepleierutdanningene på Kjeller og Pilestredet har omtrent samme, lave score med hhv. 29% og 30%. Andre utdanninger med lav score er mensendieck (30%), radiografi (29%), bioingeniør (30%) og læringspsykologi (33%). Best ut kommer vernepleie heltid (67%). Ergoterapi, farmasi, samfunnsernæring og vernepleie deltid kommer også relativt godt ut med scorer mellom 50% og 60%. Fakultet HF scorer klart lavest av alle fakultetene på spørsmålet om studentene mener alle eksamensformene har gitt god anledning til å vise hva de har lært. På fakultetet scorer sykepleie Pilestredet klart dårligst der bare 33% av studentene mener at eksamensformene har gitt de god anledning til å vise hva de har lært. Til sammenlikning har sykepleie Kjeller en score på 50%. Andre utdanninger med lav score er mensendieck (40%), fysioterapi (43%) og bioingeniør (42%). Læringspsykologi kommer klart best ut med score på 87%. Vernepleie heltid og farmasi oppnår også gode resultater med hhv. 72% og 74%. Gjennom «studiebarometeret» gir studentene generelt gode tilbakemeldinger på spørsmålet om i hvilken grad eksamens- og innleveringsoppgaver har handlet om sentrale deler av gjennomgått lærestoff. Fakultetets snitt for bachelorutdanningene ligger her på 3,9 (1=i liten grad, 5=i stor grad), marginalt forskjellig fra HiOAs snitt på 4,0. For fakultetets masterutdanninger er snittet på 4,3 (HiOA 4,2). Studentene gir også forholdsvis gode tilbakemeldinger på spørsmålet om i hvilken grad de opplever at studieprogrammets emner "henger godt sammen". Fakultetets snitt for bachelorutdanningene ligger på 3,7 (1=i liten grad, 5=i stor grad), også her marginalt forskjellig fra HiOAs snitt på 3,8. Dårligst ut kommer sykepleie Pilestredet med score på 3,2, mens sykepleie Kjeller har blant fakultetets beste scorer med 4,3. Fakultetets masterstudenter gir gode tilbakemeldinger på dette spørsmålet. I snitt har HF her en score på 4,2, som er noe bedre enn HiOAs snitt på 3,9. Informasjon om og tilrettelegging for internasjonalisering I «studiebarometeret» undersøker man i hvilken grad studentene opplever å få god informasjon om muligheten for utveksling og i hvilken grad de mener studieprogrammet tilrettelegger godt for utveksling (skala 1-5, der 1=i liten grad, 5=i stor grad). 20

99 Fakultetets snitt for informasjon og tilrettelegging er på hhv. 3,2 og 3,1 for bachelorutdanningene og på hhv. 2,7 og 2,8 for masterne, og er enten sammenfallende eller marginalt bedre enn snittet for høgskolen. Når det gjelder tilrettelegging for internasjonalisering på bachelorutdanningene kommer fakultet SAM klart best ut med et snitt på 3,5. Internt på fakultetet skiller ergoterapi, sykepleie Kjeller og sykepleie Pilestredet seg positivt ut, både når det gjelder informasjon om og tilrettelegging for internasjonalisering. Motsatt opplever studentene på farmasi, bioingeniør og mensendieck at det i mindre grad informeres om og tilrettelegges godt for internasjonalisering på deres studieprogrammer. På tannteknikerutdanningen indikerer scorene at studentene mener de får "greit" med informasjon om mulighetene for utveksling, men at det i realiteten tilrettelegges i liten grad. Når det gjelder masterstudiene skiller masterne ved SP (sykepleie og psykisk helsearbeid) seg positivt ut. For øvrige mastere ligger scoren under middels eller rundt middels. Kjennskap til og benyttelse av FOU-arbeid utført ved instituttet I "sisteårsstudenten" blir studentene ved bachelorprogrammene spurt om lærerne har presentert eget FoU-arbeid i forbindelse med undervisningen, hvor relevant de opplever at dette var for studiet og om de selv har benyttet/referert til FoU-arbeid utført av tilsatte ved eget institutt. En andel på 70% av bachelorstudentene ved fakultetet oppgir at de har fått presentert FoU-arbeid i forbindelse med undervisningen. Dette er litt under scoren for Høgskolen (74%) og klart lavere enn fakultet LUI (82%) og SAM (83%). Resultatene viser samtidig klare forskjeller internt på fakultetet. Klart dårligst ut kommer sykepleie Kjeller (38%), men også bioingeniør (58%), sykepleie Pilestredet (63%), radiografi (67%) og vernepleie deltid Kjeller (67%) scorer under fakultetet og høgskolen sett under ett. Mange av fakultetets utdanninger scorer likevel svært bra på spørsmålet, der fysioterapi, mensendieck, ergoterapi, farmasi, vernepleie heltid og deltid Bærum, samfunnsernæring og læringspsykologi alle har en score på mellom 80% og 100%. Når det gjelder opplevd relevans av presentert FoU-arbeid har fakultet et snitt på 2,1 (1= ikke relevant, 2=relevant, 3 =svært relevant). Dette er det samme som HiOAs snitt, og resultatet skiller seg marginalt fra øvrige fakulteter. Sykepleierutdanningene scorer lavest på spørsmålet om opplevd relevans, men ligger i snitt likevel nærmere "relevant". En andel på 57% av fakultets bachelorstudenter oppgir at de har benyttet/referert til FoU-arbeid utført av instituttets tilsatte i egne skriftlige arbeider. Fakultetet har her en bedre score enn høgskolen (52%) og øvrige fakulteter, med unntak av LUI (65%). Også på dette spørsmålet ser vi klare forskjeller mellom fakultetets utdanninger. Bioingeniør (39%), sykepleie Kjeller (44%), vernepleie deltid Bærum (49%), sykepleie Pilestredet (52%) og samfunnsernæring (53%) har lavere scorer enn fakultetet sett under ett, mens ergoterapi, fysioterapeututdanningene, læringspsykologi, radiografi og farmasi alle har høy score mellom 60 og 80 %. Vi ser altså en relativt klar tendens i tallmaterialet, om ikke helt entydig, til at høy score på FoU i undervisningen sammenfaller med høy score på studentenes anvendelse av FoU i eget skriftlig arbeid. 4.2 Oppsummering av instituttrapportene Institutt AV Hovedfunn og vurderinger I vurderingen av om alle emner er like viktige og nyttige mener bare 33% av studentene på BA læringspsykologi at dette er tilfelle. På vernepleie ligger scoren mellom 50% og 70% for de ulike 21

100 kullene. Opp til 87% av bachelorstudentene mener at eksamensformene er egnet til å vise hva de har lært. Den lave scoren på nytte/viktighet av emner på BA læringspsykologi kan sannsynligvis forklares gjennom kommentarene studentene har gitt (fritekstsvar). Her fremkommer det at det er spesielt ett emne studentene anser som mindre relevant. Øvrige scorer viser at studentene generelt sett er fornøyde med programmet. Resultater fra «studiebarometeret» og «sisteårsstudenten» viser at studentene på vernepleie (hel- og deltid) generelt er fornøyde med studieprogrammet. Det ser imidlertid ut til at det er behov for å informere bedre om studieprogrammets læringsutbytter. Alle emnene på MA læring i komplekse systemer evalueres og studentene vurderer godt samsvar mellom læringsutbytter, undervisning, pensum, arbeidskrav og vurderingsform. Mange av masterstudentene deltar i instituttets laboratoriegrupper, og får kjennskap til/deltar i forskningsaktivitet gjennom dette. Foreslåtte eller nylig implementerte tiltak Tiltak med konsekvenser for programplanene: Årlig revisjon av programplanene, bl.a. basert på data fra studentevalueringer og endringer i fag- og yrkesfelt Programplanen BA læringspsykologi endret fra høsten 2014, og det aktuelle emnet ble revidert. Allerede våren 2014 ble det gjennomført etter ny plan, i samråd med studentene (BA læringspsykologi) Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Ingen Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Bedre presentasjon av programplaner på nett Andre typer tiltak: Fortsette med fagutvalg på programmene, med representanter fra alle kull Følge spesielt med på emner som oppfattes som mindre nyttig/viktig Drøfte i programmøter hvordan læringsutbyttebeskrivelsene bedre kan benyttes på en pedagogisk måte i undervisningsopplegget Undersøke nærmere hva studentene mener om fordelingen av samlet undervisningsmengde mellom de ulike fag og emner Innhente nødvendig statistikk for å se utviklingen av parametre over år (MA læring i komplekse systemer) Institutt EO Hovedfunn og vurderinger Instituttet har innført felles evalueringsskjema for alle emnene ved instituttet, utviklet i samarbeid med stab og tillitsvalgte studenter. Emnene blir evaluert i forhold til generell fornøydhet, interesse for emnets innhold og opplevd samsvar mellom emnets innhold og emnets læringsutbytter (kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse). Resultatene sees i sammenheng med snittkarakterer og strykprosent i emnene. Svarprosenten på de gjennomførte evalueringene er akseptabel og på noen emner svært god. Resultater BA ergoterapi: Emnene som er evaluert har i hovedsak en god score fra ca. 7 og oppover (10 er maks), med unntak av emnet EMOD7 Occupation, Health and Older People. Dette emnet skal 22

101 nå gjennomføres på norsk i stedet for engelsk på grunn av vansker med internasjonal rekruttering og faglærere til å forelese/sensurere. Strykprosenten i praksisstudiene har økt, noe som krever en gjennomgang. Gjennomsnittskarakteren i emnene ligger på C, med unntak av BA-oppgaven som ligger på B. Øvrige studentundersøkelser viser bl.a. at 50% av studentene på BA ergoterapi mener at eksamensformene har gitt god anledning til å vise hva man har lært, 26% er fornøyd med fordeling av samlet undervisningsmengde og 58% mener at alle delene av programmet har vært like viktige og nyttige. Utdanningen har høye scorer på FoU i undervisningen og benyttelse av FoU i eget studentarbeid. Resultater BA orto: Emnene får god score med unntak av to emner. Emnet i anatomi og fysiologi har en strykprosent på 12%. På øvrige emner er strykprosenten 0. Dette bør ses nærmere på i forhold til UHR's nasjonale karakterpanel for de små nasjonale helsefagprofesjonene. Gjennomsnittlig karakter ligger mellom B og C. Fellesemnet «International Public Health» oppleves som mindre relevant enn øvrige emner, dette gjelder for begge utdanninger. Dette må vurderes i lys av at det er et fellesemne og vanskelig kan oppleves like relevant som mer særfaglige emner. Emnet skal gjennomgås i forbindelse med UHRs revisjon av "felles innholdsdel for helse- og sosialfagene". Foreslåtte eller nylig implementerte tiltak Tiltak med konsekvenser for programplanene: Programplanen er under revisjon og vil innarbeide elementer fra vurderingene. Vil se på muligheten for mer studentaktive læringsformer, og en vridning over på mer ferdighetstrening/ lab/ klinikker/ praksis (BA ergoterapi) Emnet "Occupation, Health and Older People" kjøres nå på norsk (BA ergoterapi) Praksisemnene må gjennomgåes med henblikk på sammenheng mellom læringsutbytter, innhold og eksamensform (BA ergoterapi) Endringer i to emner med dårlig score i evalueringen (BA orto) Emnet «International Public Health» må gjennomgåes med tanke på bedre relevans for orto (BA orto) Undersøke nærmere hva studentene mener om fordelingen av samlet undervisningsmengde (BA orto) Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Utvikling og revidering av undervisningsplaner i tråd med reviderte programplaner Innarbeiding av felles innholdsdel for helse- og sosialfag når føringene foreligger Oppfølging av eventuelle føringer i Nasjonalt Profesjonsråd i programplanene Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Sikre muligheter for gjennomgående studieløp for begge BA-utdanninger Sikre finansiering til BA orto - liten nasjonal utdanning avhengig av kryssubsidiering (BA orto) Andre typer tiltak: Innhente kompetanse om kvalitet i praksislæringen fra arbeidsgruppen nedsatt av UHR 23

102 4.2.3 Institutt NVH Hovedfunn og vurderinger BA radiografi: Studiet fremstår gjennom evalueringen som krevende, og studentene legger ned mye arbeid i studiet. Utdanningen oppleves som relevant for arbeidsmarkedet og læringsutbyttet er godt. HiOAs studentundersøkelser og «studiebarometeret» gir motstridende tilbakemeldinger i forhold til studentens mulighet til å påvirke eget studium. Undervisning- og arbeidsformer er varierte, men studentene ønsker seg generelt mer praksis og mindre teori/skriftlige arbeider. Evaluering av undervisning og veiledning scorer under gjennomsnittet. I HiOAs undersøkelse blant sisteårsstudentene er det kun 29% som mener at alle emner i studiet er relevant og kun 8% er fornøyde med fordelingen av samlet undervisningsmengde. Lav score kan skyldes at studentene ikke ser den umiddelbare nytten av klinisk praksis. BA Tannteknikk: Får gode tilbakemeldinger i «studiebarometeret» om at emnene henger godt sammen, og at det er faglig krevende. Studentene opplever at eksamenene gjenspeiler gjennomgått lærestoff og sentrale deler av emnene, og at eksamen krever faglig forståelse og resonnement. Utdanningen har ikke tilsynssensor på plass enda, dette skyldes bl.a. lite fagmiljø i Norge med førstestillingskompetanse. BA bioingeniørfag: HiOA sentralt har innvilget midler til ekstern evaluering av utdanningen. Evalueringen vil danne grunnlag for ny programplan, sannsynligvis gjeldende fra I denne nye planen vil det bli gjort store endringer, det er derfor ikke ønskelig med større endringer i dagens studie. Undervisningen i «helseprofesjonenes grunnlag» oppleves som uklar, dette er meldt inn til fakultetet men ikke tatt tak i. Det er for mange studenter fra for mange utdanninger som deltar, dette gir ikke god kvalitet i undervisningen. BA farmasi: Utdanningen avventer respons fra Kunnskapsdepartementet på brev fra profesjonsrådet i forhold til revisjon av farmasiutdanningene i Norge (3+2). Brevet omhandler finansiering og opptakskrav. Det er ansatt dedikert studieleder for farmasiprogrammet. Det er ønskelig at studiet styrkes med halv faglig stilling, men utfordrende at "mangler" fordeler seg på forskjellige fagfelt. Det er tilknyttet tilsynssensor til utdanningen fra , dette vil kunne gi endringer i programplaner og emnegjennomføringer. Det er usikkerhet rundt hvordan felles del av "helseprofesjonenes grunnlag" skal fortsette videre. En mulighet er å holde denne undervisningen "institutt-internt". MA biomedisin: Studentene gir tilbakemeldinger på at studiet har aktuelle og oppdaterte emner, flinke og interesserte forelesere. Eksterne veiledere og sensorer er fornøyde med kvaliteten på studentene. Utdanningen har nylig hatt to studenter som har skrevet masteroppgaver ved utenlandske institusjoner. Resultatene er publisert og forskningssamarbeid med de utenlandske institusjonene fortsetter. HiOA har bevilget midler til å videreføre internasjonaliseringsarbeidet ved utdanningen. Foreslåtte eller nylig implementerte tiltak Tiltak med konsekvenser for programplanene: Gjøres kun små endringer i programplanen, da programlanen ble totalt omgjort /forbedret for 2 år siden, og det er ønskelig å kjøre igjennom to til tre kull før det evt. gjøres større endringer igjen (BA radiografi) Tilsynssensor har vurdert RAD1300 "Konvensjonell radiografi" spesielt. Får god tilbakemelding, men foreslår sammenslåing av RAD1300 og RAD1400 for å gi mer tid til modning av faget. Vil gi svært stor eksamen. Forslaget vil vurderes, men uansett ikke gjennomføres for kommende studieår (BA radiografi) Programplanen ble revidert og endret før oppstart 2014/15 på bakgrunn av tidligere studentevalueringer av bl.a. emnet kjemi og dentale materialer. Dette er nå samlet til ett 24

103 emne, og tidspunkt for gjennomføring av emnet og eksamen er justert for å samle emnet bedre (BA tannteknikk) Kun mindre endringer basert på emneevalueringer (BA bioingeniørfag) Opplegget for bacheloroppgaven gjennomgås og sammenliknes med farmasi (BA bioingeniørfag) Bruk av Multiple Choice på noen eksamener har vært positivt og vil vurderes brukt mer (BA bioingeniørfag) Mindre endringer basert på emneevalueringer (BA farmasi) Når respons fra Kunnskapsdepartementet kommer vil det arbeides med programplanendringer i forhold til profesjonrådets vedtak på læringsutbytter for utdanningen, tidligst implementert (BA farmasi) Tydeliggjøre mulighetene for å ta masteroppgaven i utlandet (MA biomedisin) Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Blir ikke åpnet for kveldslab/selvstudium kommende år pga. dårlig oppmøte forrige studieår (BA tannteknikk) Bacheloroppgaveemnet vil styrkes med egen ressurs til veiledning av skriveprosess for de som har eksterne oppgaver (BA bioingeniørfag) Ansettelse i kombinerte stillinger, evt. 20% stillinger, kan gi mulighet for å dekke opp undervisning i fagfelt som mangler lærere (BA farmasi) Behov for å kunne bidra mer i undervisning på institutt SP (allerede initiert undervisningssamarbeid), også i forhold til ny BA paramedic. Vil kunne gi grunnlag for mer robust fagmiljø (BA farmasi) Arbeide jevnlig forå sikre midler til lærerutveksling (MA biomedisin) Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Usikkerheten rundt videre gjennomføring av «helseprofesjonenes grunnlag» må avklares Andre typer tiltak: Besøke andre masterutdanninger i utlandet for å opprette flere muligheter for utveksling (MA biomedisin) Institutt FYS Hovedfunn og vurderinger For begge studieretningene gjelder det at studentene er mindre fornøyde med fordelingen av samlet undervisningsmengde mellom de ulike emnene. Studentene gir også tilbakemelding på at ikke alle delene av studiet (emnene) er like viktige/nyttige. Fritekstsvarene viser spesielt at mange studenter har innvendinger mot «International Public Health» og «helseprofesjonenes grunnlag». Mange tilbakemeldinger går på at emnene tar for stor plass og har manglende relevans til eget fagfelt. Studieretning fysioterapi: Ligger noe under gjennomsnittet for andre terapeutiske fag på flere områder (NOKUT studiebarometer), og ligger gjennomgående noe lavere en mensendieck. Det er uklart om det har med kullstørrelse å gjøre. Resultatene viser at mange studenter mener eksamensformene ikke viser hva de har lært. Det er også mange tilbakemeldinger på at muntlig eksamen kan falle uheldig ut. Studentene stiller i tillegg spørsmål som vedrører kalibrering av sensorer. Gjennom emneevalueringene gir studentene tilbakemelding på at det i enkelte sammenhenger ikke er godt nok samsvar mellom hva som formidles av teori og ferdighetstrening og hva som formidles i praksis. Studieretning mensendieck: Studieretningen kommer generelt godt ut i NOKUT-barometeret, stort sett bedre enn gjennomsnittet for terapeutiske fag. Unntak er utveksling i utlandet (finnes ikke 25

104 tilsvarende utdanninger på høgskolenivå i andre land), for stort omfang obligatoriske innleveringer, for lite undervisning i vitenskapelig arbeidsmetode og forskning og for lite erfaring med FoU-arbeid. MA rehabilitering får stort sett gode evalueringer. Foreslåtte eller nylig implementerte tiltak Tiltak med konsekvenser for programplanene: Større programplanendring for begge studieretninger, planlagt ferdig til studieåret Vil da også se på eksamensformer. Det er bestemt at også mensendieck-studenter kan ta praksisperioder ved andre fysioterapiutdanninger Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Større programplanendring (se over) vil ta tid og ressurser på instituttet Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Fakultetet må gjøre en evaluering av «International Public Health» og «helseprofesjonenes grunnlag» Andre typer tiltak: Arbeide for bedre kalibrering av sensorkorps Institutt HEL Hovedfunn og vurderinger Instituttet viser til at utdanningene får varierende resultater i studentundersøkelsene, men svarprosenten er noe lav og dette kan få en betydning når utdanningene er små (bias). Instituttet trekker frem viktigheten av tilsynssensorordningen og at studentenes og tilsynssensors tilbakemeldinger (tilbakemeldingssløyfa) tas hensyn til ved programplanrevisjoner. Tilbakemeldinger om ujevn arbeidsmengde må tas hensyn til, samt i hvilken grad emnene henger sammen. Det understrekes imidlertid at det er mindre fleksibilitet for studier med rammeplan. HEL står ovenfor en historisk stor aldersavgang blant lærerne, som innebærer både muligheter og utfordringer med hensyn til programkvalitet. Instituttet trekker frem gode evalueringer for BA sykepleie i studentundersøkelsene. Studentene gir imidlertid tilbakemeldinger på at ikke alle emner oppleves som like viktige: de ønsker mindre folkehelsearbeid og mer av emnene akutt og kritisk syke. Studentene ønsker også mer undervisning opp mot BA-oppgaven. Studentene på BA samfunnsernæring gir tilbakemeldinger om ujevn arbeidsmengde, men dette kan også være resultat av at studiet består av emner av ulik karakter, eksempelvis biokjemi, kommunikasjon og sosiologi. Revidert programplan skal nå implementeres, hvor dette søkes ivaretatt. Det er kun i begrenset grad mulig å kommentere på programkvalitet for BA facility management, all den tid man kun har gjennomført første år av dette nye studiet. Foreslåtte eller nylig implementerte tiltak Tiltak med konsekvenser for programplanene: Implementere reviderte programplaner for flere studier Fortsatt bruk av tilsynssenor Mer bruk av digital eksamen «Strømme» forelesninger som er egnet for dette 26

105 Folkehelseemnet er nå knyttet mer opp mot samhandlingsreformen. Økt undervisning opp mot BA-oppgaven (BA sykepleie) Programplan justert på bakgrunn av emneevalueringer, eksamensresultater og tilbakemeldinger fra tilsynssensor og lærere, gjort gjeldende f.o.m. høsten 2014 (BA facility management) Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Bruk av studentassistenter i undervisning (BA sykepleie og BA facility management) Egne forkurs til spesielt vanskelige emner (BA facility management) Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Ingen Andre typer tiltak: Informere studentene ved oppstart at noen emner vil være mer krevende enn andre, avhengig av bakgrunn (BA facility management) Mer bruk av datarom og praktiske øvelser. Nivået på eksamensoppgavene i ett emne vil bli justert i tråd med tilsynssensors merknader (BA facility management) Institutt SP Hovedfunn og vurderinger Instituttet viser til at emnene i BA sykepleie har forskjellige utfordringer når det gjelder forelesninger og sammenheng med læringsutbytter og eksamen. Studentene vurderer i noen undersøkelser at de ikke får vist sin kompetanse gjennom eksamensordningene. Dette gjelder i første rekke eksamen i sykdomslære (Multiple Choice), men også i noen grad hjemmeeksamen. Multiple Choice går ut med gammel programplan, men programmet har fortsatt hjemmeeksamener. Studentene oppgir frustrasjon over at karakterer kan sprike med opptil 3 karakterer mellom ordinær og ankesensur. Halvparten av studentene er presentert for FOU-arbeider av lærerne ved instituttet, men opplever den under gjennomsnittet som relevant. Studentundersøkelsene trekker fram tre forhold som trekker ned for BA-studiet i Pilestredet: Det gjelder info om undervisningsopplegg, eksamensformer og hvordan studieprogrammet henger sammen. Trolig henger disse forholdene innbyrdes sammen, samtidig som studentenes respons er knyttet til en «uklar»/usikker infrastruktur med hensyn til sammenhengen Fronterrombookingsystemet WebUntis, og hvordan dette påvirker opplevelsen av klarhet i undervisningsopplegget. Utdanningens størrelse bidrar også til dette, fordi den er avhengig av at kommunikasjonskanalene fungerer godt - at info er kjent for alle. Det arbeides kontinuerlig med å bedre kommunikasjonsplattformene, men også hvordan innhold beskrives i programplaner følges opp. Instituttet understreker at det er en jobb å gjøre med hensyn til disse forholdene. Problemene kan være delvis relatert til implementering av ny programplan, samtidig som det er utfordringer med å gjøre sykepleietemaene interessante og relevante. Det ligger også en spore til i enda større grad å integrere forskning og instituttets forskningsaktivitet i utdanning, som kan forsterke undervisningstemaene og forskningens relevans for utdanningene. Foreslåtte eller nylig implementerte tiltak Tiltak med konsekvenser for programplanene: Nærmere undersøkelser av alle data fremkommet i studentevalueringer (BA sykepleie) Evaluering av hele BA-programmet 2015 etter gjennomføring av av alle 3 studieår etter ny programplan. Spesielt fokus rettes mot 1) sammenhengene og sekvenseringen av faglige 27

106 temaer gjennom alle 3 årene i programmet 2) pedagogiske metoder og ressursbruk 3) vurderingsordningene (BA sykepleie) Kortsiktig tiltak: Oppdeling av eksamener (SYBA 1000 og SYBA 1200) i første studieår for å ha færre store temaer som eksamineres samtidig (BA sykepleie) Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Utvikle og øke FoU-aktiviteten uten at det går på bekostning av undervisningsoppgavene Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Ingen Andre typer tiltak: Systematisk implementering av evalueringsverktøy som samsvarer med rapporteringsmalene i KSS (sikre bedre datagrunnlag) Sensorer som har avgitt karakterer med sprik over 2 karakterer følges opp av studieleder for å finne ut hva spriket bunner i og om det er noe fagmiljøet kan lære av dette (BA sykepleie) Ha fokus på vurdering og vurderingskriterier slik at skjønnet som utøves har klarere rammer (BA sykepleie) 4.3 Studieutvalgets generelle merknader Begrensende fokus: En stor svakhet med dagens KSS er at systemet i hovedsak fokuserer på hva som kan gjøres for studenten i klasserommet. Hvordan instituttets forskningsaktivitet og internasjonaliseringsaktivitet støtter opp om undervisning osv. er ikke synliggjort. Det blir dermed spinkelt grunnlag for videre utforming av tiltak. Skal man bygge en kvalitetskultur, må den bygge på alle som har en medvirkende rolle knyttet til høgskolens kjerneoppgaver. Kompetanseheving: Flere av instituttene har som planlagt tiltak å drøfte i programmøter hvordan læringsutbytter bedre kan benyttes på en pedagogisk måte i undervisningsopplegget og hvordan gi konstruktive tilbakemeldinger på studenters skriftlige oppgaver. Dette er gode tiltak som studieutvalget anbefaler å løfte på fakultetsnivå, i form av å utvikle tilbud om o fagdidaktisk skolering vedrørende planlegging og drifting av emner o kompetansehevende tiltak med fokus på veiledning Generelt bør HiOA fremover vurdere å vektlegge pedagogisk kompetanse sterkere ved tilsettinger for å styrke kvaliteten i undervisningen. Fagutvalg: Noen utdanninger har egne fagutvalg, der studentene er representert og hvor man hever blikket og ser på sammenheng mellom emner etc. Utvalget ber fakultetsadministrasjonen utarbeide en oversikt over om/i hvilke former dette finnes for dagens gradsutdanninger på fakultetet. Svake evalueringer på fellesemner: Utfordringer knyttet til gjennomføring av fellesemner på fakultetet må løftes og jobbes med: Fellesemner på bachelornivå: Fellesemnene Helseprofesjonens grunnlag (HPG) og International Public Health (IPH) på bachelornivå får gjennomgående tilbakemelding om opplevd mindre relevans. Det samme gjelder fellesdel av anatomi- og fysiologiundervisning på bachelornivå. Gjennomføring av fellesemner blir ofte begrunnet gjennom effektiviseringshensyn (økonomiske og faglige). Det 28

107 kan imidlertid fort gå på bekostning av det profesjonsnære og praksisnære for den enkelte student. Samhandlingsreformen brukes også ofte som en sidebegrunnelse for fellesundervisning. Her er det imidlertid ikke store fellesforelesninger som er løsningen, den ligger primært i samarbeid ute i feltet, gruppearbeid med felles problemstillinger etc. For profesjonsspesifikke bachelorstudier bør man derfor i større grad ha fellesundervisning som del av siste studieår, når det profesjonsspesifikke er kommet inn under huden på studentene, ikke innledningsvis i studiet slik det gjøres i dag. Anatomi er et godt eksempel på et basisfag som de fleste bachelorstudiene har. Høgskolen bruker imidlertid ofte innleide folk og har undervisning på kveldstid. Dette er sårbart. Det bør vurderes om man kan samle ressursene på annen måte enn bare gjennom store fellesforelesninger, f.eks. gjennom innkjøp av flere anatomiske preparater på høgskolen, noe som vil kunne gi større rom for grupper. I tillegg bør det vurderes større grad av egne, faste lærekrefter på området for å sikre kontinuitet for studentene. Fellesemner på masternivå: Masterstudiet i biomedisin ser heller ikke ut til å bli godt evaluert i forhold til felles vitenskapsteori og metode. Dette fremkommer parallelt med at institutt SP innfører felles vitenskapsteori og metode (10 sp) for alle sine master- og videreutdanninger. Også her ligger tilsynelatende utfordringen bl.a. i mangelen på de gode, fagrelevante eksemplene i undervisningen. Studieutvalget diskuterte verdien av felles gjennomføring av vitenskapsteori og metode. Før eventuelle nye tiltak foreslåes på grunnlag av årets rapportering kan det være hensiktsmessig å foreta en kostnadsberegning og analyse av kostnader og konsekvenser for gammel og ny modell. I tillegg til økonomiske konsekvenser må også felles lærekrefter og muligheter for økt fleksibilitet inngå som momenter. Også høgskolens strategi på vei til universitet ble nevnt, kanskje er det ikke nødvendig å tenke så fagspesifikt for vitenskapsteori og metode? Utvalget mener imidlertid det er for tidlig å konkludere og foreslå tiltak på dette nå, men ønsker å ha et kontinuerlig blikk på gjennomføring av fellesemner og se på eventuelle trender ved neste gangs rapportering. Generelt for både bachelor- og masternivå: Studieutvalget anbefaler instituttene og fakultetet i fellesskap å finne løsninger på gjennomføring av fellesdeler, slik at studentene finner emnet relevant i forhold til sitt studium og ikke bare opplever seg «slengt innpå» noen andres undervisning. Kan man f.eks. i større grad digitalisere de felles forelesningene, og fylle den profesjons/fagspesifikke relevansen i resten av emnegjennomføringen? Skal man gjøre noe tverrprofesjonelt på bachelorstudiene så bør det i hovedsak være i praksisfeltet og i siste del av studiet. Økonomiske hensyn kan uansett ikke overstyre pedagogiske og didaktiske hensyn, og gjennomføring av fellesemner må ses i sammenheng med frafall, trivsel og opplevd relevans på den ene siden og muligheter for felles lærekrefter og økt fleksibilitet på andre siden. Emnet «International Public Health» har vært en gjenganger i så mange år nå, at det er på tide å gjøre noe konkret. Dette emnet kan ikke «henge» lenger. Studieutvalget anbefaler fakultetet å spesielt prioritere dette. Eksamensformer og opplevd relevans: Studieutvalget diskuterte HFs lave score på spørsmålet «har alle eksamensformene gitt deg god anledning til å vise hva du har lært på studieprogrammet», og knyttet dette opp til studentenes opplevelse (på enkelte studier) av urettferdighet ved karakterfastsetting. At læringsutbyttene tas helt ned i eksamensoppgaveteksten burde være en selvfølge, men dette varierer åpenbart. Sammenhengen mellom læringsutbytter, undervisningsformer, pensum og eksamen må vektlegges sterkere. Videre bør det fokuseres mer på kalibrering av sensorer, ikke bare når 29

108 det gjelder vurderingskriterier, men også ved spørsmålsformulering. Utvalget ønsket ikke å initiere noen konkrete tiltak på problemstillingen i denne rapporteringsrunden, men anmoder instituttene/programmene med lave score å ha et særskilt blikk på dette fremover. Rapportering på bruk av karakterskala, strykprosent etc for de respektive utdanninger: Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag gir i sin rapport en oversikt over karakterbruk og strykprosent for sine utdanninger. Til neste års rapportering anbefaler studieutvalget at dette inngår som fast rapporteringsmoment for alle fakultetets utdanninger, jf. nylig avholdt karakterkonferanse i regi av UHR, hvor det ble presentert en karaktergjennomgang for helse og sosialfagene som synliggjør at utdanningsstedene bruker skalaen forskjellig, at karakteren E (liten grad av selvstendighet) ikke er en egnet beståttkarakter for utdanninger underlagt skikkethetsvurdering etc. Tilgang til praksisplasser: Praksisavdelingen til fysioterapiutdanningen må i dag bruke mer interne krefter enn ønskelig. Utfordringen ligger i å få tilgang til praksisplasser ute, særlig i kommunehelsetjenesten. En del er også privatpraktiserende fysioterapeuter, som ikke ser mulighet til å bruke tid på studenter i praksis. Samme problemstillingen gjelder for tannteknikk og ortopediingeniørfag. Det ble i utvalget nevnt muligheter for å betale timelærerpris til privatpraktiserende for mottak av studenter til praksis, evt. andre former for økonomiske insentiver. Dette er noe det jobbes med nasjonalt. 4.4 Studieutvalgets spesifikke merknader til instituttrapportene Institutt AV: Utvalget synes tiltaket som omhandler en drøfting i programmøter for hvordan læringsutbytter bedre kan benyttes på en pedagogisk måte i undervisningsopplegget er strålende. Se studieutvalgets generelle kommentarer til programkvalitet. Utvalget finner instituttets praktisering av fagutvalg spennende, hvor studentene også deltar og hvor man hever blikket og ser på sammenheng mellom emner etc. Under «læringskvalitet» angir imidlertid instituttet som tiltak å «vurdere om det kan være hensiktsmessig å etablere et læringsutvalg etter modell fra SAM». Studieutvalget lurer i den sammenheng på hva som er forskjellen på de to typene utvalg? Ett av instituttets tiltak er å «følge spesielt med på emner som evt. oppfattes som mindre nyttige eller viktige». Instituttet anbefales å konkretisere dette tiltaket. Institutt FYS: Studieutvalget er overrasket over forskjellen i resultat mellom mensendieck og fysioterapiutdanningen. Det bemerkes spesielt at inntakskvaliteten er høyere på fysioterapi, likevel kommer mensendieck generelt bedre ut i studentevalueringene. Utvalget anbefaler at instituttet ser nærmere på dette. «Kalibrering av sensorkorps»: studentene har klaget på gjennomføringen av praktisk og muntlig eksamen, hvor de mener å oppleve tilfeldig sensorering. Dette er særlig problematisk på eksamensformer hvor studenten ikke har klagerett på karakter. Utvalget anbefaler at instituttet i den sammenheng kvalitetssikrer at vurderingskriteriene er gode nok. Institutt SP: Studieutvalget finner det betenkelig at det er så ulik score på de to sykepleierutdanningene på Kjeller og i Pilestredet. Utvalget uttrykker sin bekymring når man ser på funnene, særlig hva gjelder helheten i bachelorprogrammet i sykepleie. Basert på studentundersøkelsene bør instituttet se på sammenhenger mellom læringsutbytter, arbeidsformer og evalueringsformer for 30

109 bachelorstudiet i sykepleie. Utvalget savner spesielt et tiltak som omhandler eksamenenes forankring i læringsutbyttebeskrivelsene. Studieutvalget understreker nødvendigheten av å se på helheten i bachelorprogrammet i sykepleie. 4.5 Studieutvalgets forslag til tiltak Fakultetet anmodes å utvikle tilbud om o fagdidaktisk skolering vedrørende planlegging og drifting av emner o kompetansehevende tiltak med fokus på veiledning Høgskolen anbefales å vurdere en sterkere vektlegging av pedagogisk kompetanse ved tilsettinger Utvalget ber fakultetsadministrasjonen utarbeide en oversikt over om/i hvilke former fagutvalg e.l. eksisterer for dagens gradsutdanninger på fakultetet Studieutvalget anmoder fakultetet å finne gode løsninger på gjennomføring av fellesemner Studieutvalget anbefaler i den forbindelse fakultetet å spesielt prioritere emnet «International Public Health» Det bør vurderes å gå til innkjøp av flere anatomiske preparater på fakultetet Utvalget anmoder om at bruk av karakterskala, strykprosent etc. inngår i neste års rapportering Forslag til tiltak for Institutt FYS: Studieutvalget anbefaler instituttet å kvalitetssikre at vurderingskriteriene er gode nok på de eksamensgjennomføringene hvor man opplever mye klager fra studentene Studieutvalget anbefaler instituttet å rette et særskilt blikk på forskjellene i evalueringen mellom de 2 studieretningene Forslag til tiltak for Institutt SP: Studieutvalget anbefaler instituttet å innarbeide et tiltak knyttet til programkvalitet som omhandler eksamenenes forankring i læringsutbyttebeskrivelsene 31

110 5. Læringskvalitet 5.1 Oppsummering av fakultetets resultater i studentundersøkelsene I oppsummeringen fokuseres det på fakultetets samlede resultater/scorer sett i forhold til HiOAs og øvrige fakulteters samlede resultater/scorer, samt hvilke av fakultetets utdanninger som har de dårligste og beste scorene på de ulike spørsmålene i undersøkelsene. Kjennskap til læringsutbyttebeskrivelsene Hvor godt kjenner studentene til læringsutbyttebeskrivelsene for sitt studieprogram? Tall fra "sisteårsstudenten" tyder på at bachelorstudentene generelt ikke har læringsutbyttebeskrivelsene veldig godt "innunder huden". På en skala fra 1-4 (1=kjenner ikke i det hele tatt, 2=ikke særlig godt, 3=ganske godt, 4=svært godt) har HF en gjennomsnittlig score på 2,7, altså noe under "ganske godt". Dette er samme score som for HiOA sett under ett, og det er ellers små forskjeller mellom fakultetene. Blant utdanningene på fakultetet er kjennskapen til læringsutbyttebeskrivelsene best på bioingeniør (3,0), vernepleie deltid Kjeller (3,0), sykepleie Kjeller (3,1), samfunnsernæring (3,1) og mensendieck (3,2). Sykepleierutdanningen i Pilestredet kommer klart dårligst ut med en gjennomsnittlig score på 2,4. Lærernes formidlingsevne Hva mener studentene om lærernes formidlingsevne? I «førsteårsstudenten» blir studentene spurt om de mener lærerne er flinke til å formidle stoffet slik at det blir interessant og om de opplever at lærerne er flinke til å forklare begreper og teorier slik at de forstår dem. En andel på 72% av HFs bachelorstudenter mener at lærerne klarer å formidle stoffet slik at det blir interessant, og 74% mener lærerne er flinke til å forklare begreper og teorier. Til tross for relativt høy score på disse spørsmålene ligger HF likevel litt under HiOAs scorer på hhv. 77% og 76%. HFs masterstudier oppnår svært høye scorer på disse spørsmålene (89% på begge) og ligger her noe over samlet score for HiOA. Enkelte bachelorutdanninger på fakultetet har negative utslag: på radiografi, samfunnsernæring og facility management oppgir bare hhv. 31%, 48% og 50 % av studentene at lærerne er flinke til å formidle stoffet interessant. De samme tre utdanningene har også negative utslag når det gjelder lærernes evne til å forklare begreper og teorier, med scorer på hhv. 50%, 33% og 45 %. Best ut kommer sykepleie på Kjeller, som oppnår svært høye scorer både på spørsmålet om lærerne er flinke til å formidle stoff slik at det blir interessant (95%) og om de er flinke til å forklare begreper og teorier (90%). Til sammenlikning har sykepleie Pilestredet en score på hhv. 66% og 72% på disse spørsmålene. Tilbakemeldinger og individuell oppfølging Opplever studentene at de får konstruktive tilbakemeldinger på sine skriftlige arbeider? Resultatene fra «førsteårsstudenten» tyder på at studentene på de fleste bachelor- og masterstudentene på fakultet HF mener de får det. 71% av bachelorstudentene og 79% av masterstudentene er helt eller delvis enige i at de får konstruktive tilbakemeldinger. Fakultetet har her bedre scorer enn HiOA med hhv. 68% og 70%. Det er likevel forskjeller «internt» på fakultetet. Resultatene viser negative utslag for enkelte utdanninger: blant bachelorstudentene på facility management og samfunnsernæring oppgir bare hhv. 23% og 33% at de har fått konstruktive tilbakemeldinger. Her skiller også mensendieck seg klart fra fysioterapi med en score på hhv. 42% mot 81%. Av masterstudiene kommer samfunnsernæring dårligst ut med en score på 44%. 32

111 Blant bachelorutdanningene med best score finner vi sykepleie Pilestredet (80%), fysioterapi (81%), ergoterapi (81%) og farmasi (89%). Blant masterstudiene har master rehabilitering (88%), helse og empowerment (90%) og læring i komplekse studier (95%) best score. I «studiebarometeret» blir studentene spurt om hvor tilfredse de er, alt i alt, med den individuelle oppfølgingen av studentene (1=ikke tilfreds, 5=svært tilfreds). I gjennomsnitt er bachelorstudentene under middels tilfredse med en score på 2,7. Masterstudentene ser ut til å være noe mer tilfredse med den individuelle oppfølgingen, med en gjennomsnittlig score på 3,4. Gjennomsnittet for HiOA er hhv. 2,8 for bachelorstudiene og 3,3 for masterstudiene. Blant bachelorprogrammene er studentene på fysioterapi (2,1) og samfunnsernæring (2,1) minst tilfredse med den individuelle oppfølgingen. Mensendieck kommer bedre ut enn fysioterapi med et snitt på 3,1. Andre utdanninger med høyere score er bioingeniør (3,4), læringspsykologi (3,8) og tannteknikk (4,2). Sykepleie Kjeller har også en score over fakultetets gjennomsnitt med 3,0, mens sykepleie Pilestredet ligger under snittet med 2,5. Egeninnsats I "førsteårsstudenten" blir studentene bedt om å oppgi hvor mange timer de har brukt på ikkeorganiserte studieaktiviteter (pensumlesing, oppgaveskriving, kollokvie etc) i en vanlig studieuke. Bachelorstudentene på fakultet HF oppgir i gjennomsnitt at de bruker 13,2 timer på ikke-organiserte studieaktiviteter, noe som er nesten helt likt med HiOAs snitt (13,3). Egeninnsatsen på HF er ganske lik egeninnsatsen på SAM og LUI, mens studentene på TKD oppgir langt høyere egeninnsats enn på øvrige fakultet (15,8). Egeninnsatsen blant HFs programmer er lavest på ergoterapi (9,8), vernepleie heltid (11,3) og sykepleie Kjeller (11,6), mens studentene på fysioterapi (15,9) og mensendieck (16,0) rapporterer høyere egeninnsats enn fakultetets gjennomsnitt. Praksis Fakultetets bachelorstudenter er godt fornøyde med utbyttet av praksis. På spørsmålet om hvor lærerik(e) de opplever at praksisperioden(e) i studiet har vært, svarer sisteårsstudentene gjennomgående at praksis har vært lærerik til svært lærerik. Fakultetets gjennomsnittsscore ligger her på 2,4 (1=ikke så lærerik, 3=svært lærerik), som er likt med HiOAs snitt. Studentene mener generelt også at de var godt forberedt til oppgavene i praksis, med en gjennomsnittlig score på 2,0 (HiOA 2,1). Det er her relativt små forskjeller mellom fakultetets utdanninger. Sykepleie Pilestredet og ergoterapi scorer lavest med et snitt på 1,9, som likevel er tett opp mot "godt forberedt". Internasjonalisering «ute og hjemme» En andel på 17% av fakultetets tredjeårsstudenter på bachelorprogrammene oppgir at de har vært på utvekslings-, praksis- eller prosjektopphold i utlandet. Dette er tett opp til HiOAs score på 18%, men er likevel dårligere enn fakultet SAM og LUI som begge har en score på 21%. Blant utdanningene (heltid) på fakultetet kommer bioingeniør og farmasi klart dårligst ut der hhv. 0% og 8% oppgir at de har hatt et utenlandsopphold. Klart best ut kommer vernepleie med en score på 34%. Sykepleierutdanningene på Kjeller og i Pilestredet har scorer på henholdsvis 22% og 19%. Blant studentene som har vært utenlands oppgir 41% at de har holdt presentasjon fra oppholdet for sine medstudenter. Til sammenlikning har fakultet SAM her en score på 65%. I "sisteårsstudenten" blir studentene også spurt om de har fått undervisning på engelsk i noen av emnene de har tatt ved HiOA. På fakultetet oppgir 35% av studentene at de har hatt undervisning på 33

112 engelsk. Dette er tett opp til HiOAs score på 36% og bedre enn LUI (31%), men dårligere enn SAM (37%) og TKD (43%). Resultatene viser store forskjeller internt på fakultetet. På enkelte utdanninger oppgir ingen eller nesten ingen studenter at de har hatt undervisning på engelsk. Dette gjelder sykepleie Kjeller (0%) vernepleie heltid og deltid (7%) og læringspsykologi (7%). Bioingeniør (15%), farmasi (22%) og sykepleie Pilestredet (28%) ligger også under fakultetets score. I den andre enden av fordelingen finner vi fysioterapi, mensendieck, ergoterapi og radiografi, der mellom 95% og 100% oppgir at de har hatt undervisning på engelsk. Fordeling av samlet undervisningsmengde I "sisteårsstudenten" blir studentene spurt om hvor fornøyde de er med fordelingen av samlet undervisningsmengde mellom de ulike fag og emner på studiet. På fakultet HF mener bare 22% at fordelingen er god. På dette spørsmålet scorer Fakultet HF vesentlig lavere enn HiOA (34%), og HF kommer klart dårligst ut av alle fakultetene. På seks av bachelorprogrammene på HF er andelen som er fornøyde med fordelingen lavere enn 20%. Av disse seks har fysioterapi den laveste andelen fornøyde med 5%, deretter følger vernepleie deltid Kjeller (6%), radiografi (8%), samfunnsernæring (11%), sykepleie Pilestredet (13%) og bioingeniør (15%). Farmasi kommer best ut av fakultetets bachelorutdanninger, der 68% av studentene er fornøyd med fordelingen av samlet undervisningsmengde. Resultatene kan sees i sammenheng med det tidligere omtalte spørsmålet om hvorvidt studentene mener at alle emner/fag i studieprogrammet er like viktige og nyttige for utdanningen de tar. En andel på bare 40% av bachelorstudentene mente her at alle emner/fag i studieprogrammet er like viktige og nyttige. Samlet kan vi altså konkludere med at en klar majoritet av fakultetets tredjeårsstudenter er mindre fornøyd med den totale fordelingen av undervisningen, og at de heller ikke synes at alle emner/fag er like viktige for utdanningen de tar. 5.2 Oppsummering av instituttrapportene Institutt AV Hovedfunn og vurderinger Gjennom programmenes egne emneevalueringer gir studentene gode scorer på læringskvaliteten. Læringskvalitet kommer til uttrykk gjennom 5 parametre: presentasjon, tempo, svar på spørsmål, egenforberedelse og pensumlesning. Disse scores på en skala fra 1-9. Gjennomsnittscorene for de frem parameterne ligger stort sett over midten, og mange emner er vurdert godt over midten (7,5-8,5). I HiOAs undersøkelse "førsteårsstudenten" oppgir mellom 80%-90% at de mener lærerne er flinke til å formidle stoffet, flinke til å forklare begreper og teorier og gir konstruktive tilbakemeldinger på skriftlige arbeider. Vurderingene av ulike undervisningsformer viser at studentene synes noen har passe omfang, mens det er for lite av de fleste. Spesielt trekkes laboratoriearbeid frem som noe det er for lite av. I NOKUTs studiebarometer oppnår bachelorprogrammene scorer mellom 3,4-4,2 for indikatorene på læringskvalitet. Studenten sier også de er svært godt forberedt på og har stort utbytte av praksis. Ca. 20% har hatt undervisningsopphold utenlands og er godt fornøyd med dette. MA læring i komplekse systemer viser til at det er få tilgjengelige data på læringskvalitet. Data fra "førsteårsstudenten" og emneevalueringene viser likevel at studentene er generelt fornøyde, og spesielt fornøyde med undervisning og tilbakemelding på arbeidskrav. Studentene vurderer på 34

113 generelt grunnlag godt samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelser, undervisning, pensum, arbeidskrav og vurderingsform. Foreslåtte eller nylig implementerte tiltak Tiltak med konsekvenser for programplanene: Årlig gjennomgang av programplan og emneplaner Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Kompetansehevende tiltak for lærere med fokus på veiledning og tilbakemelding Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Ingen Andre typer tiltak: Finne tiltak, i samarbeid med studentene, som kan bedre svarprosenten i evalueringene Forsikre studentene om at tilbakemeldinger kan bidra til endringer i emnegjennomføring Diskutere i programmøter hvordan motivere studentene til mer ikke-organiserte studieaktiviteter Vurdere etablering av læringsutvalg etter modell fra SAM - jevnlige møter mellom studenter og ansatte kan bidra ytterligere til kvalitetsutvikling Systematisk bruk av erfarne studenter i undervisning og veiledning Økt fokus på hvordan gi konstruktive tilbakemeldinger på skriftlige oppgaver Vurdere og eventuelt iverksette tiltak for å redusere forsinkelse i masteroppgaven (MA læring i komplekse systemer) Institutt EO Hovedfunn og vurderinger BA ergoterapi: Tilbakemeldingene fra studentevalueringene er at studieprogrammet som helhet synes å forberede studentene godt til å komme ut i praksis, og at praksisemnene på mange måter fungerer godt. Strykprosenten på praksisemnene har gått noe opp, dette krever oppmerksomhet og videre analyser. Sammenheng mellom praksisemnenes læringsutbytte og arbeids- og eksamensformer bør også utredes. Studentene opplever at det er for mye forelesninger og case/simulering/rollespill og for lite ferdighetstrening, feltarbeid og praksis. Mengden egenstudier/innsats og høyt frafall til tross for at studentene i stor grad er fornøyd med valg av studie, bør utredes videre. Det er stort behov for tilrettelegging, dette bør det ses nærmere på. Utdanningen får god score på kvaliteten på formidling og tilbakemelding. Ut i fra studentenes tilbakemeldinger ser det ut til at anvendelse av gjesteforelesere, undervisning på engelsk og muligheter for utveksling er godt ivaretatt. Kommentarene fra tredjeårsstudentene tilsier likevel at «International Public Health», som er et internasjonalt fellesemne, kan gjøres ytterligere relevant. BA orto: Til tross for små kull/få respondenter er vurderingen at studieprogrammet som helhet forbereder studentene godt til å komme ut i praksis. Tilbakemelding fra lærerkontakter i praksisemnene er imidlertid at det fortsatt er utfordringer med å sikre studentene likeverdig praksis. Fordelingen mellom teori, ferdigheter og praksis er under stadig revurdering med bakgrunn i både kullstørrelse, økonomi, hva som faglig sett best kan ivaretas inne på utdanningen og hva som bør ligge til praksisfeltet og til turnus. Endringer i studieprogrammet må derfor skje i god dialog med de ortopeditekniske virksomhetene som i dag finansierer praksis. Ut i fra studentenes evalueringer fremstår det likevel som at det er god balanse i programmet i dag. Ut i fra studentenes tilbakemeldinger vurderes det at omfanget gjesteforelesninger, undervisning på 35

114 engelsk og muligheter for utveksling er tilfredsstillende. Fellesemnet «International Public Health» kan gjøres ytterligere relevant. Instituttet trekker frem to forhold fra undersøkelsen "førsteårsstudenten" som det er viktig å følge med på videre: 1) studentenes totale arbeidsmengde, herunder belyse behov for tiltak på grunn av en nedgang i inntakskvalitet/poenggrense 2) hvordan emnene ivaretar informasjon rundt pensum, undervisning og eksamen. Foreslåtte eller nylig implementerte tiltak Tiltak med konsekvenser for programplanene: Sikre bedre sammenheng mellom læringsutbytter, innhold i praksisemnene og vurderingsform Sikre gode pensumoversikter etter at dette ble tatt ut av programplanen Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Sikre rammer som kan gi studentene oppfølging på praksisstedet midtveis i praksisemnene Gjennomføre kartlegging av studentenes studietid for å skaffe et bedre bilde av hvordan timeplanfestet undervisning og høy/lav egeninnsats henger sammen Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Ingen Andre typer tiltak: Sikre at læringsutbyttebeskrivelsene for hvert emne er parate når det foretas evaluering av emnene. Dette for å sikre at studentene har det klarere for seg hva de skal vurdere i emneevalueringene Institutt NVH Hovedfunn og vurderinger BA radiografi: HiOAs studentundersøkelse viser at tredjeårsstudentene opplever god sammenheng mellom vurderingsformer og læringsutbytte. Det er tilfredsstillende evalueringer for arbeidsformene, men studentene mener det er litt for mye forelesninger og selvstudium. Ekstern praksis og intern ferdighetstrening får gjennomgående gode tilbakemeldinger. Studentene ser sammenheng mellom læringsutbyttene og praksis som læringsarena og stiller godt forberedt til praksis. Praksisemnet "klinisk praksis" kommer dårlig ut ved emneevalueringer hvert år og mange studenter hevder at denne praksisperioden burde vært kortere. Den oppleves av mange som mindre relevant enn andre emner i studiet. Informasjonen som blir gitt fra undervisningspersonalet til studentene er for dårlig og for lite konkret. Undervisningsstaben må bli flinkere til å formidle sitt fagstoff. BA tannteknikk: Studentene er stort sett fornøyd med studiet, faglig innhold og organisering. Ekstern praksis oppleves udelt positivt og gir stort læringsutbytte. Tredjeårsstudentene ønsker tydeligere maler for prosessbok og flere kasus for egentrening i praksis. Evalueringen viser at studentene, særlig i 2. studieår, bruker for lite tid på studiet. Dette kan være medvirkende årsak til lav gjennomføringsprosent. Det er dårlig oppmøte på forelesninger og laboratoriedager med veileder, noe som er uheldig. BA bioingeniørfag: Studentene finner det positivt med varierende læringsmetoder og har godt utbytte av undervisningsformene. Lærerne oppleves som engasjerte, og det er godt samsvar mellom læringsutbytter og arbeidsformer og mellom teori og praksis. Studentene mener de får god veiledning og ivaretakelse i praksis. 36

115 BA farmasi: Score ligger rundt "passe" på de fleste spørsmål. Praksis oppleves som lærerikt til svært lærerikt, og studentene er godt forberedt til praksis. Studentene har rimelig god kjennskap til FoU ved utdanningen. Det er lite studentutveksling og lite bruk av utenlandske forelesere ved utdanningen. MA biomedisin: Det generelle bildet er at studentene opplever god sammenheng mellom læringsutbytter og undervisning. Alle studentene deltar i forskningsgrupper gjennom masteroppgaven. Undervisningsformene er varierte. Engelskspråklige gjesteforelesere finnes i de fleste emner, og ca. halvparten av studentene skriver masteroppgave på engelsk. Foreslåtte eller nylig implementerte tiltak Tiltak med konsekvenser for programplanene: Alle dager med demonstrasjon gjøres obligatoriske (BA tannteknikk) Ny programplan med emnene CT og stråleterapi implementeres fra høsten 2015 (BA biomedisin) Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Vurdere flere hjelpelærere på laboratorieundervisning og kollokvier neste år (BA farmasi) Vil bli satt inn flere veiledere/instruktører i ferdighetstrening ved oppstart av alle emner for å sikre at studentene slipper venting på laboratoriedager (BA tannteknikk) Økte utgifter pga. to nye emner. Nyansettelser av FoU-personell vil ses i sammenheng med behov for ny faglig kompetanse i de nye emnene som tilbys (BA biomedisin) Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Ingen Andre typer tiltak: Emneledere må før hvert semester sammen med studieleder og instituttleder gjennomgå behovet for at informasjon til studentene må komme til riktig tid, være konkret og korrekt (BA radiografi) Formidling av fagstoff må kvalitetssikres gjennom gode evalueringsprosjekter (BA radiografi) Studentene får detaljerte timeplaner med tydelige læringsmål beskrevet (BA farmasi) Informere godt om hvordan tidligere evalueringer har ført til forbedringer (BA farmasi) Flere temadager. Mer tid til gjennomgang av oppgaver. Gi ut flere eksamensoppgaver (BA farmasi) Institutt FYS Hovedfunn og vurderinger Mange tilbakemeldinger går på at det er for lite ferdighetstrening og praksis i bachelorstudiet. Dette gjelder for begge studieretninger. Omfanget av teoriundervisning angis som passe. Begge studieretninger har relativt gode scorer på FoU og internasjonaliseringsaktiviteter. Studentene på studieretning fysioterapi gir spesielle tilbakemeldinger på at de møter "ekte pasienter" for sent i studieforløpet. MA rehabilitering får stort sett gode evalueringer. Foreslåtte eller nylig implementerte tiltak Tiltak med konsekvenser for programplanene: Gjennomføre forsøksordning 2014/15 med modell de bruker på mensendieck, med periode i instituttets praksisavdeling hvor de får anledning til å undersøke og behandle pasienter under 37

116 veiledning. Mange studenter og stor logistikk, og medfører forlenget undervisningsdag. Må evalueres etter gjennomføring (BA fysioterapi, studieretning fysioterapi) Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Nevnte forsøksordning vil medføre noe økte kostnader til veiledning, samt liten økning i stillingsprosent til konsulent på praksisavdelingen (BA fysioterapi, studieretning fysioterapi) Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Ingen Andre typer tiltak: Ingen Institutt HEL Hovedfunn og vurderinger Generelt er studentene fornøyde med lærernes formidlings- og forklaringsevne. De er imidlertid ikke fullt så fornøyde med graden av individuelle skriftlige tilbakemeldinger. Instituttet spør om det kan være lettere for (noen) studenter å påpeke mangler ved høgskolesystemet enn å se kritisk på egen innsats og egne forkunnskaper. Det er ikke satt av ressurser på utdanningene til å gi mer individuelle tilbakemeldinger enn det som gjøres i dag. UF-tilsatte premieres for publisering og dermed styrer dette en del prioriteringer. En mulig strategi vil være å undervise mindre og bruke innspart tid på individuelle tilbakemeldinger, men dette vil bety at studentene må lese mer på egenhånd. De fleste studentene er imidlertid i hovedsak fornøyde når det gjelder læringskvalitet. BA facility management: Studentene bruker mindre tid på studiene enn enkelte sammenliknbare studier. Ikke alle var like fornøyd med lærernes tilbakemeldinger på skriftlige oppgaver, og lærernes formidling av stoff og forklaring av begreper og teorier. Eksamensresultater i enkelte emner har tydelig forbedringspotensial. En del tilbakemeldinger kan sannsynligvis forklares ved at dette er et nyetablert studium. Det ble iverksatt en rekke tiltak for å imøtekomme disse utfordringene. BA sykepleie: Studentene på BA sykepleie gir gode tilbakemeldinger på praksisstudiene. Studentene i 3. studieår synes de har for lite grupper og seminarer og for mye innleveringer. De ønsker flere dager på øvingspost. Foreslåtte eller nylig implementerte tiltak Tiltak med konsekvenser for programplanene: Implementere nylig reviderte programplaner, ivareta studenters og tilsynssensors tilbakemeldinger Eget praksisemne i BA samfunnsernæring er innarbeidet, som har vært etterlyst lenge av studentene ( "tilbakemeldingssløyfa" har fungert) (BA samfunnsernæring) Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: I tillegg til dager på øvingspost tilbys også trening på øvingspost på kveldstid med studentassistenter (BA sykepleie) Forkurs i vanskelige emner og bruk av studentassistenter (BA facility management) Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Ingen Andre typer tiltak: Bevisstgjøre studenter tidlig på at de har startet på høyere utdanning, må ta mer ansvar for egen læring, bl.a. møte opp på undervisning og aktiviteter som ikke er obligatorisk 38

117 5.2.6 Institutt SP Hovedfunn og vurderinger Studentene er i emneevalueringene rimelig fornøyd med innholdet i BA-programmet. Resultatene fra studentundersøkelsene viser imidlertid at studentene, sammenliknet med sykepleie Kjeller og HiOA totalt, mener lærerne er mindre flinke til å gjøre stoffet interessant, forklare teorier slik at man forstår dem og gjøre undervisningen engasjerende. Studentene er mer fornøyd med de skriftlige tilbakemeldingene de får, og scorer også bedre på bruk av forskning i undervisningen. Det oppfattes også som positivt med utveksling og undervisning fra utenlandske samarbeidspartnere. Når det gjelder pensum, individuell oppfølging og muligheten til å vise kompetanse gjennom eksamensformene ligger scorene i underkant av gjennomsnittet for HiOA. Praksis, studiegruppearbeid, SF-enhet vurderes bra i emneevalueringene. Deler av forelesningene vurderes meget bra, men interne forelesere har et forbedringspotensial. Foreslåtte eller nylig implementerte tiltak Tiltak med konsekvenser for programplanene: Ingen Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Fortsette ordningen med tilsatt internasjonal koordinator som kan motivere for inn- og utveksling av studenter, og sikre det internasjonale perspektivet i studiene ved instituttet Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Ingen Andre typer tiltak: Systematisk implementering av evalueringsverktøy som samsvarer med rapporteringsmalene i KSS (sikre bedre datagrunnlag) Gjennomgang av studentevalueringene for å se på hvordan vi kan styrke læringskvaliteten (BA sykepleie) Velge pedagogiske opplegg der UF-personalet kan bidra til et godt og utfordrende læringsmiljø for studentene (BA sykepleie) Gode interne forelesere utfordres til å forelese mer. De som får mindre bra tilbakemeldinger får andre oppgaver eller får muligheten til utvikling gjennom kurs eller tolærer system (BA sykepleie) Kontinuerlig arbeid med å sikre studentene god oppfølging i studiegrupper og praksis. Dette gjøres i møter med lærerne i de forskjellige årsenheter (BA sykepleie) 5.3 Studieutvalgets generelle merknader Forventet timeantall for studenters egen studieaktivitet: Studier kommer ut med svært forskjellig timeantall på egen studieaktivitet. Dette tallet må imidlertid ses i sammenheng med samlet belastning for emnet i forhold til normen på 40 timer i uka for en fulltidsstudent. Da den øvrige studiebelastningen ikke er tallfestet er det vanskelig å danne seg en formening om når man må sette inn tiltak på dette. Sammenlikning av resultater: Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag gir i sin rapport en sammenlikning av resultater fra NOKUTs studiebarometer for utvalgte tilsvarende utdanninger ved andre institusjoner. Dette er nyttig, og utvalget ber om at slike tabeller utformes for instituttene i forkant av neste års rapportering. 39

118 Fremlegg for medstudenter/ muntlig høring på avsluttende oppgave: Mange studier har valgt å kutte presentasjon/muntlig høring på bachelor- og masteroppgaver, og begrunner det med dårlig økonomi. Studieutvalget er delt i synet på bruk av muntlig høring i en slik sammenheng. Det ble argumentert for verdien av å tilrettelegge for at studentene får presentere oppgaven, da det gir stor læringseffekt selv om det er dyrt. Det ble også understreket nødvendigheten av å sjekke hva den individuelle studenten egentlig kan/har bidratt med, særlig ved master/bacheloroppgave i gruppe, og at muntlig høring er en god måte å kvalitetssikre dette på. Institutt AV har imidlertid prøvd, og kuttet ut muntlig høring, da de opplevde at det ga dårlig resultat. Instituttet er også skeptisk til den manglende klageretten for studenten, og mener ivaretakelse av studentens rettssikkerhet veier tyngst. 5.4 Studieutvalgets spesifikke merknader til instituttrapportene Institutt AV: Instituttets tiltak knyttet til kompetanseheving er særskilt interessant, se studieutvalgets generelle kommentarer til programkvalitet Institutt AV har fått en del samarbeidsmidler. Det hadde vært ønskelig med rapportering på hva man har fått ut av det. Institutt EO: Studieutvalget registrerer at instituttrapporten holder de forskjellige undersøkelsene opp mot hverandre. Dette er nyttig. Institutt SP: Utvalget registrerer at de eksterne foreleserne får god score og de interne lærerne kommer dårligere ut i forhold til studentenes vurdering. Dette er uheldig. Utvalget henviser i den sammenheng til angitt tiltak for hele fakultetet (kompetanseheving: fagdidaktisk skolering vedrørende planlegging og drifting av emner/ kompetansehevende tiltak med fokus på veiledning). 5.5 Studieutvalgets forslag til tiltak Utvalget ber om at oversikter som sammenlikner resultater fra NOKUTs studiebarometer for tilsvarende utdanninger ved andre institusjoner, slik institutt EO har gjort, utformes for instituttene i forkant av neste års rapportering. 40

119 6. Samfunnsrelevans Fylles ut for de studieprogram som har fått gjennomført kandidat- og arbeidslivsundersøkelse våren 2014: 6.1 Oppsummering av resultatene i kandidatundersøkelsen Høgskolen gjennomførte sommeren 2014 en kandidatundersøkelse for utvalgte bachelorutdanninger. Fra HF var sykepleierutdanningene på Kjeller og i Pilestredet valgt ut. Andre utdanninger var barnevern, sosionom, allmennlærer og ingeniør (ulike studieretninger). Relevant arbeid og grad av fornøydhet med ansvar og oppgaver Sykepleierutdanningene scorer høyt på spørsmålet om kandidatene har relevant arbeid i forhold til utdanning, hhv. 99% og 100 % av kandidatene fra Pilestredet og Kjeller oppgir at de jobber med det de er utdannet for. For begge utdanninger gjelder det at kandidatene kom raskt i jobb etter fullførte studier. Kandidatene er også gjennomgående fornøyde eller svært fornøyde med ansvar og oppgaver i sin nåværende jobb. Hvor godt har utdanningene forberedt kandidatene til yrkeslivet? Sykepleie Kjeller vs sykepleie Pilestredet I kandidatundersøkelsen ble respondentene spurt om hvor godt de synes utdanningen har forberedt dem for oppgaver i nåværende jobb. De ble også spurt om de ville valgt samme utdanning og lærested i en tenkt situasjon der de hadde mulighet til å foreta sitt valg på nytt. Sykepleierutdanningen i Pilestredet har klart negative utslag på disse spørsmålene. Utdanningen scorer lavest av alle utdanninger på spørsmålet om hvor godt utdanningen har forberedt dem til yrkesutøvelsen, og er i gjennomsnitt bare litt over «delvis fornøyd» (2,22) med dette. Sykepleierutdanningen på Kjeller scorer klart bedre med et snitt nær «fornøyd» (2,84). På spørsmålet om de ville valgt samme utdanning på nytt scorer også kandidatene fra Pilestredet lavt relativt sett, selv om de i gjennomsnitt oppgir at det er «sannsynlig» (1,11) at de ville valgt samme utdanning på nytt. Svært mange kandidater utdannet i Pilestredet ville ikke valgt samme lærested om igjen. Utdanningen scorer klart lavest av alle utdanningene i undersøkelsen, der kandidatene oppgir at det er usikkert eller lite sannsynlig (snitt -0,24) at de ville valgt samme lærested. Til sammenlikning oppgir kandidatene utdannet på Kjeller at det er fra «sannsynlig» til «svært sannsynlig» (snitt 1,32) at de ville valgt samme lærested om igjen. Mange kandidater fra sykepleie Pilestredet har benyttet fritekstfeltene i spørreskjemaet til å gi tilbakemeldinger. Noen gjengangere blant innvendingene er at det er for mange studenter på studiet i Pilestredet, for lite oppfølging fra veiledere og at utdanningen er for lite rettet mot/ mangler kontakt med arbeidslivet. 6.2 Oppsummering av instituttrapportene Institutt NVH Det er ikke gjennomført kandidatundersøkelse for noen av instituttets utdanninger. Instituttet trekker likevel frem noen punkter om samfunnsrelevans for masterstudiet i biomedisin: Bioingeniører med master i biomedisin er etterspurt og flere kandidater får tilbud om jobb før de er ferdige med studiene Utdanningen planlegger nye, fremtidsrettede emner med høy samfunnsrelevans innen patologi-makrobeskjæring og klinisk fysiologi 41

120 Utdanningen har opprettet Alumnigruppe på LinkedIN for å holde kontakt og følge kandidatenes karriere Institutt HEL Hovedfunn og vurderinger Instituttet viser til kandidatundersøkelsen som viser svært gode resultater for sykepleierutdanningen på Kjeller, og at utdanningen oppnår mye bedre resultater enn sykepleierutdanningen i Pilestredet. Instituttet viser til at det er god overenstemmelse mellom de gode tilbakemeldingene fra nåværende studenter i «studiebarometeret», HiOAs egne undersøkelser og tilbakemeldingene som er gitt fra tidligere studenter gjennom kandidatundersøkelsen. Instituttet viser også til at resultatene stemmer godt overens med tilbakemeldinger fra praksisfeltet, der studentene får gode evalueringer. Selv om det ikke er utført kandidatundersøkelse for BA samfunnsernæring og BA facility management, vurderer instituttet begge utdanningenes samfunnsrelevans som høy. Når det gjelder samfunnsernæring lider likevel den faglige identiteten til studentene under et litt udefinert arbeidsmarked. Arbeidsplassene som burde ha vært en konsekvens av politiske føringer og signaler om forebyggende helsearbeid de siste årene har ikke «materialisert seg» i den grad instituttet skulle ønske. Foreslåtte eller nylig implementerte tiltak Ingen foreslåtte tiltak Institutt SP Hovedfunn og vurderinger Studentene vurderer at deres læringsutbytte i forhold til oppgavene i nåværende jobb ligger på 2,2 (skala fra 1-5). Dette er lavt (sykepleie Kjeller 2,8). Instituttet varsler en gjennomgang av data for å finne ut hvorfor studentene ved sykepleierutdanningene er mindre fornøyd enn studenter ved andre utdanninger og hvorfor studentene på Kjeller er mer fornøyd enn SPs studenter. Generelt er SPs utdanninger innenfor kjerneområdene av det samfunnet behøver kompetanse (sykepleie og psykisk helsetjeneste) på. Objektivt sett er det i liten grad behov for å begrunne utdanningenes relevans, utfordringen ligger heller i å fylle studieplassene, mest i antall på MAstudiene, og delvis øke inntakskvalitet og gjøre forbedringer i gjennomføring av studieprogrammene. Det er utfordringer med å "ønske å bli sykepleier", men ikke ønske seg tilbake til sitt utdanningssted. Det ligger også en utfordring i at studieprogrammet i seg selv ikke svarer til de forventningene studentene har med hensyn til å "forberede dem for de oppgavene de skal utføre". Derfor er det også en utfordring å kommunisere internt i utdanningen sykepleiens betydning og at praksisfeltets behov kan "oversettes" inn i klasseromssituasjonen. Instituttet har en løpende utfordring i å formidle faglige anliggender i møte med samfunnets behov og studentenes forventninger til fag og yrke. Samfunnets behov defineres av mange aktører (HF, direktorat, fagorganisasjoner, pasienter/pårørende osv.). Utdanningene skal agere fornuftig overfor mange interessenter - i en dialog med studentene - som antagelig i stor grad er farget av de samme/ulike perspektiv på fag og yrke. 42

121 Det er dessuten studier som viser stress i studiesituasjonen, som øker mer blant sykepleierstudenter enn andre studenter (Nerdrum 2013) i løpet av studietiden. Det er betenkelig at utdanningen bidrar til økt stress gjennom utdanning dette er noe instituttet er nødt til å se på. Foreslåtte eller nylig implementerte tiltak Tiltak med konsekvenser for programplanene: Studere samfunnets behov og våre utdanningers bidrag og muligheter til å møte disse behov Gjøre kvalitativt gode evalueringsstudier som også kan ta inn studienes samfunnsmessige relevans Arbeide for at utdanningsprogrammene og gjennomføringen av dem bidrar til økt mestring og følelse av å være godt forberedt til yrkeslivet; at studenter og lærere har et realistisk mål for hva studiet kan bidra til. Yrkesfeltets forventninger må kalibreres til et nivå som er "som forventet" - i dialog med utdanningsinstitusjonene Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Ingen Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Ingen Andre typer tiltak: Ingen 6.3 Studieutvalgets spesifikke merknader til instituttrapportene Institutt NVH: Utvalget har registrert at masterstudiet i biomedisin er veldig «hands on» når det gjelder å følge med på hva som rører seg og etablere nye, relevante emner inn i studiet. De er imidlertid også gode på å legge ned emner som ikke er relevante. Dette er forbilledlig. Institutt HEL: Utvalget merker seg utfordringene knyttet til «et litt udefinert arbeidsmarked» for kandidatene fra BA samfunnsernæring. Institutt SP: Sykepleiestudiet i Pilestredet kommer særlig dårlig ut på spørsmålet «ville du valgt samme studiested en gang til». Dette må instituttet/fakultetet ta tak i. 6.4 Studieutvalgets forslag til tiltak Institutt HEL: Studieutvalget anbefaler instituttet å ytterligere forfølge/undersøke utfordringene knyttet til arbeidslivsrelevans for studieområdet samfunnsernæring 43

122 7. Instituttenes planlagte hovedtiltak innenfor nåværende budsjettramme Institutt AV Utvikle og iverksette tiltak for å bedre gjennomstrømmingen i masterprogrammet (MA læring i komplekse systemer), spesielt i forhold til masteroppgaven Workshop for lærere med fokus på hvordan gi konstruktive tilbakemeldinger på studenters skriftlige oppgaver/kompetansehevende tiltak for lærere med fokus på hvordan gi veiledning og tilbakemelding til store kull Gi studentene god oversikt over ulike faglige aktiviteter som drives i regi av institutt AV - ulike utdanningsprogram, forskningsresultater og forskningsgruppearbeid - og gjennom dette sikre at studentene får tilgang til et faglig nettverk som de kan ha nytte av i videre studier og i yrkeslivet Institutt EO Gjennomføre revisjon av programplan BA ergoterapi Sikre rammer for praksisbesøk fra utdanningene midtveis i 1. og 2. praksisperiode på begge BAutdanningene Utvikle nytt emne «Materialer, design og innovasjon» på BA orto Institutt NVH BA bioingeniørfag Bacheloroppgaveemnet (BIO3900) vil følges opp innen eksisterende ressurser med veiledning av skriveprosess for de som har eksterne oppgaver, for på den måten å kvalitetssikre skriveprosessen bedre enn før. Fra ønsker utdanningen karakter A-F på bacheloroppgaven Følge opp konkrete tiltak til forbedringer på emnenivå (rapporteres i emneevalueringer) Begynne arbeidet med ny programplan på bioingeniørutdanningen senest august 2015 (ekstern evaluering av utdanningen fullføres i løpet av våren 2015) BA farmasi Samhandle tettere med de øvrige programmene ved institutt NVH for å benytte undervisningsressursene på best mulig måte Vurdere ytterligere bruk av IKT i undervisningen (digitale læringsplattformer) for testing av kunnskaper/ferdigheter for studentene og for å tilgjengeliggjøre standardisert informasjon/rutiner der det kan bidra til kvalitetssikring BA radiografi Tilsette professor i løpet av høsten med håp om å styrke forskningen ved instituttet, og som kan gi undervisning i BA, MA, VU og medvirke til en kvalitetsutvikling av studieprogrammet Formalisere opprettelsen av en forskergruppe ved radiografmiljøet Mastertilbud for radiografer: Videreutdanningene i stråleterapi og CT vil bli tilrettelagt som to masteremner som kan tas som enkeltemner eller som del av master i biomedisin Utviklingsprosjektet "beskrivende radiograf": Prosjektet fikk våren 2013 midler fra Norgesuniversitetet. HiOA samarbeider med Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Buskerud og Vestfold om utviklingen av denne viderutdanningen/masteremnet. Radiografutdanningen har ansvar for utviklingen av læringsplattformen, programvare og e-læringsdelen av kurset BA tannteknikk Arbeide for å endre opptakskravet til studiet Arbeide for bedret informasjon om studiet, for å sikre kvalifiserte og motiverte studenter 44

123 Gjennomføre/fullføre en frafallsundersøkelse MA biomedisin Videreutvikle programplaner for studieåret : mer nettbasert undervisning på enkelte emner i kombinasjon med mer samlingsbasert undervisning. Videreutdanning i stråleterapi og videreutdanning i CT (radiografi) vil gis som masteremner som vil være utgangspunkt for egne løp i masteren, spesielt for radiografer Jobbe med markedsføring, organisatorisk forankring og ledelse, og synliggjøring av master i biomedisin for å rekruttere nok studenter. Etter at søknadsfrist for masterstudier ved HiOA er satt til 1. mars, er det blitt en markant nedgang i antall førstevalgssøkere. Planlegging av nye emner. Det må utredes om flere nye emner skal tilbys, eksempelvis histopatologi makrobeskjæring og klinisk fysiologi Institutt FYS En større programplanendring på bachelor (begge studieretninger) hvor vi tar med oss tilbakemeldingene fra studentenes evalueringer Bedre kalibrering av sensorer og gjennomgang av vurderingsmetoder Markedsføring av master (re)habilitering Gjennomgang av emneevalueringsmetoder som kan gi oss en enda bedre sikring av kvalitetshjulet Institutt HEL Økt inntakskvalitet ved å forbedre nettsidene, legge inn bedre søkeord på Samordna opptak, fortsatt tilby «åpen dag» for førsteprioritetssøkere i mai, samt andre markedsføringstiltak, blogger, etc. Forbedret informasjon til studentene Økt kompetanse i staben ved å annonsere etter nye tilsatte med førstestillingskompetanse både nasjonalt og internasjonalt Institutt SP Gjennomføre en antropologisk undersøkelse av sykepleiekultur ved SP (Pilestredet) der studenter og lærere inngår som informanter. Denne undersøkelsen må også avklare forventninger til hva en sykepleierutdanning skal være (faglig og studiesosialt) Følge opp evalueringer av utdanningene ved SP i tråd med høgskolens intensjoner (tilbakemeldingsløyfer) for å få en evalueringskultur som viser endringsvilje når det er nødvendig Vurdere nødvendige tiltak for å sikre rimelig andel FOU på egen ramme og samtidig sikre en god disponering av personellets kompetanser i ulike utdanningsprogram Institutt AV Ingen 8. Instituttenes forslag til hovedtiltak utenfor nåværende budsjettramme Institutt EO Avklare rammebetingelser for ortopediingeniørutdanningen både i forhold til Kunnskapsdepartementets krav om studieprogram på 20 studenter, intern kryssubsidiering og avtaler med praksisfeltet Akkreditering, studieplasser og ressurser til MA ergoterapi for å sikre ergoterapistudentene mulighet til et gjennomgående studieløp fra BA til MA 45

124 Sikre rammer til prosessen med en Joint Degree i ortopediingeniørfag med Universitetet i Jønkøping for å sikre ortopediingeniørstudentene mulighet til et framtidig gjennomgående profesjonsløp Institutt NVH Fremme forslag om endring av finansieringskategori for tannteknikk og farmasi. Er i dag i D men burde være minimum i finansieringskategori B Institutt FYS Ingen Institutt HEL Undervisningstiltak økt bruk av digitale lærings- og vurderingsformer på campus Kjeller Institutt SP Et eksternt finansiert prosjekt (f.eks. NIFU) som innen vårsemesteret 15, kunne besvart følgende spørsmål (eks): 1. Hvilke faktorer kan identifiseres og beskrives som avgjørende for å sikre læringsutbytte og godt læringsmiljø? 2. Hvilke forventninger har studenter og UF-personale til det å utdanne sykepleiere? 3. Hvilke tiltak bør SP iverksette for å øke kvalitet i utdanning og forskning? 4. Hvilke tiltak bør SP iverksette for i større grad kunne motivere studentenes læring/kvalifisering til å bli sykepleier gjennom studiet i Pilestredet? 5. På hvilke måter bidrar svar på spørsmålene over til økt studenttilfredshet? 9. Studieutvalgets anbefalinger Studieutvalget støtter instituttenes forslag til hovedtiltak. Utvalget finner det spesielt viktig at det igangsettes et prosjekt med henblikk på å utvikle kvalitet i sykepleierutdanningen (SP). Når det gjelder institutt SPs forslag til hovedtiltak om å gjennomføre et eksternt finansiert prosjekt, anbefaler studieutvalget at avtakers blikk inkluderes i det skisserte prosjektet for å sikre tilbakemeldinger på relevans, jf. instituttets egne betraktninger under «samfunnsrelevans». Det vises til studieutvalgets merknader og forslag til tiltak under hvert kvalitetsområde. Oppsummert anbefaler studieutvalget selv at følgende tiltak iverksettes: Inntakskvalitet Høgskolen bes vurdere endring av søknadsfrist for masterstudier fra 1. mars til 15. april Høgskolen eller fakultetet bør gjennomføre en undersøkelse knyttet til frafall på masterprogram Rammekvalitet Fakultetet må konkretisere hvilke bygg som har problemer i forhold til luft, lys, temperatur, egnede undervisnings-/grupperom etc., og utforme egen bestilling til driftsseksjonen Problemene knyttet til WebUntis må fortsatt løftes til sentraladministrasjonen. En begrepsavklaring på forskjellen mellom timeplan og rombooking må gjennomføres for hele høgskolen. Høgskolen anbefales å vurdere et nytt system som ivaretar rombooking og timeplan i ett og samme system Høgskolen anbefales å vurdere et nytt reservasjonssystem for grupperom (først til mølla?). 46

125 Programkvalitet Fakultetet anmodes å utvikle tilbud om o fagdidaktisk skolering vedrørende planlegging og drifting av emner o kompetansehevende tiltak med fokus på veiledning Høgskolen anbefales å vurdere en sterkere vektlegging av pedagogisk kompetanse ved tilsettinger Utvalget ber fakultetsadministrasjonen utarbeide en oversikt over om/i hvilke former fagutvalg e.l. eksisterer for dagens gradsutdanninger på fakultetet Studieutvalget anmoder fakultetet å finne gode løsninger på gjennomføring av fellesemner Studieutvalget anbefaler i den forbindelse fakultetet å spesielt prioritere emnet «International Public Health» Det bør vurderes å gå til innkjøp av flere anatomiske preparater på fakultetet Utvalget anmoder om at bruk av karakterskala, strykprosent etc. inngår i neste års rapportering Studieutvalget anbefaler institutt FYS å kvalitetssikre at vurderingskriteriene er gode nok på de eksamensgjennomføringene hvor man opplever mye klager fra studentene Studieutvalget anbefaler institutt FYS å rette et særskilt blikk på forskjellene i evalueringen mellom de 2 studieretningene Studieutvalget anbefaler institutt SP å innarbeide et tiltak knyttet til programkvalitet som omhandler eksamenenes forankring i læringsutbyttebeskrivelsene Læringskvalitet Utvalget ber om at oversikter som sammenlikner resultater fra NOKUTs studiebarometer for tilsvarende utdanninger ved andre institusjoner, slik institutt EO har gjort, utformes for instituttene i forkant av neste års rapportering. Samfunnsrelevans Studieutvalget anbefaler institutt HEL å ytterligere forfølge/undersøke utfordringene knyttet til arbeidslivsrelevans for studieområdet Samfunnsernæring 10. Studieutvalgets merknader til KSS Studieutvalget HF har følgende kommentarer til kvalitetssikringssystemet: Behov for administrativ bistand i KSS-prosessen: Erfaringene fra denne første gjennomføringen er at instituttene må få mer administrativ bistand til å gjennomføre en så omfattende jobb som ligger i KSS per i dag. Det må i forkant av neste gjennomføring utarbeides en utrulleringsplan som sikrer at alt er klart fra sentraladministrasjonens side mye tidligere i prosessen. Dette må inn i årshjul på sentralt- og fakultetsnivå. Instituttene må få seg forelagt en ferdig utarbeidet «datapakke» fra sentraladministrasjonen på et tidligere tidspunkt, og må få tilbud om noe skrivehjelp ved behov. Det ble i studieutvalgets møte gjort oppmerksom på at når hovedvekten av arbeidet med rapportene legges på instituttene, på den mest travle tiden i studieåret, så blir det svært krevende for det enkelte institutt. Det ble i den forbindelse forespurt om det kunne være mer hensiktsmessig å følge kalenderåret i stedet for studieåret. 47

126 Data- og beslutningsgrunnlag: Dette er første gangs gjennomføring av nytt kvalitetssikringssystem samt første resultater av flere nasjonale/institusjonsvise studentevalueringer, og man ser foreløpig ingen trender. Man må derfor være edruelig i forhold til det fremlagte datagrunnlaget og blant annet se på svarprosent og tidspunkt for gjennomføring av undersøkelsen før man vurderer om, og eventuelt hvilke, tiltak som skal iverksettes. For studieutvalget er det tidvis vanskelig å ta beslutninger i forhold til hvilke av instituttenes foreslåtte tiltak som er relevante og ikke relevante. Når det gjelder tidspunktet for gjennomføring av de årlige studentundersøkelsene bemerker utvalget at man må ta høyde for at studentene som oftest svarer ut i fra sin der-og-da opplevelse. Hvis undersøkelsene gjennomføres på samme tid hvert år, vil man kunne få en skjevhet i resultatene. For noen studier vil undersøkelsene for eksempel alltid skje i en praksisperiode. Hvilken gyldighet har svarene da? Dette bør tas i betraktning ved fortolkning av resultatene, for eksempel ved resultater som viser lav arbeidsmengde. Datagrunnlaget man er bedt om å rapportere på i år er minimumsdata. Fakultet for helsefag har i tillegg andre data, herunder rapporter på internasjonaliseringsaktiviteter, prosjekter på samarbeidsmidler (tverrprofesjonelle aktiviteter, studentinvolvering, samarbeid med praksisfeltet, kombinerte stillinger), oversikter over karakterfordelinger og strykprosenter i emner, praksisveilederes evaluering av praksisundervisning etc. Disse bør inkluderes i fakultetets rapporteringsgrunnlag ved neste års rapportering. Til neste års gjennomføring er det viktig med en stakeholder-tilnærming hvor alle involverte blir hørt, herunder bør også lærerens vurdering og praksisstedets stemme inngå i evalueringene og rapportene. Rapporteringsmalenes utforming: Er malen for instituttrapport god nok? Noen instituttrapporter er veldig selvstendige, andre bærer preg av klipp-og-lim fra de underliggende programrapportene. Bør instituttlederrapporten i større grad synliggjøre instituttleders selvstendige vurdering? Det er ikke sikkert det er hensiktsmessig å revidere malen etter kun én gangs gjennomføring, men det bør vurderes å utvikle en veileder til malen som sikrer mer helhetlig utforming av rapportene, eventuelt utforme en egen mal for fakultet helsefag. Det er viktig at malene ikke er lagt opp på en måte hvor man blir tvunget til å foreslå tiltak selv om datagrunnlaget er for tynt. Malen må imidlertid heller ikke bli så bundet at instituttspesifikke ting kan forsvinne. Konkretisering av tiltak: Angitte tiltak må konkretiseres ned på «to-do» -plan. Det er på den måten man kan evaluere og se utvikling over tid. Ønske om mer informasjon: Studentenes ønske om mer og riktig informasjon knyttet til oppstart, pensum, tider etc. er en gjenganger i de fleste rapportene. Informasjonsbehovet er tilsynelatende uuttømmelig. En svakhet er at spørsmålene i spørreundersøkelsene primært er rettet mot instituttet og informasjon instituttene har lagt ut på Fronter etc. Det er viktig å få frem at studentenes informasjonsbehov også omhandler det som instituttene ikke rår over, herunder eksamensinformasjon på nett, programplaner og pensum på nett, timeplansystemet etc. Det er med andre ord en del administrative tjenester som også har et informasjonsansvar som ikke blir evaluert. Disse må imidlertid også få tilbakemelding. Dette bør tas i betraktning i det videre arbeidet med KSS. Det er til en viss grad også slik at «som man spør får man svar»: Når studenten blir spurt om han/hun er fornøyd med informasjon gitt fra høgskolen, og svarer nei, kunne et naturlig oppfølgingsspørsmål være en avklaring av i hvilken grad studenten selv har innhentet/satt seg 48

127 inn i informasjonen. Å legge ut lett tilgjengelig informasjon er essensielt, men å stille krav om selv å finne frem informasjonen er like viktig. Det er med andre ord viktig at spørsmålene i spørreundersøkelsene ikke bare omhandler hva høgskolen (og primært instituttene) er ansvarlige for, men at også studenten selv og det administrative støtteapparatet blir ansvarliggjort. I den forbindelse bør det vurderes å gjennomføre en undersøkelse for å finne ut hvor/hvordan studentene finner sin informasjon, før eventuelt nye tiltak settes inn. Det er utfordrende at informasjonen er så kompleks. En stor svakhet ved høgskolens nettsider i den forbindelse er den svært dårlige søkefunksjonen. Studieutvalget imøteser den kommende «Min side» for studenter, og utrulling av programplaner på nett. Studieutvalgets forslag til tiltak: Utarbeidelse av utrulleringsplan i forkant av neste KSS-rapportering som sikrer mer administrativ støtte til instituttene i arbeidet, herunder ferdigstillelse av samlede «datapakker» god tid i forkant samt noe tilbud om skrivehjelp ved behov Inkludere flere fakultetsspesifikke data og involvere alle berørte, herunder lærerens vurdering og praksisstedets stemme, ved neste rapportering. Vurdere en veileder til rapporteringsmalene som sikrer mer helhetlig utforming, eventuelt vurdere en egen versjon av malen spesifikt for fakultet HF Inkludere studentens eget ansvar og det øvrige administrative støtteapparatets ansvar ved neste evaluering som berører informasjon til studentene Gjennomføre en undersøkelse for å finne ut hvor/hvordan studentene finner sin informasjon, før eventuelt nye tiltak settes inn 49

128 Rapport studieprogram for studieåret Studieprogrammets (eventuelt programmenes) navn: Ph.D atferdsanalyse Oppsummering av emneevalueringene Antall emneevalueringer i programmene levert: 1 Mest brukte evalueringsmetode: Skriftlig og samtaler med Ph.d.-kandidatene Totalt antall emner i programmet: avholdt : 2 Minst brukte evalueringsmetode: Årsak til eventuell manglende innlevering av emneevaluering: Ett emne ble avlyst på grunn av at foreleser var værfast i USA. Kandidatene fikk tilbud om å avvikle emnet på alternativ måte. Kun 1 valgte dette. Det er ikke gjennomført emneevaluering med denne kandidaten. Hvilke områder er studentene fornøyd med? I denne delen vil ikke fornøydhet om veiledning osv framkomme da dette rapporteres om i framsriftsrapportene, og disse er ikke levert enda. I emnet Reseach Methods in Behavior Analysis (PHBA 8110) er kandidatene gjennomgående fornøyd med det pedagogiske opplegget, pensum og valg av Statistica som elektronisk databehanldingsverktøy. Hva trekker studentene frem som forbedringsområder? Se ovenfor Hvilke konkrete tilbakemeldinger fra studentene (i emneevalueringer/dialogmøter/annet) har man valgt ikke å ta til følge? Gi begrunnelse for dette. Se ovenfor (P4): Ca andel førstestillinger (i årsverk) som underviser på studieprogram (BA og MA) (telles manuelt på det enkelte studieprogram): Kvalitetsindikatorer Inntakskvalitet Hovedfunn: I studieåret 2013/2014 ble et tegnet ph.d.-kontrakter med 4 phd-kandidater, 2 kvotestudenter og 2 stipendiater. De to kvotestudentene er fra Brasil. I studieåret var ble det ikke tatt opp phd-kandidater med ekstern finansiering. 1

129 Semester Stipendiater Ph.d.-kandidater med Kvote Totalt ekstern finansiering Høst Vår * Totalt * Den ene stipendiaten gikk ut i 1 års permisjon ved tilsetting og starter sin stipendiatperiode sommeren 2015 Alle phd-kandidatene som det ble tegnet kontrakter med tilfredsstilte minimumskravene til opptak som spesifiseres i programplanen for programmet minimumb i snitt fra master og minimum karakteren B på masteroppgave. I studieåret 2013/2014 ble det utlyst 5 stipendiatstillinger. Til disse stillingene var det totalt 22 søkere, hvorav 9 med relevante prosjektbeskrivelser. Av disse igjen ble det tilsatt 5 stipendiater. 2 av disse startet med sin stipendiatperiode vårsemester 2014, de øvrige høst 2014/vår 2015 (og disse blir dermed med på neste års kvalitetsrapportering.) I og med at de som tas opp ikke har samlet oppstart slik som ved andre programmer, blir mottak av den enkelte individualisert. Dessuten vil mottak av den enkelte være avhengig av om det er stipendiat, eller om det er kandidat med ekstern finansiering. Mottaket for de med ekstern finansiering vil i stor grad hvile på den enkeltes faglige veileder, da det kan gå tid fra når kandidaten er tatt opp og til første emne blir avholdt. Stipendiatene blir tatt i mot som andre ansatte hvor IT-kontoer, PC osv klargjøres på forhånd. Få av stipendiatene har fått direkte tilbud om deltakelse på nyansatt-kurs. En nylig oppsummering med stipendiatene avslørte at det er behov for HiOA-informasjon som ikke er institutt- eller fakultetsspesifikk. Vurdering: Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: i. Fjerne karakterkrav fra bechelor for opptak i programplanen Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Andre typer tiltak: ii. Sørge for at stipendiater får invitasjon til introduksjonskurs for nyansatte 2

130 Rammekvalitet Hovedfunn: I studieåret 2013/2014 var vi i Wergelandsveien 27, noe stipendiatene var fornøyde med. Fra høst 2014 flyttet instituttet til Pilestredet 38. Vurdering: Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Andre typer tiltak: Programkvalitet Hovedfunn: Vi har ingen indikasjoner på at programkvaliteten er truet. Det er dette studieåret produsert 80 studiepoeng (undervisningskomponenten). Alle unntatt en har bestått de eksamenene som har vært avholdt. Det ble i studieåret 2013/2014 foretatt en gjennomgang av kandidatenes progresjon. For aktuelle stipendiater ble det foretatt en halvveis-samtale med stipendiaten, leder av programmet, veileder for kandidaten og en ekstern representant. Vurdering: Erfaringene fra halvveissamtalene er gode. Vi vil videreføre ordningen med følgende endringer: Samtalen foretas etter ett år ut i stipendiatperioden. Instituttleder skal delta. Hensikten med samtalene er å sette fokus på progresjon i phd-arbeidet. Planlagte tiltak: Det lages en rullerende plan for ett-årssamtaler for stipendiatene. Det gjennomføres ett-årssamtaler med stipendiatene. Det vil gjennomføres programmøter for samtlige labledere Tiltak med konsekvenser for programplanene: o Revidere proramplanens emner, samt beskrivelse av eksamensform Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: 3

131 Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Det er et problem at PHd-håndboka ikke foreliger på engelsk. Flere av våre kandidater er ikke norskspråklige, det gjelder også enkelte veiledere. Disse får ikke tilgang til viktig informasjon om bl a avhandlingen, innlevering, godkjenning og andre rutiner rundt vurdering av avhandlingen osv. Det er kritisk at phd-håndboken oversettes til engelsk raskt! Andre typer tiltak: Læringskvalitet Hovedfunn: I emnet som er avholdt er det stor tilfredshet med undervisningsformer osv. Antall Ph.D.-kandidater (med avtaler)innen ulike kategorier pr Stipendiater Ekstern Kvotestudenter Instituttfinansiering Totalt finansiering Antall kandidater Noe av rapportert læringskvalitet kan knyttes til undervisningsdelen(30sp) av forskeropplæringen. I all hovedsak er det imidlertid i labgrupper og i direkte veiledning læringskvaliteten avgjøres. (150sp). Også de pedagogiske og administrative oppgavene (60sp) og måten disse er tilrettelagt på, vil påvirke kandidatenes læringskvalitet. Vurdering: Organisering av forskningen i labgrupper der Ph.d. kandidatene er med, bidrar til god læringskvalitet. Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Andre typer tiltak: Samfunnsrelevans Fylles ut av de program som har fått gjennomført kandidat- og arbeidslivsundersøkelse våren 2014: 4

132 Hovedfunn: Vurdering: Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Andre typer tiltak: Programmets inntil tre prioriterte tiltak Dato (elektronisk) Underskrift studieleder/instituttleder: 5

133 Rapport forskerutdanningen for studieåret Forskerutdanningens navn: Ph.d.-program i helsevitenskap Innledning Ph.d.-programmet i helsevitenskap ble akkreditert av NOKUT den 13. juni 2013 og etableringen av programmet ble godkjent av kunnskapsdepartementet i brev datert den 1. august Høst 2013 oppnevnte man emneansvarlige for alle emner på programmet og startet arbeidet med å planlegge emnene. Videre arbeidet man for å få på plass de nødvendige administrative rutiner. De første kandidatene på programmet ble tatt opp høst 2013 mens de første emnene startet opp vår Antall kandidater tatt opp på programmet i perioden: 12 (se nærmere beskrivelse under punktet om inntakskvalitet, dvs. tidligere rapport sendt inn vår 2014) Totalt antall kandidater på programmet: 12 Obligatoriske seminarer (oppstart,- midtveis og sluttseminarer): Det ble avholdt to oppstartseminarer i løpet av perioden der 10 av kandidatene presenterte sine prosjekter for veiledere og faglig leder av programmet. De 2 siste kandidatene vil presentere prosjektene sine i oppstartseminar i august Det ble ikke avholdt midtveisseminar i perioden (dette vil først være aktuelt vår 2015) Det ble ikke avholdt sluttseminar i perioden (dette vil først være aktuelt i 2016). Workshops, seminarer og andre aktiviteter arrangert av programmet i perioden: Det ble avholdt to informasjonsmøter for nye kandidater på programmet i perioden. To statistikk-workshops be avholdt i perioden: ett i grunnleggende statistikk og ett der tema var «Innføring i SPSS». Regelmessige ph.d.-lunsjer ble avholdt ca én gang i måneden for alle kandidatene. Faglig leder og administrativ kontaktperson for programmet deltok på disse lunjene. Enkelte av ph.d.-lunsjene hadde et tema, men de fleste var uformelle treff der kandidatene fikk anledning til å ta opp det de måtte ha av spørsmål og/eller tilbakemeldinger. Det ble avholdt ett seminar for veiledere i perioden. Tilbakemeldingene fra veilederne var at de anså seminaret som svært nyttig og det ble dermed bestemt at slike seminarer vil avholdes hvert semester. 1

134 Kort beskrivelse av de viktigste aktivitetene i programmets arbeid for kvalitetssikring: Programmet har rutiner for å kontrollere at fremdriften til den enkelte kandidat er i samsvar med planen: alle kandidater og veileder(e) skal levere inn fremdriftsrapport en gang i året. Rapportene vurderes og godkjennes av fakultetets doktorgradsutvalg og følges opp av faglig leder for programmet. Et tiltak for å kvalitetssikre forskningsarbeidet og inkludere ph.d.-kandidatene i fagmiljøet, er at hver kandidat skal legge frem ph.d.-prosjektet sitt ved oppstart, midtevis og mot slutten av doktorgradsstudiet. Midtveispresentasjonen skal etterfølges av en samtale om framdrift mellom ph.d.-kandidat, veiledere og faglig leder av doktorgradsprogrammet. Ved avvik eller bekymringsmeldinger skal faglig leder av programmet sørge for at nødvendige tiltak settes i verk i samarbeid med fakultetet. Alle emner på programmet evalueres etter hver gang. Leder for programmet oppsummerer og analyserer evalueringene. Denne oppsummeringen med eventuelle foreslåtte tiltak gjennomgås med tillitsvalgt for kandidatene. Oppsummering av emneevalueringene Antall emneevalueringer i programmene levert: 2 Totalt antall emner i programmet: 2 (et tredje emne startet opp i vårsemesteret men avsluttes høst 2014 og rapporteres dermed neste år). Årsak til eventuell manglende innlevering av emneevaluering: Ikke aktuelt Hvilke områder er studentene fornøyd med? Studentene har generelt gitt emnene gode til svært gode evalueringer (se vedlagte oppsummering av evalueringene). Hva trekker studentene frem som forbedringsområder? Flere av kandidatene bemerket at de kunne ønske seg mer forelesninger og mindre tid til gruppearbeid. Dette er tatt hensyn til ved at man for 2015 har planlagt mer undervisning og mindre tid til gruppearbeid i samtlige emner på programmet. Hvilke konkrete tilbakemeldinger fra studentene (i emneevalueringer/dialogmøter/annet) har man valgt ikke å ta til følge? Gi begrunnelse for dette. Ikke aktuelt Kvalitetsområder (Basert på funn i framdriftsrapporter, evt egne undersøkelser o.l.) Inntakskvalitet (basert på undersøkelsen om inntakskvalitet foretatt våren 2014) Søkernes faglige bakgrunn og hvilke institusjoner de kommer fra, og karakternivå på søkerne Antall som søker opptak på programmet, og hvor mange som blir kvalifisert for opptak til programmet Antall kandidater med ekstern finansiering og hvilke finansieringskilder dette gjelder 2

135 Hovedfunn og tiltak: Se tidligere rapportering, innsendt vår 2014 Kvalitet på infrastruktur og informasjon Ph.d.-kandidatenes tilfredshet med tilrettelegging av arbeidsplass, utstyr, IKT Programmets vurdering: Programmets kandidater har arbeidsplasser i nær tilknytning til det aktuelle fagmiljø/veileder på det instituttet der de er tilsatt. Dette medfører at kandidatene sitter spredt på ulike bygninger og campus. Ingen tilbakemeldinger fra kandidatene tyder på at dette oppleves som et problem, men dette vil kunne fanges opp bedre i fremtidige framdriftsrapporter. Ph.d.-kandidatenes tilfredshet med administrativ informasjon, rutiner og tjenester Programmets vurdering: Alle ph.d.-kandidater blir invitert til et informasjonsmøte etter oppstart der de informeres om administrative rutiner og tjenester. Administrasjonen jobber kontinuerlig med å oppdatere og videreutvikle nettsidene for ph.d.-programmet slik at disse skal inneholde nyttig og relevant informasjon for programmets kandidater. Videre møter administrasjonen på felles lunsjer med programmets kandidater og faglig leder hvor ulike spørsmål fanges opp og tas tak i. Samarbeidet og kommunikasjonslinjene fungerer godt. Ph.d.-kandidatenes tilfredshet med bibliotek/læringssenter- i hvor stor grad bruker de bibliotek Kandidatene har ønsket å få en forskningsbibliotekar tilknyttet phd-programmet. Vurdering: Punktene over fanges ikke opp av fremdriftsrapportene per i dag, men vil inkluderes i disse fra og med 2015 slik at man vil få et bedre datagrunnlag for neste års programrapport. Programmets egen vurdering er at kvaliteten på infrastruktur og informasjon er god med unntak av at programmet ikke har en egen forskningsbibliotekar. Planlagte tiltak: Det er planlagt et møte med bibliotek/ læringssenter i januar 2015 hvor ett av temaene som skal diskuteres er muligheten for å få en forskningsbibliotekar for ph.d.-programmet. Kvalitet på faglig utbytte Ph.d.-kandidatens og veileders evaluering av fremdrift i prosjektet: 10 av 11 kandidater rapporterer om at progresjonen er i henhold til avtalen. Den siste kandidaten er noe forsinket men dette vurderes ikke som kritisk av kandidat / veileder og man regner med at dette vil kunne «tas igjen». Ph.d.-kandidatens evaluering av veilederforholdet, veileders rolle og ansvar (i henhold til normer for veileders oppgave. Se Ph.d.-håndboken s. 8) Samtlige kandidater oppgir at forholdet med veileder fungerer godt eller svært godt. De aller fleste har ukentlige møter med veileder, mens enkelte har sjeldnere (annenhver uke eller 3-4 ganger per semester). 3

136 Ph.d.-kandidatens evaluering av egen integrasjon i fagmiljøet/forskningsgruppe Programmets vurdering: Alle kandidater som har stipendiatstilling ved fakultetet er tilknyttet en forskningsgruppe ved fakultetet. Når det gjelder kandidater som er tilsatt ved andre institusjoner, vil de vanligvis kunne tilknyttes en av fakultetets forskningsgrupper via den veileder som er tilsatt ved HiOA. Vi vet imidlertid ikke i hvor stor grad dette faktisk skjer. Informasjon om dette vil fanges opp i nye fremdriftsrapporter som planlegges tatt i bruk fra og med Internasjonalisering: Ph.d.-kandidatens bidrag (i form av paper) og deltakelse på internasjonale konferanser og deltakelse i forskningsopphold ved utenlandske institusjoner Fem kandidater har deltatt på konferanser i perioden, 4 av disse med presentasjon/poster. En av kandidatene på programmet har hatt et utenlandsopphold i perioden. Vurdering: Oppsummeringen av fremdriftsrapportene viser at fremdriften i prosjektene går som planlagt og at veilederforholdene fungerer godt. Alle interne stipendiater er integrert i en forskningsgruppe. Programmet vet mindre om eksterne stipendiater, men denne informasjonen vil fanges opp fra og med Fem av 12 kandidater har deltatt på konferanser i perioden og en av kandidatene har hatt et utenlandsopphold. Det må regnes som svært bra gitt at de første kandidatene ble tatt opp høst Planlagte tiltak: Ingen. Samfunnsrelevans Fylles ut av de program som har fått gjennomført kandidat- og arbeidslivsundersøkelse våren 2014: Ikke aktuelt Forskerutdanningens inntil tre prioriterte tiltak 1) Emnene vil i 2015 ha større vekt på forelesninger og mindre vekt på gruppearbeid. 2) Man vil jobbe for å forsøke å få en egen forskningsbibliotekar/kontaktbibliotekar tilknyttet programmet. 4

137 Dato (elektronisk) Underskrift faglig leder for programmet: 5

138 Rapport om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid 2014, ph.d.-programmet i profesjonsstudier 1. Generelt om utvikling Etter snart ti år er doktorgradsprogrammet i profesjonsstudier godt kjent. Samtidig har det kommet flere nye ph.d.-programmer, så konkurransen om stipendiatene har økt og etterspørselen etter forskerkurs fra eksterne har avtatt noe. Det er likevel god søkning til programmet og vi kan derfor stille de kvalitative kravene til søknadene som vi ønsker (mer om dette under punkt 2) HiOAs stipendiatsatsning med 5 nye stipendiatstillinger årlig over tre år (2013, 2014 og 2015) til hvert av ph.d.-programmene har sikret gitt en tilstrekkelig og forutsigbar tilgang på nye stillinger. Å skape et robust doktorgradsmiljø ved senteret forutsetter at det bør være stipendiater på programmet til enhver tid. Med et årlig koordinert opptak på fem stipendiater har det også vært mulig å skape en viss «kull-følelse», samtidig som volumet sikrer at stipendiatmiljøet faglig blir tilstrekkelig bredt. Ved utgangen av 2014 var 31 stipendiater knyttet til programmet. Av disse har 18 stipend ved SPS og en har NFR finansiering knyttet til delprosjekt ved SPS. To stipendiater er knyttet til andre fakultet ved HiOA, men for disse går opptak på programmet ut i november og desember 2014 (har da fått forlengelse i fire år). Fire stipendiater er knyttet til og har finansiering fra eksterne institusjoner. I tillegg er det fire som har avsluttet stipendperioden ved SPS, men som fortsatt er knyttet til programmet i påvente av innlevering el. bedømmelse av avhandling. Gjennomstrømning I 2014 har det vært avviklet tre disputaser. En har søkt om fremstilling til doktorgradsprøven, og bedømmelseskomiteen har frist for innlevering av innstilling i januar Inntakskvalitet I 2014 ble SPS tildelt fem stipendiatstillinger. Minst en av stillingene var øremerket kvalifiserte søkere som hadde et ph.d.-prosjekt som tok sikte på å bruke en eller flere av senterets databaser. I tillegg ble det lyst ut en stipendiatstilling (ubesatt i 2013) hvor prosjektet skulle ha relevans for kvalitetsutviklingen ved sykepleieutdanningen ved HiOA, og være en del av høyskolens program for fremragende profesjonskvalifisering FPK. Ved søknadsfristens utløp var det 27 søkere til de fem tildelte stipendiatstillingene, hvorav 16 kvinner. Tre av søknadene var ufullstendige og ble ikke behandlet (søker hadde ikke lagt ved prosjektskisse og andre etterspurte vedlegg). Det var 3 søkere til FPK-stipendet, alle kvinner.

139 Sakkyndig komité vurderte 2 av søknadene som fremragende og 5 som meget gode (7 god, 10 mindre god). De syv best kvalifiserte søkerne ble innkalt til intervju, dvs. de som ble vurdert som fremragende og meget god. Av disse var to kvinner. En av søkerne som var innkalt til intervju trakk sin søknad før intervjuet. Til stipendiatstillingen knyttet til FPK vurderte sakkyndig komité en av søknadene som god og to som mindre god. Den best kvalifiserte her ble innkalt til intervju. Etter intervju og innhenting av referanser ble 6 innstilt til de fem stilling som stipendiat, og en ble innstilt til stipendet knyttet til FPK. En av de 6 innstilte trakk sin søknad før møte i tilsettingsutvalget fordi hun hadde fått stipendiatstilling ved UiO. Fem av søkerne ble tilsatt i møte i det sentrale tilsettingsutvalget, dette gjaldt også søkeren knyttet til FPK. Alle takket ja til stipendiatstillingen og søkte opptak på ph.d.-programmet i profesjonsstudier. Faglig bakgrunn og karakterer Master i sosiologi, UiO. Karakter A på masteroppgaven og gjennomgående svært gode karakterer på masterstudiet Master i sosiologi, UiO. Karakter A på masteroppgaven og gjennomgående svært gode karakterer på masterstudiet. Master i statsvitenskap, UiO. Karakter B på masteroppgaven og gjennomgående svært gode karakterer på masterstudiet Master i sosiologi, UiO. Karakter B på masteroppgaven og gjennomgående gode karakterer på masterstudiet Master i pedagogikk, UiB. Karakter B på masteroppgaven og gjennomgående gode karakterer på masterstudiet Master i sykepleievitenskap, Flinders Universitet i Australia. Karakter A på masteroppgaven og gjennomgående gode karakterer Master i sosiologi, UiO. Karakter B på masteroppgaven og gjennomgående gode karakterer på masterstudiet Opptak på ph.d.-programmet Alle ble tatt opp på ph.d.-programmet. Fire startet 1. september og to hadde oppstart 1. oktober Søkere med ekstern finansiering Det har i 2014 kommet inn en søknad om opptak på ph.d.-programmet i profesjonsstudier fra søker med ekstern finansiering. Søker ble ikke tatt opp på ph.d.-programmet. Samlet vurdering Utviklingen de siste årene viser en økning i antall søkere til stipendiatstillingene, og søknadene er gjennomgående vurdert som meget gode. Dette gir senteret mulighet til å stille de kvalitative kravene som vi ønsker. Ved opptaket i 2014 var det fem med master fra norske universiteter og en har master fra utenlandsk universitet. Sist nevnte kom fra uf-stilling ved HiOA. I tillegg til disse har SPS rekruttert en stipendiat med mastergrad fra UiO til et NFR-finansiert prosjekt.

140 3. Infrastruktur og informasjon Infrastruktur Stipendiater som har stipend ved SPS har også arbeidsplass ved senteret. De første årene sitter stipendiatene i kontorlandskap. Mot slutten av avhandlingsarbeidet har vi tidligere prøvd å tilby stipendiatene eget kontor for å skape mest mulig ro i avslutningsfasen. Dette lar seg ikke gjøre lenger, men alle får tilbud om tomannskontor i avslutningsfasen. Eventuelle mangler og misnøye med det fysiske læringsmiljøet fanges opp ved den årlige HMSsamtalen og vernerunden. På tross av en del flytting og omplasseringer i 2014 var det ingen klager av betydning ved vernerunden i november. Det er noen stipendiater som klager over treghet og mangelfull oppfølging ved henvendelser for å få IT-hjelp. Dette gjelder særlig for stipendiater som jobber med store databaser. Informasjon Vi har fått tilbakemelding fra stipendiatene om at informasjonen på ph.d.-programmets nettsider har vært for dårlig og noe rotete. Denne høsten har SPS sin informasjonsrådgiver og en stipendiat ryddet opp i dette og utarbeidet helt nye nettsider. Informasjonen fremstår nå som god og ryddig, og stipendiatene har gitt utrykk for at ting er blitt mye bedre. Medarbeidersamtale Stipendiatene har medarbeidersamtale med senterleder en gang i året. 4. Program- og læringskvalitet Senterets forskning og forskerutdanning er tett integrerte, noe vi oppfatter som viktig for begge virksomhetene. Ut fra vår erfaring er en sentral betingelse for å skape robuste doktorgradsmiljø at program- og stipendiattilknytning mest mulig er på samme sted. Forskningsseminar Senteret arrangerer ca. åtte-ni forskningsseminarer hvert semester hvor forskningsarbeider legges frem og diskuteres. Det forventes at alle ansatte ved SPS deltar på disse seminarene. I tillegg inviteres stipendiater på ph.d.-programmet i profesjonsstudier som har arbeidsplass annet sted. Det forventes at stipendiatene legger frem sine arbeider på forskningsseminaret, og de gis også i oppgave å være kommentator til andres arbeider. Forskergrupper Alle stipendiater blir knyttet til en av tre forskningsgrupper: a) Profesjon, profesjonsutøvelse og styring b) Profesjonskunnskap, kvalifisering og mestring c) Profesjonsarbeidsmarked og profesjonelles karriere Noen doktorgradsprosjekter kan tematisk være av en slik karakter at stipendiaten har tilknytning til to grupper. Forskningsgruppene ivaretar en tett oppfølging av stipendiatene, og har åtte til ti seminarer per år. Her legger stipendiatene frem deler av sitt avhandlingsarbeid og det forventes at stipendiatene skal ha lagt frem eget arbeid minst en gang i løpet av året. Ved

141 oppfølgingssamtalene i 2014 uttrykte stipendiatene stor tilfredshet med tilknytningen til forskningsgruppene. Sluttlesningsseminar Formålet med sluttlesningsseminaret er å gi stipendiatene tilbakemelding på hva som vil styrke kvaliteten på avhandlingen, og således bidra til å kvalitetssikre avhandlingen før innlevering. Sluttlesningsseminaret har to elementer: a) en ekstern kollega vurderer avhandlingen som om vedkommende var medlem av sakkyndig utvalg b) sluttleser legger fra sine synspunkter i et åpent seminar ved SPS. Det normale er at alle ved senteret blir invitert til å lese utkastet og å delta på sluttlesningsseminaret. Stipendiatenes medvirkning i kvalitetsarbeidet Denne tette kontakten med stipendiatene ved at de fleste har arbeidsplass ved SPS, medfører at mindre justeringer kan gjøres raskt. Stipendiatene velger også en representant til doktorgradsutvalget og en representant som møter i ledergruppen ved senteret. På denne måten legges det til rette for løpende tilbakemeldinger fra stipendiatene og dialog underveis. De årlige fremdriftsrapportene fra stipendiater, med påfølgende oppfølgingssamtale med koordinator, er svært viktige. De gir en god oversikt over stipendiatenes fremdrift i arbeidet, problemer kan fanges opp og diskuteres samtidig som stipendiatene gjør rede for det videre arbeidet med avhandlingen. Ved senterets årlige internseminar er det satt av god tid til «stipendiatenes hjørne». Ved internseminaret i 2014 kom det flere innspill fra stipendiatene for å styrke oppfølgingen. Veiledningskvalitet Også hovedveilederne levere en årlig fremdriftsrapport og deltar i tillegg på en oppfølgingssamtale. Som for stipendiatene gir dette en god oversikt over fremdriften i stipendiatenes avhandlingsarbeid, og eventuelle problemer kan fanges opp og diskuteres. Noen eksterne veiledere har gitt uttrykk for at de opplever litt usikkerhet rundt hva det vil si å veilede for en avhandling i profesjonsstudier vs. forholdet til disiplinene. Kvalitet på ph.d.-kursene I 2014 avviklet senteret seks ph.d.-kurs. Av disse var det to nye kurs; «Enkel og multippel korrespondanseanalyse» og «Teachers Professional Qualification». I tillegg er vi i gang med å utvikle to nye kurs som vil bli avviklet høsten Dette er kurset «Profesjonsetikk» og «Eksperimentelle metoder i samfunnsanalyse». Senterets kurs i Vitenskapsteori 5 studiepoeng er også en del av ph.d.-programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk Det er som tidligere god søknad til kursene ved ph.d.-programmet i profesjonsstudier. Alle kursene har 20 plasser, og det var 164søkere til i utgangspunktet 120 plasser. I alt 95 ble tatt opp på kursene (vitenskapsteori 20, profesjonsteori 16, kvalitativ metode 22, TPQ 7, MCA 12 og anvendt regresjonsanalyse 18), av disse var 68 knyttet til et ph.d.-program.

142 Som et ledd i sentrets arbeid med å kvalitetssikre kursene som tilbys på ph.d.-programmet, blir det gjennomført en muntlig og skriftlig evalueringer ved slutten av hvert kurs. De skriftlige evalueringene utføres ved hjelp av et elektronisk spørreskjema som utformes i samråd mellom fagansvarlige for og /forelesere og administrasjonen. Evalueringene av kursene er gode. Gjennomgående sier 80 prosent at kursene har vært svært gode eller gode. Nye tiltak i 2014 I lys av innspillene fra stipendiater og veiledere har SPS gjort følgende justeringer i 2014: Startseminar: I september innkalte koordinator nye stipendiater, samt veilederne til et «oppstartseminar». Formålet er å drøfte utfordringer og erfaringer knyttet til det å komme raskt i gang med stipendiatperioden. Veilederseminar: Koordinator har invitert til to seminarer, der formålet er dels å ta opp spesifikke tema og dels å gi veilederne anledning til å ta opp spørsmål/problemstillinger de vil ha drøftet. Temaene i 2014 har vært Kappen som sjanger og Veilederrollen og medforfatterskap. Oppfølgingssamtalen: Praksis frem til i år har vært at oppfølgingssamtalene basert på framdriftsrapportene har være separate for stipendiat og veileder. I 2014 har vi også avholdt felles oppfølgingssamtaler, og ut fra erfaringene vil det normale heretter bli å ha felles samtaler med stipendiat og veileder. 5. Samfunnsrelevans Det er ikke foretatt egne undersøkelser eller kartlegging vedr. studienes relevans for yrkesfeltet. Det vi mer generelt kan si noe om er at av de 16 som har disputert har fem gått tilbake til stillinger de har hatt permisjon fra i høgskolesektoren og forskningsinstitutt. Av de resterende har ni fått arbeid innen et ½ år og to innen ett år, da ved forskningsinstitutter, i høgskolesektoren og direktorat.

143 FORSKERGRUPPER VED HiOA Høgskolens universitetsambisjon krever en målrettet utvikling av institusjonens forskning og dens relasjon til institusjonens studieprogrammer. Forskergrupper er et viktig og effektivt verktøy i dette arbeidet. Forskergruppenes opprettelse og funksjon Høgskolen gikk for fire år siden inn for å etablere formaliserte forskergrupper, og alle fakultetene har gjennomførte dette de siste tre årene. I dag er det etablert 72 forskergrupper på fakulteter og sentre ved HiOA (se vedlegg for samlet oversikt). På Fakultet for samfunnsfag ble gruppene opprettet fra august 2013, i første omgang for en periode på tre år. På Fakultet for helsefag ble de første gruppene opprettet i desember 2012, på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier våren 2013, mens gruppene på Fakultet for teknologi, kunst og design opprettet sine grupper i 2014 og Enkelte forskningsgrupper er institutt-, fakultets- og institusjonsovergripende, men de fleste er knyttet til ett fakultet og ett enkelt institutt. Forskergruppene på HiOA er et formelt samarbeid mellom flere UF-ansatte og med en utpekt leder. HiOA legger vekt på at forskergruppene skal ha deltakere fra ulike stillingskategorier, for eksempel professorer, førsteamanuenser, høgskolelektorer, høgskolelærere, teknikere, postdoktorander og doktorgradsstudenter. Dette er gjort for at gruppene også skal være kompetanse- og karriereutviklende. Deltakelse i forskergruppene kan dermed være er en viktig inngang til forskning og til forskeryrket. Doktorgradsstudentene skal, i den grad det er mulig, være tilknyttet en forskergruppe. Forskergruppene bidrar dermed til å styrke høgskolens forskerutdanninger. I tillegg gjennomfører en rekke forskergrupper prosjekter hvor masterstudenter deltar, noe som styrker masterstudentenes læring og forståelse av forskningsmetoder. HiOA oppfordrer til knytting av tverrfaglige og tverrfakultære relasjoner og utvikling tverrfaglig forskning. Samarbeid imellom forskere og utdannings- og forskningsrettede aktiviteter, som forskerskoler, studieprogram og forskningssentre, etableres på tvers av organisasjonsstrukturen. Opprettelsen av formelle forskergrupper styrker denne utviklingen. Forskningsgruppene bidrar altså til at HiOA utvikler seg i retning av en matriseorientert organisering, hvor forskningsgruppene utgjør de horisontale relasjonene i en ellers vertikalt hierarkisk struktur. Det kan være et ønske om å gjøre gruppene til mer fleksible enheter, som raskt kan opprettes, vokse eller avta i størrelse, og eventuelt legges ned. Etableringen og formalisering av forskergruppene på HiOA må ses i lys av institusjonens målsettinger om å utvikle seg til et universitet og skape mer forskningsintensive og publiserende miljøer. Det er vår erfaring at forskningsgruppene øker forskningsaktiviteten ved høgskolen, styrker kvaliteten på forskningen, øker nettverksbyggingen til den enkelte forsker, øker tverrfakultært samarbeid, legger til rette for bedre forskningsledelse, skaper gode faglige og sosiale miljøer (ikke minst for doktorgradsstudenter), bidrar til gjennomføringen av fakultetenes forskningsstrategier, bidrar til å øke kunnskap om finansieringssystemene, øker akkvisisjonskompetanse, og skaper en organisatorisk ramme for søknader om eksterne forskningsmidler og deltakelse i konsortia. Etableringen av forskergruppene er derfor også et ledd i å stimulere personalet til i større grad å engasjere seg i FoU-arbeid. Ved Fakultet for lærerutdanning brukes derfor begrepet FOUfellesskap i stedet for forskergruppe for å markere denne betydningen av den gruppene. Kriteriene for opprettelsen av forskergrupper skiller seg noe fra fakultet til fakultet, men noen fellestrekk er: Høgskolen i Oslo og Akershus Postadresse: PB. 4 St. Olavsplass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 46. Telefon: , postmottak@hioa.no

144 Miljøer som ønsker å opprette en forskergruppe må avklare dette med instituttleder og sende inn en søknad om opprettelse av forskningsgruppen. Denne godkjennes av fakultetsstyret. Det stilles krav til et minimum antall medlemmer og kompetansenivå. Fakultet for helsefag har for eksempel et krav om at gruppene skal ha minimum fem medlemmer på ulike nivåer (professor/1. amanuensis, mellomstillinger tilsvarende postdoktornivå, stipendiater/studenter, eventuelt andre stillingskategorier). Det stilles krav til forskningsgruppeleder, for eksempel krav om førstestillingskompetanse, fortrinnsvis på professornivå, og at vedkommende har dokumentert erfaring med ledelse av forskningsprosjekter og forskningsveiledning på master-/doktorgradsnivå. Enkelte fakulteter stiller krav om at gruppen skal kunne dokumentere god publiseringsaktivitet. På Fakultet for samfunnsfag skal gruppene beskrive sin kobling til utdanningsfeltet. Rammebetingelser FoU-tiden til medlemmene inngår vanligvis i gruppens forskningsprosjekter. Lederen for forskningsgruppen får ofte avsatt tid til forskningsledelse i form av en prosentsats av sin FoU-tid, vanligvis %. På enkelte fakultet får også gruppene egne driftsmidler. Evaluering av forskergruppene på fakultetsnivå Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier gjennomførte en evaluering av sine forskergrupper høsten På bakgrunn av ønsker fra instituttene vil fakultetet øke antall grupper fra 15 til 19 fra 1. august 2015, blant annet for å gjøre de største forskergruppene mindre og spisse den tematiske inndelingen. De andre fakultetene vil også gjennomføre egne evalueringer av sine grupper, men foreløpig har mange vært i gang i så kort tid at dette ikke har vært relevant. Kartlegging av forskergrupper på institusjonsnivå I januar og februar 2015 gjennomførte forskningsdirektør Morten Irgens og prorektor for forskning Frode Eika Sandnes møter med samtlige forskergrupper, ved både fakulteter og sentre. Temaer som ble tatt opp var blant annet: Sammensetning av medlemmene og FoU-tid Fagområde, fokus, FoU-interesser og -aktiviteter, eksempler på prosjekter Tilknytning til studieprogrammene og undervisning, deltakelse av studenter fra bachelor til ph.d.-nivå Eksterne relasjoner og samarbeidspartnere Hvordan jobber gruppen sammen? Hva gjør gruppen til en gruppe? Gruppens felles drøm. Planer for aktiviteter, sammensetning, størrelse, eksterne relasjoner, eksternfinansiering, resultater/produksjon de neste fem årene Disse samtalene følges nå opp av en formell institusjonell kartlegging av forskergruppene i form av en spørreundersøkelse sendt ut til forskergruppeledere den 17. juni Undersøkelsen skal besvares av forskningsgruppelederne vil følges opp med en utfyllende undersøkelse til de relevante FoU-administrative kontaktpersonene på fakultets- og senternivå i august. Kartleggingen vil bidra til et bedre og mer samlet bilde av forskningsgruppenes aktiviteter og utfordringer og synliggjøre gruppenes bidrag til utdanning og forskning på HiOA. Det skal vurderes om det skal settes inn mer spissede tiltak på institusjonsnivå for å styrke gruppene på områder som for eksempel profilering, ekstern finansiering og publisering. Den endelige analysen av resultatene fra spørreundersøkelsen vil tidligst være tilgjengelig 1. september Men vi kan allerede nå peke på noen trender som gjelder koblingen mellom forskergruppene og utdanningsprogrammer på ulike nivåer: 87 % sier det er en kobling mellom forskningsaktivitetene i gruppen og undervisningsaktivitetene på fakultet eller senter 60 % sier at veiledning av ph.d.-studenter er en viktig del av forskergruppens funksjon Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

145 45 % sier studenter på masternivå er viktige for gruppen 24 % sier studenter på bachelornivå er viktige for gruppen Disse funnene tyder på at forskergruppene bidrar til studiekvalitet, spesielt for studenter i 2. og 3. syklus, og at det må jobbes videre med FoU-basert utdanning, spesielt med fokus på 1. syklus. Oslo 25/7-15 Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

146 HIOA FORSKNINGSGRUPPER med gruppeledere E-postliste: FoU-seksjonen /abf Fakultet, senter, institutt og forskningsgrupper: Gruppeledere: FAKULTET FOR HELSEFAG (HF) (15) (+ 2) Aldring, helse og velferd Applied and experimental behaviour analysis in clinical practice Empowerment Humane kostforsøk og helseeffekter Legemidler og pasientsikkerhet Livskvalitet og smerteforskning (Re)habilitering - individ, tjenester og samfunn Reproduktiv helse hos menn Samfunnsernæring Verdighet og etikk Eksperimentelle studier av kompleks menneskelig atferd Eksperimentell atferdsanalyse fra laboratorium til naturlig miljø Maternell, reproduktiv og barns helse Muskelskjeletthelse Læring og samhandling i utdanning og yrke Disease and environmental exposures (tverrfakultær) Kliniske intervensjoner og medisinsk teknologi (tverrfakultær) Astrid Bergland Svein Eikeseth Sidsel Tveiten Stine Marie Ulven Anne Gerd Granås Sølvi Helseth Per Koren Solvang Trine B. Haugen Liv Elin Torheim Dagfinn Nåden Erik Arntzen Per Holth Ellen Blix Margreth Grotle Bjørg Christiansen Colin Charnock Terje Gjøvaag FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING OG INTERNASJONALE STUDIER (LUI) (16) Institutt for barnehagelærerutdanning Barnehagelærer: Profesjonskvalifisering og utdanningsforskning Barnehage: Mangfold, oppvekst og inkludering Barnehage og profesjonsutvikling; Danning, omsorg, lek og læring. Kvalitet i barnehagen Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Kropp, læring og mangfold Kunst og kultur kunnskapsproduksjon og dannelse Lærerkvalifisering Skoleforskning Tekst Nina Rossholt Inger Marie Lindboe Ann Merete Otterstad Arne Sveinson Haugen Kristin Walseth Cathrine Hansen Jon Helge Sætre Kaare Skagen Anne-Kari Skardhamar

147 Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning Profesjonsdiskurser og profesjonsutøvelse i mangfoldige samfunn Undervisning og læring i flerkulturelle samfunn Utvikling, makt og ulikhet Institutt for yrkesfaglærerutdanning Arbeid, teknologi og læring (ATL) Erfaringsbasert kompetanseutvikling (EKU) Kunnskap, profesjon og danning (KPD) Samarbeid skole arbeidsliv Anne Birgitta Nilsen Joron Pihl Kristen Nordhaug og Anne Waldrop Birger Brevik Ursula Småland Goth Karine Sand Gjersøe Hilde Hiim FAKULTET FOR SAMFUNNSFAG (SAM) (15) (+1) Institutt for arkiv, bibliotek- og informasjonsvitenskap (ABI) Informasjon og samfunn (INFOSAM) Metadatabaserte informasjonssystemer (METAINFO) Litteratur- og kulturformidling (LITKULT) Institutt for journalistikk og mediefag (JM) Journalistikk, klima og globalisering (JKG) Narrativer om krig i journalistikk og det kulturelle felt (NOK) Individeksponering i journalistikken (INDEX) Medieentreprenørskap og -innovasjon (MEI) Institutt for sosialfag (SF) Helse- og sosialpolitikk (HOSP) Kunnskap for praksis sosialfagenes kunnskapsgrunnlag (KUPSK) Praksisbasert forskning og forskningsbasert praksis innen sosialt arbeid og barnevern (PRAKSIS) Barn, hverdagsliv og profesjonelle praksiser (BAHPP) Barneliv og profesjonsutøvelse (tverrfakultær) Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag (OAV) og Institutt for økonomi og administrasjon (ØA) Organisering og styring i offentlig sektor (ORGOFF) Profesjon og ledelse (POL) Finansiell økonomi (FINANS) Storbyprogrammet Ragnar A. Audunson Nils Pharo Kjell Ivar Skjerdingstad Elisabeth Eide Rune Ottosen Harald Hornmoen Robert Wallace Vaagan Espen Dahl Eivind Engebretsen Ira Malmberg-Heimonen Oddbjørg Skjær Ulvik Liv Mette Gulbrandsen Inger Marie Stigen Aagoth Elise Lossius Storvik Fredrik Wulfsberg Oddrun Sæter FAKULTET FOR TEKNOLOGI, KUNST OG DESIGN (TKD) (8) Universal Design of ICT (UD-ICT) Nettverks- og systemadministrasjon (NSA) Ingeniørdidaktikk Matematisk modellering Norun C. Sanderson (vikar) Anis Yazidi (vikar) Marius Lysebo (vikar) Sølve Selstø

148 Design, culture and sustainability Jon Samseth Design Literacy Liv Merete Nielsen Art in Society (Tidl. kunst og kunstdidaktikk) Boel Christensen-Scheel Innovasjon og bærekraft i bygg og konstruksjoner Gro Markeset SENTER FOR VELFERDS- OG ARBEIDSLIVSFORSKNING (SVA) (8) AFI (4) Innovasjon og virksomhetsutvikling Mestring, arbeid og mangfold Samfunn, arbeidsliv og politikk Velferdsstatens organisering Helge Svare Christin Wathne Ann Cecilie Bergene Knut Fossestøl NOVA (4 + 2 tverrgående områder iht. gruppene) Barn, barnevern Tonje Gundersen Ungdom Helene Aarseth Eldre år Marijke Veenstra Helse, velferd Heidi Gautun - Migrasjon, minoriteter (tverrgående iht. gruppene) Marie Louise Seeberg - Sosialpolitikk, bolig (tverrgående iht. gruppene) Marijke Veenstra SENTER FOR PROFESJONSSTUDIER (SPS) (3) Profesjon, profesjonsutøvelse og styring Profesjonskunnskap, kvalifisering og mestring Profesjonsarbeidsmarked og profesjonelles karriere Anders Molander Jens-Christian Smeby Bente Abrahamsen og Håvard Helland TVERRFAKULTÆRE FORSKNINGSGRUPPER (3) (Deltakere fra flere fakulteter) Barneliv og profesjonsutøvelse (SAM) Disease and environmental exposures (HF) Kliniske intervensjoner og medisinsk teknologi (HF) MRK: Gruppene her er også oppført under fak. Liv Mette Gulbrandsen Colin Charnock Terje Gjøvaag GRUPPE FOR ANSVARLIG INNOVASJON (1) Det moderne samfunnet karakterisert av rask teknologisk utvikling. Forskergruppen Ansvarlig Innovasjon mener at innovasjon bør skje i dialog med samfunnet, og ønsker å bidra til ansvarlig innovasjon gjennom forskning- og utviklingsprosjekter med bærekraftige og demokratiske målsettinger Ellen Marie Forsberg HOV-programmet Tone Alm Andreassen

149 STRATEGISK UTVIKLING AV STUDIEPORTEFØLJEN Videreutvikling og konsolidering av studieporteføljen er en av de viktigste utfordringene på utdanningsområdet. Ett av målene med universitetssatsingen er at HiOA skal utvikles mot å bli et universitet med studier av høy kvalitet, bedre gjennomføring, økt læringsutbytte, relevans og styrket sammenheng mellom FoU og utdanning på alle nivåer. For å nå dette målet må sterke faglige miljøer få muligheter til å utvikle seg videre, mens det bør iverksettes tiltak for miljøer med kvalitetsmessige utfordringer. Det er særlig viktig for HiOAs omdømme at sentrale utdanninger som sykepleier-, lærer- og ingeniørutdanningene holder høy kvalitet. Som profesjonshøgskole er det viktig at utdanningene samarbeider tett med praksisfeltet og arbeidslivet for øvrig. HiOAs styre vedtok i desember 2012 å gjennomføre en kartlegging av studieporteføljen for å sikre at HiOAs utdanningsportefølje er relevant og riktig sammensatt. Styret drøftet strategisk utvikling av studieporteføljen ved høgskolen på styremøte i mars 2013, og høsten 2013 ble den første kartleggingen av studieporteføljen ferdigstilt. Hovedfunnene presentert for Styret (vedlegg 1 bakgrunnsnotat og vedlegg 2 utdrag fra møtebok). Våren 2014 ble videreutdanningene kartlagt (vedlegg 3). Noen hovedfunn fra kartleggingene Det er gjennomgående god søkning til bachelorutdanningene og studieplassene blir fylt opp. Studentene på bachelorutdanningene produserer et høyere antall studiepoeng per heltidsekvivalent og en høyere andel fullfører på normert tid enn masterutdanningene. o De fleste masterutdanninger klarer ikke å fylle opp studieplassene, de fleste er små (5-25 studenter) og fagmiljøene er lite robuste o Ph.d.-utdanningene bærer preg av at kandidatene bruker lang tid og har lav gjennomstrømning o Mange av videreutdanningstilbudene er små i omfang og har få studenter o Den økonomiske modellen som ble brukt i kartleggingene viste at mange utdanninger ikke er økonomisk bærekraftige, med de forutsetningene som ble lagt til grunn for beregningene Fra 2013 har det vært jobbet systematisk og godt med porteføljestyring av spesielt masterutdanningene, hvor rekruttering til enkelte av programmene og gjennomstrømning har vært utfordrende. Blant annet samkjøring av emner på tvers av studieprogram har vært et virkemiddel til å oppnå større studentgrupper. Det er svært gledelig å se at andelen som gjennomfører utdanningen på normert tid har økt betydelig på bachelor- og masternivå fra Økningen er spesielt stor på masternivå der gjennomføring på normert tid har økt med 11 prosentpoeng siden I 2014 ble det nedsatt en arbeidsgruppe ledet av prorektor for utdanning for strategisk utvikling av studieporteføljen. Styret vedtok i februar 2015 en strategi for HiOAs studieportefølje med anbefalingene og ansvarsforhold som er beskrevet i rapporten (vedlegg 4 strategi - HiOAs studieportefølje og vedlegg 5 utdrag fra styrereferat). Utdanningskvaliteten i sykepleierutdanningene ved HiOA har hatt et særskilt fokus. Våren 2015 analyserte og sammenstilte forskere ved Senter for profesjonsstudier

150 resultater fra ulike undersøkelser av sykepleierutdanningene som grunnlag for å sette forbedringstiltak ut i livet. Ferdigstilt rapport foreligger i august/september og blir ettersendt. Arbeidet med strategisk utvikling av studieporteføljen fortsetter høsten 2015 der det er lagt opp til en kartlegging av tredje syklus og en videreføring av tidligere utredninger. Internrevisjon PWC gjennomførte våren 2015 oppfølgingsrevisjon av HiOAs mastergradsportefølje (vedlegg 6). Også i 2013 ble det gjennomført internrevisjon av mastergradsporteføljen. Revisjonsrapporten fra 2015 påpeker behov for overordnede retningslinjer for hvordan fakultetene skal jobbe med å utvikle og konsolidere masterporteføljen, styrking av rapporteringen fra programmene, bruk av verktøy for strategisk styring og økonomisk oppfølging av de ulike utdanningene, økonomiske resultatindikatorer og retningslinjer for å vurdere økonomien i de ulike utdanningsløpene og operasjonalisering av masterporteføljestrategien. Retningslinjer og forskrift Retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier ved HiOA (vedlegg 7) Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, kapittel 3 Studier- generelle og faglige bestemmelser (vedlegg 8)

151 Til: Høyskolen i Oslo og Akershus v/ Internrevisor Tore Dæhlin Oslo, 26. mai 2015 Oppfølgingsrevisjon Vurdering av styring og kontroll av masterutdanningsporteføljen ved HiOA Bakgrunn, formål og revisjonstilnærming PwC gjennomførte i 2013, på oppdrag fra internrevisjonen ved HiOA, en revisjon av styring og kontroll med masterporteføljen. Revisjonen resulterte i følgende anbefalinger: 1. HiOA sentralt bør fastsette overordnede retningslinjer for hvordan fakultetene skal jobbe med å utvikle og konsolidere masterporteføljen, samt sikre at de ulike masterutdanningene er en integrert del av et helhetlig studieløp 2. Det bør utarbeides retningslinjer for tertialvis oppfølging og rapportering av utdanningsløpene, både på fakultets- og instituttnivå. Følgende punkter bør rapporteres og følges opp på; o Status aktivitetsplaner o Økonomi o Kvalitet 3. HiOA sentralt bør vurdere å implementere datavarehus/verktøy til bruk for strategisk styring og økonomisk oppfølging av de ulike utdanningsløpene, herunder masterporteføljen 4. Det bør etableres økonomiske resultatindikatorer og retningslinjer for å vurdere økonomien i de ulike utdanningsløpene, hvor man ser på BA og MA studier som en helhet 5. HiOA bør utarbeide aktivitetsorienterte planer og konkrete mål for å sikre gjennomføring og etterlevelse av strategien Styret tok anbefalingene fra revisjonen i 2013 til etterretning og ba om at anbefalingene ble fulgt opp av ledelsen. Formålet med oppfølgingsrevisjonen er å vurdere statusen tilknyttet de forskjellige anbefalingene. Oppfølgingsrevisjonen er basert på dokumentanalyser og intervju med sentrale aktører ved institusjonen. Sammendrag Internrevisjonens overordnede konklusjon er at HiOA har kommet et godt stykke videre, men at det fortsatt gjenstår arbeid før tiltakene er fullt ut iverksatt: Det er etablert overordnede retningslinjer for utvikling og konsolidering av masterporteføljen. Det er imidlertid i liten grad utarbeidet konkrete aktivitetsorienterte planer og delmål for å sikre gjennomføring av disse. Gjennom arbeidet med å vedta strategien for studieporteføljen er det vedtatt prinsipper for evaluering av de ulike studiene. I tillegg har økonomiavdelingen etablert en modell for vurdering av de ulike studiene. Dette er positivt og utgjør et rammeverk som vil gjøre det mulig for HiOA å forbedre styringsinformasjon. 1

152 Gjennomgangen av retningslinjer, rutiner, møtefora og planleggings- og rapporteringsmaler på området viser at det fortsatt er utydelig hvordan den faktiske oppfølgingen skal gjennomføres. Det planlegges en anskaffelsesprosess for et datavarehus/verktøy med oppstart høsten Status per revisjonsområde (anbefalinger fra 2013) oppsummeres som følger: # Revisjonsområde Vurdering 1 Etablere overordnede retningslinjer for utvikling og konsolidering av masterporteføljen 2 Etablere retningslinjer for tertialvis oppfølging og rapportering 3 Implementere datavarehus/verktøy for strategisk styring og oppfølging 4 Økonomiske resultatindikatorer for vurdering av økonomien tilknyttet de ulike utdanningsløpene 5 Aktivitetsorienterte planer og konkrete mål for å sikre gjennomføring og etterlevelse av strategien Skala: Rød = behov for umiddelbare tiltak; Gult = tiltak anbefales; Grønt = tilfredsstillende Anbefalinger PwC anbefaler at HiOA: 1. Etablerer tydelige retningslinjer og rapportmaler med krav til hvordan oppfølging og rapportering av utdanningsløpene skal forekomme, herunder vurderer sammenhengen med tertialvise møter og styringsdialogmøte. 2. I påvente av anskaffelsen av en datavarehusløsning (oppstart anskaffelsesprosess planlagt høsten 2015), anbefaler internrevisjonen å benytte et midlertidig rapporteringsverktøy, eksempelvis etablering av en enkel database for innsamling og analyse av informasjon med tilhørende rapporteringsmuligheter. Implementering av en datavarehusløsning er erfaringsvis tidkrevende, og det er behov for mer struktur rundt styringsinformasjonen frem til dette er implementert. 3. Utarbeider konkrete resultatindikatorer som måler økonomien i de ulike utdanningsløpene. 4. Utarbeider konkrete aktivitetsorienterte planer og delmål for å sikre gjennomføring og etterlevelse av den etablerte strategien. PriceWaterhouseCoopers AS Jonas Gaudernack PhD, Statsautorisert revisor Vedlegg: 1: Vedlegg til administrasjonen detaljerte observasjoner og anbefalinger 2: Oversikt over intervjuer og dokumentgjennomgang 2

153 Vedlegg til administrasjonen Detaljerte observasjoner og anbefalinger Revisjonsområde 1 Retningslinjer for utvikling/konsolidering av masterporteføljen: HiOA har etablert overordnede retningslinjer for utvikling og konsolidering av masterporteføljen gjennom «Strategi HiOAs studieportefølje». Det ble nedsatt en arbeidsgruppe for strategisk utvikling av studieporteføljen i mars Arbeidsgruppen har etablert overordnede retningslinjer for utvikling og konsolidering av masterporteføljen. Arbeidsgruppen har utarbeidet en rapport («Strategi HiOAs studieportefølje») som er vedtatt av styret (vedtakssak 15/008629). Rapporten fastsetter: En overordnet strategi for HiOAs studieportefølje; Strategien plasserer ansvar og peker på hvilke områder som er viktige å styre for å få gjennomført endringer og oppnå ønskede resultater Prinsipper og kriterier for hvordan fakultetene skal utvikle og konsolidere studieporteføljen innenfor områdene strategisk betydning, rekruttering, faglig bærekraft og økonomisk bærekraft En evaluering av studieporteføljen basert på data fra 2012/2013 med innspill til de ulike fakultetenes videreutvikling av studieporteføljen De overordnede retningslinjene fremstår som tydelige og med klare føringer for hvordan man skal videreutvikle de ulike studieløpene. I arbeidsgruppen har alle dekaner deltatt, noe som tyder på god lederinvolvering. Lederne er i tillegg gjort ansvarlig for oppfølging av de forskjellige anbefalingene fra rapporten. Strategien for studieporteføljen synes dermed å være godt forankret i virksomheten. Intervjuer underbygger dette, da det på fakultetsnivå kommer frem at man jobber med konsolidering av masterporteføljen, og at dette er et viktig og prioritert arbeid. HiOA bør imidlertid sikre at det er en helhet i virksomhetsstyringen. Langtidsplan- og budsjett er høyskolens viktigste styringsdokumenter for å operasjonalisere og gjennomføre den overordnede strategien. I gjeldende styringsdokumenter er konsolidering og videreutvikling av masterporteføljen lite omtalt. I disponeringsskrivene til de ulike fakultetene har utdanningsløpene fått større omtale. Både i plan og budsjettdokumentene og i de underliggende disponeringsskrivene bør styrets ønsker være tydelig omtalt. I tillegg bør relevante styringsparameter/nøkkelindikatorer for påfølgende oppfølging være tydelig formulert. Revisjonsområde 2 Retningslinjer for tertialvis rapportering: HiOA har ikke etablert tilstrekkelige retningslinjer for oppfølging og rapportering tilknyttet strategien for utdanningsløpene. Retningslinjer for økonomi- og virksomhetsrapportering til høgskoledirektøren er beskrevet i disponeringsskriv til de ulike fakultetene. Institusjonsledelsen har fastsatt at det skal utarbeides tertialvise økonomi- og virksomhetsrapporter, samt at det skal avholdes tertialvise statusmøter to ganger per år (juni og september/oktober). Det fremkommer ingen retningslinjer for hvordan rapporteringen skal gjennomføres, eller hvilke styringsparametere de ulike fakultetene skal rapportere på. I tillegg til aktiviteter, økonomi og kvalitet, bør også rapporteringen inneholde framoverskuende risikovurderinger. 3

154 For 2014 er det avholdt tertialmøte kun for første tertial. Gjennomgang av økonomisk rapport fra HF og referat fra tertialvis oppfølging (1. tertial 2014) viser at oppfølgingen fokuserer på en overordnet avviksanalyse av fakultetets økonomiske stilling som helhet. Det er en lav grad av struktur på rapporteringen, det er ikke etablert en oversiktlig rapportering av resultater, og det fremkommer ingen oppfølging eller rapportering tilknyttet utdanningsløpene. Det fremkommer imidlertid av intervjuene at det jobbes med å utvikle et fast format på den tertialvise rapporteringen fra fakultetene. Dette er positivt. Det anbefales at HiOA: Etablerer tydelige retningslinjer og rapportmaler med krav til hvordan oppfølging og rapportering av utdanningsløpene skal forekomme. Det er blant annet naturlig at det rapporteres på aktiviteter, økonomi og kvalitet, samt framoverskuende risikovurderinger. Følger opp måloppnåelsen gjennom strukturert tertialvis rapportering som også inkluderer resultatmål som synliggjør videreutvikling og konsolidering av masterporteføljen. Eventuelt kan HiOA vurdere frekvensen av oppfølging, herunder om det kan være mer naturlig å følge opp studiene på halvårsbasis/semesterbasis. I relevante møtefora systematisk drøfter, vurderer og benytter resultatene fra rapportene. Eksempelvis som et fast agendapunkt der temaet er vesentlig. Tar stilling til hvordan rapportene skal behandles. Den resultatansvarlige lederen bør vurdere og redegjøre for sine resultater, og ha ansvar for å foreslå og følge opp aktuelle tiltak. I tillegg bør rapportering av styringsinformasjon ikke bli for omfattende. En bør ha oppmerksomheten på de viktigste styringsspørsmålene. Det bør avklares hvor ofte ulike styringsparametere skal følges opp. Det kan dermed være nyttig å utarbeide en styringskalender som viser rapporteringstidspunkter og hvilke styringsparametere det skal rapporteres på. HiOA må vurdere når rapportering av videreutvikling og konsolidering av masterporteføljen skal forekomme for å oppnå en balansert styring. Revisjonsområde 3 Datavarehus/verktøy: HiOA har ikke etablert et datavarehus som gjør det mulig å analysere data som kan gi grunnlag for strategisk styring og oppfølging tilknyttet de ulike utdanningsløpene. Fra intervjuene fremkommer det at arbeidet med anskaffelse av en slik løsning skal starte høsten HiOA har utarbeidet en modell i Excel for å beregne ressursbruk, inntekter og kostnader for de ulike utdanningene. Forutsetningene i modellen er forankret med fakultetene, og intensjonen er å vurdere de ulike utdanningene årlig. Første vurdering vil finne sted i løpet av Excel-modellen vil kunne bidra til å styrke virksomhetens mulighet for styring og oppfølging av utdanningsløpene ved å gi styringsinformasjon. Dette er en god utvikling, men det bør etableres mer sofistikerte systemer som ikke baserer seg på manuelle operasjoner i frittstående regneark hvor risiko for feil og mangler er vesentlig. Nyttiggjørelse av data fra et datavarehus med standardiserte og automatiserte rapporter vil kunne gi HiOA tilgang til bedre og mer relevant styringsinformasjon. Slike verktøy gjør 4

155 det lettere å synliggjøre og kommunisere resultater. I tillegg vil styringsinformasjon bli generert raskere og med lavere risiko for manuelle feil. Internrevisjonen sin vurdering er at HiOA ikke har etablert gode nok verktøy for strategisk styring og oppfølging av virksomheten. Det anbefales at HiOA: Nedsetter en arbeidsgruppe som definerer behovet for styringsinformasjon og gjennomfører en kost/nytte analyse for å sikre anskaffelse av riktig system/verktøy Iverksetter anskaffelse i løpet av høsten 2015 (som planlagt) I påvente av anskaffelsen av en datavarehusløsning (oppstart anskaffelsesprosess planlagt høsten 2015), anbefaler internrevisjonen å benytte et midlertidig rapporteringsverktøy, eksempelvis etablering av en enkel database for innsamling og analyse av informasjon med tilhørende rapporteringsmuligheter. Implementering av en datavarehusløsning er erfaringsvis tidkrevende, og det er behov for mer struktur rundt styringsinformasjonen frem til dette er implementert. Revisjonsområde 4 - Resultatindikatorer: Disponeringsskriv for fakultetet for helsefag 2015 viser at det er etablert 17 resultatindikatorer. Det er imidlertid ingen indikatorer i disponeringsskrivet som er direkte tilknyttet økonomien i de ulike utdanningsløpene. Referat fra tertialvis rapportering for økonomi viser også at det i liten grad er fokus mot økonomien i de ulike utdanningsløpene. I «Strategi HiOAs studieportefølje» er det etablert kriterier og prinsipper for evaluering av økonomisk bærekraft for et studie. Videre er det i arbeidet med å utvikle excelmodellen etablert enighet om prinsipper for beregning av inntekter og kostnadsallokering. Gjennom dette arbeidet har HiOA etablert et grunnlag for å utarbeide gode resultatindikatorer for økonomien tilknyttet de ulike utdanningsløpene. Det gjenstår imidlertid å fastsette konkrete resultatindikatorer og resultatmål tilknyttet økonomien i utdanningsløpene, følge dette opp systematisk i styring av virksomheten og måle resultatoppnåelse jevnlig. PwCs vurdering er at HiOA ikke har tilstrekkelig oppmerksomhet på økonomiske styringsparametere (resultatindikatorer) i utdanningsløpene. Det bør velges styringsparametere som retter oppmerksomheten mot forhold som må prioriteres av virksomhetens ledelse i den daglige styringen. Dersom resultatmålingen skal ha noen hensikt, må resultatene drøftes, vurderes og brukes av ledelsen til å ta beslutninger om tiltak som skal forbedre virksomheten og gi bedre måloppnåelse. Det anbefales at HiOA: Utarbeider en konkret resultatindikator som kan inngå sammen med de øvrige resultatindikatorene i disponeringsskrivet til fakultetene, slik at økonomien i utdanningsløpene får nok oppmerksomhet i den daglige styringen Etablerer oversiktlig rapportering av resultater (se revisjonsområde 2) Forankrer resultatmålingen i ledelsen og ansvarliggjøring av de enkelte lederne Revisjonsområde 5 Aktivitetsbaserte planer: HiOA har ikke utarbeidet konkrete aktivitetsorienterte planer og delmål for å sikre gjennomføring og etterlevelse av strategien slik det ble anbefalt i revisjonen fra Det anbefales fortsatt at virksomheten følger opp dette arbeidet. 5

156 I arbeidet med å utvikle strategien for HiOAs studieportefølje ble det gjennomført en evaluering for videreutvikling av studieporteføljen. Strategien inneholder en overordnet aktivitetsplan for videreutvikling av studieprogrammene på de ulike fakultetene. Gjennom dokumenter internrevisjonen har hatt tilgang til, samt intervjuer gjennomført med relevante personer i organisasjonen, har det ikke fremkommet informasjon som tilsier at HiOA har arbeidet direkte med mer detaljerte aktivitetsorienterte planer. Styringsdialogen skal være en strategisk dialog, mellom institusjonsledelsen og fakultetsledelsen, som fastsetter konkrete mål og prioriteringer for styring av virksomheten. Styringsdialogsmøtene har over 20 deltakere og det fremkommer av intervjuene at styringsdialogene bærer preg av overordnet informasjonsutveksling. Det er i mindre grad et fora for oppfølging av aktiviteter og fastsettelse av delmål og prioriteringer som sikrer gjennomføring og etterlevelse av strategien. I tillegg viser referatene at det ikke er fastsatt konkrete mål og delmål som muliggjør overvåking av iverksettelse av strategien for utdanningsløpene. 6

157 Vedlegg 2: Oversikt over intervjuer og dokumentgjennomgang Vi har avholdt møter med følgende personer: Oppstartsmøte 24. februar med Tore Dæhlin Intervju 16. mars med Nina Waaler Intervju 19. mars med Marianne Brattland og Olgunn Ransedokken Intervju 19. mars med Torill Erikson Vi har gjennomgått følgende dokumenter: Disponeringsskriv/Tildelingsbrev for 2015 og 2014 for HF Tertialrapporter HF 2014 Styringsdialogmøter 2014 referat fra HF Årsplan/flerårsplan 2014 (+2) og 2015 (+2) Strategi HiOAs studieportefølje 7

158 Retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier ved HiOA Fastsatt av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus 18. juni 2012, med ikrafttredelse 1. august Innhold Kapittel 1 Virkeområde og formål... 2 Kapittel 2 Definisjoner... 2 Kapittel 3 Rettsgrunnlag, prosedyrer og intern delegering av godkjenningsmyndighet Lov- og regelverk Prosedyrer og intern delegering av godkjenningsmyndighet... 4 Kapittel 4 Etablering av nye studier... 6 Kapittel 5 Program- og emneplaners innhold og utforming Forside Innholdsfortegnelse Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer. Praksisstudier Internasjonalisering Arbeidskrav Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger Pensum Kapittel 6 Registrering og koding i Felles studentsystem (FS) Kapittel 7 Nedlegging av studier og oppheving av grader Nedlegging av studier Oppheving av grader

159 Kapittel 1 Virkeområde og formål Retningslinjene gjelder ved etablering (opprettelse) av nye studier som Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) selv har myndighet til å etablere og utarbeiding av planer for slike studier. Så langt de passer, gjelder retningslinjene også ved etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier som høgskolen ikke har myndighet til å etablere selv. Retningslinjene gjelder i tillegg ved nedlegging av etablerte studier og oppheving av grader. Som institusjonsakkreditert høgskole har HiOA myndighet til selv å etablere studier på lavere grads nivå, jf. lov om universiteter og høyskoler 3-3 annet ledd. Høgskolens myndighet omfatter også godkjenning av planer for studier på dette nivået. Innenfor de områder der HiOA kan tildele doktorgrad, har høgskolen dessuten myndighet til å bestemme hvilke studier/emner som skal tilbys og inngå i grunnlaget for mastergrad. For øvrige studier på masternivå er det Kunnskapsdepartementet som bestemmer dette etter forutgående akkreditering fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Det samme gjelder for studier på doktorgradsnivå (ph.d.-studier). Kravene i disse retningslinjene er i samsvar med kravene som gjelder for studier som skal akkrediteres av NOKUT. Det er NOKUTs forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) og NOKUTs søkerhåndbøker som er styrende for hvordan akkrediteringssøknader og planer for studier skal utformes, og hva slags informasjon og dokumentasjon som skal følge en søknad. Søkerhåndbøkene oppdateres jevnlig, og nyeste versjon skal alltid brukes. Selv om høgskolen ikke skal søke NOKUT om akkreditering av studier på lavere grads nivå, gjelder kravene i studietilsynsforskriften og søkerhåndbøkene også for disse. Formålet med retningslinjene er å sikre at etablering av studier ved HiOA skjer i samsvar med gjeldende lov- og regelverk å bidra til at utvikling og etablering av studier ved HiOA er i samsvar med høgskolens strategiske mål og satsingsområder og arbeidslivets og samfunnets behov og kompetansekrav å klarlegge krav og prosedyrer for etablering av nye studier, nedlegging av studier og oppheving av grader med sikte på en helhetlig og målrettet styring av høgskolens samlede studieportefølje å klarlegge prosedyrer for godkjenning av planer for studier å bidra til kvalitetssikring av studiene ved å klarlegge krav til innhold og utforming av studienes planer å sikre kvalitet og effektivitet i saksbehandlingen Kapittel 2 Definisjoner I disse retningslinjene brukes følgende definisjoner av studier og planer: 2

160 Studieprogram Et studieprogram er et studium med et definert innhold i henhold til programplan. Et studieprogram fører fram til en avsluttet eksamen, grad eller yrkesutdanning. Et studieprogram må bestå av minst to emner. Fag Et fag er en samling av beslektede emner som er samlet under én felles fagbetegnelse. Emne Et emne er den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i et studieprogram eller gis som frittstående studium. Et emne skal normalt ha et omfang på minimum 10 studiepoeng og være delelig med 5 dersom dette ikke strider imot forskrift om rammeplan. Forskrift om rammeplan En forskrift om rammeplan definerer de nasjonale rammene for et nærmere angitt studieprogram, med overordnede bestemmelser om kandidatenes læringsutbytte og studieprogrammets omfang, faglige innhold og oppbygging. Forskrifter om rammeplan fastsettes av Kunnskapsdepartementet. Nasjonale retningslinjer Nasjonale retningslinjer beskriver mer i detalj læringsutbytte, innhold og oppbygging av studier som reguleres av en forskrift om rammeplan. Nasjonale retningslinjer er fagspesifikke tilrådinger om hvordan det faglige innholdet i et rammeplanstyrt studium skal utvikles og er førende for utformingen av institusjonenes planer for studiet. Programplan En programplan er en beskrivelse av et studieprogram som gis ved HiOA. Programplanen skal følge høgskolens fastsatte mal for programplan og angi studieprogrammets navn, omfang i studiepoeng, målgruppe og opptakskrav, kandidatens/studentens læringsutbytte og programmets faglige innhold, oppbygging, arbeids- og undervisningsformer og vurderings-/ eksamensformer. I programplanen inngår emneplaner for de enkelte emner studieprogrammet består av. Fagplan En fagplan er en beskrivelse av et fag som inngår i et studieprogram som reguleres av en forskrift om rammeplan og tilhørende nasjonale retningslinjer. Så langt det passer, skal fagplaner følge høgskolens fastsatte mal for emneplan. Emneplan En emneplan er en beskrivelse av et emne. Emneplaner skal følge høgskolens fastsatte mal for emneplan og angi emnets emnekode og navn, hvilket studieprogram emnet inngår i, omfang i studiepoeng, hvilket semester emnet gjennomføres og undervisningsspråk. I tillegg skal bl.a. studentens læringsutbytte, emnets faglige innhold (temaer), arbeids- og undervisningsformer, vurderings- /eksamensformer, vurderingsuttrykk og pensum beskrives. Emneplaner som ikke inngår i en programplan skal i tillegg angi målgruppe og opptakskrav. Kapittel 3 Rettsgrunnlag, prosedyrer og intern delegering av godkjenningsmyndighet 3-1 Lov- og regelverk Retningslinjene må sees i sammenheng med gjeldende lov- og regelverk på området. Følgende er særlig aktuelt og finnes på HiOAs samleside for lov- og regelverk: lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3

161 forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. februar 2010 forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynstilsynsforskriften), fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) 28. februar 2013 nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR), fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011, først og fremst delrammeverket for høyere utdanning (nivåene 6 8), opprinnelig fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005 forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fastsatt av styret for Høgskolen i Oslo og Akershus 26. juni 2012 forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fastsatt av styret for Høgskolen i Oslo og Akershus 28. august 2012 I tillegg er nasjonale og lokale forskrifter om opptak til studier på ulike nivåer aktuelle. Dersom retningslinjene strider mot en gjeldende nasjonal forskrift om rammeplan, gjelder rammeplanens bestemmelser framfor retningslinjene. 3-2 Prosedyrer og intern delegering av godkjenningsmyndighet For studier som HiOA har myndighet til å etablere selv, jf. kapittel 1, ligger akkrediteringen implisitt i høgskolens egen etableringsgodkjenning og godkjenning av planen for studiet. Det skal derfor ikke søkes spesielt om akkreditering av slike studier, men kun om etablering av studiet og godkjenning av planen. For nye doktorgradsstudier og masterstudier som ikke er innenfor et fagområde der HiOA selv kan tildele doktorgrad, er søknadsprosedyren en totrinnsprosess: Det må først søkes NOKUT om akkreditering av studiet, og når akkreditering er gitt, må det søkes departementet om etableringsgodkjenning. Først når etableringsgodkjenning for et studium foreligger, er studiet formelt godkjent. Da kan høgskolen ta opp studenter, avholde eksamen og tildele studiepoeng og eventuell grad for gjennomført studium. Dette gjelder for studier på alle nivåer. Før en søknad om akkreditering og etablering av et nytt studium kan sendes NOKUT og departementet, skal søknaden og planen for studiet være behandlet og godkjent i de aktuelle interne styringsorganene ved HiOA. Styret for Høgskolen i Oslo og Akershus har delegert noe av sin avgjørelsesmyndighet ved etablering av studier og all godkjenning av planer og endringer i planer for studier til andre interne instanser. Godkjenningsmyndigheten er som følger: Styret selv godkjenner etablering og nedlegging av studier på bachelornivå og videreutdanningsnivå med et omfang på mer enn 60 studiepoeng etablering og nedlegging av studier på masternivå etablering og nedlegging av studier på ph.d.-nivå 4

162 Studieutvalg på institusjonsnivå godkjenner programplaner og emneplaner for studier på masternivå og vesentlige endringer i slike planer programplaner og emneplaner for studier på ph.d.-nivå og vesentlige endringer i slike planer Fakultetsstyret selv godkjenner etablering og nedlegging av internt finansierte studier på bachelornivå og videreutdanningsnivå med et omfang på studiepoeng Fakultetsstyret godkjenner etablering og nedlegging av internt finansierte studier på bachelornivå og videreutdanningsnivå med et omfang på til og med 30 studiepoeng. Fakultetsstyret kan delegere godkjenningsmyndigheten videre til dekan etablering og nedlegging av eksternt finansierte studier på bachelornivå og videreutdanningsnivå med et omfang på til og med 60 studiepoeng. Fakultetsstyret kan delegere godkjenningsmyndigheten videre til dekan Studieutvalg på fakultet godkjenner programplaner og emneplaner for studier på bachelornivå og videreutdanningsnivå og vesentlige endringer i slike planer mindre endringer i programplaner og emneplaner for studier på masternivå mindre endringer i programplaner og emneplaner for studier på ph.d.-nivå Med «vesentlige endringer» i studienes planer menes endringer som gjelder studienes norske og/eller engelske navn og/eller gradsbetegnelse og mer omfattende endringer i opptakskrav, vurderingsformer og studieprogrammets oppbygging. Utvikling av nye emner som skal inngå i eksisterende studieprogram, regnes også som en vesentlig endring. Det er ikke lenger noe krav at høgskolen må søke NOKUT om akkreditering av vesentlige endringer i studier på master- og ph.d.-nivå. Etablering av nye emner som skal inngå i allerede akkrediterte master- og ph.d.-studier ved HiOA omfattes således av dette. Den interne godkjenningsmyndigheten ved etablering av slike emner og godkjenning av emneplanene for disse framgår av delegeringsoversikten ovenfor. Det skal angis når de siste endringene i planen for et studium er foretatt, og hvilken instans som har godkjent disse. Alle søknader om etablering av studier og godkjenning av planer som skal behandles i høgskolens sentrale organer, skal først være behandlet og anbefalt av fakultetsstyret og studieutvalget på fakultet. Høgskolens doktorgradsutvalg skal uttale seg om søknader som gjelder akkreditering og etablering av nye doktorgradsstudier og godkjenning av planer for slike studier før søknadene behandles i høgskolens studieutvalg og styre. 5

163 Kapittel 4 Etablering av nye studier For alle studier (studieprogram, emner) skal det foreligge både etableringsgodkjenning og godkjenning av studiets plan, jf. kapittel 3-2. Det må derfor søkes om etablering av alle nye studier, uansett studiets omfang (antall studiepoeng) og nivå. Selv om det ikke kreves en like omfattende etableringssøknad for studier av få studiepoengs omfang som for hele gradsstudier, skal alle punktene nedenfor dekkes i søknaden. Etableringssøknaden skal inneholde følgende vurderinger av behov for og etterspørsel etter studiet, både regionalt og nasjonalt, eventuelt også internasjonalt. realistisk rekrutteringsgrunnlag og planlagt studenttall på studiet oversikt over og vurdering av liknende og beslektede studier på ulike nivåer som allerede er etablert ved HiOA og/eller andre utdanningsinstitusjoner vurdering av studiet opp mot fakultetets og høgskolens strategiske planer oversikt over fakultetets fagkompetanse/fagmiljø på fagområdet opplysninger om bibliotek, IKT-ressurser og annen nødvendig infrastruktur redegjørelse for kvalitetssikring av studiet redegjørelse for ressursbruk og hvordan studiet skal finansieres programplan og/eller emneplan(er) for studiet (planene skal følge søknad om etableringsgodkjenning) For nye gradsstudier bør eksterne synspunkter på et utkast til programplan samt behov for og etterspørsel etter studiet være innhentet på en måte som fakultetet finner hensiktsmessig. Dette kan være synspunkter fra et utvalg av utdanningsinstitusjoner, aktuelle samarbeidspartnere, brukergrupper eller andre. Det må framgå hvordan fakultetet har forholdt seg til innspillene som er mottatt. Kapittel 5 Program- og emneplaners innhold og utforming Program- og emneplaner skal gi dekkende beskrivelser av HiOAs studier og studienes ulike deler. Planene skal synliggjøre at studiene har tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Alle studier skal ha et dekkende navn både på norsk og engelsk, og navnet på begge språk skal framgå av program-/emneplanen. Norsk og engelsk navn godkjennes samtidig med godkjenning av planen for studiet. For studieprogram som fører fram til en grad, skal det i tillegg fastsettes gradsbetegnelse på norsk og engelsk. Planene skal følge høgskolens fastsatte mal for programplan og mal for emneplan. Programplanen er overordnet for hele studieprogrammet, mens emneplanen beskriver mer i detalj det enkelte emne. 6

164 Når skikkethetsvurdering inngår i studiet, skal dette framgå av programplanen og av emneplaner der dette er aktuelt, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Det bør komme fram i studiets plan at studentene skal tilegne seg kunnskaper om og ferdigheter i innhenting og bruk av aktuelle kilder, litteratur og annen informasjon, herunder grunnleggende henvisnings- og sitatteknikk og hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider. Der det er aktuelt, skal følgende beskrives eller på annen måte synliggjøres i planen for studiet: flerkulturelle og internasjonale perspektiver kjønns- og likestillingsperspektiver etikk 5-1 Forside Planer for studieprogram skal ha en forside. Forsidemalen inngår i HiOAs mal for programplan. Emneplaner som ikke inngår i en programplan bør også ha forside. I tillegg til høgskolens logo skal følgende framgå av forsiden navn (betegnelse) på studiet. Navn på gradsstudier skal følge høgskolens norm for dette, jf. forsidemalen studiets nivå (f.eks. bachelornivå, masternivå, ph.d.-nivå, videreutdanning). For studieprogram som fører fram til en grad, vil nivået framgå av navnet på studiet studiets omfang angitt i studiepoeng om studiet er et heltids- og/eller deltidsstudium godkjenningsinstans, dato for godkjenning av planen og hvilket semester og studieår planen gjelder fra dato for siste godkjente endringer i planen fakultet og institutt ved HiOA som har det faglige og administrative ansvaret for studiet eventuelt hvilket studentkull planen gjelder for, f.eks. kull Innholdsfortegnelse Programplaner skal ha en innholdsfortegnelse. Innholdsfortegnelsen skal følge umiddelbart etter planens forside. 5-3 Innledning Innledningen skal gi en kort presentasjon av hva slags studium det er snakk om, altså hva studiet består av/omfatter. Det kan også sies litt om bakgrunnen for etablering av studiet, og hvordan det plasseres i en større sammenheng. Innledningen skal redegjøre for hvorvidt studiet fører fram til eller kan inngå i en grad, med eksplisitt angivelse av gradsbetegnelse på norsk og engelsk, slik denne er formelt fastsatt for studiet. Der det er aktuelt, skal det angis om studiet henger sammen med, inngår i eller bygger på et annet studium. 7

165 Studiets relevans for arbeidsliv og/eller videre studier skal være tydelig angitt. For øvrig må innledningsavsnittet sees i sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene og det som sies om studiets innhold og oppbygging og arbeids- og undervisningsformer. 5-4 Målgruppe Det skal angis hvem studiet henvender seg til, altså aktuelle student-/søkergrupper. 5-5 Opptakskrav Opptakskravene skal beskrives tydelig, både når kravet kun er generell studiekompetanse og når det er spesielle krav/tilleggskrav. I emneplaner skal eventuelle forkunnskapskrav også angis spesifikt. 5-6 Læringsutbytte Programplaner og emneplaner skal beskrive hvilket læringsutbytte alle kandidater/studenter skal ha oppnådd ved fullført studieprogram eller emne der alle eksamener er bestått. I programplaner for studieprogram som fører fram til en grad eller yrkesutdanning skal det angitte læringsutbyttet være i samsvar med læringsutbyttebeskrivelsene for samme nivå (nivå 6, 7 eller 8) i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (NKR). Læringsutbyttet skal være tilpasset nyutdannede kandidater og ikke personer som har vært i arbeid etter fullført utdanning. På studieprogramnivå skal læringsutbyttet beskrives i alle de tre kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Det bør tilstrebes at alle de tre kategoriene også gjenfinnes på emnenivå. Det læringsutbyttet studentene oppnår gjennom emnene i et studieprogram skal til sammen dekke det utbyttet av læringen som er angitt for studiet på overordnet nivå. Det er derfor viktig at læringsutbyttebeskrivelsene sees i sammenheng. I læringsutbyttebeskrivelsene brukes "kandidat(en)" på studieprogramnivå når programmet fører fram til en grad eller yrkesutdanning, mens det i læringsutbyttebeskrivelsene for emner brukes "student(en)". Læringsutbyttebeskrivelsene formuleres slik det er gjort i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, slik at det kommer klart fram at det er det faktiske utbyttet av læringen og ikke målene for denne som beskrives. Det vil si at det skal brukes former som (kandidaten/studenten) "kan"/"har"/"kjenner (til)"/"evner" osv. Det angitte læringsutbyttet skal være realistisk og mulig å nå. Læringsutbyttebeskrivelsene skal være så konkrete som mulig. Især på emnenivå bør det også tilstrebes å bruke mest mulig aktive verb. Det må ikke lages for mange læringsutbyttebeskrivelser, noe som særlig gjelder emnenivået. Gjentakelser av læringsutbytte fra f.eks. kunnskapskategorien til ferdighetskategorien bør unngås innenfor ett og samme emne eller i den overordnede beskrivelsen av et studium på programnivå. Det vises også til bestemmelsene i NOKUTs studietilsynsforskrift 7-2 om at det må framgå tydelig hvilke deler av studiet, faglig og/eller pedagogisk, som støtter utvikling av kvalifikasjoner som er 8

166 beskrevet som læringsutbytte. Studiets innhold og oppbygging, arbeids- og undervisningsformer, eksamensordninger og andre vurderingsformer skal således støtte opp under og være egnet til å nå det forventede læringsutbyttet og vurdere om dette er nådd. 5-7 Studiets innhold og oppbygging Med studiets innhold menes hvilke komponenter studiet består av, først og fremst hvilke emner som inngår i et studieprogram, og hvilke (hoved)temaer som inngår i et emne. Med studiets oppbygging menes hvor i studiet de enkelte komponenter er plassert. Med dekkende læringsutbyttebeskrivelser der studiets faglige innhold til dels også vil være inkorporert i disse, må det vurderes om det i tillegg er nødvendig med detaljert opplisting av temaer i form av stikkord og/eller prikkpunkter. Uansett skal studiets innhold og oppbygging være tilfredsstillende relatert til det angitte læringsutbyttet for studiet. Beskrivelsen av studiets innhold må for øvrig sees i sammenheng med det som sies i planens innledning og i redegjørelsene for studiets arbeids- og undervisningsformer, arbeidskrav og vurderingsformer. Det må framgå tydelig hvilke emner som er obligatoriske, hvilke som er valgfrie, og hvilke som er fordypninger eller spesialiseringer. Den indre faglige sammenhengen og progresjonen i studiet må være tydelig. Progresjonskrav må angis eksplisitt. Emnene som et studieprogram består av skal settes opp i en tabelloversikt med følgende opplysninger hvilket semester emnet tilbys (1., 2., 3. semester osv.) emnets emnekode og navn emnets omfang i studiepoeng om emnet er obligatorisk eller valgfritt om emnet er en fordypning eller spesialisering Tabellen bør i tillegg vise når i studiet studentutveksling kan finne sted. Dersom planen for et studium gjelder både for heltids- og deltidsstudenter, må dette synliggjøres i hver sin tabelloversikt. 5-8 Studiets arbeids- og undervisningsformer. Praksisstudier Arbeids- og undervisningsformene beskriver den pedagogiske tilnærmingen og læringsformene som benyttes og omfatter alle former for tilrettelegging i studiet fra forelesninger til selvstudier. Også forskningsoppgaver og annet selvstendig arbeid, f.eks. større prosjektarbeider og andre skriftlige eller praktiske oppgaver, samlinger, praksisstudier, utvekslingsopphold/delstudier i utlandet o.a. omfattes av dette. Det skal legges opp til varierte arbeidsformer som fremmer studentaktivitet. 9

167 Studentene skal ha tett oppfølging, individuell veiledning og løpende tilbakemelding om hvor de står i læringsprosessen. Arbeids- og undervisningsformene skal være egnet til å oppnå læringsutbyttet slik det er beskrevet i planen for studiet. Praksisstudier For studier som omfatter både teori og praksis, må det i planen redegjøres for sammenhengen mellom disse. Det må gå tydelig fram av planen når praksis inngår i studiet, hvilke praksisformer (typer praksis) det er snakk om, hvordan praksisstudiene er organisert, og hvilket omfang (dager/uker/studiepoeng) de har. Det må også være tydelig hvilke konsekvenser ikke gjennomført eller ikke bestått praksis får, og hvilke muligheter studenten har til å gjennomføre praksis på nytt. Praksis skal være tilrettelagt slik at studenten kan oppnå det foreskrevne utbyttet av læringen. 5-9 Internasjonalisering For studier der det er aktuelt, skal planen redegjøre for hvilke ordninger for studentutveksling og andre tiltak for internasjonalisering som finnes. Alle gradsstudier og yrkesutdanninger skal tilrettelegge for studentutveksling i en periode på minimum tre måneder og helst ett semester, slik at alle studenter som ønsker det og som fyller fastsatte krav, kan ta deler av studiet i et annet land. Det må også legges til rette for mottak av utenlandske studenter, f.eks. ved at deler av studiet tilbys på engelsk. Det skal spesifiseres i planen når i studiet det er tilrettelagt for studentutveksling, både for utreisende studenter (delstudier i utlandet) og innreisende studenter (mottak av utenlandske studenter). Innholdet i studentutvekslingen skal være relevant for det angitte læringsutbyttet for studiet Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider og prøving som settes som vilkår for å framstille seg til vurdering/eksamen og/eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav kan være skriftlige oppgaver, prosjektarbeider, framføringer, praktiske øvelser o.a. som skal utføres i studiet. Arbeidskravene må stå i forhold til studiets/emnets omfang og den samlede arbeidsbelastningen. På arbeidskrav skal det gis tilbakemelding i form av godkjent/ikke godkjent. Følgende må være tydelig beskrevet formålet med arbeidskravet antall oppgaver eller innleveringer og omfanget på hver av disse konsekvenser av ikke utført eller ikke godkjent arbeidskrav hvor mange ganger et ikke godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til ny godkjenning 10

168 Arbeidskrav gir ikke uttelling i studiepoeng og skal normalt ikke inngå i grunnlaget for samlet vurdering eller eksamen. Dersom et omarbeidet arbeidskrav skal inngå i grunnlaget for vurdering på et senere tidspunkt, må dette angis eksplisitt i studiets plan. Se for øvrig kapittel Et arbeidskrav må få følger for studenten dersom det ikke innfris. Hvis ikke, er det ikke et obligatorisk arbeid (krav), men en type øvingsoppgave som studentene kan velge om de vil utføre. Dersom en student på grunn av manglende godkjent arbeidskrav ikke får gå opp til eksamen eller gjennomføre praksis, er det en alvorlig reaksjon. Det må derfor vurderes nøye hva hensikten med arbeidskravet er. Et arbeidskrav må være et vesentlig bidrag til at studentene skal nå det angitte læringsutbyttet for studiet. Arbeidskrav omfatter også eventuelle krav om tilstedeværelse. Dersom det er et slikt krav, må også dette vurderes og begrunnes særskilt. Det må angis hvor stor prosentandel fravær fra obligatorisk tilstedeværelse som godtas, og hvorvidt og på hvilken måte overskredet fraværskvote eventuelt kan kompenseres. Konsekvenser av overskredet fraværskvote må angis tydelig Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger Med vurderingsformer menes i det følgende også eksamensformer/-ordninger. Vurderingsformene skal være egnet til å vurdere i hvilken grad kandidaten/studenten har oppnådd det læringsutbyttet som er angitt for studiet. Antall vurderinger/eksamener bør begrenses. Vurderingsformene må beskrives tydelig. Det må komme klart fram hvilke vurderingsformer som benyttes for hvert emne. Det må også være tydelig når i studiet avsluttende vurderinger er lagt. Vurderingsformens omfang (f.eks. høvelig antall sider eller ord for en skriftlig oppgave/prosjektarbeid), varighet (f.eks. antall timer eller dager for en eksamen) og om gjennomføringen foregår individuelt og/eller i gruppe, må angis presist. Ved mappevurdering må det angis eksplisitt hva slags og hvor mange tekster eller arbeider (mappekrav) som skal inngå i studentens mappe og danne grunnlag for samlet vurdering. Mappekravenes omfang, f.eks. antall sider eller ord i en tekst, skal oppgis for hvert krav. Det må komme klart fram i studiets plan hvilke vurderinger i studiet som skal inngå på vitnemål eller karakterutskrift eller regnes inn i karakter på vitnemål eller karakterutskrift. Når en vurdering/eksamen består av flere deler og en av delene ikke får resultat bestått, må det framgå tydelig om studenten må ta alle delene på nytt eller om det er tilstrekkelig å ta opp igjen den ikke beståtte delen. Det må også framgå tydelig hvordan delkarakterene vektes i den samlede karakteren, og når det kan framsettes klage. Det må redegjøres tydelig for sensorordningen, jf. HiOAs forskrift om studier og eksamen og høgskolens retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor. Vurderingsuttrykket skal være enten bestått/ikke bestått eller gradert skala med A som beste og E som dårligste karakter for bestått, og F for ikke bestått. I programplaner skal det i en tabelloversikt angis vurderingsform og vurderingsuttrykk for alle emner som inngår i studieprogrammet. Tabellen ligger i HiOAs mal for programplan. 11

169 I emneplaner skal det oppgis hvilke hjelpemidler som er tillatt brukt under vurdering/eksamen Pensum Med pensum menes her angivelse av bøker, rapporter, artikler, nettkilder, filmer, kunstverk o.a. som studentene skal sette seg inn i. Pensum skal være egnet til å oppnå det læringsutbyttet som er beskrevet for studiet. I pensumlisten må det opplyses om eventuelt valgfritt pensum og hvilke områder dette gjelder. Pensumlistene skal følge etablert oppsett for vitenskapelig litteratur, og samme oppsett skal brukes gjennom hele pensumlisten. I studieprogram skal pensumlistene for alle emnene følge samme oppsett. I alle pensumlister skal det oppgis antall pensumsider totalt og for hver pensumtittel. Deler av pensum bør være på et fremmedspråk. Pensumliste skal følge planen for et studium ved første gangs søknad om etablering av studiet og godkjenning av planen. Det samme gjelder ved større endringer i allerede godkjente studier og planer. Dersom det på enkelte områder ikke settes opp pensum, skal dette begrunnes faglig og/eller pedagogisk. Kapittel 6 Registrering og koding i Felles studentsystem (FS) Alle studier skal som ledd i etablering og godkjenning av program- eller emneplan registreres i det studieadministrative systemet FS og gis koder. Registrering og koding i FS skal følge HiOAs fastsatte prosedyrer for dette. Ved endringer i studiet skal FS-prosedyrene for dette følges. Det er svært viktig med korrekt registrering og koding i FS, både relatert til vurderinger/ eksamen, rapportering og sluttdokumentasjon, der emnekode framkommer på karakterutskrift og vitnemål. I tillegg vil emnekode og navn vises for studentene på Studentweb. Kapittel 7 Nedlegging av studier og oppheving av grader 7-1 Nedlegging av studier Dersom et studium (studieprogram, emne) ikke lenger skal tilbys ved Høgskolen i Oslo og Akershus, må det fattes formelt vedtak om nedlegging av studiet. Det samme organet som fattet vedtak om etablering av studiet eller som er tillagt tilsvarende myndighet på området gjennom senere delegasjonsvedtak, skal vedta nedlegging. Ved nedlegging av studier skal FS-prosedyrene for dette følges. 12

170 Ikke minst av hensyn til rapportering er det viktig at studier som ikke lenger tilbys og har studenter, blir formelt nedlagt, og at dette straks registreres i FS. 7-2 Oppheving av grader Dersom en grad ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal oppheves, må det fattes formelt vedtak om dette. Det samme organet som fattet vedtak om etablering av gradsstudiet og fastsatte gradsbetegnelsen, eventuelt det organ som er tillagt tilsvarende myndighet på området gjennom senere delegasjonsvedtak, skal fatte vedtak om oppheving av graden. Ved oppheving av en grad må det fastsettes romslige overgangsordninger for de studentene som har påbegynt gradsstudiet. Nettredaksjonen Publisert: (09.12)Oppdatert: (15.00) HiOA 13

171

172

173 Studieutvalgets mandat Styret for HiOA fastsatte i møte 29. september 2011 mandat for og sammensetning av høgskolens faste utvalg, bl.a. det sentrale studieutvalget. Studieutvalg på institusjonsnivå a. Mandat i. Studieutvalget er rådgivende overfor institusjonsledelsen. ii. Styret delegerer beslutningsmyndighet til utvalget i følgende enkeltsaker: 1. Godkjenne programplaner og emneplaner for studier på master- og ph.d.-nivå 2. Godkjenne vesentlige endringer i programplaner og emneplaner på master- og ph.d.-nivå 3. Fastsette utfyllende regler innenfor rammen av forskrifter tilknyttet studiene. b. Sammensetning Studieutvalget på institusjonsnivå skal ha ni medlemmer med følgende sammensetning: i. Prorektor for studier og regional forankring er leder for utvalget (1) ii. Prodekaner for utdanning ved fakultetene (4) iii. Teknisk-administrativ representant fra fakultetene (1) iv. Studentrepresentanter (2) v. Ekstern representant (1) Avdelingsdirektør for Avdeling for studier, utdanningskvalitet og internasjonalisering eller den vedkommende bemyndiger er sekretær for utvalget. Publisert: (14.54)Oppdatert: (20.36)

174 Studieporteføljestyring Bakgrunnsnotat

175 Innhold 1.0 Sammendrag Innledning Rammebetingelser Føringer fra Kunnskapsdepartementet Føringer fra HiOA-styret En modell for studieporteføljestyring («SEFØ-modellen») HiOAs modell for porteføljestyring Nøkkeltall: HiOA, fakultet og statlige høgskoler Resultater fra gjennomgangen av HiOAs studieportefølje basert på SEFØ-modellen Rekruttering Faglig bærekraft Økonomisk bærekraft Samfunnsmessig etterspørsel/strategisk betydning Oppsummering og noen kommentarer Forslag til tiltak...24 Vedlegg

176 Forord Fellesadministrasjonen har i vår- og høstsemesteret 2013 innhentet tilgjengelige tall på programnivå for aktive bachelorstudier og masterstudier ved HiOA. Arbeidet er gjennomført i tett dialog med prorektor for utdanning og dekaner samt seksjonssjefer for økonomi og studieadministrasjon ved fakultetene. I tillegg er det gitt informasjon om fremdriften i blant annet IDF-møtet og Studieutvalget. Målet med undersøkelsen er få en statusoversikt over høgskolens studieportefølje. God styring av studieporteføljen bidrar til økt utdanningskvalitet og bedre utnyttelse av ressursene. Hvert studium vurderes ut fra fire indikatorer: rekruttering, økonomisk bærekraft, samfunnsmessig etterspørsel/strategisk betydning og faglig bærekraft. Undersøkelsen vil danne grunnlag for å sette inn tiltak der det identifiseres behov for dette. Følgende personer i Fellesadministrasjon har på ulike måter bidratt til gjennomgangen av studiene og arbeidet med presentasjonen av det innsamlede materialet: Rådgiver Ib Christian B. Hillestad, seniorrådgiverne Trygve Bjørnæs, Mette Torp Christensen, Bjørn Ervik, Kari Hoel, Petter Lindstad (prosjektleder), Anne Løken, Gudrun Elisabeth Njå, Veronica Wright, og seksjonssjefene Ellen Merethe Magnus og Anka Ødegaardshaugen. Studiedirektør Marianne Brattland har vært leder av arbeidet. 3

177 1.0 Sammendrag De fleste av masterstudier har færre studenter enn finansierte studieplasser. Dette øker kostnadene per benyttede studieplass. Svært få av studiene i porteføljen er økonomisk bærekraftige. Et flertall av masterstudiene er små, med mellom fem og 25 studenter. Fagmiljøene må kunne beskrives som små og lite robuste. Mange masterstudier har lavere studiepoengproduksjon og gjennomføring enn måltall for HiOA. For de fleste bachelorstudiene viser tallmaterialet at antallet studenter per finansierte studieplass er høyere enn for masterstudiene, antall studiepoeng per heltidsekvivalent er høyere, og andel studenter som gjennomførte på normert tid er høyere. Det er fakultetsvise variasjoner. Med de forutsetninger som ligger grunn for undersøkelsen kan det se ut som om høgskolen går med «underskudd» for hver bachelorstudent som innvilges studieplass. 2.0 Innledning Arbeidet med gjennomgangen av studieporteføljen ved HiOA i vår- og høstsemesteret 2013 ble igangsatt etter vedtak i styret i desember Hensikten med arbeidet er å skaffe samlet oversikt over HiOAs studieprogrammer, vurdere kvalitetene i porteføljen og identifiseres behov for forbedringstiltak for å øke utdanningskvaliteten og bedre utnyttelsen av ressursene. I langtidsplanen og langtidsbudsjettet for Høgskolen i Oslo og Akershus for perioden er satsing på videreutvikling av kvalitet og relevans i studiene gjennom strategisk og operativ styring av studieporteføljen et prioritert område: 2 Hovedutfordringene i planperioden er å videreutvikle studieporteføljen både strategisk og operativt og fortsatt arbeide for god gjennomstrømming i studiene. Dette innebærer både å konsolidere og videreutvikle studietilbudet i takt med samfunnets behov for kunnskap og kompetanse, videreutvikle kvalitet og relevans i studiene, arbeide videre med organisering og konsolidering av studieprogrammene og videreføre arbeidet med å redusere frafall i studiene. 3 Styret diskuterte strategisk utvikling av HiOAs studieportefølje i møte 12. mars I saksnotatet fra administrasjonen ble det vist til et betydelig fremtidig underskudd på lærere, personer med teknologisk og naturvitenskapelig utdanning, helse- og sosialfaglig utdanning og økonomisk-administrativ utdanning. HiOA gir i dag utdanninger på disse etterspurte områdene, og veksten i utdanningskapasiteten prioriteres innen de samme områder. Samtidig er det behov for å foreta noen tydeligere prioriteringer. Høgskolen i Oslo og Akershus tilbyr i dag seks ph.d.-program og et stort antall bachelor- og masterstudier samt en rekke videreutdanninger, frittstående årsstudier, halvårsstudier og mindre emner på ulike nivåer, hvorav de fleste på lavere grads nivå. I vårsemesteret 2013 var det registrert om lag studenter ved HiOA. Flertallet er å finne på bachelornivå, mens masterstudentene 1 S-sak 56/2012, vedtatt av styret 5. desember Saksframlegg til styret datert (S-sak 56/2012), pkt. 1 Oppsummering, s Ibid., pkt. 4 Forslag til resultatmål og tiltak, s

178 utgjør om lag 10 prosent. Andelen studenter som gjennomfører bachelorstudiet på normert tid er stabilt på om lag 52 prosent mens for masterstudentene har gjennomføringen på normert tid gått tilbake med 2,3 prosentpoeng fra 35,6 prosent i 2011 til 33,3 prosent i Syv av 34 masterprogrammer har mer enn 30 plasser. Kun to programmer hadde venteliste ved opptak til høsten Arbeidet med studieporteføljen vil kunne bidra til at høgskolen får økt handlingsrom til å gjøre de riktige satsingene som peker framover i tid. Målet er å gi en samlet oversikt over HiOAs studieprogrammer og en vurdering av kvalitetene i porteføljen. Der det identifiseres behov vil riktig tiltak kunne settes inn. Behov for utvikling av strategi for studieporteføljestyring Styring av studieporteføljen basert på en strategisk tilnærming og en samlet vurdering av behov og etterspørsel, høgskolens samfunnsoppdrag og faglige og økonomiske bærekraft, vil være avgjørende for høgskolens videre utvikling. 4 Signalene fra diskusjonen i styret 12. mars er at høgskolens studieportefølje må gjennomgås med tanke på konsolidering, prioritering og spissing. Føringene fra styret kan oppsummeres slik: Videreutvikle studieporteføljen strategisk og operativt. Konsolidere og videreutvikle studietilbudet i takt med samfunnets behov for kunnskap og kompetanse. Se særskilt på prioriteringer på masterporteføljen. Med «studieportefølje» menes i denne sammenheng studietilbud som tilbys over tid. «Studieporteføljestyring» er de strategier, retningslinjer og kriterier som legges til grunn for utvikling, videreføring og eventuell utfasing og nedlegging av studier. De to tidligere høgskolene HiO og HiAk hadde ikke noen samlet plan for utvikling av studiene og den samlede studieporteføljen. Forslag om nye studier, justering og videreutvikling av studietilbudet er i stor grad kommet fra fagmiljøene selv. Porteføljeutviklingen er i liten grad blitt styrt ut fra en samlet vurdering av samfunnets behov, institusjonens profil, fremtidige konkurranseevne og faglige og økonomiske bærekraft. Studietilbudet sett under ett er profesjonsrettet, med betydelig bredde i tilbudet. Innretningen på den eksisterende studieporteføljen er i hovedsak basert på etablerte tradisjoner for studietilbud innenfor bestemte fagområder. Ved etablering og endring av studier kobles styret i dag først inn i saken når den i det alt vesentlige er ferdigbehandlet internt. Styrets handlingsrom som strategisk beslutningstaker begrenses i stor grad av en slik arbeidsdeling. For å sikre at det strategiske innholdet i beslutninger ivaretas på en mer tilfredsstillende måte, arbeides det for at styret kobles tidligere inn i beslutningsprosessen. Styret vil da få mulighet til å ta stilling til strategiske spørsmål før det brukes ressurser på å utforme forslag til studieprogram og eventuelt søknad til NOKUT. Høgskolen vil oppnå en større grad av styring med den strategiske og operative utviklingen av studieporteføljen. En tidligere utredning om studieportefølje I mai 2010 ble det lagt frem en sak for styret for daværende Høgskolen i Oslo om den videre 4 Administrasjonens saksnotat av til diskusjonssak i styret om strategisk utvikling av studieporteføljen ved HiOA. 5

179 utviklingen av masterstudier ved høgskolen. 5 I saksdokumentene ble det vist til fraværet av en overordnet strategi for utvikling av studier på høyere grads nivå, og at det ikke hadde vært noen samlet plan eller prioritering i utbyggingen av nye studier. Det ble det lagt frem tall for søkere til masterstudier ved HiO for perioden ; semesterregistrerte masterstudenter ; antall opptatte studenter, antall fullført/tildelt kvalifikasjon (dvs. grad) og gjennomføringstid etter 1. januar 2003; og antall tildelte kvalifikasjoner fordelt på masterstudium og år ved HiO for perioden Tilstanden for masterutdanningene ble beskrevet på følgende måte (oppsummert): Et flertall av masterstudiene er små, med få aktive studenter. Studiepoengproduksjonen på masternivå er for lav. Masterstudiene er dyre i utvikling og drift. Det er for få kvalifiserte søkere til mange av HiOs masterstudier. Gjennomgående høyt frafall av søkere fra tilbud om studieplass blir akseptert og fram til studiestart. Til tross for overbooking og suppleringsopptak er det vanskelig å få fylt opp studieplassene på en del av studiene. Det er for høyt frafall i løpet av studiet for mange av studienes del. Hertil kommer dårlig gjennomstrømning på flere masterstudier, dvs. at studentene brukte lengre tid enn normert for å oppnå mastergraden. Små og lite robuste fagmiljøer. Det ble blant annet pekt på følgende behov for tiltak (oppsummert): Det må foretas grundigere vurderinger av behov og etterspørsel, rekrutteringsgrunnlag, ressursbruk og fagmiljø når et fagmiljø ønsker å etablere nye masterstudier. Slike vurderinger må foreligge før det eventuelt kan fattes vedtak om tildeling av utviklingsmidler (i den grad utviklingsmidler tildeles), og før søknad om akkreditering og etablering kan behandles i høgskolens organer. Behov for rekrutteringskampanjer for å nå flere søkere til masterutdanningene. Det må fortsatt arbeides aktivt og målrettet med konkrete tiltak rettet mot høyt frafall og dårlig gjennomstrømning. Fellesadministrasjonen har i vår- og høstsemesteret 2013 innhentet tilgjengelige tall på programnivå for aktive bachelorstudier og masterstudier ved HiOA. Som det fremkommer i dette notatet, kan det innsamlede materialet tyde på at mange av utfordringene ved studieporteføljen ved tidligere HiO som det ble pekt på i utredningen fra 2010, også gjelder for den fusjonerte Høgskolen i Oslo og Akershus. Datakilder Det er flere kilder til informasjon om studietilbud ved HiOA. Databasen til Samordna opptak gir oversikt over statistikk for opptakstall og utdanninger HiOA tilbyr gjennom den nasjonale opptaksmodellen (NOM). I 2012 ble det tilbudt 73 bachelorstudier og årsstudier gjennom Samordna Opptak ved HiOA. Høgskolen foretar selv opptaket til masterstudier. Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) viser oversikter over alle studietilbud på nivåene bachelor, master og videreutdanning i Norge. En kan få frem ulike oversikter over studietilbud ved å ta utgangspunkt i ulike tabeller. For eksempel viser tabell 7 (Studieprogram/emne) under statistikkområdet Studietilbud i DBH, at HiOA hadde 77 5 Se HiO-styresak (S-sak) 14/2010, styremøtet 6. mai

180 studietilbud på bachelornivå høsten 2012, mens tabell 20 «Studiepoengproduksjon fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet», under statistikkområdet Studentdata (som viser ved hvilke studier det ble avlagt studiepoeng høsten 2012) viser 68 bachelorutdanninger. I opptaket til masterstudier ved HiOA var det 34 tilbudte utdanninger i 2012, mens DBHs oversikt over studietilbud (tabell 7) viser 48 studier pluss enkeltemner. Kunnskapsdepartementets årlige tilstandsrapport for universitets og høyskolesektoren presenterer tall om situasjonen i universitets- og høyskolesektoren og ser på utviklingen over tid. Tilstandsrapporten baserer seg blant annet på data innrapportert til DBH. Tallmaterialet i dette notatet er basert på en undersøkelse av 51 bachelorstudier 6 og 21 masterstudier 7 fordelt på fire fakulteter ved Høgskolen i Oslo og Akershus, i alt 72 studietilbud (se vedlegg 1 for en nærmere oversikt). Studietilbud som tilbys både som heltidsstudium og deltidsstudium er i undersøkelsen regnet som ett studietilbud. Studietilbud som tilbys i samarbeid med andre institusjoner er ikke tatt med. Data i undersøkelsen er basert på antallet finansierte studieplasser tilgjengelige for opptak høst 2012 og antall semesterregistrerte studenter vår Det meste av tallmaterialet er hentet fra DBHdatabasen og fra høgskolens felles studentsystem (FS). Tall for utviklingen i antall studieplasser ledige for opptak og førstevalgssøkere i perioden er fra databasen til Samordna opptak. Videre er det benyttet noe tallmateriale fra Kunnskapsdepartementets årlige tilstandsrapport. Tallene fra DBH er for studiepoengproduksjon (studentdata tabell 19) og kandidatproduksjon (studentdata tabell 5) i 2012, mens tallene fra FS er for opptak og semesterregistrering studieåret 2012/2013. I tillegg er det innhentet tall direkte fra fakultetene. Det er blitt utarbeidet en kalkylemal for å kartlegge økonomisk bærekraft på programnivå knyttet til undervisning og andre aktiviteter ved de ulike studiene. Målet med kalkylegrunnlaget er å få et anslag for planlagt ressursbruk for ett kull som gjennomfører et bachelorstudium eller et masterstudium, med utgangspunkt i kullet som begynte på studiet høsten Kalkylemalen er vedlagt (vedlegg 2). Informasjonen i kalkylemalen er egenrapportering fra fakultetene. Fakultetene har rapportert data noe ulikt. Der ett institutt har gitt tilbakemelding på grunnlag av budsjettnormtall har et annet tatt utgangspunkt i tilsattes arbeidsplaner. Dette gir et litt ulikt detaljeringsnivå i rapporteringen. Forskjeller i grunnlaget for innhentede data kan påvirke sammenlignbarheten mellom fakultetene. Det er derfor viktig å forstå at datamaterialet som fremkommer gjennom kalkylemalen er å betrakte som estimater. Den kvalitative informasjonen som ligger til grunn for kriteriet «Samfunnsmessig etterspørsel/strategisk betydning» er på tilsvarende måte en egenrapportering på programnivå fra fakultetene (se vedlegg 3). Fakultetene ble bedt om å svare på spørsmål om blant annet betydningen av den spesifikke kompetansen som studieprogrammet gir, hvor godt arbeidslivets behov er dekket med dagens tall for studieplasser og ferdigutdanning av kandidater i hele UH-sektoren, og om det er andre særskilte forhold som har betydning for studiets posisjon innenfor høgskolens portefølje. 6 Hvorav 14 bachelorstudier fra Fakultet for helsefag, 15 fra Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, 10 fra Fakultet for samfunnsfag og 12 fra Fakultet for teknologi, kunst og design. 7 Hvorav 7 masterstudier fra HF, 5 fra LUI, 5 fra SAM og 4 fra TKD. 7

181 3.0 Rammebetingelser 3.1 Føringer fra Kunnskapsdepartementet HiOA utfordres av sin eier, Kunnskapsdepartementet, utdanning, til å samle kreftene og foreta tydelige prioriteringer. Samtidig er de økonomiske forutsetningene under press. Videre ønsker KD økt kapasitet i høyere utdanning innen lærerutdanning, MNT-fag (matematisk-naturvitenskapelige og teknologiske fag) og helse- og sosialfagene. Kunnskapsdepartementet ønsker også økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) som kan bidra til økt kvalitet. Tildeling av økonomiske midler i finansieringskategorier Universitets- og høyskolesektoren er rammebudsjettert. Finansieringen består av langsiktig og strategisk bevilgning (basismidler) og regelstyrt resultatbasert uttelling for utdanning og forskning. Størrelsen på basismidlene har sitt grunnlag i historisk fastsatte budsjettrammer. Alle studier er plassert i en kategori fra A-F med ulike satser. Ved opprettelse av nye plasser tildeles 60 prosent av satsen som en strategisk tildeling og inngår dermed i institusjonens «basistildeling», mens 40 prosent av satsen tildeles på grunnlag av studiepoengene studentene avlegger. Utdanningsinsentivene har en åpen ramme og institusjonene får midler på grunnlag av avlagte studiepoeng og antall utvekslingsstudenter. Forskningsinsentivene har en lukket budsjettramme for sektoren og beregnes som en resultatbasert omfordeling mellom institusjonene. Majoriteten av HiOAs masterstudier er finansiert i kategori D, mens bachelorstudiene i hovedsak er finansiert i kategori E og F. I «Orientering foreløpig tildelingsbrev», om forslag til statsbudsjett 2013 for universiteter og høgskoler, tilsvarer finansiering i kategori D totalt kroner per år, i kategori E totalt kroner per år, mens finansiering i kategori F tilsvarer kroner Vedlegg 1 gir en oversikt over studienes finansieringskategori med tilhørende kronebeløp for Føringer fra HiOA-styret Lokal omfordeling av midler Den enkelte institusjon velger selv om den vil benytte samme insentivmodell (som i det sentrale finansieringssystemet) i den interne fordeling av midler eller om den vil tilpasse denne og/eller utvikle egne supplerende insentiver. HiOA har en lokal omfordeling av midler i sitt budsjett, som avviker fra den årlige tildelingen fra departementet, der noen av de «gamle» masterstudiene 8 får en annen finansieringsordning enn nyere masterstudier. «Gamle» masterstudier plasseres av departementet i kategori D for basisfinansiering og resultatbasert uttelling. I sin budsjettmodell gir HiOA disse masterstudiene kategori C for basisfinansiering (for gamle studieplasser fra før fusjonen) og kategori D for resultatbasert uttelling. 9 Ifølge informasjon innhentet fra Fakultet for samfunnsfag finansieres for eksempel «gamle» studier som masterstudiet i styring og ledelse og masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap lokalt på HiOA med en basiskomponent tilsvarende kategori C og studiepoengproduksjon tilsvarende kategori D. «Nye» masterstudier/ studieplasser (etablert etter fusjonen) får samme finansiering som departementet gir. Dette gjelder blant annet 8 Masterstudier etablert før fusjonen mellom Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus. 9 Dette er en videreføring av en lokal finansieringspraksis fra Høgskolen i Oslo, og har sin forklaring i at departementets finansiering av masterstudier ble vurdert som svak. 8

182 masterstudiet i bibliotek styring og ledelse og masterstudiet i økonomi og administrasjon, der både basiskomponent og studiepoengproduksjon finansieres i kategori D. Den lokale omfordelingen ved HiOA gjør det krevende å gi en presis vurdering av studieprogrammers økonomiske bærekraft. Vedlegg 4 viser satsene for hver finansieringskategori, både for hvor mye som overføres fra Kunnskapsdepartementet til HiOA og hvor mye som fordeles til fakultetene internt på høgskolen. Kolonnen for halvårssats basis viser basismidler per studieplass som opprettes ved studiestart. Når vi i dette notatet kommenterer studieprogrammene økonomiske bærekraft tas det utgangspunkt i departementets tildeling. Det er imidlertid viktig å være klar over at fakultetenes totale inntektsbilde på programnivå er noe mer sammensatt. 4.0 En modell for studieporteføljestyring («SEFØ-modellen») En arbeidsgruppe med representanter fra studieadministrasjonen ved fem norske institusjoner, blant dem HiOA, utredet i 2012 studieporteføljestyring ved institusjonene, der det også ble lagt fram forslag til en modell/et verktøy for dette. 10 Modellen er inspirert av den såkalte EMMAP-modellen som er utviklet av The Knowledge Partnership i Storbritannia og ble videreutviklet av arbeidsgruppen og tilpasset norske forhold. Arbeidsgruppen valgte å kalle denne for «SEFØ-modellen». EMMAP-modellen er et balansert målstyringsverktøy («balanced scorecard method») som kan hjelpe universiteter/høgskoler i deres vurdering av studie- og kursportefølje i forhold til strategi og prioriteringer. Betegnelsen EMMAP er hentet fra forbokstavene i hvert av de fire områdene i modellen: Economic, Mission, Market Attractiveness, Performance. 11 Gruppens omarbeidede versjon av modellen er kalt «SEFØ» som står for Strategisk betydning, Etterspørsel, Faglig bærekraft og Økonomisk bærekraft. Strategisk betydning (Mission): Under strategisk betydning vurderes i hvilken grad studiene har spesiell samfunnsbetydning og/eller er viktige for institusjonens strategiske utvikling. Etterspørsel (Market Attractiveness): Under etterspørsel vurderes utdanningstrender og søkernes etterspørsel etter studieplass (rekrutteringsgrunnlag). Faglig bærekraft (Performance): Prestasjon/Utførelse. Under faglig bærekraft (prestasjon/utførelse) vurderes studenttilfredshet, studiepoengproduksjon, kontakt mellom studenter og lærere, fagmiljøets robusthet, vitenskapelig tilsatte i FoU og formidling samt synliggjøring og anerkjennelse av fagmiljø. Økonomisk bærekraft (Economic): Under økonomisk bærekraft vurderes studiets økonomiske bærekraft, dvs. hvordan inntektene står i forhold til utgiftene. 10 Deltakerne var Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Nordland. 11 Se 9

183 Modellen kan være til hjelp for å vurdere det enkelte studieprogram i porteføljen og identifisere studier som: a) bør satses på og investeres i b) krever gjennomgang og fornyelse/endring c) kan vurderes å fases ut/nedlegges Modellen balanserer ulike verdier både i et kortsiktig og noe mer langsiktig perspektiv. Studiene (fortrinnsvis hele studieprogram/gradsprogram) sammenlignes ved hjelp av et «trafikklys-system» med en summativ score som reflekteres i en farge (rød, gul eller grønn) for hvert av de fire indikatorene. Noen av spørsmålene kan på forhånd gis en vekting etter den relative betydningen for institusjonen, men det er et poeng at ingen av faktorene bør ha for stor vekting. 5.0 HiOAs modell for porteføljestyring Tilgjengelige data på programnivå for master- og bachelorstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus og denne undersøkelsens rammevilkår medfører at gjennomgangen av studieporteføljen er gjort på et relativt smalt grunnlag. Dette innebærer at HiOA-versjonen av SEFØ-modellen er en forenklet modell med vesentlig færre dimensjoner. Indikatoren «Strategisk betydning» kalles for «Samfunnsmessig etterspørsel/strategisk betydning». Indikatoren er da et uttrykk for samfunnets og arbeidslivets behov for arbeidskraft med den kompetansen studiet gir. Indikatoren «Rekruttering» er basert på antall søkere og semesterregistrerte studenter vår 2013 i forhold til antall finansierte studieplasser tilgjengelige for opptak høst Utnyttelsesgraden av finansierte studieplasser er basert på heltidsekvivalenter. «Faglig bærekraft» måles ved å se på gjennomsnittlig antall studiepoeng per heltidsekvivalent per studium. «Økonomisk bærekraft» er basert på informasjon om ressursbruk knyttet til undervisning og andre aktiviteter for ett kull som gjennomfører et studium, med utgangspunkt i kullet som begynte på studiet høsten Når det gjelder samfunnets etterspørsel etter ulike utdanninger, så drøftes dette i ulike rapporter, for eksempel «Tilbud og etterspørsel etter høyere utdannet arbeidskraft fram mot 2020» (Kunnskapsdepartementet 2010). Det refereres også til framskrivinger som viser behov for bestemte typer arbeidskraft i «Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus». Indikatoren «Samfunnsmessig etterspørsel/strategisk betydning» er i denne undersøkelsen vurdert på bakgrunn av vurderinger i nevnte rapport og strategidokument, samt innhenting av fakultetenes egen vurdering av de enkelte studieprogrammenes samfunnsmessige etterspørsel og strategiske betydning. 10

184 Samfunnsmessig etterspørsel / strategisk betydning Vurdere arbeidslivets og samfunnets behov for kandidater med den kompetansen studiet gir, samt eventuelle særskilte hensyn. Faglig bærekraft Vurdere studiepoengproduksjon. Scorecard Rekruttering Vurdere studentenes etterspørsel etter studiet. Økonomisk bærekraft Vurdere studiets økonomiske bærekraft, dvs. inntekt i forhold til kostnad. Hver av de fire indikatorene består av en rekke spørsmål som gis score. Hver indikator gis en summativ score (samlet avrundet gjennomsnitt). Den summative scoren for hver indikator reflekteres i en farge: Eksempel: Samfunnsmessig etterspørsel/ strategisk betydning Rekruttering >0,9 0,75 <0,75 Scorecard Faglig bærekraft Økonomisk +/- 10% i forhold til KDs finansieringskategori. bærekraft +/- 20% i forhold til KDs finansieringskategori. >51 (mål 2012) studie- >20% i forhold til poeng/heltidsekvivalent KDs finansieringskategori studiepoeng/ heltidsekvivalent <44 studiepoeng/ heltidsekvivalent 11

185 6.0 Nøkkeltall: HiOA, fakultet og statlige høgskoler Sammenliknet med andre statlige høgskoler og sektoren for øvrig ligger HiOA godt an med hensyn til studiepoengproduksjon. Det samme gjelder gjennomføring på normert tid for bachelorstudier. Tabell 1 og 3 viser noen nøkkeltall for utvalgte indikatorer for HiOA sammenliknet med gjennomsnittstall for statlige høgskoler. Tabell 2 og 4 viser antall studenter per finansierte studieplass 2012/2013 fordelt på fakultet for henholdsvis masterstudier og bachelorstudier. Tabell 1: Masterstudier: Høgskolen i Oslo og Akershus sammenliknet med andre statlige høgskoler Indikator Studiepoeng per heltidsekvivalent, masterstudier 2012 Studiepoeng per student, masterstudier 2012 Andel studenter på masterutdanning som gjennomførte på normert tid (%) 2012 Andel studenter på masterutdanning som gjennomførte på normert tid (%) 2011 Statlige høgskoler HiOA HF LUI SAM TKD 39,4 40,3 38,2 45,3 38,1 38,1 31,0 31,9 28,1 36,5 28,9 38,1 39,7 33,3 39,0 35,6 Kilde: KDs tilstandsrapporter 2012 og 2013 og tabell fra DBH på studiepoengproduksjon (KDportalen). Tabell 2: Masterstudier: Antall studenter per finansierte studieplass 2012/2013 fordelt på fakultet Indikator HF LUI SAM TKD Antall studenter per finansierte studieplass 2012/2013 0,61 0,91 0,92 0,61 Kilde: DBH. 12

186 Tabell 3: Bachelorstudier: Høgskolen i Oslo og Akershus sammenliknet med andre statlige høgskoler Indikator Studiepoeng per heltidsekvivalent, bachelorstudier 2012 Studiepoeng per student, bachelorstudier 2012 Andel studenter på bachelorutdanning som gjennomførte på normert tid (%) 2012 Andel studenter på bachelorutdanning som gjennomførte på normert tid (%) 2011 Statlige høgskoler HiOA HF LUI SAM TKD 48,9 50,4 49,0 52,9 48,8 51,6 46,0 47,7 47,1 47,9 46,4 50,5 41,84 51,71 40,78 51,70 Kilde: KDs tilstandsrapport for 2012 og tabell fra DBH på studiepoengproduksjon (KD-portalen) Tabell 4: Bachelorstudier: Antall studenter per finansierte studieplass 2012/2013 fordelt på fakultet Indikator HF LUI SAM TKD Antall studenter per finansierte studieplass 2012/2013 0,96 0,80 0,85 0,92 Kilde: DBH. 7.0 Resultater fra gjennomgangen av HiOAs studieportefølje basert på SEFØ-modellen I denne delen presenteres resultater fra gjennomgangen av HiOAs studieportefølje. Presentasjonen redegjør for noen hovedfunn ved hvert fakultet, indikator for indikator. Kvaliteten på tallene i DBH er sårbare for variasjoner i rapporteringspraksis. For enkelte studieprogrammer viser tallene for eksempel en unaturlig høy studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent. Dette kan blant annet ha sammenheng med at det er rapportert inn studiepoeng for to (evnt. flere) ulike kategorier studenter som har avlagt eksamen, men der den ene kategorien ikke tilhører det kullet det rapporteres om. 7.1 Rekruttering Kriteriet «Rekruttering» er basert på antall aktive studenter våren 2013 per finansierte studieplass studieåret 2012/2013. Antallet studenter per finansierte studieplass er et uttrykk for oppfyllingsgraden: hvor stor andel av de finansierte studieplasser som er utnyttet på programnivå og på fakultetsnivå. Ved LUI og SAM er mer enn 90 prosent av studieplassene utnyttet. For de to andre fakultetene er utnyttelsesgraden 61 prosent av de finansierte 13

187 studieplassene. I 2012 var antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass på masternivå om lag 2. Tilsvarende tall for lavere grads studier var 2,9. 12 Når det gjelder lavere grad er det generelt sett god søkning til bachelorstudier som tilbys ved Høgskolen i Oslo og Akershus, dog med noen fakultetsvise variasjoner. Det gjennomsnittlige antall studenter per finansierte studieplass i første studieår ved bachelorprogrammene på LUI og SAM er for eksempel noe lavere enn ved HF og TKD. Rekrutteringen til flere av bachelorstudiene ved de to førstnevnte fakultetene kunne med andre ord vært bedre. Gjennomstrømningen for studenter i HiOAs bachelorstudier er vesentlig bedre enn for masterstudier. Mens andelen studenter på høgere grads nivå som gjennomfører på normert tid er 33,3 prosent (2012), er denne andelen til sammenlikning for bachelorstudenter 51,7 prosent. Fakultet for helsefag Masterstudier Fakultetet for helsefag har syv masterstudier. 61 prosent av fakultetets 175 finansierte mastergradsplasser er utnyttet. Ved samtlige studier er det registrert mindre enn én student per studieplass våren Tre av studiene har særlig svak rekruttering. Dette gjelder masterstudiet i psykisk helsearbeid og masterstudiet i klinisk sykepleievitenskap, begge med 0,35 studenter per finansierte studieplass, og masterstudiet i samfunnsernæring med 0,52 studenter per finansierte studieplass. Den høyeste utnyttelsesgraden finner vi på masterstudiet i biomedisin og masterstudiet i rehabilitering og habilitering, med henholdsvis 0,93 og 0,9 studenter per finansierte studieplass. Bachelorstudier Mange av bachelorstudiene ved HF har mer enn én student per finansierte studieplass. Et flertall av fakultetets bachelorstudier har mer enn 0,9 studenter per finansierte studieplass. Gjennomsnittlig antall studenter per finansierte studieplass i første studie år i bachelorprogrammene er 0,96. Rekrutteringen til fakultetets bachelorstudier er med andre ord jevnt over tilfredsstillende. Noen studier skiller seg imidlertid ut. Bachelorstudiet i ortopediingeniørfag ligger i nederste ende av skalaen med 0,66 studenter per finansierte studieplass. Antall studieplasser er imidlertid lavt på dette studiet med kun 12 finansierte studieplasser, slik at kvotienten er sårbar for tilfeldig variasjon mellom ulike studieår. Det kan derfor være like god grunn til å holde øye med rekrutteringssituasjonen for bachelorstudiet i vernepleie som har 190 finansierte studieplasser, men bare 0,73 studenter per studieplass. Også bachelorstudiet i tannteknikk har lav dekning med 0,71 studenter per plass (24 finansierte studieplasser). Fakultet for samfunnsfag Masterstudier Fakultetet for samfunnsfag har fem masterstudier, hvorav ett (masterstudiet i sosialfag) omfatter fire studieretninger. Om lag 46 prosent av masterstudentene er deltidsstudenter. 92 prosent av fakultetets 160 finansierte masterplasser er utnyttet. Det er særlig svak rekruttering ved ett av studiene, masterstudiet bibliotek- og informasjonsvitenskap, med 0,48 studenter per finansierte studieplass. 12 (hvorav 7 heltid og 10 deltid) av de 25 finansierte plassene ved dette studietilbudet er utnyttet. Til sammenlikning har masterstudiet i styring og ledelse 1,17 studenter per finansierte studieplass. 12 Rapport og planer 2012/2013. Høgskolen i Oslo og Akershus. 14

188 Bachelorstudier Bachelorstudiene ved SAM har gjennomsnittlig antall studenter per finansierte studieplass i første studieår på 0,85. Tre av 10 bachelorstudier har 0,9 studenter eller mer per finansierte studieplass. Lavest dekning har bachelorstudiet i arkiv og dokumentbehandling med kun 0,68 studenter per finansierte studieplass (32 studieplasser). Tre andre studier har også lav dekning, det gjelder bachelorstudiet i medier og kommunikasjon med 0,76 studenter per finansierte studieplass (50 plasser), bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap med 0,78 per finansierte studieplass (120 plasser) og bachelorstudiet i økonomi og administrasjon med 0,78 studenter per finansierte studieplass (200 plasser). Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Masterstudier Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier har fem masterstudier. 27 av i alt 100 masterstudenter er deltidsstudenter. 91 prosent av de finansierte masterplassene på LUI er utnyttet. To av masterstudiene har forholdsvis svak rekruttering. Det gjelder masterstudiet i skolerettet utdanningsvitenskap og masterstudiet i IKT-støttet læring med henholdsvis 0,6 og 0,67 studenter per finansierte studieplass. Masterstudiet i flerkulturell og internasjonal utdanning og masterstudiet i yrkespedagogikk har god rekruttering med henholdsvis 1,25 og 1,2 studenter per finansierte studieplass. Bachelorstudier Gjennomsnittlig antall studenter per finansierte studieplass i første studieår i bachelorprogrammene er 0,80. Flere av LUIs bachelorstudier har et svært lavt antall studenter per studieplass. Dette gjelder primært yrkesfaglærerutdanningene. Samlet har de åtte utdanningene innenfor denne kategorien bare 0,52 studenter per finansierte studieplass (150 plasser). To andre bachelorstudier har også lav dekning, det gjelder bachelorstudiet i førskolelærerutdanning/barnehagelærerutdanning med 0,72 studenter per finansierte studieplass (410 plasser) og faglærerutdanningen for tospråklige lærere med 0,67 studenter per studieplass (30 plasser). Fakultet for teknologi, kunst og design Masterstudier Dette fakultetet har fire masterstudier. Alle de 59 masterstudentene ved TKD er heltidsstudenter. 61 prosent av de finansierte studieplassene er utnyttet. Ved to av masterstudiene ser rekrutteringen ut til å være kritisk svak. Det gjelder masterstudiet i universell utforming med 0,1 student per finansierte studieplasser, og masterstudiet i energi og miljø i bygg med 0,23 studenter per finansierte plass. På den annen side har masterstudiet i produktdesign og masterstudiet i estetiske fag svært god rekruttering, henholdsvis med 1,26 og 1,1 studenter per finansierte studieplass. Bachelorstudier Gjennomsnittlig antall studenter per finansierte studieplass i første studieår i bachelorprogrammene ved dette fakultetet er 0,92 studenter. Her er det to bachelorstudier som har lav dekning, henholdsvis ingeniørfagene bioteknologi og kjemi med 0,70 studenter per finansierte studieplass (40 plasser) og data med 0,77 studenter per finansierte studieplass (75 plasser). 15

189 7.2 Faglig bærekraft 13 Faglig bærekraft måles her primært etter antall studiepoeng per heltidsekvivalent. Normert studieprogresjon er normalt 60 studiepoeng per studieår for heltidsstudenter. Av HiOAs resultatindikator fremkommer det at antall studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent i 2012 var 52,5 studiepoeng. 14 Gjennomsnittlig antall studiepoeng per heltidsekvivalent for høgskolens masterstudier høsten 2012 var 40,3 studiepoeng, mens gjennomsnitt for statlige høgskoler var 39,4. Variasjonen i antall studiepoeng per heltidsekvivalent på programnivå på de fire fakultetene er stor, fra mindre enn 15 til mer en 60. Når det gjelder lavere grads nivå er gjennomsnittlig antall studiepoeng per heltidsekvivalent på lavere grads nivå ved HiOA 50,4, mens tilsvarende gjennomsnitt for statlige høgskoler er 48,9. LUI og TKD ligger over HiOA-gjennomsnittet, mens HF og SAM ligger noe under. Generelt sett er antall studiepoeng per heltidsekvivalent høyere på bachelornivå sammenliknet med masternivå. Av det innsamlede tallmaterialet for antall studiepoeng per heltidsekvivalent og antall studenter per finansierte studieplass på både høyere og lavere grads studier er det lite som tyder på en systematisk sammenheng mellom rekruttering og faglig bærekraft. Et supplerende mål for faglig bærekraft kan være å se på de ferdige kandidatenes tidsbruk i forhold til den normerte studietiden etter program-/emneplanen som kandidatene har fulgt. I vedlegg 5 og 6 gis det vist en oversikt over slik tidsbruk for masterkandidater som ble ferdige i vårsemesteret Omkring halvparten av masterprogrammene tilbyr deltidsordninger hvor studietiden er normert til enten tre eller fire år. Til tross for slike fleksible ordninger viser gjennomgangen at det likevel er enkelte fag hvor en større andel av kandidatene har overskredet normert tidsbruk. Fakultet for helsefag Masterstudier Gjennomsnittlig antall studiepoeng per heltidsekvivalent for masterstudiene ved Fakultet for helsefag er 38,2 studiepoeng. Masterstudiet i helse og empowerment er registrert i DBH med svært lav studieeffektivitet, kun 13,7 studiepoeng per heltidsekvivalent. Også masterstudiet i samfunnsernæring har lav effektivitet med 27,0 studiepoeng per heltidsekvivalent. For de øvrige masterstudiene er det registrert mellom 35,9 og 45,9 studiepoeng per heltidsekvivalent. Bachelorstudier Gjennomsnittlig antall studiepoeng per heltidsekvivalent på lavere grad er 49,0. Bachelorstudiet i læringspsykologi med adferdsanalyse har den laveste studieeffektiviteten blant bachelorstudiene med 41,8 studiepoeng per heltidsekvivalent. Bachelorstudiet i farmasi ligger nest nederst med 42,3 studiepoeng per heltidsekvivalent. I den andre enden av skalaen finner vi bachelorstudiet i ortopediingeniørfag med overraskende høy studieeffektivitet med 78,8 studiepoeng per heltidsekvivalent. 13 Alle tallene gjelder høst For studieprogram der heltids- og deltidsstudenter er registrert separat i DBH er det benyttet veid gjennomsnittsverdi basert på studenttall som er oppgitt i foilene «Nøkkeltall masterprogrammer». Disse studenttallene kan avvike noe fra opptakstallene som ligger i DBH (Statistikk, studentdata nr 13). 14 Rapport og planer 2012/

190 Fakultet for samfunnsfag Masterstudier Gjennomsnittlig antall studiepoeng per heltidsekvivalent for masterstudiene ved SAM er 38,1 studiepoeng. Gjennomsnitt for HiOA er 40,3. Masterstudiet i bibliotek styring og ledelse har lavest studieeffektivitet blant masterstudiene på SAM, med bare 17,8 studiepoeng. Også masterstudiet i økonomi og administrasjon ligger lavt, med 26,5 studiepoeng. Masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap er registrert med 32,8 studiepoeng, mens masterstudiet i sosialfag har den høyeste registrerte effektivitet, med 36,7 studiepoeng per heltidsekvivalent (vektet snitt). Bachelorstudier På SAM er gjennomsnittlig antall studiepoeng per heltidsekvivalent 48,8. Bachelorstudiet i arkiv og dokumentbehandling, bachelorstudiet i økonomi og administrasjon og bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap har forholdsvis lav studieeffektivitet med henholdsvis 38,8, 44,9 og 45,2 studiepoeng per heltidsekvivalent. I den andre enden av skalaen finner vi blant annet bachelorstudiet i fotojournalistikk, bachelorstudiet i administrasjon og ledelse og bachelorstudiet i sosialt arbeid med henholdsvis 60, 57,3 og 56,4 studiepoeng per heltidsekvivalent. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Masterstudier Ved LUI er gjennomsnittlig antall studiepoeng per heltidsekvivalent 45,3 studiepoeng. Ingen av masterstudiene på LUI har totalt sett spesielt lav studieeffektivitet. Masterstudiet i flerkulturell og internasjonal utdanning ligger nederst med 31,8 studiepoeng per heltidsekvivalent, mens masterstudiet i IKT-støttet læring befinner seg nest nederst med 34,6 studiepoeng. Masterstudiet i yrkespedagogikk har høyest effektivitet med totalt 53,2 studiepoeng per heltidsekvivalent (vektet snitt). Et lavt antall studenter per finansierte studieplass for masterstudiet i IKT-støttet læring og masterstudiet i skolerettet utdanningsvitenskap ser ikke ut til å påvirke antall studiepoeng per heltidsekvivalent i vesentlig grad. Bachelorstudier På fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier er gjennomsnittlig antall studiepoeng per heltidsekvivalent på lavere grad 52,9. Bachelorstudiet for tospråklige lærere ligger i den nederste delen av skalaen med 29,8 studiepoeng per heltidsekvivalent. Også bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, deltid, har lave tall for studieeffektivitet med 25,9 studiepoeng per heltidsekvivalent. Grunnskolelærerutdanningene 1-7 og 5-10 ligger også lavt med henholdsvis 41,5 for og 43,8. Yrkesfaglærerutdanningene utmerker seg med svært høy studieeffektivitet, sett under ett genererer de 67,8 studiepoeng per heltidsekvivalent. To av fagene ligger likevel lavt, det gjelder yrkesfaglærerutdanning i service og samferdsel med 36,0 og yrkesfaglærerutdanning i medier og kommunikasjon med 41,8. Fakultet for teknologi, kunst og design Masterstudier Ved TKD er gjennomsnittlig antall studiepoeng per heltidsekvivalent 38,1 studiepoeng. Fakultetet tilbyr ingen masterstudier på deltid. Masterstudiet i universell utforming av IKT har lavest effektivitet av fakultetets masterstudier med kun 20 studiepoeng per heltidsekvivalent. Også masterstudiet i estetiske fag ligger lavt med 24,8 studiepoeng. Høyest effektivitet har masterstudiet i produktdesign med 55,4 studiepoeng. Tallmaterialet for dette fakultetet tyder 17

191 ikke på at det er noen direkte sammenheng mellom antall studenter per finansierte studieplass og studiepoeng per heltidsekvivalent. Bachelorstudier På fakultet for teknologi, kunst og design er gjennomsnittlig antall studiepoeng per heltidsekvivalent på lavere grad 51,6. Kun ett av bachelorstudiene på TKD kan sies å ha lav studieeffektivitet, dette gjelder bachelorstudiet i informasjonsteknologi der antall studiepoeng per heltidsekvivalent er 38,6. På bachelorstudiet i drama og teaterkommunikasjon er antallet 46,1 og på bachelorstudiet i anvendt datateknologi er det 47, Økonomisk bærekraft Kriteriet «Økonomisk bærekraft» er basert på fakultetenes egenrapportering i kalkylemalen. Studieprogrammenes økonomiske bærekraft er vurdert som forholdet mellom inntekt etter plassering i departementets finansieringskategori og kostnader beregnet på grunnlag av egenrapportering. Studienes finansiering er langt mer kompleks, både som følge bevilgningene til studiet historisk sett, ulik bevilgning til eksisterende og nyetablerte studieplasser innen ett og samme studium og intern tilleggsfinansiering. Vi har valgt å forenkle vurderingen av økonomisk bærekraft ved å vurdere forholdet mellom kostnader og den finansieringen studiene ville hatt dersom de hadde blitt etablert nå. I teksten nedenfor er kronebeløp som oppgis på programnivå for henholdsvis kostnad per studieplass og kostnad per registrerte student for tre år for bachelorstudier og to år for masterstudier. Som det fremgår av teksten er for eksempel kostnad per studieplass over tre år for bachelorstudiet i ortopediingeniørutdanning kroner Som tidligere nevnt har fakultetene rapportert data noe ulikt, noe som påvirker sammenlignbarheten mellom fakultetene. Likevel gir tallmaterialet en indikasjon på et kostnadsbilde for det enkelte studieprogram som kan holdes opp mot de årlige utdanningsinsentivene fra Kunnskapsdepartementet. Fakultet for helsefag Masterstudier Ved HF ligger masterstudiene i klinisk sykepleievitenskap og masterstudiet i psykisk helsearbeid i øverste sjikt når det gjelder høyest beregnet kostnad per registrert student (heltid). For beregnet kostnad per studieplass er fordelingen jevnere, der masterstudiet i rehabilitering og habilitering og masterstudiet i klinisk sykepleievitenskap ligger høyest. 15 Med unntak av masterstudiet i biomedisin har alle masterstudiene ved Fakultet for helsefag betydelig høyere kostnader enn stipulerte inntekter via insentivsystemet (basis og studiepoeng). Masterstudiet i biomedisin er i økonomisk balanse selv med et lavere antall studenter enn finansierte studieplasser. En betydelig utfordring for masterstudiet i klinisk sykepleievitenskap er det lave antallet studenter i forhold til finansierte studieplasser. Masterstudiene i helse og empowerment, læring i komplekse systemer, samfunnsernæring og rehabilitering og habilitering har alle høye kostnader og en ikke ubetydelig overkapasitet. Bedre utnyttelse av kapasiteten ville bedre økonomien i studieprogrammene. 15 Fakultetet har levert nye tall for klinisk sykepleievitenskap som de mener viser lavere kostnader. Av tidsmessige årsaker har det ikke vært mulig å ta hensyn til de nye tallene i dette notatet. 18

192 Bachelorstudier Av bachelorstudiene ved HF ligger ortopediingeniør og tanntekniker i øverste sjikt når det gjelder kostnad per studieplass med henholdsvis kroner og Ortopediingeniør er finansiert i kategori B med kroner over tre år, mens tanntekniker ligger i kategori D med kroner over tre år. Ortopediingeniør og tanntekniker befinner seg i øvre sjikt også når det gjelder kostnad per registrerte student, med kroner og Av fakultetets bachelorstudier har vernepleie og fysioterapi lavest kostnad per studieplass med henholdsvis kroner og Vernepleie er finansiert i kategori E med kroner over tre år mens fysioterapi er finansiert i kategori D. Fysioterapi har også lavest kostnad per registrerte student med kroner Lav kostnad har også sykepleie med kroner Fysioterapi er finansiert i kategori D med kroner over tre år, mens sykepleier er finansiert i E med kroner over samme tidsspenn. Bachelorstudiet i sykepleie (heltid, Pilestredet) har mye undervisning og store kostnader, men mange studenter å fordele kostnaden på. Utdanningen er en av høgskolens store økonomier. På lik linje med flere av de andre bachelorstudiene har også sykepleieutdanningen høyere kostnader enn finansieringskategorien skulle tilsi. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Masterstudier Alle masterstudier ved LUI er plassert i kategori D i henhold til Kunnskapsdepartementets utdanningsinsentiver, det vil si et tilskudd per år på kroner for 2013 (totalt kroner per studieløp). For masterstudiene i barnehagepedagogikk, flerkulturell og internasjonal utdanning og IKT-støttet læring er det balanse mellom kostnader og inntekter knyttet til programmene. Disse masterstudiene hadde i studieåret 2012/13 omlag 56 prosent av masterstudentene ved LUI. Dersom studieplassene i masterstudiet i barnehagepedagogikk og masterstudiet i IKT-støttet læring hadde vært fylt opp, ville økonomien i programmene vært ytterligere styrket. Masterstudiet i skolerettet utdanningsvitenskap og masterstudiet i yrkespedagogikk har begge betydelig høyere kostnader enn stipulerte inntekter via insentivsystemet. Det gjelder spesielt masterstudiet i yrkespedagogikk, som til tross for 1,2 studenter per finansierte studieplass (regnet som heltidsekvivalenter), har kostnader som er over det dobbelte av inntektene som studiet genererer. Dersom studieplassene i masterstudiet i skolerettet utdanningsvitenskap ble fylt opp ville dette studiet ha god balanse mellom inntekter og utgifter. Bachelorstudier Et flertall av bachelorstudiene ved LUI er finansiert i kategori E med kroner over tre år. En del studier er finansiert i kategori D. Bachelorstudiene ved dette fakultetet ligger nokså jevnt når det gjelder kostnad per studieplass og kostnad per registrerte student. Grunnskolelærerutdanning 1-7 og faglærerutdanning i idrett, friluftsliv og helse har høyeste kostnad per studieplass med og , mens yrkesfaglærerutdanning i teknologiske fag og utviklingsstudier har laves kostnad med og Grunnskolelærerutdanning 1-7 og faglærerutdanning for tospråklige lærere har høyeste kostnader per registrerte student med og , mens utviklingsstudier og yrkesfaglærerutdanning i design og håndverksfag ligger lavest med og

193 Fakultet for samfunnsfag Masterstudier Masterstudiet i sosialfag har en god balanse mellom kostnader og inntekter, selv om ikke alle studieplassene er fylt opp. Masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap og masterstudiet i bibliotek styring og ledelse har begge en betydelig høyere kostnadsside enn inntektsside. Dersom alle studieplassene ble belagt, vil kostnadene komme innenfor en +/- 10 prosent differanse mellom kostnader og stipulerte inntekter. Når det gjelder masterstudiet i styring og ledelse og masterstudiet i økonomi og administrasjon er bildet noe annerledes. For masterstudiet i økonomi og administrasjon, med 40 studieplasser og et merinntak på 10 prosent, er kostnadene så vidt innenfor +/-10 prosentgrensen for differanse mellom kostnad og inntekt. For masterstudiet i styring og ledelse overskrider også kostnadene inntektene. Som for masterstudiet i økonomi og administrasjon er det også her et betydelig merinntak, som bedrer inntektssiden. Dersom inntaket hadde vært 100 prosent (15 studenter), ville kostnaden vært om lag kroner 1,7 millioner høyere enn den stipulerte inntekten via departementets insentivordning. Bachelorstudier På samme måte som ved LUI er et flertall av SAMs bachelorstudier finansiert i kategori F med kroner over tre år. Som eneste studium ved SAM er fotojournalistikk finansiert i kategori D. Bachelorstudiet i fotojournalistikk har både høyest kostnad per studieplass og høyst kostnad per registrerte student med og Bachelorstudiet i barnevern (deltid) ligger også i øver kostnadssjikt med i kostnad per studieplass og i kostnad per registrerte student. Lavest ligger bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap og bachelorstudiet i økonomi og administrasjon med og i kostnad per studieplass og og i kostnad per registrerte student. Fakultet for teknologi, design og estetiske fag Masterstudier Masterstudiet i energi og miljø i bygg ved TKD gjennomføres godt innenfor rammen av tildelingen fra Kunnskapsdepartementet. Selv med 23 prosent utnytting av antall finansierte studieplasser gjennomføres programmet med positivt resultat. Dersom de finansierte studieplassene hadde blitt benyttet fullt ut ville det gitt et positivt resultat på kroner 5,2 millioner, under forutsetning av at kostnadene ikke øker med tiltagende antall studenter opp til det antallet programmet er dimensjonert for. Masterstudiet i estetiske fag har også god ø. S ud C KD y, u plassert i kategori B. Studiet gjennomføres godt innenfor rammene for kategori C og tallene viser et overskudd på kroner per studieplass. Masterstudiet i produktdesign er plassert i kategori B og gjennomføres med et overskudd på kroner per studieplass, mens masterstudiet i universell utforming av IKT, som ble tilbudt første gang i 2012, har en mindre positiv utnyttelse av de finansierte studieplasser (10%), noe som gir svært høye kostnader per finansierte studieplass og et underskudd i underkant av kroner 1,2 millioner i første «driftsår». Bachelorstudier De fleste bachelorstudier ved TKD er finansiert i kategori E med kroner over tre år. Ett studium, produktdesign, er finansiert i kategori B med kroner over tre år. 20

194 Samtidig har mange av dette fakultetets utdanninger en nokså høy kostnad både per studieplass og per registrerte student. Produktdesign, drama og teaterkommunikasjon og ingeniørutdanning bioteknologi og kjemi har høyest kostnad per studieplass med kroner , og Ingeniørutdanning data har lavest kostnad med kroner Produktdesign og ingeniørutdanning bioteknologi og kjemi ligger også høyt når det gjelder kostnad per registrerte student, med kroner og , mens bachelorstudiet i informasjonsteknologi ligger lavest med kroner Samfunnsmessig etterspørsel/strategisk betydning Informasjonen i dette avsnittet er i hovedsak basert på fakultetenes egenrapportering (se vedlegg 3). I skjemaet som ble benyttet er det blant annet spurt om betydningen av den spesifikke kompetansen som studieprogrammet gir og hvor godt arbeidslivets behov er dekket med dagens tall for studieplasser og ferdigutdannede kandidater. De nevnte forventninger om økt etterspørsel etter bestemte typer arbeidskraft er basert på rapporten «Tilbud og etterspørsel etter høyere utdannet arbeidskraft fram mot 2020» (Kunnskapsdepartementet 2010) og «Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus». Fakultet for helsefag Det er en forventning om økt etterspørsel etter arbeidskraft med helsefagutdanning i årene framover. I stortingsmeldinger er det varslet økt vekt på desentralisert forebyggende helsearbeid. Fakultetet har flere studier som HiOA er alene om i Norge. Flere av fakultetets masterstudier gir kompetanse som er etterspurt i flere sektorer/bransjer. De fleste av fakultetets bachelorstudier kvalifiserer for opptak til et masterstudium ved HiOA. De fleste masterstudier ved fakultetet kvalifiserer til ph.d.-studier ved HiOA. Fakultet for samfunnsfag Det forventes økt etterspørsel etter arbeidskraft med økonomisk-administrativ utdanning og styring og ledelse i årene fremover. Behovene er ikke like uttalte når det gjelder SAMs øvrige fagtilbud. Flere av fakultetets masterstudier gir en (tilnærmet) eksklusiv kompetanse for en bestemt type stilling; arbeidslivets etterspørsel er større enn tallet på nyutdannede kandidater; bransjeaktører konkurrerer om nyutdannede. De fleste av fakultetets bachelorstudier kvalifiserer for opptak til et masterstudium ved HiOA. Tilsvarende kvalifiserer de fleste masterstudier ved SAM for opptak til ph.d.-studier ved HiOA. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Det forventes økt etterspørsel etter høyere utdannet arbeidskraft med pedagogisk utdanning frem mot Fakultetet har flere studier som HiOA er alene om i Norge. For flere av masterstudiene er det tilstrekkelig etterspørsel etter nyutdannede kandidater til alle får relevant jobb innen kort tid. De fleste av fakultetets bachelorstudier kvalifiserer for opptak til et masterstudium ved HiOA; de fleste masterstudier ved fakultetet kvalifiserer for opptak til ph.d.-studier ved HiOA. Fakultet for teknologi, kunst og design Det er en forventet økt etterspørsel etter arbeidskraft med teknologisk utdanning i årene som kommer. Enkelte av fakultetets masterstudier er typiske profesjonsstudier som gir (tilnærmet) eksklusiv kompetanse for en bestemt type stillinger. For noen av fakultetets masterstudier er arbeidslivets etterspørsel større enn tallet på nyutdannede kandidater. Bransjeaktører 21

195 konkurrerer om de nyutdannede. De fleste av fakultetets bachelorstudier kvalifiserer for opptak til et masterstudium ved HiOA. 8.0 Oppsummering og noen kommentarer I innledningsdelen ble det vist til en undersøkelse fra 2010 som blant annet inneholdt en konkret punktvis beskrivelse av tilstanden til masterutdanningene ved Høgskolen i Oslo. Datamaterialet som er samlet inn i vår- og høstsemesteret 2013 i forbindelse med studieporteføljestyringsprosjektet ser ut til å bekrefte at flere av utfordringene på høgere grads nivå ved tidligere HiO, også gjelder for masterstudier ved den fusjonerte Høgskolen i Oslo og Akershus. Samtidig er det i det foreliggende datamaterialet lite som tyder på at eventuelle konkrete utviklingstiltak som eventuelt ble iverksatt som følge av undersøkelsen i 2010, har hatt vesentlig effekt. Høsten 2013 kan situasjonen for masterstudiene ved HiOA beskrives på følgende måte: De fleste av høgskolens masterstudier har færre studenter enn finansierte studieplasser. Et flertall av masterstudiene er små, med mellom fem og 25 studenter; fagmiljøene må kunne beskrives som små og lite robuste. Mange masterstudier har lavere studiepoengproduksjon og gjennomføring enn måltall for HiOA. Om studiepoengproduksjon og gjennomføring Det kan være flere årsaker til lav studiepoengproduksjon. På masternivå kan studiepoengproduksjonen ha sammenheng med i hvilken grad studenter fullfører og leverer masteroppgaven. I så fall vil tiltak som resulterer i at flere studenter fullfører masteroppgaven kunne gi god effekt med hensyn til studiepoengproduksjon. På bachelornivå er ikke sammenhengen mellom fullføring av bacheloroppgaven og studieløpet like sterk. Når det gjelder studenters gjennomføringsfrekvens så er det i denne omgang ikke gjennomført systematiske undersøkelser på programnivå. Det vises likevel til vedlegg 5 og 6 som viser uteksaminerte masterkandidaters tidsbruk relatert til normert studietid. I «Rapport og planer 2012/2013» for Høgskolen i Oslo og Akershus fremkommer det at andelen HiOA-studenter på høyere grads nivå som gjennomførte på normert tid i 2012 var 33,3 prosent (mot 35,6 i 2011). Resultatet for bachelornivå var 51,7 prosent (mot 51,7 i 2011). Utnyttelse av finansierte studieplasser fakultetsvise variasjoner Av tabell 2 og 4 fremkommer enkelte fakultetsvise variasjoner som det kan være verd å merke seg når det gjelder utnyttelsen av finansierte studieplasser. Mens HF og TKD har lavest utnyttelse av studieplasser på masternivå, med 0,61 registrerte studenter per finansierte studieplasser mot 0,91 og 0,92 på LUI og SAM, så er situasjonen omvendt for bachelorstudiene. Her ligger HF og TKD i øvre sjikt med 0,96 og 0,92 studenter per finansierte studieplass mens LUI og SAM oppnår en utnyttelsesgrad på 0,80 og 0,85. På LUI er det særlig yrkesfaglærerutdanningene som trekker ned fakultetets samlede utnyttelsesgrad. De fakultetsvise forskjellene kan være tilfeldige. Utviklingen bør imidlertid følges opp med årlige rapporter. Et aktuelt spørsmål er hvorfor det er vanskelig å få fylt opp studieplassene på især masterstudiene. Noe av årsaken kan være at høgskolens ferdige bachelorkandidater innenfor de tradisjonelle yrkesfeltene har lavere studietilbøyelighet på masternivå, rett og slett fordi det 22

196 ikke har vært en sterk tradisjon for dette, men også fordi det fremdeles er forholdsvis liten etterspørsel etter kandidater med mastergrader i den delen av arbeidslivet som bachelorkandidatene er utdannet til. Dette kan imidlertid endre seg etter som det blir stadig vanligere blant universitets- og høgskolestudenter å ta en mastergrad, og arbeidslivet også den delen av arbeidslivet som tradisjonelt har greid seg med bachelorkandidater i større grad etterspør kandidater med høyere kvalifikasjoner enn bachelorgrad. En annen mulig årsak er at flertallet av høgskolens masterstudier er så vidt nye at de ikke eg i bevisstheten til de aktuelle søkergruppene. Ser vi på når høgskolens masterstudier startet opp, finner vi at de fleste masterprogrammene startet opp i 2007 og senere, som fortsatt ikke er veldig lenge siden. Men dersom HiOA skal få bedre rekruttering, må det sannsynligvis også investeres mer i markedsføring og det å gjøre mastertilbudene bedre kjent for større søkergrupper. Dette vil derfor måtte vies spesiell oppmerksomhet framover. En tredje årsak kan være at det rett og slett er for mange studietilbud, og da særlig mastertilbud, i sektoren, altså at tilbudet er for stort i forhold til etterspørselen. Ved de statlige høgskolene og de nye universitetene, som er den delen av sektoren der HiOA primært møter konkurranse om søkere/studenter, akkrediterte NOKUT i perioden over 100 masterstudier og 20 doktorgradsstudier. I 2012 akkrediterte NOKUT ytterligere åtte doktorgradsutdanninger ved statlige høyskoler. 16 Tilsvarende problemstilling gjør seg også gjeldende på HiOA-nivå ved at de fleste av høgskolens masterstudier har færre studenter enn finansierte studieplasser mens et flertall av masterstudiene er små. Forholdet mellom tilbud og etterspørsel etter masterstudier ser ikke ut til å være i balanse. Om masterstudienes økonomiske bærekraft Når det gjelder masterstudienes økonomiske bærekraft ser vi at flere har et kostnadsnivå som ligger over hva størrelsen på de årlige finansieringsinsentivene fra Kunnskapsdepartementet skulle tilsi. Dette forholdet forsterkes av at man ikke klarer å fylle opp antall studieplasser. Et relevant spørsmål vil da være om store avvik mellom plassering i departementets finansieringskategori og kostnader beregnet på grunnlag av fakultetenes egenrapportering kan gis en hensiktsmessig faglig begrunnelse. Det er imidlertid ikke noe i tallmaterialet som bekrefter en systematisk sammenheng mellom høye kostnader per studieprogram og faglig bærekraft. Det samme gjelder antall studenter per finansierte studieplass og antall studiepoeng per heltidsekvivalent. Det er lite som tyder på en sammenheng mellom rekruttering og faglig bærekraft. Om bachelorstudienes økonomiske bærekraft Det er eller har vært en oppfatning om at HiOAs bachelorstudier «finansierer» masterstudiene. Analysen av dataene fra kalkylemalen for bachelorstudiene tyder imidlertid på noe annet. Med de forutsetninger som ligger til grunn for undersøkelsen, blant annet tidsressursene til FoU og undervisning, kan det se ut som om høgskolen går om lag kroner i «underskudd» for hver bachelorstudent som innvilges studieplass. Samtidig er det 16 Tallene for perioden inkluderer også statlige institusjoner som var høgskoler og nå er blitt universiteter, se utredningen Institusjonell dynamikk i høyere utdanning og fagskolesektoren, NOKUT, juni 2013, kap. 6.1, side 11 ( akken_p%c3%a5l_institusjonell_dynamikk_i_h%c3%b8yere_utdanning_og_fagskolesektoren_2013 _4.pdf). Det vises også til NOU 2008: 3 Sett under ett (Stjernøutvalgets innstilling), kap. 5.1, side 46; vedlegg 2 tabell 2.1, side og vedlegg 3, pkt , side

197 slik at både HiOA og fakultetene i hovedsak går i budsjettmessig balanse. Datamaterialet i undersøkelsen kan tyde på at tidsressursen som går med til undervisning «spiser» av tidsressursen til FoU. Dersom dette er tilfelle ser vi her en ressursbruk som tilsynelatende ikke fanges opp i fakultetenes budsjettbalanse og som sannsynligvis også gir negativt utslag på høgskolens FoU-resultat. For bachelorstudiene viser tallmaterialet at selv om situasjonen samlet sett ikke utelukkende er positiv, så er det for de fleste programmene likevel slik at antallet studenter per finansierte studieplass er høyere enn for masterstudiene, antall studiepoeng per heltidsekvivalent er høyere, og andel studenter som gjennomførte på normert tid er høyere. Det er generelt sett god søkning til de fleste eller mange bachelorstudier som tilbys. Opptakskullene ved om lag halvparten av bachelorstudiene er større enn 50 studenter (hvorav 10 har mellom 100 og 500 studenter). HiOAs bachelorstudier fremstår i et positivt lys sammenliknet med gjennomsnittet for statlige høgskoler. 8.1 Forslag til tiltak P u H OA u vil det være av stor betydning å sette inn tiltak for å styrke bærekraften i høgskolens masterportefølje. I avsnittet «Behov for utvikling av strategi for studieporteføljestyring» i innledningsdelen vises det til at forslag om nye studier, justering og videreutvikling av studietilbudet i stor grad kommer fra de enkelte fagmiljøene. En slik saksgang er ønskelig og sikrer faglig styrke og forankring. Samtidig er det liten tvil om at det ikke tilligger de enkelte fagmiljøene ved utviklingen av nye studietilbud å ha ansvar for å vektlegge institusjonenes samlede faglige profil, fremtidige konkurranseevne og faglige og økonomiske bærekraft. Ved etablering og endring av masterstudier kobles styret i dag først inn i saken når den er ferdigbehandlet internt og søknadsprosessen er gjennomført. En slik arbeidsdeling begrenser i vesentlig grad styrets handlingsrom som strategisk beslutningstaker. Dersom styret ble koblet inn tidlig i utviklingsprosessen og kunne ta stilling de strategiske spørsmålene før det ble brukt ressurser på å utforme forslag til studieprogram og eventuelt søknad til NOKUT, ville høgskolen kunne oppnå en større grad av styring med den strategiske og operative utviklingen av studieporteføljen. Dagens praksis ved etablering og endring av studier bør derfor gjennomgås. I utgangspunktet bør samtlige studieprogrammer ved HiOA være viktige for universitetssatsingen. For å oppnå vedtatte målsettinger kan det i langsiktig strategisk sammenheng likevel være nødvendig å prioritere bruk av ressursene. Signalene fra styret er at høgskolens studieportefølje må gjennomgås med tanke på konsolidering, prioritering og spissing. Dette medfører at noe nødvendigvis må komme foran noe annet. I diskusjonene om studieportefølje som har vært ført i ulike fora ved HiOA våren 2013, har det vært enighet om at det er positivt at det nå foretas en gjennomgang av studieporteføljen, især masterstudiene. Samtidig er det fremholdt at det er viktig at økonomiske faktorer ikke tillegges all vekt, og at flere forhold må tas med i de vurderinger som gjøres. Blant annet er det påpekt at enkelte små masterstudier kan være viktige i en nasjonal sammenheng, og at høgskolen ikke uten videre bør avstå fra å tilby disse. Det er også enighet om at kvalitet i studiene vil være avgjørende for hvorvidt de kan opprettholdes. Det finnes ingen enkel definisjon på hva som er god kvalitet, men både faglige hensyn og de føringer vi er pålagt av 24

198 KD, blant annet gjennom NOKUTs studietilsynsforskrift, må ligge til grunn. På denne bakgrunn foreslås det følgende tiltak: Dagens praksis ved etablering og endring av studier gjennomgås, med henblikk på at styrets strategiske rolle i utviklingen og styringen av studieporteføljen styrkes. Analyseverktøyet for studieporteføljestyring videreutvikles. Det utarbeides årlige rapporter om høgskolens studieportefølje. Sette minimumskrav for igangsetting av masterstudier (15-20 studenter?). Sette inn tiltak som resulterer i at flere studenter leverer masteroppgaven. Vurdere om flere masterprogrammer kan samkjøres. Sette krav om å synliggjøre hvordan studier med et budsjettmessig underskudd skal finansieres. Jobbe med markedsføringen. Undersøke om navnene på studieprogrammene kommuniserer godt. Sette inn tiltak som resulterer i at studietilbud på masternivå ikke konkurrerer om de samme studentene. Undersøke bruk av faktor blant annet på veiledning av masteroppgaver (varierende praksis p.t.). Se nærmere på: - Type undervisning i det enkelte studium og balansen mellom forelesning, gruppeundervisning, veiledning og selvstudium. - Timebruk til eksamen; vurdere nye eksamensformer. - Timebruk til koordinering av studier. 25

199 Vedlegg Vedlegg 1: Oversikt over bachelor- og masterstudier i undersøkelsen Masterstudier Studium Finansieringskategori Årlig sats Fakultet for helsefag - Biomedisin C Helse og empowerment D Klinisk sykepleievitenskap D Læring i komplekse systemer D Samfunnsernæring - Psykisk helsearbeid D Rehabilitering og habilitering D Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier - Barnehagepedagogikk D Flerkulturell og internasjonal utdanning D IKT-støttet læring D Skolerettet utdanningsvitenskap D Yrkespedagogikk D Fakultet for samfunnsfag - Bibliotek- og informasjonsvitenskap D Bibliotek - styring og ledelse D Sosialfag D Styring og ledelse D Økonomi og administrasjon D Fakultet for teknologi, design og estetiske fag - Energi og miljø i bygg C Estetiske fag C Produktdesign B Universell utforming av IKT C

200 Bachelorstudier Studium Finansieringskategori Årlig sats Fakultet for helsefag - Bioingeniørutdanning D Ergoterapeututdanning D Farmasiutdanning D Fysioterapeututdanning D Fysioterapeututdanning, mensendieck D Ortopediingeniør B Tannteknikk D Radiografutdanning D Samfunnsernæring - Sykepleierutdanning E Vernepleierutdanning, Kjeller E Læringspsykologi med vekt på adferdsanalyse F Facility Management - Husøkonomi og serviceledese F Kostøkonomi, ernæring og ledelse F Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier - Barnehagelærerutdanning E Grunnskolelærerutdanning trinn D Grunnskolelærerutdanning trinn D Faglærerutdanning, idrett, friluftsliv og helse E Faglærerutdanning for tospråklige lærere E Yrkesfaglærerutdanning i bygg og anleggsteknikk E Yrkesfaglærerutdanning i design- og håndverksfag E Yrkesfaglærerutdanning i elektrofag E Yrkesfaglærerutdanning i helse- og oppvekstfag E Yrkesfaglærerutdanning i medier og kommunikasjon E Yrkesfaglærerutdanning i restaurant- og matfag E Yrkesfaglærerutdanning i service og samferdsel E Yrkesfaglærerutdanning i teknikk og industriell produksjon E Tegnspråk og tolking D Utviklingsstudier F Fakultet for samfunnsfag - Barnevernspedagogutdanning F Sosialt arbeid F Velferdsfag F Arkiv og dokumentbehandling F Bibliotek- og informasjonsvitenskap F Fotojournalistikk D Journalistikk E

201 - Medier og kommunikasjon F Administrasjon og ledelse F Økonomi og administrasjon F Fakultet for teknologi, kunst og design - Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk D Drama og teaterkommunikasjon E Kunst og design E Produktdesign B Informasjonsteknologi E Anvendt datateknologi E Ingeniør, bioteknologi og kjemi E Ingeniør, bygg E Ingeniør, data E Ingeniør, elektronikk og informasjonsteknologi E Ingeniør, energi og miljø E Ingeniør, maskin E Kilde: DBH 28

202 Vedlegg: 2: Kalkylemal for undersøkelse av ressursbruk på studieprogrammer ved Høgskolen i Oslo og Akershus Navn på studium: Kalkylemal for ressursbruk Antall studieplasser Antall grupper Gruppestørrelse Faktor i Timer til arbeidsplan til hver student Totalt antall timer UF-tilsatt SUM TIMER Kostnader Gruppeundervisning i klasse 220 Storforelesning Verkstedsundervisning praktisk og estetiske fag Bacheloroppgaven - Undervisning / veiledning og vurdering Timebruk til veiledning av studenter i praksis (HiOA tilsatte) Eksterne praksisveiledere på praksisstedet Vurdering og veiledning herunder arbeidskrav 220 Faglig koordinering program 220 Faglig ledelse av emner 220 SUM TOTALE TIMER Praksisutlegg for studenter (bosted,reise) Kronebeløp til administrasjon av det aktuelle studiet Kronebeløp til markedsføring av det aktuelle studiet - Påslag 25 % for FoU-tid (beregnes av økonomiavdelingen) Infrastruktur (beregnes av økonomiavdelingen) 29

203 Vedlegg 3: Egenrapportering om samfunnsmessig etterspørsel / strategisk betydning Studieporteføljestyring: Informasjon om samfunnsmessig etterspørsel / strategisk betydning Studieprogrammets navn:. Sett kryss utenfor det svaralternativ som passer. 1. Betydningen av den spesifikke kompetansen som dette studiet gir? a. Studiet er et typisk profesjonsstudium som gir (tilnærmet) eksklusiv kompetanse for en bestemt type stillinger... b. Studiet gir kompetanse som er etterspurt i ulike bransjer c. /sektorer d. Studiet gir kompetanse som er moderat etterspurt i en eller flere sektorer/bransjer Hvor godt er arbeidslivets behov dekket med dagens tall for studieplasser og ferdigutdanning av kandidater i hele UH-sektoren? a. Det er betydelig konkurranse mellom nyutdannede kandidater om ledige stillinger innenfor sektoren/bransjen som studiet retter seg mot.. b. Det er moderat konkurranse mellom nyutdannede kandidater om ledige stillinger innenfor sektoren/bransjen som studiet retter seg mot. c. Det er tilstrekkelig etterspørsel etter nyutdannede kandidater til at alle får relevant jobb innen kort tid... d. Arbeidslivets etterspørsel er større enn tallet på nyutdannede kandidater. Bransjeaktører konkurrerer om de nyutdannede Er det forhold som tilsier at etterspørselen etter kandidater vil øke vesentlig fra dagens nivå? a. Ja 30

204 b. Nei.. S d d: 5. Er det andre særskilte forhold som har betydning for studieprogrammets posisjon innenfor Høgskolens portefølje? Spesifiser:.. 31

205 Vedlegg 4: Finansiering av nye studieplasser; beregning av utdanningsinsentiver Tabellen viser satsene for hver finansieringskategori, både for hvor mye KD gir HiOA og hvor mye HiOA fordeler ut til fakultetene. Kolonnen for halvårssats basis viser basismidler pr. plass som opprettes ved studiestart om høsten. 32