Konsekvensutredning. Områderegulering. «Kvernesmoa Serverpark» Rendalen kommune. Planid Oppdragsgiver - Rendalen kommune

Transkript

1 Oppdragsgiver - Rendalen kommune Konsekvensutredning Områderegulering «Kvernesmoa Serverpark» Rendalen kommune Planid

2 Revisjon: 01 Forord Konsekvensutredninga (KU) er utarbeidet på oppdrag fra Rendalen kommune i forbindelse med utarbeidelse av områdereguleringsplan for Kvernesmoa serverpark. Utredninga er utarbeidet i samsvar med vedtatt planprogram for områdereguleringsplanen. Ansvarlig for prosjektet hos oppdragsgiver er arealplanlegger Erin Sandberg. Ansvarlig for konsekvensvurderinga faglige innhold er Øyvind Pedersen, Norconsult AS avd. Otta. Otta, den 27. januar 2015 Øyvind Pedersen Rev. 02 Dato: Beskrivelse: Konsekvensutredning for Kvernesmoa Serverpark Utarbeidet Fagkontroll Ø.Pedersen A.Ginzkey Godkjent Ø.Pedersen Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Skansen 2E, NO-2670 Otta Side 2 av 62

3 Revisjon: 01 Innhold 1 Bakgrunn for konsekvensutredninga (KU) 6 2 Dagens situasjon Lokalisering av planområdet Dagens bruk av området/naturforhold GJELDENDE PLANER, NASJONALE FORVENTNINGER, LOVVERK OG RETNINGSLINJER Kommuneplanens arealdel Gjeldende reguleringsplaner som berører planområdet Statlige planretningslinjer Vernede vassdrag Barn og unges interesser i planleggingen Støy Krav til samordnet behandling i forhold til gjeldende lovverk Naturmangfoldslovens bestemmelser Kulturminneloven Risiko og sårbarhetsanalyser Veglova Andre planer som kan ha betydning for utarbeiding av planforslaget Strategisk næringsplan for Rendalen kommune Tiltaket Konsekvensutredning VIRKNINGER FOR NATURMANGFOLD Naturmangfold definisjoner og krav til beslutningsgrunnlag Metode Datagrunnlag Beskrivelse av karakteristiske trekk ved området Flora Fauna Mistra varig vernet vassdrag Verdivurdering naturmangfold Vurdering av effekt/omfang av tiltaket på Kvernesmoa i forhold naturmangfold Konsekvens Naturmangfold LANDSKAPSVIRKNINGER Metode Beskrivelse av karakteristiske trekk for området Vurdering av landskapsverdier Kvernesmoa Omfang/effekt av tiltak på Kvernesmoa i forhold landskapsvirkininger Konsekvens landskap VIRKNINGER FOR NATURRESSURSER Metode Side 3 av 62

4 Revisjon: Beskrivelse av naturressursene i området Naturressurser tilknyttet landbruket Mineralske ressurser Verdivurdering av naturressursene i planområdet Vurdering av omfang/effekt av tiltaket i forhold til naturressurser Konsekvens av tiltaket i forhold til naturressurser VIRKNINGER FOR KULTURMINNEVERN Metode Beskrivelse av kulturminner i området Verdivurdering kulturminnevern Omfang/effekt av tiltaket Konsekvens av tiltaket i forhold til kulturminnevern VIRKNINGER FOR FRILUFTSLIV Metode Bruken av området for friluftsliv Verdivurdering friluftsliv Omfang/effekt av tiltaket i forhold til friluftsaktivitet i planområdet Konsekvens av tiltaket i forhold til friluftslivet i området VIRKNINGER FOR TRAFIKALE FORHOLD Vegløsninger Bru over Mistra Kryss mot FV217 - Engerdalsvegen Trafikksikkerhet Behov for gang- og sykkelveg Utbyggingsrekkefølge SAMFUNNSVIRKNINGER Tettstedsutvikling Virkninger for næringsliv Kommunalt tjenestetilbud Behov for infrastruktur Vegforbindelse Energiforsyning Vann og avløp Datalinjer/bredbånd Samfunnsvirkninger verdisetting Samfunnsvirkninger effekt av tiltak Konsekvens av tiltaket i forhold til samfunnsvirkninger OPPSUMMERING KONSEKVENSER - UTBYGGINGSALTERNATIVET Alternativet Verdivurdering 0-alternativet Naturmangfold, Landskap, Naturressurser, Kulturminner og Friluftsliv Samfunnsvirkninger Tettstedsutvikling Virkninger for næringsliv Kommunalt tjenestetilbud Behov for infrastruktur Side 4 av 62

5 Revisjon: omfang/effekt av 0-alternativet Naturmangfold, Landskap, Naturressurser, Kulturminner og Friluftsliv Samfunnsvirkninger Tettstedsutvikling Virkninger for næringsliv Kommunalt tjenestetilbud Infrastruktur Konsekvens av 0-alternativet 60 7 SAMFUNNSSIKKERHET Side 5 av 62

6 1 Bakgrunn for konsekvensutredninga (KU) På vegne av Rendalen kommune skal det utarbeides forslag til områdereguleringsplan for Kvernesmoa serverpark. Formålet med planarbeidet er å få utarbeidet en områdereguleringsplan som åpner for de ønsker kommunen har med hensyn til tilrettelegging av næringsareal med tanke på etablering av en serverpark for konsern som leverer nettbaserte datatjenester. I kommuneplanens arealdel for Rendalen kommune som ble vedtatt , ligger arealet på Kvernesmoa som LNFR-område (Landbruks- natur og friluftsområde samt reindrift). Områdereguleringer som innebærer utlegging av nye områder til utbyggingsformål skal behandles etter forskrift om konsekvensutredning (KU-forskriften 2c) Side 6 av 62

7 2 Dagens situasjon. 2.1 LOKALISERING AV PLANOMRÅDET. Planområdet er på om lag 1482 dekar og ligger på Kvernesmoa nord for Åkrestrømmen og øst for Åkre. Planområdet omfatter deler av eiendommene GID 9/1, 9/3, 9/5, 9/18 og 10/7 i Rendalen kommune, se kartfigur nr. 2. Arealet som skal reguleres, ligger på en forholdsvis flat furumo mellom elva Mistra og Stortjønna. Det er satt av areal til vegtilkomst sørover med bru over Mistra. Etter kryssinga av Mistra vil en ha vegforbindelse, dels langs eksisterende og regulert adkomstveg, ut til FV217 Engerdalsvegen. Ved oppstart av planarbeidet og høring av forslag til planprogram, var det varslet at det skulle utredes to alternativ for kryssinger med bru over Mistra (vegalternativ1 og 2 på kartfigur 2). Etter de innspill som kom i høringsrunden, og i arbeidet med KU og plan, har en kommet til at dette ikke er nødvending. Når det gjelder konsekvenser for vassdraget og mht. flomfare, har det ikke kommet fram noe som skiller de to alternativene. Planen er da utarbeidet i samsvar med vegalternativ 1. Kartfigur 1: Planområdet ligger på Kvernesmoa nord for Åkrestrømmen og øst for Åkre Side 7 av 62

8 Kartfigur 2: Planavgrensing Planområdet omfatter om lag 1,5 km² (innenfor svart stiplet strek). Rød strek er Vegalternativ 1 med bru. Blå strek er Vegalternativ 2 (ikke utredet jfr. tekst foran) Side 8 av 62

9 2.2 DAGENS BRUK AV OMRÅDET/NATURFORHOLD. I næringssammenheng ligger området i dag som landbruksareal, dvs. som område for skogproduksjon, beitebruk og annen utmarksnæring. Arealet oppe på furumoen er skrint og har lav skogbonitet. Området har liten verdi som beite for husdyr. Det blir tatt ut lav (mose) for industriell produksjon i området. Langs trasèen som er avsatt til vegtilkomst sørover fra planområdet, er det dels skog av middels og høg bonitet. Elva Mistra er forbygd p.g.a. problemer med isgang og fare for proppdannelser som kan føre til flom og skader på bebyggelsen i Åkrestrømmen. Nedre deler av Mistra er omfattet av flomsonekart «Flomsonekart. Delprosjekt Åkrestraumen» utarbeidet av NVE i I området der en foreslår å krysse Mistra med ny bru, er det laget en terskel for å bremse farten på elva.. Det er også laget en innretning for fangst av stamfisk for settefiskproduksjon her. På strekninga på oppsida av terskelen blir det tatt ut masse som elva legger opp for å redusere flomfaren. Området oppe på furumoen, der næringsarealet er planlagt, blir brukt til friluftsliv av lokalbefolkningen. Den det blir kjørt opp skiløyper med trase som går inn på i nordre del av planområdet, og grusvegene brukes for turer, løping, sykling og trening av trekkhunder. Områdene langs Mistra blir både brukt av sportsfiskere og folk som går på tur. I området sør for Mistra er det et stort grustak like øst for der den planlagte vegen krysser elva med bru. Området er regulert som «Åkrestrømmen grustak» (planid. R44), og det er denne reguleringsplanen som omfatter adkomstveg med forbindelse ut til fylkesveg 217. Når det gjelder naturverdier, er elva Mistra ei god fiskeelv (aure). Planområdet ligger ellers innenfor et større område i naturbase som er vist beiteområde for elg. Området blir da især brukt av elgen på vinterstid. Det er også rådyr i området, men rådyra bruker mest arealet utafor selve planområdet. Det er ellers ikke registrert naturtyper eller arter i området av stor verdi for biologisk mangfold. Kvernesmoa ligger på en stor breelvavsetning. Mistra har gravd seg ned gjennom breelvavsetninga, og har lagt igjen masse som på kvartærgeologiske kart blir benevnt som elveavsetninger. Det er denne elveavsetningen som blir utnyttet i det nevnte grustaket. Området er karakterisert som kvartærgeologisk interessant med dødisterreng og elvedelta. I NGUs grusdatabase er grusressursene betegnet som viktig og med mektighet på 6 m (35 % grus og 65 % sand). Det er gjort en del registreringer av automatisk freda kulturminner i området i form av kullgroper Side 9 av 62

10 2.3 GJELDENDE PLANER, NASJONALE FORVENTNINGER, LOVVERK OG RETNINGSLINJER Kommuneplanens arealdel. Kartfigur 3. Utsnitt av kommuneplanens arealdel for Rendalen kommune, vedtatt Side 10 av 62

11 Planområdet ligger med disse arealbruksformål i kommuneplanens arealdel: LNFR-område (Landbruks- natur og friluftsområde samt reindrift). Bruk og vern av vassdrag med tilhørende strandsone Friområde (grønstruktur) Råstoffutvinning nåværende Den siste kategorien omfatter en liten del av Åkrestrømmen grustak, som bare blir berørt av adkomstvegen. Ellers går det en 132 kv høgspentlinje gjennom planområdet som er utlagt med en sikringssone/faresone med bredde 22 m Gjeldende reguleringsplaner som berører planområdet. Kartfigur 4: Planområdet berører eksisterende reguleringsplaner i tilknytning til adkomstveg ut til Engerdalsvegen (fylkesveg 217) Side 11 av 62

12 Planlagt adkomstveg til planområdet med avkjøring fra FV 217 Engerdalsvegen, vil få tilknytning til adkomstveg regulert i reguleringsplan for Åkrestrømmen grustak (planid. R43), gjeldende fra Statlige planretningslinjer Vernede vassdrag. Forskrift om rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (T-1082) gjelder vassdragsbeltet (inntil 100 meter til hver side) langs vernede vassdrag, dvs. hovedelver, sideelver, større bekker, sjøer og tjern, og andre deler av nedbørfeltet som det er faglig dokumentert har betydning for vassdragets verneverdi Barn og unges interesser i planleggingen. I plan- og bygningslovens formålsparagraf ( 1-1) står det at barn og unges oppvekstvilkår skal tas hensyn til i planleggingen. Det er også utarbeidet egne rikspolitiske retningslinjer på området. Retningslinjene stiller blant annet krav om at det skal skaffes fullverdig erstatning for områder som barn og unge bruker, dersom disse bygges ned Støy. Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen T Hvis vegadkomst blir gående gjennom boligfelt, skal veileder T-1521 legges til grunn Krav til samordnet behandling i forhold til gjeldende lovverk Naturmangfoldslovens bestemmelser. Naturmangfoldloven setter spesielle krav til saksbehandling av arealsaker. I henhold til Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven, 2009) 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet, og vurderingene skal framgå av beslutningen Kulturminneloven. Ved planlegging av offentlige og større private tiltak plikter den ansvarlige leder eller det ansvarlige forvaltningsorgan å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner Risiko og sårbarhetsanalyser. Etter Plan- og bygningslovens (PBL) 4-3 er det krav om at det for alle planer for utbygging skal gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser). For planene som skal behandles etter Forskrift av 29.juni 2009 om konsekvensutredninger er det forutsatt at ROS-analysen skal inngå i konsekvensutredningen og være en del av denne Veglova. Forskrifter etter veglova setter spesielle krav til vegutforming (vegnormaler håndbok M100) og krav til gjennomføring av trafikksikkerhetsmessige konsekvensanalyser Side 12 av 62

13 2.3.5 Andre planer som kan ha betydning for utarbeiding av planforslaget Strategisk næringsplan for Rendalen kommune Planen skal bygge opp under Strategisk Næringsplan for Fjellregionen, som har visjonen «25000 i klart vi kan!» - og med overordnet målsetting: Økt antall arbeidsplasser gjennom vekst i eksisterende næringsliv og etablering av nye virksomheter Økt tilflytting av folk All næringsaktivitet skal foregå på en best mulig bærekraftig, klima- og miljøvennlig måte. Utdrag av næringsplanen av betydning for planarbeidet: Rendalen har lav sats for arbeidsgiveravgift, noe som vil ha svært positiv økonomisk betydning for en etablering i Rendalen i stedet for i de mer sentrale strøk. Rendalen kommune bør derfor være spesielt attraktiv for nyetablering av næringsvirksomhet som ikke er avhengig av fysisk distribusjon i vesentlig grad, men som kan basere seg på god datakommunikasjon. En utvikling av et sterkt bredbåndsnett med høy kapasitet kan bidra til å gjøre kommunen attraktiv for etablering av helt ny type virksomhet Side 13 av 62

14 3 Tiltaket. Rendalen kommune ønsker å tilrettelegge området for næringsutbygging. Kommunen er i kontakt med store aktører som leverer nettbaserte datatjenester, og som vurderer dette området som svært interessant for etablering av en større serverpark ut fra krav som: Størrelse og egnethet av areal. Stabilitet og egnethet av byggegrunn (bl.a. fri for rystelser). Muligheter for sikker og stabil energiforsyning fra fornybare kilder (vannkraft). Mulighet for god tilgjengelighet for bredbånd via fiber. Tørt og kaldt klima er gunstig for kjøling av serverne. Mulighet for god sikkerhet mot industrispionasje (bl.a. god avstand til nabovirksomhet) Ønske om liten grad av konflikt i forhold til naturmiljø og biologisk mangfold. Av konkurransehensyn er en tilbakeholden med å offentliggjøre hvilken/hvilke firma/konsern som har interesse av å bygge ut på Kvernesmoa. Utbygginga er planlagt å skje ved oppføring av store bygg for plassering og drift av dataservere. I tillegg vil det da bli utbygging av infrastruktur for å dekke behovet for slik virksomhet, som vegtilkomst, energiforsyning og data-/telelinjer. For å få en ide om hva for omfang en slik utbygging kan få, kan en se på utbygginga av Luleå datasenter i Sverige. Her har Facebook bygd sitt første data-senter utenfor USA. Første byggetrinn omfattet et bygg på m², og ble satt i drift våren Det hadde om lag 1 år etter oppstarten en stab på noe over 90 fast ansatte. I Luleå er det oppført et stort bygg, der kjernen i bygget består av store data-haller der det er montert store datamoduler/racks med tilhørende systemer for kjøling. Facebook benytter ferdigbygde moduler (om lag 12 m x 3,7 m) som kommer transportert til anlegget på trailere, og monteres sammen i seksjoner på 40 racks. Facebook har nå startet arbeidet med et byggetrinn 2 i Luleå som omfatter en tilsvarende stor bygningsmasse. Bygningene til Facebook i Luleå er forholdsvis lave. Plassering av data-racks i flere høyder er mindre gunstig, da en da vil få større problemer med vibrasjoner og rystelser. Drift av serverne og kjølinga av disse krever mye energi. I Luleå blir overskuddsvarmen delvis tatt hånd om av varmevekslere, og blir benyttet for oppvarming av kontordelen. Det innebærer at mye overskuddsvarme slippes til omgivelsene (luft). Facebooks anlegg i Luleå er ikke gjerdet inn. Slik sett er det vel også mindre trolig at en serverpark på Kvernesmoa vil være avstengt og inngjerdet. De store data-aktørene virker mer opptatt av at det ikke er bygg som ligger nært, da med omsyn til industrispionasje Side 14 av 62

15 Figur 5. Facebooks anlegg i Luleå slik det vil se ut etter utbygging av byggetrinn 2 (kilde Facebook). Byggetrinn 1 omfattet m². I følge Facebooks egne opplysninger, hadde anlegget etter 1 års drift (byggetrinn 1), en stab på om lag 90 fast ansatte, mens 800 personer hadde jobbet på anlegget i kortere eller lengre tid Side 15 av 62

16 4 Konsekvensutredning. Formålet med en konsekvensutredning (KU) er å belyse virkninger av det planlagte tiltaket for miljø, naturressurser og samfunn slik at virkningene kan tas i betraktning under forberedelse av planen og når det tas stilling til om planen eller tiltaket kan gjennomføres. Denne konsekvensutredningen er i hovedsak basert på metodikken beskrevet i Statens vegvesens Håndbok V712 (Vegdirektoratet 2014), da i første rekke metodikken som brukes for ikke prissatte konsekvenser. Tre begreper står sentralt i håndboka når det gjelder vurdering og analyse av konsekvenser: Verdi. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Omfang. Med omfang menes en vurdering av hvordan et område påvirkes. Konsekvens. Med konsekvens menes fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til 0-alternativet. Konsekvens framkommer ved sammenstilling av områdets verdi og omfanget av påvirkning på området. Det som er gjenstand for utredningen av virkninger av i denne KU, er utbygging i samsvar med forslag til områdereguleringsplan, kalt Utbyggingsalternativet. 0-Alternativet er slik planområdet vil framstå uten den planlagte utbygginga, dvs. videreføring av dagens situasjon. 4.1 VIRKNINGER FOR NATURMANGFOLD Naturmangfold definisjoner og krav til beslutningsgrunnlag. Naturmangfold defineres i henhold til naturmangfoldloven (nml) som biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning. Naturmangfoldlovens prinsipper om offentlig beslutningstaking krever at kunnskapsgrunnlaget synliggjøres. Dette gjelder både status for naturmangfold og tiltakets påvirkning (jf. nml 8 og 9). Dersom kunnskapsgrunnlaget ikke gir svar på hvilke virkninger tiltaket kan påføre naturmangfoldet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet, eventuelt kan føre-varprinsippet (nml 9) tillegges vekt Metode. Metodikken når det gjelder KU for temaet naturmangfold har bestått av følgende hovedelementer: Gjennomgang av eksisterende kunnskap, deriblant aktuelle databaser, utredninger etc. Beskrivelse av karakteristiske trekk i området. Verdisetting av områder. Vurdering av effekt/omfang på verdsatte områder. Vurdering av konsekvens av tiltaket Datagrunnlag. De sentrale datakildene i dette arbeidet har vært: Miljødirektoratet: Naturbase. Miljødirektoratet: Artsdatabanken Side 16 av 62

17 Berggrunnskart NGU Løsmassekart NGU Grusdatabasen NGU Det ble foretatt befaring i området I følge naturbase er det ikke områder som er vernet etter naturvernlova, utvalgte naturtyper eller inngrepsfrie naturområder som kommer innenfor planområdet. Mistra med nedslagsfelt er varig vernet mot kraftutbygging. Nedslagsfeltet omfatter hele planområdet. Det foreliggende materialet tilfredsstiller etter plankonsulenten si vurdering, krava nedfelt i 8 i Naturmangfoldsloven (nml) - om at kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Det foreliggende materialet vil således gi et forsvarlig grunnlag for en konsekvensutredning og de vedtak som må gjøres i saken Beskrivelse av karakteristiske trekk ved området. Kvartærgeologiske kart (løsmassekart) viser at størsteparten av planområdet ligger på en breelvavsetning av stor mektighet. Elva Mistra har gravd seg gjennom denne og har lagt opp elveavsetninger langs elva og ned mot Åkrestrømmen, og planlagt adkomstveg vil komme ned og krysse elva i dette området. Oppe på breelvavsetninga på nordsida av Mistra, er det for det meste forholdsvis flatt. Men nær Stortjønna et mer kupert og haugete landskap med flere høye rygger i terrenget trolig dannet under isen ved isavsmeltinga. Stortjønna er trolig ei gammel dødisgrop Side 17 av 62

18 Kartfigur nr. 7: Løsmassekart over området (NGU). Området er karakterisert som kvartærgeologisk interessant med dødisterreng og elvedelta. Løsmassene oppe på Kvernesmoa er av NGU anslått å ha en mektighet på 6 m tykkelse. Massene har stor variasjon i kornstørrelse, fra sand og finkornige masser til grov grus og godt rundet stein. Breelvavsetningene er fattige på plantenæring og godt drenerte, slik at vegetasjonen oppe på flatene og ryggene er næringsfattig og med lav skogbonitet. På elveavsetningene langs Mistra, er det noe bedre vasshushold og noe mer næringsrikt jordsmonn, og dels skog av middels og høg bonitet. Berggrunnskart viser at en i planområdet en berggrunn av omdannede sedimentære bergarter i form av som feltspatholdig sandstein og kvartsitt Flora. Miljøstatus/Artsdatabanken gir følgende data for flora i om området. Innenfor plangrensene er det knyttet opp punktregistreringer av flora med 9 lavarter, 1 sopp og 123 arter av karplanter. Disse registreringene som er gjort av Naturhistorisk museum (UiO), er knyttet opp til 2 geografiske punkt. Men det er da slik at alle de 133 artene ikke vokser på eksakt samme plass, men er spredt over et større område. Slik at registreringene her og ikke angir den eksakte lokalisering av hver enkelt art. Kun en art er registrert som sårbar (VU) i henhold til rødlista. Det er laven Grynkolve (Philophorus cereolus). Av fakta-arket i artsdatabanken går det fram at grynkolve finnes spredt over det meste av landet. Arten vokser på fuktige bergvegger i skog eller inntil bekker og elver. Arten er særlig truet av uttørking av habitatet. Av registreringene som er gjort av Naturhistorisk museum (UiO) så langt tilbake som i 1976, går det fram at registreringen er gjort på steinblokk i bergkløft på sørsida av elva Mistra. Innafor planområdet finner en ikke denne typen biotoper/landskapsformer innafor planområdet, slik at denne registreringen må være gjort utenfor planområdet lengre opp langs Mistra. En lavart Knortekandelaberskinn (Candelabrocha ete verruculosa) er omtalt som sjelden, men registrering som datamangel (DD) i henhold til rødlista. Av fakta-arket i artsdatabanken går det fram at knortekandelaberskinn er kjent fra gammel barskog (gran og furu). Der den opptrer som nedbryter (saprotrof) på læger av furu og gran. 3 kjente lokaliteter (Hedmark: Folldal (Grimsa) og Rendalen (Mistra), Sogn og Fjordane: Flora (Svanøy)). Svært sjelden art også internasjonalt, ikke kjent fra Sverige, funnet én gang i Finland, og noen få ganger i fjellområder i Mellom-Europa. Status, trusselbilde og populasjonsutvikling uklart, men en meget sjelden art. Av registreringene som er gjort av Naturhistorisk museum (UiO) så langt tilbake som i 1982, går det fram at registreringen er gjort ved Mistra på død granved i fattig urørt skog i elvekløft. Innafor planområdet finner en ikke denne typen biotoper/landskapsformer innafor planområdet, slik at denne registreringen også må være gjort utenfor planområdet lengre opp langs Mistra. De resterende 131 registrerte artene har status livskraftig (LC) i forhold til rødlista, og er arter som er vanlig utbredt i skogstraktene på indre Østlandet Fauna. I naturbase er det ikke registrert viktige leveområder for arter eller prioriterte arter i planområdet Side 18 av 62

19 Planområdet ligger ellers innenfor et større område i naturbase som er vist beiteområde for elg. Området blir da især brukt av elgen på vinterstid. Det er også rådyr i området, men rådyra bruker da mest arealet utafor selve planområdet. I rovbase er det en registrering av ulv i 2005 ved Åkrestrømmen. For fugl foreligger ingen data, men naturtypen i området, tilsier ikke at det er sannsynlig at dette er noen rik fuglebiotop. Når det gjelder fisk, har elva Mistra en svært god bestand av aure, og er betegnet som en av Norges aller beste ørretelver. Storvokst aure går opp Mistra fra Storsjøen. Det ble årlig tatt ørret med vekt på 4-5 kilo. I Stortjønna som ligger like nord for planområdet, er det registrert tre fiskearter (1997): aure, ørekyte og bekkerøye Mistra varig vernet vassdrag. Mistra med nedslagsfelt er varig vernet mot kraftutbygging. Vassdragsvernet er i utgangspunktet begrenset til et vern mot kraftutbygging. I forbindelse med vernevedtakene har imidlertid Stortinget gitt en generell henstilling om at en bør unngå tiltak i vernede vassdrag som reduserer deres verneverdi. Det er derfor gitt rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (kgl. res. av 10. nov. 1994), som skal legges til grunn for planlegging etter plan- og bygningsloven. Vannressursloven skiller også mellom vernede vassdrag og andre vassdrag i noen bestemmelser. De nasjonale mål for forvaltningen av de vernede vassdrag er gitt ved Stortingets behandling av verneplanene for vassdrag, bl.a. i Innst.S. nr. 10 ( ). For å oppnå målene, må det særlig legges vekt på å gi grunnlag for å: a. unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø, b. sikre referanseverdien i de mest urørte vassdragene, c. sikre og utvikle friluftslivsverdien, særlig i områder nær befolkningskonsentrasjoner, d. sikre verdien knyttet til forekomster/områder i de vernede vassdragenes nedbørfelt som det er faglig dokumentert at har betydning for vassdragets verneverdi, e. sikre de vassdragsnære områdenes verdi for landbruk og reindrift mot nedbygging der disse interessene var en del av grunnlaget for vernevedtaket. Hele planområdet kommer innafor Mistras nedslagsfelt. Men kun en elvestrekning på 100 kommer innafor planområdet. Denne elvetrekninga har ingen spesielle verneverdier. Det er på denne strekninga gjort tiltak i elva med hensyn til å forebygge faren for flom og isgang ned mot Åkrestrømmen Verdivurdering naturmangfold. Når det gjelder verdsetting av områder, er verdiskalaen for naturmiljø er inndelt i en tredelt skala, liten, middels og stor verdi. Et naturmiljøs verdi kan fastsettes på bakgrunn av ulike kriterier. For enkeltområder er det utarbeidet ulike kriteriesett knyttet til Miljødirektoratets metoder for kartlegging av biologisk mangfold. Disse baserer seg både på generelle faglige vurderinger av sjeldenhet, truethet, økologisk funksjon og betydning, i tillegg til mer konkrete kriterier som rødlistestatus og viltvekt. For naturhistoriske områder og forekomster er det utarbeidet egne kriterier. Tabell 1 viser kriterier for vurderinger av verdier for naturmangfold Side 19 av 62

20 Tabell 1. Kriterier er for vurdering av verdi av naturmangfold (truethetskategorier er oppdatert i henhold til Norsk rødliste 2010) Side 20 av 62

21 Verdivurderingene i forhold til naturmangfold/naturverdier i planområdet, er gjort med grunnlag i tabell 1 over: Nr. Verdi for vurdering: 1 Landskaps-økologiske sammenhenger: 2 Vannmiljø/miljøtilstand: 3 Verneområder: 4 Naturtyper på land og i ferskvann: 5 Viltområder: 6 Områder for fisk/vannlevende arter Merknad: Lokal funksjon Verdi: Middels verdi Moderat til god/lite påvirket Ingen verneområder Ingen viktige naturtyper Middels verdi Liten verdi Liten verdi Ingen viktige. Viktig ørretbestand i Mistra. Varig vernet vassdrag. Kun en strekning på 100 m berøres av planene. Liten verdi Middels verdi 7 Geologiske forekomster Distrikts-/regional verdi 8 Artsforekomster Ingen truede arter Middels verdi Liten verdi Vurdering av effekt/omfang av tiltaket på Kvernesmoa i forhold naturmangfold. Vurdering av effekt/omfang av tiltaket på de verdsatte områdene gjøres etter en skala som går fra stort negativt til stort positivt omfang: Figur 6: Skala for vurdering av omfang/effekt av tiltak. Til støtte for vurdering av effekt omfang er benyttet en gradering etter tabell 2. Tabell 2. Vurdering av effekt/omfang av tiltak i forhold til naturmangfold Side 21 av 62

22 Omfangs-/effektvurderingene av tiltaket/planlagt utbygging er et uttrykk for tiltakets påvirkninger på det enkelte etter glideskala som vist foran, jfr. figur nr. 6. Vurderingene av effekt omfang i forhold til naturmangfold/naturverdier i planområdet, er gjort med grunnlag i tabell 2 over, og er vist i tabellen under: Side 22 av 62

23 Nr. Verdi for vurdering: 1 Landskaps-økologiske sammenhenger: Merknad: Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger Effekt/omfang: Ingen effekt til lite negativt/noe forringet 2 Vannmiljø/miljøtilstand: Tiltaket vil ikke medføre Ingen effekt forurensing og utslipp til vann. En forutsetter at avløpsvann fra omådet blir håndtert i kommunalt renseanlegg, eller ved etablering av jordrenseanlegg som ikke forurenser vassdraget. 3 Verneområder: 4 Naturtyper på land og i ferskvann: Ingen verneområder Ingen effekt De naturtypene som finnes i Middels planområdet vil bli påvirket og negativt/forringet dels nedbygd. Vannmiljø vil i liten grad bli påvirket. 5 Viltområder: Utbygginga vil i stor grad fortrenge elg og rådyr ut av selve planområdet. Tiltaket vil ellers i svært liten grad påvirke forekomst av vilt. 6 Områder for fisk/vannlevende arter Tiltaket vil ikke påvirke Ingen effekt artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres vekst- og levevikår. 7 Geologiske forekomster Areal som omfatter geologisk Middels formasjon som er karakterisert negativt/ som kvartærgeologisk interessant forringet dødisterreng og elvedelta, vil dels bli bygd ned innafor planområdet. 8 Artsforekomster Tiltaket vil i noen grad forringe vekst og levevilkår, men ikke påvirke artsmangfold. Lite negativt/noe forringet Lite negativ/noe forringet Konsekvens Naturmangfold Konsekvensen av et tiltak for et område framkommer ved å sammenholde områdets verdi og tiltakets effekt/omfang. Dette forholdet illustreres gjennom Konsekvensvifta Side 23 av 62

24 Blå sirkel viser vurdering verdier av naturmangfold sammenholdt med effekt/omfang av tiltaket som er planlagt på Kvernesmoa. Nummereringa er som i tabellen over. Når det gjelder hensynet til Vannmiljø/miljøtilstand (2), Verneområder (3) og Områder for fisk/vannlevende arter (6), er utbygginga er vurdert å ha Ingen eller ubetydelig konsekvens.. Når det gjelder hensynet til Landskapsøkologiske sammenhenger (1), Naturtyper på land og i ferskvann (4), Viltområder (5) og Artsforekomster (8), er utbygginga er vurdert å ha Liten negativ konsekvens. Når det gjelder hensynet Geologiske forekomster (7) er utbygginga er vurdert å ha Middels negativ konsekvens Side 24 av 62

25 4.2 LANDSKAPSVIRKNINGER Begrepet landskap er definert i Den Europeiske Landskapskonvensjonens slik: Landskap betyr et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er resultat av påvirkning fra og i samspill mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer. En utbygging av næringsområde med etablering av serverpark på Kvernesmoa, vil ha innvirkning på landskapsbildet. Naturmangfoldslovens 36 gir føringer for hva som anses som vernekriterier for landskap: økologisk, kulturell eller opplevesesmessig verdi, eller hvorvidt det er identitetskapende for befolkninga Metode Metodikken i KU for tema landskap har bestått av følgende hovedelementer: Gjennomgang av eksisterende kunnskap, deriblant aktuelle databaser, utredninger etc. Beskrivelse av karakteristiske trekk i området. Inndeling av landskapet i ulike delområder Verdsetting av delområder. Vurdering av effekt/omfang på verdsatte områder. Vurdering av konsekvens av tiltaket Beskrivelse av karakteristiske trekk for området Landskapet i og rundt planområdet på nordsiden av elva Mistra, har tydelig preg av det geologiske opphavet, dvs. de mektige breelvavsetningene. Her er terrasserte flater og grusrygger avsatt under isen eller ved kanten av den store bredemte sjøen som lå i området da isen smeltet ned ved slutten av istida (se figur 10). Breelvavsetningene er godt drenerte og tørkesvake og næringsfattige, og er bevokst med seintvoksende og glissen furuskog. Størstedelen av planområdet består av en forholdsvis flat furumo som skråner svakt fra øst mot vest og ligger mellom moh. (helning på ca. 2,5 %) jfr. kartfigur nr. 8. Nord i planområdet går det en markert grusrygg i øst-vestlig retning gjennom planområdet. På nordsida av denne ryggen heller terrenget nordvestover ned mot Stortjønna og bruket Brennly (helning på ca. 4,8 %). Mot sør/sørvest er det en brattkant ned mot elva Mistra. Nåværende elveløp ligger på nivå meter lavere i terrenget, etter at elva etter istida har skjært seg ned gjennom breelvavsetningene. Landskapsformene i området er typiske og representative for landskapet i regionen. De mest verdifulle landskapselementene er knytta til Mistras elveløp. Stortjønna er også et viktig landskapselement, men da mer av lokal verdi. Sørvest/vest og nord for planområdet, er det grusrygger som rager høyere og som skjermer for innsyn mot området fra bebyggelsen på Åkrestrømmen, bebyggelsen langs FV 30 og på Åkre. Det er innsyn mot planområdet fra Engerdalsvegen og fra hytteområdene på Misteregga og Kongskardåsen i sørøst. En har foretatt en inndeling av planområdet i landskapstyper etter kriterier for verdsetting av landskapsbilde i henhold til KU-veiler fra Statens Vegvesen, jfr. tabell 3. Denne områdeinndelinga er vist på kartfigur nr Side 25 av 62

26 Kartfigur nr. 8 Inndeling av området etter høgdelag (stigende høgde gir mørkere farge) Side 26 av 62

27 Kartfigur nr. 9 Inndeling av området etter landskapstyper Side 27 av 62

28 Figur 10: Breelvavsetninger er opphavet til grusressursene på Kvernesmoa (kilde NGU: Grus og pukkregister for Rendalen). Tabell 7: Kriterier for verdsetting av landskapsbilde (etter Statens Vegvesen Håndbok 712) Side 28 av 62

29 4.2.3 Vurdering av landskapsverdier Kvernesmoa. I tabellen under er det gjort en verdivurdering av de ulike landskapsverdiene en har i planområdet i samsvar med områdeinndelinga på kartfigur nr Omr. nr. Kategori Beskrivelse Verdi 1 Naturpreget Flat furumo. Skrinn skogsmark. Typisk landskapstype for området. Ingen spesielle verneverdier med hensyn til landskap, men område med vanlig god visuell kvalitet. Middels verdi 2 Naturpreget Furumo som også omfatter bebyggelsen på bruket Middels verdi Brennly. Typisk landskapstype for området. Ingen spesielle verneverdier med hensyn til landskap, men område med vanlig god visuell kvalitet. 3 Naturpreget Middels verdi 4 Naturpreget 5 Naturpreget 6 Naturpreget Mistra Naturpreget Opprevet landskap med grusrygger med skrinn furskog. Typisk landskapstype for området. Ingen spesielle verneverdier med hensyn til landskap, men område med vanlig god visuell kvalitet. Naturpreget område langs elva Mistras nordvestside. På elveavsetning med bedre vasshushold og næringstilgang enn område 1-3. Rikere vegetasjon. Blandingsskog Arealet ligger lans vassdrag som er varig vernet mot kraftutbygging, og områda langs elveløpet og grusvifta som Mistra danner ved utløpet mot Rena er tillagt verneverdier i den sammenheng. Område med god visuell kvalitet. Naturpreget område langs elva Mistras sørøstside. På elveavsetning. Blandingsskog. Arealet ligger langs vassdrag som er varig vernet mot kraftutbygging, og områda langs elveløpet tillagt verneverdier i den sammenheng. Pilgrimsleden går gjennom området. God visuell kvalitet. Dels naturpreget område langs elva Mistras sørøstside. På elveavsetning. Blandingsskog. Arealet ligger langs vassdrag som er varig vernet mot kraftutbygging, og områda langs elveløpet er tillagt verneverdier i den sammenheng. Område preget av inngrep i området i form av et større grustak som er under utvidelse, som reduserer områdets visuelle kvalitet. Mistra er varig vernet mot kraftutbygging, og er tillagt verneverdier i den sammenheng. Elva er viktig landskapselement. God visuell kvalitet. Grustak Urbant preg Område med redusert visuell kvalitet pga. anleggsvirksomhet Liten verdi Middels verdi Middels verdi Liten verdi Stor verdi Omfang/effekt av tiltak på Kvernesmoa i forhold landskapsvirkininger. Omfangs-/effektvurderingene av tiltaket/planlagt utbygging er et uttrykk for tiltakets påvirkninger på det enkelte delområde (jfr. kartfigur nr. 9), vurdert etter samme glideskala som brukt foran (jfr. figur nr. 6). Tiltaket blir da vurdert i forhold som visuell forankring i landskapet, hvor godt tiltakets dimensjon er tilpasset områdets dimensjon/skala og hvor godt tiltakets utforming er tilpasset området i form av konstruksjoner, materialbruk og design av anlegg Side 29 av 62

30 Omr. nr. Kategori 1 Naturpreget Beskrivelse av tiltaket i delområdet Omfang/effekt Det sentrale utbyggingsområdet er lokalisert her. Noe forringet/ Oppføring av bygninger med store dimensjoner vil lite negativt nødvendigvis være et fremmedelement i landskapet, selv om landskapet her er preget av store flater og ensartede formasjoner og ligger godt avskjermet for innsyn fra fast bosetting i området. Utbyggingsområdet vil bli synlig fra deler av hytteområdet på Misteregga, og også fra hytteområdet på Kongskardåsen. Det siste ligger imidlertid 3,5-4 km unna, slik at det visuelle inntrykket vil bli lite framtredende. Planlagte grøntområder med vegetasjonsskjerm vil begrense innsikten fra hytteområdet ved Misteregga. At området er flatt vil begrense terrenginngrepene ved utbygginga vesentlig, slik at en ikke får store skjemmende sår i landskapet. Gjennom reguleringsbestemmelsene må en søke å sikre at konstruksjoner og anlegg får god tilpassing til omgivelsene, og at en dermed unngår uheldige landskapsvirkninger. 2 Naturpreget Deler av utbygginga er lokalisert her. Oppføring av Noe forringet/ bygninger med store dimensjoner vil nødvendigvis være et lite negativt fremmedelement i landskapet, selv om landskapet her er preget av store flater og ensartede formasjoner. Området ligger nær bruket Brennly, men er ellers godt avskjermet for innsyn fra fast bosetting i området. Innsyn fra Engerdalsvegen og deler av hytteområdet på Misteregga. Planlagte grøntområder med vegetasjonsskjerm vil begrense innsikten fra Brennly og hytteområdet ved Misteregga. At området er forholdsvis flatt vil begrense terrenginngrepene ved utbygginga vesentlig, slik at en ikke får store skjemmende sår i landskapet. Gjennom reguleringsbestemmelsene må en søke å sikre at konstruksjoner og anlegg får god tilpassing til omgivelsene, og at en dermed unngår uheldige landskapsvirkninger. 3 Naturpreget 4 Naturpreget Området blir berørt bare i øst ved at grusrygg blir slettet ut/masseuttak, og at det her planlegges oppført bygninger. Området blir berørt ved vegbygging og bygging av bru over Mistra. 5 Naturpreget 6 Naturpreget 7 Mistra Naturpreget Området blir berørt ved vegbygging og bygging av bru over Noe forringet/ Mistra. lite negativt 8 Grustak Urbant preg Området blir berørt ved vegbygging og bygging av bru over Ingen endring Mistra. Området er berørt av anleggsvirksomhet i dag i form av grussuttak. Noe forringet/ lite negativt Noe forringet/ lite negativt Berøres ikke direkte av utbygging, men ligger nær opptil Ingen endring planlagt veg/ny bru. Området blir berørt ved vegbygging og bygging av bru over Ingen endring Mistra. Området er berørt av anleggsvirksomhet i dag i form av grussuttak Side 30 av 62

31 4.2.5 Konsekvens landskap. Under har en sammenholdt verdivurderingene for landskap og omfang/effekt tiltaket/utbygginga er vurdert å få for hvert delområde - og lagt det inn i konsekvensvifta. Nummereringa er i forhold til nummereringa av delområder. En samlet vurdering med hensyn til landskapsvirkninger og landskapsverdier er da at utbygginga er vurdert å ha en liten negativ konsekvens i form av utbygging av selve serverparken. Inngrepene med utbygging av veg og kryssing av det Mistra med bru, er vurdert å ha liten til middels negativ konsekvens vurdert i forhold til skadevirkinger på landskapsbildet Side 31 av 62

32 4.3 VIRKNINGER FOR NATURRESSURSER Naturressurser som kan bli påvirket av tiltakene i planområdet på Kvernesmoa, og som skal utredes i KU, er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer og mineralske ressurser Metode Metodikken når det gjelder KU for tema naturressurser har bestått av følgende hovedelementer: Gjennomgang av eksisterende kunnskap, deriblant aktuelle databaser, utredninger etc. Beskrivelse av naturressursene i området. Verdisetting av den enkelte naturressurs. Vurdering av effekt/omfang på enkelte naturressurs. Vurdering av konsekvens av tiltaket Beskrivelse av naturressursene i området Naturressurser tilknyttet landbruket. Alt areal i planområdet er kategorisert som skogsmark. Furu er dominerende treslag i området. Kartfigur nr. 11: Markslagskart (AR5) fra Skog og Landskap Side 32 av 62

33 Arealet oppe på furumoen er skrint og har lav skogbonitet. Jordsmonnet oppe på breelvavsetninga er tynt og jorda drenerer så godt at det fort blir tørt. Langs trasèen som er avsatt til vegtilkomst sørover fra planområdet mot Mistra, er det dels skog av middels og høg bonitet. Her er det elveavsetninger som er mer næringsrike og har bedre vasshushold. Området har liten verdi som beite for husdyr. Det gjelder spesielt det næringsfattige området oppe på furumoen. Det blir tatt ut lav (mose) for industriell produksjon i området. Dyrka eller dyrkbar mark blir ikke berørt av utbyggingsplanene. En har slik arealfordeling av markslagsklasser i planområdet: ARTYPE Barskog Barskog Barskog Barskog Veg Vann Sum ARBONITET Uproduktiv Lav bonitet Middles bonitet Høg bonitet ARTRESLAG Furu Furu Furu Furu AREAL DAA Mineralske ressurser. Grusressursene på Kvernesmoa er registrert som forekomst Kvernnesmoa i Grusdatabasen til NGU. Den omfatter da forekomsten på nordsida av Mistra, jfr. karfigur nr. 10. Kartfigur nr. 12: Grusressurser i området. Kilde NGU Grusdatabasen Side 33 av 62

34 I NGUs grusdatabase er grusressursene betegnet som viktig. Mektigheten er anslått til på 6 m med fordeling på 35 % grus og 65 % sand. Anslått volum for hele forekomsten er anslått ti 34 millioner m³. Massene har stor variasjon i kornstørrelse. Stedvis med sand og finkornige masser, andre plasser grov grus og godt rundet stein. NGU skriver at forekomsten er en stor ressurs som må undersøkes nærmere. Status i 2009 var at det ikke var tatt prøver og gjort analyser av forekomsten. Muligheten for å ta ut masser til høyverdige veg- og betongformål, er av NGU beskrevet som god. NGU skriver at det er flere mindre uttak hvor massene er brukt helt lokalt. Anslått volum for hele forekomsten er anslått ti 34 millioner m³. Både mengde og kvalitet er ikke likt fordelt over hele forekomsten, slik at det er vanskelig å si hvor mye masse og hva for kvalitet det er i planområdet. Utregnet med en jevn tykkelse på 6 m, blir mengdeanslaget 8,9 millioner m³ for planområdet. Generelt er Rendalen kommune godt forsynt med grusressurser til byggtekniske formål. I følge grus- og pukkregisteret (NGU) er det beskrevet over 70 forekomster spredt over hele kommunen. De største og best egnede for høyverdige veg- og betongformål ligger i Rendalen. I følge grunnvannsdatabasen til NGU er det er ikke registrert grunnvannsuttak/grunnvannsbrønner i eller nær planområdet Verdivurdering av naturressursene i planområdet. Kriterier for verdsetting av de aktuelle naturressursene i området gjøres etter følgende tabell (kilde Statens Vegvesen Håndbok 712): Liten Verdi Skogbruks- Skogarealer med lav bonitet, områder Skogarealer med middels bonitet og vanskelige driftsforhold Områder Utmarksarealer med liten med utbeitebruk (0-25 sau/km2) marksbeite Flekkvis og skrinn vegetasjon Områder Små forekomster av nyttbare med løsmasser som er vanlig løsmasser forekommende, større forekomster av dårlig kvalitet Middels verdi Større skogarealer med middels bonitet og gode driftsforhold. Skogarealer med høy bonitet og vanlige driftsforhold Utmarksarealer med middels beitebruk (26-75 sau/km2) Stor verdi Større skogarealer med høy bonitet og gode drifts- forhold Utmarksarealer med mye beitebruk (>76 sau/km2), Frisk vegetasjon Større forekomster av løsmasser Store løsmasseforekomster som er vanlig forekommende som er av nasjonal og meget godt interesse egnet til byggeråstoff (grus/ sand/leire) Ut fra dette har er utledet følgende verdier for naturressursene i planområdet: Naturressurs i planområdet Skogbruksareal - Uproduktivt til lav bonitet Skogbruksareal - Middels til høg bonitet Vurdering Forholdsvis stort areal, men med svært dårlig skogproduksjon. Gode driftsforhold. Forholdsvis små areal, men med middels skogproduksjon. Noe vanskeligere driftsforhold. Verdi Liten verdi Utmarksbeite Karrig beitegrunn i område stor sett med lavfuruskog. Viktig og stor grusressurs. Store reserver i området og i kommunen Liten verdi Mineralske ressurser Liten verdi Middels verdi Side 34 av 62

35 4.3.4 Vurdering av omfang/effekt av tiltaket i forhold til naturressurser. Omfangs-/effektvurderingene av tiltaket/planlagt utbygging er et uttrykk for tiltakets påvirkninger på den enkelte naturressurs vurdert etter samme glideskala som brukt foran (jfr. figur nr. 6). For fastsettelse av et tiltaks omfang må en vurdere i hvilken grad naturressursene endres som følge av tiltaket. Endringene kan omfatte at ressursen blir direkte nedbygd, at pågående eller framtidig utnyttelse blir vanskeliggjort på grunn av redusert tilgjengelighet, at kvaliteten blir påvirket av avrenning eller forurensing. En har gjort følgende vurdering av omfang/effekt for naturressursene i planområdet ved en utbygging av området: Ressurs Beskrivelse av tiltaket i delområdet 1. Skogbruksareal i Skogbruksarealet vil i stor grad bli bygd ned og gå ut av de sentrale deler av skogproduksjon. utbyggingsområdet - Uproduktivt til lav bonitet Omfang/effekt Ødelagt/stort negativt Områdene vil i liten grad bli påvirket av utbyggingsplanen, 2. Skogbruksareal nord i planområdet - og skogproduksjonen vil stort sett kunne fortsette som tidligere. Middels bonitet. Skogbruksarealet vil i stor grad bli bygd ned og gå ut av 3. Skogbruksareal øst i planområdet - skogproduksjon. Noe foringet/lite negativt Middels bonitet. 4. Skogbruksareal langs vegtraseen ned mot Mistra Middels til høg bonitet bonitet. 5. Utmarksbeite 6. Mineralske ressurser Ødelagt/stort negativt Skogbruksarealet vil i stor grad bli bygd ned og gå ut av skogproduksjon. Ødelagt/stort negativt Det vil bli vanskelig å nytte beiteressursene etter utbygging av området. Om en ønsker å utnytte grusressursene, må en gjøre dette ved uttak for området blir utbygd. Etter ei utbygging vil grusressursene i planområdet være utilgjengelig så lenge virksomheten på næringsarealet består. Ødelagt/stort negativt Uttak før: Middels positiv Intet uttak før: Forringet/middels negativt Konsekvens av tiltaket i forhold til naturressurser. Konsekvensene av tiltaket vil først og fremst være at areal for skogproduksjon, beite og uttak av grus vil ble bygd ned. Den viktigste naturressursen i området vurdert ut fra økonomiske verdier er grusressursene i området. Om området skal bygges ut, har en mulighet for å ta ut grusressursen eller deler av denne før utbygginga av serverpark starter opp. Konsekvensene for denne ressursen vil da bli nøytral, eller en kan se på det i positiv retning at grusressursen blir utnyttet til samfunnsnyttige formål. Kommunen må i tilfelle utnytting før utbygging da fastsette regler for dette gjennom rekkefølgebestemmelser i planbestemmelsene Side 35 av 62

36 Blir grusressursen ikke tatt ut før utbygging, vil den ikke være ødelagt for all framtid, men vil være utilgjengelig for utnytting så lenge virksomheten på næringsarealet består. Under har en sammenholdt verdivurderingene for de ulike naturressursene og omfang/effekt tiltaket/utbygginga er vurdert å få for hver «ressurs» - og lagt det inn i konsekvensvifta. Nummereringa i vifta er i forhold til nummereringa av ressursene i tabellen over. For skogbruksinteresser (1-4), vurderer en tiltaket til å ha liten negativ konsekvens (verdier vurdert opp mot omfang/effekt). For beiteinteresser vurderer en tiltaket til å ha ingen konsekvens. For grusressursen på den delen av Kvernesmoa som ligger innafor planområdet, er konsekvensen avhengig av om grusen tas ut før utbygging (helt eller delvis) eller ikke. Tar en ikke ut grusen ut før utbygging vurderer en tiltaket til å ha middels negativ konsekvens (6A). Tar en derimot ut grusen ut før utbygging vurderes tiltaket å ha middels positiv konsekvens i forhold til samfunnsnytten av å utnytte denne naturressursen (6B) Side 36 av 62

37 4.4 VIRKNINGER FOR KULTURMINNEVERN Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Automatisk fredete kulturminner omfatter alle faste kulturminner fra før 1537 og alle stående byggverk med opprinnelse fra før 1650, samt samiske kulturminner eldre enn 100 år. Kulturminner og kulturmiljø er kilder til kunnskap om fortidens levevilkår. De representerer viktige ressurser både som kilde-, opplevelse- og bruksverdi. Det er et nasjonalt mål å forvalte og ivareta et representativt utvalg kulturminner, slik at de kan overleveres til nye generasjoner. Kulturminner er en ikke-fornybar ressurs. Blir de ødelagt eller fjernet, er de tapt for alltid Metode Metodikken når det gjelder KU for tema kulturminnevern har bestått av følgende hovedelementer: Arkeologiske registreringer i området av Hedmark fylkeskommune høsten 2000 og høsten i samband med dette planarbeidet. Gjennomgang av eksisterende kunnskap, deriblant rapport fra de arkeologiske registreringene, aktuelle databaser, utredninger, innspill til planarbeidet etc. Beskrivelse av kulturminner i området. Verdisetting av de enkelte kulturminne eller delområde. Vurdering av effekt/omfang av tiltaket. Vurdering av konsekvens av tiltaket. Beskrivelse av kulturminner i området Kulturminnemyndigheten hos Hedmark fylkeskommune har utførte arkeologiske registreringer i området høsten 2000, der det aller meste av planområdet med foreløpig avgrensing ble registrert. Det ble da påvist flere automatisk fredede kulturminner. Etter varsel om planoppstart og noe utvidelse av planområdet, gjorde kulturminnemyndigheten nye registreringer i området høsten I samband med dette arbeidet ble det både påvist nye automatisk fredede kulturminner, mens noen kulturminner som tidligere var registret ble etter grundigere undersøkelser slettet fra kulturminnedatabasen Askeladden. Dessuten ble kulturminnene kartfestet med en bedre nøyaktighet enn de hadde hatt før. Det er utarbeidet en rapport «Rapport fra arkeologisk registrering i forbindelse med varsel om oppstart av reguleringsplan for Kvernesmoa serverpark, Rendal kommune» (dat ), som sammen med kulturminnedatabasen Askeladden, utgjør kunnskapsgrunnlaget når det gjelder automatisk fredede kulturminner i planområdet. De arkeologiske registreringene viser at det er registrert 7 automatisk fredede kulturminner i eller i umiddelbar nærhet av planområdet jfr. kartfigur nr. 13. Alle disse er kullgroper som er datert til jernalder/middelalder. Kullgropene framstår i dag som groper i bakken, gjerne med en forhøyning rundt. Slike groper ble gravd i bakken for å lage trekull som skulle brukes til jernproduksjon og smiing. Gropene ble fylt med trevirke, som så ble antent og dekt med torv slik at forbrenninga ble ufullstendig - og en fikk trekull. Slike kullgroper finns nesten i hele landet der det har vært norrøn bosetting. Av tilgjengelig materiale og opplysninger innhentet i forbindelse med planarbeidet, kjenner en ikke til samiske kulturminner eller nyere tids kulturminner i planområdet Side 37 av 62