EKSAMEN FOR INDUSTRI- TROMSØ

Transkript

1 Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen APRIL 2011 EKSAMEN FOR INDUSTRI- TROMSØ Erfaringene med håndteringen av oljeriggen «Polar Pioneer» kan bli avgjørende for industrien i Tromsø. Prosjektleder Neil Robertson hos Semco Maritime håper Tromsø består eksamen, og kan benyttes ved fremtidige oppdrag. Ringvirkningene kan bli store for byens øvrige næringsliv. For hotellnæringen er riggbesøket det største arrangementet i Tromsø noen gang, sier Rica-direktør Ulf Johansen. Side Kommunens karakterbok Side 4-5 Dropper direktedrømmen Side 10-11

2 SidE 4-7 SIDE SIDE SIDE Den «glemte» SiDe 6-7 SiDe SiDe 8-9 SiDe 4-5 SIDE SIDE 50 SIDE SIDE SIDE SIDE Rigget for oppdrag, samarbeid og konkurranse SIST FREDAG FIKK VI den lenge etterlengtede meldingen om et nytt, stort olje- og gassfunn i Barentshavet. Dette funnet kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt for Nord-Norge og energinasjonen Norge. For Nord-Norge sin del er det ekstra viktig at flere felt bygges ut i tillegg til Norne, Snøhvit og etter hvert Goliat og Skarv, slik at vi får utviklet både næringslivet og kompetansemiljøene våre. I mulighetsbildet som nå tegner seg, blir det svært viktig at også næringslivet i Tromsø melder interesse og rigger bedriftene for både samarbeid og konkrete oppdrag. SAMARBEID ER NOE SOM står på dagsorden når alle næringsforeningene i Nord-Norge møtes. To ganger i året møtes vi for å drøfte samarbeid og felles strategi for nærings- og samfunnsutvikling i nord. I sum representerer vi majoriteten av bedrifter i landsdelen, og har som viktigste oppgave å sørge for gode for utsetninger for næringsutvikling og vekst. Vi er enige om at en samlet røst fra nord er nød vendig for å få gjennomslag for nasjonale satsinger, økonomiske prioriteringer og utbygginger. En hevet fellesrøst fra næringslivet skal være vanskelig å overhøre når samferdselsmillioner skal fordeles, driftsorganisasjoner for oljefelt skal lokaliseres og flyruter skal planlegges. PÅ «NÆRINGSARENA NORD» OM få uker, tør vi å ta steget videre, gjennom å sette fokus på et åpenbart og gjengs dilemma; Hvordan kan vi klare å samarbeide når vi faktisk også er konkurrenter? Vekst og utvikling er like viktig for alle steder og byer, og alle jobber på spreng for å fremstå som attraktiv, kompetent og næringsvennlig. Vi ønsker flere bedriftsetableringer, turister, studenter og talenter, men samtidig bør vi ønske hverandre alt godt og heie på hverandre. HER I NÆRINGSFORENINGEN HAR vi spennende oppgaver på en rekke områder. Blant annet har mange av våre medlemmer et økende behov for arbeidskraft. Vi kontaktes av arbeidssøkere fra mange land, og forsøker å være en god koblingsaktør mellom tilbud og etterspørsel. Utfordringen er at mange ikke kan norsk, ikke har plass å bo eller nettverk, og gjerne også har en kompetent ektefelle med på flyttelasset. Næringsforeningen har gjennom INN Tromsø utviklet et spekter av tilbud for å ivareta slike ressurser på best mulig måte. Det er bare å ta kontakt dersom din bedrift har behov for kompe tent arbeidskraft, norskkurs eller sosiale aktiviteter. I DETTE MARKANT HAR vi fremskaffet estimater for hvilke ringvirkninger vi kan forvente av ett enkelt industrioppdrag. Riggen Polar Pioneer kommer rett fra funnet på Skrugard, til ombygging og vedlikehold i Tromsø, før den skal videre til Norskehavet og Skarvfeltet. Tallenes tale gir god grunn til optimisme for flere næringer i tillegg til den rent petroleumsrettede. Både hotell, handel og service, transport og kultur kan forvente markante pluss på bunnlinjen de ukene riggen ligger i Tromsøysundet. VI MENER AT TROMSØ har en rekke fortrinn som kan bidra til å plassere oss solid på petroleumskartet fremover. Infrastruktur og kunnskap, sertifiserte bedrifter og ikke minst; et attraktivt bo- og kulturtilbud, er faktorer som vil tiltrekke flere selskaper og organisasjoner. Det vil komme flere riggoppdrag, men vi må samtidig evne å skape permanente arbeidsplasser. Næringslivet i Tromsø-regionen er klare for denne utfordringen er vi ikke? Grete Kistoffersen direktør Det vil komme flere riggoppdrag, men vi må samtidig evne å skape permanente arbeidsplasser. Næringslivet i Tromsø-regionen er klare for denne utfordringen er vi ikke? næringslivsmagasinet for Tromsøregionen juni år Næringslivsmagasinet for tromsøregionen september 2010 Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen NOVEMBER 2010 Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen FEBRUAR 2011 Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen Får aldri Fri Tilgjengelighet via elektroniske medier gjør at vi stiller stadig tøffere krav til hver andre om å svare på henvendelser, også når vi egentlig har fri. Stille hos investorene Konkret satsing i nord Doblet omsetningen Hatet i nord nær sagt hvem som helst kan handle arvesølv i nordland bare ikke troms. Hvor lenge skal sinnene få komme i kok til felles verste for nord-norge? milliardindustrien Søker større Karlsøy skoleutfordringer blir kraftleverandør BRENNHETT MATERIALE Glad for økt aktivitet Politikere og næringsliv var samstemt om hva fremtidens Tromsø manglet. Men i dag fremstår Gullegget som en brennhet konfliktarena. Vi forteller historien om hvordan kommersielle interesser, politisk prestisje og lokaliseringskonflikter har skapt splittelse mellom alle aktørene. Spleiser ikke på julehjerter VINNER VINTEREN Tromsø er den suverene vinterdestinasjonen i Nord- Norge for utenlandske turister. Men bak suksessen er antallet gjestedøgn stusselig få. Fortsatt er det å utnytte vinteren nordpå i turistsammenheng på begynnerstadiet sammenliknet med våre naboland. Renoverte taxinæringen Bekymring på gateplan 2 NR NR NR NR

3 AKTUELT Millioner til overs Det kan se ut for at bedriftene i Tromsø ikke orker eller vil ikke søke om RDA-midler. Bare i fjor ble det 19 millioner til overs på grunn av for få søknader. SIDE 8-9 Dropper direkteruter Reiselivet i nord har mistet troen på direkteruter til og fra Tromsø. Isteden kan charterfond bli testet ut i nord. SIDE Kommunens karakterbok Uten å være helt oppdatert om hva kommunen faktisk leverer, er Tromsøs næringsliv i stand til å felle en knusende dom over prestasjonene. SIDE 4-5 Sentrum fortsatt størst Ifølge tall hentet inn til Næringsdatabasen styrker sentrum seg på handel i konkurransen med fastlandet og Langnes. SIDE 6-7 TEMA Søker ikke topp-utfordringer Det forventede generasjonsskiftet i toppsjiktet av Tromsø med flere yngre ledere har ikke slått til. For denne generasjonen fremstår ikke lederrollen som veldig attraktiv. SIDE Skadelig digital avhengighet Barn konkurrerer i stadig større grad med mobilsamtaler, e-poster eller sosiale medier om foreldrenes oppmerksomhet. Foreldre blir fraværende overfor egne barn fordi de til stadighet er digitalt pålogget. SIDE Riggvirkninger Når boreriggen «Polar Pioneer» ankrer opp i Breivika går hele Tromsø opp til eksamen. Den lokale industrien må levere og byen må prestere innenfor logistikk og servicetilbud for de til sammen 358 arbeiderne som skal oppholde seg her. Ringvirkningene av prosjektet er store for langt flere enn de som er direkte involvert. SIDE MEDLEMSNYTT INN i Tromsø Tyske Katrin Bluhm har planer om å bli værende i Tromsø noen år, og marinbiologen er nå på jakt etter jobb. Hun beskriver det å etablere seg i et nytt land som å være barn igjen, siden hun på sett og vis må lære alt på nytt. SIDE Glimt fra KONG11 Tromsøs først kultur- og næringsgalla ble en suksess. SIDE 34 Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen april 2011 EKSAMEN FOR INDUSTRI- TROMSØ Erfaringene med håndteringen av oljeriggen «Polar Pioneer» kan bli avgjørende for industrien i Tromsø. Prosjektleder Neil Robertson hos Semco Maritime håper Tromsø består eksamen, og kan benyttes ved fremtidige oppdrag. Ringvirkningene kan bli store for byens øvrige næringsliv. For hotellnæringen er riggbesøket det største arrangementet i Tromsø noen gang, sier Rica-direktør Ulf Johansen. Side UTGIVER: Næringsforeningen i Tromsøregionen ANSVARLIG REDAKTØR: Grete Kristoffersen GRAFISK PRODUKSJON: KRYSSPRESS TRYKK: Lundblad Media AS OPPLAG: REDAKSJON OG ANNONSEKONTAKT: trond.agnar.hanssen@nftr.no Telefon BESØKSADRESSE: Grønnegata 83 Telefon: Telefaks: post@nftr.no REDAKSJONEN AVSLUTTET: 31. mars n Forsidebilde: Espen Kristiansen, Tromsø Lufthavn Kommunens karakterbok Side 4-5 Dropper direkte - drømmen Side

4 AKTUELT Tillitskrise mellom ko Næringslivet gir kommunen tilnærmet strykkarakter. Men «sensoren» er ikke helt oppdatert om utviklingen til «kandidaten». n ORD: SKJALG ANDREASSEN n BILDE: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN Næringsforeningene i de største byene i Norge har gjennomført en omfattende spørreundersøkelse blant sine medlemsbedrifter. Gjennomgående scorer kommunene lavt, men ingen steder er næringslivet mer misfornøyd med kommunen sin enn i Tromsø. Rådmann Gøril Bertheussen hevder likevel at hun ikke tar seg nær av tallene. Stort samsvar Nei, jeg tar meg ikke nær av dette, sier hun etter å ha studert hele undersøkelsen. For det første synes jeg det er nyttig å få vite hvilke områder næringslivet mener er viktigst for at dette skal være en attraktiv kommune å etablere næringsvirksomhet i. De fleste punktene samsvarer med det vi selv mener, sier hun. Hun er mer i villrede når hun skal kommentere evalueringen av undersøkelsen; «karakterboka». Tilgang på næringsarealer peker seg ut som et stort problemområde. Jeg ser denne utfordringen, og her prøver vi å forbedre oss innenfor de ressursene vi har til rådighet i forhold til penger og folk. Men undersøkelsen slik den fremstår, skaper et inntrykk av at det er mange som henvender seg til oss med slike spørsmål, og at det er mange som ikke får arealer, og det stemmer altså ikke, mener hun. Stort sprik Om det finnes konklusjoner i storbyundersøkelsen som kommunen og næringslivet har samsvarende syn, finnes det også flust av eksempler på at spriket er stort. Særlig tydelig blir dette når næringslivet blir bedt om å svare på hvorvidt de har inntrykk av 4

5 mmune og næringsliv at den kommunale saksbehandlingstiden har blitt kortere. Næringslivet i Tromsø levner kommunen sin liten ære, mens rådmannen kan vise til tall som beviser at saksbehandlingstiden har gått kraftig ned år for år. Hvorfor oppfatter ikke næringslivet denne forbedringen? Det vet jeg selvsagt ikke. Men jeg tror ikke at alle som har deltatt i undersøkelsen har hatt saker til behandling hos oss i løpet av det siste året. Det vil si at de uttaler seg ut fra et INNTRYKK de har. Tror du mange opplever en grunnleggende interessekonflikt mellom næringsliv og kommune? Nei, det kan jeg vanskelig tro. Tvert imot deler vi de fleste målene ikke minst ønsket om å profilere kommunen godt og bidra til at Tromsø er en attraktiv kommune og bo og jobbe i. Likevel scorer kommunen lavt på kvalitet i saksbehandlingen? Ja, men dette kan bero på at man måler begrepet kvalitet ulikt. Fra vår side måler vi kvalitet på slikt arbeid i forhold til de lovene vi er underlagt. Vi har veldig få eksempler på at Fylkesmannen har grepet inn og påpekt dårlig saksbehandling. Men en næringsaktør måler sannsynligvis kvalitet i forhold til om konklusjonen vår samsvarer med hva han eller hun mener er riktig, sier hun. Interessekonflikter Synes du undersøkelsen kan tyde på at næringslivet i Tromsø er grunnleggende negativt innstilt? Nei, det vil jeg ikke si. Det ville i så fall være svært trist. Hvordan mener du selv man best kan redusere spriket mellom næringsliv og kommune? Selv om jeg tror det er stor enighet om de overordnede målene, og at de flere for eksempel ønsker større forutsigbarhet om arealplaner, så tror jeg ikke det er mulighet til å oppnå full enighet. Interessekonfliktene mellom ulike gårdeiere og ulike næringsaktører er for stor, og utfordringen om å samle seg om noen felles konklusjoner og retningslinjer er en utfordring næringslivet er nødt til å ta for eksempel gjennom Næringsforeningen. Disse spørsmålene kan ikke overlates til enkeltaktører, mener hun. KULTUR VIKTIG Næringslivet i Tromsø skiller seg ut fra resten av landet ved å gi kommunal tilrettelegging av kulturtilbud høy score for hvorvidt kommunen er attraktiv for å etablere næringsvirksomhet i. Det overrasker meg ikke. Vi har satset bevisst på dette over lang tid, sier rådmann Gøril Bertheussen. BARNEHAGE VIKTIG Næringslivet i Tromsø skiller seg ut fra resten av landet ved å gi barnehagedekning høy score for hvorvidt kommunen er attraktiv å etablere næringsvirksomhet i. Vi vet at vi er gode her! Skulle gjerne sett at næringslivet også evaluerte oss på dette punktet, sier rådmann Gøril Bertheussen. VURDERING AV KOMMUNEN Ivareta ambassadør- og vertskapsrolle for internasjonale delegasjoner...3,7 (3,6) Grunnskolestruktur...3,6 (3,6) Tilrettelegge for internasjonalt skoletilbud...3,5 (3,2) Profilering av kommunen...3,1 (3,5) Skape attraktive boligområder...3,0 (3,5) Opptatt av- og informert om næringslivet og dets behov...2,6 (3,5) Tilrettelegge tilgang til næringsareal...2,3 (3,2) INNTRYKK AV UTVIKLING, SISTE 12 MÅNEDENE Kvaliteten på saksbehandlingen har blitt bedre...2,8 (2,9) Kommunen er blitt mer kompetent i behandling av regulerings/byggesaker...2,7 (2,9) Saksbehandlingstiden har blitt kortere...2,6 (2,8) Saksbehandlingen har blitt mer forutsigbar...2,5 (2,8) Karakterskalaen går fra 1 (dårligst) til 6 (best). Tallet i parentes er landsgjennomsnittet. «Storbyundersøkelsen» ble gjennomført i januar av Advicia, blant medlemsbedrifter i næringsforeningene i Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Stavanger og Tromsø. KOMMUNENS EGEN STATISTIKK Saksbehandlingstid, gjennomsnitt i antall dager Reguleringsplaner (nedgang 19 % siste år) Byggesaker (nedgang 42 % siste år) 5

6 AKTUELT Sentrum styrker stillingen Varehandelen i sentrum styrker seg i forhold til utviklingen på Langnes og fastlandet. M.A.S. på Strandtorget fremstår som vinneren blant vinnere. n ORD: SKJALG ANDREASSEN n BILDE: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN Innehaver Mona Abelsen kjenner seg ikke igjen i mediebildet av at sentrum er på defensiven, og at det er vanskelig å drive butikk i sentrum utenom kjøpesentra og uten tilgang på gratis kundeparkering. Nei, jeg kan faktisk ikke forstå at dette er et alvorlig hinder for vekst, sier hun. Menneskelig faktor Hun innrømmer at hun gjerne hadde ønsket seg muligheten for at kundene kunne parkere gratis rett utenfor butikkdøra hennes, eller andre forbedringer i «ramme betingelser» og «infrastruktur», men mener at det ikke er dette som avgjør hvorvidt du kan skape suksess som butikk eller ikke. Til slutt må du akseptere at det er du selv som er den aller viktigste rammebetingelsen; evnen du har til å tilby kundene noe spesielt både i form av varer og i form av service og kundeopplevelse, sier hun. Måten å etterleve dette på i praksis: At sjefen er den første som kommer på jobb, den siste som forlater, og som tar aktiv del i kundebehandlingen, slik at ikke kundens møte med butikken sannhetens øyeblikk overlates til innleide medarbeidere med variabel motivasjon. Nye rekorder i 2010 Jeg har absolutt ikke lyst til å gi andre råd om hvordan de skal drive sin forretning. Det er hver enkelt best i stand til å finne ut av selv. Men jeg er ganske tydelig på hva jeg selv prioriterer, og direkte engasjement er helt avgjørende, sier hun. Metoden hennes har i alle fall skapt vekst for MAS, helt fra mote butikken ble etablert i 1997, i noe som den gangen absolutt ikke var ideell lokalisering for en butikk for klær. Hun startet med å innkalle venner til dugnad for å male opp lokalene. Siden har hun jobbet målrettet ut fra nøyaktig samme forretningsidé, og i dag kan hun registrere at 2010 ble hittil beste år for både omsetning og resultat. Våren i fjor var litt treg, men fra august av har det gått veldig bra. Vi utvidet åpningstiden på lørdager til klokka fem på ettermiddagen, og det har vist seg å være et sjakktrekk. Vi merker når det er «fremmedfolk i byen»; konferanser eller store arrangementer gir merkbar økt tilstrømning i butikken vår, og når vi i tillegg har lojale kunder som bor her i byen, så er forutsetningene gode for vekst, mener hun. UTVIKLING MAS (Mona Abelsen Store AS) Omsetning Driftsresultat Res før skatt n Tall i tusen. Kilde: Proff Forvalt 6

7 Til slutt må du akseptere at det er du selv som er den aller viktigste rammebetingelsen MONA ABELSEN, M.A.S Jeg kjører grønt Monas suksessformel Bruk tid med kundene Sørg for å bruke mer tid i butikken med kunder og sammen med ansatte enn inne på kontoret. Det er ute i butikken at service og miljø skapes. Vær forutsigbar Vær trofast mot idé, konsept og prisnivå. Hvis kundene går og venter på at «salget» skal starte, er det vanskelig å få solgt noe. Hold åpent! Lange åpningstider er helt avgjørende for å kunne være tilgjengelig for kundene. Å utvide åpningstiden til 17 på lørdager har vært udiskutabelt lønnsomt for oss. Mona Abelsen, her sammen med Birgitte Pettersen og Kirsten Nystad, deler gjerne sin egen suksessoppskrift fra MAS. Men hun mener hver enkelt må skape sin egen suksess. MER MILJØVENNLIGE JOBBREISER! Målgruppen er deg som vanligvis bruker bil til/fra jobb. Kampanjen går ut på at du lar bilen stå og tar bussen, går eller sykler til jobben i en måned. Å sykle, gå eller ta buss til jobb gir helsegevinst, man sparer miljøet, og mindre biler = triveligere byområder! De som deltar får velge mellom enten - Gratis busskort for 1 måned med arbeidsreiser, eller - Gavekort på 1000 kr til gå / sykkelutstyr eller sykkelverksted! Kampanjeperiode: 10.mai - 10.juni Mer informasjon? Din bedrift kan ta kontakt med: Terje Håkstad miljørådgiver Grønn Hverdag epost: terjeh@gronnhverdag.no mobil: HANDELSUTVIKLINGEN 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0, SENTRUM LANGNES FASTLANDET n Tall i mrd. Næringsforeningens egen næringsdatabasen er en omfattende tallbase over alle næringsaktører som er registrert i Brønnøysundregistrene. Basen baserer seg på samme geografisk tilhørighet og næringskoder som Brønnøysundregistrene. 7

8 AKTUELT Brenner inne med RDA-millionene For få bedrifter i Tromsø søker RDAmidler. I fjor ble Innovasjon Norge sittende igjen med 42 prosent av den tilgjengelige RDA-støtten. I sum over 19 millioner kroner. n Ord og bilde: Oddny J. Johnsen Innovasjon Norge (IN) får rett og slett ikke inn søknader nok til alle midlene de forvalter gjennom Bedriftsprogrammet i RDA Troms. Jeg tror små bedrifter kanskje gir litt opp før de har prøvd, mener Thomas Schwenke, daglig leder i Schwenke og Sønn AS. Han var en av de mange bedriftslederne som hadde funnet veien til Næringslivets Hus for å høre Innovasjon Norge holde foredrag om hvilken hjelp de kan gi til bedrifter. Innovasjon Norge forvalter den delen av RDA-potten som enkeltbedrifter i Tromsø kan søke på. I 2010 fikk de bevilget 45,7 millioner kroner som de skulle sende i retur til Tromsøs næringsliv. Men 19 av disse millionene fikk de aldri delt ut, rett og slett fordi ingen søkte om midler. Vanskelig Rådgiver Terje Berntsen i Innovasjon Norge foredro for en lydhør forsamling, men etter hvert som han fikk tilbakelagt nye ark i powerpoint-presentasjonen sin sank motet hos de lokale innovatørene. I henhold til ESA-regelverket er det avgjørende at ikke tilskuddene kan defineres som offentlig støtte. Dermed har tildelingene sine Rådgiver Terje Berntsen i Innovasjon Norge anbefaler alle i Tromsø med ideer til å ta en prat med han før de går i gang med en søkeprosess. begrensninger: IN kan ikke dele ut midler til offentlig virksomhet, ikke til transportsektoren, de kan ikke dele ut driftsstøtte spesielt ikke hvis det er snakk om salg eller markedsføring. De kan ikke støtte prosjekter som kan føre til en uheldig konkurransevridning, og kan heller ikke støtte tiltak hvor tilskudd ikke er utløsende. Med andre ord: hvis mulighetene for å gjennomføre prosjektet ditt er til stede uten tilskudd, så får du ikke hjelp. Begrepet «lett-tjente penger» er på ingen måte kompatibelt med søkerkriteriene. Jeg fikk meg en aha-opplevelse i form av at det ikke er noe poeng i å søke uten å ha satt seg ned sammen med Innovasjon Norges rådgivere på forhånd. Metoden er mer å kontakte dem for å finne ut hva de kan bidra med og så se om dine egne planer er tilskuddsberettiget i en eller annen form, mener Schwenke. Det forbauser han at så mye som 42 prosent av budsjettet ikke ble brukt i fjor. Han trodde større bedrifter i byen var flinkere til å nyttiggjøre seg prosjektmidler. Trenger råd Dette var tredje gang Terje Berntsen var i Næringsforeningen for å forklare medlemmene der om hvordan de kan få tak i midler for å realisere sine ideer. Pleier du å få en strøm av søknader etter en slik presentasjon? Nei. Det har ikke skjedd, sier Berntsen. Han brukte likevel mye tid på å understreke for møtedeltagerne at Innovasjon Norges rådgivere er tilgjengelige for samtale. Han anbefaler ikke å levere søknad uten å ha rådført seg med Innovasjon Norge først. Berntsen fikk spøsmål om prosjekter som hadde fått støtte fra Bodøs DA midler (tilsvarende Tromsøs RDA-ordning, red. anm.) ville ha tilsvarende sjanse til støtte om de ble overført til Tromsø-forhold. Det svarte han benektende på, ut fra at de ulike tildelingskriteriene er unike for hver by. I teorien kan prosjekter som er berettiget støtte i Bodø, bli avvist i Tromsø. Mange undret seg over hvor midlene som er til overs blir av. Berntsen kunne fortelle at en betydelig del av de over skytende midlene de siste årene er om - dispo nert til satsing på marin bioteknologi. I 2007 gikk nesten hele potten i Bedrifts programmet hit. Totalt siden 2007 snakker vi om ubenyttede beløp på rundt regnet 60 millioner kroner fra Bedriftsprogrammets RDAmidler som er skutt inn i denne næringen. 8

9 Slik fordeles RDA-millionene Budsjettområder RDA Troms 2010 samlet bevilgning kr Totalt 198,1 millioner kroner var til fordeling i Tromsø i fjor gjennom RDA-ordningen. Brorparten av disse midlene fordeles på store regionale prosjekter. 39 prosent, totalt 77,9 millioner kroner er brukt i denne potten som administreres av RDA-styret. Nest største pott er Bedriftsprogrammet som får tildelt 23 prosent av totalen. For 2010 utgjorde dette eksakt kroner , hvor av altså kroner ble brukt. Så har bredbåndsprosjekter en egen ramme innen RDA-ordningen. Denne utgjør 17 prosent av totalpotten, det vil si 34 millioner kroner. Store kompetanse- og FoU prosjekter har også sin egen andel som er på 16 prosent, eller 31,1 millioner kroner. Administrasjonen av selve RDAordningen krever også sitt. I fjor ble fem prosent av totalen, kroner brukt på administrasjon. Bedriftsprogrammet ; 23 % Administrasjon: ; 5 % Bredbåndsprosjekter ; 17 % Store kompetanseog FoU prosjekter ; ; 16 % Store regionale prosjekter ; 39 % Ikke RUP bare RDA Ordningen med regional differensiert arbeids giveravgift (RDA) har i praksis ført til at distriktene får mer penger. De RUP-midlene som tidligere ble benyttet i Tromsø fordeles nå på resten av Troms, siden Tromsø har fått RDA-ordningen. For tiden deles det ikke ut midler fra RUP Bevilget RUP og RDA i Troms (regionalt utviklingsprogram) i Tromsø, men som det framgår av dette søylediagrammet er mengden fordelte RUP-midler i Troms like stor som da Tromsø også fikk sin andel av disse kronene. RDA-ordningen har dermed kommet som en erstatning for RUP i Tromsø, ikke et tillegg RDA - rammer og forbruk Disponibel ramme Foreslått omdisponert til Satsing på marin bioteknologi Omdisponert til Satsing på marin bioteknologi Bevilget Her er en grafisk framstilling av hvordan Innovasjon Norge har fordelt midlene i Bedriftsprogrammet, RDA. De grønne feltene er midler som ikke er tilgjengelig, men ikke disponert. RDA RUP Her er de som fikk tilskudd fra bedriftsprogammet i 2010 Mottaker Bevilgning Avikom AS Finale Systemer AS Arena Norge AS Umoe Itet AS Akvaplan Niva AS Nord Inspeksjon AS Unilab Analyse AS Norsk-Russisk Handelskammer BA Visit Tromsø Regionen AS ESS Konsulentselskap Vakumkjempen Nord Norge AS Bukta Open Air Festival Norinnova AS J M Hansen AS Sweet Films Northern Research Institute Tromsø Nofima Marin AS Finale Systemer AS Northern Research Institute Tromsø Northern Research Institute Tromsø Norinnova AS Capia AS Bakeriet Steike Godt AS Ludvig Mack AS Sommarøy Arctic Hotel AS Nofi Tromsø AS Stiftelsen Tromsø Internasjonale Filmfestival Norinnova AS Medvind Media AS ESS Konsulentselskap Drecker Optikk AS Prophylix Pharma AS Proaware AS Norinnova AS Kystens Hus AS Globestar As Orginalfilm AS Dualog Fisknett AS Media Center Entertainment AS Næringsforeningen i Tromsø-regionen Avikom AS Sum tilskudd Til overs

10 AKTUELT Gravlegger direktedrømmen Drømmen om å kunne fly direkte fra Tromsø og til ulike storbyer i Europa er i det blå. Reiselivet i nord håper på et charterfond. n Ord: Oddny J. Johnsen n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Vi ser ikke lenger for oss den drømmen vi hadde tidligere med piler på kartet direkte fra Tromsø til alle mulige destinasjoner. Når det ikke var grunnlag for Nor wegian å drive en direkterute mellom Nord-Norges største by og Europas største by, tviler jeg på at det per dato er særlig realistisk med andre helårige direktetilbud fra Nord-Norge. Over tid håper jeg selvsagt at det er mulig å få til noe, men det viktigste for Nord-Norge vil være at vi klarer å opprettholde et godt regionalt flytilbud, sier Geir Solheim, direktør for NHO Reiseliv Nord-Norge. Hans organisasjon er nå sekretariat for arbeidsgruppen som utreder mulighetene for å etablere et charterfond i Nord-Norge. Vi i reiselivet her nord er selvsagt mer opptatt av å fly turister inn, framfor å frakte nordlendinger ut av landsdelen, smiler Solheim. ESA-hindring? Arbeidsgruppen består av Avinor, NHO Reiseliv, Nord-Norsk Reiseliv AS, Innovasjon Norge, hotellkjedene, fylkene og Landsdelsutvalget. De jobber nå for å avklare om det er mulig å opprette et prøveprosjekt med charterfond i nord, som et supplement til ruteutviklings fondet som Bodø allerede har fått godkjent hos ESA. Også for charterfondet blir det sentrale spørsmålet å få avklart om en slik støtteordning kan komme i konflikt med ESAregelverket. Arbeidsgruppen skal levere sin innstilling innen utgangen av april. Grunnen til at vi har beveget oss fra direkterute-tankegangen og over til ideen om charterfond, er at vi ser at suksessoppskriften som fjordene på Vestlandet har kjørt er vanskelig overførbart til oss. Blant annet fordi de der kun har én storflyplass Bergen. Her i Nord-Norge har NATO velsignet oss med verdens tetteste ansamling av flyplasser som kan ta ned alt av fly. Se for deg øvelsen her nord med å enes om kun en storflyplass som så skal kunne fordele reisende utover resten av landsdelen! Bare den diskusjonen vil ta 20 år, sier Solheim tørt. Poenget hans er at det er de enkelte turoperatørene og destinasjonene som må trekke folk inn. Han viser til at Hurtigruten allerede lykkes med å ta charter inn til Kirkenes, og har stor tro på å få økt antallet turister ved at enkeltoperatører kan pakke turer til nord, med trygghet i et fond som kan dekke noe av utgiftene hvis planene skulle skjære seg. Det viktige blir å få turistene inn til landsdelen, og så får vi være flinke til å lokke dem til å se mest mulig av Nord-Norge når de først er her. Via Oslo Når det gjelder de som vil reise motsatt vei, mener Solheim at nordlendingene foreløpig må belage seg på mellomlanding i Oslo. Han bemerker at trafikken mellom London og Tromsø i stor grad også foregikk via Oslo selv mens Norwegians direkterute ennå var operativ. Solheim mener økt turist-trafikk via Oslo vil slå heldig ut for de fastboendes reisetilbud. På flyplassen i Kiruna erfarer de at tre av fem passasjerer som lander der er turister som skal til ishotellet på Jukkasjärvi. Dermed styrker turistene flytilbudet til og fra Kiruna, og bidrar til flere avganger. Økt turisme i Nord- Norge vil kunne gi et enda bedre regionalt flytilbud, sier Solheim. Når det ikke var grunnlag for Norwegian å drive en direkterute mellom Nord- Norges største by og Europas største by, tviler jeg på at det per dato er særlig realistisk med andre direktetilbud fra Nord-Norge, erkjenner Geir Solheim i NHO Reiseliv. 10

11 - TLF: RINGVEIEN 13-15, TROMSØ I TROMSØ Alltid fersk Fisk og Skalldyr Boknafisk og Tørrfisk Tlf Åpent man-lør Storgata 73. Velkommen 11

12 AKTUELT Teller på alle kna Sentrum er nå både målt og talt opp mennesker jobber til daglig i området mellom Hansjordnesbukta og Hålogaland Teater. n Ord: Skjalg Andreassen n Bilder: Rune Stoltz Bertinussen Like kuriøst: Så mye som mennesker bor i selve bykjernen, en andel i forhold til kommunens totale innbyggertall som er på nivå med hva som er vanlig i store norske byer. Nødvendig med god analyse Virksomhetsanalysen om Tromsø sentrum er utarbeidet i forbindelse med prosjektet «Sentrumsløftet», der ett av hovedmålene er å utvikle sentrum til å bli et attraktivt utstillingsvindu for Tromsø som by og landsdelssentrum. Plansjef Per Hareide er kommunens prosjektleder, mens Yngve B. Lyngh i Team 2 har samme rolle på vegne av næringslivet. Enhver strategi trenger en god analyse. Derfor har vi gått forholdsvis grundig til verks når vi har sett på hva som i dag finnes i sentrum, både av næringsutøvere, virksomheter, ansatte, handlende og omsetning. De valgene som skal gjøres vil være bedre fundert om analysen er grundig, og det samme vil også diskusjonen bli, mener Lyngh. Tromsø har en liten og kompakt sentrumskjerne, uansett hvordan man regner: Avstanden mellom Hålogaland Teater og Tromsøbrua er anslått til 1,5 kilometer, mens den indre sentrumskjernen avstanden mellom Strandtorget og Stortorget ikke er mer enn 500 meter. Når vi har analysert virksomheten i sentrum, har vi inkludert fylkesbygget og HT helt i sør og virksomhetene i Hansjordnesbukta i nord. Vestover har vi satt grensa til Skolegata, forklarer han. Flere overraskelser Analysen er basert på registrer og søk på internett, men også på manuelle tellinger og estimerte arealer. I tillegg er opplysninger fra den eksisterende Sentrumsplanen benyttet. Hvilke funn er du selv mest overrasket over? Jeg må si at jeg er litt overrasket over hovedtallene; at det jobber så pass mange som over mennesker i sentrum. Dessuten er jeg overrasket over kafé- og restaurantdelen. At vi har så mye som rundt 100 slike tilbud, med plass til rundt gjester, gjør at Tromsøs rykte som utelivsby stemme med virkeligheten, sier han. Nesten 850 virksomheter har tilhold i Tromsø sentrum. Rundt 100 av disse driver innenfor kafé- og restaurantnæringen. 12

13 ppene Type virksomhet Yngve Lyngh mener tallet på mennesker som daglig jobber i sentrum er overraskende høyt. Antall virksomheter De samlende tallene for all virksomhet i Tromsø sentrum. Nto areal i kvm Antall ansatte Estimert omsetn i mill. Bevertning Handel Kultur Private bedrifter, ikke handel Off forvaltning Helse/trening Kirker Bank/finans Meglere Hoteller Industri Sum netto p-plasser Mye eller lite, men det finnes over parkeringsplasser i sentrumskjernen fordelt med følgende cirka-tall; 900 i fjellanlegget, 500 i gatenettet og 500 i parkeringshus. I tillegg til disse finnes ca private parkeringsplasser besøkende Hvert år besøkes sentrum av rundt en halv million utenbys gjester, og hver dag handles handler kunder for cirka 10 millioner kroner i de rundt 800 virksomhetene som har tilhold i sentrum kvm bebygd Sentrum består av kvadratmeter bebygd areal; kvadratmeter forretningsareal og boligareal. Billig og gratis parkering i sentrum Alltid ledig 920 P-plasser i Fjellet. 180 P-plasser på Seminaret. Tilgjengelig 24 timers parkering i sentrum. Vestregata 23, 9008 TROMSØ Tlf.: P P Enkelt Både kort og myntbetaling. P Fjellet P-hus Kun kr. 5,- pr. time mellom kl (maks kr. 20,-) Kr. 20,- pr. time mellom kl (maks kr. 100,-) Gateparkering Kun kr. 18,- pr time mellom kl Gratis gateparkering i sentrum (Gjelder kun offentlige trafikkskilt) Gateparkering mellom kl (mandag - fredag) Gateparkering mellom kl (lørdag) Det er også gratis på søndager. 13

14 AKTUELT Hvordan samarbeide i nord når vi konkurrerer? Et av de mest sentrale spørsmålene for Nord-Norge står på dagsorden når ni næringsforeninger og næringsforum i Nord- Norge inviterer til konferanse i Tromsø onsdag 4. mai. «Det er viktig for Nord-Norge at vi fremmer samarbeid innen næringsliv og politikk. Landsdelen bør snakke med samlet røst, sies det ofte. Hvor enkelt er egentlig det når alle byer og steder jobber for det samme, nemlig å markedsføre egen attraktivitet og fortrinn. Vi skal samarbeide samtidig som vi konkurrerer kan vi mestre denne balansekunsten?» spør næringsforeningene i Tromsø, Alta, Fauske, Hammerfest, Harstad, Narvik, Rana, Steinkjer og Vesterålen i invitasjonen til «Samarbeid vs. Konkurranse i nord en knivskarp balansegang». På A-laget som er hentet inn for å snakke om temaet og utfordringen finner vi blant andre stortingsrepresentant Per Kristian Foss (bildet), Olav Fjell i Hurtigruten ASA, Oddbjørn Schei i Troms Kraft, Hilse Generasjonsskifte på vent Lite tyder på noe markant generasjonsskifte i toppsjefssjiktet. Men dette skyldes ikke nødvendigvis at sittende regime ikke vil gå av. n ORD: SKJALG ANDREASSEN n BILDE: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN Forventningene om at vi skulle oppleve et merkbart generasjonsskifte med yngre ledere og flere kvinnelige toppledere har nok ikke slått til. Men bildet er nyansert. Det er absolutt ikke riktig å beskrive situasjonen dit Kjønnsfordeling daglige ledere i Tromsø Over 500 ansatte ansatte ansatte ansatte 6-10 ansatte 1-5 ansatte at det handler om kompetente kvinner som vegrer seg for å søke utfordringer og gamle menn som tviholder på posisjonene sine, sier Marianne Telle i Bedriftskompetanse. Kvinner på fremmarsj Headhunting av ledere er noe av det hun lever av; hun tar kontinu Menn Kvinner erlig pulsen på stillingsmarkedet blant ledere og har i flere år fulgt utviklingen blant kvinnelige ledere med særlig interesse. Hvorfor har vi ikke sett flere kvinnelige ledere? Inntrykket mitt er det mot satte: Kvinner faktisk på fremmarsj! Men primært er det ennå ikke i toppledersjiktet vi ser denne utviklingen, men blant mellomledere og kvinnene dominerer mer innenfor stab og støtte funksjoner enn i linjefunksjonene, sier hun. Telle erkjenner at det er «høyt opp og langt frem» til vi ser mange kvinnelige toppsjefer i de høyprofilerte selskapene som dominerer mediebildet. Men arbeidslivet vårt består Markant belyste sommeren 2007 generasjonsskiftet i en rekke toppstillinger, men i dag er det lite som tyder på flere kvinner og markant yngre krefter blant topplederstillingene selv om de eksemplene Markant belyste fremstår som unntak. av langt flere selskaper enn de som dominerer overskriftene. Det finnes mange interessante jobber og spennende arbeidsplasser som ikke får så mye offentlig omtale, sier hun. Generasjonsutfordring Men hvorfor har vi ikke sett mer til foryngelse; flere unge toppledere? Dette er faktisk en langt større utfordring! Ansvaret er stort og for denne generasjonen fremstår ikke lederrollen som veldig attraktiv. Vi ser en utvikling som tyder på at «neste generasjon» har andre holdninger til arbeidshverdagen sin, andre krav om frihet og andre ønsker 14

15 Hukkelberg ved Innovasjon Norges London-kontor, gründeren av «Moose on the Loose, Andreas Nilsen, Jon Sjølander, konserndirektør for strategi og utvikling i Avinor og Geir Solheim i NHO reiseliv. Konferansen avsluttes med festmiddag om kvelden. Tilbake på nordnorske hender De ansatte i Umoe itet har nok en gang overtatt samtlige aksjer i selskapet sitt. I 2008 solgte de ansatte gjennom eierselskapet Kunnskap Invest as 90 prosent av aksjene i itet til Umoe IKT. Men fra 4. april 2011 er selskapet igjen heleid fra nord. Allerede da Umoe-gruppen solgte Umoe IKT til konkurrenten Atea like før jul, startet Kunnskap Invest as arbeidet med å kjøpe itet tilbake fra Jens Ulltveit-Moe & co. Forhandlingene lyktes, og Nord-Norges største IKT-konsern tar nå tilbake sitt gamle navn, itet as. Erfaringene i sørnorsk eierskap gjør oss nå i stand til å satse i hele landet. itet skal fortsette sin vekst både i nord og i sør. Vi har allerede knyttet til oss flere nye samarbeidspartnere, sier adm. dir. Hans A. Nilsen i itet as. Rollen som leder har ikke nødvendigvis høy status for dagens 35-åringer, mener direktør Marianne Telle i Bedriftskompetanse. for det livet de ønsker å leve. Samtidig ser vi at rollen som leder ikke nødvendigvis har like høy status som tidligere. Medarbeiderne er blitt mer krevende, og har større forventinger til et «tjenende lederskap» med høy grad av tilstedeværelse. Vi kan sukre pillen gjennom å kompensere med høy lønn, men høye lederlønninger skaper jo en kritikk de fleste betakker seg for, sier hun. Vil dette føre til rekrutteringsproblemer? Nei, det vil ikke bli vanskelig å få besatt lederposisjonene. Men vi ser en større forskjell på klinten og hveten; de som har drivkraft og holdninger som gjør de til gode lederemner, og de som er mest opptatt av egen bekvemmelighet. Hvor har dere hatt størst problemer med å finne gode kandidater? Vi uttaler oss selvsagt ikke om enkeltoppdrag. Men geografi kan ofte utgjøre den største utfordringen. Tilværelsen forventes å by på mer enn kun spennende arbeid. Det finnes mange lederjobber der kravet til kompetanse er nøyaktig det samme enten du skal besette en stilling i en storby eller ei lita bygd. Rådmannsjobber er jo et eksempel på dette, sier hun. 15

16 AKTUELT Digital grenseløshe Mange barn opplever at foreldrene er kroppslig tilstede, men mentalt fraværende fordi de til stadighet er digitalt pålogget, viser forskning. Forsker sammenlikner nett-trangen vår med alkoholisme: «Mamma skal bare sjekke Facebook» sårer barn like mye som...«bare ett glass til». n Ord: Astri Edvardsen n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen På iherdig vis sms-tekster vi, sender og mottar e-post, leser nettaviser og oppdaterer status på Facebook. Men menneskene rundt oss, om de ikke er like mye «på nett» som oss, kan protest ere. Ifølge den amerikanske forskeren Sherry Turkle opplever mange barn internett som en tøff konkurrent i kampen om foreldrenes oppmerksomhet. Hun baserer det på intervjuer med 300 amerikanske barn over fem år, skriver Adresseavisen. Igjen og igjen fortalte barn at de følte seg såret, men ikke ville vise det når foreldrene deres holder på med apparatene sine i stedet for å vie barna oppmerksomhet ved måltider, når de blir plukket opp etter skole eller fritidsaktiviteter og under idrettsarrangementer, forteller Turkle, som er direktør ved Massachusetts Institute of Technology Initiative on Technology and Self, til The New York Times. Turkle går så lagt at hun sammenlikner den digitale avhengigheten med alkoholisme. Jeg har snakket med barn som prøver å få foreldrene til å stoppe med tekstingen, men de får motstand. «Bare én til, vennen», svarer foreldrene. Det er som «bare én drink til», sier hun. Vi er veldig opptatt av hvor mye tid barna bruker foran dataskjermen eller fjernsynet, men vi tenker kanskje ikke like nøye over hvor aktive vi er selv. BRITA BUNGUM VED SINTEF TEKNOLOGI OG SAMFUNN 16

17 t som alkoholisme Mangler selvrefleksjon Seniorforsker Brita Bungum ved Sintef Teknologi og Samfunn bemerker at mange foreldre er lite bevisste på sine digitale vaner. Vi er veldig opptatt av hvor mye tid barna bruker foran dataskjermen eller fjernsynet, men vi tenker kanskje ikke like nøye over hvor aktive vi er selv. Jeg tror vi voksne ville hatt godt av å lage noen kjøre regler til oss selv når det gjelder mediebruk, ikke bare til barna, påpeker hun i Adresseavisen. Tre år tilbake disputerte Bungum med doktoravhandlingen «Barndommens tid og foreldres arbeidsliv». I denne fokuserer hun på barn av yrkesaktive foreldre og ser hvordan arbeidslivet preger hverdagen deres. Flere av barna opplevde at foreldre med fleksibel arbeidstid var fraværende når de var hjemme, fordi de var opptatt med å være på internett eller i telefonen. Arbeidslivet glir inn i hjemmesfæren. Foreldrene er nære, men fjerne, forklarer hun. Voksende problem Grenseløs bruk av digitale medier har blitt et mer synlig problem, og er helt opplagt voksende. Fenomenet kom først i USA hvor de først fikk mange tv-kanaler. Etter hvert fikk vi også stort utvalg av kanaler her i Norge. Siden den gang har utviklingen gått fort i de siste 20 årene har vi fått atskillige digitale muligheter, sier universitetslektor Jørgen Sundby ved Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø. Han har forsket skolefravær ved videregående skole, og sett at mye fravær henger sammen med for stort tidsforbruk foran dataskjermen. Digital avhengighet handler først og fremst om at digitale medier er så tilgjengelige. Menneskehjernen er tilbøyelig til å konsentrere seg om én ting og så bli avhengig. Fordi dette ligger i vår natur, er digital avhengighet et gammelt fenomen i ny innpakning, forklarer Sundby. Anerkjent innenfor helsevesenet I tillegg til å påvirke sosiale relasjoner kan denne avhengigheten, som andre avhengigheter, også gå ut over døgnrytme og fysisk helse. En ytterste konsekvens kan være fravær fra arbeid eller utdanning. Problematikken har kommet for fullt i helsetjenesten. Alle innenfor psykisk helsevesen er opptatt av dette i dag. Særlig når det gjelder pasienter som har falt utenfor skole eller jobb, forteller universitetslektoren. Han tar i likhet med Sintefforskeren til orde for at voksne må lage seg kjøreregler. I tiden som kommer må vi på samfunnsplan ta en debatt rundt dette for fenomenet gjelder alle. Vi må sette grenser for bruk av digitale medier på jobb og fritid ellers kan det gå gærent. Jørgen Sundby, universitetslektor ved Institutt for psykologi, UiT. Bilde: Privat. n Ifølge Norsk mediebarometer for 2009 bruker tre av fire internett i løpet av dagen, i gjennomsnitt 73 minutter. Mest tid brukes på å lese nyheter og på e-post. Blant de som bruker internett i løpet av en dag, har 39 prosent vært innom et nettsamfunn. Digital av hengig het er et gammelt fenomen i ny innpakning. JØRGEN SUNDBY VED INSTITUTT FOR PSYKOLOGI, UIT. Faresignaler for nettavhengighet Disse kriteriene bruker den amerikanske legen Kimberley S. Young for å stille diagnosen nettavhengighet: n Du tenker på internett før du har planlagt å bruke det. n Du bruker stadig lengre tid på nettet. n Du har førsøkt å redusere nettbruken uten å lykkes. n Du blir rastløs og irritert når du ikke er på nett. n Din internettbruk har påvirket familieliv, jobb eller vennskap negativt. n Du har gitt andre et uriktig inntrykk av hvor mye tid du bruker på nettet. n Du bruker internett til å «flykte» fra hverdagen. Project1_Layout Page 1 Kilde: vg.no // Vi gir mennesker muligheter! Tilretteleggingsgaranti på arbeidsplass Er du klar for jobb og har behov for tilrettelegging? Tilretteleggingsgaranti gir trygghet for at du som arbeidssøker/arbeidstaker får nødvendige hjelpemidler, tilrettelegging og oppfølging. Garantien gis skriftlig, og kan brukes i forbindelse med jobbsøking. For mer informasjon for deg som bor i Troms, kontakt NAV ved Bjørn Kleiven på tlf eller e-post: bjorn.kleiven@nav.no 17

18 AKTUELT Ønsker mer nærings Aps ordførerkandidat Magnar Nilssen har en visjon om at Tromsø skal bli et kompetanse senter i nord hvor nye arbeidsplasser skapes særlig innen marin sektor og petroleumsvirksomhet. Navn: Magnar Nilssen Alder: 47 år. Stilling: Driftssjef i Cominor Utdannelse: Bachelor i økonomi og ledelse fra BI. n Ord: Astri Edvardsen n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Tromsø har en stor offentlig sektor, og det er verdifullt fordi det gir mye tilbake til kommunen av ulike ringvirkninger. Samtidig synes jeg vi skulle hatt flere private næringsaktører. Vi har for få nordnorske lokomotiver, som for eksempel Troms Kraft og SpareBank1 Nord-Norge. Det er noe som begrenser tilgangen til kapital, sier Nilssen. Følgelig har ordførerkandidaten et ønske om flere private nyetableringer og styrking av det tradisjonelle og lokale næringslivet. En slik aktivitet mener han er mer gunstig enn å ønske at statlige virksom heter i hovedstaden flyttes nordover. Min visjon for næringslivet i Tromsø er at byen skal bli et kompetansesenter i nord hvor vi enda større grad klarer å skape nye arbeidsplasser både innenfor marin sektor og petroleum. Det betyr at vi må få til et enda bedre samarbeid mellom det offentlige, Universitetet i Tromsø og næringslivet. Her må Tromsø kommune spille en aktiv rolle. Lang farstid innen samferdsel Markant møter Nilssen på Cominors driftsavdeling på Gimle. Jeg har egentlig vokst opp her, forteller han. Karrieren i det som en gang var Tromsbuss, begynte i Siden den gang har Nilssen vært en trofast ansatt, utenom en kortere periode i Norsk Kommuneforbund. I 2002 ble han driftssjef i Tromsbuss, og har samme stilling i dagens Cominor. Driftssjefen kiker litt bekymret ut vinduet. Han håper det kraftige snøværet avtar. Cominors busser har hatt forsinkelser og kanselleringer, men heldigvis ingen skader. Nilssen skulle gjerne sett at flere busset rundt, men tror ikke prisreduksjoner vil bidra til det. Han viser til at Cominor- administrasjonen, som reiser gratis med buss, mest bruker bil. Alle sier til meg at det er dyrt å reise med buss, men det er ikke prisen som er avgjørende. Det som må til, er hyppigere avganger og raskere bussturer. Et tiltak kan være å bedre framkommeligheten for bussene, noe kommunen kan tenke på i samferdselsplanleggingen, sier han, som selv har en ambisjon om å busse annenhver dag. Svarte ja på rappen På slutten av 90-tallet utviklet Nilssens samfunnsengasjement seg til politisk engasjement. Han meldte seg inn i Ap, og entret kommunestyret da Herman Kristoffersen satt i ordførersetet. Senere ble Nilssen leder i Tromsø Ap. Nå søker han posisjonen som byens fremste tillitsvalgte fordi han ser en unik mulighet til å kunne prege den politiske dagsordenen. Jeg har ikke tenkt på det å bli ordfører lenge. Da Arild Hausberg kunngjorde at han ikke ville stille til gjenvalg, oppstod en leteaksjon etter nye kandidater i partiet. Jeg ble forespurt og svarte ja med én gang, muligens var det litt for raskt, sier Nilssen og drar på smilebandet. Egentlig forventet han et bikkjeslagsmål om førsteplassen, men slik ble det ikke Nilssen ble enstemmig valgt. Vil ha ville ideer Nåværende ordfører Arild Hausberg har frontet Tromsø som vert for vinter-ol og Melodi Grand Prix-finale. I begge saker fikk byen avslag. Om planene om et «gullegg» blir realisert er fortsatt i det blå, men også der kan det vise seg at prosjektet regnes for å være for stort. Men den nye ordførerkandidaten har ikke mistet motet. Han mener det er viktig å holde fast på troen om at det er mulig å ha store vyer for Tromsø. Jeg er redd for at vi skal senke Aps ordførerhåp, Magnar Nilssen, driftssjef i Cominor, mener det er viktig å oppre det er mulig å tenke stort i Tromsø. Han har for eksempel ikke mistet håpet om Tr vertskap for et vinter-ol. 18

19 aktivitet DE 5 VIKTIGSTE SAKENE Her er de fem viktigste næringspolitiske sakene Magnar Nilssen (A) vil jobbe for om han blir ordfører: 2011 ttholde troen på at omsø som framtidig ambisjonene. Tromsø har kommet inn i en negativ spiral der ideer om store prosjekter skytes ned, noe jeg mener blir feil. Vi trenger folk med ville ideer! Å skape en kultur for å utvikle nye ideer og bringe byen videre, er viktig vi skal gjøre mer enn å bygge sykehjem og vedlikeholde skoler. Vi får bruke det vi har lært ved senere anledninger ikke gi opp. Og så har vi jo fått sjakk-ol! sier Nilssen og er dessuten viss i troen på et framtidig vinter-ol i byen. Jeg kaller det en midlertidig utsettelse neste gang Norge skal søke om vinter-ol, skal Tromsø markere seg som en sterk kandidat. Og til «gullegget» er han «for så vidt positiv». Vi trenger diskusjon rundt hvilke anlegg vi trenger i Tromsø, og jeg håper vi kan dra sammen noe fornuftig i forhold til «gullegget». Premissene er at «egget» må være økonomisk bærekraftig, og kommunen ikke skal inn på driftssiden. Gunstig om Tromsø blir samisk Apropos vertskap. Utpå nyåret har det vært en heftig debatt rundt hvorvidt Tromsø bør bli en del av det samiske språkforvaltningsområdet. Kan innlemming av Tromsø i det samiske språkområdet være et tiltak for byens rolle som møtested, vertskap og storebror i nord? Jeg tror det. Tromsø kan utvikle profilen som en tolerant by, noe som kan være nyttig i markedsføringssammenheng. Det samiske ble jo brukt i markedsføringen av Tromsø 2018, men da med en litt annen tilnærming. Tromsø er også hovedstaden i Nord-Norge, og hvis den kommer inn i språkområdet kan det bidra til at flere kommuner følger etter, svarer Nilssen og fortsetter: Jeg mener det er naturlig at byen innlemmes, men har vært i tvil om tidspunktet. Noen saker trenger tid for å modnes. Samtidig virker det som motstanden nå har spaknet, så kanskje jeg har tatt feil i dette tilfellet. Jeg ble litt redd da det stormet, men tror det er en bra sak. Man må tåle det dersom man innerst inne mener noe er viktig og riktig. 1. Marin sektor Jeg ser mye spennende aktivitet innenfor marin sektor, og håper at vi lykkes med prosjektet som er planlagt i «Industri-Bioparken Tromsø». Gjør vi det, vil det tilføre Tromsø mange nye spennende kompetansearbeidsplasser. Ettersom regjeringen i sin nordområdestrategi har pekt på marin bioprospektering som et prioritert satsingsområde, burde det gi oss store muligheter. Tromsø har nå utviklet seg til å bli et tyngdepunkt innen marin bioteknologi/bioprospektering. Jeg håper derfor at vi klarer å få til økt samhandling mellom forskning, utvikling og kommersielle muligheter. 2. Kultur og næring Innenfor denne sektoren skjer mye, og det skapes mange nye arbeidsplasser. Bare se på januar plutselig framstår den som årets mest spennende måned for oss som bor i Tromsø. Tromsø Internasjonale Filmfestival, Nordlysfestivalen og Arctic Frontiers arrangeres i dette tidsrommet, og har alle lykkes innenfor sine områder. Vi skal holde fram med å legge til rette for at festivaler og andre kan fortsette sin aktivitet. I tillegg skal vi både stimulere til og ønske velkommen nye tiltak. De ulike festivalene som arrangeres legger igjen mye i Tromsø, de tiltrekker seg stadig flere tilreisende og bidrar også til å øke bolysten blant innbyggerne her. Det er med på å styrke Tromsøs omdømme som kulturbyen i nord. 3. Reiseliv Tromsø har gode forutsetninger og et stort potensial for at reiselivet skal kunne bli en enda større og viktigere næring. Jeg mener det er betydningsfullt å skape et tettere samarbeid i regionen rundt utnyttelse av nærheten til naturen og tilbudene som finnes. Vi har også en pådriverrolle i forhold til innovasjon og tilrettelegging for nyetableringer, ved at kommunen bidrar med gode løsninger hva angår arealpolitikk og annen infrastruktur. Kurs- og konferansemarkedet er viktig for Tromsø. For å utvikle det videre, trenger Tromsø bedre konferansefasiliteter og god transportkapasitet med båt og fly. Et av prosjektene som det jobbes med og som jeg har tro på skal gi mye tilbake til byen, er Tromsø som snuhavn. For å komme i mål med det, må vi gjøre noe med Tromsø lufthavns kapasitet og sørge for at vi har en havneterminal som kan ta i mot og serve skip som skal bytte mannskap/passasjerer. 4. Petroleumsvirksomhet Petroleumsvirksomheten i nord vil øke. Skal Tromsø være med på denne oppturen, er det viktig å tilrettelegge slik at byen framstår som interessant og konkurransedyktig. Regjeringen sier at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene framover. Derfor må Tromsø planlegge langsiktig og strategisk, og posisjonere seg for de prosjektene som kommer. Det aller viktigste vil sannsynligvis skje på Tønsnes. For byen er det sentralt å ha et industriområde som kan ta imot rigger og fartøy knyttet til utvinning av olje og gass i nord. Det vil innebære at lokalt næringsliv kan bidra med leveranser av varer og tjenester. I tillegg til at ulike selskaper innen petroleumsnæringen vil etablere seg i Nord-Norge og Tromsø, tror jeg vi også etter hvert vil se enda flere nordnorske selskap vokse fram og bli aktører innen olje- og gassindustrien i nord. 5. Bedre samarbeid mellom næringslivet og kommunen Jeg mener at kommunen skal være forutsigbar og en viktig samarbeidspartner for næringslivet. Den løpende og forpliktende dialog og samarbeid mellom kommunen og næringslivet må fungere. Primært bør det etableres en fast arena hvor både Næringsforeningen, NHO og andre kan delta i regelmessige møter med kommunen. Videre er det avgjørende at kommunen er rask i behandlingen av saker fra næringslivet. Ikke minst gjelder det saker som omhandler nyetableringer. Tid kan ofte være et viktig premiss for næringsaktører. Jeg mener at kommunen i sine arealplaner må sette av tilstekkelig areal for næringsformål. Det vil også være viktig med hensyn til infrastrukturen som skal være på plass i forbindelse med etablering av nye tilgjengelige næringsområder. Til slutt er det også viktig at Tromsø kommune styrker sin egen kompetanse på næringsutvikling. 19

20 TEMA: RIGGVIRKNINGER DE STORE SMULENE n ORD: SKJALG ANDREASSEN OG ODDNY J. JOHNSEN n BILDER: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN 20