1. Lovgrunnlaget. Revisjon oktober 2012:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Lovgrunnlaget. Revisjon oktober 2012:"

Transkript

1 1 Bakgrunnsnotat om kunnskapsgrunnlaget for Norsk Industris veiledning om bruk av Computertomografi (CT) ved helseundersøkelser med hensyn på lungesykdommer Revisjon oktober 2012: Omtalen av asbestforskriften ( side 2) er utdypet Erfaringene ved bruk av CT (kapittel 2.1) er oppdatert med nyere undersøkelser Kapittel 2.3 med kommentarer er utdypet 1. Lovgrunnlaget 1.1. Arbeidsmiljøloven 3 Arbeidsgiver skal: " Sørge for løpende kontroll med arbeidsmiljøet og arbeidstakernes helse når risikoforholdene i virksomheten tilsier det" 1.2. Kjemikalieforskriften Kjemikalieforskriften gir mer spesifikke anvisninger for helseundersøkelser, disse er utdypet i veiledning og kommentarer til forskriften. De mest relevante formuleringene i forhold til denne saken er: 29. Krav om helseundersøkelse (i forskriften) Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker gjennomgår egnet helseundersøkelse hvis arbeidstaker kan utsettes for farlige kjemikalier på en slik måte at det kan forårsake helseskade. Egnet helseundersøkelse skal kunne påvise sykdom eller helseeffekt forårsaket av de aktuelle kjemikaliene og gi grunnlag for forebyggende tiltak i virksomheten eller andre tiltak som kan redusere arbeidstakerens risiko for helseskade. Helseundersøkelsen skal utføres av kompetent lege før arbeidstakeren begynner arbeidet med farlige kjemikalier, og deretter med regelmessige mellomrom. Legen avgjør hyppigheten av og innholdet i undersøkelsen på bakgrunn av eksponeringens type, nivå og varighet, og på bakgrunn av arbeidstakerens helsetilstand. Arbeidstaker skal informeres om kravet om helseundersøkelse før arbeidet tildeles. Fra kommentarene til forskriften: "Arbeidsgiver har plikt til å finne ut om det finnes egnet helseundersøkelse og holde seg orientert om utviklingen av undersøkelses- og prøvemetoder på området."

2 2 EUs Kjemikaliedirektiv: EUs tilsvarende direktiv (98/24/EC) er mer spesifikk når det gjelder krav om helseundersøkelser og ansvar for spesifikke helseundersøkelser: Dersom helseovervåkning avdekker tilfeller av arbeidsrelatert sykdom, skal arbeidsgiver sørge for helseovervåkning av andre arbeidstakere som har lik eksponering. Videre heter det at lege, BHT eller fagmyndighet kan foreslå innholdet i en slik helseovervåkning Asbestforskriften Asbesteksponering er en velkjent risikofaktor for arbeidsrelatert lungesykdom (asbestose, lungekreft og mesoteliom). Det store omfanget av eksponering og helseskade forbundet med asbest, har gitt grunnlag for et velutviklet regelverk for forebygging og helseovervåkning med hensyn på slike skader. Det er naturlig å la disse erfaringene være mønster for spesifikke råd om helseovervåkning for andre eksponeringer som kan gi lignende helseskader. Asbestforskriften gir anvisning om røntgenundersøkelse av lungene før arbeidet starter og senere etter legens vurdering. I veiledningen til den norske asbestforskriften omtales og kreves bruk av vanlig røntgen, dette er en metode som nå "alle" er enig om er foreldet. I kommentarer til kjemikalieforskriften henvises det imidlertid til veiledninger fra Norsk Arbeidsmedisinsk Forening. Tekst når det gjelder røntgen/ct av lungene i en aktuell veiledning om helseovervåkning av asbesteksponerte er: Rtg. thorax er grunnleggende for påvisning av asbestrelaterte sykdommer som asbestose, pleurafortykkelser, lungekreft og mesotheliom. Rtg. thorax har imidlertid sin begrensning hva angår oppdagelse av tidlige stadier av asbestose og pleuraforandringer. Ifølge asbesforskriftenes 19 skal det tas røntgenundersøkelsen av lungene. Metoden er ikke spesifisert. Det har tidligere vært anbefalt rtg. thorax m/skråbilder. HRCT er i dag et sannsynlig bedre alternativ. Ved utredning/mistanke om asbestrelatert sykdom brukes CT. EUs versjon av asbestforskriften er noe mer spesifikk, den gir anvisninger om helseundersøkelser i et eget vedlegg der det nevnes CT og der en peker på ansvaret for å følge den medisinsk utvikling på området: "Lægen og/eller den ansvarlige myndighed for sundhedsovervågningen træffer afgørelse om yderligere undersøgelser, såsom undersøgelser af ekspektoratets cytologi,

3 3 en røntgenundersøgelse af thorax eller tomografi, på baggrund af den nyeste arbejdsmedicinske viden." Kommentar: Når en sammenligner regelverket i Norge med tilsvarende i EU, finner en at henvisningen til faglig ansvarlig myndighet (Arbeidstilsynet/STAMi?) er fraværende i norske tekster når det gjelder ansvar for utvikling av veiledninger om innhold i helseundersøkelser generelt og når det gjelder henvisning til CT som mulig metode. Asbestforskriftens bestemmelser om helseundersøkelser berører mange arbeidstakere i Norge. Den er modell for helseundersøkelser også ved eksponering for andre kreftfremkallende agens. Anslagsvis tilfeller av yrkesbetinget lungekreft årlig illustrerer viktigheten av å bringe asbestforskriften med veiledning opp på nivå med dagens kunnskap. 2. Kunnskapsgrunnlaget 2.1. Computertomografi (CT) som metode for påvisning av lungekreft og andre lungelidelser Røntgenundersøkelser har lenge vært etablert som metode for påvisning av strukturelle forandringer i lungene. I arbeidsmedisinsk sammenheng har en anvendt "vanlig" røntgen av lungene for påvisning av lungekreft, kreft i lungehinnen (mesoteliom), lungefibrose, emfysem og fibrose/forkalkning i lungehinnen. I forebyggende hensikt har slike røntgenundersøkelser av lungene blitt anvendt, både ved helseundersøkelser av utsatte grupper arbeidstagere, ved utredning av sykdom og i forskningsprosjekter. I løpet av de siste 20 år har CT utviklet seg til å bli en alternativ røntgenmetode, med betydelig bedre spesifisitet og sensitivitet enn "vanlig" røntgen. Sammenlignet med konvensjonelle røntgenmetode har CT vist seg å være overlegen ved påvisning av nevnte lungesykdommer. Strålebelastningen ved moderne "lavdose CT" er lav og skiller seg ikke vesentlig fra "vanlig røntgen".

4 4 En rekke studier basert på CT-undersøkelser av asbesteksponerte er publisert: Asbestos Surveillance Programme (ASPA) ved Universitetet i Aachen har en lang rekke publikasjoner og et dr. grads arbeid (Interreadervarianz bei der HRCT-und CXR- Befundung in einer Längsschnittstudie bei ehemals asbeststaubexponierte Personen, Tanja Maren Illa Carl 2005), se også Das M. et al, 2007: Asbestos Surveillance Programme Aachen, "Initial results from baseline screening for lung cancer in abestos-exposed highrisk individuals using low-dose multidetector-row CT". Finske undersøkelser av asbesteksponerte er publisert av Titola M et al i 2002 og Vierikko T et al i Italienske erfaringer er publisert av Faola et al i En Canadisk undersøkelse ble publisert i 2009 av Roberts et al. En omfattende referanseliste finnes i SUVAs Factsheet 2011: Den store amerikanske røker-undersøkelsen (NLST) har gitt mange publikasjoner, se f.eks. "Reduced Lung-Cancer Mortality with Low-Dose Computed Tomographic Screening" i The New England journal of Medicine, August Resultater fra den danske lav-dose CT screening av røkere er nylig publisert: CT screening for lung cancer brings forward early disease. The randomised Danish Lung Cancer Screening Trial: Status after five annual screening rounds with low-dose CT". Thorax :( ). Rapport om den norske pilotundersøkelsen av arbeidstakere i silisiumkarbidindustrien finnes her: Hovedfunn fra noen av disse studiene: ASPA Gjennom "Asbestos Surveillance Programme" (ASPA) har en forskergruppe ved universitetet i Aachen fremskaffes det nyttige erfaringer ved oppfølging av asbesteksponerte. Dette har resultert i flere publikasjoner. Arbeidstakere i høyrisikogrupper av asbesteksponerte ble undersøkt med både vanlig røntgen og CT. Resultatene viste at CT er godt egnet til påvisning av de typiske asbestrelaterte lungesykdommene, asbestose, mesoteliom (kreft i lungehinnen) og lungekreft.

5 5 Blant 621 undersøkte i en gruppe som ble fulgt med årlige undersøkelser i 4 år, ble det funnet meldepliktig arbeidsbetinget lungesykdom hos 304 personer. Når en sammenlignet vanlig røntgen med CT, fant en store forskjeller: CT i forhold til vanlig røntgen Lungekreft Mesoteliom Asbestose/plevrakalk 4,3 ganger 5,5 ganger 7,5 ganger bedre bedre bedre NLST En stor amerikansk undersøkelse blant røkere, "The National Lung Screening Trial" (NLST), der mer enn personer ble undersøkt årlig i 3 år med CT eller vanlig røntgen, demonstrerte at CT var bedre enn vanlig røntgen for påvisning av lungekreft, særlig mindre svulster. Dette gav som resultat dødeligheten på grunn av lungekreft ble redusert med 20% i CT gruppen, sammenlignet med de som ble undersøkt med vanlig røntgen av lungene. Dansk CT-screening Den danske undersøkelsen har hittil gitt resultater som er forenlig med NLST. Hos de undersøkte ble det funnet 69 lungesvulster, av disse var 48 i et tidlig stadium med mulighet for behandling. En forventer å se reduksjon i dødelighet hos de undersøkte når oppfølgingstiden utvides med 4-5 år. En viktig observasjon i denne undersøkelsen er betydningen av god vurdering ved hjelp av bred faglig ekspertise. En kunne derved sterkt redusere forekomsten av "falske positive" funn med behov for ressurskrevende oppfølging SiC-pilot undersøkelsen Norske erfaringer finnes på bakgrunn av SiC-pilotundersøkelsen i 2006/2007. I en høyrisikogruppe for lungekreft blant nåværende og tidligere ansatte i silisiumkarbidindustrien, ble 275 personer undersøkt både med vanlig røntgen og MD- CT. Ved vanlig røntgen ble det funnet 0/3 tilfeller av "mistanke om kreft", ved MD-CT ble funnet 8/12 tilfeller. Pneumokoniose (støvlunge) ble funnet ved 5/2 tilfeller ved vanlig røntgen og 51/61 tilfeller ved MD-CT. (Det ble brukt to forskjellige "tydere" av bildene, dette gav en viss variasjon i resultatene a/b). Mange tilfeller av plevraforandringer, knuter i lungevevet og emfysem ble også påvist bare ved MD-CT. En kan trekke tre viktige konklusjoner av denne undersøkelsen:

6 6 MD-CT er egnet som metode for påvisningen av strukturelle forandringer i lungene, herunder lungekreft, pneumokonioser, forandringer i lungehinnen og emfysem. MD-CT som metode er 5-7 ganger bedre enn vanlig røntgen for påvisning av slike forandringer. Det er i praksis mulig å identifisere høyrisikogrupper for disse yrkessykdommene blant nåværende og tidligere ansatte i aktuelle virksomheter. Det foreligger således solide erfaringer for at CT er egnet som metode for helseundersøkelser rettet not lungekreft, lungefibrose, emfysem og sykdommer i lungehinnen. Vider er det godt dokumentert at metoden er overlegent mye bedre enn vanlig røntgen. En har også erfaring for at en mye omtalt ulempe i form av mange uvesentlige funn, motvirkes av en "læringseffekt" ved gjentatte (f.eks. årlige) undersøkelser. Internasjonalt har de arbeidsmedisinske fagmiljøene utviklet et klassifiseringssystem for arbeidsmedisinske sykdommer basert på funn ved CT (etter mønster av ILO-klassifisering basert på vanlig røntgen). Der er utviklet retningslinjer for oppfølging av funn ved CT. Kommentar: Sammenlignet med vanlig røntgen, har CT som røntgenmetode så betydelige fordeler at en med god grunn kan si at: "Når det er et grunnlag for å foreta røntgenundersøkelser, skal en benytte CT som metode". Dette betyr i praksis at vanlig røntgen ikke har noen plass ved helseundersøkelser i henhold til arbeidsmiljølov, kjemikalieforskrift og asbestforskrift. De tre hovedargumentene som tidligere er blitt brukt mot CT screening: - Ingen redusert dødelighet ved CT screening av røkere - Høy strålebelastning - Svært ressurskrevende og dels unødvendig oppfølging Er som vist ovenfor sterkt svekket gjennom senere erfaringer

7 Helsegevinst ved helseundersøkelser med hensyn på lungekreft og andre lungelidelser. Bedret grunnlag for forebyggende arbeid. Helseundersøkelser i henhold til arbeidsmiljølov og tilhørende forskrifter skal ha en forebyggende hensikt. Den forebyggende effekten kan ha flere målgrupper og nivå: For den enkelte som rammes av sykdom kan det ha avgjørende betydning at sykdommen påvises så tidlig som mulig, da dette gir bedre prognose for behandling. Tidlig påvisning av lungekreft er et typisk eksempel på dette (se også nedenfor). Tidlig påvisning av skader og påvirkninger som kan utvikle seg til sykdom, for eksempel lungefibrose eller lungeemfysem, med mulighet for omplassering eller annen forebygging. Påvisning av helseskader gjennom risikobaserte helseundersøkelser i regi av bedriftshelsetjenestene gir dokumentasjon om mulig sammenheng med arbeidsmiljøfaktorer, og sikrer på den måten rettigheter for den som rammes. Resultatet av helseundersøkelser, enten det dreier seg om påvisning av helseskader eller fravær av helseskader, bidrar til at risikovurderingene på den enkelte arbeidsplass blir bedre, de gir derved et bedre grunnlag for risikoreduserende tiltak rettet mot de aktuelle eksponeringene. Systematiske helseundersøkelser av god kvalitet øker også kunnskapen om de enkelte arbeidsmiljøfaktorene, noe som har betydning for forebyggende arbeid utover den enkelte bedrift. Lungekreft: Muligheten for å kunne gi et bedre tilbud til arbeidstakere som er risikoutsatt for lungekreft er en "pådriver" for etablering av CT som foretrukket metode. Det viktigste for den enkelte med risiko for lungekreft er muligheten for tidlig diagnose og bedret prognose ved behandling. Helseundersøkelsene har således en forebyggende karakter i forhold til de alvorligste konsekvensene av lungekreft. Dokumentasjon for helsegevinst ved tidlig diagnose av lungekreft og derved mulighet for kirurgisk behandling finnes for eksempel hos American Cancer Society (data fra ):

8 8 Den amerikanske NLST-undersøkelsen av røkere viste at gjentatte CT-undersøkelser over 3 år gir en helsegevinst på 20 % bedre overlevelse på grunnlag av tidlig diagnostikk av lungesvulster og tidlig behandling. At slik helsegevinst i grupper av undersøkte med tilsvarende risiko ikke er påvist tidligere, beror sannsynligvis på metodologiske svakheter. Kommentar: Som vist ovenfor er innholdet i begrepet helsegevinst eller nytteverdi innen fagfeltet arbeidsmedisin mye bredere enn den snevre målsettingen om bedret overlevelse ved screening av befolkningsgrupper i en folkehelse-kontekst. Nytteverdien av CT er godt dokumentert gjennom arbeidsmedisinske prosjekter og praksis. Resultatene av den amerikanske screening av røkere er oppmuntrende, men de har begrenset relevans som kunnskapsgrunnlag for anvendelse av CT innen arbeidsmedisinen. Disse resultatene burde (bør) ikke være avgjørende for bruk av CT ved arbeidsmedisinske undersøkelser.

9 Anbefalinger og bruk av CT ved helseundersøkelser med hensyn på arbeidsrelatert sykdom Kunnskapsgrunnlaget for å ta i bruk CT som rutinemetode har utviklet seg i løpet av de siste 10 årene. Prosjektorientert bruk av CT for å samle kunnskap og erfaring, erstattes gradvis av rutinemessig bruk for å oppfylle krav og forventninger i arbeidslivet. Norsk Industri v/arbeidsmedisinsk utvalg la frem sin anbefaling i på grunnlag av et kunnskapsgrunnlag som vi da mente var tilstrekkelig, sammenholdt med de klare føringer som er gitt i arbeidsmiljølov og forskrifter. Vi har ikke god oversikt over i hvor stor grad den er i praktisk bruk. På grunn av motstridende signaler fra fagmyndigheter, har mange valgt å avvente. SUVA (Sveits) som er arbeidslivets organ, styrt av partene og myndighetene, for forsikring og forebygging av skader og yrkessykdom, gav i 2011 ut sin anbefaling om årlige helseundersøkelser for asbesteksponerte basert på CT. ASPA (Tyskland) som beskrevet ovenfor, har også preg av rutinemessig risikobasert helseundersøkelse ved bruk av CT. "The American Association for Thoracic Surgery" har nylig ( The journal of Thoracic and Cardiovascular Surgery July 2012) publisert retningslinjer for årlig lavdose CT screening hos en rekke høy-risiko grupper, ikke bare hos røkere. Også yrkesrelatert eksponering er omfattet. I disse retningslinjene pekes det også på viktigheten av at screeningen støttes av et team av eksperter på ulike fagområder. Det er særlig den økende forekomsten av lungekreft i de europeiske landene på grunn av tidligere asbesteksponering, sammen med bedrede kirurgiske metoder for behandling, som er motivasjonen for å få etablert rutiner for bruk av CT. "Toppen" av forekomst av asbestbetinget lungekreft forventes å bli nådd i løpet av 3-4 år. I Norge representerer dette 3-400? tilfeller hvert år. Enhver uberettiget forsinkelse har derfor store konsekvenser. I løpet av de siste årene er det avdekket flere årsaksfaktorer for yrkesbetinget lungekreft, blant disse er kvarts, dieselpartikler og produksjon av silisiumkarbid relevant for norske arbeidsplasser.

10 10 Kommentar: Kunnskapsgrunnlaget som finnes er ikke bare tilstrekkelig for at CT- metoden bør etableres, det gir også den nødvendige kunnskapen om hva som kreves for gjennomføring. Herunder risikobaserte kriterier som for inkludering, håndtering av "bifunn", klassifisering av funn, kompetanse og læreeffekt ved tyding, henvisning og oppfølging etc. Bistand fra faglig ansvarlig myndighet for å få etablert CT-scan som metode ved helseundersøkelser i bedriftshelsetjenesten er helt nødvendig, og som påpekt ovenfor (asbestforskriften) ligger dette også innenfor myndighetenes ansvarsområde. Bistanden må bestå i informasjon og opplæring, men også i etablering av samarbeid mellom bedriftshelsetjenester og spesialisthelsetjenesten. Vemund Digernes Fagsjef Norsk Industri Oktober 2012

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Bakgrunn Bedriftshelsetjeneste er obligatorisk for store deler av næringslivet

Detaljer

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Hensikt og omfang med veiledningen Sektoravtalen Selektiv, målrettet helseovervåking av

Detaljer

HMS samarbeidsforum 5-6 juni 2013

HMS samarbeidsforum 5-6 juni 2013 HMS samarbeidsforum 5-6 juni 2013 06.06.2013 2 06.06.2013 3 Tabell 1: De ti hyppigst meldte eksponeringsfaktorene foruten støy 06.06.2013 4 Hvorfor eksponeringsregistre? 1. Krav fra myndighetene 2. BHT

Detaljer

Helsekontroller som metode. Tor Erik Danielsen

Helsekontroller som metode. Tor Erik Danielsen Helsekontroller som metode Tor Erik Danielsen Viktig? Helsekontroller: plasseres høyt blant lederes prioriteringer plasseres høyest blant oppgaver BHT bistår med plasseres høyest blant oppgaver som ønskes

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 3 Organisering, ledelse og medvirkning, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Bestilling 701 Fastsatt av

Detaljer

Liste for bestilling av risikobaserte helseundersøkelser fra bedriftshelsetjenesten (BHT) Bransjetilpasset for hotell- og restaurantbransjen

Liste for bestilling av risikobaserte helseundersøkelser fra bedriftshelsetjenesten (BHT) Bransjetilpasset for hotell- og restaurantbransjen Liste for bestilling av risikobaserte helseundersøkelser fra bedriftshelsetjenesten (BHT) Bransjetilpasset for hotell og restaurantbransjen 1. Innledning I henhold til arbeidsmiljøloven skal arbeidsgiver

Detaljer

Merete Drevvatne Bugge, Trond Mogens Aaløkken, Helge Kjuus. Nr. 23 (2008) Årgang 9 Serie: STAMI-rapport. ISSN nr. 1502-0932. Dato: 31.12.

Merete Drevvatne Bugge, Trond Mogens Aaløkken, Helge Kjuus. Nr. 23 (2008) Årgang 9 Serie: STAMI-rapport. ISSN nr. 1502-0932. Dato: 31.12. Tidlig diagnostikk av lungefibrose, emfysem og lungekreft blant nåværende og pensjonerte ansatte i norsk silisiumkarbidindustri, ved hjelp av MD-CT (multidetektor computertomografi). Merete Drevvatne Bugge,

Detaljer

Liste for bestilling av risikobaserte arbeidshelseundersøkelser fra bedriftshelsetjenesten (BHT)

Liste for bestilling av risikobaserte arbeidshelseundersøkelser fra bedriftshelsetjenesten (BHT) Liste for bestilling av risikobaserte arbeidshelseundersøkelser fra bedriftshelsetjenesten (BHT) 1. Innledning I henhold til arbeidsmiljøloven skal arbeidsgiver overvåke de ansattes helse. I forskrifter

Detaljer

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg Vemund Digernes Fagsjef 1 Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca 757 mrd kr Eksport: ca 300

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

Risikoutsatte grupper i Apply Sørco

Risikoutsatte grupper i Apply Sørco Risikoutsatte grupper i Apply Sørco AGENDA Krav om kartlegging av Risikoutsatte grupper Metode for kartlegging av risikoutsatte grupper i Apply Sørco Mapping Health (Risikoreduserende tiltak, arbeidsmiljøfaktorer)

Detaljer

Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte

Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte FARLIG FREKVENS Konferanse 5.-6. mai 2010 Ingrid Sivesind Mehlum, overlege ph.d. Statens arbeidsmiljøinstitutt Arbeidsmiljølovgivningen

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

HMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor 23.10.2015 1

HMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor 23.10.2015 1 HMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor 23.10.2015 1 Helse, miljø og sikkerhet på legekontoret Elin Skancke Seniorinspektør ved Midt-Norge 19.10.2015 HMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor

Detaljer

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. Side 1 av 6 Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. DATO: FOR-2006-04-26-456 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2006 hefte 6 IKRAFTTREDELSE: 2006-05-02 ENDRER:

Detaljer

Ulike typer screening

Ulike typer screening Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4154* 9.4.2002

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4154* 9.4.2002 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4154* 9.4.2002 YRKESSKADE Foreldelse ukjent med at sykdom var yrkesrelatert YFL 15. Forsikrede (f. 34) døde 24.2.93 av lungekreft. Symptomene på sykdommen viste seg

Detaljer

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Østfold og Akershus Arbeidsdepartementet Overordnet enhet: Direktoratet for, med kontor i Trondheim Organisert

Detaljer

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek, Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek. 2 Innhold INNHOLD... 2 HELSESKADER (JF.

Detaljer

Eksponering for respirabel krystallinsk silika (RKS)

Eksponering for respirabel krystallinsk silika (RKS) Eksponering for respirabel krystallinsk silika (RKS) Program for opplæring i hht. Europeisk kvartsoverenskomst Utarbeidet av Jorunn Gundersen, 2008 NORCEM A.S, Brevik Innhold Europeisk avtale for respirabelt

Detaljer

Forholdet mellom eksponeringsscenarier i REACH og arbeidsmiljøregelverket Gry EB Koller Arbeidstilsynet

Forholdet mellom eksponeringsscenarier i REACH og arbeidsmiljøregelverket Gry EB Koller Arbeidstilsynet Forholdet mellom eksponeringsscenarier i REACH og arbeidsmiljøregelverket Gry EB Koller Konferanse om eksponeringsscenarier 17. oktober 2013 Disposisjon Arbeidsmiljøregelverket Arbeidsgiverens ansvar for

Detaljer

Tilstrekkelig eksponering.

Tilstrekkelig eksponering. Tilstrekkelig eksponering. Kurs i yrkesskader og yrkessykdommer Trondheim 5. 6.november 2009 Overlege Oddfrid Aas Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital Folketrygdlovens krav 13-4. Yrkessykdommer

Detaljer

Melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade

Melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade Melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade «Enhver lege som gjennom sitt arbeid får kunnskap om [...] sykdom som legen antar skyldes arbeidstakers arbeidssituasjon, skal gi skriftlig melding om det

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

Fagspesifikk innledning lungemedisin

Fagspesifikk innledning lungemedisin Prioriteringsveileder - Lungemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning lungemedisin Fagspesifikk innledning lungemedisin Tilstander i veiledertabellen I lungemedisinske

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek, 2005 1 Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek Innhold HELSESKADER (JF. MERKEFORSKRIFTENE)... 2 DOSE EKSPONERING... 2 VERNETILTAK... 2 ARBEIDSMILJØLOVEN

Detaljer

Yrkesbetinget kreft hva med erstatning?

Yrkesbetinget kreft hva med erstatning? Yrkesbetinget kreft hva med erstatning? Bakgrunn Kreftregisteret og Rikstrygdeverket (nå: NAV) har siden 1998 samarbeidet om prosjektet Yrkesbetinget kreft og erstatning. Året før hadde to studier avdekket

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13 Bedriftshelsetjeneste Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Formål: Denne brosjyren er rettet mot deg som verneombud og tillitsvalgt og dere som er medlemmer

Detaljer

Verne- og helsepersonale (under revisjon) Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid, Internkontroll

Verne- og helsepersonale (under revisjon) Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid, Internkontroll 1 Spesifikke kvalitetskrav til bedriftshelsetjenesten (BHT) Bransjetilpasset for hotell- og restaurantbransjen Landsforening/Bransje: Bedrift:.. Denne sjekklisten skal gi arbeidsgiver et grunlag for å

Detaljer

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID HMS-system og HMSarbeid hånd i hånd. Holmen fjordhotell 18/10-2012 HMS: Håpløst Mye Stress eller noe å kunne leve med HMS er forkortelsen for Helse, Miljø og Sikkerhet. Alle faktorer som på alle mulige

Detaljer

Prioriteringsveileder lungesykdommer

Prioriteringsveileder lungesykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder lungesykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

Vern mot støy på arbeidsplassen

Vern mot støy på arbeidsplassen Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 398 Forskrift om Vern mot støy på arbeidsplassen Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 26. april 2006, nr. 456. Utgitt mai 2006

Detaljer

Hva gjør Arbeidstilsynet?

Hva gjør Arbeidstilsynet? Hva gjør? Skadedyrdagene Senioringeniør Vigdis Tingelstad 13.Mars 1 Arbeidsmiljølovens formål Norsk arbeidsliv skal være inkluderende, helsefremmende og meningsfylt Arbeidstakere skal ha full trygghet

Detaljer

«Siste nytt fra Arbeidstilsynet» Arbeidstilsynet. Elizabeth Ravn

«Siste nytt fra Arbeidstilsynet» Arbeidstilsynet. Elizabeth Ravn 1 «Siste nytt fra» Elizabeth Ravn Hovedtrekkene Hvilke prioriteringer har for 2016 på «kjemi området» Endringer i regelverket som har betydning for «kjemi området» EMF Radon EUs grenseverdiarbeid nye og

Detaljer

Tilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv

Tilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv Tilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv Hvordan påvirkes arbeidssituasjonen til kulturskolelærere, korpsdirigenter og andre av dårlige tilpassete lokaler? Hans Ole Rian Forbundsleder, MFO HMS-perspektiv

Detaljer

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27.

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27. Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen Arbeidstilsynet 27. november 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og målsetting... 3 2. Gjeldende rett...

Detaljer

Aktivitetsoversikt 1: SPESIALISTUTDANNINGEN SOM BEDRIFTSLEGE

Aktivitetsoversikt 1: SPESIALISTUTDANNINGEN SOM BEDRIFTSLEGE Vedlegg II til Målbeskrivelsen for arbeidsmedisin : Aktivitetsoversikter for spesialistutdanningen i arbeidsmedisin Aktivitetsoversikt 1: SPESIALISTUTDANNINGEN SOM BEDRIFTSLEGE Kandidatens navn: Bedrift/bedriftshelsetjeneste:

Detaljer

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd.

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Innhold 1) Historisk tilbakeblikk 2) Vår tids forståelse av kreft 3) Kreftutvikling 4) Årsaksforhold 5) Kreft i Norge kreft i verden 6) Strategier

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Om deltagelse i kreftscreening-program er skattepliktig naturalytelse (skatteloven 5-1 første ledd, 5-12 første ledd, 5-10 bokstav

Detaljer

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S jobber kun med yrkesskader, yrkessykdom og trafikkskader og har mer enn 20 års erfaring på området.

Detaljer

Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner

Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann Konferanse - Innen 48 timer - Stortinget 8. mars 2012 - Erik Kreyberg Normann 1 Helsedirektoratets arbeid på kreftområdet

Detaljer

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Å bli utsatt for dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Hva er dieseleksos? Dieseleksos består av forbrenningspartikler og eksosgasser. Flere av gassene og de organiske stoffene som slippes ut er vist

Detaljer

Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Kristiansund videregående skole

Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Kristiansund videregående skole Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Kristiansund videregående skole Handlingsplanen er basert på den avtalen som foreligger mellom partene og inneholder de aktiviteter

Detaljer

KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET

KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som av Styret for Det internasjonale arbeidsbyrået er blitt sammenkalt i Genève og

Detaljer

Tilsynsrapport. o Strengt fortrolig. o Begrenset o Fortrolig. o Unntatt offentlighet. 1 Innledning

Tilsynsrapport. o Strengt fortrolig. o Begrenset o Fortrolig. o Unntatt offentlighet. 1 Innledning Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Tilsyn med ConocoPhillips og Subsea 7 vedrørende dykkere som potensiell risikoutsatt gruppe Aktivitetsnummer 009018002 Gradering Offentlig o Unntatt offentlighet o

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet Revisjon av HMS-systemet ved Dato: Til stede: Referent: 1. Igangsette HMS-arbeidet Leder starter arbeidet Informasjon til alle ansatte om hva som skal skje Oppgavene fordeles Ansattes plikt til å delta

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

Kjemikaliedagene 2015. OELs grenseverdier; oppklarende innlegg. Elizabeth Ravn

Kjemikaliedagene 2015. OELs grenseverdier; oppklarende innlegg. Elizabeth Ravn OELs grenseverdier; oppklarende innlegg Elizabeth Ravn OELs grenseverdier; oppklarende innlegg Administrative normer Tiltaksverdier Grenseverdier Status i dag EUs grenseverdiarbeid Ofte spurte spørsmål:

Detaljer

Godkjent av:

Godkjent av: <ikke styrt> Dok.id.: 1.2.2.2.1.4 Samarbeidsplan mellom den enkelte virksomhet og bedriftshelsetjenesten/hms/po-senteret Utgave: 0.00 Skrevet av: VB/KY Gjelder fra: 01.01.2013 Godkjent av: Dok.type: Generelt

Detaljer

Tore Havellen Miljø- og bærekraftsansvarlig Oslo Universitetssykehus HF

Tore Havellen Miljø- og bærekraftsansvarlig Oslo Universitetssykehus HF Hvordan få kontroll over kjemikaliene på Oslo universitetssykehus HF. Hvilke utfordringer har man og hvordan kan de best løses. Tore Havellen Miljø- og bærekraftsansvarlig Oslo Universitetssykehus HF Oslo

Detaljer

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Arbeidstilsynet og bedriftshelsetjenesten sammen for et bedre arbeidsliv. Ingrid Finboe Svendsen, Direktør Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet og bedriftshelsetjenesten sammen for et bedre arbeidsliv. Ingrid Finboe Svendsen, Direktør Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet og bedriftshelsetjenesten sammen for et bedre arbeidsliv. Ingrid Finboe Svendsen, Direktør Arbeidstilsynet Hva mener Arbeidstilsynet om BHT i framtiden? Arbeidstilsynet 11.3.2010 2 BHT

Detaljer

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra!

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! bennett AS Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! www.colourbox.com Arbeidstilsynet kan sette i verk tiltak på pasientens arbeidsplass samt hindre at også andre arbeidstakere

Detaljer

Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:..

Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:.. Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune Skole:. Dato:.. Veiledere: Ansvarlig leder: Verneombud: Tillitsvalgt: Øvrige deltakere: Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Bakgrunn 3.

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Hjelp24 HMS Norges største landsdekkende bedriftshelsetjeneste

Hjelp24 HMS Norges største landsdekkende bedriftshelsetjeneste Hjelp24 HMS Norges største landsdekkende bedriftshelsetjeneste Bra kontornettverk i Møre og Romsdal Hjelp24 HMS er landets største landsdekkende leverandør av HMS/BHT tjenester Hjelp24 i Møre og Romsdal

Detaljer

Vold og trusler. - erfaringer og eksempel på arbeid med temaet - bruk av Gaia til registrering/dokumentasjon

Vold og trusler. - erfaringer og eksempel på arbeid med temaet - bruk av Gaia til registrering/dokumentasjon Vold og trusler - erfaringer og eksempel på arbeid med temaet - bruk av Gaia til registrering/dokumentasjon Finn Berntsen verneingeniør / HMS-rådgiver Bedriftshelsetjenesten Bodø kommune og avviksmeldinger

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft

Detaljer

Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital 15. oktober 2009

Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital 15. oktober 2009 Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital 15. oktober 2009 Min bakgrunn: Jobbet i bedriftshelsetjenesten siden 1995 10 år som daglig leder 1 år som intern IA rådgiver i Melhus kommune Etablerte HMS

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

FOREBYGGING OG TILRETTELEGGING

FOREBYGGING OG TILRETTELEGGING FOREBYGGING OG TILRETTELEGGING -TO SIDER AV SAMME SAK- 9.juni 2010 Irene B. Dahle, Petroleumstilsynet Elin Bergsholm, NAV Arbeidslivssenter Rogaland Alt jeg spurte etter var to hjelpsomme hender, men jeg

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Bedre kjemi Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Dagsorden 1. Innledning om aksjonen fra Arbeidstilsynet 2. Hva vil Arbeidstilsynet kontrollere 3. Hva må enheten kunne dokumentere 4. Hvordan kan vi går

Detaljer

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 hilde.toresen@stavanger.kommune.no MÅL Tuberkulosekontrollen

Detaljer

Lungesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008

Lungesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008 Lungesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 9 KOLS stadium 1 og 2 2 Fagspesifikk innledning lungesykdommer 10 KOLS stadium

Detaljer

Presentasjon ----------------------------------

Presentasjon ---------------------------------- Presentasjon ---------------------------------- Hvem er vi? Vestoppland Bedriftshelsetjeneste ble etablert i 1982 på Dokka Felles bedriftshelsetjeneste som eies av medlemsbedriftene Ca 323 medlemsbedrifter

Detaljer

Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste

Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste Kap.ll 4 Regelverk som ligger til grunn for ordningen Arbeidsmiljøloven 3-3 Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om

Detaljer

forebygger stress Nominér kandidater Gode arbeidsplasser Den europeiske prisen for god praksis

forebygger stress Nominér kandidater Gode arbeidsplasser Den europeiske prisen for god praksis Arbeidsmiljøet angår alle. Bra for både deg og din bedrift. Gode arbeidsplasser #EUManageStress forebygger stress www.healthy-workplaces.eu Nominér kandidater Den europeiske prisen for god praksis Forebygging

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø NORSK FORENING FOR KIRKEGÅRDSKULTUR 2015.12.02 / SIDE 1 Tema for dagen Hvorfor bedriftshelsetjeneste Fysisk arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø Oppfølging av sykemeldte

Detaljer

Legeforeningens HMS-kurs

Legeforeningens HMS-kurs Legeforeningens HMS-kurs 5. mai 2014 Sjefadvokat Frode Solberg Seksjonssjef Hanne Riise-Hanssen Ass. direktør/advokat Lars Duvaland Generalsekretær Geir Riise Hvorfor eget kurs for ledere? Side 2 Hvorfor

Detaljer

Informasjon om de nye HMS-forskriftene

Informasjon om de nye HMS-forskriftene Informasjon om de nye HMS-forskriftene HMS samarbeidsforum Anne Marte Solheim, rådgiver 21.06.2012 3 Hvilke forskrifter omfattes Hva omfattes Forskrifter som regulerer HMS på arbeidsplassen Arbeidsgiver

Detaljer

Finansklagenemnda Person

Finansklagenemnda Person Finansklagenemnda Person Uttalelse FinKN-2011-214 19.5.2011 Gjensidige Forsikring Yrkesskade/yrkessykdom - Yrkesskadeforsikringsloven (YFL) Emfysem/KOLS - forårsaket i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden?

Detaljer

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Innhold... 1 Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter... 2 2-1.Arbeidsgivers plikter... 2 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt...

Detaljer

«EcoExposure»- eksponeringsregisteret ved UiB

«EcoExposure»- eksponeringsregisteret ved UiB «EcoExposure»- eksponeringsregisteret ved UiB Innholdsfortegnelse Hvordan opprette bruker/lisens s 2 Hvordan registrere eksponering s 4 EcoOnlines manual for EcoExposure s 9 Kapittel 31 i Forskrift for

Detaljer

Velkommen til kursdager 2014!

Velkommen til kursdager 2014! ARBEIDS- OG MILJØMEDISINSK AVDELING BARGO- JA BIRASMEDISIINA OSSADAT Velkommen til kursdager 2014! Verneutstyr: hørselvern, hansker, støvmasker og masketetthetsmålinger (2 dager i Tromsø og Bodø) Belastningsergonomi:

Detaljer

Foreslått utvidet program for testing for genmutasjon og forebyggende fjerning av bryst og eggstokker: Kostnad-nytte-betraktninger

Foreslått utvidet program for testing for genmutasjon og forebyggende fjerning av bryst og eggstokker: Kostnad-nytte-betraktninger Foreslått utvidet program for testing for genmutasjon og forebyggende fjerning av bryst og eggstokker: Kostnad-nytte-betraktninger Erik Nord Seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Professor i

Detaljer

Stamina HOT. Helse og Trening

Stamina HOT. Helse og Trening Stamina HOT Helse og Trening 1 Stamina HOT - Helse og Trening Sammenslåing av tidligere Hjelp24 HMS og Friskhuset Et profesjonelt, faglig og helhetlig tilbud innen bedriftshelse, trening og fysioterapi

Detaljer

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720,

Detaljer

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Kurs om yrkesskader og yrkessykdommer Norsk Trygdemedisinsk Forening Trondheim 5.-6.11.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE OG VIRKSOMHETSPLAN FOR 2011 OG MÅLBESKRIVELSE 2012-2015

MÅLBESKRIVELSE OG VIRKSOMHETSPLAN FOR 2011 OG MÅLBESKRIVELSE 2012-2015 ARBEIDSMEDISINSK AVDELING ST. OLAVS HOSPITAL HF - UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM MÅLBESKRIVELSE OG VIRKSOMHETSPLAN FOR 2011 OG MÅLBESKRIVELSE 2012-2015 www.stolav.no/arbeidsmedisin Bakgrunn og visjon

Detaljer

KONVENSJON OM RAMMEVERK TIL FREMME AV SIKKERHET OG HELSE I ARBEIDSLIVET. Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse -

KONVENSJON OM RAMMEVERK TIL FREMME AV SIKKERHET OG HELSE I ARBEIDSLIVET. Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse - KONVENSJON OM RAMMEVERK TIL FREMME AV SIKKERHET OG HELSE I ARBEIDSLIVET Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse - som er sammenkalt i Genève av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået

Detaljer

VEILEDNING TIL OPPFØLGINGSPLAN

VEILEDNING TIL OPPFØLGINGSPLAN NAV 08.05.12 oppdatert 10.04.15 VEILEDNING TIL OPPFØLGINGSPLAN Oppfølgingsplan er et verktøy i oppfølgingsarbeidet på arbeidsplassen. Planen skal sikre at dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker kommer

Detaljer

Epidemiologien som arbeidsmedisinens og yrkeshygienens ektefødte barn

Epidemiologien som arbeidsmedisinens og yrkeshygienens ektefødte barn Epidemiologien som arbeidsmedisinens og yrkeshygienens ektefødte barn Pål Romundstad Epidemiologi Epi =blant Demos =mennesker Logos=vitenskap En definisjon: Science of the occurrence of diseases Hva brukes

Detaljer

Informasjon om arbeidsmiljøforskriftene

Informasjon om arbeidsmiljøforskriftene Informasjon om arbeidsmiljøforskriftene 10.06.2013 2 De nye arbeidsmiljøforskriftene Bestemmelsene i 47 tidligere forskrifter er videreført og fordelt på seks nye forskrifter: Forskrift om organisering,

Detaljer

Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv. Strategisk plan 2013-2016

Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv. Strategisk plan 2013-2016 Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv Strategisk plan 2013-2016 Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv Innholdsfortegnelse På jobb for et godt arbeidsliv! 3 Dette skal vi oppnå 4 Strategier

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Gjennomføring av Dialogmøte 1 og utarbeidelse av oppfølgingsplaner. Rådgiver Hilde Jappe Skjærmoen Rådgiver Ingrid Kristine Kalfoss 1.

Gjennomføring av Dialogmøte 1 og utarbeidelse av oppfølgingsplaner. Rådgiver Hilde Jappe Skjærmoen Rådgiver Ingrid Kristine Kalfoss 1. Gjennomføring av Dialogmøte 1 og utarbeidelse av oppfølgingsplaner Rådgiver Hilde Jappe Skjærmoen Rådgiver Ingrid Kristine Kalfoss 1. november 2011 Hva vet vi virker Rutiner er kjent og følges Rollene

Detaljer

Inneklima og helse, orientering til kommunestyret 25 mars 2010. Max Jenssen personalsjef

Inneklima og helse, orientering til kommunestyret 25 mars 2010. Max Jenssen personalsjef Inneklima og helse, orientering til kommunestyret 25 mars 2010 Max Jenssen personalsjef Bakgrunn Deltakere 11 mars 2010 Arbeids- og miljømed.avd UNN (AMA) Fra Harstad kommune: Jan Vilis Haanes, avd.leder/avd.overlege

Detaljer

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Orientering KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Resultater fra en samlet undersøkelse av seks aluminiumverk Det Norske Nitridaktieselskap - Eydehavn Det Norske Nitridaktieselskap - Tyssedal Hydro

Detaljer

Forventninger til HMS-system og etterlevelse

Forventninger til HMS-system og etterlevelse Forventninger til HMS-system og etterlevelse Punktene som er listet i det følgende beskriver Statnetts forventninger til leverandørers HMS-system og etterlevelse av dette, i tilknytning til Statnetts prosjekter.

Detaljer