Autismespekterforstyrrelser : Asperger syndrom. Morten Bekk, psykologspesialist. RKT HelseSørØst

Transkript

1 Autismespekterforstyrrelser : Asperger syndrom Morten Bekk, psykologspesialist. RKT HelseSørØst

2 Autismespekterforstyrrelser: utfordringer voksne 1. Relativt få studier på voksne; små utvalg, forskjeller design, skjevhet utvalg 2. Stor variasjon; symptomer, funksjoner, ferdigheter, forløp (variert klinisk bilde) 3.Kompleksitet. Sammensatt problematikk - komorbiditet. Symptomoverlapp maskering 4.Utredning / diagnoseverktøy

3 Autismespekterforstyrrelser (ICD 10) F84 Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser F84.0 Barneautisme F84.1 Atypisk autisme F84.2 Retts syndrom F84.3 Annen disintegrativ forstyrrelse i barndommen F84.4 Forstyrrelse med overaktivitet forbundet med psykisk utviklingshemming og bevegelsesstereotypier F84.5 Asperger syndrom F84.8 Andre gjennomgripende utviklingsforstyrrelser F84.9 Uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse

4 Autismespekterforstyrrelser (ICD 10) SYNDROM: klinisk syndrom av kjernesymptomer, men liknende symptomer kan hver for seg ses ved andre psykiske og fysiske forstyrrelser og lidelser UTVIKLINGSFORSTYRRELSE: Medfødt og livslang. Med få unntak; tilstanden manifest i løpet av de fem førsteleveår. Forløp: symptomer / funksjoner kan endres med alder GJENNOMGRIPENDE: Funksjonshemmingen griper inn i alle livsområder og farger alle aspekter ved dagliglivet / forholdet til andre mennesker, men det er stor variasjon med hensyn til hvor omfattende vanskene på de ulike områdene er blant dem som fyller kriteriene for diagnosen

5 Atferdsdefinert diagnose; - tilstedeværelse eller fravær av bestemte typer atferd Ingen biologiske markører Årsak: Antar nevrobiologisk; med genetisk komponent. -Mer enn 100 genvarianter assosiert med ASF -genetiske funn ikke spesifikke for ASF -sannsynligvis er kombinasjon av vanlige, men lite potente gen-varianter vanligste årsaken til ASF, - men krever ekstreme store utvalg for å finne. (Waterhouse: Rethinking autism 2013)

6 Autismespekterforstyrrelser Prevalens: Brugha (2011) : Prevalens voksne: 1:100 Fombonne (2009) :Prevalens 0,6-1,3 :100 Ratio : 4:1 gutter:jenter (Lord et al; 2000)

7 FOLKEHELSEINSTITUTTET (Suren et al 2012): Forekomsten av ASF og ADHD varierte mellom fylkene: - fra 0,3 % til 1,5 % for autismespekterforstyrrelser og - fra 1,1 % til 3,5 % for ADHD. SØR TRØNDELAG (Weidle et al, 2011) fordobling av diagnosen Asperger syndrom mellom

8 ASPERGER SYNDROM KARDINALSYMPTOMER -En skal se kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill -Begrenset, stereotypt og repetetivt repertoar av interesser og aktiviteter -Kvalitative avvik i kommunikasjon

9 ASPERGER SYNDROM 1.SPRÅK OG KOMMUNIKASJON To områder kvalitative avvik: Forståelsesvansker (semantikk) Bruk av språket i sosiale situasjoner (pragmatikk). Gjensidig kommunikasjon

10 ASPERGER SYNDROM a) Forståelsesvansker ; - Bokstavelig forståelse. (-«en glatt person» -«kast et øye på» - «hører du stemmer?»)

11 ASPERGER SYNDROM -Metaforståelse: dobbeltbetydninger og underforstått mening : -metaforer, spøk, fleip, ironi, sarkasme, lese mellom linjene -den andre erter fordi interessert i kontakt; -flørting; -»Kontekstblindhet»: -vansker med å integrere kontekstuelle holdepunkter til ytringen) (-Vet du hvor busstasjonen er? -Kan du lukke vinduet?)

12 ASPERGER SYNDROM Forståelse av ikke språklig kommunikasjon : -vansker med å tolke andres gester, ansiktsuttrykk, kroppspråk, talevolum, stemmeleie etc

13 ASPERGER SYNDROM B) Språkbruk ; samtaleferdigheter Ta tur; når og hvordan innlede, opprettholde, avbryte, reparere, avslutte en samtale. Når skifte tema, hva er passende å snakke om i ulike sammenhenger. Ensidig kommunikasjon, lite gjensidighet; snakker til, ikke med. Enetale. Tema ofte egne interesser og gjøremål, fakta.

14 ASPERGER SYNDROM Detaljert og omstendelig ( Ha en god dag versus jeg håper du får en god dag jeg håper du vil ha det bra framover ) Små prat vanskelig Ideosynkratiske uttrykk

15 ASPERGER SYNDROM -Lite uttrykk (mimikk, gester, kroppsspråk) -Avvikende blikkontakt (unnvikende, stirrende, mekanisk ) -Monotont talespråk Vanskeligere å lese; feiltolkes

16 ASPERGER SYNDROM NB! Språkforståelse - utredningsverktøy Spørsmål: Noen ganger må jeg holde meg for ørene for å slippe ubehagelige lyder Nei aldri stemt Men ved nærmere spørsmål, skjermer seg på andre måter, går unna

17 ASPERGER SYNDROM - Har du en spesiell interesse? Eller er du spesielt interessert i noe? Nei Imidlertid; fra 14 års alder nesten daglige turer til biblioteket for å låne bøker om samt føre statistikk over resultater fra skøyteløp og friidrett etter hvert bare skøyteløp for der drev alle med det samme - ikke interessert i noe spesielt, men absolutt interessert i skøyteløp

18 ASPERGER SYNDROM Ved utredning hos voksne; -Spør alltid etter om hvordan språkforståelsen var som barn. Et av de områdene mange blir bedre i. -Som barn også ofte beskrevet med et «veslevoksent» språk med avanserte ord, uttrykk og grammatikk

19 ASPERGER SYNDROM Sjekk ut om spørsmål / utsagnet er rett forstått. Spør etter eksempler - kan gi pekepinn om spørsmålet er rett forstått Spør man direkte om forståelsen av ironi, spøk o.l. så vil de fleste si at de gjør det. Spør indirekte som f.eks. om de har opplevd at andre kan ha sagt til dem «det var bare en spøk», «det var ikke alvorlig ment» «å du er så godtroende»

20 ASPERGER SYNDROM Observere /kartlegge språkbruk

21 ASPERGER SYNDROM 2.SOSIALT SAMSPILL -Lite gjensidighet i sosialt samspill vansker spontant dele opplevelser, følelser, interesser med andre. Mangel på følelsesmessig samhandling -Vansker med å utvikle og opprettholde relasjoner. Kan ha få eller ingen venner -Forståelse av sosiale regler/ koder. Forstår ikke / «plukker» ikke opp de usagte/ uskrevne sosiale spilleregler/ koder i sosialt samspill

22 ASPERGER SYNDROM Forstår lite av det sosiale forholdet og hensikten med reglene og konvensjonene; - vet derfor ofte ikke hva som støter / sårer andre og sier derfor upassende ting vet ikke hva de bør og ikke bør si for selv å unngå ubehageligheter. Bryter uskrevne sosiale regler/ konvensjoner (uten å være klar over det selv)

23 ASPERGER SYNDROM Bokstavelig forståelse av sosiale regler, koder, normer og konvensjoner. Rigid anvendelse. Kontekstvurdering vanskelig; anvender i liten grad skjønn (for eksempel: når hvit løgn ; når stå på krava ; skjønne når det kan bli bråk ; når det er lurt / ikke lurt.) Framtrer «sosialt «klønete» lite smidige og fleksible i samspill Lite sosialt nettverk / ensomhet utredning: Får tilbakemeldinger på egen oppførsel / atferd?

24 ASPERGER SYNDROM Må bruke andre strategier: -Lære seg / bearbeide teoretisk det andre plukker opp intuitivt -bli fortalt, bli forklart, bli vist, -lære seg, observere -bli forklart det selvsagte (lunsj er kl 13) utredning: spør om sosiale situasjoner (inkludert uformelle) blir planlagt / forberedt i detalj?

25 ASPERGER SYNDROM 3 Snevre eller uvanlige interesser / stereotyp - ritualistisk atferd Snevre, uvanlige interesser, ofte uten praktisk / sosial betydning Overopptatt enten i fokus eller intensitet Lage lister, katalogisere, systematisere Styrkeinteresser / særinteresser ; kan mye om et tema

26 ASPERGER SYNDROM Rutiner / Ritualer spør etter eksempler. -Ritualer knyttet til ulike aktiviteter; -mye av dagen kan være ritualisert (OCD: gjentakelser av samme handling som kan ta lang tid) -Heller frustrasjon, irritasjon eller sinne hvis ikke gjennomført enn angst (OCD: angst, katastrofetanker) -Lite lidelsestrykk, egosyntont (OCD: høyt lidelsestrykk, egodystont)

27 ASPERGER SYNDROM Ofte ledsagende tilstander (ikke diagnostisk): -Persepsjonsvansker: hyper- hyposensitivitet stress, overveldelse, angst, panikk, vold -Motoriske vansker: -Fin- og grovmotoriske kan forekomme - Forsinket motorisk utvikling kan forekomme

28 DSM V :Autism spectrum disorder 2 domener (Kjernesymptomer) A: Klinisk signifikant, vedvarende vanske i sosial kommunikasjon og sosial interaksjon B: Begrensede mønstre i adferd, interesser og aktiviteter Nødvendige adferdskriterier beskrives på hvert domene C :Symptomene må være tilstede i tidlig barndom - men behøver ikke bli manifeste (tydelige) før enn de sosiale kravene overstiger begrensningene i kapasitet (ferdigheter) D: Symptomene forårsaker klinisk signifikante vansker i sosial, aktivitetsog andre viktige funksjonsområder E: Kognitivt nivå(evnenivå-utviklingshemming), språkvansker (spesifikke) og evt. andre medisinske tilstander skal diagnostiseres i tillegg (specifiers)

29 Endring mellom DSM IV og DSM V Undergruppene innen autismespekteret er fjernet (APA, 2013; Lord & Jones, 2012). Større vektlegging av avvik innen sosial interaksjon mht gjensidighet og kommunikasjonsferdigheter

30 Forklaringsmodeller Teori om sinnet (Theory of mind ) Mangel på sentral koherens (Central coherence) Eksekutive funksjoner Stor variasjon i ToM, Cc, og EF fungering ved ASF For snevre modeller da de ikke kan forklare variasjonsbredden i symptomer/vansker ved ASF Ikke spesifikke for ASF. Relevante for flere diagn.gr.

31 TEORI OM SINNET (THEORY OF MIND) EVNE TIL Å TILSKRIVE / ATTRIBUERE MENTALE TILSTANDER SOM TANKER, FØLELSER OG INTENSJONER TIL ANDRE PERSONER, - FOR Å KUNNE FORKLARE, PREDIKERE OG PÅVIRKE DERES ATFERD. TA ANDRES PERSPEKTIV

32 TEORI OM SINNET T.o.M. ANTATT Å LIGGE TIL GRUNN FOR SOSIAL-KOMMUNIKATIVE VANSKENE Vansker med å forstå, tolke og predikere andre mennesker -Vansker med tune seg inn og mangel på innsikt i andre. -Atypisk sosialt samspill og kommunikasjon.

33 TEORI OM SINNET.Relasjon: vansker utvikle og opprettholde relasjoner.vansker forstå andre mennesker sitt perspektiv.sosiale regler / sosiale koder

34 TEORI OM SINNET Vansker med å identifisere og beskrive følelser og indre tilstander (inkludert kroppsfornemmelser) (Aleksitymi) -atypiske beskrivelser (for eksempel beskrive seg som suicidale, men ikke som nedstemte/ deprimerte) -somatiseringer (mave-, hodepine, muskulære plager etc)

35 TEORI OM SINNET Kan beskrive sine sosiale relasjoner eller følelser, men kan ha liten forståelse av underliggende mening eller følelse

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45 TEORI OM SINNET Screenings- og diagnostiske verktøy som brukes har utgangspunkt i normalpopulasjonen kan ha redusert sensitivitet ved ASF p.g.a. vansker med å gi uttrykk for-, snakke om seg selv, tanker,følelser, hendelser. Instrumentene kan derfor være begrenset egnet til å fange opp komorbiditet ved ASF

46 TEORI OM SINNET Problemområder T.o.M: Variasjon i resultater på tester som måler ToM i ASF gruppen Autismevansker tilstede før ToM er utviklet (4-5 års alder) Personer med AS som presterte normalt på ToM oppgaver fungerte nødvendigvis ikke bedre sosialt enn de som presterte dårlig på slike oppgaver

47 TEORI OM SINNET MANGE KAN UTVIKLE T.o.M., MEN DE IMPLISITTE, AUTOMATISERTE OG INTUITIVE KOMPONENTENE ER SVEKKET..-Inforbearbeidingen går lynraskt -skjer automatisk, ureflektert, ubevisst - Bevisst refleksjon / kontekstuelle holdepunkt for å tolke når stimuli er utydelige, vage, tvetydige, ufullstendige ( hva var det han egentlig mente?) Fonagy (2006) Implisitt mentalisering: mentalisering skjer uten at vi er bevisst det (procedural) (Handbook of mentalization-based treatment) RFM

48 TEORI OM SINNET Vanskene blir synlig i hverdagslivet : Hverdagslivet = kaotisk -Faller ut / får ikke med seg / misforstår.

49 TEORI OM SINNET Kan ha vansker med å si sette ord på når de er overbelastet Mangel på sosiale ferdigheter som be om hjelp / ta kontakt /ringe Oppsøke lege kan være belastende -Kan innebære en risiko for at kriser, suicidrisiko/ voldsrisiko ikke fanges opp

50 SENTRAL KOHERENS: SENTRAL KOHERENS = EN KOGNITIV STIL (informasjonbearbeiding) Kontinuum: Sterk sentral koherens: assosiert med sterk fokusering på mening, helhet, sammenheng, detaljer blir borte Svak sentral koherens: detaljorientert; assosiert med preferanse for detaljer over helhet. Personen fokuserer på detaljene og det blir vanskelig å integrere informasjon og oppfatte meningsfulle sammenhenger. (omstendelig og tidkrevende) RFM

51

52 SENTRAL KOHERENS -ASF har en svak sentral koherens Mister oversikt og mening -Henger seg opp i uviktige forhold og detaljer -Vansker skille vesentlig /uvesentlig Grunnlag for feiltolkning / misforståelser - Ser ikke skogen for bare trær Alt blir like viktig

53 EKSEKUTIVE FUNKSJONER Eksekutive funksjoner er overordnede kognitive prosesser som styrer og regulerer atferd. Disse funksjonene inkluderer bl.a. evne til arbeidsminne, planlegging, komme i gang med aktiviteter, hemme upassende responser/ inhibisjon fleksibilitet i tenkning og handling og fleksibilitet for endringer. Nødvendig for å kunne regulere handlinger i møte med dagliglivets utfordringer. Svikt i eksekutiv funksjon vises ofte tydeligere i komplekse hverdagssituasjoner der det er viktig å kontrollere både tanker, følelser og atferd

54 Eksekutive funksjoner Mennesker med ASF kan ha vansker med: -planlegging, organisering -ta initiativ -foreta valg og prioriteringer -samtidige krav -fleksibilitet, skifte, endringer -tidspress -følelsesreulering -arbeidshukommelse

55 Eksekutive funksjoner Rigiditet / kognitivt mønster : -rigide, fastlåste oppfatninger (bli sittende fast i en overbevisning eller tanke «absolutter» «svart / hvitt» «enten / eller» ) verden er åpen for flere fortolkninger desentrering

56 Eksekutive funksjoner -Automatisering: vansker med å tilegne seg en atferd så den blir automatisert (må tenke etter hvordan det skal gjøres hver gang ) Eksempel språk: Tale følger automatisk tanken (de fleste trenger ikke tenke ut en hel mening innen de snakker). Hvis dårlig automatisert tale lang tid på å svare på et spørsmål; ordrekkefølge kan bli feil (ordene hulter til bulter) (Kan feiltolkes som latenstid; tankeforstyrrelser)

57 Eksekutive funksjoner -Generalisering: Innebærer at man kan anvende kunnskap og erfaringer, oftest i mer eller mindre modifisert form, i andre sammenhenger enn der man har lært seg dem. For mennesker med ASF kan det som er lært i en situasjon være vanskelig å anvende fleksibelt i andre situasjoner / overføres til andre situasjoner. Læring av ferdigheter/ regel; ikke bare opplæring i ferdigheten, men også når den skal / kan anvendes

58 Eksekutive funksjoner Ofte sprik mellom gode intellektuelle evner og mestring av hverdagslivet. Fremstår funksjonelt dummere enn det evnenivå skulle tilsi Over-/undervurdering. Ser ikke behovet for bistand Feiltolkninger som for eksempel manglende motivasjon, latskap, uvilje.

59 ASPERGER SYNDROM Kommunikative vansker Samhandlingsvansker Organiseringsvansker Belastende hverdag Mestring / nederlag Manglende forståelse fra omgivelsene Stigmatisering, avvisning, mobbing Nedsatt evne til å håndtere livsbelastninger Psykisk helse Livskvalitet

60 KOMORBIDITET Forekomst av psykiske lidelser i ASF guppen varierer sterkt i ulike studier 70 % har andre ledsagende tilstander -vanligst er angst, depresjon og gastroinstestinale plager (Lai et al 2014, Autism. Lancet) Andre nevropsykiatriske tilstander; -ADHD, Tics/ Tourettes syndrom

61 KOMORBIDITET Høy komorbiditet kan reflektere -Felles sykdomsanlegg som uttrykker seg på ulike måter Spektrum av beslektede lidelser. Felles genetisk sårbarhet -ASF disponerer for / risikofaktor for en annen lidelse - Sekundære følgetilstander av å vokse opp med ASF RFM

62 KOMORBIDITET Skyldes symptomene en selvstendig prosess uavhengig av AS? eller henger den sammen med forhold/ utviklingsprosesser knyttet til AS? Implikasjoner for behandling / tiltak Rutter: Diagnostic co-occurence, samtidig tilstedeværelse av to eller flere diagnoser, men ikke i betydningen klart avgrensede og uavhengige sykdommer. Tilstedeværelse av flere symptommønstre betyr ikke nødvendigvis det er flere tilstander tilstede som skal diagnostiseres som komorbide (Taylor & Rutter 2008)

63 KOMORBIDITET Generalisert angst; vedvarende nervøsitet spenninger i kroppen, stadig bekymringer for alle tenkelige sider ved hverdagslivet/ bekymringsangst. På tvers av situasjoner/ aktiviteter

64 BEKYMRING / GRUBLING Den daglige kampen -IKKE VITE HVORDAN(hva skal / kan jeg si; hvordan oppføre meg; si ifra, be om, sette grenser, ta kontakt, hva er rett / galt? etc) -FORSTÅTT RETT ELLER IKKE? Fått med alt? -SAGT / GJORT NOE GALT /FEIL; UMORALSK/ULOVLIG? dummet meg ut (grubling på ting som har hendt) -REDD FOR Å BLI MISFORSTÅTT / IKKE GJØRE SEG FORSTÅTT -ENDRINGER/VENTE; hva kommer til å skje, når, hvordan, hva blir resultatet, vente på svar på søknader -NYE SITUASJONER; NYE AKTIVITETER; NYE PERSONER - hva forventes?, gruer seg; hva skal skje? hva kan skje?

65 KOMORBIDITET Agorafobi; de fleste aktiviteter utenfor ens eget hjem er forbundet med sterk angst. For eksempel store menneskesamlinger, off. kommunikasjonsmidler. Hjemmet et trygt sted, men mange kan også være redde for å være alene AS : f.eks. sensoriske forhold

66 KOMORBIDITET Sosial angst ATFERDSNIVÅ / SYMPTOM: -UNNGÅELSE -TILBAKETREKKING SOSIAL ANGST: -Frykt for å bli avslørt som mindreverdig -Prestasjonsangst ASPERGER: -sosial inkompetanse (forståelse/ ferdigheter)

67 KOMORBIDITET Hvis det ikke er en selvstendig prosess, men en utviklingsprosess knyttet til ASF som produserer symptomene må behandlingen av ASF og psykiske vansker behandles i en integrert modell - hvis en selvstendig prosess bak symptommønsteret skal symptommønsteret diagnostiseres og kan behandles som sådant

68 Mangel på validerte utredningsverktøy med gode psykometriske egenskaper for å evaluere psykiatrisk komorbiditet hos personer med AS.

69 DIAGNOSTIKK /DIFFERENSIALDIAGNOSTIKK

70 Ideosynkratiske og atypiske symptomer / uttrykksformer Angst: -Ritualistisk atferd -Repetetiv snakking / spørsmål -Verbal eller fysisk aggresjon -Atferdsproblemer / rigiditet / Upassende atferd (Tantam, 2000; Stoddart,2008) Depresjon: -Utfordrende atferd som atypiske symptomer på depresjon. (Myers og Winters, 2002) -Plutselig minsking i repetetiv og tvangsatferd kan være en manifistering av depresjon (Stewart et al. )

71 KOMORBIDITET Endringer fra det vanlige / vanlig tilstand : 1.- tilsynekomst av nye symptomer 2- funksjonsfall i forhold til personens baseline (for eksempel endring i aktivitetsnivå, søvnvansker, endring i humør, tilbaketrekking, uvanlige /nye reaksjoner, rar atferd, skolevegring, spising, somatisering, funksjonstap)

72 3. -Debut : Viktigste differensialdiagnostiske verktøy = historien (Nylander 2014) Uten en historie på avvikende sosial atferd og kognisjon kan ikke autisme diagnosen stilles hos en voksen På den andre siden, selv om det er en klar historie på avvikende sosial utvikling, utelukker ikke det annen psykisk lidelse enten som differensialdiagnose eller komorbid tilstand.

73 DIAGNOSTIKK /DIFFERENSIALDIAGNOSTIKK Diagnostisering voksne UTVIKLINGSHISTORIKK: TILFREDSTILTE PERSONEN KRITERIENE SOM BARN? BLIR KRITERENE FORTSATT MØTT? SYMPTOMENE KAN IKKE FORKLARES BEDRE AV ANDRE DIAGNOSER /TILSTANDER DIAGNOSE BASERT PÅ HELHETSVURDERING; UTREDNING, KLINISK BILDE, ANAMNESE UTREDNING KOMORBIDE TILSTANDER

74 DIAGNOSTIKK /DIFFERENSIALDIAGNOSTIKK Differensialdiagnose = alternativ diagnose. Bør forklare alle vesentlige aspekter ved den aktuelle tilstanden.

75 DIAGNOSTIKK /DIFFERENSIALDIAGNOSTIKK Overlappende symptomer : -ASF blir feildiagnostisert som en psykisk lidelse. Vansker / atferd ved ASF feiltolkes som psykiatriske symptom -Maskering: Psykisk lidelse kan bli skjult av problemer knyttet til ASF, som for eksempel vansker med å gi uttrykk for / snakke om seg selv, tanker,følelser, hendelser.

76 Anamnese : FRAMSKAFFE PÅLITELIG INFORMASJON OM UTVIKLING/BARNDOM PASIENTEN ØNSKER IKKE Å TREKKE INN PÅRØRENDE PÅRØRENDE DØDE RETROSPEKTIVE DATA : HUKOMMELSE Anamnestisk info ofte ikke tilgjengelig som ønsket eller ikke kvalitetsmessig godt nok for å si noe sikkert. Andre informanter : PPT / BUP /skole?

77 Endringer i tilstandsbildet Symptomer som ligger til grunn for diagnosen kan modereres over tid. -Funksjon, ferdigheter og kognitive vansker kan bedres/ endres med alder. Læring - Utvikling av kompensatoriske- / mestringsstrategier kan endre (bedre / komplisere) tilstandsbildet Howlin et al. (2014) Research on Adults with Autism Roundtable Report. Howlin, 2013: Cognitive, language, social and behavioural outcomes in adults with autism spectrum disorders: A systmatic review of longitudinal follow-up studies in adulthood. Clinical Psychology Review. Howlin, Moss, Savage & Rutter, 2013; Social outcomes in mid- to later adulthood among individuals diagnosed with autism and average nonverbal IQ as children. Journal of the american academy of child & adolescent Psychiatry

78 Vet lite om hvilke faktorer som påvirker forløp. Inkonsistente funn: små utvalg, endringer i diagnostiske kriterier, forskjeller i vurderingsinstrumenter mellom barn voksne gjør sammenlikninger ml. studiene vanskelig Sosiale vansker synes å være vedvarende, men med store individuelle forskjeller Bedring i språk, men ikke i sosial-kommunikative ferdigheter Howlin et al. (2014) Research on Adults with Autism Roundtable Report. Howlin, 2013: Cognitive, language, social and behavioural outcomes in adults with autism spectrum disorders: A systmatic review of longitudinal follow-up studies in adulthood. Clinical Psychology Review)

79 Heterogenitet / Variasjonsbredde Diagnostiske verktøy: ADOS Modul 4: egnethet ved komorbide tilstander? Eks ASF SCHIZOFRENI / PSYKOSE (Bastiansen et al, Diagnosing autism spectrum disorder in adults: the use of autism diagnostic observation schedule (ADOS) modul 4.J Autism Dev.Disorders ) Mindre god i forhold til å skille ASF og negative symptomer ved schizofreni.

80 Tolkning / vektlegging av symptomer ( øyne som ser erfaringsbakgrunn)

81 Verktøy: Utredning og diagnostikk Screeningverktøy : AAA (the Adult Asperger Assessment) (Baron- Cohen) (AQ + EQ) ASDI (Asperger Syndrom Diagnostisk Intervju for tenåringer og voksne) (Gillberg) RAADS- R (Ritvo Autism Asperger Diagnostic Scale Revised) (Ritvo)

82 Verktøy: Utredning og diagnostikk Diagnostiske verktøy; gullstandard -ADOS (Autism Diagnostic Observation Scale) -ADI-R (Autism Diagnostic Interview Revised) -DISCO (Diagnostic Interview for Social and Communication disorders) (Gillberg) KREVER SERTIFISERING

83 Behandling Lite antall og lav kvalitet på de fleste behandlingsstudier av voksne med ASF (Lounds Taylor et al Interventions for adolescents and young adults with autism spectrum disorders. Comparative effectiveness Review No.65, Agency for Healthcare. Research and Quality. UK NICE clinical guidelines var ikke i stand til å anbefale noen spesifikk type av behandling (National Institute for Health and Care Excellence (NICE), 2013) Autism:Recognition, referral, diagnosis and management of adults on the autism spectrum. I forhold til farmakologisk og psykologiske behandlingstiltak som brukes ovenfor psykiske lidelser, så mangler det studier i forhold til om disse passer for voksne med ASF. (Howlin et al. (2014) Research on Adults with Autism Roundtable Report)

84 Behandling Funksjonsforstyrrelsen kan ikke kureres med psykoterapi / medisiner Nyttegjør seg i liten grad vanlige behandlingsformer innnen psykisk helsevern Psykoterapi (tilpassede) kan bedre funksjonsnivå og sekundærplager Opplæring / psykoedukasjon: ferdigheter, løsninger/ verktøy, faktakunnskap. Gruppe; trygg arena; prøve seg ut; møte andre; dele erfaringer; ramme for forståelse og aksept. Slippe å forklare seg- andre vet Tilrettelegging ; strukturering ; oversikt Oppfølging Praktisk bistand; sammensatte tjenester Tid