Lek, omsorg, bli sett, lære og ha det gøy. Økt Kvalitet i Oslobarnehagen. Barnehagemelding fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Transkript

1 Lek, omsorg, bli sett, lære og ha det gøy. Økt Kvalitet i Oslobarnehagen Barnehagemelding fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti 1

2 Bakgrunn Barnehagene skal tilby et trygt og godt tilbud til barna. I barnehagen skal barna få leke i trygge omgivelser, men også få utvikle sine ferdigheter i et godt, pedagogisk miljø. Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å videreutvikle den norske barnehagetradisjonen, der barndommens egenverdi og barns frie lek blir ivaretatt. Barna skal møtes med tillit og respekt, slik at de kan utvikle seg i trygge omgivelser. Arbeiderpartiet og SV i Oslo ser seg nødt til å legge frem ett helhetlig alternativ til det Byråden i Oslo har lagt frem om kvalitet i Oslobarnehagen. Vi mener det borgerlige byrådets melding har et altfor snevert syn på hvordan kvaliteten i barnehagen kan utvikle seg og på hvordan en måler kvalitet i barnehagen. A og SV har derfor levert inn merknader og forslag som til sammen utgjør en helhetlig, alternativ bystyremelding om barnehagen, og tar opp kvaliteten i barnehagen i sin fulle bredde. Byrådets bystyremelding har et altfor snevert perspektiv på hva som utgjør kvalitet i barnehagen. Byrådets melding konsentrerer seg nesten utelukkende om språk og informasjon, og mangler en helhetlig forståelse av hva barnehagen skal være. Dette innsnevrer forståelsen av barnehagens rolle, og begrenser dermed også hvilke tiltak som vurderes for å heve kvaliteten på barnehagetilbudet i Oslo. 2

3 Kvalitet i barnehagen Oslobarnehagen skal ha et bredt syn på hva som utgjør kvalitet i barnehagen. Barnehagen skal være et sted for omsorg, lek og læring, der barna trives, og deres fysiske og psykiske utvikling blir godt ivaretatt. Den framtidige utviklingen av Oslobarnehagen er tjent med at vi får en klargjøring av hva som menes med kvalitet i barnehagen. Arbeidet i Oslo framover bør basere seg på noen klare formuleringer om hva som er de kvalitative målsetningene for barnehagen. En slik kvalitetsstandard bør utarbeides i samarbeid med foreldre, barn og ansatte i barnehagene, og vil trekke fram noen pilarer som kvalitetsutviklingen i barnehagen kan basere seg på: Oslobarnehagen skal være et sted der barn trives, og foreldre og foresatte har tillit til at barna deres har det bra. Barna skal ha et godt psykososialt læringsmiljø i barnehagen. Barna skal ha et godt fysisk læringsmiljø i barnehagen. Dette er tre punkter som rommer mye av det som er viktig i barnehagen, og gir retning i hvordan kvalitetsarbeidet skal utvikle seg. Det er en barnehage som først og fremst lar barn være barn, samtidig som den er opptatt av drive pedagogisk arbeid av høy kvalitet på alle fagområdene i rammeplanen. Et slikt kvalitetssyn stiller krav til de ansattes kompetanse, til antallet ansatte og til de fysiske og økonomiske rammevilkårene i barnehagen. Oslobarnehagen må skape gode arbeidsvilkår og interessante jobber for de ansatte, og være en åpen arena for forskning og ny pedagogisk kunnskap. Arbeiderpartiet og SV vil understreke lekens betydning og finner at byrådets forslag til kvalitet i barnehagen dreier barnehagen i en mer skolsk retning. Sosial kompetanse er ett av de aller viktigste som skal læres i barnehagen og den læres gjennom lek og samhandling med barn og voksne i barnehagen. Det at barna får seg en venn og lærer hvordan en skal beholde han er avgjørende viktig læring i barnehagen. Visjonen for Oslobarnehagen er: Oslobarnehagen landets beste. Målet er å styrke kvaliteten i barnehagen. Det er viktig at det er tverrpolitisk målsetning om å satse på de aller yngste barna. Det må være et likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager. Alle barnehager i Oslo skal være en god arena for omsorg, lek, læring og danning. Alle barn i Oslo skal få delta aktivt i et inkluderende felleskap i barnegrupper som er stabile og ikke for store. For å sikre en god kvalitet i barnehagen er det viktig å ha et stabilt personale som har kunnskap om barns behov og utvikling og om barndommens egenverdi. Det er viktig at personalet har et godt samarbeid med barnas foreldre. Barnehagenes samfunnsmandat er at barnet skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Barnehagene skal bidra til å utjevne forskjeller og gi individuelt tilpasset tilbud ut ifra det enkelte barns forutsetninger. Både nasjonal og internasjonal forskning viser at et godt pedagogisk tilbud før skolealder har positive effekter for læring og utvikling hos alle barn, uavhengig av familiebakgrunn. PIRLS 3

4 (Progress in International Reading Literacy Study) kartlegger elevenes interesse for lesing og deres leseferdigheter på 4.og 5. trinn. PIRLS ble i Norge gjennomført i 2001, 2006 og PIRLS 2006 viser at hvert år i barnehage har en positiv effekt på elevenes generelle leseferdigheter i 4. og 5. klasse. Desto lengre barna har gått i barnehage, desto bedre er leseferdighetene. Forskning viser at de barn som fikk god språkstimulering i barnehagen, men ikke hjemme, gjorde det bedre enn de som hadde rik språkstimulering hjemme, men ikke i barnehagen. En god barnehage kan utjevne sosiale forskjeller i forhold til språk og leseferdigheter. God kvalitet og nok voksne i barnehagen er et kriterium for at en skal sikre at barna har en god barnehage. Det er mye ved kvaliteten i barnehagen som ikke kan reduseres til målbare størrelser. Barns opplevelse av trygghet og omsorg er vanskelig å gjøre til kvantitative størrelser. Kvaliteten i barnehagen vil med andre ord avhenge av profesjonaliteten til de ansatte, og en strategi for kvalitetsutvikling av barnehagene. 4

5 Bemanning Barnehagenes viktigste ressurs er de ansatte. Gode og kompetente førskolelærere og ansatte er bærebjelken i å utvikle barnehagene til å bli gode pedagogiske og sosialt tilbud for det enkelte Barnehagebarn. Forutsetningen for å kunne gi god omsorg og muligheten til å drive pedagogisk arbeid i barnehagen er at det er nok ansatte i barnehagene. Særlig for de minste barna er det viktig med god bemanning som sikrer nok tid til omsorg. Oslo har gjennom flere år hatt en avtale med fagforeningene som har sikret bemanningen i barnehagene. Det forrige byrådet har sagt opp denne avtalen. Kombinert med innstramningene i bydelsbudsjettet kan det lede til at det blir færre ansatte i barnehagene. Det må fastsettes en egen bemanningsnorm for Oslo, i tråd med Øie-utvalgets anbefaling. Normen bør være 1 ansatt per 3 barn under 3 år, og 1 ansatt per 6 barn over 3 år, beregnet per barnehage. Dette vil være et viktig bidrag til kvalitetsarbeidet i barnehagen. Sykefravær Det er viktig å redusere det høye sykefraværet i barnehagene. Sykefraværet går utover kvaliteten i barnehagene både fordi det går utover den faste tilknytningen barna har til de voksne, og fordi det reduserer muligheten til å planlegge det pedagogiske arbeidet. Flere bydeler har innført en praksis om at barnehager tar ikke inn vikarer ved sykdom blant de ansatte. Det er avgjørende for kvaliteten i barnehagen at det er voksne nok tilstede. Det skal ikke være noe som kalles vikarstopp i barnehagene. En må sikre at det er voksne nok ved sykdom eller annet fravær av voksne i barnehagene. Dette er en utvikling som bekymrer og som ikke er i tråd med den politisk ønskede barnehagestrategien i Oslo. Byråden har lite oversikt over sykefraværet i kommunens barnehager. Ett viktig tiltak er at det bør blir rapportert om sykefravær i barnehagesektoren i årsberetningene, samt at det skal rapporteres om når det settes inn i vikar ved sykdom. Kommunen må spille en aktiv rolle for å redusere sykefraværet. Kommunen bør invitere partene i arbeidslivet og eventuelle forskningsmiljøer til å se på hva det er som gjør at det er forskjeller mellom barnehagene i sykefravær. Eksemplene fra de barnehagene og bydelene som lykkes best med å redusere fraværet må spres i barnehagene. Oslo kommune må også aktivt hente inn eksempler fra andre kommuner eller private barnehagedrivere som lykkes med å redusere fraværet. 5

6 Kompetanse i barnehagen Det er nødvendig med et kvalitets- og kompetanseløft i barnehagene. Flere førskolelærere gjør barnehagen bedre for både barn, foreldre og ansatte. Ett faglig kompetent personale evner i større grad til å gjennomføre barnehagenes pedagogiske plattform til handling. Kompetansearbeidet i Oslobarnehagen kan hente inspirasjon fra det vellykkede arbeidet som er gjort i Osloskolen. Her har kombinasjonen av det mangfoldige kurstilbudet i Kunnskapsløftet Oslo og de statlige og kommunale stipendene for etter- og videreutdanning vært en suksessrik måte å bygge kompetansen i skolen. Bystyremeldingen mangler konkrete tiltak for å styrke den pedagogiske kompetansen i barnehagene. For assistentene, som faktisk utgjør 60 prosent av de ansatte i barnehagen er det ikke fremmet noen forslag. Meldingen viser videre til satsningen på arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning (ABF), men underslår at med budsjettet og økonomiplanen som nå er vedtatt for 2013 og framover, faser man ut den kommunale stipendordningen som har gjort det mulig for assistenter å gå på ABF. Det er oppsiktsvekkende at byrådet har så få konkrete tiltak for å forbedre den pedagogiske kompetansen i barnehagene. 6

7 Kompetanseplan i alle barnehager og bydeler Det er for varierende hvor bra det jobbes med kompetanseutvikling i barnehagene i Oslo. Nordre Aker-skolen er for eksempel et godt organisert tiltak, og Gamle Oslo har en velfungerende assistentskole. Denne type kursing bør finnes i alle deler av byen. Alle kommunale barnehager og bydeler bør ha en kompetanseplan for sin virksomhet. En slik plan bør si noe om hvilke områder den enkelte barnehage har kompetanse, hvor de mener det er mangler, og hva de kan gjøre for utvikle kompetansen på områdene hvor det er mangler. Det er viktig at planen omfatter alle ansatte i barnehagen. Bydelens oppgave blir å utvikle en helhetlig strategi for barnehagene, og være organisatoren som sørger for at det er høyt faglig nivå på kursvirksomheten, gjerne i samarbeid med andre bydeler og kommunen sentralt. Nok kompetente førskolelærere og dyktig ledelse Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det er et mål å få flere førskolelærere inn i barnehagene. Det bør være en målsetning at 50 prosent av de som jobber i barnehagen skal ha høyere utdanning som pedagoger. Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning (ABF) ble etablert etter et initiativ fra Bydel Sagene i 2006, og har vært en vellykket ordning for å skaffe flere kompetente førskolelærere til barnehagene. Gjennom stipendordningen som Oslo kommune har hatt, har en rekke assistenter fått muligheten til å bli førskolelærere. Dette har gitt Oslobarnehagen tilgang til dyktige ansatte med en god kombinasjon av teoretisk utdanning og praktisk erfaring. Bystyremeldingens positive omtale av denne ordningen er riktig. Men, det er beklagelig at den kommunale satsningen på ABF nå har blitt trappet ned gjennom flere år, og at budsjett som ble vedtatt for 2013 i praksis legger ned den kommunale stipendordningen i løpet av de neste fire årene. Den positive omtalen byrådet her gir av ABF bør føre til en klar omlegging av den politikken som nå føres. Kommunen må utvikle en ordning med kommunale stipender for videreutdanning av førskolelærere. Stipendet må gå til å støtte utdanning som er i tråd med det kartlagte behovet i bydelen og barnehagen. Å sikre kvalifiserte, dyktige styrere i barnehagen som gis mulighet og rom til både å kunne styre, lede og gi veiledning til ansatte, barn og foreldre er en viktig kvalitetsindikator i barnehagen. Flere bydeler er i gang med å gjennomføre en modell der en styrer skal ha ansvar for flere barnehager. En styrers rolle er å utvikle og veilede personalet, være til stede for barna og foreldrene. Flere bydeler kutter i antall styrere for å spare på utgiftene. Det blir færre voksne til stede og det går utover barna. Dette er en bekymringsfull utvikling, som er en konsekvens av behov for innsparinger på budsjettene, konsekvenser som de minste barna må ta. Det er helt nødvendig at barn alltid skal ha en voksen innen rekkevidde. Kommunen må sikre lederressurser i barnehagen på en god måte. 7

8 Det må være kvalifisert ledelse i alle barnehager. En kompetent styrer betyr mye for det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Det må derfor være et mål å øke lederkompetansen i barnehagen. Dette kan for eksempel skje gjennom å tilby flere styrere plass på den nasjonale lederutdanningen for styrere i barnehager, som ble etablert som en oppfølging av stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagene. Kompetanse blant assistentene Omlag 60 prosent av de som jobber i barnehagene er assistenter, og av disse igjen er det bare en liten andel som har noen form for formell pedagogisk kompetanse. Selv om det ligger stor verdi i den realkompetansen assistentene får gjennom arbeidserfaringen i barnehagen, er det klart at det blir vanskeligere å drive godt pedagogisk arbeid når en så stor del av arbeidsstyrken mangler formell kompetanse. I tillegg er det stor gjennomstrømning blant assistentene, noe som gjør at man ikke rekker å bygge opp realkompetanse og at barnehagene må bruke mye tid på rekruttering. Dette betyr at man bør heve statusen og kompetansen til assistentene. Et viktig skritt kan være å stille krav om mer formell kompetanse i pedagogikk. Dette kan for eksempel gjøres ved å kreve at ansatte skal ha fagbrev eller å ha deltatt på kvalifikasjonskurs som Kompass, HiOAs opplegg for kompetanseutvikling for assistenter. En aktuell modell kan også være å etablere et kurs som gir grunnleggende innsikt i barnehagepedagogikk, og stille som krav at alle assistenter i barnehagen deltar. Dette er krav som ikke kan stilles umiddelbart, men må komme over tid. Kombinert med gode stipendordninger for etter- og videreutdanning vil det kunne heve kompetansen i yrket. Det må derfor utvikles en stipendordning basert på ABFmodellen for kompetansebygging for assistenter. Kompetansehevingen også bør gi seg utslag i lønn. Et naturlig skritt kan også være å gi de ansatte med formell kompetanse en annen tittel enn assistenter, for å skille mellom de som er ufaglærte og de som har formalkompetanse. Det er mye kompetanse som ikke kommer fra den formelle utdanningen. I flere bydeler har man allerede jobbet med denne kompetansen, gjennom for eksempel Nordre Aker-skolen eller assistentskolen i Gamle Oslo. Arbeiderpartiet og SV er opptatt av at kompetanseplanene som vi foreslår skal gjelde for alle bydeler. Det skal være reelle muligheter for deltagelse på kurs eller andre kompetansehevende tiltak, dermed må det være budsjetter til vikarer i den tida de ansatte er borte. Oslo kommune må ha et bedre system som sikrer og rekrutterer tilstrekkelig kompetanse i barnehagene. I Oslo er det dispensasjon for omlag 1000 førskolelærer stillinger. Dette er bekymringsfullt og viser at Oslo kommune må ha en mer aktiv holdning og plan for hvordan en skal rekruttere, beholde og videreutvikle kompetansen for alle som jobber i barnehagen. Kompetent personale fører til mer stabilitet i ansatte gruppen og tiltrekker flere med kompetanse til barnehagene. 8

9 Språk Det i dag er omlag 30 % av de ansatte i barnehagene som er førskolelærere. Vi har sett at det er nyttig for barnehagene å bruke hjelpemidler som hjelper dem å jobbe med barnas språklige utvikling. Det er avgjørende at alle barnehager har et bevisst forhold til hvordan man arbeider med språk. Det er det jevne, bevisste arbeidet over tid som vil gå resultater for barns språkutvikling, uansett hva slags bakgrunn de har. Alle barnehager bør kartlegge språkmiljøet i barnehagen. Det foregår mye interessant forskning om minoritetsbarns språkutvikling og hvilke tiltak som barnehagen kan iverksette for å styrke språklæringen. Oslo bør sette i gang flere forsøk med intensiv språkopplæring i barnehagen for barn med minoritetsbakgrunn, for å skaffe mer kunnskap om hvordan vi kan jobbe med språkutvikling. Mange ansatte har for liten kompetanse om barns utvikling og barns språkutvikling for å kunne gi hjelp og gi god oppfølging til det enkelte barn. Språkmiljøer og språkutvikling må være et viktig satsningsområde for Oslobarnehagen. God språkutvikling er viktig for barn. Språk er avgjørende for læring, sosiale relasjoner og vennskap. Evnen til å bruke språket er avgjørende for hvordan barn kan sette ord på erfaringer, reflekterer og diskuterer med barn og voksne. Den grunnleggende språkutviklingen skjer i barnehagealderen. Derfor må det legges opp til en økt satsning på språkutvikling i Oslobarnehagen. Kompetente ansatte som behersker norsk i barnehagen er avgjørende for å sikre at barna lærer norsk. Bydelene har rapportert at totalt 259 barnehageansatte trenger grunnleggende norskopplæring, norsk for viderekomne eller arbeidsnorsk. Byrådet har bare innvilget kurs til 196 ansatte, stort sett i bydeler som tilbyr gratis kjernetid i barnehage. Det betyr at det for mange barnehager blir for dyrt å sende sine ansatte på kurs. 9

10 Vurdering og kartlegging Det er viktig at man følger med på utviklingen av barns kognitive og motoriske ferdigheter og at dette henger sammen med språk. Både sosiale og motoriske ferdigheter er viktig for språkutviklingen. Observasjon og kartlegging kan foregå på flere ulike måter, for eksempel gjennom lek og samtale. Barnets beste må alltid være i sentrum. For at observasjon og kartlegging skal ha noen verdi, er det en forutsetning at barnehagene har personale som er faglig kompetent til å tolke og forstå resultatene. Kartlegging er aldri et mål i seg selv, men et av flere gode verktøy for å fange opp barn som trenger ekstra oppfølging. Det er ingen motsetning mellom det å ha trygge og gode barnehager med lek og moro, og samtidig ha et økt fokus på oppfølging av barnas utvikling av ferdigheter - også i barnehagen. Byrådet har gått bort fra den opprinnelige tanken om å kartlegge alle barn i barnehagen med et eget kartleggingsverktøy. Det opplegget som nå er foreslått synes det å være bred konsensus om, samt at det er dette som regjeringen pålegger kommunene om å gjennomføre. Det er en naturlig del av en barnehages oppgave å foreta en vurdering av barnas fysiske og kognitive utvikling, og alle barnehager bør dokumentere hvordan dette gjøres. For mange barnehager vil dette bety liten endring, fordi man allerede jobber bevisst med dette, men forslaget kan også bidra til en kvalitetsheving i barnehager hvor språkarbeidet ikke har hatt like sterkt fokus. I Stortingsmelding nr 41 ( ) Kvalitet i barnehagen vedtok den rød- grønne regjeringen at det skal innføres krav om at alle barnehager skal gi tilbud om språkkartlegging til alle barn som går i barnehage, samt at det skal utarbeides veiledere til bruk og oppfølging av anbefalte språkkartleggingsverktøy. Utdanningsdirektoratet vil innen kort tid vil legge frem en veileder for god språkkartlegging i barnehagene. Veilederen er knyttet til kartlegging av barns språk og oppfølging i barnehagen og skal bidra til at barnehagene får et kunnskapsgrunnlag for å velge verktøy som kan bidra til å finne fram til barn som strever med språket og legge til rette for god oppfølging i barnehagene. Denne veilederen må bli tatt i bruk i Oslobarnehagene. Barnehagene bør ha mulighet til å velge mellom ulike kartleggingsverktøy. Dette er fordi det er stor faglig strid om hvor velegnet disse verktøyene er, og fordi det er sterkt varierende meninger om hvilke verktøy som egner seg til hvilke barn. Det er en stor fordel at de ansatte som skal bruke verktøyene har tillit til at de fungerer. Det betyr at kommunen bør sørge for at verktøy som holder et anerkjent faglig nivå kan brukes i Oslobarnehagen. Barns rett til medvirkning er nedfelt i barnehageloven. Språk læres gjennom samspill og om situasjonen gir mening for barnet. Hvorvidt barnet opplever situasjonen som meningsfull, er avgjørende for barnets språklige utbytte. Dette betyr at språkkartlegging av barn må foregå i deres naturlige miljø i samhandling med andre barn og voksne. Derfor er det viktig å styrke språkmiljøet i barnehagen og kompetansen til de ansatte. 10

11 For å lykkes med å styrke språkmiljøet i barnhagen er det avgjørende viktig at foreldrene er informert, involvert og deltagende. Når en skal kartlegge ett barn er det viktig at barnehagen har en nær og god dialog med foreldrene og informerer om at det er foreldrene som skal bestemme om barnets språk skal kartlegges og om barnehagen kan anbefale det eller ikke. Foreldrene er barnas viktigste omsorgspersoner og ressurser og kartleggingen må involvere foreldrene ikke bare i resultatene, men hele i prosessen. Samarbeidet og dialogen med foreldrene er helt avgjørende for å lykkes. De aller minste barna I Oslo har antallet 1-2 åringer i barnehagen økt med 90 prosent siden De aller minste barna trenger en spesiell omsorg, høyere antall voksne, samt en trygg tilknytningsrelasjon. De minste barna har sterkere behov for trygge rammer og å forholde seg til få voksne. Det bør legges til rette for at barnehagene har skjermede rom for 1-2 åringene og at gruppen av barn er relativt liten. Det må utarbeides tiltak for å sikre kvalitet for de yngste barna i barnehagen. Rundt barn går i Oslos over 850 barnehager, dvs. fem av seks barn i Oslobarn i alderen 1-5 år. Foreldrene skal være trygge på at ungene har et trygt og godt tilbud, der hvert enkelt barn blir sett og får utviklingsmuligheter. Barna skal få leke, lære og ha det gøy. I perioden økte antall barn med Dette er en positiv utvikling og byrådet bør systematisk arbeide med tiltak som motiverer foreldre til at barna starter tidligere i barnehage. Rett til barnehageplass og to hovedopptak i barnehagen Den største barnereformen i vår tid har vært barnehagereformen. Å sikre alle barn fra ettårs alderen rett til barnehageplass, samt gratis kjernetid i enkelte bydeler i Oslo har betydd mye for barna og for foreldrene. I Oslo er det mange barn som ikke får barnehageplass når de har fylt ett år fordi de er født etter 31.august. Det må innføres to hovedopptak i Oslobarnehagen. De fysiske forholdene i barnehagen Pga forsømt vedlikehold gjennom år har vedlikeholdsetterslep på barnehagebygninger kommet opp i 1,4 mrd. Årsrapporten for 2011 til Omsorgsbygg Oslo KF viser at det er et akselererende forfall i bygningsmassen. Det er bare midler til å ta bare det prekære vedlikeholdsetterslepet, for å sikre at HMS forskriftene er etterfulgt. Det akutte behovet er større enn bevilgingene. Barn må tas på alvor med at de blir tilbudt fysiske arenaer som legges til rette både i forhold til arkitektur og estetikk. Det er behov for en plan for å sette i stand barnehagebygningene i Oslo Det er viktig at barnehagene er i god stand både innvendig og utvendig. Det må legges fram en plan for når barnehagene i Oslo skal være rehabilitert til moderne standard. 11

12 Innredningen av barnehagen også er av stor betydning. Gjennomtenkt design kan ha stor betydning både for de ansattes arbeidshverdag og for barnas mulighet til fullt ut å utnytte mulighetene i barnehagen. Høyskolen i Oslo og Akershus tilbyr nå egne kurs i barnehagearkitektur. Vi er derfor opptatt av at man ved rehabilitering og utbygging av barnehager benytter seg av den kompetansen som fins om hvordan barnehagen best kan utformes. Tilsyn Når foreldre leverer barn i barnehagen skal de kunne være sikre på at ungene har det trygt, blir sett og får et godt sosialt miljø for både lek og læring. Ett av de viktige styringsverktøy og kvalitetssikringssystem kommunen har, er tilsyn med barnehagene. Tilsynet skal både være veiledende og kompetansehevende for barnehagen og kommunen. Rapport fra Fylkesmannen ( ) og Kommunerevisjonen (januar 2012) viser regelbrudd, lite og manglende systemer for kvalitetssikring både når det gjelder godkjenning og tilsyn av barnehagene i bydelene i Oslo. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har uttalt at fylkesmannen kan ikke garantere at barn har det trygt i Oslobarnehagen. Kommunerevisjonen og Fylkesmannens tilsyn tilsier at en må ha en helhetlig gjennomgang av bydelenes ansvar og rolle som barnehagemyndighet. Sikkerhet og trygghet Undersøkelse som er foretatt av Lean Communications som viser at omlag barn ble skadet i norske barnehager i 2011, hver fjerde barnehagestyrer mener at det er stor sannsynlighet for at barn vil bli skadet, samtidig som de ansatte i barnehagene blir tilbudt for lite opplæring i sikkerhet. En skal ikke overdrive frykten for skader, men det er viktig og nødvendig at de ansatte er dyktige på å forebygge samt å håndtere situasjonen når ulykker inntreffer. Disse medlemmer mener at Oslo kommune må innføre en systematisk grunnleggende sikkerhetsopplæring for alle som jobber i Oslobarnehagen. Gratis kjernetid og rekruttering til barnehagen Det er positivt at en stadig større andel av barna i Oslo går i barnehage. Det er særlig positivt at gratis kjernetid har ført til at langt flere barn med minoritetsbakgrunn nå går i barnehagen. Det er gode grunner til å tro at dette vil gi seg utslag i bedre norskferdigheter og dermed øke barnas sjanse til å lykkes i skolen og arbeidslivet senere. Samtidig kan gratis kjernetid skaper noen utfordringer. Gratis kjernetid gir i dag rett til 20 timer i uka. Det blir vanskeligere å lage et helhetlig pedagogisk opplegg i barnehagen for barn som ikke er i barnehagen hele uka. En rekke steder går barna som benytter seg av gratis kjernetid i egne avdelinger. Dette kan være med på å redusere effekten av tilbudet om gratis kjernetid. 12

13 Det er en viktig oppgave å motivere barn som i dag bruker gratis kjernetid til å være i barnehagen på full tid. Tilbudet om gratis kjernetid bør utvides til også å gjelde treåringene. Foreldrene Foreldrene er de viktigste personene i barnets liv og den aller viktigste samarbeidspartneren for barnehagen. Gjennom dialog mellom foreldrene og barnehagepersonalet skapes tillit, slik at det gode samarbeidet etableres. Sammen kan barnehagen og foreldrene oppnå det overordnede mål i barnehagen. Det er viktig at Oslobarnehagene etablerer gode rutiner og sikrer at FAU og SU i den enkelte barnehage fungerer på en god måte. Det er viktig at de ansatte i barnehagen er dyktig på relasjonsbygging og gjøres trygge på et godt samarbeid og dialog med hjemmet. Foreldreutvalg for Oslobarnehagen Det er meget positivt på at det jobbes for å etablere et foreldreutvalg for de kommunale Oslobarnehagene. Det er en fordel om man klarer å etablere et slikt utvalg nedenfra, som en uavhengig demokratisk organisasjon. Foreldreutvalget bør anerkjennes som representant for de foresatte så snart de samler støtte fra flertallet av samarbeidsutvalgene eller FAU ene i byen. Det bør være aktuelt å gi driftsstøtte til en slik organisasjon. Menn i barnehagen Oslobarnehagen skal fremme likestiling og motarbeide alle former for diskriminering. Arbeiderpartiet og SV viser til nasjonal handlingsplan for Likestilling 2014, der regjeringen vil øke andelen menn i barnehagen til 20 %. Det er nødvendig at Oslo kommune iverksetter konkrete og overordnede tiltak for å sikre en økende andel menn i barnehagene. De siste Kostra-tallene viser at andelen menn i Oslobarnehagen er 15 %. Tallet varierer sterkt fra bydel til bydel og fra barnehage til barnehagen. Bydelen Grünerløkka og Sagene har 19,6 % menn i barnehagene, mens Stovner har en andel menn på 5 % og Grorud har en andel på 7,6 %. En systematisk satsning på å rekruttere og beholde menn i barnehagen gir resultat. Komiteen vil også vise til Kanvas Barnehagene som systematisk har jobbet med ansettelse av menn i barnehagen og som har ett mål om at 30 % av personalet skal være menn innen I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver står det bl.a.: Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til samfunnets forventninger til gutter og jenter. Oslo må styrke 13

14 innsatsen og benytte seg av nye verktøy for å øke andelen menn i barnehagene. Det er viktig for barnehagens kvalitet at barna har både kontakt med menn og kvinner i omsorg, lek og utvikling. Det er viktig for barn å ha gode og kompetente kvinnelige og mannlige rollemodeller i barnehagen. Utvikling av digitale verktøy Det er og vil bli utviklet en rekke digitale verktøy med et pedagogisk innhold som er rettet mot barn i barnehagealder. Det er viktig at kommunen utvikler en strategi for hvordan denne digitale pedagogikken kan få innpass i barnehagen. Kommunen bør også vurdere hvordan man kan få utviklet digitale pedagogiske verktøy som er tilpasset behovet i Oslobarnehagen. Kulturskolen og andre pedagogiske tiltak i barnehagen Ap og SV er opptatt av å utvikle barnehagens muligheter til å drive med pedagogisk arbeid. Det er en rekke aktører utenfor barnehagen som driver tilbud som kan bidra til å øke mangfoldet og kvaliteten på tilbud i barnehagen. Et eksempel er Oslo musikk- og kulturskoles satsning på musikk i barnehagen, som har vært støttet av staten. Kunst i barnehagen i er annet godt eksempel på et slikt prosjekt. Oslo kommune må vurdere om det er fagområder hvor man bør være med å utvikle nye slike tilbud, og om man kan systematisere de tilbudene som i dag fins så det blir lettere for barnehagene å dra nytte av dem. 14

15 På bakgrunn av dette dokumentet foreslår Ap og SV følgende forslag til bystyret for å sikre kvaliteten i Oslobarnehagen: 1. Det skal innføres en egen bemanningsnorm i Oslobarnehagen. Normen skal være 1 ansatt per 3 barn under 3 år, og 1 ansatt per 6 barn over 3 år, beregnet per barnehage. 2. Bystyret ber byrådet om å legge frem en sak med tiltak for å sikre kvalitet for de yngste barna i barnehagen. 3. Bystyret ber byråden iverksette tiltak for å motivere til at barn starter tidligere i barnehagen. 4. Bystyret ber byrådet om å komme med en sak til bystyret om å gjennomføre to hovedopptak i året til barnehagene i Oslo. 5. Bystyret ber byrådet om å komme med tiltak for å sikre ledelsesressurser i hver enkelt barnehage. 6. Det etableres en kommunal stipendordning for videreutdanning for førskolelærere, etter modell av den som finnes i skolen. 7. Hver barnehage og hver bydel skal ha en kompetanseplan, som skal si noe om hvilke områder man mangler kompetanse på, og hvordan man skal skaffe seg den. 8. Alle bydeler skal ha et kurstilbud som ivaretar barnehagenes behov for kompetanseutvikling. 9. Flere styrere skal få tilbud om stipend til den nasjonale lederutdanningen for styrere i barnehager. 10. Det etableres en stipendordning for at assistenter skal kunne ta fagbrev eller annen formell pedagogisk kompetanse. 11. Byrådet bes sørge for at Oslobarnehagen er en åpen arena for forskning og utvikling. 12. Byrådet bes sette i gang arbeid for å utvikle digitale pedagogiske verktøy til barnehagene. 13. Byrådet bes utvikle en handlings- og tidsplan for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet i Oslobarnehagen på 1,4 milliarder. 14. Byrådet bes sørge for at barnehagene gjennomgår interiørarkitekturen for å legge til rette for et godt barnehagemiljø og lavt sykefravær. 15. Byrådet bes sørge for at det rapporteres som sykefravær i årsberetningene. 16. Bystyret ber byrådet utarbeide klare krav og systemer for organisering og gjennomføring av tilsyn av barnehagene i Oslo 17. Byrådet bes legge fram en strategi for å rekruttere flere barn til heltids barnehageplass, særlig blant de eldste barna. 18. Byrådet bes arbeide for å utvide gratis kjernetid til å også gjelde treåringer. 19. Bystyret ber byrådet fremme tiltak for å sikre en grunnleggende sikkerhetsopplæring for alle som jobber i Oslobarnehagen 15

16 20. Det ansettes en permanent koordinator for Menn i barnehage 21. Det gjennomføres et formalisert arbeid med høyskolen i Oslo om menn i barnehagen. 22. Det opprettes et kommunalt foreldreutvalg, fortrinnsvis ved at en demokratisk organisasjon anerkjennes som det kommunale foreldreutvalget. 23. Bystyret ber byrådet om å utarbeide en plan med rekrutteringstiltak for å sikre førskolelærere og kompetent personale i barnehagene 24. Bystyret ber byrådet sikre at alle ansatte som ikke behersker norsk godt nok skal tilbys norskopplæring. 25. Det skal rapporteres om vikarbruk i årsberetningene. 26. Byrådet bes etablere formelle krav til assistenter, enten som barne- og ungdomsarbeidere eller annen type kompetansehevende tiltak. 27. Alle barnehager skal kartlegge språkmiljøet i barnehagen. A fremmer følgende forslag: 1. Oslo skal ha et mål om 50 prosent ansatte med høyere pedagogisk utdanning i barnehagen. SV følger i tillegg dette forslaget: 1. Bystyret ber byrådet legge frem en strategi som sikrer at innen 2020 skal 50 % av de ansatte i Oslos barnehager ha førskolelærerutdanning. 16