Interreg Sverige-Norge programmet i Hedmark. Dagsorden

Transkript

1 Interreg Sverige-Norge programmet i Hedmark Likebehandling, oppfølging og politisk styring Målanalyse Evaluering av Sverige-Norge programmets resultater og effekter for Hedmark v/ oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Jo Erik Skjeggestad og utøvende forvaltningsrevisor Christina Haulrich Klausen Dagsorden 1. del Sverige-Norge programmet Likebehandling Oppfølging og politisk styring 2. del Målanalyse (kort repetisjon) Evaluering Bestilling/behandling i kontrollutvalget Sak 13/ Bestilling av foranalyse Sak 23/2014 Prosjektbestilling. Prosjektet skal fokusere på Interreg. Sverige Norge programmet. Videre ønsket kontrollutvalget at vi skal evaluere resultater og effekter i forhold til Hedmark fylkeskommunen sine målsettinger på området. Sak 28/2014 Justerte formål og problemstillinger legges frem for kontrollutvalget Sak 15/2015 Statusrapportering. Formål og problemstillinger opprettholdes, og vi ber om innsyn i etterspurt dokumentasjon Prosjektets problemstillinger 1. Likebehandling: I hvilken grad utøver Hedmark fylkeskommune sitt oppdrag som sekretariatsfunksjon i Sverige-Norge programmet i samsvar med grunnleggende prinsipper om transparens og upartiskhet? 2. Oppfølging og politisk styring: I hvilken grad gir rapporteringen på mål og oppnådde resultater i Sverige-Norge programmet mulighet for betryggende intern kontroll og politisk styring? 3. Målanalyse: a. I hvilken grad er målsettingene i Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid i samsvar med målsettingene i Sverige-Norge programmet? b. I hvilken grad og på hvilke områder er det definert konkrete mål i form av resultatindikatorer som kan danne grunnlag for en evaluering av Sverige- Norge programmets betydning for Hedmark? 4. Evaluering av Sverige-Norge programmets effekter: a. Hva er effektene av Sverige-Norge programmet for Hedmark? b. I hvilken grad kan effektene sies å oppnå målene i Fylkeskommunens internasjonale strategi og målene med Sverige-Norge programmet (som definert i målanalysen)? 1

2 Kilder for revisjonskriterier EU-forordninger, love og forvaltningsprinsipper Eu-forordning nr. 1083/ Generelle bestemmelser for Den Europæiske Fond for Regionaludvikling, Den Europæiske Socialfond og Samhørighedsfonden. Eu-forordning nr. 1828/ Om gennemførelsesbestemmelser til Rådets forordning (EF) nr. 1083/2006 mm. Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, forkortet FVL). Likebehandlingsprinsippet Sverige-Norge programmets sentrale dokumenter Program og programmanual Europeisk Territorielt Samarbete Interreg Sverige-Norge Partnerskapsavtale mellom Akershus fylkeskommune, Østfold fylkeskommune og Hedmark fylkeskommune om Interreg Sverige-Norge Tildelingsbrever og veiledninger Statsbudsjettet 2012 og 2013 Kapittel 551, post 60 Tilskot til fylkeskommuner for regional utvikling Tilskotsbrev med retningslinjer Finansdepartementet: «Reglementet for økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten» Senter for statlig økonomistyring: «Resultatmåling. Mål- og resultatstyring i staten» Metode Intervju (to oppstartsmøter og 9 intervju) Spørreskjemaundersøkelse (37 av 41 prosjektledere) Dokumentanalyse (diverse strategidokumenter, vedtak, eksisterende forskning og analyser av programmet mv.) Kommunikasjon med revidert enhet Oppstartbrev Oppstartsmøte med oppnevnt kontaktperson/sverige Norge sekretariatet Høring av revisjonskriterier - Likebehandling, oppfølging og politisk styring Høringssvar fra fylkesdirektøren - Revisjonskriterier Høring delrapport Målanalyse og kriterier for evalueringen Møte mellom revisjonen og EIS/fylkesdirektøren Oppfølgingsbrev vedr. høringssvar og oversendelse av dokumentasjon Høringssvar fra fylkesdirektøren Delrapport målanalyse Høring foreløpig rapport Verifiseringsmøte Høringssvar fra fylkesrådet Sverige-Norge programmet Interreg-programmenes formål: Fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. Sverige-Norge programmet er Interreg A: grenseregionalt samarbeid. Hedmark er en del av delområdet Indre Skandinavia (markert med gult i kortet) 2

3 Hedmark fylkeskommunes involvering Finansiering Med siden 1995, tre programperioder 2 ansatte 80 % og en ansatt 40 %: veiledning av søkere, gjennomførsel av prosjektene, økonomistyring for delområdet To fylkesrådsmedlemmer representert i «gjennomførselsorganisasjonen» Budsjett tildeling vedtas i forbindelse med budsjettforhandlinger 38,3 mill. kr. Fra HFK i perioden Norsk side Regional medfinansiering min. 50 % (HFK) Statlige IR-midler Ca. 40 % av programmets budsjett Svensk side Regional medfinansiering min. 50 % EU-midler Ca. 60 % av programmets budsjett Fylkesrådet tildeler evt. regionale midler fra Hedmark fylkeskommune Tildeling av midler RPP tildeler statlige IRmidler (norske søkere) Styringskomit een innstiller EU-midlene (svenske søkere) Interreg Sverige-Norge programmet i Hedmark Likebehandling OBS: fra er RPP og Styringskomiteen samlet 3

4 Likebehandling Metode I hvilken grad er det transparens (gjennomsiktighet) i søknadsprosessen, herunder Skjer det en bred kunngjøring av programmet til potensielle støttemottakere om forhold vedr. søknaden og prosessen. Formidles informasjon av relevant aktør I hvilken grad sikres likebehandling av alle søkere om midler, herunder Lik adgang for alle søkere til rådgivning? Baserer anbefalinger og vurderinger seg på kriterier? Begrunnes avslag? Er det formell adskillelse av søker og person som vurderer søknaden i prosjektorganisasjonen? Har sekretariat og medlemmer av prosjektorganisasjonen rutiner for å vurdere egen habilitet? Har sekretariat rutiner for behandling av eventuelle klager? Intervju av sekretariat om rutiner for saksbehandling Intervju 2 fylkesrådsmedlemmer om praksis i fylkesråd ved medfinansiering og i gjennomførselsorganisasjonen Spørreskjema prosjektledernes opplevelse Analyse av vedtak om medfinansiering (9 cases) HFK har finansiert 34 prosjekter i programmet i perioden Kunngjøring Vi vurderer det skjer bred kunngjøring: Stor utlysning og «road show» i regionene i Hedmark Heretter faste utlysningsløp, hvert halve år Klar informasjon om kriterier i programmanual Informasjon formidles av sekretariat man har trukket inn Østlandsforskning Lik adgang til sekretariatets rådgivning? Prosjektledernes kontakt med sekretariatet i fylkeskommunen (Respondenter=37) Mulighet for flere (nye søkere) ved flere større kunngjøringer i perioden Markant flest søknader det første året (2008) Få avslag etter 2008 (6 av 70) 4

5 Lik adgang til sekretariatets rådgivning? Hyppighet for kontakt med det norske sekretariatet for Sverige-Norge programmet (Respondenter=37) Lik adgang til sekretariatets rådgivning? Gode skussmål til sekretariatet i forskningsstudie: profesjonelle, rask tilbakemelding og gode råd, det er etablert en tillitsrelasjon med sekretariatet, små problemer blir løst med fleksibilitet, og de er klar til å hjelpe hvis det er bruk for endringer, lette å komme i kontakt med, god kommunikasjon. Konklusjon: Aktivt sekretariat, gode skussmål, god sandsynlighet for lik adgang til rådgivning Kriteriebaserte vurderinger Ved tildeling av IR/EU midler. Seks kriterier for vurdering av søknader Kvaliteten av prosjektets innhold A. Prosjektets relevans for programmet B. Prosjektets indre sammenhengskraft C. De forventede resultatene Prosjektledernes gjennomføringskapasitet D. Gjennomføringsevne E. Partnerskapets styrker og kvaliteter F. Økonomi NB: det er ikke alle i spørreskjemaet som syns kriteriene er klare Kriteriebaserte vurderinger ved fylkeskommunens medfinansiering Forskjellig og ufokusert grunnlag for tildeling av HFK midler: : Programmets mål er retningsgivende for tildeling, etter 2010 også regional planstrategi Fylkesrådsmedlemmer mener at det er regionens generelle mål som er retningsgivende for tildeling og også programmets mål Henvisning til ulike mål og strategier i tildelingsbrev Internasjonal strategi anvendes ikke som utgangspunkt for medfinansiering 5

6 Kriteriebaserte vurderinger ved fylkeskommunens medfinansiering Begrunnede avslag? Konklusjon: Grunnlaget for fordeling av regionale midler bør gjennomgås og vurderes. Ufokuserte mål gir rom for personlig skjønn og betyr risiko for at prioriteringer av den internasjonale innsatsen blir for ufokusert. Det er samtidig vanskelig å følge opp på om målene hvis de regionale målene er for diffuse og generelle. Anbefaling: Diskusjon av grunnlaget for fylkeskommunens medfinansiering Internasjonal strategi som utgangspunkt? Ja, avslag begrunnes med tydelig årsak Grundig og ryddig saksforberedelse Avslag tar utgangspunkt i programmets kriterier (også på medfinansiering) Habilitet og klageadgang Tildeling av regionale midler: Manglende rutiner for vurdering av habilitet ved tildeling av regionale midler Manglende vurdering av om det er klageadgang Tildeling av IR/EU-midler: Det er rutiner for sikring av habilitet (felles gjennomgang av søknader, rutiner for å melde fra ved inhabilitet) Det mangler å bli opplyst i avslaget at det ikke er klageadgang Likebehandling - Konklusjoner Samlet konklusjon Overordnet sett vurderer vi at det skjer likebehandling av søkere i Sverige-Norge programmet som behandles i RPP og Styringskomiteen ut fra våre kriterier. Men: Vi ser at det ikke er et så finmasket og gjennomtenkt system når det kommer til den regionale medfinansieringen. Sekretariatet har ikke rutiner for vurdering av egen habilitet i forhold til søknader fra Hedmark fylkeskommune som ønsker medfinansiering. Søkertallet faller etter første år. 6

7 Likebehandling - anbefalinger Anbefalinger Diskusjon av grunnlaget for fylkeskommunens medfinansiering Rutiner for habilitet ved medfinansiering fra fylkeskommunen Overvei å gjennomføre flere større kunngjøringer av programmet Fylkesrådet oppfølging (fra høringssvar): Vil vurdere integreringen av det internasjonal arbeidet i de neste generasjonene av den regionale planstrategien Knytte Interreg Sverige-Norge programmet godt opp i fremtidige internasjonale strategier for HFK Vil vurdere rutiner knyttet til habilitet ved søknader om fylkeskommunal medfinansiering hvor fylkeskommunen selv er søker Interreg Sverige-Norge programmet i Hedmark Oppfølging og politisk styring Oppfølging og politisk styring I hvilken grad gjøres det oppfølging: I forhold til fastsatte mål og resultatkrav? Ut fra informasjonsrutiner? I forhold til øvrig informasjon som har betydning? Minimum årlig på prosjektenes mål- og resultatoppnåelse? På den løpende måloppnåelse for det samlede programmet? På programmets samlede mål- og resultatoppnåelse minimum i slutten av hver programperiode? Reglement for økonomistyring i staten Bestemmelser om økonomistyring i staten Metode Intervju av to medlemmer av fylkesrådet Intervju tre medlemmer av Komite for kompetanse og kultur (to opposisjon, en posisjon) Intervju to medarbeidere Østfold fylkeskommune Dokumentstudie av økonomiplaner, årsbudsjetter, årsrapporter, sentrale strategidokumenter 7

8 Fylkesrådets rolle Fylkestingets rolle Fylkesrådet som styrer, følger opp på programmet? Ja, regional innflytelse med to representanter i programmets gjennomførselsorganisasjon, dvs. tildeler IR / EU-midler. De tildeler regionale midler (38,3 mill. kr. fordelt (4) ) Dvs. stor innflytelse på de valgte prosjekter, men Fylkesrådet har ikke full oversikt over prosjekter, mål og resultater Informasjon i strategien, økonomiplaner og årsrapporter fokusert på innsatsfaktorer i stedet for effekter Kontinuiteten svekkes av utskiftning av politikere ved valg og utskifting av medlemmer i Fylkesrådet - en god grunn til å ha generell oppmerksomhet og løpende informasjon om programmet til den brede krets av politikere i fylkestinget. Hvordan kan fylkestinget da utøve kontroll over fylkesrådet på dette området? 1. Generell styring gjennom mål og strategier i sentrale styringsdokumenter: strategier, økonomiplaner og årsrapporter 2. Behandling av saker i komiteer og fylkestinget 3. Etterspørre informasjon i komitearbeidet og via spørsmålsinstitusjonen i fylkestinget Jo bredere fullmakter (delegasjon) jo større behov for oppfølging av fylkesrådets arbeid Følger fylkestinget/komiteen opp? Østfold fylkeskommune 1. I strategidok., øk.plan, årsrapporter gis status på programmets måleindikatorer, de regionale mål og sporadisk på prosjektenes innhold 2. De regionale målene er fokuserte på innsats og ikke på effekt derfor vanskelige å måle og følge opp på 3. Tre saker i fylkestinget Komiteen for kompetanse og kultur: bare èn sak til behandling, orienteringer på forespørsel og befaring til Arvika. 1. Mindre informasjon om IS enn andre områder 2. Frustrasjon over området i opposisjonen følelse av utestengthet Godt eksempel på arbeid med målsetting og politisk oppfølging. Deres internasjonale strategi utgangspunkt for tildeling av regionale midler Utvalgte satsingsområder: regionale flyplasser, vannkvalitet i vassdrag og sjøområder, jernbaneutvikling osv. Prosjektene man er involvert i ligger på hjemmesiden Man følger opp på måloppnåelse to ganger årlig i Internasjonalt forum og fylkestinget Opposisjonen er engasjert og har eierskap (ut fra hva medarbeiderne vurderer) 8

9 Konklusjon Anbefalinger Solid regional politisk forankring av tildeling av midler til programmet Det følges opp på programmets egne resultatindikatorer Politikerne mangler overblikk over de prosjekter Hedmark er engasjert i, deres mål og effekter Uklart hvilke politikkområder det satses på og når programmet er en suksess for fylkeskommunen Lite involvering av komiteen og frustrasjon over informasjonsnivå i opposisjonen Østfold som et eksempel til inspirasjon på politisk målsetting og oppfølging Komplekst å styre interreg: lokal, regional og nasjonal nivå + detaljerte krav og regelverk Klare mål for den internasjonale innsatsen Involvering og oversiktlig og relevant informasjon til fylkestinget og komiteer fokus og oppfølging på Hedmark resultater/effekter og resursbruk Fylkeskommunens svar: «De temaer som fremgår av regional planstrategi er i tråd med Sverige-Norge programmets satsinger, noe fylkesrådet ser kunne vært utdypet i den internasjonale strategien.» Fylkeskommunens svar Fylkesrådet vil: Utarbeide en årlig fylkesmelding om fremdriften, samt løpende resultater, av Sverige-Norge programmet Vurdere integreringen av det internasjonale arbeidet i de neste generasjonene av den regionale planstrategien Knytte Interreg Sverige-Norge programmet godt opp i fremtidige internasjonale strategier for Hedmark fylkeskommune Interreg Sverige-Norge programmet i Hedmark Målanalyse 9

10 Konklusjon Anbefalinger Mulig å evaluere? Ja, det er mulig å evaluere programmet. Programmet har en relativ stor del målbare resultater, men vi må tilføye resultatindikatorer om effekter Det mangler tydelig og nedskrevet kobling til hvordan Sverige-Norge programmet (internasjonal samarbeid) forsterker satsninger i fylket og bidrar til å nå fylkets målsettinger på ulike politikkområder Beskrive hvordan programmet forsterker satsninger i fylket og bidrar til å nå fylkets målsettinger på ulike politikkområder Anbefalinger til mål- og resultatstyring: Så vidt mulig utarbeide målsettinger og resultatindikatorer fra start Sikre at vesentlige områder blir målt med relevante resultatindikatorer (især effekter) Fylkeskommunens svar: Vurdere integreringen av det internasjonale arbeidet i de neste generasjonene av den regionale planstrategien Knytte Interreg Sverige-Norge programmet godt opp i fremtidige internasjonale strategier for Hedmark fylkeskommune Portefølje analyse Prosjekt resultat analyse Program resultat analyse Interreg Sverige-Norge programmet i Hedmark Evaluering av Sverige-Norge programmets resultater og effekter for Hedmark 10

11 Metode Porteføljeanalyse Spørreskjemaundersøkelse (svarprosent= 90 %) over-positive prosjektledere? Evalueringer og rapporter Sluttrapporter fra alle prosjekter Beskrivende mer enn vurderende Hvilke prosjekter? Hvilke områder/temaer? Budsjetter Hvilke kommuner er aktive? Finansiering Herav 34 med tilskud fra HFK Samlet budsjett ca. 420 mill. nok/sek 38,3 mill. kr. Fra Hedmark fylkeskommune, om lag 9 % 40 % av budsjettet NOK og 60 % SEK 11

12 Temaer for prosjektene Deltagere Indre Skandinavia ungdommer år barn og voksne bedrifter / virksomheter Estimert ca. 8 % av befolkningen i Hedmark har deltatt Eksempler unge deltagere og bedrifter som deltar 12

13 Samarbeidsavtaler Fylkeskommunen en regional utviklingsaktør? Porteføljeanalysen konklusjoner 1 Ja: HFK bevist på å utnytte mulighetene i de tre interregprogrammene (IRIS) Forsøker å fremme fylkeskommunens egne prosjekter og fylkesrådet er engasjert i prosjektorganiseringen (IRIS) Oppnår flest statlige og EU-midler av de tre delområder i Indre Skandinavia, og har flest tverregionale prosjekter (Kontigo) Inndrar Østlandsforskning i blant annet informasjonsmøter og som bakgrunnsteppe 41 prosjekter 34 medfinansiert av HFK Medfinansiering 9 % (38,3 mill.kr.) Næring, kompetanse, miljø/klima mest dominerende temaer Kompetanse har generelt mindre budsjetter, mens miljø- og klima har større Deltagerantall høyt, estimert ca. 8 % av befolkningen 13

14 Porteføljeanalysen konklusjoner 2 Prosjektresultatanalyse Dominans av prosjektledere fra Hamar, Elverum, Rena, samt Regionrådet i Fjellregionen og Trysil kommune Likevel har det vært prosjektaktivitet i alle kommuner i Hedmark noen kommuner/regioner er mer aktive Mål om å være regional utviklingsaktør er nådd og samarbeidsavtaler på plass regional strategisk betydning Det har betydning for realisering av prosjekter at fylkeskommunen går inn med midler Ble målene med prosjektene nådd? Hva var resultatene på de forut definerte kriterier? Liste over resultater (sluttrapport) Grensens merverdi har prosjektene høy, medium eller lav produktivitet? Forhold mellom innsats og resultater. Prosjektenes måloppnåelse Måloppnåelse på forskjellige parametere Programmet har en komplisert og omfattende målstruktur Den samlede måloppnåelsen i prosjektet er i overveiende grad lykkes Samarbeidet mellom partnerne i prosjektet er i overveiende grad lykkes. Prosjektene kan forbedre seg i forhold til å oppnå tydelige og målbare resultater (Kontigo). 14

15 Målene nådd og vel så det delområdet Indre Skandinavia Grensens merverdi 1 Målsatt Fjerne 5 formelle og 50 uformelle grensehindringer 40 grenseoverskridende klynger og nettverk 12 institusjonelle samarbeider 12 nye metoder for å arbeide med bygde- og byutvikling kvinner og menn i felles utdanninger og praksisplass/hospitering 120 studert dele/hele av utdanning i utlandet Realisert 112 grensehindre er bearbeidet 72 grenseoverskridende klynger og nettverk 127 institusjonelle samarbeider 12 nye metoder for å arbeide med bygde- og byutvikling > kvinner og menn i felles utdanninger og praksisplass/hospitering 330 studert hele/deler av utdanning i utlandet Grensens merverdi 2 Konkrete resultater s Forskning, analyse og utredningsarbeid Etablerte samarbeidsrelasjoner Kompetanseområder som er styrket Nye utdanninger Miljø- og klimatiltak Næring/turisme/attraktivitet/kultur Nye bedrifter/virksomheter/organisasjoner i Hedmark 15

16 Fylkeskommunens medfinansiering Fylkeskommunens bidrag er viktig for å realisere prosjektene. 70 % vurderer at prosjektet aldri hadde funnet sted hvis det ikke var for Sverige-Norge programmet. Den unike finansieringsmodellen gjør at man kan sette ambisiøse mål og skalere prosjektene opp så de kan få større gjennomslag i samfunnet. 80 % av prosjektlederne finner det relevant å fortsette samarbeidet over grensen etter prosjektets utløp. (Medeiros 2011, s. 77-8). 16

17 Konklusjon Prosjektresultatanalyse 1 Prosjektene generelt har et høyt «bunn-nivå» ved at det er få prosjekter som slett ikke lykkes. Forbedringspotensial: vis konkrete, målbare resultater. Samarbeidet mellom de norske og svenske aktørene i høy grad har bidratt til å skape merverdi. Alle programmets resultatindikatorer er oppnådd og mange med en stor margin. (Sier noe om aktivitet - ikke nødvendigvis kvalitet) Konklusjon prosjektresultatanalyse 2 Hedmark fylkeskommune har finansiert 9 % av budsjettene (avgjørende for realisering av prosjekter). Man har skapt resultater med betydning for Hedmark Prosjektene har gjennomgående høy produktivitet dvs. et høyt utbytte i forhold til innsatsen (på 9 %). Programresultatanalyse Fylkeskommunens mål med programmet Ble de politiske målsettingene med programmet innfridd? Er ressursbruket rimelig i forhold til effektene av programmet? Mer kultur, åpenhet og mangfold Økt vekst og sysselsetting Bærekraftig utvikling (klima/miljø) Økt kompetanse Befolkningsvekst Økt innovasjon og utvikling Fra fylkesplanen (20) Går på tvers av temaområder 17

18 Temaer og effektområder Mer kultur, åpenhet og mangfold Økt vekst og sysselsetting Bærekraftig utvikling (klima/miljø) Økt kompetanse Befolkningsvekst Åpenhet og mangfold Innovasjon og utvikling 18

19 Bærekraftig utvikling Kompetanse og kvalifisert arbeidskraft Klima: FEM-prosjektene, Green, Green2020, GreenDrive Miljø: Grenselandet, Vänerlaksens frie vandring Næring Sysselsetting 39 % av prosjektene har i overveiende grad eller høy grad har ført til økt omsetning i næringsliv og virksomheter. Turistnæringen, energi og klima og entreprenørskapsprosjekter. Midler fra programmet har finansiert omlag 100 medarbeidere i tre år med gjennomsnittlig ansettelse på 44 % (Eller formulert annerledes: 132 årsverk i et år) Det er samlet sett etablert omlag 36 varige arbeidsplasser fordelt på 21 årsverk i Hedmark som direkte eller indirekte følge av programmet. I tillegg: en forventning om 20 ekstra arbeidsplasser i laksefiskeindustrien i Hedmark over de neste 15 år. 5 nyetablerte bedrifter og 1 organisasjon i Hedmark og et ukjent antall enkeltmannsforetak i musikkbransjen. Kursene i entreprenørskap har involvert over barn, unge og i mindre grad voksne, i programmer og aktiviteter omkring entreprenørskap 19

20 Unngå fraflytting Tiltrukket innbyggere? Konklusjon programresultatanalysen 1 Vi kan overordnet konkludere med at Sverige-Norge programmet har hatt en positiv effekt på alle de nevnte effektområdene De vesentligste effektene finner vi i forhold til et økt kompetansenivå, økt vekst og sysselsetting og bærekraftig utvikling. Det er i mindre grad effekt i forhold til kultur/kreativitet og befolkningsvekst. Vi ser samtidig også at FoU aktivitet er en vesentlig effekt, men dette er ikke en del av fylkeskommunens spesifikke målsettinger. 20

21 Var de samme effekter oppnådd uten programmet? 1. Programmet er et politisk verktøy.. 2. Sverige-Norge programmet er basert på en finansieringsmodell, der risikoen spres på de deltagende aktører. 3. I gjennomsnitt 25 % av finansieringen av programmet kommer fra de deltagende aktører selv (som både er private og offentlige). 4. Vi kan også godt se at det i forbindelse med noen av prosjektene kan stilles spørsmålstegn ved om prosjektets mål og resultater ville oppstått uansett. Samlet sett: Det er et politisk program og et politisk virkemiddel. Bestemmer man seg for å benytte et slik politisk virkemiddel er dette programmet en «lav-risiko» investering fordi fylkeskommunen kun går inn med 9 % av de samlede budsjetter. Konklusjon Programresultatanalysen 2 Tross disse kommentarene er vår samlede vurdering at fylkeskommunen får god nytte ut av programmet. Vi ser at det er oppnådd effekter på de områdene som er skissert i Fylkesplanen (20). Effektiviteten er høy fordi finansieringsmodellen for programmet betyr at fylkeskommunen kun tildeler programmet ca. 9 % av det samlede budsjettet. Alene de arbeidsplassene som etableres som følge av programmet (prosjektfinansierte og varige arbeidsplasser) har en verdi som er høyere enn de 38,3 mill. kr. som fylkeskommunen investerer i hele programmet. Samlet konklusjon evalueringen Fylkeskommunens høringssvar Høy produktivitet Høy effektivitet Hedmark fylkeskommune har hatt god/stor nytte av programmet Men, vi savner en større involvering av det politiske nivået i arbeidet med aktivt og bevisst å gjøre Sverige-Norge programmet til et program som oppnår regionalpolitiske mål. 21

22 Takk fra oss! v/ oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Jo Erik Skjeggestad og utøvende forvaltningsrevisor Christina Haulrich Klausen 22