FORANALYSE / PROSJEKTPLAN. Internasjonalt samarbeid

Transkript

1 Utarbeidet av Hedmark Revisjon IKS på oppdrag fra kontrollutvalget i Hedmark fylkeskommune FORANALYSE / PROSJEKTPLAN Internasjonalt samarbeid Postadresse: Postboks 84, 2341 Løten Telefon: Hjemmeside: E-post: post@hedmark-revisjon.no Org.nr: MVA 1

2 Innholdsfortegnelse Forvaltningsrevisjon: Foranalyse og prosjektplan Internasjonalt samabeid 1 FORANALYSENS BAKGRUNN OG AVGRENSING BAKGRUNN OG BESTILLING AVGRENSING FORANALYSENS FORMÅL KORT OM FORANALYSENS METODISK TILNÆRMING FAKTA KNYTTET TIL INTERNASJONALT SAMARBEID KORT OM FYLKESKOMMUNENES ROLLE I INTERNASJONALT ARBEID OPPDRAG FRA DEPARTEMENTET OG BEVILGNING OVER STATSBUDSJETTET Oppdrag fra kommunal- og regionaldepartementet Bevilgning over statsbudsjettet INTERNASJONALT SAMARBEID I HEDMARK FYLKESKOMMUNE Kort historisk tilbakeblikk Organisering og oppgaver Kort om fylkeskommunale planer og strategier Regional planstrategi (2020) Regionale planer Økonomiplan og årsbudsjett Årsrapport Årsregnskap Strategi for Hedmark fylkeskommunes internasjonale engasjement Oppfølging av FT-sak 33/ HVA KAN VÆRE NYTTIG SETT FRA FYLKESKOMMUNENS STÅSTED? VURDERING OG OPPSUMMERING Vurdering av risiko og vesentlighet Oppsummering og konklusjon FORSLAG TIL PROSJEKTPLAN BAKGRUNN FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER Formål Problemstillinger REVISJONSKRITERIER AVGRENSNING METODE FOR DATAINNSAMLING ORGANISERING OG ANSVAR KILDER

3 1 Foranalysens bakgrunn og avgrensing 1.1 Bakgrunn og bestilling I henhold til kommuneloven 77 fjerde ledd skal kontrollutvalget påse at det blir gjennomført forvaltningsrevisjon i fylkeskommunen. Plan for forvaltningsrevisjon i Hedmark fylkeskommune ble behandlet i kontrollutvalget 13. november 2012, sak nr. 30/2012. Det fremgår av planen at internasjonalt samarbeid er et av temaene som er prioritert for forvaltningsrevisjon. I sak 13/ 19. juni fattet kontrollutvalget følgende enstemmige vedtak: Kontrollutvalget bestiller en foranalyse/prosjektplan innen temaet internasjonalt samarbeid som gir forslag til spissing av utvalgets undersøkelse ut fra en risiko- og vesentlighetsvurdering og avgrensing i forhold til fylkeskommunens egen gjennomgang av temaet. Prosjektplanen presenteres kontrollutvalget høsten. Med bakgrunn i ovenstående har Hedmark Revisjon IKS utarbeidet denne foranalysen som oppsummeres i en prosjektplan, jf. avsnitt Avgrensing Kontrollutvalget har bestilt en foranalyse / prosjektplan innen temaet internasjonalt samarbeid. Vi har oppfattet bestillingen av foranalyse / prosjektplan slik at vi i løpet av september / oktober skal gjennomføre en foranalyse på området, og at den skal munne ut i et forslag til prosjektplan for ett forvaltningsrevisjonsprosjekt på området. Det fremkommer videre at foranalysen/prosjektplanen skal bidra til en spissing av kontrollutvalgets undersøkelse ut fra en risikovurdering og vesentlighetsvurdering og avgrensning i forhold til fylkeskommunens egen gjennomgang av temaet. Vi har tolket dette slik at vi med utgangspunkt i fylkeskommunens gjennomgang av temaet, skal vurdere hvilke områder innenfor internasjonalt samarbeid som er beheftet med risiko og som samtidig vurderes som vesentlige. I sak 33/14 behandlet Hedmark fylkesting den internasjonale virksomheten i Hedmark fylkeskommune, og fattet følgende enstemmige vedtak: Hedmark fylkesting ber fylkesrådet i Hedmark sørge for en gjennomgang av den internasjonale aktiviteten som legges frem for fylkestinget innen utgangen av, samt sørge for en rullering av «Strategi for Hedmark fylkeskommunes internasjonale engasjement » Vi har videre oppfattet kontrollutvalgets bestilling slik at det ved utarbeidelse av foranalyse og prosjektplan, skal tas hensyn til vedtaket til fylkestinget. Vi har videre tolket det slik at vi bør unngå å gjennomgå samme forhold som fylkeskommunen selv planlegger som oppfølging vedtaket. 2 Foranalysens formål Formålet med denne foranalysen er å skaffe tilveie informasjon om fylkeskommunens internasjonale samarbeid. Med bakgrunn i innhentet informasjon skal foranalysen munne ut i et forslag til prosjektplan som omfatter områder innenfor internasjonalt samarbeid som er beheftet med risiko og som samtidig vurderes som vesentlige. Foranalysen bør også bidra til effektiv gjennomføring av en forvaltningsrevisjon på området. 3

4 Det er ikke utarbeidet problemstillinger eller revisjonskriterier for foranalysen, da formålet med denne er å foreslå aktuelle problemstillinger og kilder for revisjonskriterier for forvaltningsrevisjon på området. 3 Kort om foranalysens metodisk tilnærming I denne foranalysen har vi gjennomført oppstartsmøte / samtale med fylkesdirektøren, fylkessjef enhet for internasjonalt samarbeid og juridisk rådgiver. Det er skrevet referat fra oppstartsmøtet / samtalen. Referatet er verifisert. Videre har vi innhentet og gjennomgått en rekke dokumenter. Jf. oversikt i kapittel 6. 4 Fakta knyttet til internasjonalt samarbeid 4.1 Kort om fylkeskommunenes rolle i internasjonalt arbeid Fylkeskommunene har et omfattende internasjonalt engasjement. Dette er en konsekvens av internasjonalisering på mange samfunnsområder. Tidligere var det samarbeidet innen Norden som dominerte. Fra midten av 1990-tallet skjøt det europeiske samarbeidet fart som blant annet følge av svensk medlemskap i EU og EØS-avtalen. Fylkeskommunenes arbeid er forankret i politiske mål knyttet til blant annet demokratiutvikling, økonomisk og sosial utvikling. Fylkeskommunenes deltakelse i internasjonalt regionalpolitisk samarbeid er med på å støtte opp om norsk nærområdepolitikk 1. Det internasjonale elementet er helt sentralt innenfor regionalpolitikken, og internasjonalt samarbeid vil være en god tilnærming i forhold til regionalt utviklingsarbeid der læring, kompetanseutvikling, erfaringsutveksling og nettverksutbygging er en viktig del av den faglige utfordringen. Fylkeskommunenes internasjonale engasjement har betydelig fokus på deltakelse i EUs program for Europeisk territorielt samarbeid såkalt Interregprogrammene. Interregprogrammene gir støtte til grenseregionalt, transnasjonalt og internasjonalt samarbeid innenfor EUs interngrenser, men også i forhold til EUs ytre grenser. Norge deltar etter invitasjon fra EU, den svensk-, danske- og finske regjering. Programmene har en nettverks- /flernivåstyring mellom EU, nasjonale- og regionale myndigheter. Programmene har fokus på å redusere grensens barriereeffekter, utnytte grenseregionens samlede kompetanse som gir grunnlag for bedre forutsetningene for næringsutvikling, kommunikasjon og bærekraftig utvikling. Flere fylkeskommuner har formelle oppgaver som norske representanter i styringsstrukturen for programmene. Fylkeskommunene har også utviklet sin regionalpolitiske rolle nasjonalt og internasjonalt gjennom deltakelse i faste internasjonale samarbeidsorganisasjoner, eksempelvis Barents samarbeidet, Østersjøsamarbeidet og Nordsjøsamarbeidet. For EUs program for Europeisk territorielt samarbeid (Interreg), er Association of European Border Regions (AEBR), en svært viktig premissleverandør for politikkutformingen i dialog med Europaparlamentet, EU kommisjonen og Regionkomiteen. Hedmark fylkeskommune har vært medlem siden St.meld.12 ( ) Regionale fortrinn regional fremtid, s

5 Alle fylkeskommuner er medeiere i et regionkontor i Brussel. Det er seks europakontorer, og disse skal blant annet hjelpe det hjemlige næringsliv og samfunnsliv til bedre markedstilgang og samhandling i Europa, og følge med på politikkutviklingen i EU på områder som har betydning for fylkeskommunene og kommunene. 4.2 Oppdrag fra departementet og bevilgning over statsbudsjettet Oppdrag fra kommunal- og regionaldepartementet 2 Vi har fått opplyst at Hedmark fylkeskommune, på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet 3, har fått i oppdrag å være sekretariat for Interreg Sverige-Norge programmet. Dette er et oppdrag hvor Hedmark fylkeskommune forvalter midler på vegne av fylkeskommunene i Akershus og Østfold. En egen partnerskapsavtale mellom Hedmark- Akershus- og Østfold fylkeskommune regulerer forholdet om forvaltning av de statlige midlene. Dette er et oppdrag Hedmark fylkeskommune har hatt siden oppstarten av disse programmene fra Videre har vi fått opplyst at dette er det området innenfor internasjonalt samarbeid som har størst betydning økonomisk. Programmet har utvalgte innsatsområder, indikatorer for måloppnåelse som viser hva som skal oppnås i prosjektene og for programmet som helhet, forutsigbarhet mht økonomiske rammer og en konsensus blant lokale og regionale beslutningstakere om hvilke prosjekter som skal prioriteres. Kort om gjennomføringsorganisasjon 4 : Sveriges og Norges regjeringer har blitt enige om at gjennomføringsorganisasjonen skal bestå av: Overvåkningskomite 5 bestående av 12 representanter og 12 vararepresentanter fra hvert land. Oppgavene følger av «Arbetsordning för Övervakningskommiteen i Interreg Sverige Norge, ». Styringskomiteen 6 velger utvalg av prosjekter og rapporterer til overvåkningskomiteen. Styringskomiteen består av 12 representanter og 12 vararepresentanter fra hvert land. Regionalt prioriterende partnerskap (RPP) hovedoppgaven er å fatte beslutninger om de statlige norske interreg-midlene og gi anbefalinger til hvordan man anser at beslutningsforslag fra delområdene skal vurderes og prioriteres. Anbefalinger gis til styringskomiteen. Sekretariat for delområdet Indre Skandinavia (Länsstyrelsen i Värmlands län og Hedmark fylkeskommune). 2 Etter regjeringsskiftet: Kommunal- og moderniseringsdepartementet 3 Tidligere kommunal- og regionaldepartementet 4 Kilde: Arbetsordning för Regionalt Prioriterande Partnerskap (RPP) i Interreg Sverige Norge, Inre Skandinavien, programperiod Jf. Arbetsordning för Ôvervakningskommittén i Interreg Sverige Norge, Jf. Arbetsordning för styrkommittén i Interreg Sverige Norge, programperiod

6 Kort om saksgang for de statlige IR-midlene Vi har fått opplyst at det er Hedmark fylkeskommune, som interregsekretariat, som mottar og registrerer søknadene på norsk side, både i Hedmark fylkeskommunes arkivsystem og Kommunal- og moderniserings-departementets styringssystem Regionalforvaltning.no. Sammen med sekretariatet på svensk side v/länsstyrelsen i Värmland skrives det en felles saksframstilling med forslag til vedtak om bifall eller avslag på statlige IR-midler i RPP. Kun de saker som har fått bifall i RPP går videre til behandling i styringskomiteen. Styringskomiteen anbefaler bifall eller avslag mht. EU tilskudd til programmets Forvaltningsmyndighet v/länsstyrelsen i Jämtlands län. Formelt er det programmets Forvaltningsmyndighet, v/länsstyrelsen i Jämtlands län, som godkjenner alle saker. Når alle vedtak er på plass, formidles vedtak til norsk prosjektsøker ved ordinære tilsagnsbrev med vedlegg, saksutredningen som viser forutsetning for gjennomføringen av prosjektet, generelle og særskilte vilkår, og kontrakt mellom Hedmark fylkeskommune (som forvalter av de statlige IRmidlene) og prosjekteier. Når prosjektet er igangsatt skal det periodevis rapporteres mht. gjennomføring i form av statusrapporter og detaljerte prosjektregnskap som grunnlag for utbetaling av etterskuddsvise tilskudd. Det blir utarbeidet sluttrapport og revisorgodkjent prosjektregnskap ved avslutning av prosjektet. Udisponerte midler går tilbake til programbudsjettet. Evalueringen av programmet gjøres både på programnivå og prosjektnivå gjennom fastlagte rutiner i henhold til spesifikke EU regelverk. Saksbehandling vedr fylkeskommunal medfinansiering: Vi har fått opplyst at Hedmark fylkeskommune har en egen budsjettpost om medfinansiering til gjennomføring av prosjekter innenfor Interreg Sverige-Norge programmet. Her er det fylkessjef ved enhet for internasjonalt samarbeid som utarbeider sak og innstiller overfor fylkesrådet om bruken av disse midlene. Vedtak fattes i fylkesrådets ordinære vedtaksmøter Bevilgning over statsbudsjettet Programområde 13 i statsbudsjettet omfatter kommunal og regionaldepartementet. Dette programområdet er delt opp i programkategorier, og hver programkategori omfatter flere kapitler og poster. Programkategori gjelder bevilgninger til distrikts- og regionalpolitikk, og fordeler seg slik på kapitler: Kapittel Betegnelse Regnskap 2011 Saldert budsjett 2012 Forslag Regional utvikling og nyskaping Nasjonalt samarbeid for regional utvikling Kompetansesenter for distriktsutvikling Sum kategori Tabell 1 Kilde: Prop. 1 S ( ) Kommunal- og regionaldepartementet 6

7 Kapittel 551 fordeler seg slik på poster: Forvaltningsrevisjon: Foranalyse og prosjektplan Internasjonalt samabeid Post Betegnelse Regnskap 2011 Saldert budsjett 2012 Forslag Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Sum kapittel Tabell 2 Kilde: Prop. 1 S ( ) Kommunal- og regionaldepartementet I orienteringsbrev av som departementet har sendt til fylkeskommunene m.fl. har departementet orientert om: Rammer for 2013 under programkategori Distrikts- og regionalpolitikk Overordna distrikts- og regionalpolitiske mål og strategiar Førebels rammer og fordelingar for dei einskilde tilskotspostane, herunder kapittel 551, post 61 tilskot til fylkeskommuner for regional utvikling. I tilskotsbrev av til Hedmark fylkeskommune omhandler «Statsbudsjettet Kap. 551, post 60 Tilskot til Hedmark fylkeskommune for regional utvikling Tilskotsbrev. Ramma fastsett til 80,22 millionar kr.» Fordelingen av rammen fremkommer av vedlegg 1 til tilskotsbrevet. Vedlegg 2 viser at Hedmark fylkeskommune som fylke med sekretariatfunksjon får kr 11,06 mill.kr. som inkluderer midler til å dekke norsk deltaking i delprogrammet Indre Skandinavia i Interreg IVA Sverige-Norge. 4.3 Internasjonalt samarbeid i Hedmark fylkeskommune Kort historisk tilbakeblikk n begynnelsen av 1990-tallet har internasjonalt arbeid vært en del av Hedmark fylkeskommunes virkeområde. Enhet for internasjonalt samarbeid ble opprettet i 2005 som svar på behovet for en mer samordnet og offensiv fylkeskommunal internasjonal satsning. I forkant av etableringen ble dokumentet «Horisont 2005 Enhet for internasjonalt samarbeid Grunnlag for ny enhet» utarbeidet. Dokumentet tok utgangspunkt i fylkesplanen ( ) samt mandat utarbeidet av fylkesdirektøren i november

8 4.3.2 Organisering og oppgaver Figur 1 Hedmark fylkeskommunes organisering og plassering av Enhet for internasjonalt samarbeid (EIS) Som regional utviklingsaktør ønsker Hedmark fylkeskommune å bidra til økt verdiskaping og vekst. Internasjonalisering og grenseoverskridende samarbeid er virkemidler Hedmark fylkeskommune benytter i dette arbeidet. Hedmark fylkeskommune arbeider internasjonalt gjennom program- og fondsforvaltning, deltakelse i prosjekter og programmer, medlemskap i nettverk og organisasjoner, og i samarbeid med lokale og regionale Hedmarksaktører. Enhet for internasjonalt samarbeid består iht. opplysninger på av sju personer med bred kompetanse innenfor internasjonal prosjektutvikling og prosjektdeltakelse. Etter flere år på den internasjonale arena opplyser enheten at den har opparbeidet gode internasjonale kontakter, samt kunnskap om ulike EU-programmer og prosjektfinansieringsmuligheter. Dette bør slik enheten fremstiller det, være av interesse for mange i fylket. Enheten opplyser at de kan bistå kommuner og andre aktører i fylket med: informasjon og veiledning om muligheter, krav og begrensninger ved ulike EU-programmer og andre internasjonale ordninger. veiledning i og samarbeid om internasjonal prosjektutvikling og prosjektdeltakelse. partnersøk og partnerhenvendelser. orientere om internasjonale utviklingstrekk og politisk arbeid internasjonalt. 8

9 I oppstartsmøte / intervju 3.9. fikk vi opplyst at internasjonalt samarbeid omfatter: Ulike typer programmer: o Interreg Sverige-Norge programmet (Nordens grønne belte, Indre Skandinavia og Grenseløst samarbeid), o Interreg B Østersjøprogrammet/Nordsjøprogrammet o Interreg C alleuropeisk program o Ulike sektorprogram som er åpent for norsk deltakelse Euromontana som omfatter fjellregioner i hele Europa, herunder også fjellregionen i Hedmark/Sør-Trøndelag, Baltic Sea State Subregional Co-operation (BSSSC) mv. Medlemskap i ulike organisasjoner, herunder Assembly of European Regions (AER) hvor fylkesordfører er Vice-President i en av komiteene, Association of European Border Regions (AEBR) hvor Fylkesråd Lasse Juliussen er Hedmark fylkeskommunes representant i lederkomiteen 7, Osloregionens Europakontor, Østlandssamarbeidet, Osloregionsamarbeidet mv. Bilateralt samarbeid med regioner i Europa, herunder Sverige Prosjekter som involverer en rekke tjenesteområder i Hedmark fylkeskommune, herunder regional utvikling Videre fikk vi opplyst at EIS yter tjenester i form av veiledning, bistand og hjelp til å skrive søknader mv. til andre aktører, eksempelvis kommuner som skal søke om prosjektmidler. Øvrige enheter i Hedmark fylkeskommune er også viktige aktører i internasjonalt samarbeid. Eksempel på dette er: Kultur og kompetanse i forbindelse med Nord/Sør-programmet og Namibia-prosjektet Næringsenheten vis a vis Innovasjon Norge, VRI programmet og Forskningsrådet Videregående opplæring og de videregående skolene Videregående opplæring samarbeider med Oppland fylkeskommune om internasjonalt lærlingekontor, og rundt 60 lærlinger i Hedmark og Oppland får 3 4 måneder av sin læretid ute i en bedrift i et EU-land Kort om fylkeskommunale planer og strategier Regional planstrategi (2020) Regional planstrategi er det gjeldende overordnede planverktøyet og avløste tradisjonell fylkesplanlegging ved ikrafttredelse av ny planlov 1. juli Regional planstrategi skal i følge Fylkesrådets forord «være et viktig styringsverktøy for utviklingen av Hedmark i de kommende år. Den skal binde sammen nasjonal, regional og lokal politikk for derigjennom å gi et best mulig grunnlag for vekst i fylket.» Planstrategiens fire satsningsområder er: 1. Kompetanse og næringsutvikling omfatter erfaringsbasert kunnskap, formalkunnskap og utdanning sett i sammenheng med innovasjon og næringsutvikling 2. Infrastruktur 7 9

10 3. Attraktivitet 4. Klima, energi og naturressurs Ambisjonene i planstrategien er krevende å realisere, og samarbeid er fastlagt som et avgjørende prinsipp for å kunne nå ambisjonen. Dette kan illustreres slik: Figur 2 Kilde: Regional planstrategi 2012, s. 4. Hovedtyngden av Hedmark fylkeskommunes internasjonale engasjement har som formål å understøtte regional utvikling og fylkeskommunens øvrige virksomhet. Det innebærer at fylkeskommunen benytter internasjonalt samarbeid som verktøy for å forsterke satsninger i eget fylke ved å samarbeide med naboregionene Värmland og Dalarna og andre regioner i Europa for å nå målsettinger på ulike politikkområder 8. Dette henger tett sammen med samarbeid som det bærende prinsipp for å nå ambisjonene i planstrategien Regionale planer Med utgangspunkt i planstrategien, kan det utarbeides ulike regionale planer. Regional planstrategi og regionale planer erstatter tidligere fylkesplan og handlingsprogram. Vi er ikke kjent med at Hedmark fylkeskommune har utarbeidet regionale planer som er relevante for internasjonalt samarbeid og går ikke nærmere inn på regionale planer i denne foranalysen. 8 Kilde: Økonomiplan -2017/Årsbudsjett, s

11 Forvaltningsrevisjon: Foranalyse og prosjektplan Internasjonalt samabeid Økonomiplan og årsbudsjett Økonomiplanen og budsjettet omhandler strategier og mål for internasjonalt samarbeid, og er behandlet av fylkestinget. I kapittel 2.6 i økonomiplan 2017 beskrives fylkeskommunens målstruktur9: 9 Mål som har betydning for hovedtjeneste 6, beskrevet i økonomiplanens kapittel 11 er markert med blå pil. 11

12 Kapittel 11.3 omhandler internasjonalt samarbeid, og følgende mål ligger til grunn for Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid: 1. Internasjonalt samarbeid skal bidra til at fylkets innbyggere og næringsliv tar et globalt samfunns- og solidaritetsansvar. 2. Internasjonalt samarbeid skal bidra til å styrke fylkets konkurransekraft, kompetanse og medvirkningsevne. 3. Internasjonalt samarbeid skal bidra til å styrke fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør og understøtte fylkeskommunens andre oppgaver. Det fremkommer videre at Hedmark fylkeskommune vil bli invitert av Kommunal- og regionaldepartementet 10 til å delta i programarbeidet «Europeisk territorielt samarbeid, herunder grenseoverskridende, transnasjonalt og interregionalt samarbeid (Interreg)». Det er Europa som er det sentrale utgangspunkt for det tematiske innhold i de nye grenseregionale, transnasjonale og interregionale partnerskapsprogrammene. Europa 2020 agendaen kobles sammen med den nasjonale regional- og distriktspolitikk og regionale planstrategier. Kort om de ulike interreg-programmene: A. Interreg Sverige Norge grenseregionen Indre Skandinavia (Interreg IV A). For Hedmark har Interreg Sverige-Norge programmet gitt viktige bidrag til lokale- og regionale satsninger, etablering av grenseoverskridende klynger og bedriftsnettverk, støtte til innovasjon, kompetanseutvikling og erfaringsutveksling. Samarbeidet i perioden har vært omfattende, med flere enn personer og bedrifter involvert i grenseregionen Indre Skandinavia 12. B. Interreg IV B Østersjø / Nordsjøprogrammet. Interreg IV B gir aktører fra Hedmark og Hedmark fylkeskommune mulighet til å delta i utviklingsprosjekter innen områder som klima og energi, næringsutvikling og kultur sammen med partnere fra landene rundt Østersjøen (Østersjøprogrammet) og Nordsjøen (Nordsjøprogrammet). C. Interreg IV C interregionalt samarbeid. Interreg IV C gir Hedmark fylkeskommune mulighet til å arbeide med politikkutvikling innenfor områdene innovasjon og næringsutvikling, IKT og digitalisering av offentlige tjenester, energi og klima, stedsutvikling og attraktivitet. Samarbeid med regioner i Europa Hedmark fylkeskommune har klare samarbeidsavtaler som legger grunnlag for samarbeid på flere områder. Hedmark fylkeskommune har lange tradisjoner for samarbeid med Värmland gjennom flerårige avtaler med Region Värmland. Det grenseoverskridende samarbeidet mellom Hedmark og Dalarna har blitt utvidet ved at hele Dalarnas Län inngår. Det har åpnet opp for økt bilateralt samarbeid. Hedmark-Dalarna har fått status som grensekomité innenfor Nordisk Ministerråd, og sekretariatet er tillagt i Hedmark fylkeskommune. 10 Etter regjeringsskiftet endret navn til Kommunal og moderniseringsdepartementet Kilde: Økonomiplan 2017 / Årsbudsjett, s

13 Deltakelse i europeiske nettverk og organisasjoner Hedmark fylkeskommune skal følge opp og delta i nettverk og organisasjoner som er relevant for fylkeskommunen og dens regionale partnere, jf. oversikt ovenfor (s.10). Utøve globalt ansvar I en integrert og globalisert verden må Hedmark fylkeskommune ha et bevisst forhold til at flere av rammevilkårene dannes utenfor fylkeskommunens grenser. Det medfører at det er viktig å bidra og medvirke på arenaer utenfor det nasjonale. I nord-sør bidrar fylkeskommunen ved å støtte opp om arbeidet som Høgskolen i Hedmark og Namibiaforeningen står for i Namibia. Sammen med Liechtenstein og Island betaler Norge inn EØS-kontingent, jf. nedenstående avsnitt. Midlene skal benyttes til prosjekter i de nye medlemslandene i EU og norske firmaer og ulike samfunnsaktører kan være med som prosjektpartner. Det sist tilsluttede medlemslandet i EU er Kroatia 13. EØS-midlene (EØS-kontingenten): EØS-midlene er Norges bidrag til å bidra til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa. Gjennom EØS-midlene skal Norge være en stabil og pålitelig partner som bidrar til felles europeiske mål innen miljø og klima, forskning og innovasjon, kompetansebygging og styrking av fundamentale europeiske verdier som demokrati, rettsstat og toleranse. EØS-midlene skal også styrke relasjonene og samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. I oppstartsmøte / intervju 3.9. fikk vi opplyst at EØS-kontingenten består av rundt 3 mrd.kr. som Norge, Liechtenstein og Island betaler inn. Midlene skal benyttes i de nye medlemslandene i EU, Norske firmaer og ulike samfunnsaktører kan være med som prosjektpartnere i prosjekter som gjennomføres Årsrapport 2013 I årsrapporten for 2013 står følgende: «Hedmark fylkeskommunes internasjonale engasjement skal bidra til regional utvikling og utvikle fylkeskommunens øvrige virksomhet. Internasjonalt samarbeid er en del av fylkeskommunens verktøy for å forsterke satsinger i eget fylke, i samarbeid med våre naboregioner og andre regioner internasjonalt. I tillegg skal fylkeskommunens internasjonale engasjement bidra positivt til samfunnsutvikling og kapasitetsbygging i mindre utviklede land og regioner gjennom EØS avtalen og engasjementspolitikken.» I årsrapporten for 2013, under mål og resultater, står det videre: «I løpet av 2013 har Hedmark fylkeskommunes internasjonale engasjement, sammen med partnere, oppnådd 30% høyere resultat, målt i samlet økonomisk innsats, enn målsatt ved programstart i Meraktiviteten skyldes stor interesse og etterspørsel fra partnerskapet i Hedmark, for deltakelse i våre programmer. I tillegg har særlig god uttelling på egne prosjekter bidratt positivt til resultatet 14.» Vi har fått opplyst at meraktiviteten skyldes at partnerne i Norge Sverige programmet har lagt inn mer ressurser enn det programmet la opp til i sine økonomiske rammer. I tillegg opplyses det at 13 Fra 2004 ble Kypros, Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia og Slovenia nye medlemsland i EU. 14 Kilde: Årsberetning 2013 Hedmark fylkeskommune, s

14 meraktiviteten skyldes at Hedmark fylkeskommune fikk innvilget sine 3 interreg IV C søknader, i sterk konkurranse med mange regioner i Europa. Vi har fått opplyst at ingen andre fylkeskommuner i Norge hadde større uttelling, innenfor interreg Europa programmet , enn Hedmark fylkeskommune. Når det gjelder Interreg prosjektsamarbeid fremkommer det at Hedmark fylkeskommunes deltakelse i programmet for Europeisk territorielt samarbeid Interreg, har stått sentralt i fylkeskommunens internasjonale engasjement i Det står også at «hovedvekten i prosjektsammenheng ligger på det grenseoverskridende samarbeidet i Interreg Sverige-Norge, grenseregionen Indre Skandinavia, sammen med de øvrige europeiske programmene for samarbeid over grensene i Europa. I Indre Skandinavia-programmet har Hedmark fylkeskommune i 2013 arbeidet videre sammen med Region Värmland, Region Dalarna, Akershus- og Østfold fylkeskommuner med programgjennomføring og nytt program for Formålet med samarbeidet er innrettet mot å utnytte og forsterke grenseregionens samlede ressurser, redusere grensens barriereeffekter og utøve politisk lederskap, fremme bærekraft og koble sammen små- og mellomstore byer over grensen. I inneværende programperiode deltar aktører i Hedmark i hele 71 prosjekt i Interreg Sverige-Norge programmet. Hedmark fylkeskommunes andel over eget budsjett utgjør om lag 40 mill. kroner i denne perioden. Øvrige norske og svenske partnere har bidratt med 431 mill.» I tillegg har Interreg IV B Østersjøen gitt Hedmark kunnskapspark og Hedmark fylkeskommune mulighet til å delta i utviklingsprosjekter innen entreprenørskap og inkubatorsamarbeid. Videre har Interreg IV C Europa gitt Hedmark fylkeskommune mulighet til å arbeide videre med politikkutvikling innenfor fjellpolitikken, IKT og reiseliv, pluss grenseregionalt samarbeid omkring det å utvikle, beholde og tiltrekke seg kompetanse. Øvrige forhold som omtales i årsberetningen 2013 er: Samarbeid med regioner i Europa Bilateralt samarbeid og europeiske organisasjoner Samfunns- og solidaritetsansvar Økonomisk resultat For detaljer vises det til årsrapporten. 14

15 Årsregnskap 2013 I årsregnskapet for 2013 fremkommer følgende for hovedtjeneste 6, fordelt på tjenestegrupper: Tjenestegruppe Regnskap 2013 Revidert Regnskap 2012 budsjett Reiseliv Utgifter Inntekter Netto Næringsutviklingstiltak Utgifter Inntekter Netto Regional støtte og omstilling Utgifter Inntekter Netto Interreg 15 Utgifter Inntekter Netto Internasjonalt samarbeid Utgifter Inntekter Netto Tilrettelegging næringsutvikling Utgifter Inntekter Netto Omstilling og nyskapning Utgifter Inntekter Netto Interreg 16 Utgifter Inntekter Netto Etablererstipend Utgifter Inntekter Netto Ufordelte midler Utgifter Inntekter Netto Andre tiltak Utgifter Inntekter Netto Omfatter innbetaling fra fylkeskommuner knyttet til sekretariatsfunksjon med kr (2013) 16 Omfatter tjeneste 6530 Teknisk assistanse, 6531 Fylkeskommunale midler og 6532 Statlige midler 15

16 Statstilskudd knyttet til Interreg IVA på kr (2013) er inntektsført under tjeneste 653. Denne tjenesten omfatter statlig tilskudd, fylkeskommunale midler og teknisk bistand vedrørende Interreg III A. Innbetaling fra Akershus, Østfold og Hedmark fylkeskommune vedrørende sekretariatsfunksjonen er inntektsført på tjeneste 630 Interreg med kr Strategi for Hedmark fylkeskommunes internasjonale engasjement Vi har fått opplyst at Internasjonal strategi er et sentralt dokument. Programmene i EU går over sju år, og nåværende strategi gjaldt frem til 2013 fordi det var planlagt som det siste året i en programperiode i EU. Ny programperiode er planlagt for 2020, men vi har fått opplyst at de fleste programmene her antagelig vil sluttføres i Program som er i gang og som tilhører den perioden som var planlagt avsluttet i 2013, fortsetter ut i. Prosjektene er i en avsluttende fase (jf. oppstartsmøte 3.9.) og skulle være avsluttet og rapportert for innen Nye programmer starter i Figuren nedenfor er hentet fra strategien og viser hva internasjonalt samarbeid omfatter: A. Medvirkning og påvirkning, herunder; deltagelse i europeiske organisasjoner og nettverk B. Programarbeid, herunder; Interreg IVA sekretariat / forvaltning C. Prosjektdeltagelse EU-prosjekter, herunder; Tilrettelegging for deltagelse / egen deltagelse i Interreg ABC, EUs sektorprogrammer, EØS-midlene, Nordiske midler D. Utøve globalt ansvar, herunder tilrettelegge ifht. Namibia og EØS-midlene Figur 3 Kilde: Strategi for Hedmark fylkeskommunes internasjonale engasjement, s. 7. A B C D 16

17 Nedenfor velger vi også å gjengi en oversikt over relevante samarbeidsarenaer og nettverk hentet fra vedlegg 1 til strategien. Figur 4 Vedlegg 1 til strategi for Hedmark fylkeskommunes internasjonale engasjement, s. 17. For ytterligere detaljer vises det til strategidokumentet Oppfølging av FT-sak 33/ Vi har fått opplyst at det er naturlig å oppsummere når en programperiode blir avsluttet. For programperioden som var planlagt avsluttet i 2013, men som har gått noe inn i, vil Hedmark fylkeskommune legge frem en fylkestingsmelding hvor det internasjonale samarbeidet blir belyst. I fylkestingsmeldingen vil fylkestinget bli orientert om arbeidet og aktivitetene som er gjennomført, hvilke mål som ble satt og hvilke resultater som er oppnådd mv. Det enkelte prosjekt har for øvrig indikatorer som sier noe om hva som skal oppnås, og som prosjektene blir målt opp mot. Videre vil Hedmark fylkeskommune rullere den gjeldende internasjonale strategien samtidig med at nye europeiske utviklingsprogram blir operative i Nye program og strategier vil ha et tidsperspektiv fra /21. 17

18 4.4 Hva kan være nyttig sett fra fylkeskommunens ståsted? Hedmark fylkeskommune er fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet tillagt rollen som norsk forvaltende organisasjon i Interreg Norge Sverige Dette innebærer et overordnet ansvar for gjennomføringen av programmer i Østfold, Akershus og Hedmark. Hedmark fylkeskommune har sekretariatsfunksjonen for Interreg, Indre Skandinavia, hvor Värmland og Dalarna inngår på svensk side. Vi har fått opplyst at det kan være nyttig for fylkeskommunen om det gjennomføres en revisjon på området. I og med at Hedmark fylkeskommune er forvaltende organisasjon for Akershus og Østfold fylkeskommune, vil en revisjon også være av interesse for dem. Forvaltningen skjer på oppdrag fra kommunal- og moderniseringsdepartementet, som også kan ha nytte av en revisjon på området. Vi har fått opplyst at området er tungt økonomisk sett, dvs. vesentlig for Hedmark fylkeskommune (og øvrige aktører). Fylkeskommunen mottar statlige midler på vegne av de tre fylkeskommunene (11,06 mill.kr. i 2013), i tillegg til midler fra fylkeskommunene for å dekke fellesutgifter til sekretariatsfunksjonen, jf. partnerskapsavtale. Videre har vi fått opplyst at den totale omsetningen på området i løpet av en programperiode på 7 år, ligger på rundt 500 mill.kr. Vi har videre fått opplyst at selve forvaltningen og saksbehandlingen på dette området, ikke vil bli berørt i fylkestingsmeldingen som skal legges frem for fylkestinget, jf. oppfølging av FT-sak 33/. En revisjon på området vil således ikke medføre at Hedmark fylkeskommune og Hedmark Revisjon IKS ser på samme forhold til samme tid. Vi har også fått opplyst at Hedmark fylkeskommune også søker om å få delta i prosjekter innenfor EU-programmer, herunder Interreg Sverige-Norge programmet. Det innebærer at Hedmark fylkeskommune både er sekretariat og aktør på området. Vi har videre fått opplyst at Hedmark fylkeskommune i programperioden som avsluttes innen 1.8. her gjennomført tre store interregprosjekter Europa i egen regi. Hedmark fylkeskommune påpeker at de er seg bevisst de ulike rollene organisasjonen innehar som forvaltende myndighet, aktør og utvikler. Kombinasjonen av roller kan innebære risiko, og det kan blant annet være aktuelt å se på åpenhet overfor søkere, likebehandling av søkere og uavhengighet i vurderingene av søknadene. 4.5 Vurdering og oppsummering Vurdering av risiko og vesentlighet I kapittel har vi kort beskrevet: 1. Fylkeskommunens rolle i internasjonalt samarbeid (kapittel 5.1) 2. Hedmark fylkeskommunes oppdrag fra departementet, bevilgningen over statsbudsjettet (kapittel 5.2) 3. Internasjonalt samarbeid i Hedmark fylkeskommune, herunder organisering, planer og strategier og oppfølging av FT-sak 33/ (kapittel 5.3) 4. Hva kan være nyttig sett fra Hedmark fylkeskommunes ståsted (kapittel 5.4) 18

19 Internasjonalt samarbeid omfatter: A. Medvirkning og påvirkning, herunder; deltagelse i europeiske organisasjoner og nettverk B. Programarbeid, herunder; Interreg IVA sekretariat / forvaltning C. Prosjektdeltagelse EU-prosjekter, herunder; Tilrettelegging for deltagelse / egen deltagelse i Interreg ABC, EUs sektorprogrammer, EØS-midlene, Nordiske midler D. Utøve globalt ansvar, herunder tilrettelegge ifht. Namibia og EØS-midlene Hedmark fylkeskommune ved EIS har ulike roller knyttet til internasjonalt samarbeid: Sekretariat for Interreg IVA Norge Sverige, herunder forvalter statsmidler og fylkeskommunale midler på vegne Akershus og Østfold fylkeskommune, jf. punkt B Aktør som gjennomfører prosjekter i egen regi, herunder også Interreg-prosjekter, jf. punkt B. Yter veiledning og bistand til andre aktører, jf. punkt B I tillegg er øvrige enheter og virksomheter i Hedmark fylkeskommune aktører i internasjonalt samarbeid, herunder kultur og kompetanse, næring og nyskaping og videregående opplæring /videregående skoler. Kortfattet vurdering av risiko Det at Hedmark fylkeskommune har ulike roller knyttet til internasjonalt samarbeid medfører etter revisors vurdering økt risiko i forhold til likebehandling og uavhengighet, og innebærer at området er aktuelt for forvaltningsrevisjon. Hedmark fylkeskommune er sekretariat for Interreg Indre Skandinavia etter oppdrag fra Kommunalog moderniseringsdepartementet og på vegne av Akershus og Østfold fylkeskommune. Dette medfører risiko for at Hedmark fylkeskommune «kan forfordele» egen fylkeskommune. Etter revisors vurdering kan det således være hensiktsmessig å kontrollere forhold som åpenhet, likebehandling og uavhengighet mv. Det er utarbeidet til dels omfattende og kompliserte program og programmanualer for Interreg Sverige Norge. Dette har etter revisors vurdering også betydning i forhold til vurdering av risiko. Et omfattende og komplisert program, øker risikoen for at programmet ikke etterleves. Det er etablert en overvåkningskomite, en styringskomite og regionalt prioriterende partnerskap med deltakere fra ulike aktører for å følge opp og fatte beslutninger på området. Dette kan, slik revisor vurderer det, bidra til at risikoen reduseres. Kompleksiteten vil også ha betydning for de målsettinger som fastsettes på området og for det enkelte prosjekt. Det vil videre kunne knyttes risiko til operasjonalisering av målene og innholdet i rapporteringen. 19

20 Kortfattet vurdering av vesentlighet I årsrapporten for 2013 fremkommer det at det i programperioden deltar aktører fra Hedmark i 71 programmer i Norge Sverige programmet. Hedmark fylkeskommune bidrar med om lag 40 mill.kr. over eget budsjett, og øvrige norske og svenske partnere bidrar med 431 mill.kr. Dette tilsier at området er vesentlig økonomisk sett, og at det således er aktuelt for forvaltningsrevisjon. Hedmark fylkeskommune er sekretariat og forvalter midler på vegne av andre fylkeskommuner. Dersom det skulle bli avdekket feil og mangler på området i ettertid, vil det kunne medføre omdømmetap for fylkeskommunen. Det vil også kunne medføre tap av oppdraget frem over i tid. Også dette forholdet bidrar til at området er vesentlig Oppsummering og konklusjon Med bakgrunn i ovenstående anbefaler revisor at det gjennomføres forvaltningsrevisjon av internasjonalt samarbeid og EIS i Hedmark fylkeskommune. Det er revisors vurdering at en forvaltningsrevisjon bør omfatte Interreg Sverige Norge , jf. pkt. B i kapittel Hedmark fylkeskommune er tillagt rollen som norsk forvaltende organisasjon etter oppdrag fra departementet. Det innebærer et overordnet ansvar for gjennomføringen av programmet i Østfold, Akershus og Hedmark. Videre har Hedmark fylkeskommune sekretariatsansvar for Interreg Indre Skandinavia, noe som også bør omfattes av forvaltningsrevisjonen. Det er risiko forbundet med at Hedmark fylkeskommune både forvalter ordningen og opererer som tilskuddssøker. Det er videre snakk om omfattende og komplekse programmer, og forvaltning av området vil være krevende. Interreg Sverige Norge og Interreg Indre Skandinavia er videre et vesentlig område når det gjelder ressursbruk til internasjonalt arbeid i fylkeskommunen. I kapittel 5 vil vi i det følgende utarbeide forslag til prosjektplan for forvaltningsrevisjon på området. 20