Nasjonale myndigheters forventninger til neste programperiode for Interreg

Transkript

1 Nasjonale myndigheters forventninger til neste programperiode for Interreg Fagdirektør Arve Skjerpen Navn Foredragsholder Østlandssamarbeidet

2 Innledning/Generelt 2 Interreg på norsk side (og også EU) videreføres i all hovedsak som i dag - geografi - økonomiske rammer - nasjonal medfinansiering (50%) - forvaltning/organisering - prosjektleder og prosjektpartnere - kontroll-og rapporteringssystemene - politisk og administrativ forankring, samt bredt partnerskap

3 Innledning/Generelt Målsettingene for deltakelse er i all hovedsak de samme i denne perioden - fremme ønsket lokal, regional og nasjonal utvikling gjennom deltakelse i samarbeid på tvers av landegrensene - utvikle kompetanse gjennom erfaringsutveksling, nettverksbygging og ikke minst gode prosjekter/synlige resultater - balansert utvikling av våre nærområder og hele det europeiske knontinent - aktiv norsk europapolitikk/ivareta og synliggjøre norske interesser i EUs regionalpolitikk 3

4 Innledning/Generelt Mer fokus fra EUs side i forordningene på 4 EU2020-strategien (smart, bærekraftig og inkluderende vekst). Gjennomgående for all økonomisk utviklingspolitikk i EU i neste periode KMD ok Tematisk konsentrasjon maks inntil 4 temaer (minst 80 % av midlene) fra en liste på 11 temaer KMD ok Forenkling av regelverk? KMD ok/ja! Partnerskapsavtaler, felles strategisk rammeverk for 5 ulike fond, m.v.

5 Overordnede politiske føringer 5 Styrke vekstkraften og sikre vekstkraftige regioner i hele landet Innovasjon, entreprenørskap, næringsrettet kompetanse, næringsrettet infrastruktur er prioriterte tiltak for regjeringen nasjonalt og i fylkeskommunenes forvaltning av sine midler Mer aktiv europapolitikk for å ivareta norske interesser overfor EU Egen europaminister

6 Evalueringer/resultater - IRIS Interreg A-, B- og C-prosjekter har satt varige spor i det regionale utviklingsarbeidet. Oppfølgingen av prosjektene har bidratt til: Økt kompetanse Økt omfang av nettverkssamarbeid med regioner i andre land Nye tjenestetilbud/nye infrastrukturtiltak 3. Faktorer som bidrar til å forbedre resultatene: Lead-partnerrolle Aktiv politisk og administrativ ledelse Høy norsk andel av prosjektbudsjett

7 Evalueringer/resultater/erfaringer generelt 7 Bidrar til å løse/utvikle grenseoverskridende oppgaver knyttet til regional utvikling, herunder nytenking, nye måter å løse oppgaver på, økt kvalitet m.v Setter fokus på oppgaver som bare kan løses i en internasjonal sammenheng Overkomme grensebarrierer: institusjonelle, administrative, politisk tenkemåte, kultur m.v.

8 Evalueringer/resultater/erfaringer generelt 8 Har bidratt til å utvikle det regionale partnerskapet Har bidratt til å forsterke samarbeidet på tvers av administrative grenser mellom fylkene Det politiske engasjementet er viktig/avgjørende for resultater som setter varige spor Samarbeid endrer fokus over tid: fra prosjektresultater, nettverksbygging og erfaringsutveksling til strategisk innsats Internasjonalt samarbeid er komplekst og tidkrevende Resultater må ses over en lengre tidsperiode Derfor er gode indikatorer for å måle resultater av samarbeidet ikke lett å utvikle/ (kvalitative eller kvantitative)

9 Utfordringer / forbedringspotensiale 9 Resultatformidling - kommunikasjon. Fortsatt betydelig forbedringspotensiale regionalt, nasjonalt og på programnivå og prosjektnivå Mer strategisk fokus regionalt og nasjonalt for å diskutere og utvikle prosjekter som er regionalt og nasjonalt forankret Bedre samordning nasjonalt mellom de ulike programmene i prosjektutvikling (ikke bare avvente søknader, men være bevisst på hva vi ønsker å fokusere på og hvilke partnere som ønskes)

10 Utfordringer / forbedringspotensiale 10 Bedre politisk forankring av programmer og prosjekter regionalt (og nasjonalt) Bli bedre til å se ulike EØS-programmer i sammenheng med Interreg, spesielt det nye Horisont Både for bedre resultatoppnåing, men også for erfaringsutveksling Mer konkrete resultater. Fokus på vekst og sysselsettting. Kfr. EU2020 strategien, men også Regjeringens overordnede mål

11 Utfordringer / forbedringspotensiale 11 Flere private aktører inn som partnere i prosjekter hvordan formidle de nye mulighetene for i sterkere grad å involvere private partnere Bør vi organisere flere prosjektutviklingsidedugnader i neste programperiode? Nasjonalt/regionalt? På tvers av programmer? For ulike målgrupper? Hvordan øke interessen for deltakelse i programmene??????

12 Utfordringer / forbedringspotensiale 12 Den arktiske dimensjon og prosjektutvikling?? Er dette også relevant i Østersjøprogrammet og Nordsjøprogrammet? Samarbeidet mot NV-Russsland viktig EUs Østersjøstrategi. Hvordan øke interessen fra norsk side for deltakelse? Strategien legger klare føringer på flere av de relevante programmene! EØS-midlene og koblingen til Interreg Østersjøen

13 LYKKE TIL NESTE 7 ÅRS-PERIODE!!! TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!!!!

14

15

16 EU Member States Denmark, Estonia, Finland, Latvia, Lithuania, Poland and Sweden (whole country), Germany (parts of the country) Norway (whole country) Russia (parts of the country) Belarus (parts of the country)

17 Hovedkonklusjoner 1 og 2 1. Interreg A-, B- og C-prosjekter har satt varige spor i det regionale utviklingsarbeidet. Oppfølgingen av prosjektene har bidratt til: Økt kompetanse Økt omfang av nettverkssamarbeid med regioner i andre land Økte bevilgninger til prosjekttema Nye tjenestetilbud Nye infrastrukturtiltak 1/3 av prosjektene har ført til nye politiske veivalg 2. Faktorer som fremmer flere av oppfølgingsformene er: Lead-partnerrolle Aktiv ledelse Høy norsk andel av prosjektbudsjett

18 Klikk ikonet for å legge til et bilde Klikk ikonet for å legge til et bilde Klikk ikonet for å legge til et bilde Klikk ikonet for å legge til et bilde 18

19 Klikk ikonet for å legge til et bilde 19

20 Klikk ikonet for å legge til bilde 20

21 Klikk ikonet for å legge til et diagram 21

22 Klikk ikonet for å legge til en tabell 22

23 23

24 Navn Foredragsholder

25 Navn Foredragsholder