Forvaltningsrevisjonsrapporten "Hedmark fylkeskommunes internasjonale engasjement med utgangspunkt i Interreg Sverige-Norge programmet "

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forvaltningsrevisjonsrapporten "Hedmark fylkeskommunes internasjonale engasjement med utgangspunkt i Interreg Sverige-Norge programmet ""

Transkript

1 Saknr. 15/ Saksbehandler: Kari Louise Hovland Forvaltningsrevisjonsrapporten "Hedmark fylkeskommunes internasjonale engasjement med utgangspunkt i Interreg Sverige-Norge programmet " Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kontrollutvalget legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget tar forvaltningsrevisjonsrapporten «Hedmark fylkeskommunes internasjonale engasjement med utgangspunkt i Interreg Sverige-Norge programmet » til orientering. 2. Fylkestinget merker seg anbefalingene om at fylkesrådet bør sikre: samt diskusjon av grunnlaget for fylkeskommunens medfinansiering (politisk drøfting av hvilket grunnlag som skal gjelde for tildeling av regionale midler) rutiner for vurdering av habilitet ved medfinansiering klare mål for den internasjonale innsatsen involvering, samt oversiktlig og relevant informasjon til fylkestinget og relevante komiteer om Sverige-Norge programmet at vesentlige områder blir målt med relevante resultatindikatorer at man beskriver hvordan programmet forsterker satsninger i fylket og bidrar til å nå fylkets målsettinger på ulike politikkområder overveie å gjennomføre flere større kunngjøringer av programmet vurdere så vidt det er mulig å utarbeide målsettinger og resultatindikatorer fra start 3. Fylkestinget ber fylkesrådet om å gi kontrollutvalget en orientering om status i oppfølging av anbefalingene i revisjonsrapporten innen

2 Vedlegg: - Saksprotokoll fra møte i Kontrollutvalget Forvaltningsrevisjonsrapporten «Hedmark fylkeskommunes internasjonale engasjement med utgangspunkt i Interreg Sverige-Norge programmet ». Hamar, Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 Saksutredning Forvaltningsrevisjonsrapporten "Hedmark fylkeskommunes internasjonale engasjement med utgangspunkt i Interreg Sverige-Norge programmet " Innledning og bakgrunn I henhold til kommunelovens ledd skal kontrollutvalget påse at det gjennomføres forvaltningsrevisjon i fylkeskommunen. Kontrollutvalget i Hedmark vedtok plan for forvaltningsrevisjon i sak 30/2012. Her ble internasjonalt arbeid vurdert som et aktuelt tema. Den fikk utvalget en orientering om fylkeskommunens internasjonale arbeid fra administrasjonen. I sak 13/2014 vedtok kontrollutvalget følgende: Kontrollutvalget bestiller en foranalyse/prosjektplan innen teamet internasjonalt samarbeid som gir forslag til spissing av utvalgets undersøkelse ut fra en risiko- og avgrensning i forhold til fylkeskommunens egen vesentlighetsvurdering og gjennomgang av temaet. Prosjektplanen presenteres i kontrollutvalget høsten Foranalysen ble presentert 14. oktober Problemstillingen ble da avgrenset til å fokusere på Sverige-Norge programmet. Utvalget presiserte også et ønske om en vurdering av eventuelle varige effekter av igangsatte prosjekter, spesielt sett opp imot fylkeskommunens egne målsettinger. Revidert prosjektplan ble behandlet og vedtatt i møte 18. november, sak 28/14. Følgende problemstillinger ligger til grunn for prosjektet: 1. I hvilken grad utøver Hedmark fylkeskommune sitt oppdrag som sekretariatsfunksjon i Sverige- Norge programmet i samsvar med grunnleggende prinsipper om transparens og upartiskhet? 2. I hvilken grad gir rapporteringen på mål og oppnådde resultater i Sverige-Norge programmet mulighet for betryggende internkontroll og politisk styring? 3. Målanalyse: a. I hvilken grad er målsettingene i Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid i samsvar med målsettingene i Sverige-Norge programmet? b. I hvilken grad og på hvilke områder er det definert konkrete mål i form av resultatindikatorer som kan danne grunnlag for en evaluering av Sverige-Norge programmets betydning for Hedmark fylke? 4. Evaluering av Sverige-Norge programmets effekter: a. Hva er effektene av Sverige-Norge programmet for Hedmark fylke? b. I hvilken grad kan effektene sies å oppnå målene i Fylkeskommunens internasjonale strategi og målene med Sverige-Norge programmet (som definert i målanalysen)? Den behandlet utvalget en statusoppdatering på prosjektet. En delrapport ble da lagt fram til orientering. Dette var en delrapport som var utarbeidet for problemstilling 3, målanalysen. Hovedårsaken til at revisor begynte med denne problemstillingen, var for å finne ut hva evalueringen skal måles opp mot. I sak 4/15 om status på prosjektet vedtok utvalget følgende: 1. Kontrollutvalget tar statusoppdateringen gitt i møtet til orientering. 2. Kontrollutvalget opprettholder vedtatt prosjektplan og ber om innsyn i aktuell og etterspurt dokumentasjon fra Hedmark fylkeskommune. 3. Kontrollutvalget godkjenner at avsatte timer til prosjektet økes fra ca. 475 til ca. 700 timer.

4 Saksopplysninger og fakta Revisjonsrapporten skrevet av Hedmark Revisjon IKS (heretter kalt revisjonen) er vedlagt saken. Den foreløpige delrapporten som utvalget fikk framlagt i sak 4/15 er nå kapittel 3 i rapporten. Revisor vil i møtet orientere om forvaltningsrevisjonsrapporten. Presentasjonen vil bli delt i 2, der målanalysen presenteres for seg. Da det er et omfattende tema er det satt av god tid i møtet til både presentasjon, spørsmål og diskusjon. Rapporten innledes med en generell introduksjon av Sverige-Norge programmet og Hedmark fylkeskommunes involvering i programmet i kapittel 1. Deretter følger de ulike problemstillingene i de kommende kapitlene. Disse omtales kort under. Likebehandling, oppfølging og politisk styring Kapittel 2 omhandler prosjektets problemstilling 1 og 2 om å vurdere likebehandling, oppfølging og politisk styring av Sverige-Norge programmet. Problemstillingene som lå til grunn var: 1. Utøver Hedmark fylkeskommune sitt oppdrag som sekretariatsfunksjon i Sverige-Norge programmet i samsvar med grunnleggende prinsipper om transparens og upartiskhet, herunder I hvilken grad er det transparens i søknadsprosessen I hvilken grad sikres likebehandling av alle søkere i saksbehandlingen og vurderingene av søknadene 2. I hvilken grad gir rapporteringen på mål og oppnådde resultater i Sverige-Norge programmet mulighet for betryggende intern kontroll og politisk styring? Når det gjelder likebehandling, har revisor vurdert dette ut fra kunngjøring, lik adgang til rådgivning, kriteriebaserte vurderinger og begrunnede avslag samt habilitet og klageadgang. Revisor vurderer overordnet at det er en likebehandling av søkere i Sverige-Norge programmet. Programmet kunngjøres bredt til og av relevante aktører, og programveilederen veileder søker i alle faser av søknaden. Programmets kriterier virker presise og veldefinerte, mens det virker uklart hva kriteriene for fylkeskommunens medfinansiering er. Revisor skriver følgende «vurderer vi at de overmodnede strategiene som Fylkesplanen og Regional planstrategi er for generelt formulert til å kunne danne et effektivt kriteriegrunnlag/klart målbilde for hvilke prosjekter som fylkesrådet bør finansiere. Det er vår oppfatning at det skjer henvisning til de strategiene som passer til prosjektene i stedet for at fylket har definert tydelige mål som prosjektene skal innfri». Det er også vurdert av revisor at det er klare prosedyrer for å si fra om inhabilitet for de som vurderer søknadene i RPP og styringskomiteen. Det er for øvrig ikke klageadgang på vedtakene, og dette bør framkomme i avslagsbrevet. Sekretariatet mangler rutiner for å vurdere egen habilitet, og det vises til organisering i Østfold fylkeskommune. Når det gjelder oppfølging og politisk styring presiserer revisor at det er mye positivt i forhold til politisk styring av Sverige-Norge programmet. Det vises for øvrig også til noen mangler i forhold til det å sikre relevant og oversiktlig informasjon om programmet samt fylkesrådets og fylkestingets mulighet for å få tilstrekkelig informasjon i forhold til det å styre fylkeskommunens internasjonale arbeid. Medlemmer av fylkesrådet er oppnevnt som medlemmer av programmets

5 gjennomføringsorganisasjon. Revisor mener dette sikrer solid politisk forankring. Revisor skriver og «Allikevel vurderer vi at de fylkestingspolitikere og medlemmer av fylkesrådet vi har hatt intervju med ikke har oversikt over prosjektene Hedmark er involvert i. I økonomiplan og årsrapporter mangler det oversikt over de prosjektene Hedmark fylkeskommune medfinansierer, størrelse på medfinansiering, de regionale målene man forventer prosjektene skal innfri og om prosjektene oppnår målene. Samtidig mangler det klare mål for hvilke politikkområder fylkeskommunen vil satse på i det internasjonale samarbeidet og en strategi for hvordan disse områdene skal nås. Vi ser samtidig at den internasjonale strategien ikke blir brukt som grunnlag for å tildele regional medfinansiering». Revisjonens anbefalinger om likebehandling, oppfølging og politisk styring «Av hensyn til likebehandling av søkere i forbindelse med den regionale medfinansieringen anbefaler vi at fylkesrådet sikrer: Diskusjon av grunnlaget for fylkeskommunens medfinansiering. Det er vesentlig å ha en politisk drøftelse av hvilket grunnlag som skal gjelde for tildeling av regionale midler til Sverige-Norge programmet og de internasjonale programmene generelt. Rutiner for habilitet ved medfinansiering Sekretariatet bør innføre rutiner for vurdering av egen habilitet i forhold til søknader om medfinansiering fra Hedmark fylkeskommune. Overvei å gjennomføre flere større kunngjøringer av programmet Vi vurderer at det nok er mulig å øke antallet av søkere hvis det holdes flere større kunngjøringer etter programmet har vært i gang et par år. Samtidig er bedrifter en ny målgruppe i programmet som kanskje skal ha mer hjelp til å komme seg i gang. Vi er oppmerksomme på at styringen Sverige-Norge programmet er komplekst og anbefalingene må ses i lys av dette. For at fylkestinget kan følge opp fylkesrådets arbeid, bør fylkesrådet sikre: Klare mål for den internasjonale innsatsen Med klare mål for hvilke politikkområder den internasjonale innsatsen skal løfte blir det lettere å følge opp fylkesrådets arbeid. Involvering, samt oversiktlig og relevant informasjon til fylkestinget og relevante komiteer om Sverige-Norge programmet Selv om Indre Skandinavia dekker et større geografisk område enn Hedmark så har fylkeskommunen et behov for å få informasjon og oppfølging på bruk av egne midler. Samtidig kan involvering av Komiteen for kultur og kompetanse i strategiarbeidet på det internasjonale området bidra til økt politisk eierskap og engasjement.» Målanalysen Kapittel 3 omhandler problemstilling 3 i prosjektet, og denne delen ble lagt fram for utvalget til orientering i møtet i februar. Som nevnt utarbeidet revisjonen denne først for å finne ut hva man skal måle opp imot i prosjektet. Kontrollutvalget hadde også signalisert at det særlig ønsket en evaluering av om fylkeskommunens målsettinger ble innfridd via Sverige-Norge programmet. Revisor skriver om formålet som ligger til grunn: «Formålet er å få vurdert sammenhengen mellom de fylkeskommunale målsettinger for internasjonalt arbeid og målene for Sverige-Norge programmet. Dessuten er det et formål å vurdere om målene er tilstrekkelig presise slik at de kan danne grunnlag for en evaluering av programmets resultater, effekter og måloppnåelse for Hedmark fylke». I dette delprosjektet er det utarbeidet følgende problemstillinger:

6 I hvilken grad er målsettingene i Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid i samsvar med målsettingene i Sverige-Norge programmet? I hvilken grad og på hvilke områder er det definert konkrete mål i form av resultatindikatorer som kan danne grunnlag for en evaluering av Sverige-Norge programmet? I all hovedsak konkluderer revisor med at de fylkeskommunale målsettingene og Sverige-Norge programmets målsettinger samsvarer tilfredsstillende med hverandre. Revisor savner for øvrig tydelige formulerte mål for hvilke regionalpolitiske emner og områder Sverige-Norge programmet skal løfte. Slike tydelige mål kunne tydeliggjort hvordan programmet skal leve opp til målsettingen om å være et verktøy for å forsterke satsninger i fylket og for å nå fylkets målsettinger på ulike politikkområder. Resultatindikatorene til fylket og programmet vurderes av revisor til å utfylle hverandre på en god måte. Samtidig mener revisor at det er noen mangler i forhold til å utføre en helhetlig vurdering av programmet. Revisjonens anbefalinger om målanalysen «I arbeidet med mål- og resultatstyringen av Sverige-Norge programmet bør fylkesrådet: Beskrive hvordan programmet forsterker satsninger i fylket og bidrar til å nå fylkets målsettinger på ulike politikkområder. Det bør formuleres tydelig hvordan Sverige-Norge programmet skal bidra til å løfte regionale visjoner og mål. Dette kan for eksempel skje ved å formulere hvordan programmet bidrar til relevante satsningsområder i fylkets strategidokumenter. I det konkrete arbeidet med mål- og resultatstyring anbefaler vi fylkesrådet å vurdere følgende forhold: Så vidt mulig utarbeide målsettinger og resultatindikatorer fra start. Å definere fykets målsettinger så tidlig som mulig i programmets levetid bidrar til å sikre politisk engasjement og styring av programmet. Det kan også gi en klar målestokk for hvilke prosjekter fylkeskommunen skal gi medfinansiering til. Sikre at vesentlige områder blir målt med relevante resultatindikatorer. Fylkeskommunen bør særlig presisere sine forventninger til effektene av programmet for å kunne vurdere et kommende programs samlede måloppnåelse.» Evaluering av programmets resultater og effekter for Hedmark Kapittel 4 i rapporten omhandler problemstilling 4 i prosjektet som omhandler evalueringer. Følgende problemstillinger lå til grunn for arbeidet: Evaluering av Sverige-Norge programmets effekter: a) Hva er resultater og effekter av Sverige-Norge programmet for Hedmark fylke? b) I hvilken grad kan resultatene og effektene sies å oppnå målene i Fylkeskommunens internasjonale strategi og målene med Sverige-Norge programmet? Målanalysen i kapittel 3 ga en modell for evaluering av programmet, som er delt inn i tre deler; en porteføljeanalyse, en prosjektresultatanalyse og en programresultatanalyse. Revisor har gjennomført spørreskjemaundersøkelse blant de 41 store prosjektene i Hedmark, og har oppnådd en svarprosent på hele 90 %. I tillegg baserer evalueringen seg på data og funn fra allerede gjennomførte analyser, evalueringer og forskningsrapporter (for fullstendig liste, se side 84 i

7 rapporten). Også i denne problemstillingen er det viktig å merke seg at revisjonen har blitt spesielt bedt om å se på effektene for Hedmark fylke. Porteføljeanalyse Revisor konkluderer med at programmets mål om antall deltagere er oppnådd og vel så det. Det er estimert med over deltagere, ca. 8 % av samlet innbyggertall. Det har også vært prosjekter i alle kommunene i Hedmark. Fylkeskommunens mål om å være en regional utviklingsaktør samt utvikler av samarbeidsavtaler mellom hedmarksregionen og Dalarna og Värmlands Län, vurderes som nådd. Revisjonen har i sin gjennomgang sett at sekretariatet for Indre Skandinavia er det mest aktive av delområdene i forhold til antall prosjekter i Sverige-Norge programmet. Ut fra dette vurderes at ledelsen for internasjonalt arbeid har hatt en proaktiv rolle. Fylkeskommunen går inn med vesentlige beløp og støtter programmet. Dette vurderer revisor at har betydning for om prosjektene blir realisert. Prosjektresultatanalyse Som nevnt har det vært 41 store prosjekt i Hedmark. En hel del av resultatene er omtalt på side i rapporten. Revisor skriver at «Vi vurderer at prosjektene generelt har et høyt «bunn-nivå» ved at det er få prosjekter som slett ikke lykkes. På bakgrunn av analysen vurderer vi at prosjektene er gode til å nå de mål de har fastsatt og til å få samarbeidet til å fungere. Samtidig er det et forbedringspotensial i forhold til at prosjektene demonstrerer flere konkrete, målbare resultater.» Prosjektlederne som er spurt, vurderer at samarbeidet har vært nødvendig både for å nå nedfelte mål og få bedre resultater, samt som arena for å løse felles problemer. Revisor vurderer at prosjektene har hatt høy aktivitet og at programmets resultatindikatorer er nådd. Det vurderes også som positivt at det er økt antall studenter i fellesutdanninger, opprettet nye utdanninger samt oppnådd kompetanseløft på flere områder. Programresultatanalyse I følge Fylkesplan for Hedmark (20) og Regional Planstrategi var det forventet at programmet ville gi resultater innen flere områder (side ). Revisor konkluderer overordnet med at Sverige-Norge programmet har hatt en positiv effekt på alle disse og at fylkeskommunen har stor nytte av programmet i forhold til midlene som fylkeskommunen bruker. Mest effekt er funnet på økt kompetansenivå, økt vekst og sysselsetting samt en økning i tiltak for bærekraftig utvikling. Målet om befolkningsvekst har et forbedringspotensial. Det er et vanskelig tema og avhenger av mange faktorer. Visjonen vurderes for øvrig som så sentral for fylkeskommunen at man bør overveie hvilke delmål og temaer som kan understøtte at mange prosjekter oppnår effekter med betydning for befolkningsvekst. Revisjonens konklusjoner om evalueringen Når det gjelder evalueringen har ikke revisor formulert anbefalinger knyttet opp mot den. Det presiseres fra revisor at deres vesentlige kritikk allerede er beskrevet i anbefalingene i målanalysen. Revisor konkluderer på side i rapporten. Avslutningsvis i konklusjonen skriver revisor følgende: «Det er vår vurdering at de enkelte prosjektene gjennomgående har skapt gode resultater for Hedmark. Programmet har nådd effekt på de områdene hvor man politisk hadde forventninger til effekter. Nytten av programmet er høy fordi finansieringsmodellen for programmet betyr at

8 fylkeskommunen kun tildeler programmet ca. 9 % av det samlede budsjettet. Vi har vurdert at alene de arbeidsplasser som etableres som følge av programmet (prosjektfinansierte og varige arbeidsplasser) har en verdi for Hedmark som er noe høyere enn de 38,3 mill. kr. som fylkeskommunen investerer i hele programmet. Vi vurderer dermed at Sverige-Norge programmet har høy produktivitet og høy effektivitet for Hedmark fylkeskommune. Vår samlede vurdering er dermed at Hedmark fylkeskommune får god nytte av Sverige-Norge programmet.» Vurderinger Sekretariatet mener revisjonen har levert en grundig og god rapport som svarer på de problemstillingene som utvalget hadde bestilt. Det innledende kapitlet om Sverige-Norge programmet gir en god innføring i temaet. Temaet er komplekst blant annet på grunn av at det er mange ulike aktører som er involvert. Utvalget har fått orientering om status og omfang underveis i arbeidet, noe som har gjort at utvalget har hatt god mulighet til aktivt å påvirke rapportens formål. Rapporten vurderes som nyttig både for politisk og administrativt nivå i Hedmark fylkeskommune, og kan være et nyttig bakteppe for videre arbeid med internasjonalt arbeid og strategier. Konklusjonene som revisor har kommet fram til viser at det jobbes godt med internasjonalt samarbeid i Hedmark. Søkere blir behandlet likt, kriterier for tildeling er klare og avslag begrunnes. Overordnet er det mye positivt i den politiske styringen av programmet. Fylkeskommunens mål ser også ut til å samsvare tilfredsstillende med målene i Sverige-Norge programmet. Totalt vurderes at fylkeskommunen har god nytte av å være med i Sverige-Norge programmet. Noen svakheter er i midlertid avdekket og revisor gir noen anbefalinger for arbeidet videre. Kort oppsummert sier disse at fylkesrådet bør: 1. sikre diskusjon av grunnlaget for fylkeskommunens medfinansiering (politisk drøfting av hvilket grunnlag som skal gjelde for tildeling av regionale midler) 2. sikre rutiner for vurdering av habilitet ved medfinansiering 3. overveie å gjennomføre flere større kunngjøringer av programmet 4. sikre klare mål for den internasjonale innsatsen 5. sikre involvering, samt oversiktlig og relevant informasjon til fylkestinget og relevante komiteer om Sverige-Norge programmet 6. beskrive hvordan programmet forsterker satsninger i fylket og bidrar til å nå fylkets målsettinger på ulike politikkområder 7. vurdere så vidt det er mulig å utarbeide målsettinger og resultatindikatorer fra start 8. sikre at vesentlige områder blir målt med relevante resultatindikatorer Tilbakemeldingen fra fylkesrådet er i all hovedsak positiv, og de anser rapporten som nyttig. Det har vært stor grad av kommunikasjon mellom revisjonen og fylkeskommunen i dette arbeidet, og det har forhåpentligvis ført til at eventuelle misforståelser har blitt oppklart underveis. Fylkesrådet vil sørge for oppfølging av anbefalingene, og trekker fram at fylkesrådet vil gjøre følgende: Vurdere rutiner knyttet til habilitet ved søknader om fylkeskommunal medfinansiering hvor fylkeskommunen selv er søker Utarbeide en årlig fylkestingsmelding om fremdriften, samt løpende resultater, av Sverige- Norge programmet Vurdere integreringen av det internasjonale arbeidet i de neste generasjonene av den regionale planstrategien

9 Knytte Interreg Sverige-Norge programmet godt opp i fremtidige internasjonale strategier for Hedmark fylkeskommune. Kulepunkt 1 er en direkte oppfølging av anbefaling nr. 2. Kulepunkt 2 om en årlig fylkestingsmelding, vil ta opp i seg flere av anbefalingene som er gitt. Anbefaling 5, 6 og 8 kan antageligvis bli dekket gjennom en årlig fylkestingsmelding. En slik årlig gjennomgang vil muligens også føre til økt bevissthet hos fylkespolitikere og administrasjon, slik at man lettere kan sikre klare mål og resultatindikatorer ved oppstart av nye program/prosjekt. Kulepunkt 3 om nye generasjoner av planstrategien, vil spesielt følge opp anbefaling nr. 6 ved at man kan beskrive og mene noe om hvordan man vil at det internasjonale arbeidet skal forsterke satsninger i fylket og bidra til å nå målene innen flere ulike politikkområder. Fylkesrådet sier med dette at de vil følge opp anbefalingene som er gitt i rapporten. Sekretariatet antar det kan være nyttig for utvalget i etterkant å bli orientert konkret på hvordan anbefalingene er fulgt opp. Arbeid med årlige fylkestingsmeldinger og planstrategier tar tid, derfor settes foreslått dato for tilbakemelding til i forslag til vedtak.

10 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 46/15 Resultat: Arkivsak: 15/4986 Tittel: Saksprotokoll - Forvaltningsrevisjonsrapporten "Hedmark fylkeskommunes internasjonale engasjement med utgangspunkt i Interreg Sverige-Norge programmet " Behandling: Saken har ikke vært i behandling i komite. Vedtak: Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

11 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 21. og Sak: 46/15 Resultat: Innstilling vedtatt m/endring Arkivsak: 15/4986 Tittel: Saksprotokoll - Forvaltningsrevisjonsrapporten "Hedmark fylkeskommunes internasjonale engasjement med utgangspunkt i Interreg Sverige-Norge programmet " Behandling: Erik Ringnes (V) fremmet følgende endringsforslag til pkt.3: Fylkestinget ber fylkesrådet om å gi fylkestinget og kontrollutvalget en orientering om status i oppfølgingen av anbefalingene i revisjonsrapporten innen Votering: Komiteens innstilling på pkt. 1. og 2 ble enstemmig vedtatt. Ringnes sitt endringsforslag til pkt. 3 fikk 30 stemmer og ble vedtatt. Vedtak: 1. Fylkestinget tar forvaltningsrevisjonsrapporten «Hedmark fylkeskommunes internasjonale engasjement med utgangspunkt i Interreg Sverige-Norge programmet » til orientering. 2. Fylkestinget merker seg anbefalingene om at fylkesrådet bør sikre: diskusjon av grunnlaget for fylkeskommunens medfinansiering (politisk drøfting av hvilket grunnlag som skal gjelde for tildeling av regionale midler) rutiner for vurdering av habilitet ved medfinansiering klare mål for den internasjonale innsatsen involvering, samt oversiktlig og relevant informasjon til fylkestinget og relevante komiteer om Sverige-Norge programmet at vesentlige områder blir målt med relevante resultatindikatorer at man beskriver hvordan programmet forsterker satsninger i fylket og bidrar til å å fylkets målsettinger på ulike politikkområder Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

12 samt overveie å gjennomføre flere større kunngjøringer av programmet vurdere så vidt det er mulig å utarbeide målsettinger og resultatindikatorer fra start 3. Fylkestinget ber fylkesrådet om å gi fylkestinget og kontrollutvalget en orientering om status i oppfølgingen av anbefalingene i revisjonsrapporten innen Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

13 Saknr. 15/ Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Yrkeshøyskolen Øst Etablering av aksjeselskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slik innstilling til vedtak: 1. Det etableres et aksjeselskap «Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS» med tilhørende vedtekter. 2. Selskapet skal være ansvarlig søker til NOKUT av et høyere yrkesfaglig utdanningstilbud som utvikles av forprosjekt «Yrkeshøyskolen Øst». 3. Forslaget til utviklingsavtale gjeldende for selskapets utviklingsfase vedtas. 4. Hver fylkeskommune som slutter seg til avtalen tegner seg for 10 prosent av bevilget beløp til prosjektet. For Hedmark fylkeskommune innebærer det 10 aksjer à kr per stk. Aksjene betales med tidligere bevilgede prosjektmidler, vedtak i fylkesrådssak 218/13, til forprosjekt «Yrkeshøyskolen Øst». Vedlegg: 1 Anmodning til fylkeskommuner om å etablere et selskap for videreføring av prosjekt Yrkeshøyskole. 2 Utviklingsavtale 3 Vedtekter for Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS

14 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

15 Saksutredning Yrkeshøyskolen Øst Etablering av aksjeselskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS Innledning og bakgrunn Fagskolene på Østlandet søkte i 2013 fylkeskommunene om å igangsette samarbeidsprosjektet «Yrkeshøyskolen Øst» med formål å utvikle og tilby en bachelor-utdanning som påbygging til dagens 2-årige fagskoleutdanning. Fylkeskommunene har til sammen bevilget 1,3 mill.kr til et forprosjekt som skal omfatte nødvendige utviklingsaktiviteter fram til det nye utdanningstilbudet er godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). For å kunne opprettholde nødvendig framdrift i det videre prosjektarbeidet, er det behov for å etablere et selskap som kan være ansvarlig søker til NOKUT om godkjenning av det nye yrkesfaglige bachelor-utdanningstilbudet. Fylkesrådet vedtok i sak 218/13 med endringsvedtak til punkt 2 i sak 102/14, å støtte en søknad om prosjektstøtte til utvikling av nye bachelorutdanninger som bygger på toårig teknisk fagskole, med kr Fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet, med unntak av Oslo kommune, har stilt seg bak utredningsarbeidet, med en bevilgning på til sammen 1,3 millioner kroner til prosjektet «Yrkeshøyskolen Øst». Prosjektet er forankret i styrene til de seks fylkeskommunale fagskolene på Østlandet 1, og alle fagskolene med styreledere og rektorer er representerte i prosjektets styringsgruppe, prosjektgruppe og arbeidsgruppe. Saksopplysninger fakta Formålet med prosjektet er å utvikle og etablere et nytt høyere utdanningstilbud etterspurt av arbeidslivet. Utdanningstilbudet skal gi godkjent bachelorgrad og hensiktsmessige overgangsmuligheter fra fagskolen til universitets- og høyskolesektoren. Forprosjektet omfatter nødvendige utviklingsaktiviteter fram til den nye bachelorutdanningen er endelig godkjent av Norsk organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Framdriften i prosjektet er i 2015 å påbegynne arbeidet med utarbeiding av en detaljert studieplan, samt å etablere et selskap som kan være ansvarlig søker til NOKUT. Målsettingen er å ferdigstille NOKUT-søknad våren Fylkeskommunene som skoleeiere har mottatt søknad av med anmodning om å etablere aksjeselskap m.m. Søknadsbrevet (vedlagt) redegjør nærmere for status i prosjektet. I saken foreslås det å etablere aksjeselskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS, da det kun er selskaper med formål å tilby høyere utdanninger som kan stå som ansvarlig søker til NOKUT om bachelorutdanninger. Valg av AS som selskapsform er gjort etter tilråding fra NOKUT. Utviklingsavtalen er vurdert og kvalitetssikret av jurister. Etter at NOKUT har godkjent utdanningen, vil det bli nødvendig å etablere et eget driftsselskap. 1 Fagskolen Innlandet, Fagskolen Oslo Akershus, Østfold fagskole, Fagskolen Tinius Olsen, Fagskolen i Vestfold, Fagskolen i Telemark

16 Aksjekapitalen er foreslått til kr ,-. Dette tilsvarer 10 prosent av midlene som er bevilget fra fylkeskommunene på Østlandet til prosjektet. For Hedmark fylkeskommune utgjør dette kr ,- av tilskuddet på kr ,-. Dette er midler som ennå er ubrukte i prosjektet. Dermed vil det ikke medføre ytterligere kostnader å gi støtte til oppretting av aksjeselskapet. Prosjektet vil, i tillegg til utvikling av en yrkesfaglig bachelor utdanning, avklare på hvilken måte en yrkeshøyskole eventuelt kan integreres som en del av et fremtidig fagskolesamarbeid på Østlandet. En mulig framtidig konstruksjon kan være å etablere et felles administrativt overbygg for de fylkeskommunale fagskolene på Østlandet. Gjennom dette vil man kunne stå sterkere og nå lengre i det nasjonale utdanningsterrenget jf. anbefalinger i NOU 2014: 14 (nedenfor). Oslo kommune har ikke bevilget midler til forprosjektet med begrunnelsen at man avventet den offentlige utredningen om fagskolene. Imidlertid er både styret og administrasjonen ved Fagskolen Oslo Akershus engasjert i «Yrkeshøyskolen Øst». Nestleder for styret er medlem av styringsgruppen for prosjektet, og rektor er medlem av prosjektgruppen. Det er for øvrig åpnet for at Oslo kommune skal ha anledning til å kunne behandle saken om tilskudd til «Yrkeshøyskolen Øst» etter at NOU-en om fagskolene nå er ferdigstilt. Som følge av at Oslo kommune per dato ikke har bevilget midler til forprosjektet, har Utdanningsetaten i Oslo kommune anmodet Fagskolen Innlandet (i stedet for Fagskolen Oslo Akershus) å sende forespørsel til Akershus fylkeskommune om å fremme politisk sak om «Yrkeshøyskolen Øst etablering av selskap». Fagpolitisk utvalg opplæring, kompetanse og verdiskapning i Østlandssamarbeidet har vist positiv interesse for prosjektet og sagt ja til å være referansegruppe. Utvalget hadde møte med prosjektledelsen for «Yrkeshøyskolen Øst» den Vurderinger Prosjektet «Yrkeshøyskolen Øst» er et bidrag til å fornye og modernisere yrkesfagutdanningen i tråd med samfunnets behov. Prosjektet kan bidra til å styrke rekrutteringen til fagskolene, og heve statusen til yrkesfagene generelt. Det er et innovativt utviklingsprosjekt som har et stort potensial. Ikke minst er det en styrke for prosjektet at det er initiert av de offentlige fagskolene selv, og at eierne stiller seg bak. I dialogen mellom fagskolene på Østlandet er det en forutsetning at samarbeidet i «Yrkeshøyskolen Øst» utvikles videre til også å omfatte samarbeid om utvikling av fagskoletilbudet og andre operative områder i fagskoleutdanningen. Fagskolene på Østlandet påpeker viktigheten av at prosjektet blir gjennomført i tråd med framdriftsplan. Dersom det i framtiden blir aktuelt med statlig overtakelse av fagskolene, er ikke realiseringen av en «Yrkeshøyskole» som samarbeidsarena for fagskolene på Østlandet, til hinder for dette. Prosjekt Yrkeshøyskolen Øst har besluttet å skreddersy sin første bachelorutdanning til den kompetansen som etterspørres fra byggenæringene for å utvikle denne videre. Næringen rekrutterer allerede i dag mange byggeledere fra fagskolene. Utover eksisterende to-årig fagskoleutdanning etterspør bransjen nå en ny yrkesfaglig bachelor utdanning innen operativ byggeledelse. Bransjen har en bred representasjon i utvikling av et nytt studietilbud på bachelornivå.

17 Konklusjon For å nå prosjektets mål anmoder prosjektet fylkeskommunene om å opprette et fylkeskommunalt eid aksjeselskap «Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS», som vil være ansvarlig søker til NOKUT av det nye høyere yrkesfaglege utdanningstilbudet. Fylkesrådet går inn for at selskapet blir opprettet og at fylkestinget vedtar utviklingsavtalen, se vedlegg. For å sikre framdrift i prosjektet er det viktig å avklare selskapsform og utviklingsavtale så raskt som mulig. Forslaget til vedtak innebærer tegning av 10 aksjer à kr 1000,-, - til sammen kr ,-, som allerede er finansiert gjennom Hedmark fylkeskommunes bevilgning i 2013.

18 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 47/15 Resultat: Saken utsatt Arkivsak: 15/4075 Tittel: Saksprotokoll - Yrkeshøyskolen Øst - Etablering av aksjeselskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS Behandling: Tonje Granmo (A) fremmet slikt nytt forslag: Utsette saken til alle instanser er blitt hørt. Votering: Forslaget fremmet av Granmo enstemmig vedtatt Vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slik innstilling til vedtak: Utsette saken til alle instanser er blitt hørt. Saken legges fram for fylkestinget med representanten Tonje Granmo som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

19 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 21. og Sak: 47/15 Resultat: Saken utsatt Arkivsak: 15/4075 Tittel: Saksprotokoll - Yrkeshøyskolen Øst - Etablering av aksjeselskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS Behandling: Komiteens innstilling fikk 32 stemmer og ble vedtatt. Vedtak: Utsette saken til alle instanser er blitt hørt. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

20 Saknr. 15/ Saksbehandler: Ole Jørn Alfstad Rannveig Finsveen Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til Vedtak: Fylkestinget slutter seg til det fremlagte mål- og handlingsdokumentet som styrende for Hedmark fylkeskommunes internasjonalt arbeid i perioden Vedlegg: - Rapport om Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid Mål- og handlingsdokument for Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid «Hvorfor engasjerer norske fylkeskommuner seg på den internasjonale arenaen?» En sammenlignende studie av internasjonalt engasjement i to fylkeskommuner Hedmark og Vestfold. Masteroppgave ved institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo Hamar,

21 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

22 Saksutredning Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid Sammendrag Internasjonal arbeid for Hedmark fylkeskommune er et styringsdokument som beskriver prinsipper, mål, delmål og handlinger for fylkeskommunens internasjonale arbeid frem mot Vedlagt saken foreligger det en rapport om Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid , hvor fylkesrådet går igjennom de viktigste områdene og resultatene av det internasjonale arbeidet. Vedlagt saken følger et mål- og handlingsdokument som skal være førende for Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid I tillegg er det vedlagt saken en masteroppgave fra institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo som omhandler Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid. Hedmark fylkeskommune har gjennom 2014 og 2015 foretatt en gjennomgang av det internasjonale arbeidet, hvor enheter og virksomheter har spilt inn aktiviteter og fremtidig innretting av arbeidet. Egenevalueringen av det internasjonale samarbeidet er sammenfattet i en rapport i et eget vedlegg, som følger denne saken. I tillegg er det lagt ved styringsdokument for det internasjonale arbeidet med denne saken, i henhold til fylkestingets vedtak i sak 14/ Det er i forbindelse med de nye Interreg programmene vært et omfattende analysearbeid, programarbeid, samt forankrings- og informasjonsarbeid i alle regionene i fylket, også i en større programgeografi, med åpne invitasjoner. Ved oppstarten og implementeringen av Interreg Sverige - Norge programmet, er det gjennomført informasjonsmøter og kompetansehevende aktiviteter overfor svært mange utviklingsaktører i Hedmark. Hedmark fylkeskommune har et bredt internasjonalt engasjement som bidrar til fremme internasjonalisering, verdiskaping og bærekraftig vekst i Hedmark. Styringsdokumentet beskriver prioriterte områder hvor fylkesrådet mener internasjonalt samarbeid er særlig relevant for å løse utfordringer Hedmarksamfunnet står ovenfor, samt virkemidler Hedmark fylkeskommune vil benytte i sitt internasjonale arbeid. Mål og delmål for det internasjonale arbeidet, bygger på strategi for internasjonalt samarbeid fra 2010, på økonomiplanens målsettinger og innsatsområder for , samt på gjeldende regional planstrategi. I tillegg er innrettingen av det internasjonale arbeidet forankret i samhandlingsprosesser internt i organisasjonen, samt i samhandlingen og samarbeidet internasjonalt, med et bredt partnerskap i Hedmark fylke. Internasjonalt samarbeid er en integrert del av Hedmark fylkeskommunes innsats for utvikling av Hedmarkssamfunnet. Arbeidet skal være knyttet til fylkeskommunens kjerneoppgaver, regional utvikling, næringsutvikling, opplæring, ungdom, kultur og kompetanse, klima, energi, miljø og naturforvaltning, folkehelse, infrastruktur, samt prioriteringsområdene i regional planstrategi. Arbeidet skal styrke fylkeskommunens politiske medvirkningsevne og gi innspill til nye politiske tiltak, til beste for Hedmark.

23 Hovedtyngden av Hedmark fylkeskommunenes internasjonale engasjement har som motivasjon å understøtte regional utvikling og fylkeskommunenes kjernevirksomhet. Dette innebærer at fylkeskommunen benytter internasjonalt samarbeid som et virkemiddel for å forsterke satsninger i vårt eget fylke, og for å nå målsettinger på ulike politikkområder. En annen viktig del av fylkeskommunenes internasjonale engasjement har som motivasjon å bidra positivt til samfunnsutvikling og kapasitetsbygging i mindre utviklede land og regioner. Dette innebærer at fylkeskommunen bidrar inn i norsk engasjementspolitikk og tydeliggjør vårt globale ansvar. Fylkesrådet vil følge opp mål- og handlingsdokumentet for og gi fylkestinget en årlig fylkestingsmelding om fremdriften, samt løpende resultater, av Interreg Sverige Norge programmet. Fylkesrådet vil rapportere til fylkestinget gjennom årsrapporten på gjennomføringen av mål- og handlingsdokumentet Fylkesrådet vil integrere det internasjonale arbeidet inn i de neste generasjonene av den regionale planstrategien og knytte Interreg Sverige Norge programmet godt opp i mål- og handlingsdokumentet for det internasjonale arbeidet i Hedmark fylkeskommune. Fylkesrådet vil holde ansvarlig komite i fylkestinget godt orientert om fremdriften for det internasjonale arbeidet, gjennom årlige orienteringer. Innledning og bakgrunn HEDMARK FYLKESKOMMUNES INTERNASJONALE ENGASJEMENT Innledning Internasjonal arbeid for Hedmark fylkeskommune er et styringsdokument som beskriver prinsipper, mål, delmål, prioriterte innsatsområder og handlinger for fylkeskommunens internasjonale arbeid frem mot Vedlagt saken foreligger det en rapport om Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid , hvor fylkesrådet går igjennom de viktigste områdene og resultatene av det internasjonale arbeidet. Vedlagt saken følger et mål- og handlingsdokument som skal være førende for Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid I tillegg er det vedlagt saken en masteroppgave fra institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo som omhandler Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid. Mål, prioriterte områder og handlinger for det internasjonale arbeidet, bygger på strategi for internasjonalt samarbeid fra 2010, på økonomiplanens målsettinger og innsatsområder for , samt på gjeldende regional planstrategi. I tillegg er innrettingen av det internasjonale arbeidet forankret i samhandlingsprosesser internt i organisasjonen, samt i samhandlingen og samarbeidet internasjonalt, med et bredt partnerskap i Hedmark fylke. Det er i forbindelse med de nye Interreg programmene vært et omfattende analysearbeid, programarbeid, samt forankrings- og informasjonsarbeid i alle regionene i fylket, også i en større programgeografi, med åpne invitasjoner. Ved oppstarten og implementeringen av Interreg Sverige -

24 Norge programmet, er det gjennomført informasjonsmøter og kompetansehevende aktiviteter overfor svært mange utviklingsaktører i Hedmark. Hedmark fylkeskommune har gjennom 2014 og 2015 foretatt en gjennomgang av det internasjonale arbeidet, hvor enheter og virksomheter har spilt inn aktiviteter og fremtidig innretting av arbeidet. Egenevalueringen av det internasjonale samarbeidet er sammenfattet i et eget vedlegg, som følger denne saken. I tillegg er det lagt ved styringsdokument for det internasjonale arbeidet med denne saken, i henhold til fylkestingets vedtak i sak 14/ Hedmark fylkesting har fått seg forelagt fylkestingsmelding om det internasjonale arbeidet i sak nr. 14/ Meldingen ga en sammenfattende vurdering av aktiviteter og resultater av arbeidet med fokus på attraktivitet, næringsutvikling, kompetanse, energi, klima, kultur og en beskrivelse av samarbeid med aktører fra Hedmark i det internasjonale arbeidet, samt en omtale av partnerskapet i Europa. I tillegg inneholdt meldingen en kortfattet vurdering av effekter av det internasjonale arbeidet på et nasjonalt, nordisk, europeisk og internasjonalt plan. Meldingen omtalte også noen sentrale funn fra evalueringene av det internasjonale arbeidet. Hedmark fylkesting fikk i april 2015 forelagt seg en sak 13/ , om Interreg Sverige Norge programmet, hvor den samlede virksomheten under programmet ble beskrevet, gjennom et aggregert indikatorsett, som viser både ressurser som er tilført de ulike programområdene og hvilke aktiviteter det har vært i programmet. I tillegg gir saken en vurdering av den politiske og institusjonelle merverdien som Sverige Norge programmet bidrar til. Det er gjennom 2014 og 2015 blitt foretatt en forvaltningsrevisjon av Interreg Sverige Norge programmet, hvor en særlig har vært opptatt av å isolere effektene for Hedmark. Evalueringen viser at Hedmark fylkeskommune får svært mye igjen for de midlene som legges inn i Interreg Sverige Norge programmet. Bare arbeidsplassene som skapes, overgår alene ressursinnsatsen som legges inn i programmet. I tillegg kommer effektene av økt kompetanse, nettverk, bedre arbeidsmarked over grensen, samarbeid på miljø, klima og energiområdet, bedre infrastruktur og forståelse over grensen. Gjennom Interreg Sverige Norge programmet er alle kommunene i Hedmark med. Interreg Sverige Norge programmet legger et utviklende lag over hele Hedmark. I tillegg har over 50 % av prosjektene næringslivet som en sentral målgruppe, pluss at flere tusen ungdom har vært deltakere i Interreg Sverige Norge prosjekter. Hovedkonklusjonen i evalueringer av Interreg Sverige Norge programmet er at det er vanskelig å forestille seg et regionalt utviklingsprogram som kan skape bedre resultater enn resultatene i Interreg Sverige Norge programmet. Hedmark fylkeskommune vil i det videre legge disse funnene til grunn, og videreutvikle Interreg Sverige Norge programmet, slik at Hedmark også fremover får svært gode effekter av programmet.

25 Saksopplysninger fakta 2. Hedmark fylkeskommune og internasjonalisering Hedmark fylkeskommune var relativt tidlig på banen med internasjonalt arbeid. Det mangeårige samarbeidet mellom våre nabokommuner og nabolän i Sverige, det omfattende skolesamarbeid og perioden med OL-forberedelse på 1990-tallet, ga fylket en internasjonal profil. Erfaringene fra dette arbeidet har vært viktige da ulike utviklingstrekk de siste 25 årene har understreket viktigheten av et internasjonalt engasjement og utfordret fylker og kommuner til å ha en mer aktiv, gjennomtenkt og strategisk tilnærming til sitt internasjonale arbeid. Til grunn for det internasjonale arbeidet ligger erkjennelsen av at mange oppgaver bare kan løses gjennom samarbeid over landegrensene. I tillegg er mange av våre lokale og regionale utfordringer, like de vi finner i mange andre regioner i Europa og verden for øvrig. Fylkeskommunen har tilgang til samarbeidsarenaer og deltakelse i samarbeidsprosjekter, som gir oss mulighet til å løse problemer i felleskap og tilføre ny kompetanse til Hedmark. Som regional utviklingsaktør gir det en merverdi å delta på disse samarbeidsarenaene. Som grenseregion er Hedmark fylke i en strategisk viktig posisjon, innen de europeiske utviklingsprogrammer. Hedmark fylke har en 40 mil lang grense mot Värmland og Dalarna. Denne grensen er også EUs ytre grense til Norge. I Europa understrekes grenseregionenes spesielle rolle som møteplasser for mennesker, nasjonale kulturer, kunnskap og ideer, jus og økonomi. Hedmark fylkeskommune har tatt del i EUs programmer for grenseoverskridende samarbeid (Interreg A) siden 1995 og derigjennom blitt tilført betydelig midler til det regionale utviklingsarbeidet. Interreg Sverige Norge programmet har bidratt til å legge et utviklende lag over hele Hedmark. Mange av fylkets rammevilkår utformes utenfor Norges nasjonale grenser. Hedmark påvirkes i stor grad av faktorer med bakgrunn i europeiske og internasjonale forhold. EØS-avtalen og WTO forhandlingene er her helt sentrale prosesser. Hedmark fylkeskommune vil benytte de muligheter for medvirkning som finnes og ta et samfunnsansvar gjennom å yte positive bidrag i en globalisert verden. For å delta og lykkes på den internasjonale arenaen er kompetanse, nettverk og gode partnerskap en grunnforutsetning. Moderne kommunikasjoner muliggjør tett kontakt og gode samarbeidsrelasjoner. Fylkeskommunen ønsker å være pådriver for å sette Hedmark på kartet, gjennom å utvikle gode samarbeidsrelasjoner og partnerskap med regionale myndigheter, og andre samarbeidspartnere i Europa og verden forøvrig. 3. Måloppnåelse og effekter av det internasjonale samarbeidet På grunnlag av resultatene fra en rekke evalueringer, studier og egenevalueringer, samt erfaringene fra den løpende deltakelse i de internasjonale aktivitetene Hedmark fylkeskommune er pådriver for og involvert i, er fylkesrådet ikke i tvil om at Hedmark fylkeskommune gjennom internasjonalt samarbeid lykkes i å oppnå hovedmålet om å skape et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv i Hedmark. Fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør styrkes blant annet gjennom at det internasjonale samarbeidet tilfører midler fra eksterne finansieringskilder, som ikke hadde kommet

26 Hedmarksamfunnet til gode uten fylkeskommunens programarbeid. Her inngår statlige midler gjennom Norge-Sverige programmet, midler fra Nordisk ministerråd, sektorprogrammene og fra Interreg B og C programmene. Videre har prosjektene som gjennomføres en sterk kopling til de prioriterte områdene i regional planstrategi, og samarbeidet bidrar til internasjonalisering av blant annet kulturliv og videregående opplæring. Slik understøttes fylkeskommunens arbeid. Målet om medvirkning oppnås gjennom målrettet innsats i utvalgte europeiske organisasjoner der fylkesrådet har tatt på seg verv og fremtredende roller. Videre arbeides det med påvirkningsarbeid gjennom Østlandssamarbeidet. Målet om solidaritet og bevisstgjøring nås blant annet gjennom samarbeidet med Namibia, internasjonalt rettet arbeid i de videregående skolene og i Ungdommens Fylkesting. I likhet med mye av utfordringene vi har i alt utviklingsarbeidet, ser fylkesrådet at det å måle og isolere effekten av en bestemt innsats, ikke alltid er like lett. Derfor gjennomføres ofte evalueringer og vurderinger av verdi og nytte. I dette arbeidet er det også viktig å se hen til evalueringer, erfaringer og vurderinger som også gjøres nasjonalt og internasjonalt. Hva Hedmarkssamfunnet får tilbake vil legge føringer for aktiviteter og initiativer innenfor strategiens innsatsområder. En hovedkonklusjon fra midtveisevaluering av Interreg Sverige-Norge programmet, gjennomført i 2010 av Universitetet i Lisboa, er at programmet har vært avgjørende ved å stimulere lokal og regional aktivitet både direkte (bedrifter og offentlige virksomheter) og indirekte (innovasjon, utdanning, kunnskapsdeling). I tillegg har nye nettverk og bidrag til infrastruktur økt samhandlingen over grensen. I evalueringen ble 24 prosjekter gjennomgått og både deres resultater, effektivitet og måloppnåelse ble vurdert, samt effekten de har hatt. Fylkesrådet er glad for at måloppnåelse i prosjektene ble vurdert som høy og at de fleste av de analyserte prosjektene viser høy grad av kostnadseffektivitet. De 24 gjennomgåtte prosjektene har både dirkete og indirekte effekt på næringsutvikling i Indre- Skandinavia. Sverige-Norge programmet har fremmet innovasjon og bidratt til å nå regionale innovasjonspolitiske mål hovedsakelig gjennom å fremme spredning av kunnskap og kompetanse. Pengene som er bevilget til disse prosjektene er benyttet på en gjennomgående effektiv måte for å løse miljø- og klimautfordringer. I tillegg bidrar de både direkte og indirekte til å støtte lokal økonomisk utvikling og reiselivssektoren spesielt. Det slås fast i studien at «det er vanskelig å forestille seg et regionalt utviklingsprogram som kan skape bedre resultater enn resultatene gjennom Interreg Sverige Norge programmet». International Research Institute of Stavanger (IRIS) gjennomførte på oppdrag av Kommunal og regionaldepartmentet (nå Kommunal og moderniseringsdepartementet) i 2011, en vurdering av oppfølgingen av Interreg-prosjektene i fylkeskommunene. Hovedkonklusjonen fra denne studien om oppfølgingen av Interreg A-, B- og C-prosjekter i norske fylkeskommuner, er at «prosjektene har satt varige spor i det regionale utviklingsarbeidet og er viktig for moderniseringen av norsk regionalpolitikk». Flere «Hedmarks-prosjekter», finansiert av Interreg Sverige-Norge programmet, inngikk i evalueringen.

27 Videre blir det påpekt i evalueringen at kopling til fylkenes planer og strategier er en viktig faktor for å få mest ut av Interreg-investeringene. Fylkesrådet sier seg helt enig i at denne koplingen er viktig og er glad for at Hedmark fylkeskommunes internasjonale strategi og gjennomføringen av denne, i en masteroppgave gjennomført ved universitetet i Oslo i 2014, ble evaluert til å ha en kopling til regional planstrategi og være knyttet til systematisk arbeid i fylket. I tillegg vektlegger masteroppgaven at Hedmark fylkeskommune har en dybde i sitt internasjonale engasjement, arbeidet er preget av stabilitet og kontinuitet, av initiativ og av ansatte som er sterke pådrivere for det internasjonale arbeidet som utføres i Hedmark. Fylkesrådet vil også understreke at målene i Sverige-Norge programmet, som legger føringer på prosjektenes innretning, er formulert etter faktabaserte, gode prosesser der løsning av utfordringer i Hedmark og fylkeskommunens planverk har vært førende for våre innspill i prosessen. Fylkesrådet mener at dette er et viktig poeng og en styrke ved fylkeskommunens internasjonale arbeid at vi lykkes med denne koplingen. I tillegg er målene for programmene formulert i brede partnerskap med mange andre likeverdige regioner involvert. I tillegg er det slik at selve godkjenningen av programmets mål og innsatsområder, tilligger EU-systemet alene. Norge og Hedmark, inviteres inn som deltakere i Interreg programmene og sektorprogrammene. Hedmark fylkeskommune har likevel deltatt aktivt i utvelgelsen av mål og prioriteringer i Interreg Sverige Norge programmet, og fylkesrådet mener å finne tydelige avtrykk etter dette i arbeidet i Interreg Sverige Norge programmene. Fylkesrådet vil også bemerke at det er Interreg Sverige Norge programmets målsettinger som er førende for hvilke prosjekter som kan prøves gjennom Interreg. Temaene som fremgår i fylkeskommunens øvrige styringsdokumenter er imidlertid godt dekkende for det smalere Interreg Sverige Norge programmet. Det er således ingen målkonflikt mellom styringsdokumentene og programmene. Sammenhengene er viktig å få frem, slik at fylkestinget ser koplingene mellom planer, program, prosjekter og samarbeid på en best mulig måte. Forvaltningsrevisjonsrapporten fra Hedmark Revisjon IKS i 2015, hvor det internasjonale arbeidet er evaluert, med vekt på Interreg Sverige Norge programmet, styrker og bekrefter tidligere evalueringer og studier, som slår fast at det internasjonale arbeidet som utføres i regi av Hedmark fylkeskommune er vel anvendte penger, det er effektivt og nyttig for å fremme ønsket utvikling i Hedmark. Fylkesrådet deler Hedmark Revisjon IKS sin vurdering av at «Interreg Sverige Norge programmet legger seg som et utviklende lag ut over Hedmark». I Interreg Sverige Norge programmet er det en stor grad av sammenheng mellom forventningene til effekter man beskrev i Fylkesplanen (20), og det som i dag, 7-8 år senere er realisert. Selv om Hedmark fylkeskommune kun finansierer omkring 9 % av prosjektenes samlede budsjetter, er denne finansieringen avgjørende for å realisere prosjektene på grunn av den særlige finansieringsmodellen som gjelder for programmet. Hedmark Revisjon IKS vurderer også at fylkeskommunen, via sin medfinansiering, har en unik mulighet for å påvirke utviklingen i Hedmark. Hedmark Revisjon IKS har estimert at personer, omlag 8 % av befolkningen i Hedmark har vært i kontakt med et av prosjektene i programperioden. Alle programmets resultatmål er oppnådd og mange med en god margin. Hedmark Revisjon IKS mener at det generelt er resultater

28 som vitner om prosjekter med høy aktivitet. Særlig volumet av institusjonelle samarbeider (127) og nye klynger og nettverk (72) sier noe om at eksisterende aktører i Indre Skandinavia inngår i flere relasjoner med hverandre og på tvers av landegrenser. Samtidig vurderes det også som positivt at antallet av studenter i fellesutdanninger og praksisplasser/hospitering er høyt, og at mange har tatt en del av deres utdanning i andre land som følge av prosjektet. Hedmark Revisjon IKS vurderer at prosjektene generelt har et høyt «bunn-nivå», ved at det er få prosjekter som slett ikke lykkes. På bakgrunn av analysen vurderer Hedmark Revisjon IKS at prosjektene er godt egnet til å nå de mål de har fastsatt og til å få samarbeidet til å fungere. Nesten alle prosjektledere vurder at samarbeidet har vært nødvendig for å nå prosjektenes mål og har bidratt til bedre resultater. Samtidig er det et forbedringspotensial i forhold til at prosjektene demonstrerer, formidler og tydeliggjør flere konkrete, målbare resultater. Hedmark Revisjon IKS ser at store miljøprosjekter og turismeprosjekter som løper over flere prosjektperioder, har gitt flest konkrete resultater og størst effekt i forhold til sysselsetting og utvikling i næringslivet. Dette skjer i form av økt omsetning i næringslivet, nyetablerte bedrifter og antall varige arbeidsplasser. Det er Hedmark Revisjon IKS sitt estimat at programmet har ført til 36 varige arbeidsplasser i Hedmark, fordelt på 21 årsverk, og at 5 nye bedrifter er etablert. Hedmark Revisjon IKS vurderer at programmet har hatt stor betydning for å heve kompetansenivået på en rekke områder. Det gjelder for de som har deltatt i de utdanninger som programmet har etablert (ca. 10 nye utdanninger) og de utallige konferanser, nettverksmøter, samlinger, messer mm som har involvert befolkningen. Men det gjelder også for de medarbeiderne som prosjektmidlene har sysselsatt i perioden. Hedmark Revisjon IKS estimerer at programmets midler i seg selv har sysselsatt 100 medarbeidere i 3 år i en gjennomsnittlig stilling på 44 %. Kompetansen er økt på en rekke ulike områder som for eksempel innen: energiriktige bygg, energibevissthet og entreprenørskap blant unge, kommunal ledelse, mentoring, produktutvikling og markedsføring av turistnæringen, musikkentreprenørskap og -utdanning, katastrofe- og kriseberedskap med mer. Det er også noe verdifullt på gang når det gjelder miljø/klima satsningen i fylket. Med Hedmarks engasjerte andel i FEM-prosjektet er man med i en ambisiøs utvikling med mål om å bli globalt ledende klimaaktør/klynge. Det bør legges til at både naturbevaringsprosjekter og energiprosjekter er kjennetegnet ved å ha en tett kobling til næringslivet. Enten i form av private aktører innen energi- og teknologiområdet, eller ved å koble naturvern til turisme. Turisme og attraktivitet er også et område der Hedmark Revisjon IKS ser en vesentlig relevans og effekt av prosjektene på næringslivet. Hedmark Revisjon IKS vurderer at programmet har ført til større forståelse for andre kulturer og tenkemåter, særlig i relasjonen til Sverige. Til gjengjeld vurderer Hedmark Revisjon IKS at programmet ikke i vesentlig grad har bidratt til et bedre levemiljø innen kultur og miljø. Hedmark Revisjon IKS vurderer samlet sett at det politiske nivå bør vurdere hvordan man kan formulere mål for prosjekter som skal arbeide for å opprettholde og tiltrekke befolkning til regionen, hvis dette fortsatt er et prioritert område framover.

29 Hedmark Revisjon IKS vurderer at prosjektene har forankring i hele Hedmark, da det har vært gjennomført prosjekter i alle kommunene i Hedmark. Naturlig nok er det kommunene med de største byene som har mest aktivitet og det er også her det er flest prosjektledere. Samtidig ser vi at det ikke alltid har noe med størrelse å gjøre, hvor stor aktiviteten er. Trysil, Engerdal og Rendalen kommuner er for eksempel særdeles aktive, selv om de er små. Hedmark Revisjon IKS vurderer at både målsettingen om etablering av samarbeidsavtaler mellom Hedmarkregionen og Dalarna og Värmlands Län er nådd. Hedmark Revisjon IKS vurderer også at sekretariatet for Sverige-Norge programmet er en proaktiv regional utviklingsaktør. Det er Hedmark Revisjon IKS sin vurdering at de enkelte prosjektene gjennomgående har skapt gode resultater for Hedmark. Programmet har nådd effekt på de områdene hvor man politisk hadde forventninger til effekter. Nytten av programmet er høy, fordi finansieringsmodellen for programmet betyr at fylkeskommunen kun tildeler programmet ca. 9 %, av det samlede budsjettet. Hedmark Revisjon IKS har vurdert at bare de arbeidsplasser som etableres som følge av programmet (prosjektfinansierte og varige arbeidsplasser), alene har en verdi for Hedmark som er noe høyere enn de 38,3 mill. kr. som fylkeskommunen investerer i hele programmet. Hedmark Revisjon IKS vurderer dermed at Sverige-Norge programmet har høy produktivitet og høy effektivitet for Hedmark fylkeskommune. Fylkesrådet er enig i Hedmark Revisjon IKS sin samlede vurdering om at Hedmark fylkeskommune får god nytte ut av Interreg Sverige-Norge programmet. Fylkesrådet viser videre til den fremlagte rapporten og egenevalueringen av det internasjonale arbeidet som følger denne saken. Rapporten beskriver hvordan Hedmark fylkeskommune er involvert i et bredt internasjonalt samarbeid og hvilke aktiviteter som har vært prioritert i perioden Videre gis en vurdering av hva som er oppnådd og hvilke handlinger som bør prioroteres i Hedmark fylkeskommunes fremtidige internasjonale arbeid. Rapporten viser at Hedmark fylkeskommune gjennom sitt internasjonale engasjement også lykkes i å trekke en rekke Hedmarksaktører inn i internasjonalt samarbeid. Det har i perioden vært viktig å samhandle og samarbeide med aktører i Hedmark, enten gjennom Sverige-Norge programmet som er godt dokumentert i rapporten fra Hedmark Revisjon IKS eller gjennom andre programmer og aktiviteter, som er beskrevet i rapporten fra Hedmark fylkeskommunes egenevaluering av det internasjonale samarbeidet. Gjennom internasjonale aktiviteter har Hedmark fylkeskommune på daglig basis kontakt og samarbeid med kompetansemiljøer og Høgskolen, regionråd og kommuner, bedrifter og frivillige organisasjoner, kulturaktører og øvrig virkemiddelapparat i fylket. Dette underbygger samfunnsutviklerrollen fylkeskommunen har. Alle som har vært i befatning med internasjonalt partnerskapsarbeid, søknadsutvikling og evne til å få innvilget finansiering i europeiske og nordiske programmer vet at det krever kompetanse og er tidkrevende. Hedmark fylkeskommune har over flere år bygd opp kompetanse på dette, og benytter denne kompetansen gjennom å samarbeide med Hedmarksaktører i nordiske og EU-finansierte

30 prosjekter. I tillegg er Interreg Sverige-Norge sekretariatet en stor kompetanseressurs for Hedmark. Nærheten og lokalkunnskapen til de ansatte, gjør at Hedmarksaktører får den veiledning og bistand de trenger for å benytte Sverige-Norge programmet. Hedmark fylkeskommune benytter nordiske og europeiske programmer som viktige virkemidler i det internasjonale arbeidet. Bakgrunnen for dette er at programmene fungerer som brede kompetansenettverk der Hedmarksaktører møter de beste innen sine fagfelt i Europa. Den gunstige finansieringsmodellen er også en faktor som gjør dette til attraktive virkemidler. Investering i programmene utløser midler som kommer Hedmarksamfunnet til gode. 4. Globalisering Globalisering, internasjonalisering og europeisering er begreper som brukes for å beskrive trekk ved vår moderne utvikling. Kjerneelementet i disse begrepene er oppfatningen om en verden hvor det lokale og det internasjonale veves tettere sammen. Vår samfunnsstruktur og næringsliv påvirkes i økende grad av faktorer og forhold som ligger utenfor vår geografiske grense. Vi ser også fremveksten av nye økonomiske stormakter i Kina og Asia for øvrig, som i tillegg er i ferd med å påvirke den globale maktbalansen og endre verdensøkonomien i en fart vi ikke tidligere har sett maken til. Globalisering, internasjonalisering og europeisering er generelle prosesser som kan være vanskelig å få øye på og identifisere, men de har stor innvirkning på vårt lokalsamfunn. Et område hvor prosessene er synlige, er for lokale bedrifter. Handels- og kapitalmarkedene veves tettere sammen, og lokale bedrifter møter utenlandsk konkurranse og søker internasjonale allianser på områder hvor de tidligere kunne søke nasjonale partnere. Et annet område er befolkningsstruktur. Tilflytting, arbeidsinnvandring fra EU-land og bosetting av flyktninger og innvandrer, har gjort Hedmark til et samfunn med et bredere mangfold enn tidligere. Globalisering beskriver komplekse prosesser som blant annet innebærer nye kommunikasjonsformer, migrasjonsmønstre, kapital- og finansformer, traktat og avtaleregimer og forbrukermønstre. Konsekvensen er en lang rekke avgjørende sammenhenger mellom samfunnsutvikling i Norge og i svært mange land andre steder i verden. Globaliseringsprosessene drives fram av en kombinasjon av bevisste politiske valg og strukturelle utviklingstrekk. Vi ser i dag trekk mot en dreining mot en multipolar verdensorden, der gamle og nye stormakter konkurrerer om økonomisk og politisk makt og innflytelse. Måten ulike typer aktører forholder seg til hverandre på blir mer kompleks. Klimaendringer og økonomiske kriser truer, og utfordrer grunnlaget for bærekraftig utvikling, og preger i økende grad dagsorden i internasjonal politikk. Dette aktualiserer en løpende gjennomgang av strategier, allianser og konkrete internasjonale handlinger og virkemidler. Dette gjør det også viktig for Hedmark fylkeskommune å ha et internasjonalt arbeid som svarer opp til de utfordringer og muligheter som en stadig mer internasjonalisert og globalisert verden byr på. 5. Forholdet til Europa Spesielt har europeiseringsprosessen blitt mer synlig de siste 25 årene. Norge er gjennom EØSavtalen nært knyttet til utviklingen i EU. EØS-avtalen er den største og mest omfattende

31 internasjonale avtalen Norge har inngått. Avtalen dekker over mange samfunnsområder og et formidabelt regelverk. EØS-avtalen gjør Norge til en del av EUs indre marked, ved at vi i norsk rett har gjennomført EUs regler om fritt varebytte og fri bevegelighet for kapital, tjenester og personer, samt EUs konkurranseregler. Samtidig åpner avtalen for samarbeid på mange andre områder som helse, miljø og klima, utdanning og kultur. Kommunesektoren i Norge er sterkt, og i økende grad, berørt av EU gjennom EØS-avtalen. EUs politikkutvikling har over tid blitt mer relevant for kommuner og fylkeskommuner. Gjennom økt styring og politikkutforming på flere områder som miljø og tjenestefeltet innen EU, blir de direkte berøringspunktene til de kommunale og fylkeskommunale oppgavene flere og tettere. EØS-avtalen er en dynamisk avtale, og vil for hvert år som går øke i omfang og betydning for Norge og for våre avtalepartnere. Nye EU rettsakter, etter vedtak i EØS-komiteen, blir gjeldende også for EØS/EFTAlandene Norge, Island og Liechtenstein. 6. Nasjonale føringer for internasjonalisering En internasjonal rolle for norske fylkeskommuner har blitt bemerket og understreket under skiftende regjeringer i løpet av 2000-tallet, gjennom ulike stortingsmeldinger, Spesielt tydelig er dette uttrykt i Stortingsmeldingen om forvaltningsreformen, St. meld. nr 12. ( ) Regionale fortrinn regional framtid og St. meld. nr. 15 ( ) Interesser, ansvar og muligheter hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk, samt i siste regionalmelding, St. meld. 13 ( ), Ta heile Noreg i bruk. De ulike regjeringene fremhever spesielt en rolle i europapolitikken og en rolle på den europeiske arenaen for fylkeskommunene. Understreking av fylkeskommunenes internasjonale rolle fra statlig hold, er et svar på og motivert av at skillene mellom utenrikspolitikk og innenrikspolitikk har blitt visket ut. Impulser, prosesser og rammer utenfor den nasjonale arenaen påvirker det lokale og regionale i større grad enn tidligere. Selv om norske distrikter klarer seg bedre enn mange tilsvarende regioner i Europa, har vi langsiktige utfordringer som best kan løses med bedre internasjonal samhandling. For Norges del er det avgjørende med høy sysselsetting i hele landet, for å sikre fremtidig velstand og velferd. Deltakelsen i arbeidslivet er høy i Norge, sammenlignet med det meste av Europa, men variasjoner i evnen til å omstille arbeidskraften gjør at unødvendig mange personer også hos oss havner utenfor arbeidslivet, etter nedleggelser og nedbemanninger. I tillegg er vi avhengige av et arbeidsliv som har en høy lønnsevne, slik at velferdsnivåene kan sikres fremover. 7. Internasjonalisering og økonomiske drivkrefter I et historisk perspektiv har vi levd av naturressursene våre, og de kommer fremdeles til å være viktig, ikke minst i et fylke som Hedmark. Men kunnskap, kompetanse, og slik sett den menneskelige faktoren, blir stadig viktigere i den internasjonale konkurransen som Norge er en del av. Humankapitalen er i dag den aller viktigste kilden til velstand og økonomisk vekst i Norge, også i Hedmark. Humankapitalen står for 81,3 % av Norges samlede nasjonalformue, mot petroleumsformuens 3,1 %. Dette gjør at både næringslivet og offentlig sektor i hele landet må bli mer kunnskapsbasert og utnytte humankapitalen bedre, og vende seg mot internasjonale markeder for vekst, økt kompetanse og inspirasjon.

32 I Europa, utenfor Norge, er det i hovedsak de tettbygde regionene med korte avstander til de største europeiske markedene som klarer seg best. Dette er særlig tydelig i det såkalte bybeltet, som i grove trekk strekker seg fra London til Milano. Norge skiller seg ut fra denne tendensen ved at det i stort har vært positiv utvikling også i de delene av landet som har lavest folketall, og minst tilgang til kommunikasjoner og større markeder. I tillegg er det mindre forskjeller mellom fylkene og landsdelene i Norge, enn i mange andre land i Europa. For Hedmark er nærheten til Oslo og integreringen på Østlandet en viktig positiv bidragsyter til vekst, samtidig som næringsstrukturen gir store utfordringer når det gjelder det å skape mange nok lønnsomme arbeidsplasser i privat sektor. Dette må kunne sies å være Hedmark sin store svakhet og representere den største utfordringen av dem alle. Det finnes vekstkraftige virksomheter over hele landet. Regioner, bransjer og bedrifter som er eksportrettet har det største potensialet for vekst for fremtiden. Derfor blir det særlig viktig å arbeide for et mere internasjonalt og lønnsomt næringsliv i Hedmark. De som eksporterer mye, må stadig bli bedre og strekke seg stadig lengre for å nå opp i konkurransen. Dette driver næringsutviklingen fremover. Internasjonale og norske studier viser at internasjonalt rettede bedrifter i gjennomsnitt er om lag 30 % mer lønnsomme og 30 % mere produktive, enn tilsvarende bedrifter som ikke er internasjonalt eksponert. De bedrifter som i hovedsak selger varene sine innenlands, konkurrerer og i stor grad internasjonalt. Næringer som tidligere var skjermet, blir mer og mer importkonkurrerende. For Hedmarks del, med mange bedrifter på hjemmemarkedet, er dette en økende utfordring for næringslivet. Derfor må en større del av distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene gå til arbeidet for å gjøre norske gründere og bedrifter mer internasjonale, også i Hedmark. Målet må være at flere virksomheter skal bygge opp en internasjonal markedskompetanse og bli internasjonalt konkurransedyktige. Derfor er det viktig at Hedmark fylkeskommune bruker virkemidlene i næringspolitikken og den videregående utdanningen, til å forberede nye potensielle arbeidstakere og næringsaktører på de nye internasjonale rammebetingelsene som man møter, både ute og hjemme. 8. Internasjonalisering og kompetanseutvikling Gjennom arbeidet i de videregående skolene skal internasjonalt utdanningssamarbeid gi elever og lærere nye perspektiver. Det vil kunne føre til at man høster av andres erfaringer og innsikter, bidrar tilbake med det samme, og finner gode løsninger på felles problemer. Det er et sentralt mål at alle i norsk skole skal få ta del av internasjonalt relevant fagkunnskap og samtidig lære om språk og kultur. Kunnskapen er internasjonal og det gode samfunn kan best utvikles ved at en tar inn over seg det beste som skjer faglig, politisk og kulturelt i resten av verden. Kunnskap og ferdigheter i fremmedspråk er viktig, spesielt for et lite land med en åpen økonomi, som er helt avhengig av en velfungerende eksport- og importsektor. Internasjonalt samarbeid gir nye perspektiver på undervisningsmetoder og organisering av arbeidet i skole og opplæring. For mange kan en utveksling, studiebesøk eller annen kontakt, være en stor inspirasjon og motivasjon for å fortsette læringen hjemme. Et annet perspektiv er at internasjonalt samarbeid ofte kan bidra til refleksjon rundt grunnleggende demokratiske verdier og

33 menneskerettigheter. Det å se seg selv og sin institusjon i relasjon til andre, kan være både utfordrende og utviklende. Det viktigste argumentet for å jobbe med internasjonalisering i skolen er å styrke elevenes internasjonale bevissthet. Deretter følger ønsket om å øke motivasjon og læringslyst hos lærere og elever, utvikling av skolen, og å styrke språkfagene. I studier gjort ved de videregående skolene i Norge, er det stor grad av enighet om at internasjonalisering styrker lærerens kompetanse og elevenes læring. Det er også stor grad av enighet om at internasjonalisering er ressurskrevende og krever riktig kompetanse, men at det også i overveiende grad er positive effekter når en ser på det samlede utbytte. Hedmark fylkeskommune vil legge dette til grunn for sitt videre arbeid på feltet. 9. Motivasjon og prinsipper for Hedmark fylkeskommune internasjonale arbeid Fremstillingen av utviklingstrekk, hvilke muligheter disse skaper og en gjennomgang av nasjonale føringer, danner grunnlaget for å svare på spørsmålet om hvorfor fylkeskommunen skal ha et internasjonalt engasjement: Politikkutformingen i Europa påvirker norske fylker og kommuner i stor grad. Fylkeskommunen vil ha interesse av å tale regionens sak og fremme regionens syn på relevante spørsmål gjennom deltakelse på nasjonale og europeiske arenaer for påvirkning. I tillegg til medvirkning og påvirkningsmuligheten disse arenaene gir, er de også arenaer for å få oversikt, kunnskap og innsikt i europeisk politikkutvikling. Deltakelse på disse arenaene er også viktig for å bygge nettverk og å finne gode samarbeidspartnere. Deltakelse i europeiske programmer, som Interreg, utløser finansiering som bidrar til å skape regional innovasjon, kompetanse og vekst. Gjennom programdeltakelse får Hedmark tilgang til partnere med unik kompetanse og teknologi. I tillegg har fylkeskommunen et ansvar for å informere, tilrettelegge og bidra til at flere aktører i fylke deltar i internasjonalt samarbeid. Internasjonalt samarbeid gir innspill til løsninger på utfordringer i Hedmarkssamfunnet og er positivt for utviklingen i fylket. Internasjonalt samarbeid er en integrert del av Hedmark fylkeskommunes innsats for utvikling av Hedmarkssamfunnet. Arbeidet skal være knyttet til fylkeskommunens kjerneoppgaver, regional utvikling, næringsutvikling, opplæring, ungdom, kultur og kompetanse, klima, energi, miljø og naturforvaltning, folkehelse, infrastruktur, samt prioriteringsområdene i regional planstrategi. Arbeidet skal styrke fylkeskommunens politiske medvirkningsevne og gi innspill til nye politiske tiltak, til beste for Hedmark. Hedmark fylkeskommunes internasjonale engasjement er motivert ut fra en kombinasjon av egennytte og globalt ansvar. Samtidig er det slik at engasjement motivert ut fra et globalt ansvar, i mange tilfeller også generer egennytte. Hovedtyngden av Hedmark fylkeskommunenes internasjonale engasjement har som motivasjon å understøtte regional utvikling og fylkeskommunenes kjernevirksomhet. Dette innebærer at

34 fylkeskommunen benytter internasjonalt samarbeid som et virkemiddel for å forsterke satsninger i vårt eget fylke, og for å nå målsettinger på ulike politikkområder. En annen viktig del av fylkeskommunenes internasjonale engasjement har som motivasjon å bidra positivt til samfunnsutvikling og kapasitetsbygging i mindre utviklede land og regioner. Dette innebærer at fylkeskommunen bidrar inn i norsk engasjementspolitikk og tydeliggjør vårt globale ansvar. 10. Mål og handlinger Hovedmål: Et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv Delmål I) Fremme internasjonal forståelse, økt kulturell bevissthet og språkkompetanse blant ungdom og lærere Internasjonalt arbeid i utdanningen er forankret i formålsparagrafen og læreplanverket, og angår alle elever og lærere. Den internasjonale dimensjonen har en lang tradisjon i norsk skole, og internasjonalt arbeid i opplæringen har mange positive effekter ved siden av faglig og sosial utvikling: økt læringsmotivasjon, større kulturell bevissthet, et mer inkluderende læringsmiljø, økt interesse og rekruttering til fagområder og pedagogisk utvikling. Gjennom dette bidrar internasjonalt samarbeid til å heve kvaliteten på opplæringen og gir utbytte for elever og lærere. Det internasjonale arbeidet i de videregående skolene kan gjennomføres på mange måter og på mange arenaer, i utlandet, hjemme og på nett. EUs utdanningsprogram, Erasmus , og Nordisk ministerråds støtteordninger er særlig relevante finansieringsordninger. Flere av de videregående skoler i Hedmark benytter disse ordningene i sitt internasjonaliseringsarbeid. Interreg Sverige- Norge programmet har også finansiert en lang rekke større prosjekter som berører de videregående skolene i Hedmark. En viktig dimensjon ved internasjonalt arbeid i utdanningen er å fremme solidaritet, demokratiforståelse og toleranse. Aktiviteter i skolene og internasjonale erfaringer vil styrke den globale solidariteten og forståelsen av det globale, mangfoldige samfunnet vi lever i. Hedmark fylkeskommune vil prioritere følgende handlinger: Videreutvikle lærlingeutveksling og utvikling av læreres kompetanse gjennom Internasjonalt servicekontor Tilby internasjonale utdanningsløp, herunder IB-linje ved Elverum videregående skole Tilrettelegge for deltakelse i internasjonale prosjekter og samarbeidsnettverk mellom næringsliv, forskningsinstitusjoner og utdanning Bruke internasjonalt skole- og utdanningssamarbeid til å fremme solidaritet, toleranse demokratiforståelse og menneskerettigheter Benytte internasjonale samarbeidspartnere og program for å styrke språkopplæringen Videreutvikle informasjonsarbeid mot skoleledelse, lærere og elever om internasjonale programmer, spesielt Erasmus +, og Nordisk Ministerråds ordninger Videreutvikle Ungdommens Fylkesting som en arena for internasjonal ungdomsdeltakelse

35 Bidra til å videreutvikle samarbeidet mellom Høgskolen i Hedmark og relevante aktører i Namibia Delmål II) Øke fylkets FoU-aktivitet, innovasjonsevne og konkurransekraft gjennom internasjonalt samarbeid Næringslivet i Hedmark er kjennetegnet av mange små- og mellomstore bedrifter. Det er behov for et mer forskningsintensivt næringsliv og fokus på kommersialisering av FoUresultater, for samarbeid, nettverk og klyngeutvikling og for økt utdanning- og kompetansenivå i næringslivet. Alle disse faktorene er nødvendige for å skape et omstillingsdyktig næringsliv og å sikre verdiskaping. Hedmark har også en rekke offentlige arbeidsplasser hvor det også er behov for omstilling og fornyelse. Næringslivet må i sterkere grad internasjonaliseres i Hedmark for å sikre verdiskapingen, bidra sterkere til valutainntekter for Norge og for at fylket skal være mere attraktivt som bosted, for etablering av bedrifter og for besøk utenfra/innenfra. Interreg Sverige-Norge programmet er et viktig virkemiddel for arbeidsplassutvikling og innovasjon i Hedmark. Innenfor programmet blir støtte til utvikling og internasjonalisering av små- og mellomstore bedrifter, samt å øke organisasjoners og bedrifters FoU- og innovasjonskapasitet gjennom grenseregionalt samarbeid, prioritert. Hedmark fylkeskommune vil prioritere følgende handlinger: Samarbeide med Innovasjon Norge om økt internasjonalisering av næringslivet i Hedmark Samhandle med Regionalt Forskingsfond for økt internasjonaliseringsgrad i prosjektene Økt satsing på internasjonalisering av små- og mellomstore bedrifter Benytte Interreg Sverige-Norge programmet og andre EU-programmer som virkemiddel i arbeidsplass- og kompetanseutvikling, og for å styrke Høgskolen og andre FoU-institusjoner i fylket Profilere Hedmark og aktører i regionen som attraktive samarbeidspartnere i europeiske prosjekter Tilrettelegge for at næringsliv, kompetanseinstitusjoner og offentlige aktører på best mulig måte kan benytte EU-programmer Utvikle verdiskapingspotensialet knyttet til digital agenda Samarbeide for utarbeidelse av en felles «Smart spesialiseringsstrategi» gjennom Østlandssamarbeidet Styrke satsninger i fylket innen bioøkonomi gjennom internasjonalt samarbeid Delmål III) Et kulturliv preget av mangfold og skaperkraft gjennom impulser internasjonalt Hedmark har et mangfoldig og rikt kulturliv med høy kvalitet. Lokal forankring, profesjonell kunst- og kulturformidling i hele fylket, og arenaer for barn og unge i hele fylket er sentrale mål. Kunst- og kulturlivet i Hedmark skal være betydningsfullt lokalt, regionalt og nasjonalt. Likefult er internasjonale impulser og arenaer for kulturlivet, der samarbeid med internasjonale aktører muliggjøres, viktig. Dette bidrar til et økt mangfold i kulturuttrykk og tilbud til Hedmarks innbyggere.

36 Kulturområdet i Hedmark må internasjonaliseres i sterkere grad for å få økte ressurser, videreutvikle kompetanse og sikre den kvalitative utviklingen på feltet. EUs kulturprogram Kreativt Europa, med et budsjett på 1,46 milliarder euro i perioden , er et særlig relevant virkemiddel i internasjonaliseringsarbeidet. Programmet støtter prosjekter som gis en merverdi ved at de gjennomføres i en europeisk ramme og gir norske aktører innen TV, film, kunst og kultur muligheter til å samarbeide internasjonalt og til å nå ut til et større europeisk publikum, samtidig som lokalt og regionalt kulturliv styrkes. Hedmark fylkeskommune vil prioritere følgende handlinger: Utnytte mulighetene i internasjonale programmer for kultursamarbeid og utveksling Tilrettelegge for samarbeid mellom kulturinstitusjoner i Hedmark og i utlandet Støtte kulturlivets internasjonale ambisjoner for å utløse flere ressurser, videreutvikle kompetanse, fremme høyere kvalitet og mangfoldet i kulturlivet Legge til rette for internasjonalt samarbeid for spill- og opplevelsesnæringene Styrke informasjonsarbeid og kompetanse om nordiske, europeiske og internasjonale samarbeids- og finansieringsordninger Samhandle tett med kunst- og kulturmiljøer i Värmland og Dalarna Videreutvikle samarbeidet mellom kunst- og kulturmiljøer og Zlin-regionen i Tsjekkia Benytte internasjonalt samarbeid for å videreutvikle bibliotektjenesten i Hedmark Delmål IV) Bidra til å løse grenseoverskridende miljø- og klimautfordringer Hedmark har betydelige naturressurser og fornybar energi, som er viktig med tanke på næringsutvikling og som bidrag til å løse klimautfordringer. Klimagassutslipp er en av vår tids største miljøutfordringer. Vår region vil måtte tilpasse seg klimaendringer. Satsning på energi og klima vil kreve en større omstilling som innebærer utfordringer og muligheter for offentlige aktører, bedrifter og lokalsamfunn. En satsning på internasjonalt samarbeid innen feltet, fører til tilgang til kompetanse, teknologiske løsninger og erfaringer fra aktører fra andre land når det gjelder å motvirke og tilpasse til klimaendringer. Flere miljø- og klimautfordringer er grenseoverskridende utfordringer, og krever samarbeid og samordning av lovverk/ forvaltningspraksis. Interreg Sverige-Norge programmet er et viktig virkemiddel i klima- og energiarbeidet i Hedmark, samt for å bevare naturområder og naturarv. Innenfor programmet prioriteres grenseoverskridende samarbeid om bevaring og bærekraftig utvikling av naturområder og vassdrag, samt å styrke kompetansemiljøer og arbeidsplasser knyttet til fornybare ressurser. Hedmark fylkeskommune vil prioritere følgende handlinger: Styrke kompetansemiljøer knyttet til Hedmarks fornybare ressurser, gjennom internasjonalt samarbeid Benytte Interreg Sverige-Norge programmet som virkemiddel i klima og energiarbeidet Styrke satsning på bruk av EU-programmer og internasjonale nettverk i klima- og energiarbeidet

37 Søke internasjonale samarbeidspartnere i metodeutvikling og erfaringsoverføring i arbeidet med forebygging av og tilpasning til klimaendringer Delmål V) Utvikle miljøvennlige grenseoverskridende transportløsninger for personog godstrafikk Hedmark har en strategisk og viktig plassering når det gjelder det å fremme bærekraftig samferdsel og infrastruktur i Norge. Samferdselsområdet skal bidra til utvikling av attraktivitet og vekstpotensialer i byer og tettsteder, samt sørge for en effektiv og miljøvennlig kommunikasjon innad i regionene, mellom regionsentra og på nasjonale transportruter gjennom fylket. I tillegg skal transportkorridorene på en mest mulig sømløs måte, henge sammen med de internasjonale systemene for vei, bane, fly, gods med tilhørende infrastruktur. Hedmarks sentrale plassering på Østlandet og nærheten til Oslo Lufthavn Gardermoen, plasserer fylket som et viktig besøksfylke, et transittfylke og et fylke som fungerer som en sentral port til Sverige. Samarbeidet på Østlandet har gitt positive resultater i form av ny og forbedret infrastruktur, særlig gjennom satsinger på vei og bane. Hedmark er også et viktig knutepunkt når det gjelder gods og transport av blant annet tømmer, i Norge og også ut til Europa. For å utvikle velfungerende samferdsel og infrastruktur, som i tillegg er bærekraftig, er man avhengig av internasjonale avtaler og samarbeid. Internasjonalt samarbeid og gode kontakter med nabofylker og andre nasjoner, er i så måte helt avgjørende. Hedmark har en sterk base i samarbeidet på Østlandet, og fylket har i tillegg tette bånd og gode samarbeidsstrukturer, bygd opp over lang tid, med Värmland og Dalarna. Den solide plattformen dette utgjør, vil Hedmark fylkeskommune benytte seg av strategisk i det videre arbeidet, innenfor samferdsel og infrastruktursektorene, også med et internasjonalt perspektiv. Hedmark fylkeskommune vil prioritere følgende handlinger: Arbeide for bedre godstransport over grensen Utvikle grenseoverskridende kollektivtransport Utvikling av effektive utformede knutepunkt med sanntidsinformasjon Samhandle med Østlandssamarbeidet i utviklingen av transportkorridorene ut og inn av Norge Utnytte nærheten til Oslo Lufthavn Gardermoen, samt utvidelsen av flyplassen, som et viktig element for økt internasjonalisering av nærings- og samfunnslivet i Hedmark Utnytte Interreg Sverige - Norge programmet, pluss andre europeiske programmer, for å fremme en bærekraftig samferdsel og infrastruktur i Hedmark Delmål VI) Bli bedre rustet til å møte folkehelseutfordringer gjennom samarbeid og læring internasjonalt Internasjonalt samarbeid innenfor folkehelseområde dreier seg om kunnskap om politikkutvikling og rammevilkår, samt kjennskap til gode tiltak og arbeidsmetoder i andre land.

38 Folkehelsearbeidet i Hedmark har fokus på å bedre folkehelsen i fylket. Likefult er kunnskap om internasjonale forhold og folkehelsearbeid i andre land viktig for å utvikle eget arbeid og tiltak. Internasjonalt samarbeid innenfor området gir mulighet for læring og erfaringsoverføring i internasjonale prosjekter og gjennom dette bedre folkehelsearbeidet i Hedmark. Det er mange muligheter for deltakelse i prosjekter med tema relevant for folkehelsearbeidet i Hedmark i EUs programmer. Hedmark fylkeskommune vil prioritere følgende handlinger: Delta i internasjonale prosjekter og på internasjonale arenaer relevant for folkehelsearbeidet i Hedmark Delmål VII) Bidra til kapasitetsbygging i mindre utviklede land og regioner Samfunnsutvikling, ujevn ressursfordeling og ulikheter i levekår, samt krig og konflikt ute i verden kan ikke lenger sees frakoplet fra samfunnsutvikling i Norge. Et fylkeskommunalt internasjonalt engasjement i mindre utviklede regioner, både i og utenfor Europa, bidrar til at Hedmark også kan spille en positiv rolle i samfunnsutviklingen i disse områdene. Et slikt engasjement understreker fylkeskommunes rolle som ansvarlig samfunnsaktør og tilfører viktig kunnskap om verden rundt oss. Et engasjement i utviklingsland, i andre verdensdeler spesielt, krever ofte samarbeid med kompetansemiljøer med god kjennskap til samfunnsforhold og kultur i de respektive områdene vi velger å bidra i, og som har erfaring med å få til gode nyttige prosjekter som har en positiv innvirkning i disse landene. Hedmark fylkeskommune vil videreutvikle samarbeidet med Namibia innenfor tema bibliotek og kompetanseutvikling blant elever og lærere. I dette arbeidet vil fylkesbiblioteket, Høgskolen og den videregående skolen i Hedmark være sentrale partnere. Hedmark fylkeskommune vil prioritere følgende handlinger: Benytte EØS/EFTA-landenes bidrag til sosial og økonomisk utvikling i Europa Samhandle med miljøer i Hedmark som fremmer bevisstgjøring rundt globalt ansvar og samfunnsutvikling i mindre utviklede land og regioner Følge opp samarbeidet i Namibia på tema bibliotek og kompetanse Delmål VIII) Styrke den politiske medvirkningsevnen gjennom nordisk, europeisk og internasjonalt engasjement Hedmark fylkeskommune er medlem i organisasjonene Østlandssamarbeidet, AEBR (Association of European Border Regions), Euromontana og AER (Assembly of European Regions), samt Osloregionens Europakontor (ORE). Hedmark fylkeskommune deltar og i det internasjonale samarbeidet i Østlandssamarbeidet. Gjennom Østlandssamarbeidet har Hedmark fylkeskommune et medlemskap i organisasjonen BSSSC (Baltic Sea States Subregional Cooperation). Hedmark fylkeskommune samarbeider tett med Värmland og Dalarna, gjennom Interreg Sverige Norge

39 programmet, gjennom samarbeidsavtale med Värmland og gjennom Grensekomiteen Hedmark Dalarna. Medlemsorganisasjonene er en arena for politikkovervåkning og påvirkning innenfor viktige områder av betydning for det regionale nivået generelt og Hedmark spesielt, og gir tilgang til tidlig informasjon relevant for programarbeid, nettverksbygging og partnerskapsarbeid. Gjennom medlemskapet i organisasjonen får Hedmark et betydelig tilfang av kompetanse, kunnskap om sentrale politiske prosesser i Europa, vi får nettverk, samarbeidspartnere, Hedmark får målt seg mot noen av de beste regionene i Europa, samt at Hedmark får anledning til å bidra med sine erfaringer, til felles internasjonal nytte. Østlandssamarbeidet har vært en svært verdifull og god plattform for samarbeidet i vår landsdel. Organisasjonen har siden midten av 1990 tallet fungert på en god måte og levert meget gode resultater innenfor samferdsel, miljø, kompetanse og internasjonalt samarbeid. Det internasjonale samarbeidet mellom Østlandssamarbeidets medlemmer har vært en god plattform for samhandlingen mot nasjonale myndigheter, mot internasjonale samarbeidspartnere, herunder spesielt samhandlingen mot Schleswig Holstein og inn mot programsamarbeidet i Østersjøen. Særlig skreddersydd for Hedmark er organisasjonene AEBR og Euromontana, som er opptatt av det grenseregionale og det fjellpolitiske samarbeidet i Europa. I begge organisasjonen har Hedmark over mange år vært aktivt med og bidratt på en måte som har satt avtrykk, i tillegg til at vi gjennom disse organisasjonene har samarbeidet med medlemsregioner i andre europeiske prosjekter som har vært til stor felles nytte. AER er den alleuropeiske organisasjonen for regionene i Europa. Hedmark har vært et aktivt medlem i organisasjonen over mange år. Det kan særlig nevnes at ungdom har hatt muligheter til å delta gjennom sommerskoler og i møter i underkomiteene. AER har under en viss tid hatt utfordringer finansielt og organisatorisk, som vi må følge nøye fremover. Osloregionens Europakontor er den yngste organisasjonen Hedmark fylkeskommune er medlem av. For Hedmark fylkeskommune har Osloregionens Europakontor fungert godt for kompetansetilførsel, studieturer og som samlingssted i Brüssel. I takt med en etter hvert mindre homogen medlemsmasse, fungerer organisasjonen i mindre grad som støtte i det konkrete arbeidet med å utvikle prosjekter for Hedmark fylkeskommune. Hedmark og Värmland har et tett politisk og administrativt samarbeid som er bygget opp over de siste 30 årene. Samarbeidet spenner over de fleste områder som fylkene/regionene har ansvar for. Det er spesielt viktig å arbeide videre med Värmland på området transportkorridorer, grensekryssende kollektivtrafikk, verdiskaping, kompetanse, kultur, miljø, energi, klima og det å fremme et velfungerende arbeidsmarked på tvers av grensen. Her er også Grensetjenesten Morokulien helt sentral, med sine 8 ansatte, som arbeider for at arbeidsmarkedet fungerer optimalt mellom Sverige og Norge, med rådgiving til personer og næringsliv, samt identifisering av og konkrete bidrag til å løse grensehindre. Hedmark og Dalarnas samarbeid skjøt fart fra 2007, da hele Dalarna ble med i Interreg Sverige Norge programmet. Etableringen av Grensekomiteen Hedmark Dalarna, finansiert av Nordisk Ministerråd, har vist seg å være et velegnet redskap for å utvikle strategisk viktig samarbeid på mange viktige

40 samfunnsområder. Spesielt viktig er det å arbeide videre med grensekryssende infrastruktur, videreutvikle det grensenære samarbeidet mellom kommunene Sälen, Idre, Trysil og Engerdal og herunder reiselivsdestinasjonen Scandinavian Mountains, samarbeide om forvaltningen av de store sammenhengende naturområdene, utvikle tjenestetilbudet på tvers av grensen og samarbeide om kompetanseutvikling. Hedmark fylkeskommune vil prioritere følgende handlinger: Engasjement politisk og faglig i de europeiske medlemsorganisasjonene Hedmark fylkeskommune er medlem i Benytte medlemskapene til å bygge nettverk for prosjekt- og programgjennomføring til beste for Hedmarkssamfunnet Bygge videre på det solide internasjonale samarbeidet som eksisterer gjennom Østlandssamarbeidet og bidra i gjennomføringen av landsdelens europapolitiske strategi Benytte AER, Euromontana, AEBR og BSSSC for å bidra til gode rammevilkår på sentrale politikkområder for regionene i Europa Være aktiv medeier i Osloregionens Europakontor og utnytte kontorets tilbud og muligheter Videreutvikle Grensetjenesten til å være den ledende og foretrukne informasjonskanalen for personer og bedrifter på tvers av grensen mellom Sverige og Norge Følge opp samarbeidet mellom Värmland og Hedmark gjennom tett politisk og administrativ oppfølging Videreutvikle Grensekomiteen Hedmark-Dalarna for å arbeide videre med utviklingen av reiselivsdestinasjonene, naturområdene og tjenestetilbudet i våre regioner

41 11. Prioriterte virkemidler i det internasjonale arbeidet Programmer EU-programmer, INTERREG og Nordisk Ministerråds fond og midler har som mål å gi aktører mulighet til å dele erfaringer, prøve ut nye ideer, utvikle nye metoder og ny teknikk. Å benytte disse programmene fremmer regional innovasjon og bringer internasjonal kompetanse til Hedmark. Interreg Sverige-Norge programmet er et spesielt viktig virkemiddel i Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid. Medlemsorganisasjoner Hedmark fylkeskommune er medlem i organisasjonene AEBR (Association of European Border Regions), Euromontana og AER (Assembly of European Regions) samt Osloregionens Europakontor (ORE) og deltar i det internasjonale samarbeidet i Østlandssamarbeidet. Gjennom Østlandssamarbeidet har Hedmark fylkeskommune også et medlemskap i organisasjonen BSSSC (Baltic Sea States Subregional Co-operation). Medlemsorganisasjonene er en arena for politikkovervåkning og påvirkning innenfor viktige områder av betydning for det regionale nivået generelt og Hedmark spesielt, og gir tilgang til tidlig informasjon relevant for programarbeid og nettverksbygging og partnerskapsarbeid. Det finnes mange medlemsorganisasjoner på den europeiske arenaen. Til grunn for Hedmark fylkeskommunes prioritering av AEBR, Euromontana AER og BSSSC ligger vurderinger av nytteverdi. Organisasjonene oppleves som spesielt nyttige i forhold til: Politikkområdets relevans for Hedmark Projektgenerering og nytteverdi i forhold til Interreg Påvirkningskraft og Hedmarks mulighet for reell medvirkning Partnerskap Hedmark fylkeskommune har relasjoner og partnerskap til en rekke samarbeidspartnere i det internasjonale arbeidet. Spesielt viktig er samarbeidet med våre svenske naboregioner Dalarna og Värmland, samt Akershus og Østfold som samarbeidspartene i Interreg Sverige-Norge partnerskapet. 12. Programmer Interreg Sverige-Norge grenseregionen Indre Skandinavia For Hedmark har Interreg Sverige-Norge programmet gitt viktige bidrag til lokale- og regionale satsninger, etablering av grenseoverskridende klynger og bedriftsnettverk, støtte til innovasjon, kompetanseutvikling og erfaringsutveksling. Det nye programmet for perioden er utarbeidet i et interregionalt partnerskap mellom Nord-Trøndelag-, Sør-Trøndelag-, Hedmark-, Akershus- og Østfold fylkeskommuner på norsk side, Länsstyrelsen i Jämtlands län, Region Jämtland, Länsstyrelsen i Västernorrlands län, Region Dalarna,

42 Region Värmland og Västra-Götalandregionen på svensk side. Interreg Sverige-Norge programmet skal komplettere øvrig regional- og distriktspolitikk ved: Å utnytte og forsterke grenseregionens samlede ressurser Å redusere grensens barriereeffekter Å utøve politisk lederskap, fremme bærekraft og koble sammen byer og tettsteder over grensen. Delområdet Indre Skandinavia består av Hedmark fylke Kommunene i Akershus fylke Hurdal, Nannestad, Gjerdrum, Eidsvoll, Ullensaker, Nes, Skedsmo, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Fet, Sørum og Aurskog-Høland Kommunene i Østfold fylke Askim, Skiptvet, Eidsberg, Trøgstad, Marker, Rømskog, Aremark, Hobøl og Spydeberg Värmlands län og Dalarnas län Programmet har følgende prioriterte innsatsområder: Innovative miljøer Små- og mellomstore bedrifter Natur og kulturarv Infrastruktur Sysselsetting og arbeidsmarked Hedmark fylkeskommune skal på oppdrag fra Kommunal og moderniseringsdepartementet forvalte de statlige IR-midlene på norsk side, og utgjøre sekretariat for delområdet Indre Skandinavia. En egen partnerskapsavtale mellom Hedmark-, Akershus- og Østfold fylkeskommune danner grunnlaget for representasjon i styringskomites for delområde Indre Skandinavia, overvåkningskomite, felles forvaltning av de statlige IR-midlene til programmet og felles sekretariatsfunksjon. De statlige IRmidlene vil utgjør årlig kr 11,06 millioner kroner. Totalt 77,4 millioner kroner. Når programmets utgangspunkt er at entreprenørskapet er observert svakere i grenseregionene enn i de sentrale storbyregionene, ser vi at verdikjeden; analyse - mål - investeringer - resultater - effekter, er en fullendt kjede som kan bidra til ønsket utvikling. Interreg Østresjøprogrammet, Interreg Nordsjøprogrammet og Interreg Europa Interreg Østersjøprogrammet og Interreg Nordsjøprogrammet gir aktører fra Hedmark og Hedmark fylkeskommune mulighet til å delta i utviklingsprosjekter innen områder som energi og klima, FoU innovasjon og infrastruktur sammen med partnere fra landene rundt Østersjøen (Østersjøprogrammet) og Nordsjøen(Nordsjøprogrammet). Hedmark vil ta en aktiv rolle i prosjekter som fremmer utviklingen i Hedmark. Interreg Europa gir Hedmark fylkeskommune mulighet til å arbeide med politikkutvikling innenfor områdene innovasjon og næringsutvikling, IKT og digitalisering av offentlige tjenester, energi og klima, stedsutvikling og attraktivitet. Programmet er særlig rettet mot regionale myndigheter og partnerskap som arbeider med å forsterke utviklingen i egen region. Hedmark fylkeskommune vil vurdere deltakelse i prosjekter der det gir merverdi og forsterker Hedmark fylkeskommunes satsninger, samt styrker nødvending kompetanse i egen organisasjon.

43 Nordisk Ministerråd Det nordiske samarbeidet arbeider for å styrke nordiske og regionale interesser og verdier i en globalisert verden. Felles verdier landene imellom bidrar til å styrke Nordens posisjon som en av verdens mest innovative og konkurransekraftige regioner. For å styrke det nordiske samarbeidet har Nordisk Ministerråd en rekke støtteordninger som gir aktører fra Hedmark mulighet til å delta i nordiske prosjekter innenfor områder som næringsliv og innovasjon, regionalpolitikk, barn og unge, kultur og kreative næringer, velferd og likestilling, utdanning og forskning mm. Hedmark vil ta en aktiv rolle i prosjekter som fremmer utviklingen i Hedmark EUs sektorprogrammer EUs sektorprogrammer omfatter samarbeid på områder som ikke direkte ligger under det Indre marked som for eksempel kultur, helse, utdanning og forskning. EØS-avtalen åpner for at Norge kan samarbeide med EU også på disse punktene og norske aktører har dermed tilgang til et 20-talls tematiske programmene og kan søke om prosjektfinansiering på lik linje med aktører fra andre EUland. Erasmus+ og Horisont2020 vil være spesielt relevante programmer i Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid. EØS-midlene EØS -midlene er Norges bidrag til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa. Regjeringens mål er at EØS-midlene skal vise at Norge er en stabil og pålitelig partner som bidrar til felles europeiske mål innen miljø og klima, forskning og innovasjon, kultur, kompetansebygging og styrking av fundamentale europeiske verdier som demokrati, rettsstat og toleranse. EØS-midlene skal også styrke relasjonene og samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. Hedmark fylkeskommune vil søke å delta i prosjekter som er relevant for å nå fylkeskommunens målsettinger og styrke fagkompetanse i egen organisasjon gjennom deltakelse i prosjekter. Fylkeskommunen vil også bistå og støtte opp om aktører i fylket som benytter EØS-ordningene i sitt utviklingsarbeid. Innovasjon Norge Gjennom eierskapet til Innovasjon Norge har fylkeskommunen et redskap for å realisere økt verdiskaping i norsk næringsliv. Innovasjon Norge bidrar til nyskaping i næringslivet, utvikling i distriktene og utvikling av konkurransedyktige norske bedrifter. Som en global organisasjon er Innovasjon Norge representert i flere enn tretti land. Innovasjon Norge vil hjelpe bedrifter med etableringer utenlands, med eksport og import og skaffe nye kunder i utlandet. Hedmark fylkeskommune samarbeider også med det øvrige virkemiddelapparatet for å fremme internasjonalisering i Hedmark. Sentrale samarbeidspartnere er regionale forskingsfond innlandet /RFF Innlandet), Virkemidler for regional FoU og Innovasjon (VRI Innlandet) (foreløpig frem til 2016) og forskningsrådets regionale representant. 13. Medlemsorganisasjoner Euromontana er en tverrsektoriell organisasjon for samarbeid og utvikling i Europas fjellregioner. Målsettingen er å bidra til levende fjellregioner, en integrert og bærekraftig utvikling og høy

44 livskvalitet for befolkningen i fjellbygdene. Nettverket ønsker en aktiv rolle i forhold til utvikling av en fjellpolitikk i EU. I tillegg legger de vekt på erfaringsutveksling og benchmarking. Buskerud, Telemark, Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane er medlem, i tillegg til Regionrådet for fjellregionen. AEBR (Association of European Border Regions) omfatter 90 medlemmer som representerer mer enn 200 samarbeidende grenseregioner over hele Europa. Målsettinger med AEBR er å belyse grenseregionenes spesielle utfordringer, muligheter og hindringer en nasjonsgrense betyr for grenseregional utvikling, herunder presentere disse for nasjonale myndigheter, EU og Europarådet slik at grensehindringer elimineres for å oppnå en harmonisk og balansert utvikling i Europa. Arbeidet i AEBR er nært koblet opp til EUs mål 3 territoriell utvikling i Europa og gjennomføring av interregprogrammene. For Hedmark fylkeskommune gir medlemskap tilgang til kunnskap om grenseregionale problemstillinger på nasjonalt og europeisk nivå og støtte til utvikling av de grenseoverskridende samarbeidsprogrammene Interreg. AER (Assembly of European Regions) ble etablert i 1985 og er en politisk interesseorganisasjon og en europeisk arena for regionale myndigheter i hele Europa. Organisasjonen har ca. 250 medlemsregioner fra 33 land, samt 14 interregionale sammenslutninger. Organisasjonen legger vekt på å styrke regionens politiske rolle i Europa, fremme regionale demokrati på bakgrunn av mangfold og nærhet, og bidra til utvikling av grenseoverskridende samarbeid på mange områder. AER forvalter ulike program for opplæring og utvikling av samarbeid mellom regioner i Europa, og har nær kontakt med andre europeiske organisasjoner, med europeiske myndigheter og med offentlige organer. AER har fokus på følgende tema gjennom tre tematiske komiteer: Regional økonomisk utvikling, energi, bærekraftig turisme, miljø, distriktspolitikk, helse og sosial saker, demografi, folkehelse, beredskapsplanlegging, likestilling og forebyggende arbeid, kultur og turisme, kulturarv, kulturell- og språklig diversitet som verdi i regional utvikling og europeisk utvikling, ungt entreprenørskap, utvekslingsordninger for ungdom, rammer for utdanning og opplæring, media og informasjonsteknologi. Østlandssamarbeidet er en samarbeidsorganisasjon for de syv fylkeskommunene på Østlandet: Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Telemark, Vestfold og Østfold, samt Oslo kommune. Ett av hovedarbeidsområder er europapolitisk arbeid. Hovedfokus for det europapolitiske arbeidet i Østlandssamarbeidet er påvirkning av regionalpolitikken i Europa og deltakelse i internasjonale utviklingsprogram og prosjekter som er til nytte for regionen, samt arbeidsdeling når det gjelder deltakelse i ulike internasjonale fora. Oslo Regionens Europakontor (ORE) Hedmark fylkeskommune er sammen med de øvrige fylkene på Østlandet og flere kommuner medeier i Osloregionens Europakontor. ORE er et tverrfaglig service- og kompetansesenter lokalisert i Brussel /Oslo og skal sikre økt deltakelse for sine medlemmer i europeiske regionalt samarbeid, samt fremmer Oslo-regionen og Østlandets interesser i Europa.

45 14. Partnerskap Samarbeidsavtale mellom Hedmark fylkeskommune og Region Värmland Helt siden slutten av 1980-tallet har det vært en god politisk dialog mellom Hedmark fylkeskommune og Landstinget i Värmland, senere Region Värmland En ny avtale mellom Hedmark fylkeskommune og Region Värmland for perioden er godkjent av fylkesrådet. I avtalen legges det opp til strategisk samarbeid innenfor utvalgte prioriterte områder som skal bidra til regional utvikling og verdiskaping i begge fylker/regioner. Temaer i avtalen er: Næringsutvikling, energi- og miljøområdet Infrastruktur Turisme Kompetanseutvikling Kultur Grensekomiteen Hedmark-Dalarna Grensekomiteen Hedmark-Dalarna er et institusjonelt samarbeid mellom Hedmark fylkeskommune, Fylkesmannen i Hedmark, Länsstyrelsen Dalarna og Region Dalarna, samt Regionrådet for Sør- Østerdal. Grensekomiteen Hedmark -Dalarna startet sitt arbeid 1. mai Grensekomiteen Hedmark-Dalarna inngår i Nordisk Ministerråds regime for Nordiske Grensekomiteer som det er 12 av i Norden. Grensekomiteens oppgave er å fremme grenseregionens attraktivitet og tilvekstmuligheter. Samarbeid med Schleswig- Holstein De åtte fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet har en samarbeidsavtale med delstaten Schleswig- Holstein i Tyskland fra Hensikten med avtalen er å fremme samarbeid mellom Østlandet og Schleswig- Holstein. Avtalen koordineres gjennom Østlandssamarbeidet. Samarbeidsavtale med Zlin-regionen (Tsjekkia) Hedmark fylkeskommune har siden 2009 hatt en samarbeidsavtale med Zlin-regionen i Tsjekkia. Samarbeidet ble inngått med tanke på partnerskap mellom aktører fra Zlin og Hedmark i EØSprosjekter. I perioden fra 2010 har fylkeskommunen arbeidet med å tilrettelegge for samarbeid gjennom blant annet prosjektutviklingsmøter både i Hedmark og i Zlin. Samarbeid med Grensetjenesten Norge-Sverige Hedmark fylkeskommune bidrar til utvikling av Grensetjenesten Norge-Sverige. Grensetjenesten er et viktig verktøy for å øke samarbeid og mobilitet over grensen mellom Norge og Sverige. Hovedoppgaven er å ta imot og behandle spørsmål fra mennesker og bedrifter som har behov for rådgiving omkring alle sider ved det å arbeide på begge sider av grensen. I tillegg skal det bredt sammensatte Grenserådet identifisere, rapportere og være med på å foreslå løsninger på identifiserte grensehindre. Hedmark fylkeskommune og Länsstyrelsen Värmland utnytter Grensetjenestens funksjon og arbeidsområde, i det nordiske og det internasjonale arbeidet, rettet mot bedre fungerende arbeidsmarkeder.

46 Samarbeid med ARKO ARKO er et grenseregionalt samarbeid som har eksistert siden 1967 og er en av de eldste organisasjonene som har samarbeidet over den norsk-svenske grensen. Organisasjonen finansieres av Nordisk Ministerråd samt gjennom medlemsavgifter fra kommunene. 4 kommuner (Arvika, Eda, Torsby og Sunne) fra Värmland deltar i samarbeidet. Fra Hedmark deltar 7 kommuner (Eidskog, Sør- Odal, Nord-Odal, Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler). I dag bor det ca personer i regionen. I ARKO-samarbeidet arbeider norske og svenske kommuner sammen for å skape insitamenter for regional utvikling over grensen. Målsettingen for virksomheten i ARKO er å utvikle regionen som møteplass over grensen, styrke bosettingen og skape økt sysselsetting. Et bredt europeisk partnerskap Hedmark fylkeskommune inngår ellers prosjektsamarbeid med europeiske regioner og byer basert på faglige og strategiske vurderinger i det enkelte prosjekt. I tillegg samarbeider Hedmark fylkeskommune med en rekke Hedmarksaktører i internasjonaliseringsarbeidet. Vurderinger Fylkesrådet vil understreke at en viktig oppgave fylkeskommunen har er ivaretakelse av rollen som regional utviklingsaktør og effektiv tjenesteleverandør. Hedmark fylkeskommune har som mål å styrke verdiskaping og bærekraftig vekst i fylket. Internasjonalisering og utvikling av det grenseregionale samarbeidet sees dermed som en integrert og naturlig del av fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør og effektiv tjenesteleverandør. Europeiske programmer og internasjonalt samarbeid er sentrale virkemidler i det regionale utviklingsarbeidet. Gjennom deltakelse får fylket kompetanse, styrket innovasjonsevne og nettverk samt tilført midler til utvikling og internasjonal aktivitet. Dette bidrar til å nå målene i regional planstrategi og løse utfordringer i fylket. Interreg Sverige-Norge programmet og det grenseregionale samarbeidet er helt sentralt. Programmet bidrar til å styrke samarbeid mellom aktører fra Hedmark over svenskegrensen, og mot det sentrale Østlandet mot aktører i Akershus og Østfold. I tillegg har Hedmark fylkeskommune i samarbeid med fylkets utviklingsaktører, bred og god erfaring med de all-europeiske interreg-programmene. Fylkesrådet ser det som positivt at norske aktører har tilgang til også en rekke andre av EUs programmer, EØS-ordningene og Nordisk Ministerråds støtteordninger. Den tematiske spredningen på programmene er bred det kan blant annet samarbeides på temaer innen utdanning, ungdomsarbeid, samferdsel, kultur, miljø- og klima, næringsutvikling, folkehelse og regionalutvikling. Erfaringsutveksling og gjensidig læring er ofte kjerneelement i mange av programmene. For Hedmark fylkeskommune blir det spesielt viktig å utnytte disse programmene i enda større grad i fremtiden. I tillegg er det viktig for Hedmark fylkeskommune å legge til rette for at næringsliv, kunnskapsinstitusjoner, kommuner og andre Hedmarks aktører benytter disse mulighetene. Denne tilretteleggelsen ser fylkesrådet som en naturlig del i utøvelsen av den regionaleutviklerrollen fylkeskommunen har.

47 Hedmark fylkeskommune, som betydelig skoleeier, vil legge vekt på at det er en sentral målsetting å ta i bruk internasjonale programmer og mulighetene, som bidrar til å styrke det pedagogiske arbeidet og utvikler elevene i de videregående skolene. Ordningen med utveksling av lærlinger gjennom Internasjonalt servicekontor er i så måte et godt eksempel på vellykket internasjonalt samarbeid. Gjennom faglig og politisk samarbeid, med regioner som arbeider med regional-, fjell- og grenseregional politikk, vil Hedmark fylkeskommune kunne bidra til å utvikle egne og andre regioners rammevilkår. Bevisst utnyttelse av medlemskap i europeiske organisasjoner og et aktivt internasjonalt engasjement, gjennom samarbeidet i Østlandssamarbeidet og Oslo regionens Europakontor, styrker det internasjonale utviklingsarbeidet Fylkesrådet vil at Hedmark fylkeskommune skal føre en dynamisk politikk, hvor internasjonale samarbeidsregioner vil skifte over tid, avhengig av prosjektenes kvalitet og innhold. Imidlertid vil det være viktig å ha noen strategiske utvalgte regioner som Hedmark fylkeskommune skal ha et langsiktig samarbeidsperspektiv for. Disse regionene skal kjennetegnes ved at de har en spesiell strategisk betydning for det internasjonale arbeidet til Hedmark fylkeskommune. Videre vil fylkesrådet legge vekt på et utstakt samarbeid med kommuner, regionråd, næringsliv, kulturinstitusjoner og kunnskapsinstitusjoner i Hedmark i det internasjonale arbeidet. Et slikt samarbeid er sentralt for å nå strategiens målsettinger. I tillegg er Hedmark et stort forsvarsfylke. Forsvarets virksomhet representerer en internasjonal kompetanse som kan utnyttes til beste for hedmarksamfunnet. Konklusjon Fylkesrådet er av den oppfatting at Hedmark fylkeskommune har en naturlig rolle i å legge til rette for internasjonalisering av nærings- og samfunnsliv i Hedmark. Dette er en av de fremste rollene som regionene kan ha. Dette er også begrunnet i utviklingstrekk og tendenser som økt internasjonalisering, og Norges tette tilknytting til resten av Europa og verden forøvrig. Norges åpne økonomi, og sterke avhengigheten av eksport og import, bare understreker viktigheten av å ha et internasjonalt blikk på arbeidet hjemme og ute. Videre ligger tydelige forventninger fra regjeringens hold om norske regioners deltakelse i blant annet Interreg, andre europeiske og nordiske programmer, EØS-ordningene og ulike europeiske regionalpolitiske medlemsorganisasjoner, der sentrale myndigheter ikke er representert. Fylkesrådet vil understreke at en viktig oppgave fylkeskommunen har, er rollen som regional utviklingsaktør og effektiv tjenestetilbyder. I utøvelse av disse oppgavene og rollene, er internasjonalisering et stadig viktigere mål og middel. Fylkesrådet har pekt ut områder som det er særlig viktig at Hedmark fylkeskommune arbeider internasjonalt med, frem til I tillegg har fylkesrådet konkretisert prioriteringene under hvert delmål, slik at det skal kunne være mulig å følge hvordan målsettingene nås frem til ny programperiode 2020/21. Det er imidlertid viktig å understreke at internasjonalt samarbeid og internasjonale prosjekter er skreddersøm, som adresserer utfordringer og løsningsforslag som krever evne til samhandling og samarbeid. Å forutsi nøyaktige utfall og målsette disse er krevende, i et dynamisk internasjonalt rettet

48 arbeid. Desto viktigere er det at man er trygg på at arbeidet virker og er effektivt, og at det til slutt er mulig å evaluere både resultater og effekter som kommer ut av arbeidet. På grunnlag av resultatene fra ulike evalueringer, studier og egenevalueringer, samt erfaringene fra den løpende deltakelse i de internasjonale aktivitetene Hedmark fylkeskommune er pådriver for og involvert i, er fylkesrådet ikke i tvil om at Hedmark fylkeskommune lykkes i å oppnå hovedmålet om å skape et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv i Hedmark. Evalueringer, studier og egenevalueringer har gitt oss sikker kunnskap om at det internasjonale arbeidet i Hedmark fylkeskommune lykkes, virkemidlene og programmene er effektive redskaper, arbeidet understøtter ønsket politikk, og innrettingen av arbeidet er godt innrettet mot de mange krevende utfordringene som Hedmark står overfor. Fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør styrkes blant annet gjennom at det internasjonale samarbeidet tilfører midler fra eksterne finansieringskilder, som ikke hadde kommet Hedmarksamfunnet til gode uten fylkeskommunens programarbeid. Her inngår statlige midler gjennom Norge-Sverige programmet, midler fra Nordisk ministerråd og fra Interreg Nordsjø/Østersjøprogrammene og Interreg Europa. Videre har prosjektene som gjennomføres en sterk kopling til de prioriterte områdene i regional planstrategi, og samarbeidet bidrar til internasjonalisering av kulturliv og videregående opplæring. Slik understøttes fylkeskommunens arbeid. Fylkesrådet er tilfreds med at Hedmark fylkeskommune har fått god uttelling for sine internasjonale søknader, nettverk, arenaer og konkrete samarbeid. Hedmark fylkeskommune har sett at Interregprosjektene gir store ringvirkninger. Viljen til åpenhet til å tenke nytt i regionalpolitikken, gjennom å ta i bruk europeiske og internasjonale programmer, er for Hedmark et viktig strategisk valg. Å våge å se utover de nasjonale ordningene og tradisjonelle norske lokale og regionale samarbeidspartnerne har vært viktige grep for regional utvikling i Hedmark som fylkesrådet vil videreutvikle. Fylkesrådet vil også vektlegge at ungdom får anledning til å delta internasjonalt gjennom utdanningsprogrammene, den nye IB linjen, internasjonal utveksling av lærlinger, aktiv ungdoms programmer og gjennom det internasjonale arbeidet som skjer via Ungdommens Fylkesting. Fylkesrådet ser også på Forsvaret som en betydelig ressurs for Hedmark, som også kan være med på å heve kompetansen i fylket og gi økt innsikt i internasjonale spørsmål for befolkningen som helhet. Deltakelse i internasjonale prosjekter er en viktig form for kompetanseheving og gir nye innfallsvinkler til læring og til utførelse av eget arbeid. Gjennom deltakelse internasjonalt utvikles ikke bare språk- og kultur kompetanse, men også fagkompetanse og nye innblikk i å løse tjenesteoppgaver og utviklingsoppgaver. Kompetanseutvikling er viktig og avgjørende for den videre utviklingen av Hedmark. Hedmark fylkeskommune skal derfor selv ha et aktivt forhold til relevante programmer, og bidra til å spre kunnskap om programmene og mulighetene de gir kommuner og andre samarbeidspartnere. Fylkesrådet vil at Hedmark fylkeskommune skal ha et bevisst forhold til at flere rammevilkår dannes utenfor våre grenser i en integrert og globalisert verden, og både yte bidrag og medvirke på arenaer utenfor det nasjonale. I dette arbeidet vil de internasjonale regionale organisasjonene som Hedmark fylkeskommune er en del av, spille en vesentlig rolle. Gjennom faglig og politisk samarbeid, med

49 regioner som arbeider med regional-, fjell- og grenseregional politikk, vil Hedmark fylkeskommune kunne bidra til å utvikle egne og andre regioners rammevilkår. Fylkesrådet vil at Hedmark fylkeskommune skal føre en dynamisk politikk, hvor samarbeidsregioner vil skifte over tid, avhengig av prosjektenes kvalitet og innhold. Imidlertid vil det være viktig å ha noen strategiske utvalgte regioner som Hedmark fylkeskommune skal ha et langsiktig samarbeidsperspektiv for. Disse regionene skal kjennetegnes ved at de har en spesiell strategisk viktig betydning for det internasjonale arbeidet til Hedmark fylkeskommune. Dette vet vi av erfaring er en kostnadseffektiv og god strategisk tilnærming. I så måte vil våre svenske nabofylker, Värmland og Dalarna, ha en helt sentral rolle. Fylkesrådet har i denne saken gitt en bakgrunn og begrunnelse for fylkeskommunens internasjonale engasjement. I tillegg har fylkesrådet lagt frem evalueringer og studier som viser at det internasjonale arbeidet Hedmark fylkeskommune initierer og har ansvar for, gjennomgående får svært gode resultater og evalueringer, også av de langsiktige effektene. Gjennom det internasjonale arbeidet styrker fylkeskommunen sine roller som regional utviklingsaktør, politisk aktør, tjenesteprodusent og ansvarlig samfunnsaktør. Fylkesrådet vil også betone viktigheten av at nærings- og samfunnslivet i Hedmark fremover må bli mer internasjonalt rettet, for å utvikle kompetansen og øke verdiskapingen. Det er mye å vinne på å ha en offensiv og målrettet politikk for økt internasjonalisering av Hedmark. Det er mye å tape på en passiv holdning, som lar sjansene gå til spille og legge til rette for at andre regioner stikker fra i utviklingen. Fylkesrådet vil legge vekt på at et fylke, som styrker innovasjon og kreativitet, gjennom europeisk og internasjonalt samarbeid, krever samspill mellom fylkeskommunens enheter og folkevalgte, i tillegg til et utbredt samarbeid med aktører i hele fylket. Ved å arbeide sammen i brede partnerskap vil det internasjonale arbeidet , bringe det internasjonale arbeidet videre, til beste for Hedmarks innbyggere og våre mange samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt. Fylkesrådet vil følge opp mål- og handlingsdokumentet for og gi fylkestinget en årlig fylkestingsmelding om fremdriften, samt løpende resultater, av Interreg Sverige Norge programmet. Fylkesrådet vil rapportere til fylkestinget gjennom årsrapporten på gjennomføringen av mål- og handlingsdokumentet Fylkesrådet vil integrere det internasjonale arbeidet inn i de neste generasjonene av den regionale planstrategien og knytte Interreg Sverige Norge programmet godt opp i mål- og handlingsdokumentet for det internasjonale arbeidet i Hedmark fylkeskommune. Fylkesrådet vil holde ansvarlig komite i fylkestinget godt orientert om fremdriften for det internasjonale arbeidet, gjennom årlige orienteringer.

50 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 48/15 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/4918 Tittel: Saksprotokoll - Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid Behandling: Solveig Seem ble oppnevnt som ny saksordfører på saken. Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Komiteen legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget slutter seg til det fremlagte mål- og handlingsdokumentet som styrende for Hedmark fylkeskommunes internasjonalt arbeid i perioden Saken legges fram for fylkestinget med representanten Solveig Seem som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

51 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 21. og Sak: 48/15 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/4918 Tittel: Saksprotokoll - Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid Behandling: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkestinget slutter seg til det fremlagte mål- og handlingsdokumentet som styrende for Hedmark fylkeskommunes internasjonalt arbeid i perioden Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

52 Saknr. 15/ Saksbehandler: Øystein Sjølie Gjennomgående billettering i kollektivtransporten - Første fase: Likelydende kundekategorier Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: «Hedmark fylkeskommune slutter seg til anbefalingen fra Østlandssamarbeidets kontaktutvalg, og Hedmark Trafikk FKF skal ta i bruk de anbefalte kundekategoriene i kollektivtrafikken innen 1. februar Kundekategoriene vil ha følgende inndeling etter alder: Barn gratis Alle personer opp til fylte 4 år. Barn 50 % rabatt Personer fra og med 4 år til og med 17 år. Ungdom Personer fra og med 18 år og til og med 19 år. Voksen Personer fra og med 20 år til og med 66 år Senior (honnør) Alle personer fra og med 67 år I tillegg videreføres kundekategorier basert på aktivitet og funksjonsevne. Produkter som for eksempel «Ung voksen», kan fortsatt være et lokalt produkt innen kundekategorien voksen, selv om det ikke inngår i felles kundekategorier nasjonalt eller for hele Østlandet.» Vedlegg: - Utdrag av grunnlagsnotat til samordningsmøtet 6. mai Deltakere i samordningsmøtet 6. mai Brev med angivelse av vedtak i Østlandssamarbeidets kontaktutvalg 5. juni Hamar,

Forvaltningsrevisjonsrapporten "Hedmark fylkeskommunes internasjonale engasjement med utgangspunkt i Interreg Sverige-Norge programmet "

Forvaltningsrevisjonsrapporten Hedmark fylkeskommunes internasjonale engasjement med utgangspunkt i Interreg Sverige-Norge programmet Saknr. 15/4986-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland Forvaltningsrevisjonsrapporten "Hedmark fylkeskommunes internasjonale engasjement med utgangspunkt i Interreg Sverige-Norge programmet 2007-2013" Kontrollutvalgets

Detaljer

Yrkeshøyskolen Øst Etablering av aksjeselskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS

Yrkeshøyskolen Øst Etablering av aksjeselskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS Saknr. 15/4075-1 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Yrkeshøyskolen Øst Etablering av aksjeselskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med

Detaljer

Selskapskontroll "Kjørekontoret Innlandet"

Selskapskontroll Kjørekontoret Innlandet Saknr. 15/3960-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland Selskapskontroll "Kjørekontoret Innlandet" Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kontrollutvalget legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag

Detaljer

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Sted: Fylkeshuset, Hamar

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Sted: Fylkeshuset, Hamar Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 25.08.2015 Sted: Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 177/15 FT 178/15 FT 179/15 FT 180/15 FT 15/4075

Detaljer

Mulighet - Samarbeid - Utvikling: Strategi for Hedmark fylkeskommunes internasjonale samarbeid

Mulighet - Samarbeid - Utvikling: Strategi for Hedmark fylkeskommunes internasjonale samarbeid Saknr. 14/12009-1 Saksbehandler: Rannveig C. Finsveen Mulighet - Samarbeid - Utvikling: Strategi for Hedmark fylkeskommunes internasjonale samarbeid 2015-2020 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger

Detaljer

Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport "Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune

Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune Saknr. 17/7353-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport "Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kontrollutvalget legger

Detaljer

Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling

Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Saknr. 12/11896-26 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsrapporten "Forvaltning av eierinteresser/-styring" i Hedmark fylkeskommune

Forvaltningsrevisjonsrapporten Forvaltning av eierinteresser/-styring i Hedmark fylkeskommune Saknr. 16/15508-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland Forvaltningsrevisjonsrapporten "Forvaltning av eierinteresser/-styring" i Hedmark fylkeskommune Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kontrollutvalget

Detaljer

Hedmark fylkeskommune slutter seg til Østlandssamarbeidets europapolitiske strategi.

Hedmark fylkeskommune slutter seg til Østlandssamarbeidets europapolitiske strategi. Saknr. 13/1552-2 Saksbehandler: Rannveig C. Finsveen Rullering av Østlandssamarbeidets europapolitiske strategi - høring Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

Interreg Sverige-Norge - Valg av nytt medlem til regionalt prioriterende partnerskap og medlem i AEBR executive Commitee.

Interreg Sverige-Norge - Valg av nytt medlem til regionalt prioriterende partnerskap og medlem i AEBR executive Commitee. Saknr. 12/8303-1 Ark.nr. 033 &81 Saksbehandler: Bjørn Terje Andersen Interreg Sverige-Norge - Valg av nytt medlem til regionalt prioriterende partnerskap og medlem i AEBR executive Commitee. Fylkesrådets

Detaljer

Saknr. 13/ Saksbehandler: Rannveig C. Finsveen. Strategi for Osloregionens europakontor - Høring. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 13/ Saksbehandler: Rannveig C. Finsveen. Strategi for Osloregionens europakontor - Høring. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 13/5790-1 Saksbehandler: Rannveig C. Finsveen Strategi for Osloregionens europakontor - Høring Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet slutter

Detaljer

Yrkeshøyskolen Øst fylkeskommunalt eierskap i aksjeselskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS

Yrkeshøyskolen Øst fylkeskommunalt eierskap i aksjeselskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS Saknr. 15/4075-8 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Yrkeshøyskolen Øst fylkeskommunalt eierskap i aksjeselskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsrapporten "Selskapskontroll Eidsiva - om roller, habilitet og sponsing"

Forvaltningsrevisjonsrapporten Selskapskontroll Eidsiva - om roller, habilitet og sponsing Saknr. 14/11674-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland Forvaltningsrevisjonsrapporten "Selskapskontroll Eidsiva - om roller, habilitet og sponsing" Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kontrollutvalget

Detaljer

Fylkesrådet Protokoll

Fylkesrådet Protokoll Protokoll Dato: 25.08.2015 Sted: Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Lasse Juliussen Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg

Detaljer

Forprosjektet Yrkeshøyskolen Øst

Forprosjektet Yrkeshøyskolen Øst Hovedutvalg Oppland 6.mai 2015 Forprosjektet Yrkeshøyskolen Øst - et samarbeidsprosjekt mellom de 6 offentlige fagskolene på Østlandet som til sammen har 2967 studenter. Dagens situasjon Fagskolene kan

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring

Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring Saknr. 13/6424-1 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Saksframlegg FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING"

Saksframlegg FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING Saksframlegg Ark.: 210 Lnr.: 32/15 Arkivsaksnr.: 15/8-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING" Vedlegg: Rapport fra

Detaljer

Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporten "Gjennomføring og frafall i videregående skoler i Hedmark"

Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporten Gjennomføring og frafall i videregående skoler i Hedmark Saknr. 15/3954-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporten "Gjennomføring og frafall i videregående skoler i Hedmark" Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kontrollutvalget

Detaljer

Kontrollutvalget legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til

Kontrollutvalget legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til Saknr. 12/1030-3 Ark.nr. 216 Saksbehandler: Steinar Gulbrandsen Forvaltningsrevisjonsprosjekt Etikk i Hedmark fyleskommune Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 210 Lnr.: 6593/18 Arkivsaksnr.: 18/ FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "LANDBRUKSKONTORET I LILLEHAMMER-REGIONEN"

Saksframlegg. Ark.: 210 Lnr.: 6593/18 Arkivsaksnr.: 18/ FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN LANDBRUKSKONTORET I LILLEHAMMER-REGIONEN Saksframlegg Ark.: 210 Lnr.: 6593/18 Arkivsaksnr.: 18/1017-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "LANDBRUKSKONTORET I LILLEHAMMER-REGIONEN" Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapporten

Detaljer

Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen

Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Saknr. 12/443-10 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1

Saksframlegg. Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1 Saksframlegg Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1 Saksbehandler: Øivind Nyhus FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "TIDLIG INNSATS" Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapporten «Tidlig innsats» utarbeidet

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsrapporten "IKT-sikkerhet, drift og utvikling"

Forvaltningsrevisjonsrapporten IKT-sikkerhet, drift og utvikling Saknr. 16/15512-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland Forvaltningsrevisjonsrapporten "IKT-sikkerhet, drift og utvikling" Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kontrollutvalget legger saken frem for

Detaljer

Fylkesrådet Møteinnkalling

Fylkesrådet Møteinnkalling Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 17.03.2014 Tid: 08.30 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Saksliste Bordsak Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 67/14 Bordsak 14/2978

Detaljer

Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporten "IKT-sikkerhet, drift og utvikling"

Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporten IKT-sikkerhet, drift og utvikling Saknr. 17/4005-1 Saksbehandler: Kari Lousie Hovland Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporten "IKT-sikkerhet, drift og utvikling" Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kontrollutvalget legger saken

Detaljer

Fylkestinget vedtar Samarbeidsprogrammet for Hedmark (13) med årlig rullering av programmet. Hamar,

Fylkestinget vedtar Samarbeidsprogrammet for Hedmark (13) med årlig rullering av programmet. Hamar, Saknr. 5574/09 Ark.nr. 130. Saksbehandler: Ingrid Lauvdal SAMARBEIDSPROGRAMMET FOR HEDMARK 2010-2011(13) Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger

Detaljer

1. Fylkestinget tar fondsstyrets årsrapport til etterretning 2. Fylkestinget støtter søknad om et nytt VRI program for perioden 2011 til 2014.

1. Fylkestinget tar fondsstyrets årsrapport til etterretning 2. Fylkestinget støtter søknad om et nytt VRI program for perioden 2011 til 2014. Saknr. 11/2067-1 Ark.nr. Saksbehandler: Espen Køhn STATUS FOU PROGRAMMER I INNLANDET Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for

Detaljer

DATO: 17. september 2015 TID: 14:30 STED: KomRev Trøndelag IKS sine kontorer i Stjørdal (Kjøpmannsgata 13, vis a vis Quality Airport Hotel Værnes)

DATO: 17. september 2015 TID: 14:30 STED: KomRev Trøndelag IKS sine kontorer i Stjørdal (Kjøpmannsgata 13, vis a vis Quality Airport Hotel Værnes) NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: 17. september 2015 TID: 14:30 STED: KomRev Trøndelag IKS sine kontorer i Stjørdal (Kjøpmannsgata 13, vis a vis Quality Airport Hotel Værnes)

Detaljer

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN Arkivsak-dok. 09/03385-30 Saksbehandler Kenneth Andresen Saksgang Fylkesutvalget Fylkestinget Møtedato 8.02.2011 22.02.2011 REGIONPLAN AGDER 2020. ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN Fylkesrådmannens

Detaljer

Fylkestinget. Møteinnkalling. Sted: Fylkestingsalen, her Dato: kl.

Fylkestinget. Møteinnkalling. Sted: Fylkestingsalen, her Dato: kl. Fylkestinget Møteinnkalling Sted: Fylkestingsalen, her Dato: 23.09.2013 kl. HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte 23.09.2013 SAKSLISTE SAK (ARKIV)SAKSNR. TITTEL VEDTAK 64/13 Kontrollutvalget 13/10902

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 2079/15 Arkivsaksnr.: 15/467-1 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "GAUSDAL KOMMUNES ETTERLEVELSE AV ANSKAFFELSESREGLEMENTET"

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 2079/15 Arkivsaksnr.: 15/467-1 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN GAUSDAL KOMMUNES ETTERLEVELSE AV ANSKAFFELSESREGLEMENTET Saksframlegg Ark.: Lnr.: 2079/15 Arkivsaksnr.: 15/467-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "GAUSDAL KOMMUNES ETTERLEVELSE AV ANSKAFFELSESREGLEMENTET" Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapport

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Interreg Sverige-Norge programmet 2007-13 i Hedmark. Dagsorden

Interreg Sverige-Norge programmet 2007-13 i Hedmark. Dagsorden Interreg Sverige-Norge programmet 2007-13 i Hedmark Likebehandling, oppfølging og politisk styring Målanalyse Evaluering av Sverige-Norge programmets resultater og effekter for Hedmark v/ oppdragsansvarlig

Detaljer

Regional samhandling Oslo nord Søknad om støtte til forprosjekt 2014

Regional samhandling Oslo nord Søknad om støtte til forprosjekt 2014 Saknr. 14/5027-2 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Regional samhandling Oslo nord Søknad om støtte til forprosjekt 2014 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner forprosjektet til «Regional samhandling Oslo

Detaljer

Revidering av strategisk kulturplan

Revidering av strategisk kulturplan Saknr. 17/10-1 Saksbehandler: Øyvind Midtskogen Revidering av strategisk kulturplan 2011-2014 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar oppstart av revidering av Strategisk kulturplan 2011-2014. 2.

Detaljer

Status på oppfølging av anbefalinger i revisjonsrapporten "Kjøp av konsulent- tjenester i Hedmark fylkeskommune"

Status på oppfølging av anbefalinger i revisjonsrapporten Kjøp av konsulent- tjenester i Hedmark fylkeskommune Saknr. 14/3469-3 Saksbehandler: Øivind Nyhus Status på oppfølging av anbefalinger i revisjonsrapporten "Kjøp av konsulent- tjenester i Hedmark fylkeskommune" Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Idrettens kompetansesenter Innlandet (IKI) - fordeling av midler for 2014

Idrettens kompetansesenter Innlandet (IKI) - fordeling av midler for 2014 Saknr. 14/1006-2 Saksbehandler: Randi Langøigjelten Idrettens kompetansesenter Innlandet (IKI) - fordeling av midler for 2014 Innstilling til vedtak: Midlene som er avsatt til Idrettens kompetansesenter

Detaljer

Fylkesrådet Tilleggssak 69/17 Dato: Tid: 17:15 Sted: Østerdalen Hotell

Fylkesrådet Tilleggssak 69/17 Dato: Tid: 17:15 Sted: Østerdalen Hotell Fylkesrådet Tilleggssak 69/17 Dato: 27.03.2017 Tid: 17:15 Sted: Østerdalen Hotell Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 69/17 FT 16/20848 Årsberetning 2016

Detaljer

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN.

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN. Dato: Arkivref: 25.11.2010 2009/7528-29197/2010 / 120 Saksframlegg Saksbehandler: Ola Olsbu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 08.02.2011 Fylkestinget REGIONPLAN AGDER 2020. ORGANISERING AV ARBEIDET

Detaljer

::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet vedtar forslag til retningslinjer for tildeling av 5 millioner kr. til kommunale prosjekter.

::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet vedtar forslag til retningslinjer for tildeling av 5 millioner kr. til kommunale prosjekter. Saknr. 12/946-11 Ark.nr. U01 Saksbehandler: Espen Køhn Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet vedtar forslag til retningslinjer for tildeling av 5

Detaljer

Oppdragsbrev 2016 til Innovasjon Norge Hedmark

Oppdragsbrev 2016 til Innovasjon Norge Hedmark Saknr. 16/1839-1 Saksbehandler: Espen Køhn Oppdragsbrev 2016 til Innovasjon Norge Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger Innovasjon Norge Hedmark som Hedmark fylkeskommunes operatør kr. 30

Detaljer

2. Handlingsplan for likestilling og mangfold erstatter Overordnet plan for likestilling. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

2. Handlingsplan for likestilling og mangfold erstatter Overordnet plan for likestilling. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Saknr. 13/2704-1 Saksbehandler: Randi Sletnes Bjørlo Handlingsplan for likestilling og mangfold Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vedtar Handlingsplan

Detaljer

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder Saknr. 1898/09 Ark.nr. 243 U01. Saksbehandler: Espen Køhn VRI INNLANDET - REGIONAL MEDFINÀNSIERING 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

Samarbeid og innovasjon blant kulturnæringsbedrifter i og i tilknytning til Odal Næringshage AS. Søknad om tilskudd.

Samarbeid og innovasjon blant kulturnæringsbedrifter i og i tilknytning til Odal Næringshage AS. Søknad om tilskudd. Saknr. 15/1644-2 Saksbehandler: Turid Lie Samarbeid og innovasjon blant kulturnæringsbedrifter i og i tilknytning til Odal Næringshage AS. Søknad om tilskudd. Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 040 &58 Lnr.: 4970/17 Arkivsaksnr.: 16/1701-4

Saksframlegg. Ark.: 040 &58 Lnr.: 4970/17 Arkivsaksnr.: 16/1701-4 Saksframlegg Ark.: 040 &58 Lnr.: 4970/17 Arkivsaksnr.: 16/1701-4 Saksbehandler: Øivind Nyhus REVISJONSRAPPORTEN "INTERN KONTROLL I BYGGESAKSBEHANDLINGEN" Vedlegg: Revisjonsrapport «Intern kontroll i byggesaksbehandlingen»

Detaljer

En arena for kompetanseheving og innovasjon. Søknad om tilskudd til forprosjekt.

En arena for kompetanseheving og innovasjon. Søknad om tilskudd til forprosjekt. Saknr. 15/7116-2 Saksbehandler: Turid Lie En arena for kompetanseheving og innovasjon. Søknad om tilskudd til forprosjekt. Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser positivt på at næringslivet i Hamarregionen

Detaljer

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Kjersti Ulriksen Leder, folkehelse, idrett og friluftsliv Program for folkehelsearbeid i kommunene Hovedtrekk I statsbudsjettet for 2017 er det

Detaljer

Tilskuddet utgjør 100 % av prosjektets samlede kostnader for Generelle vilkår som gjelder for prosjektet vil fremgå av tilsagnsbrevet.

Tilskuddet utgjør 100 % av prosjektets samlede kostnader for Generelle vilkår som gjelder for prosjektet vil fremgå av tilsagnsbrevet. Saknr. 10/3550-7 Ark.nr. 223 Saksbehandler: Asbjørn Christiansen SØKNAD OM TILSKUDD TIL "REIS OG RYK" HEDMARK Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Reis og Ryk i Hedmark

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Kari Louise Hovland Arkiv: / Dato:

Saksframlegg. Saksb: Kari Louise Hovland Arkiv: / Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Kari Louise Hovland Arkiv: 255 13/3440-8 Dato: 14.11.2014 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN «SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING» Vedlegg Rapport

Detaljer

Saknr. 13/9224-2. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen

Saknr. 13/9224-2. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen Saknr. 13/9224-2 Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vil støtte Fagskolen Innlandets forprosjekt med kr.100

Detaljer

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg Regionale utviklingsmidler Regional samling for kontrollutvalg Bakgrunn Bedt om å se på følgende 1. Samhandling og samordning av statlige virkemidler 2. Måloppnåelse 3. Styring og kontroll 2 Budsjett 3

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesordfører - Det nasjonale fagskoleutvalget leverte sin utredning «Fagskolen et attraktivt

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret 18/

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret 18/ OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Norvald Veland Referanse NOVE/2018/2210-2/217 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret 18/100 18.10.2018 Forvaltningsrevisjonsrapport - oppfølging

Detaljer

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Saknr. 12/11849-1 Ark.nr. 123 C52 Saksbehandler: Jorunn Elise Gunnestad Rullering av handlingsprogram for fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Detaljer

Rullering av Regional plan for opplevelsesnæringene (17)

Rullering av Regional plan for opplevelsesnæringene (17) Saknr. 13/4327-7 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Rullering av Regional plan for opplevelsesnæringene 2012-2014 (17) Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkestinget vedtar

Detaljer

Tildeling næringsrettede midler til regional utvikling- kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Glåmdalsregionen

Tildeling næringsrettede midler til regional utvikling- kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Glåmdalsregionen Saknr. 14/9873-1 Saksbehandler: Espen Køhn Tildeling næringsrettede midler til regional utvikling- kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift 2014- Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 210 Lnr.: 2115/15 Arkivsaksnr.: 15/477-1 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "JOURNALFØRING AV POST OG OPPFØLGING AV HENVENDELSER"

Saksframlegg. Ark.: 210 Lnr.: 2115/15 Arkivsaksnr.: 15/477-1 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN JOURNALFØRING AV POST OG OPPFØLGING AV HENVENDELSER Saksframlegg Ark.: 210 Lnr.: 2115/15 Arkivsaksnr.: 15/477-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "JOURNALFØRING AV POST OG OPPFØLGING AV HENVENDELSER" Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapport

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 12/10 Kommunestyret 25.03.2010 3/10 Kontrollutvalget

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Yrkesopplæringsnemnda Møtested: Norske Skog Saugbrugs AS, Halden Dato: Tid: 08:30

Møteprotokoll. Utvalg: Yrkesopplæringsnemnda Møtested: Norske Skog Saugbrugs AS, Halden Dato: Tid: 08:30 Møteprotokoll Utvalg: Yrkesopplæringsnemnda Møtested: Norske Skog Saugbrugs AS, Halden Dato: 10.09.2015 Tid: 08:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Elin Johanne Tvete Medlem Senterpartiet

Detaljer

1. Følgende tema prioriteres i plan for forvaltningsrevisjon i Hedmark fylkeskommune :

1. Følgende tema prioriteres i plan for forvaltningsrevisjon i Hedmark fylkeskommune : Saknr. 12/11633-3 Ark.nr. 216 Saksbehandler: Øivind Nyhus Plan for forvaltningsrevisjon Hedmark fylkeskommune Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Kontrollutvalget

Detaljer

Arena Innlandet Ny organisering for politisk samarbeid

Arena Innlandet Ny organisering for politisk samarbeid Saknr. 12/717-22 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Arena Innlandet Ny organisering for politisk samarbeid mellom Oppland og Hedmark fylkeskommuner Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

ØYER KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

ØYER KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ØYER KOMMUNE KONTROLLUTVALGET 1 SAKNR: 013/13 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013 2015 ØYER KOMMUNE SKAL BEHANDLES / ER BEHANDLET I: UTVALG SAK NR. M.DATO SAKSBEHANDLER KONTROLLUTVALGET 013/13 21.08.13 Øivind

Detaljer

REGIONAL STRATEGI FOR SKOG- OG TRESEKTOREN I HEDMARK OG OPPLAND Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til

REGIONAL STRATEGI FOR SKOG- OG TRESEKTOREN I HEDMARK OG OPPLAND Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Saknr. 5047/08 Løpenr.13917/08 Ark.nr.. Saksbehandler: Torunn H. Kornstad REGIONAL STRATEGI FOR SKOG- OG TRESEKTOREN I HEDMARK OG OPPLAND 2008-2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Saknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 9039/08 Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar plan for innovasjonsstruktur

Detaljer

Saknr. 12/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Svein Risbakken. Tilsagn Ny GIV / Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Svein Risbakken. Tilsagn Ny GIV / Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/60-47 Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Svein Risbakken Tilsagn Ny GIV - 2011 / 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet gir fylkesjefen

Detaljer

Høringssvar - Ny lov om fagskoleutdanning og endringer i studentsamskipnadsloven

Høringssvar - Ny lov om fagskoleutdanning og endringer i studentsamskipnadsloven Saknr. 17/5217-2 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Høringssvar - Ny lov om fagskoleutdanning og endringer i studentsamskipnadsloven Innstilling til vedtak: Fylkesrådet avgir høringssvar på ny lov om fagskoleutdanning

Detaljer

Fylkesdirektøren rapporterer til fylkesrådet for bruken av udisponerte midler i forkant av disponeringen.

Fylkesdirektøren rapporterer til fylkesrådet for bruken av udisponerte midler i forkant av disponeringen. Saknr. 12/60-96 Saksbehandler: Svein Risbakken Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Innenfor den nasjonale satsningen Ny GIV er det utarbeidet egne målsettinger

Detaljer

Saknr. 11/ Ark.nr. Saksbehandler: Bjørn Westad KRITERIER FOR DRIFTSAVTALER - FESTIVALER OG STØRRE KULTURARRANGEMENT

Saknr. 11/ Ark.nr. Saksbehandler: Bjørn Westad KRITERIER FOR DRIFTSAVTALER - FESTIVALER OG STØRRE KULTURARRANGEMENT Saknr. 11/4040-1 Ark.nr. Saksbehandler: Bjørn Westad KRITERIER FOR DRIFTSAVTALER - FESTIVALER OG STØRRE KULTURARRANGEMENT Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

Svein Borkhus fylkesrådsleder

Svein Borkhus fylkesrådsleder Saknr. 11/1623-2 Ark.nr. 243 Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes VRI SØKNAD - ANMODNING OM REGIONAL FINANSIERING OG KOMPETANSEMEGLING FØRSTE HALVÅR 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Eierskapsmelding Hedmark fylkeskommune 2013

Eierskapsmelding Hedmark fylkeskommune 2013 Saknr. 14/9711-1 Saksbehandler: Geir Aalgaard Brede Kristen Myhre Kari Mette Hoel Eierskapsmelding Hedmark fylkeskommune 2013 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med

Detaljer

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,

Detaljer

Fylkeskommunes rolle i bredbåndsutbygging i Hedmark

Fylkeskommunes rolle i bredbåndsutbygging i Hedmark Saknr. 15/2115-1 Saksbehandler: Børge Federley Fylkeskommunes rolle i bredbåndsutbygging i Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag til vedtak:

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Øivind Nyhus Arkiv: 18/ Dato: REVISJONSRAPPORT OM SELSKAPSKONTROLL I LILLEHAMMER OLYMPIAPARK AS

Saksframlegg. Saksb: Øivind Nyhus Arkiv: 18/ Dato: REVISJONSRAPPORT OM SELSKAPSKONTROLL I LILLEHAMMER OLYMPIAPARK AS Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Øivind Nyhus Arkiv: 18/3252-2 Dato: 19.04.2018 REVISJONSRAPPORT OM SELSKAPSKONTROLL I LILLEHAMMER OLYMPIAPARK AS Vedlegg: Revisjonsrapport 4-2018 «Selskapskontroll

Detaljer

1. I henhold til Plan- og bygningslovens 7-2 vedtar Fylkestinget regional planstrategi for Hedmark og oversender den til Kongen for godkjenning.

1. I henhold til Plan- og bygningslovens 7-2 vedtar Fylkestinget regional planstrategi for Hedmark og oversender den til Kongen for godkjenning. Saknr. 12/1296-41 Ark.nr. 120 Saksbehandler: Hans Ove Hjelsvold Regional planstrategi for Hedmark Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Regional planstrategi

Detaljer

Vedlegg: Revisjonsrapporten «Selskapskontroll Ikomm AS» fra Innlandet revisjon IKS, rapport

Vedlegg: Revisjonsrapporten «Selskapskontroll Ikomm AS» fra Innlandet revisjon IKS, rapport Saksbehandler: kari Louise Hovland Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/1051 REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL IKOMM AS" Vedlegg: Revisjonsrapporten «Selskapskontroll Ikomm AS» fra Innlandet revisjon IKS, rapport

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

Evaluering av byregionprogrammet. Survey februar 2017 Foreløpige resultater og forventede effekter

Evaluering av byregionprogrammet. Survey februar 2017 Foreløpige resultater og forventede effekter Evaluering av byregionprogrammet Survey februar 2017 Foreløpige resultater og forventede effekter IRIS NIBR Spørsmål i surveyen (avkryssing, tekst) Hovedmål, Delmål, Tiltak (1-3) Resultater prosjektet

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Prosjekt "Næringsutvikling i Fjellregionen"

Prosjekt Næringsutvikling i Fjellregionen Saknr. 14/8894-2 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad Prosjekt "Næringsutvikling i Fjellregionen" Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Næringsutvikling i Fjellregionen er forenlig med

Detaljer

Søknad om støtte til prosjektet Økt innovasjonskraft i Kongsvingerregionen

Søknad om støtte til prosjektet Økt innovasjonskraft i Kongsvingerregionen Saknr. 16/15084-2 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad Søknad om støtte til prosjektet Økt innovasjonskraft i Kongsvingerregionen Innstilling til vedtak: Fylkesrådet avslår søknaden fra 7Sterke om kr 560.000

Detaljer

Regional satsing for forskningsbasert innovasjon. Informasjonsmøte

Regional satsing for forskningsbasert innovasjon. Informasjonsmøte Regional satsing for forskningsbasert innovasjon Informasjonsmøte 18.5.2016 Forskning for innovasjon og bærekraft Forskningsrådets strategi 2015-2020 Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor Bærekraft:

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 210 Lnr.: 8687/16 Arkivsaksnr.: 16/ Vedlegg: Plan for selskapskontroll i Gausdal kommune

Saksframlegg. Ark.: 210 Lnr.: 8687/16 Arkivsaksnr.: 16/ Vedlegg: Plan for selskapskontroll i Gausdal kommune Saksframlegg Ark.: 210 Lnr.: 8687/16 Arkivsaksnr.: 16/1626-1 Saksbehandler: Øivind Nyhus PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2016-2019 Vedlegg: Plan for selskapskontroll i Gausdal kommune 2016-2019 Andre saksdokumenter

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den 17.12.14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse

Detaljer

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 08:30 Sted: Fylkeshuset, Hamar

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 08:30 Sted: Fylkeshuset, Hamar Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 16.12.2015 Tid: 08:30 Sted: Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 272/15 FT 15/10581 Valg av representanter

Detaljer

Videreføring av arbeid med universell utforming 2015

Videreføring av arbeid med universell utforming 2015 Saknr. 14/7668-12 Saksbehandler: Øystein Sjølie Videreføring av arbeid med universell utforming 2015 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet tar informasjonen om status for nettverksgruppa, tidsplanen for

Detaljer

Oppdragsbrev 2015 til Innovasjon Norge Hedmark

Oppdragsbrev 2015 til Innovasjon Norge Hedmark Saknr. 15/1154-1 Saksbehandler: Espen Køhn Oppdragsbrev 2015 til Innovasjon Norge Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger Innovasjon Norge Hedmark som Hedmark fylkeskommunes operatør kr. 28

Detaljer

Interreg Sverige-Norge delområdet Indre Skandinavia Sluttrapport om programmets gjennomføring

Interreg Sverige-Norge delområdet Indre Skandinavia Sluttrapport om programmets gjennomføring Saknr. 13/7492-26 Saksbehandler: Bjørn Terje Andersen Interreg Sverige-Norge 2007-2013 delområdet Indre Skandinavia Sluttrapport om programmets gjennomføring Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger

Detaljer

K2 Universell utforming mot nye høyder Fylkes- og kommunerettet arbeid med universell utforming

K2 Universell utforming mot nye høyder Fylkes- og kommunerettet arbeid med universell utforming K2 Universell utforming mot nye høyder Fylkes- og kommunerettet arbeid med universell utforming 2014 2015 Sluttrapport Prosjekt: Innlandet universelt utformet 2025 - felles strategi for Hedmark og Oppland

Detaljer

STØTTE TIL VRI VIRKEMIDLER TIL REGIONAL FOU OG INNOVASJON

STØTTE TIL VRI VIRKEMIDLER TIL REGIONAL FOU OG INNOVASJON Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 27.02.2009 2006/2315-3993/2009 / X70 Saksframlegg Saksbehandler: Kirsten Borge Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget STØTTE TIL VRI 2009 - VIRKEMIDLER TIL REGIONAL

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark

Regional planstrategi for Hedmark Saknr. 16/369-32 Saksbehandler: Tove Krattebøl Lisa Moan Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak:

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 16/2217-6 Arknr.: 121 &13 Saksbehandler: Hans Vestre BEHANDLING: SAKNR. DATO Plan og byggesaksutvalget 25/16 25.08.2016 Kommuneplanutvalget 10/16 31.08.2016 HØRING - REGIONAL

Detaljer

Svein Borkhus fylkesrådsleder

Svein Borkhus fylkesrådsleder Saknr. 09/1898-15 Ark.nr. 243 U01 Saksbehandler: Espen Køhn VRI INNLANDET - REGIONAL MEDFINANSIERING 2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Øivind Nyhus Arkiv: / Dato: SELSKAPSKONTROLL LILLEHAMMER KOMMUNALE EIENDOMSSELSKAP AS

Saksframlegg. Saksb: Øivind Nyhus Arkiv: / Dato: SELSKAPSKONTROLL LILLEHAMMER KOMMUNALE EIENDOMSSELSKAP AS Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Øivind Nyhus Arkiv: 255 16/1709-1 Dato: 07.03.2016 SELSKAPSKONTROLL LILLEHAMMER KOMMUNALE EIENDOMSSELSKAP AS Vedlegg: Rapporten "Selskapskontroll Lillehammer Kommunale

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Øivind Nyhus Arkiv: 17/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Øivind Nyhus Arkiv: 17/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Øivind Nyhus Arkiv: 17/8932-1 Dato: 24.08.2017 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "PLANLEGGING OG STYRING AV BYGGEPROSJEKTER I TIDLIGFASEN" Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapport

Detaljer

Eiermelding Sammendrag. Bakgrunn

Eiermelding Sammendrag. Bakgrunn Journalpost:15/52465 Saksnummer Utvalg/komite Dato 302/2015 Fylkesrådet 10.11.2015 173/2015 Fylkestinget 07.12.2015 Komite for næring 07.12.2015 Eiermelding 2015 Sammendrag Eiermeldingen gir en oversikt

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg Hadsel kommune Saksutskrift Arkivsak-dok. 18/01551-1 Arkivkode Saksbehandler Øyvind Bjerke Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 14.06.2018 69/18 2 Hovedutvalg Oppvekst 13.06.2018 9/18 3 Hovedutvalg

Detaljer

Velg Skog region Øst Søknad om støtte

Velg Skog region Øst Søknad om støtte Saknr. 15/5911-3 Saksbehandler: Kjell Børresen Velg Skog region Øst 2016-2017 Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner det viktig å videreføre prosjektet VELG SKOG også regionalt, som

Detaljer

Bærekraftig treindustri, NTNU Gjøvik. Søknad om regional medfinansiering

Bærekraftig treindustri, NTNU Gjøvik. Søknad om regional medfinansiering Saknr. 16/11819-3 Saksbehandler: Øyvind Nordstrand Bærekraftig treindustri, NTNU Gjøvik. Søknad om regional medfinansiering Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «bærekraftig treindustri»

Detaljer