Psykologisk Førstehjelp

Transkript

1 Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Psykologisk Førstehjelp Ungsinnforfatter: Simon-Peter Neumer Vurdert i Ungsinnpanelet: Ungsinnforfatteren er ansvarlig for beskrivelsen av tiltaket. Beskrivelsen er basert på informasjon fra Solfrid Raknes, spørreskjema utfylt av Solfrid Raknes og gjennomgang av annen tilgjengelig litteratur. Ungsinnpanelet er ansvarlig for vurdering og klassifisering Innledning Psykologisk førstehjelpskrin er hovedsakelig beskrevet som selvhjelpsmateriell som har barn i alderen 8-12 år og ungdom i alderen år som målgruppe. I tillegg har programmet også de voksne som er relevant for barnet som målgruppe. Andre i helsetjenesten kan bruke skrinene sammen med barn eller ungdom for hjelp til profesjonelle samtaler om vanskelige tema. Skrinene kan også brukes som del av opplæring i kognitiv atferdsterapi. To artikler om tiltaket er sendt inn til publikasjon i Norge. Begge beskriver Psykologisk Førstehjelp og dens kliniske bruk i ulike settinger (Raknes & Tilden, 2010; Tilden & Raknes, 2010). Førstehjelpsskrinene er utviklet av psykologspesialist Solfrid Raknes sammen med en faglig referansegruppe som er satt sammen av sentrale fagpersoner innen det norske kliniske psykisk helsevern-miljøet. Medlemmene i referansegruppen er Torkil Berge, Atle Dyregrov, Ida Garløv, Marit Hafting, Bente Storm Mowatt Haugland, Leif Edward Ottesen Kennair, Arne Repål og Steinar Sunde. Skrinene kan kjøpes fra vanlig bokhandlere og fra nett-bokhandlere. Eier av tiltaket Solfrid Raknes og Bergen Teknologioverføring. Utgiver: Gyldendal Akademisk Sehsteds gate 4 Postboks 6860 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: Internett: Beskrivelse av tiltaket Side 1 av 7

2 Skrinene inneholder hefter, figurer og arbeidsmateriell, hjelpehender, for utfylling. Skrinene for barn og ungdom har omtrent det samme innholdet, men tekstene og illustrasjoner i materiellet er tilpasset aldersgruppene. Derimot er plastikk-figurene i begge versjoner like. Ungdomsversjonen er litt mer omfattende enn barneversjonen, har mer tekst i mindre skriftstørrelse, virker dermed mer teoritung. Den inneholder flere temaer enn barneversjonen f.eks om hvordan man hjelper andre, om identitet og tankefeil. Heftene Heftene forklarer grunnprinsippene i kognitiv atferdsterapi ved hjelp av enkle tekster og tegninger. Tegningene er i tillegg til å være illustrative, både morsomme og appellerende. Heftene forteller at vi kan påvirke hvordan vi har det ved det vi tenker og gjør. De starter med psykoedukasjon om følelser. Videre blir begrepene Grønntanker og Rødtanker presentert. Rødtanker er negative tanker og Grønntanker er mer hensiktsmessige og realistiske tanker. Det blir gitt informasjon om at det vi gjør påvirker tanker og følelser, og barna blir oppfordret til å tenke gjennom hvem de har rundt seg som kan være til hjelp. Videre inneholder heftene en rekke eksempler fra dagligdagse situasjoner der hjelpehånden (beskrives nedenfor) som problemløsningsplan kan benyttes. Eksemplene viser hvordan bruk av hjelpehånden fører til normalisering av vanskelige situasjoner og sterke følelser slik at tabu-belagte temaer blir mindre skamfulle og lettere å snakke om (Kahneman & Miller, 1986). Eksemplene i heftene identifiserer også typiske Rødtanker. Gjennom illustrasjoner av utfylte hjelpehender tydeliggjøres hjelpsomme Grønntanker, hva man kan gjøre og hvem som kan være til hjelp i de ulike situasjonene. Situasjonene er beskrevet slik at de fleste barn og unge kan kjenne seg igjen. Eksternaliserende figurer Skrinene inneholder en rød og en grønn plastikk-figur utformet som en liten bjørn. Armer, ben og hode kan beveges, og følelsesuttrykket som assosieres med disse kan endres relativt mye ved å bevege på dem. Bruk av plastikk-figurene skal bidra til å hjelpe barna til å forholde seg aktivt, lekende og eksternaliserende til Rødtanker og Grønntanker. Figurene Rød og Grønn blir konkrete hjelpemidler i samtalene, og ved å stille opp og bruke disse aktivt mens man snakker, skal det bli tydeligere at tankene påvirker følelsene og handlingene våre. Hjelpehånden Et sett hjelpehender ligger også i førstehjelpsskrinene. Hjelpehånden er et ark med tegning av en hånd, med overskrifter som viser hvordan man kan håndtere vanskelige situasjoner: Hva skjer? (tommelfinger), Følelse (pekefinger), Rødtanke (langfinger), Grønntanke (ringfinger), Hva kan jeg gjøre? (lillefinger) og Hvem kan hjelpe meg/være støttelag? (håndflate). Hjelpehånden er et hjelpemiddel for å gjøre en ryddejobb når tanker og følelser blir vanskelige og uoversiktlige. Å fylle ut hjelpehånden kan bidra til å sortere ens opplevelse av situasjonen, tanker og følelser. I følge tiltakseier, er det ikke enkelt å fylle ut arket med hjelpehender i starten. Men når man har forstått kategoriseringssystemet, er det nyttig. Noen barn og ungdom trenger å trene en del på å skille mellom hva som rent faktisk skjer, hva som er følelser og hva som er tanker. Noen har lite bevissthet rundt egne følelser, og de trenger hjelperen til å speile seg, stille spørsmål som gjør det mer tydelig om man for eksempel er mest sint, lei seg eller redd. Hjelpere i helsetjenesten eller foreldre og lærer kan bruke skrinene sammen med barnet eller ungdommen til å nyansere følelsesintensiteten på en skala fra 0 (ingen intensitet) til 10 (full intensitet). Mange barn og ungdom blander følelser og tanker, og trenger hjelp til å skille Side 2 av 7

3 mellom disse kategoriene. Hjelperen sin rolle vil deretter være å bistå barna med å finne de mest aktiverende rødtankene, samt assistanse til å finne hjelpsomme grønntanker som ligger nært nok barnets tanker og språk til at hun/han kan oppleve dette som sitt eget. Hjelperen kan gjerne ta en aktiv rolle i å forenkle barnets oppfinnsomhet for hva han/hun kan gjøre i situasjonen. Om ikke barnet har gode forslag selv, vil hjelperen komme med konkrete ideer, gjerne flere ulike som barnet eller ungdommen velger mellom og som kan føre til at barnet selv kommer på lure ting å gjøre, eller ting å prøve ut i situasjonen. I tiltaket vurderes det som pedagogisk nyttig å hjelpe barnet til å huske det som er viktig fra samtalene. Utfylte hjelpehender fra timene og hjemmeoppgaver kan samles og fungere som huskehjelp fra behandlingen. Hjelpehånden er også tenkt som hjelp til forberedelse for framtidige hendelser. Her forbereder barnet seg på følelsesaktivering og hvilken Rødtanke som mest trolig vil dominere. Det skrives opp nyttige Grønntanker på forhånd, og forslag til lure ting man kan gjøre. Ideen er at man dermed kan lettere handle lurt i vanskelige situasjoner. Metoder som anvendes Informasjonen i disse heftene har fått en tekst med et enkelt språk og hvor illustrasjonene er appellerende og informative. Språk, form og illustrasjoner vil påvirke i hvilken grad budskapet blir lært, forstått og husket (Wilson & Wolf, 2008). At det for eksempel benyttes termen Rødtanker om negative automatiske tanker er en språklig forenkling av fagterminologien som kan gjøre budskapet lettere å huske. Fargene rød og grønn er kjente signaler i visuell kommunikasjon. Vi stopper på rødt lys, vi kjører på grønt. Grønn er håpets, livets og sunnhetens farge. Gjennom tiltakets bruk av farger og illustrasjoner som visualiserer budskapet tydelig og morsomt, kan grunnprinsippene i den kognitive terapien gjøres lettere tilgjengelig for flere. I tiltaket benyttes figurer for at barnet eller ungdommen skal øve på å forholde seg til Rødtanker og Grønntanker som noe utenfor seg selv. Slik eksternalisering kan hjelpe til å gi makt til de tankene vi ønsker, og til at noen tanker skal få mer plass, eller at andre skal få mindre makt (Lundby, 1998; White & Epston, 1990). Videre forteller heftene førstehjelpsskrinen om at vi i situasjoner der Rødtankene blir sterke og ødeleggende kan gi makt til Grønntanker for å bli mer glade, og mindre sinte, triste eller redde. Det teoretiske grunnlaget for tiltaket Rødtanker er førstehjelpsskrinenes begrep for det som siden 1960-tallet er blitt omtalt som negative automatiske tanker i kognitiv terapi (Beck, 1995). Grønntanker er skrinenes begrep for det Beck kaller alternative tanker. Australske Paula Barret og kolleger har innført begrepene Rød- og Grønn-tanker i det manualiserte Friends for life programmet (Barrett, 2006). Der brukes kognitiv atferdsterapi i forebygging og behandling av angst. Begrepene rød- og grønn tanker blir også brukt i den norske oversettelsen av programmet. Noen klienter har glede og nytte av å bruke symbolfargene Rød og Grønn som konkrete påminnere. I følge By & Egeland (2009) kan slike påminnere være sansestimulerende, og de kan gjøre det lettere å huske viktig innhold. Å skrive ned hva en tenker og føler kan være terapeutisk nyttig for å bearbeide vanskelige opplevelser (Meads & Nouwen, 2005; Frisina, Borod & Lepore, 2004). Innen den kognitive og narrative tilnærmingen vektlegges det i tillegg at en også oppmuntrer klienten (barnet, ungdommen eller foreldrene) til å finne andre Side 3 av 7

4 tanker og tenkemåter rundt situasjonen som kan være mer hjelpsomme (Beck, 1995; White & Epston, 1990). Hjelpehånden er et strukturerende redskap og et arbeidmateriell som kan hjelpe klientene til å se sin situasjon litt utenifra. Den kan dermed bidra til å oppmuntre til rekonseptualisering, nytenkning og fokus på hva man kan gjøre for å løse problemer. Skrinene visualiserer og konkretiserer grunnelementene i kognitiv terapi. Virkningsmekanismene er de samme som for kognitiv terapi generelt. Innenfor denne teorien refereres hovedsakelig til Aron Beck (1995). Situasjonen og måten skrinene blir brukt på kan være avgjørende for i hvilken grad skrinene blir opplevd som hjelpsomme. Heftet som brukes i tiltaket inneholder en kort veiledning. Det følger derimot ikke med en egen manual med skrinene som forklarer hvordan man skal arbeide med dette materiellet for å oppnå best mulige effekt. Dermed er det også opp til hver bruker hvor mye tid han eller hun bruker på å gjennomføre tiltaket. Forskning tyder på at effekten av selvhjelpsmateriell øker gjennom veiledning av fagpersoner, guided selvhjelp (Gellatly et al. 2007) og den tiden som brukes for gjennomføring (van Boeijen et al. 2005). Erfaringer med tiltaket og evalueringen i Norge Tiltaket er nytt, tilgjengelig for et åpent marked fra februar Per i dag er erfaringer begrenset. Prøveversjoner av Psykologisk Førstehjelp har vært til utprøving av helsestasjonsog skoletjenesten, skolen, BUP, PPT, barnevernstjenesten, Politiet, Røde Kors, sengeposter for voksne, VOP, hjemme i familier og mer siden januar Evalueringene har vært gode, men er ikke systematiserte eller publiserte. En mer systematiske og omfattende evaluering er foreløpig ikke planlagt. Voss BUP, familievernkontoret i Bodø, Vesterålen BUPog Familievernet i Vesterålen, Studentenes Internasjonaliseringsorganisasjon., helsestasjon Voss og helsestasjon i Ålesund er angitt som organisasjoner som har erfaring med tiltaket. Oppland Fylkeskommune bruker skrinene som del av studenttilbud under forberedelse til utenlandsopphold. Ingen effektstudier foreligger. Spredningspolitikk og implementeringsstrategier Førstehjelpsskrinene blir gitt ut av Gyldendal Akademisk og er tilgjengelig for privatpersoner og tjenesteapparatet gjennom bokhandlere. Ut over markedsføringen fra Gyldendal forlaget og forfatters presentasjon av skrinene gjennom forelesninger og presentasjoner på konferanser har tiltaket ikke noe implementeringsstrategi. Det foreligger ikke noe fast opplæringstilbud eller manual for hvordan tiltaket skal gjennomføres i tjenestene. Opplæringstilbud til helsepersonell og fagpersoner i skolevesenet gis som dagskurs ved forespørsel til forfatter. Heftet som brukes i tiltaket inneholder en kort veiledning til foreldrene og fagpersoner. Det følger derimot ikke med en egen beskrivelse med skrinene som forklarer nærmere hvordan man skal arbeide med dette materiellet for å oppnå best mulige effekt. Dermed er det også opp til hver bruker hvor mye tid han eller hun bruker på å gjennomføre tiltaket. Selv om det ikke foreligger noen manual for hvordan tiltaket skal gjennomføres, vil materiellet sannsynligvis kunne benyttes på en god måte av fagfolk som er kjent med kognitive- og atferdsterapeutiske teorier. For barn/ungdom, foreldre eller fagpersoner uten Side 4 av 7

5 slik teoretisk bakgrunn, er det derimot usikkert om skrinene kan tas riktig i bruk. En typisk utfordring for selvhjelpsmateriell, er at brukerne ikke gjennomfører øvelsene riktig eller ikke klarer å komme seg gjennom heftet. Dette kan styrke følelser av å være hjelpeløs eller utilstrekkelig (Cuijpers & Schuurmans, 2007) Forskning tyder på at effekten av selvhjelpsmateriell kan oppnå positive resultater (Hirai & Clum, 2006), at disse øker gjennom veiledning av fagpersoner ( guided selvhjelp ; Gellatly et al. 2007) og tiden som brukes for gjennomføring (van Boeijen et al. 2005, Menchola et al. 2007). Etter tiltaksutviklers utsagn har Psykologisk Førstehjelp blitt møtt med begeistring i de fagmiljøer det har vært presentert for, noe man ikke tviler på når man går gjennom materialene. Det er positivt at en faglig tung referansegruppe var involvert i utviklingen. Det finnes to artikler som beskriver tiltaket (Raknes & Tilden (2010); Tilden & Raknes (2010).. Kvalitetssikring av tiltaket Ingen Kostnadene for implementering av tiltaket 449,- Kroner er kostnader for et skrin. ISBN for barn og ISBN for ungdom. Ungsinns vurdering av tiltaket Psykologisk førstehjelp framstår som et resultat av en god idé og er et morsomt og appellerende arbeidsmateriell. Målet med skrinene er å introdusere en kognitivatferdsterapeutisk grunnmodell med en enkel og intuitiv forståelig fem trinns problemløsningsplan, som kalles hjelpehånden. Etter denne modellen henger tanker følelser atferd og kroppsreaksjoner sammen og vi kan med hjelp av grønne tanker og hensiktsmessig atferd påvirke hvordan vi har det. Grønne og røde tanker er et svært sentral begrep i Psykologisk Førstehjelp og brukes mye. Dermed oppstår en viss innholdsmessig likhet til Friends for life programmet (Barrett, 2006). I motsetning til Friends for life som er utviklet for forebygging og behandling av angst, er Psykologisk Førstehjelp ikke bare begrenset til bruk av emosjonelle problemer. Psykologisk førstehjelp er en kreativ nyutvikling av appellerende arbeidsmateriell. Det er naturlig at det ikke foreligger noen evaluering ennå, da tiltaket er så nytt. For brukeren av skrinene følger det lite veiledning for bruk av materiellet. Skrinene inneholder heller ikke mye bakgrunnsinformasjon om metodens teoretiske forankring. Det er sikkert gode muligheter for å oppnå positive effekter med dette materiellet, men foreløpig finnes det ingen studier på effekten av tiltaket. Ungsinns klassifisering Tiltaket vurderes derfor som potensiell virksomt på evidens nivå 1. Side 5 av 7

6 Referanser Barrett, P., (2006). Friends. Arbeidsbok for barn (2. versjon). Oslo: RBUP Øst og Sør. Beck, J. S., (1995). Cognitive therapy: Basics and beyond. New York: Guilford. By, O., & Egeland, S. J. (2009). Memo. Oslo: Kagge forlag. Cuijpers, P., & Schuurmans, J. (2007). Self-hjelp interventions for anxiety disorders: an overview. Current Psychiatry Reports, 9, Frisina, P. G., Borod, J. C., & Lepore, S. J. (2004). A meta-analysis of the effects of written emotional disclosure on the health outcomes of clinical populations. Journal of Nervous Mental Disease, 193, Gellatly, J., Bower, P., Hennessy, S. Richards, D., Gilbody, S., & Lovell, K. (2007). What makes self-help interventions effective in the management of depressive symptoms? Meta-analysis and meta-regression. Psychological Medicine, 37, Hirai, M., & Clum, C. A. (2006). A meta-analytic study of self-hjelp interventions for anxiety problems. Behavior Therapy, 37, Kahneman, D., & Miller, D. T. (1986). Norm theory: Comparing reality to its alternatives. Psychological Review, 93, Lundby, G. (1998). Historier og terapi. Oslo: Tano Aschehoug. Meads, C., & Nouwen, A. (2005). Does emotional disclosure have any effect? A systematic review of the literature with meta-analyses. International Journal of Technological Assessment of Health Care, 21, Menchola, M., Arkowitz, H. S. & Burke, B. L. (2007). Efficacy of self-administered treatments for depression and anxiety. Professional Psychology: Research and Practice, 38, Raknes, S., & Tilden, T. (2010). Psykologisk førstehjelpsskrin - i arbeid med barn og unge i ulike kontekster. Fokus på familien - Tidsskrift for familiebehandling, under publisering. Tilden, T. & Raknes, S. (2010). Psykologisk førstehjelpsskrin i par- og familieterapi, manuskript innsendt. Van Boeijen, C. A. et al. (2005). Efficacy of self-help manuals for anxiety disorders in primary care: a systematic review. Family Practice, 22, 2, White M., & Epston, D. (1990). Narrative means to therapeutic ends. New York: Norton. Wilson, E. A. H., & Wolf, M. S. (2008). Working memory and the design of health materials: A cognitive factors perspective. Patient Education and Counseling, 74, Side 6 av 7

7 Side 7 av 7