Psykologisk Førstehjelp

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Psykologisk Førstehjelp"

Transkript

1 Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Psykologisk Førstehjelp Ungsinnforfatter: Simon-Peter Neumer Vurdert i Ungsinnpanelet: Ungsinnforfatteren er ansvarlig for beskrivelsen av tiltaket. Beskrivelsen er basert på informasjon fra Solfrid Raknes, spørreskjema utfylt av Solfrid Raknes og gjennomgang av annen tilgjengelig litteratur. Ungsinnpanelet er ansvarlig for vurdering og klassifisering Innledning Psykologisk førstehjelpskrin er hovedsakelig beskrevet som selvhjelpsmateriell som har barn i alderen 8-12 år og ungdom i alderen år som målgruppe. I tillegg har programmet også de voksne som er relevant for barnet som målgruppe. Andre i helsetjenesten kan bruke skrinene sammen med barn eller ungdom for hjelp til profesjonelle samtaler om vanskelige tema. Skrinene kan også brukes som del av opplæring i kognitiv atferdsterapi. Det foreligger tre fagartikler om Psykologisk førstehjelp i Norge som beskriver tiltaket og gir eksempler på klinisk bruk i ulike situasjoner (Raknes, 2010; Raknes, Mauseth & Haugland, 2011; Tilden & Raknes, 2010). Førstehjelpsskrinene er utviklet av psykologspesialist Solfrid Raknes sammen med en faglig referansegruppe som er satt sammen av sentrale fagpersoner innen det norske kliniske psykisk helsevern-miljøet. Medlemmene i referansegruppen er Torkil Berge, Atle Dyregrov, Ida Garløv, Marit Hafting, Bente Storm Mowatt Haugland, Leif Edward Ottesen Kennair, Arne Repål og Steinar Sunde. Skrinene kan kjøpes fra vanlig bokhandlere og fra nett-bokhandlere. Eier av tiltaket Solfrid Raknes og Bergen Teknologioverføring. Utgiver: Gyldendal Akademisk Sehsteds gate 4 Postboks 6860 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: Internett: Neumer, S-P., (revidert av redaksjonen 20.desember 2011). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Psykologisk Førstehjelp. Ungsinn, tiltak nr Side 1 av 7

2 Beskrivelse av tiltaket Skrinene inneholder hefter, figurer og arbeidsmateriell, hjelpehender, for utfylling. Skrinene for barn og ungdom har omtrent det samme innholdet, men tekstene og illustrasjoner i materiellet er tilpasset aldersgruppene. Derimot er plastikk-figurene i begge versjoner like. Ungdomsversjonen er litt mer omfattende enn barneversjonen, har mer tekst i mindre skriftstørrelse, virker dermed mer teoritung. Den inneholder flere temaer enn barneversjonen f.eks om hvordan man hjelper andre, om identitet og tankefeil. Heftene Heftene forklarer grunnprinsippene i kognitiv atferdsterapi ved hjelp av enkle tekster og tegninger. Tegningene er i tillegg til å være illustrative, både morsomme og appellerende. Heftene forteller at vi kan påvirke hvordan vi har det ved det vi tenker og gjør. De starter med psykoedukasjon om følelser. Videre blir begrepene Grønntanker og Rødtanker presentert. Rødtanker er negative tanker og Grønntanker er mer hensiktsmessige og realistiske tanker. Det blir gitt informasjon om at det vi gjør påvirker tanker og følelser, og barna blir oppfordret til å tenke gjennom hvem de har rundt seg som kan være til hjelp. Videre inneholder heftene en rekke eksempler fra dagligdagse situasjoner der hjelpehånden (beskrives nedenfor) som problemløsningsplan kan benyttes. Eksemplene viser hvordan bruk av hjelpehånden fører til normalisering av vanskelige situasjoner og sterke følelser slik at tabu-belagte temaer blir mindre skamfulle og lettere å snakke om (Kahneman & Miller, 1986). Eksemplene i heftene identifiserer også typiske Rødtanker. Gjennom illustrasjoner av utfylte hjelpehender tydeliggjøres hjelpsomme Grønntanker, hva man kan gjøre og hvem som kan være til hjelp i de ulike situasjonene. Situasjonene er beskrevet slik at de fleste barn og unge kan kjenne seg igjen. Eksternaliserende figurer Skrinene inneholder en rød og en grønn plastikk-figur utformet som en liten bjørn. Armer, ben og hode kan beveges, og følelsesuttrykket som assosieres med disse kan endres relativt mye ved å bevege på dem. Bruk av plastikk-figurene skal bidra til å hjelpe barna til å forholde seg aktivt, lekende og eksternaliserende til Rødtanker og Grønntanker. Figurene Rød og Grønn blir konkrete hjelpemidler i samtalene, og ved å stille opp og bruke disse aktivt mens man snakker, skal det bli tydeligere at tankene påvirker følelsene og handlingene våre. Hjelpehånden Et sett hjelpehender ligger også i førstehjelpsskrinene. Hjelpehånden er et ark med tegning av en hånd, med overskrifter som viser hvordan man kan håndtere vanskelige situasjoner: Hva skjer? (tommelfinger), Følelse (pekefinger), Rødtanke (langfinger), Grønntanke (ringfinger), Hva kan jeg gjøre? (lillefinger) og Hvem kan hjelpe meg/være støttelag? (håndflate). Hjelpehånden er et hjelpemiddel for å gjøre en ryddejobb når tanker og følelser blir vanskelige og uoversiktlige. Å fylle ut hjelpehånden kan bidra til å sortere ens opplevelse av situasjonen, tanker og følelser. I følge tiltakseier, er det ikke enkelt å fylle ut arket med hjelpehender i starten. Men når man har forstått kategoriseringssystemet, er det nyttig. Noen barn og ungdom trenger å trene en del på å skille mellom hva som rent faktisk skjer, hva som er følelser og hva som er tanker. Noen har lite bevissthet rundt egne følelser, og de trenger hjelperen til å speile seg, stille spørsmål som gjør det mer tydelig om man for eksempel er mest sint, lei seg eller redd. Hjelpere i helsetjenesten eller foreldre og lærer kan bruke skrinene sammen med barnet eller ungdommen til å nyansere følelsesintensiteten på en skala fra 0 (ingen intensitet) til 10 (full Side 2 av 7

3 intensitet). Mange barn og ungdom blander følelser og tanker, og trenger hjelp til å skille mellom disse kategoriene. Hjelperen sin rolle vil deretter være å bistå barna med å finne de mest aktiverende rødtankene, samt assistanse til å finne hjelpsomme grønntanker som ligger nært nok barnets tanker og språk til at hun/han kan oppleve dette som sitt eget. Hjelperen kan gjerne ta en aktiv rolle i å forenkle barnets oppfinnsomhet for hva han/hun kan gjøre i situasjonen. Om ikke barnet har gode forslag selv, vil hjelperen komme med konkrete ideer, gjerne flere ulike som barnet eller ungdommen velger mellom og som kan føre til at barnet selv kommer på lure ting å gjøre, eller ting å prøve ut i situasjonen. I tiltaket vurderes det som pedagogisk nyttig å hjelpe barnet til å huske det som er viktig fra samtalene. Utfylte hjelpehender fra timene og hjemmeoppgaver kan samles og fungere som huskehjelp fra behandlingen. Hjelpehånden er også tenkt som hjelp til forberedelse for framtidige hendelser. Her forbereder barnet seg på følelsesaktivering og hvilken Rødtanke som mest trolig vil dominere. Det skrives opp nyttige Grønntanker på forhånd, og forslag til lure ting man kan gjøre. Ideen er at man dermed kan lettere handle lurt i vanskelige situasjoner. Metoder som anvendes Informasjonen i disse heftene har fått en tekst med et enkelt språk og hvor illustrasjonene er appellerende og informative. Språk, form og illustrasjoner vil påvirke i hvilken grad budskapet blir lært, forstått og husket (Wilson & Wolf, 2008). At det for eksempel benyttes termen Rødtanker om negative automatiske tanker er en språklig forenkling av fagterminologien som kan gjøre budskapet lettere å huske. Fargene rød og grønn er kjente signaler i visuell kommunikasjon. Vi stopper på rødt lys, vi kjører på grønt. Grønn er håpets, livets og sunnhetens farge. Gjennom tiltakets bruk av farger og illustrasjoner som visualiserer budskapet tydelig og morsomt, kan grunnprinsippene i den kognitive terapien gjøres lettere tilgjengelig for flere. I tiltaket benyttes figurer for at barnet eller ungdommen skal øve på å forholde seg til Rødtanker og Grønntanker som noe utenfor seg selv. Slik eksternalisering kan hjelpe til å gi makt til de tankene vi ønsker, og til at noen tanker skal få mer plass, eller at andre skal få mindre makt (Lundby, 1998; White & Epston, 1990). Videre forteller heftene i førstehjelpsskrinet om at vi i situasjoner der Rødtankene blir sterke og ødeleggende kan gi makt til Grønntanker for å bli mer glade, og mindre sinte, triste eller redde. Det teoretiske grunnlaget for tiltaket Rødtanker er førstehjelpsskrinenes begrep for det som siden 1960-tallet er blitt omtalt som negative automatiske tanker i kognitiv terapi (Beck, 1995). Grønntanker er skrinenes begrep for det Beck kaller alternative tanker. Australske Paula Barret og kolleger har innført begrepene Rød- og Grønn-tanker i det manualiserte Friends for life programmet (Barrett, 2006). Der brukes kognitiv atferdsterapi i forebygging og behandling av angst. Begrepene rød- og grønn tanker blir også brukt i den norske oversettelsen av programmet. Noen klienter har glede og nytte av å bruke symbolfargene Rød og Grønn som konkrete påminnere. I følge By & Egeland (2009) kan slike påminnere være sansestimulerende, og de kan gjøre det lettere å huske viktig innhold. Å skrive ned hva en tenker og føler kan være terapeutisk nyttig for å bearbeide vanskelige opplevelser (Meads & Nouwen, 2005; Frisina, Borod & Lepore, 2004). Innen den kognitive og narrative tilnærmingen vektlegges det i Side 3 av 7

4 tillegg at en også oppmuntrer klienten (barnet, ungdommen eller foreldrene) til å finne andre tanker og tenkemåter rundt situasjonen som kan være mer hjelpsomme (Beck, 1995; White & Epston, 1990). Hjelpehånden er et strukturerende redskap og et arbeidsmateriell som kan hjelpe klientene til å se sin situasjon litt utenifra. Den kan dermed bidra til å oppmuntre til rekonseptualisering, nytenkning og fokus på hva man kan gjøre for å løse problemer. Skrinene visualiserer og konkretiserer grunnelementene i kognitiv terapi. Virkningsmekanismene er de samme som for kognitiv terapi generelt. Innenfor denne teorien refereres hovedsakelig til Aron Beck (1995). Situasjonen og måten skrinene blir brukt på kan være avgjørende for i hvilken grad skrinene blir opplevd som hjelpsomme. Heftet som brukes i tiltaket inneholder en kort veiledning. Det følger derimot ikke med en egen manual med skrinene som forklarer hvordan man skal arbeide med dette materiellet for å oppnå best mulige effekt. Forskning tyder på at effekten av selvhjelpsmateriell øker gjennom veiledning av fagpersoner, guided selvhjelp (Gellatly et al. 2007) og den tiden som brukes for gjennomføring (van Boeijen et al. 2005). Erfaringer med tiltaket og evalueringen i Norge Tiltaket er nytt og har vært tilgjengelig for et åpent marked fra februar Prøveversjoner av Psykologisk Førstehjelp har vært til utprøving av helsestasjons- og skoletjenesten, skolen, BUP, PPT, barnevernstjenesten, Politiet, Røde Kors, sengeposter for voksne, VOP, hjemme i familier og mer siden januar Ifølge tiltaksutvikler har Psykologisk Førstehjelp blitt møtt med begeistring i de fagmiljøer der det har vært presentert. Tilbakemeldingene har vært gode, men de er ikke systematiserte eller publiserte. Eksempler på organisasjoner der tiltaket har vært brukt er Familiens Hus i Asker,Barns Beste, Kristiansand og Barnehuset i Oslo Ingen effektstudier foreligger. Pågående forskning i Norge Høsten 2011/våren 2012 gjennomføres det en implementeringsstudie av Psykologisk førstehjelp, finansiert gjennom Helsedirektoratet, RKBU Vest og RBUP Sør og Øst. Omtrent 500 hjelpere, de fleste tilsatt ved Familiens Hus i Helseregion Vest, sør og øst deltar. Gjennom studien ønsker man å undersøke hvordan hjelperne vurderer Psykologisk førstehjelp. Formålet er å sammenligne bruken og tilfredsheten mellom to grupper hjelpere som hver mottar litt ulike opplæringspakker. I tillegg gjennomføres det en pilotstudie av endringer hos traumatiserte barn som får Psykologisk førstehjelp som del av sin oppfølgning på Barnehuset i Oslo. Det forventes at rapporter fra begge studiene foreligger i løpet av Spredningspolitikk og implementeringsstrategier Førstehjelpsskrinene blir gitt ut av Gyldendal Akademisk og er tilgjengelig for privatpersoner og tjenesteapparatet gjennom bokhandlere. Informasjon om tiltaket formidles fagfeltet gjennom tre artikler som beskriver tiltaket (Raknes, 2010; Raknes, Mauseth & Haugland 2011; Tilden & Raknes 2010). Det finnes et opplæringstilbud til helsepersonell og ansatte i Barnevernstjenesten gjennom RKBU Vest og RBUP Øst og Sør. Et opplæringstilbud er også under planlegging i Helse Midt. Tiltaksutvikler og opplærte superbrukere kan i tillegg til dette tilby opplæring i bruk av Side 4 av 7

5 Psykologisk førstehjelp i diverse sammenhenger både direkte til barn/ungdom i grupper, til foreldregrupper, til hjelpere i ulike settinger og til skolen. Det gis kurs i Psykologisk førstehjelp gjennom Utdanningsforbundet. En hjelperveiledning og to opplæringspakker som er under utprøving som en del av en implementeringsstudie. De to opplæringspakkene har ulikt omfang der den ene er et dagskurs, mens den andre er en utvidet opplæring som består av to hele dager og tre veiledningsøkter. Deltakerne på opplæringene får tilgang til hjelperveileder og Powerpoint-materiell til bruk med barn og ungdom i grupper/klasser. Heftet som brukes i tiltaket inneholder en kort veiledning til foreldrene og fagpersoner. Det følger foreløpig ikke en egen beskrivelse med skrinene som forklarer nærmere hvordan man skal arbeide med dette materiellet for å oppnå best mulige effekt. Selv om det ikke foreligger noen manual for hvordan tiltaket skal gjennomføres, vil materiellet sannsynligvis kunne benyttes på en god måte av fagfolk som er kjent med kognitive- og atferdsterapeutiske teorier. For barn/ungdom, foreldre eller fagpersoner uten slik teoretisk bakgrunn, er det derimot usikkert om skrinene kan tas riktig i bruk. En typisk utfordring for selvhjelpsmateriell, er at brukerne ikke gjennomfører øvelsene riktig eller ikke klarer å komme seg gjennom heftet. Dette kan styrke følelser av å være hjelpeløs eller utilstrekkelig (Cuijpers & Schuurmans, 2007) Forskning tyder på at effekten av selvhjelpsmateriell kan oppnå positive resultater (Hirai & Clum, 2006), at disse øker gjennom veiledning av fagpersoner ( guided selvhjelp ; Gellatly et al. 2007) og tiden som brukes for gjennomføring (van Boeijen et al. 2005, Menchola et al. 2007). Kvalitetssikring av tiltaket Opplæringspakker er under utvikling og tilbys i noen regioner. Det er ikke noe krav om gjennomført opplæring før tiltaket tas i bruk. Kostnadene for implementering av tiltaket 449,- Kroner er kostnader for et skrin. ISBN for barn og ISBN for ungdom. Dagskurs: Avhengig av gruppestørrelse, kontakt Solfrid Raknes for forespørsel. Utvidet opplæring på ditt arbeidssted/i din kommune: reise/opphold for Superbruker. Maks 25 deltakere pr gruppe Ungsinns vurdering av tiltaket Psykologisk førstehjelp framstår som et resultat av en god idé og er et morsomt og appellerende arbeidsmateriell. Målet med skrinene er å introdusere en kognitivatferdsterapeutisk grunnmodell med en enkel og intuitiv forståelig fem trinns problemløsningsplan, som kalles hjelpehånden. Etter denne modellen henger tanker følelser atferd og kroppsreaksjoner sammen og vi kan med hjelp av grønne tanker og hensiktsmessig atferd påvirke hvordan vi har det. Side 5 av 7

6 Grønne og røde tanker er et svært sentral begrep i Psykologisk Førstehjelp og brukes mye. Dermed oppstår en viss innholdsmessig likhet til Friends for life programmet (Barrett, 2006). I motsetning til Friends for life som er utviklet for forebygging og behandling av angst, er Psykologisk Førstehjelp ikke bare begrenset til bruk av emosjonelle problemer. Psykologisk førstehjelp er en kreativ nyutvikling av appellerende arbeidsmateriell. Det er naturlig at det ikke foreligger noen evaluering ennå, da tiltaket er så nytt. For brukeren av skrinene følger det lite veiledning for bruk av materiellet. Skrinene inneholder heller ikke mye bakgrunnsinformasjon om metodens teoretiske forankring. Det er sikkert gode muligheter for å oppnå positive effekter med dette materiellet, men foreløpig finnes det ingen studier på effekten av tiltaket. Ungsinns klassifisering Tiltaket vurderes derfor som potensiell virksomt på evidens nivå 1. Referanser Barrett, P., (2006). Friends. Arbeidsbok for barn (2. versjon). Oslo: RBUP Øst og Sør. Beck, J. S., (1995). Cognitive therapy: Basics and beyond. New York: Guilford. By, O., & Egeland, S. J. (2009). Memo. Oslo: Kagge forlag. Cuijpers, P., & Schuurmans, J. (2007). Self-hjelp interventions for anxiety disorders: an overview. Current Psychiatry Reports, 9, Frisina, P. G., Borod, J. C., & Lepore, S. J. (2004). A meta-analysis of the effects of written emotional disclosure on the health outcomes of clinical populations. Journal of Nervous Mental Disease, 193, Gellatly, J., Bower, P., Hennessy, S. Richards, D., Gilbody, S., & Lovell, K. (2007). What makes self-help interventions effective in the management of depressive symptoms? Meta-analysis and meta-regression. Psychological Medicine, 37, Hirai, M., & Clum, C. A. (2006). A meta-analytic study of self-hjelp interventions for anxiety problems. Behavior Therapy, 37, Kahneman, D., & Miller, D. T. (1986). Norm theory: Comparing reality to its alternatives. Psychological Review, 93, Lundby, G. (1998). Historier og terapi. Oslo: Tano Aschehoug. Meads, C., & Nouwen, A. (2005). Does emotional disclosure have any effect? A systematic review of the literature with meta-analyses. International Journal of Technological Assessment of Health Care, 21, Side 6 av 7

7 Menchola, M., Arkowitz, H. S. & Burke, B. L. (2007). Efficacy of self-administered treatments for depression and anxiety. Professional Psychology: Research and Practice, 38, Raknes, S. (2010a). Psykologisk førstehjelp for barn. Oslo: Gyldendal akademisk. Raknes, S. (2010b). Psykologisk førstehjelp for ungdom. Oslo: Gyldendal akademisk. Raknes, S. (2010). Psykologisk Førstehjelp kognitiv terapi til alle barn og unge! Tidsskrift for Kognitiv Terapi, 3, Raknes, S. Mauseth, T., & Haugland, B. S. M (Under trykking). Psykologisk Førstehjelp utvikling, spredning og evaluering av et psykologisk verktøy for barn og unge. Tidsskrift for Kognitiv Terapi.. Tilden, T., & Raknes, S. (2010). Psykologisk førstehjelpsskrin i par- og familieterapi. Fokus på familien, 38, Van Boeijen, C. A. et al. (2005). Efficacy of self-help manuals for anxiety disorders in primary care: a systematic review. Family Practice, 22, 2, White M., & Epston, D. (1990). Narrative means to therapeutic ends. New York: Norton. Wilson, E. A. H., & Wolf, M. S. (2008). Working memory and the design of health materials: A cognitive factors perspective. Patient Education and Counseling, 74, Side 7 av 7

Psykologisk Førstehjelp

Psykologisk Førstehjelp Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Psykologisk Førstehjelp Ungsinnforfatter: Simon-Peter Neumer Vurdert i Ungsinnpanelet: 24.03.2010 Ungsinnforfatteren er ansvarlig for beskrivelsen av tiltaket. Beskrivelsen

Detaljer

Utprøving av effektive lavterskeltiltak for ungdom med angstproblemer

Utprøving av effektive lavterskeltiltak for ungdom med angstproblemer Utprøving av effektive lavterskeltiltak for ungdom med angstproblemer Samarbeidsprosjekt mellom RKBU Vest og Askøy, Sund, Øygarden og Fjell Oktoberseminaret Solstrand 23. oktober 2013 Kommunepsykolog Anja

Detaljer

Styrking av følelses- og tankebevissthet

Styrking av følelses- og tankebevissthet Styrking av følelses- og tankebevissthet Bergen 18. 03.2015 Solfrid Raknes, psykologspesialist og forsker III RKBU Vest, Uni Helse / UiB / Norsk Forening for Kognitiv Terapi 0 Agenda Hvorfor fokus på tanke-

Detaljer

Beskrivelse og vurdering av tiltaket: SMARTE FORELDRE. Ungsinnforfattere: Charlotte Reedtz og Helene Eng Vurdert i Ungsinnpanelet: 20.03.

Beskrivelse og vurdering av tiltaket: SMARTE FORELDRE. Ungsinnforfattere: Charlotte Reedtz og Helene Eng Vurdert i Ungsinnpanelet: 20.03. Beskrivelse og vurdering av tiltaket: SMARTE FORELDRE. Ungsinnforfattere: Charlotte Reedtz og Helene Eng Vurdert i Ungsinnpanelet: 20.03.2013 Ungsinnforfatterne er ansvarlig for beskrivelsen av tiltaket.

Detaljer

Hvordan bidra til å øke tanke- og følelsesbevissthet? Solfrid Raknes, psykologspesialist Forsker III, RKBU Vest, Uni Helse / UiB

Hvordan bidra til å øke tanke- og følelsesbevissthet? Solfrid Raknes, psykologspesialist Forsker III, RKBU Vest, Uni Helse / UiB Hvordan bidra til å øke tanke- og følelsesbevissthet? Solfrid Raknes, psykologspesialist Forsker III, RKBU Vest, Uni Helse / UiB 0 1 Hjemme: Otrøya, Midsund, en liten øykommune utenfor Molde Agenda Hvorfor

Detaljer

Grønne tanker om helsesøsterarbeid

Grønne tanker om helsesøsterarbeid PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP Grønne tanker om helsesøsterarbeid «Grønne tanker glade barn» er et nytt produkt i serien Psykologisk førstehjelp, der småbarn kan lære om røde og grønne tanker. Av Solfrid Raknes,

Detaljer

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 BAKGRUNN Mange barn strever psykisk Ca 20% har psykisk problemer som forstyrrar dagleg fungering Vanlege problemer: angst, depresjon

Detaljer

Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Nord)

Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Nord) Forebyggingsenheten Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Nord) Disposisjon Oppdrag og målsetning. Vitenskapelige kriterier. Prosedyrer. Presentasjon av databasen på nettet. Spørsmål og drøfting.

Detaljer

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby?

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Til de voksne Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Grønne tanker- glade barn har til hensikt å stimulere barns tanke og følelsesbevissthet. Barns tanker er avgjørende for barnets følelser, handlinger

Detaljer

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser www.kognitiv.no Revidert november 2015 Mål for utdanningen Deltakerne skal tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk kompetanse innenfor

Detaljer

Psykologisk førstehjelp for skolebarn. Helsesøstre i Asker sine erfaringer

Psykologisk førstehjelp for skolebarn. Helsesøstre i Asker sine erfaringer Psykologisk førstehjelp for skolebarn Helsesøstre i Asker sine erfaringer 2 Agenda Bakgrunn for at vi står her Suksesskriterier for implementering av Psykologisk førstehjelp (PF) i Askerskolen Implementeringen

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Videreutdanning i kognitiv idrettspsykologi

Videreutdanning i kognitiv idrettspsykologi www.kognitiv.no Revidert november 2015 Innledning Mål for utdanningen I kognitiv idrettspsykologi benyttes prinsipper fra en kognitiv atferdstilnærming i mental og fysisk trening. Målgruppe er utøvere

Detaljer

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 -program som et universelt på en skole i Nordland Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 Oversikt: Tema i dag 1.) angst og depresjon 2.) angst og depresjon Blant de hyppigste psykiske lidelser (WHO,

Detaljer

Bilder Som Døråpnere

Bilder Som Døråpnere Bilder Som Døråpnere Samtaleverktøy i møte med barn og unge som sliter!med livet; med seg selv, sorg, utrygghet, sinne, familiesituasjonen, skolesituasjonen, å føle seg alene, å finne mening I sideseminaret

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Borkovec 1 Denne terapitilnærmingen inneholder ulike komponenter, som avspenningstrening, eksponeringstrening, trening i oppmerksomt nærvær ( mindfulness ) og kognitive teknikker.

Detaljer

Ferdigheter i veiledet selvhjelp ved depresjon og angstlidelser 1

Ferdigheter i veiledet selvhjelp ved depresjon og angstlidelser 1 Ferdigheter i veiledet selvhjelp ved depresjon og angstlidelser 1 Ved veiledet selvhjelp, også kalt assistert selvhjelp, formidler eller henviser terapeuten til selvhjelpsmateriell, enten i form av brosjyrer,

Detaljer

Screening- og kartleggingsverktøy for utsatte barn Database i Helsebiblioteket

Screening- og kartleggingsverktøy for utsatte barn Database i Helsebiblioteket Screening- og kartleggingsverktøy for utsatte barn Database i Helsebiblioteket Monica Martinussen RBUP-Nord Universitetet i Tromsø Database over måleinstrumenter Bakgrunn for prosjektet: Helsedirektoratet

Detaljer

Videreutdanning for helsepersonell med helse- og sosialfaglig bachelorutdanning Trinn I

Videreutdanning for helsepersonell med helse- og sosialfaglig bachelorutdanning Trinn I Videreutdanning for helsepersonell med helse- og sosialfaglig bachelorutdanning Trinn I www.kognitiv.no Revidert november 2015 Innledning Mål for utdanningen Utdanningens mål er å gi deltakeren kompetanse

Detaljer

Mestringskatten (Coping Cat)

Mestringskatten (Coping Cat) Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Mestringskatten (Coping Cat) Ungsinnforfatter: Christopher Bratt Vurdert i Ungsinnpanelet: 22.09.2008 Ungsinnforfatteren er ansvarlig for beskrivelsen av tiltaket.

Detaljer

Psykolog Morten Anker

Psykolog Morten Anker KOR klient og resultatstyrt terapi. HVA? HVORDAN? HVORFOR? LOKALE ERFARINGER Det er i møte mellom bruker og utøver at kvaliteten skapes og prøves. Strategien skal gjøre det mulig for tjenestene KVALITET

Detaljer

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kognitiv terapi er ikke en samling teknikker, men en helhetlig måte å forstå et menneske og dets problemer på. Terapeuten prøver kontinuerlig å forstå

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier ADHD - voksne Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Ingen treff Treff i 2 databaser Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte

Detaljer

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40.

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40. Urolige spedbarn Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse

Detaljer

LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS

LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS A multi-site randomized controlled trial Program for klinisk forskning, NFR 3 september 2013 FORSKNINGS

Detaljer

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Psykologiens Dag 2012 Psykologi - hjelper det? Hva virker, for hvem og på hvilken måte? «Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Tine K. Jensen Psykologisk

Detaljer

ALFA (Autoritativ lederstil forebygger atferdsproblemer)

ALFA (Autoritativ lederstil forebygger atferdsproblemer) Beskrivelse og vurdering av tiltaket: ALFA (Autoritativ lederstil forebygger atferdsproblemer) Ungsinnforfatter: May Britt Drugli Vurdert i Ungsinnpanelet: 07.06.2010 Ungsinnforfatteren er ansvarlig for

Detaljer

Forebyggende Familieintervensjon (FFI)

Forebyggende Familieintervensjon (FFI) Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Forebyggende Familieintervensjon (FFI) Ungsinnforfatter: Simon-Peter Neumer Vurdert i Ungsinnpanelet: 17.06.2008 Ungsinnforfatteren er ansvarlig for beskrivelsen av

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Invitasjon Utdanningsprogram

Invitasjon Utdanningsprogram 2013-2014 Invitasjon Utdanningsprogram Kognitiv terapi 2 årig kompetansehevende utdanningsprogram for helsepersonell i Lofoten og Vesterålen If you tell me, I will forget If you teach me, I will remember

Detaljer

Oversikt over forelesningen:

Oversikt over forelesningen: Små barn med ADHD -kliniske erfaringer med De Utrolige Årenes (DUÅ) behandlingsprogram Psykologspesialist Siri Gammelsæter Psykologspesialist Kari Walmsness BUP klinikk Trondheim Oversikt over forelesningen:

Detaljer

Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR LEGER OG PSYKOLOGER. Oslo 2016 2017

Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR LEGER OG PSYKOLOGER. Oslo 2016 2017 Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR LEGER OG PSYKOLOGER Oslo 2016 2017 NIKT, drevet av Norsk Forening for Kognitiv Terapi, arrangerer toårig videreutdanning for

Detaljer

SMART. Forebygging av emosjonelle problemer hos ungdom

SMART. Forebygging av emosjonelle problemer hos ungdom Beskrivelse og vurdering av tiltaket: SMART. Forebygging av emosjonelle problemer hos ungdom Ungsinnforfattere: Charlotte Reedtz og Helene Eng Vurdert i Ungsinnpanelet: 20.03.2013 Ungsinnforfatterne er

Detaljer

Psykisk helseteneste for barn og unge

Psykisk helseteneste for barn og unge Psykisk helseteneste for barn og unge Ritha Førland er helsesøster og foreldrerettleiar, og har kontortid på ungdomsskulen onsdag og fredag, og er på Vikse skule torsdag. Marianne Hinderlid er helsesøster

Detaljer

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1 Sosial angstlidelse Clark/Wells 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om den kognitive modellen for sosial angstlidelse (sosial fobi), inklusive opprettholdende faktorer som selvfokusert oppmerksomhet,

Detaljer

Depresjon og ikke medikamentell behandling

Depresjon og ikke medikamentell behandling Depresjon og ikke medikamentell behandling Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Zinbarg, Craske og Barlow 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende kunnskap om generalisert angstlidelse, og kjenne til de diagnostiske kriteriene for denne lidelsen og for tilgrensende

Detaljer

ZIPPYS VENNER. Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn

ZIPPYS VENNER. Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn ZIPPYS VENNER Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn Programmet har som mål å lære barna å identifisere og snakke om følelser å mestre dagliglivets utfordringer å støtte andre som har det vanskelig

Detaljer

Mamma Mia Et webprogram for gravide og nybakte foreldre. V/Elin O. Kallevik Spedbarnsnettverket, RBUP

Mamma Mia Et webprogram for gravide og nybakte foreldre. V/Elin O. Kallevik Spedbarnsnettverket, RBUP Mamma Mia Et webprogram for gravide og nybakte foreldre V/Elin O. Kallevik Spedbarnsnettverket, RBUP Internett er en effektiv kanal: DIGITAL MEDIA WEB, MOBILE PHONES, DIGITAL TV Tilgjengelighet Anonymitet

Detaljer

Hjelp til psykisk selvhjelp for barn

Hjelp til psykisk selvhjelp for barn RBUP aktuelt 1-2010 Hjelp til psykisk selvhjelp for barn I disse dager er det kommet psykologiske selvhjelpsprogram for barn og unge i alle landets bokhandlere. Det skal gjøre barn i stand til å kurere

Detaljer

Alle har en psykisk helse

Alle har en psykisk helse Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Alle har en psykisk helse Ungsinnforfattere: Camilla Lauritzen Vurdert i Ungsinnpanelet: 15.5.2012 Ungsinnforfatteren er ansvarlig for beskrivelsen av tiltaket. Beskrivelsen

Detaljer

Fremme egenomsorg og sosial kompetanse Økt tanke- og følelsesbevissthet

Fremme egenomsorg og sosial kompetanse Økt tanke- og følelsesbevissthet LÆRERVEILEDNING UNGDOMSSKOLE Psykologisk førstehjelp 4 skoletimer à 45 min for økt bevissthet om tanker og følelser Utviklet av, psykologspesialist. Kurset bygges på selvhjelpsmateriellet Psykologisk førstehjelp,

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Atferdseksperiment og ferdighetstrening

Atferdseksperiment og ferdighetstrening Atferdseksperiment og ferdighetstrening Innledning Atferdseksperiment, eksponeringer og ferdighetstrening er blant de mest effektive tiltak vi har. Det fordrer at de gjøres med en bevissthet og en tanke

Detaljer

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt

Detaljer

Regionalt register for nevrostimulerendebehandling. Nasjonal fagdag kvalitetsregistre 16.11.15

Regionalt register for nevrostimulerendebehandling. Nasjonal fagdag kvalitetsregistre 16.11.15 Regionalt register for nevrostimulerendebehandling Nasjonal fagdag kvalitetsregistre 16.11.15 Nevrostimulerendebehandling terapeutisk aktivering av deler av nervesystemet bl.a. Deep Brain Stimulation (DBS),

Detaljer

Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare

Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare med utgangspunkt i DBT Stine Laberg, Spes. i klinisk psykologi, DBT adherence coder & trainer, Mars 2014 Stine Laberg, 2014 Slide 1 Dialektisk

Detaljer

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter ACT Acceptance and Commitment Therapy - generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter Heidi Trydal Psykologspesialist Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olav HF

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på!

Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på! Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på! 1 The Norwegian The Norwegian Universal Universal Preventive Preventive Program Program for Social for Anxiety Social Anxiety 2 The Norwegian

Detaljer

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger, 1 Bakgrunn Alle innvandrere og flyktninger som bosettes i Bergen kommune får tilbud om norskopplæring ved Nygård skole. (Pedagogisk Psykologisk

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

Videreutdanning i kognitiv miljøterapi

Videreutdanning i kognitiv miljøterapi Videreutdanning i kognitiv miljøterapi www.kognitiv.no Revidert november 2015 Mål for utdanningen Utdanningens mål er en helhetlig tilnærming i det tverrfaglige samarbeidet, bedre utnyttelse av faggruppenes

Detaljer

Tverrfaglig utdanningsprogram i kognitiv miljøterapi

Tverrfaglig utdanningsprogram i kognitiv miljøterapi Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi Januar 2012 Tverrfaglig utdanningsprogram i kognitiv miljøterapi Utdanning i kognitiv miljøterapi går over tre semestre og er på 96 timer undervisning og 30 timer

Detaljer

Morten Karlsen min vei som endringsveileder

Morten Karlsen min vei som endringsveileder Morten Karlsen min vei som endringsveileder Mindfulnessinstruktør Sertifisert arbeidslivs-/karriereveileder Sertifisert Diversity Icebreaker instruktør Veileder/underviser i Klient- og Resultatstyrt Praksis

Detaljer

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no Helse 1 Evidensbaserte tilnærminger Basert på CBT eller

Detaljer

Angst. Nasjonale faglige retningslinjer

Angst. Nasjonale faglige retningslinjer Angst Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 8 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte

Detaljer

Add a friend Jentegrupper

Add a friend Jentegrupper Add a friend Jentegrupper DelTa, Steinkjer 21. mai 2014 Jenter og rus Inger Lise Leite, Kompetansesenter rus- Midt-Norge Illustrasjoner av Knut Høihjelle 1 Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale

Detaljer

Nevrokongressen i Bergen 11.-12. juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose

Nevrokongressen i Bergen 11.-12. juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose Nevrokongressen i Bergen 11.-12. juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose v/ May-Britt Johansson og Torild Mauseth May Britt: - sykepleier, kirurgi til lunge- og hjertepasienter

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

SKOLEHELSETJENESTE. God skolestart. Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig. Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester

SKOLEHELSETJENESTE. God skolestart. Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig. Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester God skolestart Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester Screening Målrettede helseundersøkelser Individrettet Samle og vurdere opplysninger Samtaler

Detaljer

Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose?

Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose? Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose? Kjersti Karlsen Psykologspesialist OUS TIPS Sør-Øst Hvorfor fokus

Detaljer

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Senter for Krisepsykologi Kari Dyregrov (prosjektleder) Iren Johnsen Atle Dyregrov Bakgrunn Studien besto av to delstudier: 1)Gruppelederstudien 2)Deltakerstudien

Detaljer

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på?

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Marit Solbjør Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Trøndelag Forskning og Utvikling AS Marit.Solbjor@svt.ntnu.no Hvordan er det forsket på

Detaljer

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på?

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Marit Solbjør Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Trøndelag Forskning og Utvikling AS Marit.Solbjor@svt.ntnu.no Hvordan er det forsket på

Detaljer

Videreutdanning i veiledet selvhjelp og internettbehandling

Videreutdanning i veiledet selvhjelp og internettbehandling Videreutdanning i veiledet selvhjelp og internettbehandling www.kognitiv.no Revidert mars 2016 Innledning Mål for utdanningen Utdanningens mål er å gi fagfolk innenfor psykisk helse kompetanse i veiledet

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april

Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april Forskergjengen ved NK LMH Dagmara Bossy Una Stenberg Kari Eika Helge Skirbekk André Vågan mestring.no

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Kunnskap Terapeuten bør kunne anvende kunnskap om: Posttraumatisk stressforstyrrelse Behandling av voldtektsofre Foa og Rothbaum 1 de psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

Målprosesser, teori og praksis?

Målprosesser, teori og praksis? Anne-Lene Sand-Svartrud Målprosesser, teori og praksis? Innlegg, parallellsesjon B, Nettverkskonferansen I revmatologi høsten 2013 1 Bilde fra: wiuff.wordpress.com Anne-Lene Sand-Svartrud Målprosesser,

Detaljer

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Den største mangelvaren på rusfeltet er operasjonalisering av brukermedvirkning

Detaljer

Hvordan søke etter systematiske oversikter?

Hvordan søke etter systematiske oversikter? SENTER FOR KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS CENTRE FOR EVIDENCE BASED PRACTICE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL SCIENCES Hvordan søke etter systematiske oversikter? Lena Nordheim, 5

Detaljer

Mindfulness hvordan virker det? Jon Vøllestad Psykolog Solli DPS 11.05.2012 Spørsmål Hva er mindfulness? Virker mindfulness-baserte tilnærminger? Hvilke prosesser eller mek ekanismer bidrar til effekt?

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Hans Nordahl Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 24.5.2013 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Samtalegrupper for personer med kols

Samtalegrupper for personer med kols Samtalegrupper for personer med kols - erfaringer fra pilotstudie i Tysvær. Heidi B. Bringsvor. Januar 2015. Piloten inngår i et forskningsprosjekt: Helsefremmende kompetanse, livskvalitet og mestring

Detaljer

Tenke det, ønske det, ville det med Hvorfor er implementering av ny praksis så vanskelig?

Tenke det, ønske det, ville det med Hvorfor er implementering av ny praksis så vanskelig? Tenke det, ønske det, ville det med Hvorfor er implementering av ny praksis så vanskelig? Øystein Eiring Spesialist i psykiatri Helsefaglig rådgiver Sykehuset Innlandet Fung. redaktør Helsebiblioteket,

Detaljer

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1 Lær å lytte på ipad Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1. Bakgrunn for prosjektet Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har utviklet et lytteprogram på PC for små hørselshemmede barn.

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo

Detaljer

TidsskrifT for. kognitivterapi. nr 3 årgang 12 oktober 2011. norsk forening for kognitiv Terapi

TidsskrifT for. kognitivterapi. nr 3 årgang 12 oktober 2011. norsk forening for kognitiv Terapi KT TidsskrifT for kognitivterapi nr 3 årgang 12 oktober 2011 norsk forening for kognitiv Terapi Tidsskrift for Kognitiv Terapi 3/2011 4 Redaksjonelt 7 Trappetrinnsmodeller en løsning for å øke tilgangen

Detaljer

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oppgaver bidra til kompetanseutvikling delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsnettverk Bidra i relevant opplæring og undervisning Etablere og drifte faglige nettverk Ha oversikt over behandlingsog

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Te ka slags nøtte 18.09. Psykologspesialist Tore Børtveit allasso.no

Te ka slags nøtte 18.09. Psykologspesialist Tore Børtveit allasso.no Te ka slags nøtte 18.09 Psykologspesialist Tore Børtveit allasso.no Man skulle tro At et hjerteinfarkt vil være nok til å få en mann til å slutte å røyke, forandre dietten, trene mer og ta sine medisiner

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oppgaver bidra 9l kompetanseutvikling delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsne

Detaljer

Habilitering i går, i dag og i morgen. Per Koren Solvang

Habilitering i går, i dag og i morgen. Per Koren Solvang Habilitering i går, i dag og i morgen Per Koren Solvang Enkelt sagt I går: Trening I dag: Deltakelse I morgen: Annerledeshet I går Trening og medisinsk autoritet I dag Foreldrevalgte treningsprogrammer

Detaljer

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care for ungdom Psykisk helsehjelp i Norge Mental health care BOKMÅL Hva gjør jeg når jeg ikke har det bra? En veiviser til tjenester for ungdom med psykiske lidelser Psykiske lidelser rammer mange Hva er psykiske

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer