Psykologisk Førstehjelp

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Psykologisk Førstehjelp"

Transkript

1 Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Psykologisk Førstehjelp Ungsinnforfatter: Simon-Peter Neumer Vurdert i Ungsinnpanelet: Ungsinnforfatteren er ansvarlig for beskrivelsen av tiltaket. Beskrivelsen er basert på informasjon fra Solfrid Raknes, spørreskjema utfylt av Solfrid Raknes og gjennomgang av annen tilgjengelig litteratur. Ungsinnpanelet er ansvarlig for vurdering og klassifisering Innledning Psykologisk førstehjelpskrin er hovedsakelig beskrevet som selvhjelpsmateriell som har barn i alderen 8-12 år og ungdom i alderen år som målgruppe. I tillegg har programmet også de voksne som er relevant for barnet som målgruppe. Andre i helsetjenesten kan bruke skrinene sammen med barn eller ungdom for hjelp til profesjonelle samtaler om vanskelige tema. Skrinene kan også brukes som del av opplæring i kognitiv atferdsterapi. Det foreligger tre fagartikler om Psykologisk førstehjelp i Norge som beskriver tiltaket og gir eksempler på klinisk bruk i ulike situasjoner (Raknes, 2010; Raknes, Mauseth & Haugland, 2011; Tilden & Raknes, 2010). Førstehjelpsskrinene er utviklet av psykologspesialist Solfrid Raknes sammen med en faglig referansegruppe som er satt sammen av sentrale fagpersoner innen det norske kliniske psykisk helsevern-miljøet. Medlemmene i referansegruppen er Torkil Berge, Atle Dyregrov, Ida Garløv, Marit Hafting, Bente Storm Mowatt Haugland, Leif Edward Ottesen Kennair, Arne Repål og Steinar Sunde. Skrinene kan kjøpes fra vanlig bokhandlere og fra nett-bokhandlere. Eier av tiltaket Solfrid Raknes og Bergen Teknologioverføring. Utgiver: Gyldendal Akademisk Sehsteds gate 4 Postboks 6860 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: Internett: Neumer, S-P., (revidert av redaksjonen 20.desember 2011). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Psykologisk Førstehjelp. Ungsinn, tiltak nr Side 1 av 7

2 Beskrivelse av tiltaket Skrinene inneholder hefter, figurer og arbeidsmateriell, hjelpehender, for utfylling. Skrinene for barn og ungdom har omtrent det samme innholdet, men tekstene og illustrasjoner i materiellet er tilpasset aldersgruppene. Derimot er plastikk-figurene i begge versjoner like. Ungdomsversjonen er litt mer omfattende enn barneversjonen, har mer tekst i mindre skriftstørrelse, virker dermed mer teoritung. Den inneholder flere temaer enn barneversjonen f.eks om hvordan man hjelper andre, om identitet og tankefeil. Heftene Heftene forklarer grunnprinsippene i kognitiv atferdsterapi ved hjelp av enkle tekster og tegninger. Tegningene er i tillegg til å være illustrative, både morsomme og appellerende. Heftene forteller at vi kan påvirke hvordan vi har det ved det vi tenker og gjør. De starter med psykoedukasjon om følelser. Videre blir begrepene Grønntanker og Rødtanker presentert. Rødtanker er negative tanker og Grønntanker er mer hensiktsmessige og realistiske tanker. Det blir gitt informasjon om at det vi gjør påvirker tanker og følelser, og barna blir oppfordret til å tenke gjennom hvem de har rundt seg som kan være til hjelp. Videre inneholder heftene en rekke eksempler fra dagligdagse situasjoner der hjelpehånden (beskrives nedenfor) som problemløsningsplan kan benyttes. Eksemplene viser hvordan bruk av hjelpehånden fører til normalisering av vanskelige situasjoner og sterke følelser slik at tabu-belagte temaer blir mindre skamfulle og lettere å snakke om (Kahneman & Miller, 1986). Eksemplene i heftene identifiserer også typiske Rødtanker. Gjennom illustrasjoner av utfylte hjelpehender tydeliggjøres hjelpsomme Grønntanker, hva man kan gjøre og hvem som kan være til hjelp i de ulike situasjonene. Situasjonene er beskrevet slik at de fleste barn og unge kan kjenne seg igjen. Eksternaliserende figurer Skrinene inneholder en rød og en grønn plastikk-figur utformet som en liten bjørn. Armer, ben og hode kan beveges, og følelsesuttrykket som assosieres med disse kan endres relativt mye ved å bevege på dem. Bruk av plastikk-figurene skal bidra til å hjelpe barna til å forholde seg aktivt, lekende og eksternaliserende til Rødtanker og Grønntanker. Figurene Rød og Grønn blir konkrete hjelpemidler i samtalene, og ved å stille opp og bruke disse aktivt mens man snakker, skal det bli tydeligere at tankene påvirker følelsene og handlingene våre. Hjelpehånden Et sett hjelpehender ligger også i førstehjelpsskrinene. Hjelpehånden er et ark med tegning av en hånd, med overskrifter som viser hvordan man kan håndtere vanskelige situasjoner: Hva skjer? (tommelfinger), Følelse (pekefinger), Rødtanke (langfinger), Grønntanke (ringfinger), Hva kan jeg gjøre? (lillefinger) og Hvem kan hjelpe meg/være støttelag? (håndflate). Hjelpehånden er et hjelpemiddel for å gjøre en ryddejobb når tanker og følelser blir vanskelige og uoversiktlige. Å fylle ut hjelpehånden kan bidra til å sortere ens opplevelse av situasjonen, tanker og følelser. I følge tiltakseier, er det ikke enkelt å fylle ut arket med hjelpehender i starten. Men når man har forstått kategoriseringssystemet, er det nyttig. Noen barn og ungdom trenger å trene en del på å skille mellom hva som rent faktisk skjer, hva som er følelser og hva som er tanker. Noen har lite bevissthet rundt egne følelser, og de trenger hjelperen til å speile seg, stille spørsmål som gjør det mer tydelig om man for eksempel er mest sint, lei seg eller redd. Hjelpere i helsetjenesten eller foreldre og lærer kan bruke skrinene sammen med barnet eller ungdommen til å nyansere følelsesintensiteten på en skala fra 0 (ingen intensitet) til 10 (full Side 2 av 7

3 intensitet). Mange barn og ungdom blander følelser og tanker, og trenger hjelp til å skille mellom disse kategoriene. Hjelperen sin rolle vil deretter være å bistå barna med å finne de mest aktiverende rødtankene, samt assistanse til å finne hjelpsomme grønntanker som ligger nært nok barnets tanker og språk til at hun/han kan oppleve dette som sitt eget. Hjelperen kan gjerne ta en aktiv rolle i å forenkle barnets oppfinnsomhet for hva han/hun kan gjøre i situasjonen. Om ikke barnet har gode forslag selv, vil hjelperen komme med konkrete ideer, gjerne flere ulike som barnet eller ungdommen velger mellom og som kan føre til at barnet selv kommer på lure ting å gjøre, eller ting å prøve ut i situasjonen. I tiltaket vurderes det som pedagogisk nyttig å hjelpe barnet til å huske det som er viktig fra samtalene. Utfylte hjelpehender fra timene og hjemmeoppgaver kan samles og fungere som huskehjelp fra behandlingen. Hjelpehånden er også tenkt som hjelp til forberedelse for framtidige hendelser. Her forbereder barnet seg på følelsesaktivering og hvilken Rødtanke som mest trolig vil dominere. Det skrives opp nyttige Grønntanker på forhånd, og forslag til lure ting man kan gjøre. Ideen er at man dermed kan lettere handle lurt i vanskelige situasjoner. Metoder som anvendes Informasjonen i disse heftene har fått en tekst med et enkelt språk og hvor illustrasjonene er appellerende og informative. Språk, form og illustrasjoner vil påvirke i hvilken grad budskapet blir lært, forstått og husket (Wilson & Wolf, 2008). At det for eksempel benyttes termen Rødtanker om negative automatiske tanker er en språklig forenkling av fagterminologien som kan gjøre budskapet lettere å huske. Fargene rød og grønn er kjente signaler i visuell kommunikasjon. Vi stopper på rødt lys, vi kjører på grønt. Grønn er håpets, livets og sunnhetens farge. Gjennom tiltakets bruk av farger og illustrasjoner som visualiserer budskapet tydelig og morsomt, kan grunnprinsippene i den kognitive terapien gjøres lettere tilgjengelig for flere. I tiltaket benyttes figurer for at barnet eller ungdommen skal øve på å forholde seg til Rødtanker og Grønntanker som noe utenfor seg selv. Slik eksternalisering kan hjelpe til å gi makt til de tankene vi ønsker, og til at noen tanker skal få mer plass, eller at andre skal få mindre makt (Lundby, 1998; White & Epston, 1990). Videre forteller heftene i førstehjelpsskrinet om at vi i situasjoner der Rødtankene blir sterke og ødeleggende kan gi makt til Grønntanker for å bli mer glade, og mindre sinte, triste eller redde. Det teoretiske grunnlaget for tiltaket Rødtanker er førstehjelpsskrinenes begrep for det som siden 1960-tallet er blitt omtalt som negative automatiske tanker i kognitiv terapi (Beck, 1995). Grønntanker er skrinenes begrep for det Beck kaller alternative tanker. Australske Paula Barret og kolleger har innført begrepene Rød- og Grønn-tanker i det manualiserte Friends for life programmet (Barrett, 2006). Der brukes kognitiv atferdsterapi i forebygging og behandling av angst. Begrepene rød- og grønn tanker blir også brukt i den norske oversettelsen av programmet. Noen klienter har glede og nytte av å bruke symbolfargene Rød og Grønn som konkrete påminnere. I følge By & Egeland (2009) kan slike påminnere være sansestimulerende, og de kan gjøre det lettere å huske viktig innhold. Å skrive ned hva en tenker og føler kan være terapeutisk nyttig for å bearbeide vanskelige opplevelser (Meads & Nouwen, 2005; Frisina, Borod & Lepore, 2004). Innen den kognitive og narrative tilnærmingen vektlegges det i Side 3 av 7

4 tillegg at en også oppmuntrer klienten (barnet, ungdommen eller foreldrene) til å finne andre tanker og tenkemåter rundt situasjonen som kan være mer hjelpsomme (Beck, 1995; White & Epston, 1990). Hjelpehånden er et strukturerende redskap og et arbeidsmateriell som kan hjelpe klientene til å se sin situasjon litt utenifra. Den kan dermed bidra til å oppmuntre til rekonseptualisering, nytenkning og fokus på hva man kan gjøre for å løse problemer. Skrinene visualiserer og konkretiserer grunnelementene i kognitiv terapi. Virkningsmekanismene er de samme som for kognitiv terapi generelt. Innenfor denne teorien refereres hovedsakelig til Aron Beck (1995). Situasjonen og måten skrinene blir brukt på kan være avgjørende for i hvilken grad skrinene blir opplevd som hjelpsomme. Heftet som brukes i tiltaket inneholder en kort veiledning. Det følger derimot ikke med en egen manual med skrinene som forklarer hvordan man skal arbeide med dette materiellet for å oppnå best mulige effekt. Forskning tyder på at effekten av selvhjelpsmateriell øker gjennom veiledning av fagpersoner, guided selvhjelp (Gellatly et al. 2007) og den tiden som brukes for gjennomføring (van Boeijen et al. 2005). Erfaringer med tiltaket og evalueringen i Norge Tiltaket er nytt og har vært tilgjengelig for et åpent marked fra februar Prøveversjoner av Psykologisk Førstehjelp har vært til utprøving av helsestasjons- og skoletjenesten, skolen, BUP, PPT, barnevernstjenesten, Politiet, Røde Kors, sengeposter for voksne, VOP, hjemme i familier og mer siden januar Ifølge tiltaksutvikler har Psykologisk Førstehjelp blitt møtt med begeistring i de fagmiljøer der det har vært presentert. Tilbakemeldingene har vært gode, men de er ikke systematiserte eller publiserte. Eksempler på organisasjoner der tiltaket har vært brukt er Familiens Hus i Asker,Barns Beste, Kristiansand og Barnehuset i Oslo Ingen effektstudier foreligger. Pågående forskning i Norge Høsten 2011/våren 2012 gjennomføres det en implementeringsstudie av Psykologisk førstehjelp, finansiert gjennom Helsedirektoratet, RKBU Vest og RBUP Sør og Øst. Omtrent 500 hjelpere, de fleste tilsatt ved Familiens Hus i Helseregion Vest, sør og øst deltar. Gjennom studien ønsker man å undersøke hvordan hjelperne vurderer Psykologisk førstehjelp. Formålet er å sammenligne bruken og tilfredsheten mellom to grupper hjelpere som hver mottar litt ulike opplæringspakker. I tillegg gjennomføres det en pilotstudie av endringer hos traumatiserte barn som får Psykologisk førstehjelp som del av sin oppfølgning på Barnehuset i Oslo. Det forventes at rapporter fra begge studiene foreligger i løpet av Spredningspolitikk og implementeringsstrategier Førstehjelpsskrinene blir gitt ut av Gyldendal Akademisk og er tilgjengelig for privatpersoner og tjenesteapparatet gjennom bokhandlere. Informasjon om tiltaket formidles fagfeltet gjennom tre artikler som beskriver tiltaket (Raknes, 2010; Raknes, Mauseth & Haugland 2011; Tilden & Raknes 2010). Det finnes et opplæringstilbud til helsepersonell og ansatte i Barnevernstjenesten gjennom RKBU Vest og RBUP Øst og Sør. Et opplæringstilbud er også under planlegging i Helse Midt. Tiltaksutvikler og opplærte superbrukere kan i tillegg til dette tilby opplæring i bruk av Side 4 av 7

5 Psykologisk førstehjelp i diverse sammenhenger både direkte til barn/ungdom i grupper, til foreldregrupper, til hjelpere i ulike settinger og til skolen. Det gis kurs i Psykologisk førstehjelp gjennom Utdanningsforbundet. En hjelperveiledning og to opplæringspakker som er under utprøving som en del av en implementeringsstudie. De to opplæringspakkene har ulikt omfang der den ene er et dagskurs, mens den andre er en utvidet opplæring som består av to hele dager og tre veiledningsøkter. Deltakerne på opplæringene får tilgang til hjelperveileder og Powerpoint-materiell til bruk med barn og ungdom i grupper/klasser. Heftet som brukes i tiltaket inneholder en kort veiledning til foreldrene og fagpersoner. Det følger foreløpig ikke en egen beskrivelse med skrinene som forklarer nærmere hvordan man skal arbeide med dette materiellet for å oppnå best mulige effekt. Selv om det ikke foreligger noen manual for hvordan tiltaket skal gjennomføres, vil materiellet sannsynligvis kunne benyttes på en god måte av fagfolk som er kjent med kognitive- og atferdsterapeutiske teorier. For barn/ungdom, foreldre eller fagpersoner uten slik teoretisk bakgrunn, er det derimot usikkert om skrinene kan tas riktig i bruk. En typisk utfordring for selvhjelpsmateriell, er at brukerne ikke gjennomfører øvelsene riktig eller ikke klarer å komme seg gjennom heftet. Dette kan styrke følelser av å være hjelpeløs eller utilstrekkelig (Cuijpers & Schuurmans, 2007) Forskning tyder på at effekten av selvhjelpsmateriell kan oppnå positive resultater (Hirai & Clum, 2006), at disse øker gjennom veiledning av fagpersoner ( guided selvhjelp ; Gellatly et al. 2007) og tiden som brukes for gjennomføring (van Boeijen et al. 2005, Menchola et al. 2007). Kvalitetssikring av tiltaket Opplæringspakker er under utvikling og tilbys i noen regioner. Det er ikke noe krav om gjennomført opplæring før tiltaket tas i bruk. Kostnadene for implementering av tiltaket 449,- Kroner er kostnader for et skrin. ISBN for barn og ISBN for ungdom. Dagskurs: Avhengig av gruppestørrelse, kontakt Solfrid Raknes for forespørsel. Utvidet opplæring på ditt arbeidssted/i din kommune: reise/opphold for Superbruker. Maks 25 deltakere pr gruppe Ungsinns vurdering av tiltaket Psykologisk førstehjelp framstår som et resultat av en god idé og er et morsomt og appellerende arbeidsmateriell. Målet med skrinene er å introdusere en kognitivatferdsterapeutisk grunnmodell med en enkel og intuitiv forståelig fem trinns problemløsningsplan, som kalles hjelpehånden. Etter denne modellen henger tanker følelser atferd og kroppsreaksjoner sammen og vi kan med hjelp av grønne tanker og hensiktsmessig atferd påvirke hvordan vi har det. Side 5 av 7

6 Grønne og røde tanker er et svært sentral begrep i Psykologisk Førstehjelp og brukes mye. Dermed oppstår en viss innholdsmessig likhet til Friends for life programmet (Barrett, 2006). I motsetning til Friends for life som er utviklet for forebygging og behandling av angst, er Psykologisk Førstehjelp ikke bare begrenset til bruk av emosjonelle problemer. Psykologisk førstehjelp er en kreativ nyutvikling av appellerende arbeidsmateriell. Det er naturlig at det ikke foreligger noen evaluering ennå, da tiltaket er så nytt. For brukeren av skrinene følger det lite veiledning for bruk av materiellet. Skrinene inneholder heller ikke mye bakgrunnsinformasjon om metodens teoretiske forankring. Det er sikkert gode muligheter for å oppnå positive effekter med dette materiellet, men foreløpig finnes det ingen studier på effekten av tiltaket. Ungsinns klassifisering Tiltaket vurderes derfor som potensiell virksomt på evidens nivå 1. Referanser Barrett, P., (2006). Friends. Arbeidsbok for barn (2. versjon). Oslo: RBUP Øst og Sør. Beck, J. S., (1995). Cognitive therapy: Basics and beyond. New York: Guilford. By, O., & Egeland, S. J. (2009). Memo. Oslo: Kagge forlag. Cuijpers, P., & Schuurmans, J. (2007). Self-hjelp interventions for anxiety disorders: an overview. Current Psychiatry Reports, 9, Frisina, P. G., Borod, J. C., & Lepore, S. J. (2004). A meta-analysis of the effects of written emotional disclosure on the health outcomes of clinical populations. Journal of Nervous Mental Disease, 193, Gellatly, J., Bower, P., Hennessy, S. Richards, D., Gilbody, S., & Lovell, K. (2007). What makes self-help interventions effective in the management of depressive symptoms? Meta-analysis and meta-regression. Psychological Medicine, 37, Hirai, M., & Clum, C. A. (2006). A meta-analytic study of self-hjelp interventions for anxiety problems. Behavior Therapy, 37, Kahneman, D., & Miller, D. T. (1986). Norm theory: Comparing reality to its alternatives. Psychological Review, 93, Lundby, G. (1998). Historier og terapi. Oslo: Tano Aschehoug. Meads, C., & Nouwen, A. (2005). Does emotional disclosure have any effect? A systematic review of the literature with meta-analyses. International Journal of Technological Assessment of Health Care, 21, Side 6 av 7

7 Menchola, M., Arkowitz, H. S. & Burke, B. L. (2007). Efficacy of self-administered treatments for depression and anxiety. Professional Psychology: Research and Practice, 38, Raknes, S. (2010a). Psykologisk førstehjelp for barn. Oslo: Gyldendal akademisk. Raknes, S. (2010b). Psykologisk førstehjelp for ungdom. Oslo: Gyldendal akademisk. Raknes, S. (2010). Psykologisk Førstehjelp kognitiv terapi til alle barn og unge! Tidsskrift for Kognitiv Terapi, 3, Raknes, S. Mauseth, T., & Haugland, B. S. M (Under trykking). Psykologisk Førstehjelp utvikling, spredning og evaluering av et psykologisk verktøy for barn og unge. Tidsskrift for Kognitiv Terapi.. Tilden, T., & Raknes, S. (2010). Psykologisk førstehjelpsskrin i par- og familieterapi. Fokus på familien, 38, Van Boeijen, C. A. et al. (2005). Efficacy of self-help manuals for anxiety disorders in primary care: a systematic review. Family Practice, 22, 2, White M., & Epston, D. (1990). Narrative means to therapeutic ends. New York: Norton. Wilson, E. A. H., & Wolf, M. S. (2008). Working memory and the design of health materials: A cognitive factors perspective. Patient Education and Counseling, 74, Side 7 av 7

Psykologisk Førstehjelp

Psykologisk Førstehjelp Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Psykologisk Førstehjelp Ungsinnforfatter: Simon-Peter Neumer Vurdert i Ungsinnpanelet: 24.03.2010 Ungsinnforfatteren er ansvarlig for beskrivelsen av tiltaket. Beskrivelsen

Detaljer

Utprøving av effektive lavterskeltiltak for ungdom med angstproblemer

Utprøving av effektive lavterskeltiltak for ungdom med angstproblemer Utprøving av effektive lavterskeltiltak for ungdom med angstproblemer Samarbeidsprosjekt mellom RKBU Vest og Askøy, Sund, Øygarden og Fjell Oktoberseminaret Solstrand 23. oktober 2013 Kommunepsykolog Anja

Detaljer

Psykologisk førstehjelpsskrin i par- og familieterapi Terje Tilden

Psykologisk førstehjelpsskrin i par- og familieterapi Terje Tilden Psykologisk førstehjelpsskrin i par- og familieterapi Terje Tilden tilden@modum-bad.no Terje Tilden, klinisk sosionom/familieterapeut og doktorgradsstipendiat ved Modum Bads Forskningsinstitutt Solfrid

Detaljer

Styrking av følelses- og tankebevissthet

Styrking av følelses- og tankebevissthet Styrking av følelses- og tankebevissthet Bergen 18. 03.2015 Solfrid Raknes, psykologspesialist og forsker III RKBU Vest, Uni Helse / UiB / Norsk Forening for Kognitiv Terapi 0 Agenda Hvorfor fokus på tanke-

Detaljer

Aktiviteter. Merethe Bjørstad, Marte Linnea Backus Olsen, Ine Johanne Haagensen, Ingrid Elise Engelsjord og Signe Kristin Vaa Sollid NOVEMBER 2016

Aktiviteter. Merethe Bjørstad, Marte Linnea Backus Olsen, Ine Johanne Haagensen, Ingrid Elise Engelsjord og Signe Kristin Vaa Sollid NOVEMBER 2016 1 Aktiviteter Merethe Bjørstad, Marte Linnea Backus Olsen, Ine Johanne Haagensen, Ingrid Elise Engelsjord og Signe Kristin Vaa Sollid NOVEMBER 2016 2 1.0 INNLEDNING I denne oppgaven er vi bedt om å beskrive

Detaljer

Hvordan bidra til å øke tanke- og følelsesbevissthet? Solfrid Raknes, psykologspesialist Forsker III, RKBU Vest, Uni Helse / UiB

Hvordan bidra til å øke tanke- og følelsesbevissthet? Solfrid Raknes, psykologspesialist Forsker III, RKBU Vest, Uni Helse / UiB Hvordan bidra til å øke tanke- og følelsesbevissthet? Solfrid Raknes, psykologspesialist Forsker III, RKBU Vest, Uni Helse / UiB 0 1 Hjemme: Otrøya, Midsund, en liten øykommune utenfor Molde Agenda Hvorfor

Detaljer

Beskrivelse og vurdering av tiltaket: SMARTE FORELDRE. Ungsinnforfattere: Charlotte Reedtz og Helene Eng Vurdert i Ungsinnpanelet: 20.03.

Beskrivelse og vurdering av tiltaket: SMARTE FORELDRE. Ungsinnforfattere: Charlotte Reedtz og Helene Eng Vurdert i Ungsinnpanelet: 20.03. Beskrivelse og vurdering av tiltaket: SMARTE FORELDRE. Ungsinnforfattere: Charlotte Reedtz og Helene Eng Vurdert i Ungsinnpanelet: 20.03.2013 Ungsinnforfatterne er ansvarlig for beskrivelsen av tiltaket.

Detaljer

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 BAKGRUNN Mange barn strever psykisk Ca 20% har psykisk problemer som forstyrrar dagleg fungering Vanlege problemer: angst, depresjon

Detaljer

Grønne tanker om helsesøsterarbeid

Grønne tanker om helsesøsterarbeid PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP Grønne tanker om helsesøsterarbeid «Grønne tanker glade barn» er et nytt produkt i serien Psykologisk førstehjelp, der småbarn kan lære om røde og grønne tanker. Av Solfrid Raknes,

Detaljer

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017 Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller

Detaljer

Psykologisk førstehjelp for skolebarn. Helsesøstre i Asker sine erfaringer

Psykologisk førstehjelp for skolebarn. Helsesøstre i Asker sine erfaringer Psykologisk førstehjelp for skolebarn Helsesøstre i Asker sine erfaringer 2 Agenda Bakgrunn for at vi står her Suksesskriterier for implementering av Psykologisk førstehjelp (PF) i Askerskolen Implementeringen

Detaljer

RPH, Molde Veiledet selvhjelp

RPH, Molde Veiledet selvhjelp RPH, Molde Veiledet selvhjelp Utgangspunkt for RPH, Moldes strategi for bruk av Veiledet selvhjelp Mandat om å bruke en trappetrinnsmodell hvor veiledet selvhjelp skulle være et trinn i tillegg til kurs

Detaljer

Bilder Som Døråpnere

Bilder Som Døråpnere Bilder Som Døråpnere Samtaleverktøy i møte med barn og unge som sliter!med livet; med seg selv, sorg, utrygghet, sinne, familiesituasjonen, skolesituasjonen, å føle seg alene, å finne mening I sideseminaret

Detaljer

Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Nord)

Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Nord) Forebyggingsenheten Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Nord) Disposisjon Oppdrag og målsetning. Vitenskapelige kriterier. Prosedyrer. Presentasjon av databasen på nettet. Spørsmål og drøfting.

Detaljer

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby?

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Til de voksne Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Grønne tanker- glade barn har til hensikt å stimulere barns tanke og følelsesbevissthet. Barns tanker er avgjørende for barnets følelser, handlinger

Detaljer

Effekten av tidlig innsats- Virksomme tiltak (ungsinn.no) Monica Martinussen RKBU-Nord

Effekten av tidlig innsats- Virksomme tiltak (ungsinn.no) Monica Martinussen RKBU-Nord Effekten av tidlig innsats- Virksomme tiltak (ungsinn.no) Monica Martinussen RKBU-Nord Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) RKBU Nord er et institutt ved UiT, Norges arktiske universitet.

Detaljer

Screening- og kartleggingsverktøy for utsatte barn Database i Helsebiblioteket

Screening- og kartleggingsverktøy for utsatte barn Database i Helsebiblioteket Screening- og kartleggingsverktøy for utsatte barn Database i Helsebiblioteket Monica Martinussen RBUP-Nord Universitetet i Tromsø Database over måleinstrumenter Bakgrunn for prosjektet: Helsedirektoratet

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Borkovec 1 Denne terapitilnærmingen inneholder ulike komponenter, som avspenningstrening, eksponeringstrening, trening i oppmerksomt nærvær ( mindfulness ) og kognitive teknikker.

Detaljer

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser www.kognitiv.no Revidert desember 2016 Innledning Mål for utdanningen Deltakerne skal tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk kompetanse innenfor de sentrale elementene i en helhetlig psykosebehandling,

Detaljer

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser www.kognitiv.no Revidert november 2015 Mål for utdanningen Deltakerne skal tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk kompetanse innenfor

Detaljer

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 -program som et universelt på en skole i Nordland Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 Oversikt: Tema i dag 1.) angst og depresjon 2.) angst og depresjon Blant de hyppigste psykiske lidelser (WHO,

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Videreutdanning i kognitiv idrettspsykologi

Videreutdanning i kognitiv idrettspsykologi www.kognitiv.no Revidert november 2015 Innledning Mål for utdanningen I kognitiv idrettspsykologi benyttes prinsipper fra en kognitiv atferdstilnærming i mental og fysisk trening. Målgruppe er utøvere

Detaljer

Psykolog Morten Anker

Psykolog Morten Anker KOR klient og resultatstyrt terapi. HVA? HVORDAN? HVORFOR? LOKALE ERFARINGER Det er i møte mellom bruker og utøver at kvaliteten skapes og prøves. Strategien skal gjøre det mulig for tjenestene KVALITET

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Barn, 40 minutt Bli kjent med gruppen, motivasjon for kursdeltakelse

Barn, 40 minutt Bli kjent med gruppen, motivasjon for kursdeltakelse VEILEDNING PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP: KURS FOR BARN SOM VI TØRRE MER (3 7. trinn) Utviklet av Solfrid Raknes, psykologspesialist. Kurset bygges på selvhjelpsmateriellet Psykologisk førstehjelp, ungdom som

Detaljer

Et verktøy for bedret kjennskap til helsefremmende og forebyggende tiltak

Et verktøy for bedret kjennskap til helsefremmende og forebyggende tiltak Et verktøy for bedret kjennskap til helsefremmende og forebyggende tiltak Disposisjon Hvorfor ungsinn.uit.no? Politisk og faglig bakgrunnen for etableringen av Ungsinn Tall, begreper og teori Etableringen

Detaljer

Ferdigheter i veiledet selvhjelp ved depresjon og angstlidelser 1

Ferdigheter i veiledet selvhjelp ved depresjon og angstlidelser 1 Ferdigheter i veiledet selvhjelp ved depresjon og angstlidelser 1 Ved veiledet selvhjelp, også kalt assistert selvhjelp, formidler eller henviser terapeuten til selvhjelpsmateriell, enten i form av brosjyrer,

Detaljer

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen

Detaljer

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade www.kognitiv.no Revidert april 2016 Innledning Mål for utdanningen Deltakerne skal lære å benytte kognitiv terapi som supplement

Detaljer

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Psykologiens Dag 2012 Psykologi - hjelper det? Hva virker, for hvem og på hvilken måte? «Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Tine K. Jensen Psykologisk

Detaljer

Videreutdanning for helsepersonell med helse- og sosialfaglig bachelorutdanning Trinn I

Videreutdanning for helsepersonell med helse- og sosialfaglig bachelorutdanning Trinn I Videreutdanning for helsepersonell med helse- og sosialfaglig bachelorutdanning Trinn I www.kognitiv.no Revidert november 2015 Innledning Mål for utdanningen Utdanningens mål er å gi deltakeren kompetanse

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge. Informasjon for en bedre kunnskapsbasert praksis

Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge. Informasjon for en bedre kunnskapsbasert praksis Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge Informasjon for en bedre kunnskapsbasert praksis Hva er Ungsinn? På Ungsinn finner du artikler om tiltak, intervensjoner, metoder og programmer en grundig

Detaljer

Mestringskatten (Coping Cat)

Mestringskatten (Coping Cat) Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Mestringskatten (Coping Cat) Ungsinnforfatter: Christopher Bratt Vurdert i Ungsinnpanelet: 22.09.2008 Ungsinnforfatteren er ansvarlig for beskrivelsen av tiltaket.

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier ADHD - voksne Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Ingen treff Treff i 2 databaser Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte

Detaljer

Et annerledes søskenliv? Uke Benedikte Breland Psykolog

Et annerledes søskenliv? Uke Benedikte Breland Psykolog Et annerledes søskenliv? Uke 12 2015 Benedikte Breland Psykolog Agenda Hva vi vet om søsken Hvordan ivareta søsken 72 % NORMAL KRISTIN GRUE https://vimeo.com/61089163 Forskere om søsken Går det bra med!

Detaljer

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Pårørende opplever særskilte utfordringer i henhold til at sykdommen er: Arvelig Kronisk Ingen kurativ behandling

Detaljer

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment Marcus D. Hansen & Mari Østgaard ( 3-8.Sykehusenes oppgaver, Lov om spesialisthelsetjeneste) «Pasient og pårørende opplæring er i følge spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40.

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40. Urolige spedbarn Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Forebyggende Familieintervensjon (FFI)

Forebyggende Familieintervensjon (FFI) Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Forebyggende Familieintervensjon (FFI) Ungsinnforfatter: Simon-Peter Neumer Vurdert i Ungsinnpanelet: 17.06.2008 Ungsinnforfatteren er ansvarlig for beskrivelsen av

Detaljer

LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS

LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS A multi-site randomized controlled trial Program for klinisk forskning, NFR 3 september 2013 FORSKNINGS

Detaljer

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kognitiv terapi er ikke en samling teknikker, men en helhetlig måte å forstå et menneske og dets problemer på. Terapeuten prøver kontinuerlig å forstå

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch

HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch 08.06.17 Implementering handler om å omsette kunnskap fra forskning til praksis. Flottorp et al. Implementeringsforskning: vitenskap for

Detaljer

ZIPPYS VENNER. Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn

ZIPPYS VENNER. Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn ZIPPYS VENNER Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn Programmet har som mål å lære barna å identifisere og snakke om følelser å mestre dagliglivets utfordringer å støtte andre som har det vanskelig

Detaljer

ALFA (Autoritativ lederstil forebygger atferdsproblemer)

ALFA (Autoritativ lederstil forebygger atferdsproblemer) Beskrivelse og vurdering av tiltaket: ALFA (Autoritativ lederstil forebygger atferdsproblemer) Ungsinnforfatter: May Britt Drugli Vurdert i Ungsinnpanelet: 07.06.2010 Ungsinnforfatteren er ansvarlig for

Detaljer

Oversikt over forelesningen:

Oversikt over forelesningen: Små barn med ADHD -kliniske erfaringer med De Utrolige Årenes (DUÅ) behandlingsprogram Psykologspesialist Siri Gammelsæter Psykologspesialist Kari Walmsness BUP klinikk Trondheim Oversikt over forelesningen:

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Invitasjon Utdanningsprogram

Invitasjon Utdanningsprogram 2013-2014 Invitasjon Utdanningsprogram Kognitiv terapi 2 årig kompetansehevende utdanningsprogram for helsepersonell i Lofoten og Vesterålen If you tell me, I will forget If you teach me, I will remember

Detaljer

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 1 Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 27. oktober 2016 Marit By Rise Professor, Institutt for anvendt sosialvitenskap, NTNU 2 Hvorfor drive med brukermedvirkning? Hva er brukermedvirkning?

Detaljer

Depresjon og ikke medikamentell behandling

Depresjon og ikke medikamentell behandling Depresjon og ikke medikamentell behandling Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

SKOLEHELSETJENESTE. God skolestart. Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig. Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester

SKOLEHELSETJENESTE. God skolestart. Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig. Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester God skolestart Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester Screening Målrettede helseundersøkelser Individrettet Samle og vurdere opplysninger Samtaler

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR LEGER OG PSYKOLOGER. Oslo 2016 2017

Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR LEGER OG PSYKOLOGER. Oslo 2016 2017 Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR LEGER OG PSYKOLOGER Oslo 2016 2017 NIKT, drevet av Norsk Forening for Kognitiv Terapi, arrangerer toårig videreutdanning for

Detaljer

SPRÅKLØYPER, nasjonal strategi for språk, lesing og skriving ( ) Språkløyper som en del av barnehagebasert kompetanseutvikling

SPRÅKLØYPER, nasjonal strategi for språk, lesing og skriving ( ) Språkløyper som en del av barnehagebasert kompetanseutvikling Språkløyper som en del av barnehagebasert kompetanseutvikling Hilde L. Gunnerud, Trude Hoel, Liv Nese, Elisabeth Rege og Elisabeth B. Stangeland, Lesesenteret Maria Hole-Forsmo og Heidi Sandø, Skrivesenteret

Detaljer

«Slippe tauet» Jorun Marie Hannevig Monica Stolen Dønnum

«Slippe tauet» Jorun Marie Hannevig Monica Stolen Dønnum «Slippe tauet» Jorun Marie Hannevig Monica Stolen Dønnum Hva er Acceptance and Commitment Therapy Verktøy og metode eller teori og filosofi? hjelpemiddel for hjelpe en ung kvinne å leve med vonde syner

Detaljer

CV for Solfrid Raknes, , kvinne tlf , E-post:

CV for Solfrid Raknes, , kvinne tlf , E-post: CV for Solfrid Raknes, 03.06.1972, kvinne tlf. 416 17 343, E-post: Solfrid.Raknes@hotmail.com ARBEIDSERFARING 2017 -? Prosjektarbeid for syriske flyktninger, Dar El Fatwa, Libanon 2013-2017 Forsker III

Detaljer

Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat

Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Klinisk barnevernspedagog Videreutdanning i familieterapi, veiledning, psykisk helsearbeid, ledelse Master i moderne

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

Atferdseksperiment og ferdighetstrening

Atferdseksperiment og ferdighetstrening Atferdseksperiment og ferdighetstrening Innledning Atferdseksperiment, eksponeringer og ferdighetstrening er blant de mest effektive tiltak vi har. Det fordrer at de gjøres med en bevissthet og en tanke

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan

Detaljer

SMART. Forebygging av emosjonelle problemer hos ungdom

SMART. Forebygging av emosjonelle problemer hos ungdom Beskrivelse og vurdering av tiltaket: SMART. Forebygging av emosjonelle problemer hos ungdom Ungsinnforfattere: Charlotte Reedtz og Helene Eng Vurdert i Ungsinnpanelet: 20.03.2013 Ungsinnforfatterne er

Detaljer

Organisering av grupper. Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd

Organisering av grupper. Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Organisering av grupper Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd 1. Hva er en støttegruppe? 2. Hvorfor har vi støttegrupper? 3. Noen eksempler på grupper 4. Hvordan kan vi organisere grupper? 5. Hvilken effekt

Detaljer

Depresjon hos barn og unge

Depresjon hos barn og unge Depresjon hos barn og unge Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of clinical psychology Hva er depresjon? Ê Depresjon er en emosjonell tilstand karakterisert av senket stemningsleie, mangel på energi

Detaljer

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD Janne Røsvik Sykepleier, PhD Ansvarlig for kursmateriell og kurs: sykepleier og Ph.d. Janne Røsvik sykepleier og Ph.d. Marit Mjørud Begge ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Hva

Detaljer

Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet

Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet Verktøy i Mitt Liv Barnevernstjeneste Mai 2017 Innholdsfortegnelse Forord fra Proffene... 3 Hva mener vi at du bør se etter gjennom intervjuet?... 3 Forslag

Detaljer

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger, 1 Bakgrunn Alle innvandrere og flyktninger som bosettes i Bergen kommune får tilbud om norskopplæring ved Nygård skole. (Pedagogisk Psykologisk

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

C H R I S T E L W O O T T O N P S Y K O L O G S P E S I A L I S T A V D E L I N G F O R F Y S I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N

C H R I S T E L W O O T T O N P S Y K O L O G S P E S I A L I S T A V D E L I N G F O R F Y S I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N MENTALE STRATEGIER VED UTMATTELSE OG SYKDOM C H R I S T E L W O O T T O N P S Y K O L O G S P E S I A L I S T A V D E L I N G F O R F Y S I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N G Når sykdom

Detaljer

Hjelp til psykisk selvhjelp for barn

Hjelp til psykisk selvhjelp for barn RBUP aktuelt 1-2010 Hjelp til psykisk selvhjelp for barn I disse dager er det kommet psykologiske selvhjelpsprogram for barn og unge i alle landets bokhandlere. Det skal gjøre barn i stand til å kurere

Detaljer

EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH

EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH FORMÅL MED EVALUERINGEN Fokus på erfart nytte og verdi for deltakere og fagpersoner Vurdering av suksesskriteterier

Detaljer

Implementering i praksis: resultatmålinger og tilbakemeldingssystem

Implementering i praksis: resultatmålinger og tilbakemeldingssystem Implementering i praksis: resultatmålinger og tilbakemeldingssystem John Kjøbli Seksjonsleder forskning Spesialisthelsetjenester og statlig barnevern Den perfekte intervensjon Funker 100% KOrt KOrt MObil

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Zinbarg, Craske og Barlow 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende kunnskap om generalisert angstlidelse, og kjenne til de diagnostiske kriteriene for denne lidelsen og for tilgrensende

Detaljer

Nevrokongressen i Bergen 11.-12. juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose

Nevrokongressen i Bergen 11.-12. juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose Nevrokongressen i Bergen 11.-12. juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose v/ May-Britt Johansson og Torild Mauseth May Britt: - sykepleier, kirurgi til lunge- og hjertepasienter

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Kunnskap Terapeuten bør kunne anvende kunnskap om: Posttraumatisk stressforstyrrelse Behandling av voldtektsofre Foa og Rothbaum 1 de psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse

Detaljer

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet

Detaljer

Implementering av retningslinjer

Implementering av retningslinjer Implementering av retningslinjer Erfaringskonferansen om kunnskapsbasert praksis i helse og omsorgstjenesten, 31. mars 2016 Signe Flottorp, Kunnskapssenteret i FHI Agenda Hva er problemet? Hvorfor følger

Detaljer

Recovery fagkonferanse Bergen, mai MI som recovery orientert samtale form. Psykolog Tom Barth

Recovery fagkonferanse Bergen, mai MI som recovery orientert samtale form. Psykolog Tom Barth Recovery fagkonferanse Bergen, mai 2017 MI som recovery orientert samtale form Psykolog Tom Barth tom.barth@allasso.no MI - motivational Interviewing motiverende intervju Miller, W.R. & Rollnick, S.:Motivational

Detaljer

F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy

F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret for barnets helse og utvikling Fylles ut sammen med foresatte Aktuelle samarbeidspartnere: familien

Detaljer

Depresjon hos barn og unge

Depresjon hos barn og unge Depresjon hos barn og unge Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of clinical psychology Hva er depresjon? Ê Depresjon er en emosjonell tilstand karakterisert av senket stemningsleie, mangel på energi

Detaljer

Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut.

Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut. Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut. Mange personer med ASF har tilleggsdiagnoser, men ikke alle. Vi kjenner ikke til årsaken til autisme,

Detaljer

Hvordan finne og velge den beste behandlingen for din klient/pasient?

Hvordan finne og velge den beste behandlingen for din klient/pasient? Hvordan finne og velge den beste behandlingen for din klient/pasient? Børge Strømgren, 2015 Hvordan finne og velge den beste behandlingen for din klient/pasient? Utgangspunktet er utviklingen av standarder

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

Videreutdanning i kognitiv miljøterapi

Videreutdanning i kognitiv miljøterapi Videreutdanning i kognitiv miljøterapi www.kognitiv.no Revidert november 2015 Mål for utdanningen Utdanningens mål er en helhetlig tilnærming i det tverrfaglige samarbeidet, bedre utnyttelse av faggruppenes

Detaljer

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT

Detaljer

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hva legger Frambu i å snakke med barn Å finne ut hva de merker Å finne ut hva de tenker Å finne ut hva de føler

Detaljer

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Senter for Krisepsykologi Kari Dyregrov (prosjektleder) Iren Johnsen Atle Dyregrov Bakgrunn Studien besto av to delstudier: 1)Gruppelederstudien 2)Deltakerstudien

Detaljer

Mamma Mia Et webprogram for gravide og nybakte foreldre. V/Elin O. Kallevik Spedbarnsnettverket, RBUP

Mamma Mia Et webprogram for gravide og nybakte foreldre. V/Elin O. Kallevik Spedbarnsnettverket, RBUP Mamma Mia Et webprogram for gravide og nybakte foreldre V/Elin O. Kallevik Spedbarnsnettverket, RBUP Internett er en effektiv kanal: DIGITAL MEDIA WEB, MOBILE PHONES, DIGITAL TV Tilgjengelighet Anonymitet

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

selvskading svein øverland

selvskading svein øverland selvskading svein øverland arkimedes.svein@gmail.com Hva er selvskading? Selvskadingens ulike arenaer Selvskading i fengsel og svelging Selvskading ved psykose Selvskading hos psykisk utviklingshemming

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare

Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare med utgangspunkt i DBT Stine Laberg, Spes. i klinisk psykologi, DBT adherence coder & trainer, Mars 2014 Stine Laberg, 2014 Slide 1 Dialektisk

Detaljer